Eldres råd. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 14:00

Transkript

1 Møteinnkalling Eldres råd Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter kan også møte. Framlagte saker er godkjent av rådmann. Støren, den Margret Innset Buberg sekretær -1-

2 -2-

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 7/15 Referatsaker RS 2/15 Protokoll - Vuorrasiidráddi - Eldrerådet /1545 RS 3/15 Finn din rute - ruteendringer i ATB 2015/1437 PS 8/15 Årsmelding 2014 for Midtre Gauldal kommune 2015/1337 PS 9/15 PS 10/15 Kommunale avgifter og gebyrer Enhet for Pleie og omsorg - mat Egenandel for deltakelse på dagsenter - Budal bo- og dagsenter 2015/ /1480 Mulige andre saker. Innhold Lukket Arkivsaksnr -3-

4 PS7/15Referatsaker -4-

5 Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet Møtebok 15/01 Ávjuvárgeaidnu 50, N-9730 Kárášjohka Telefon Telefaks samediggi@samediggi.no -5-

6 Tid: Sted: Bodø Saksliste: Saksnr Sakstittel 001/15 Innkalling og godkjenning av saksliste 002/15 Referatsaker 001/15 Eldrepolitisk program Norland fylkeseldreråd 002/15 Høring - Forenkling av regelverket for dekning av pasienters reiseutgifter (pasienttransport) 003/15 Høring - Strategisk utviklingsplan for Finnmarkssykehuset HF /15 Høring - Strategisk utviklingsplan for Universitetssykehuet i Nord Norge 005/15 invitasjon til Sametingets eldreråd 006/15 Møte med HOD om Demensplan /15 Protokoll Nordland fylkes eldreråd /15 Referat fra møte i fylkeseldrerådet 003/15 Demensplan /15 Dementes rettssikkerhet 005/15 Handlingsplan for Sametingets eldreråd for denne valgperioden 006/15 Handlingsplan for økt tilgjengelighet 007/15 Rehabilitering for eldre 008/15 Samarbeid med fylkeseldrerådene 009/15 Samhandlingsreformen i samisk perspektiv 010/15 Utfordringer i fht førerprøven for samisktalende eldre 011/15 Årsmelding for Sametingets eldreråd 012/15 Neste møte 013/15 Møte med SUPU 014/15 Innspill til sametingets øvrige redegjørelser og meldinger Møtesekvenser Tid Sak Side kl / / kl Møte med Bodø kommune kl Møte med HelseNord 4 brukerutvalg kl / kl / kl / kl / kl /15 og 004/15 6, 7 Møtesekretærer: Side 2 av 17-6-

7 kl / kl / kl / kl / kl / kl / kl /15 16 Møtesekretærer: Side 3 av 17-7-

8 001/15 : INNKALLING OG GODKJENNING AV SAKSLISTE Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 001/15: Andre møter: Bodø kommune: samisk satsing i Bodø kommune v Torilll Kristin Svedhaug Brukermedvirkning HelseNord v Torbjørn Larsen 002/15 : REFERATSAKER Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 002/15: Referatsaker tatt til etterretning med følgende tillegg: Sametingets seminar om ny helse og sykehusplan, Karasjok Berit Nikkinen Varsi deltok. NOU Tolking i offentlig sektor plenumssak Oppdragsdokument HelseNord RHF Oppstart av Demensplan 2020 Folkehelsemelding innspill fra Sametinget, møte og konsultasjon Primærhelsemelding plenumssak, innspill, møter og konsultasjon Ny helse og sykehusplan seminar, sak til juni plenum 001/15 : ELDREPOLITISK PROGRAM NORLAND FYLKESELDRERÅD Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 001/15: Møtesekretærer: Side 4 av 17-8-

9 002/15 : HØRING - FORENKLING AV REGELVERKET FOR DEKNING AV PASIENTERS REISEUTGIFTER (PASIENTTRANSPORT) Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 002/15: 003/15 : HØRING - STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN FOR FINNMARKSSYKEHUSET HF Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 003/15: 004/15 : HØRING - STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN FOR UNIVERSITETSSYKEHUET I NORD NORGE Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 004/15: 005/15 : INVITASJON TIL SAMETINGETS ELDRERÅD Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 005/15: Møtesekretærer: Side 5 av 17-9-

10 006/15 : MØTE MED HOD OM DEMENSPLAN Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 006/15: 007/15 : PROTOKOLL NORDLAND FYLKES ELDRERÅD Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 007/15: 008/15 : REFERAT FRA MØTE I FYLKESELDRERÅDET Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 008/15: 003/15 : DEMENSPLAN Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 003/15: Áššit 14 ja 15 ovttastahttojuvvojit. Sámedikki vuorrasiidráđđi addá Inga Karlsenii ja Berit Nikkinen Varsi válddi ráhkadit cealkámuša mii sáddejuvvo Sámediggeráđđáija dat lea cealkámuš sámedikki vuorrasiidráđis. Sakene 14 og 15 samordnes. Sametingets eldrerådet gir IKog BNV fullmakt til å utforme innspill som sendes sametingsrådet, som da er uttalelse fra Sametingets eldrerådet. Møtesekretærer: Side 6 av

11 004/15 : DEMENTES RETTSSIKKERHET Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 004/15: Áššit 14 ja 15 ovttastahttojuvvojit. Sámedikki vuorrasiidráđđi addá Inga Karlsenii ja Berit Nikkinen Varsi válddi ráhkadit cealkámuša mii sáddejuvvo Sámediggeráđđái ja dat lea cealkámuš sámedikki vuorrasiidráđis. Sakene 14 og 15 samordnes. Eldrerådet gir Inga Karlsen og Berit Nikkinen Varsi fullmakt til å utforme innspill som sendes sametingsrådet, som da er uttalelse fra Sametingets eldrerådet. 005/15 : HANDLINGSPLAN FOR SAMETINGETS ELDRERÅD FOR DENNE VALGPERIODEN Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 005/15: Doaibmaplána Sámedikki vuorrasiidráđi ásaheami ulbmil leasihkkarastit ahte sámivuorasolbmot galget beassat váikkuhit Sámedikki vuorrasiidpolitihkkii iežaseteavttuid mielde. Vuorrasiidráđđi lea Sámediggeráđi ráđđeaddiorgána, muhto sáhttá maid loktet áššiid maid ieš háliida. Sámedikki vuorrasiidráđis lea mihttomearri láhčit dili vai sámi árbevirolaš máhttu manná mánáide ja noraide.vuorrasiidráđđi háliida oktavuođa stáhtaseniorráđiin, fylkkasuohkaniiguin ja suohkaniiguin sámi ássanguovlluin, ja maid suohkaniiguin olggobealde sámelága hálddašanguovllu. Sámedikki vuorrasiidráđđi doallá čoahkkimiid miehtá riika sávaldagaid ja dárbbu mielde. Sámedikki vuorrasiidráđđi ovddasta sámi vuorasolbmuid sisriikkadásis ja internašunála dásis. Sámediggi nammadiičuovvovaš lahtuid Sámedikki vuorrasiidráđđái 2014 guovvamánus : 1. Inga Karlsen Divtasvuotna sadjás:berit Anna Gaup, Áltá. 2. Kåre Eriksen, Omasvuotna, sadjás: Morten Danielsen Møtesekretærer: Side 7 av

12 Snoasa 3. Jonhild Joma Trones Namskogan, sadjás: Synnøve Brevik Slemmestad. 4. Berit Ellen Nikkinen Varsi, Kárášjohka, sadjás: Kristine J Eira, Guovdageaidnu 5. Hánssa Jon-Ovla, Deatnu, sadjás:idar Reinås,Evenášši / Ingolf Kvandahl, Bálat Vuorrasiidráđi mandáhtta: Vuorrasiidráđđi bovdejuvvo buktit cealkámušaid dieđáhusaide, plánaide ja čilgehusaide iešguđet fágasurggiin maid sámediggeráđđi pláne ráhkadit. Vuorrasiidráđđi sáhttá ieš maid loktet áššiid Sámediggeráđđái Jus vuorrasiidráđđi háliida buktit áššiid earáide go sámediggeráđđái, de dat galgá dáhpáhuvvat dainna leagiin ahte čielgasit boahtá ovdan ahte dát lea vuorrasiidráđi cealkámuš. Sámedikki hálddahus oassálastáčoahkkimis ja lea čálli. Sámedikki vuorrasiidráđđi bidjá dás ovdan vuorrasiidráđi prográmma mas čalmmustahttá dárbbuid ja sámi vuorrasiid eallineavttuid sihke suohkan, guovlulaš ja riikadásis. Ášši lea ovddit čoahkkimis meannuduvvon. Das lei čuovvovašmearrádus ja vuoruheaomi. Maid Saken ble behandlet påforrige møte med følgende vedtak og prioritering. Fáddá Doaibma Ovddas vástádus Vealaheapmi agi vuođul. - vuorasolbmuid oassálastin ja váikkuheapmi Servodaga ovdáneapmi čájeha ahte vuorasolbmot olgguštuvvojitmáŋgga dáfus, sihke bargoeallimis, politihkas ja servodagas obbalaččat. Vásihusat ja logut čájehit ahte vuoraslobmuid doaimmat unnot go sii leat 60 jagi j.n.v. Vuorasolbmot dat hukseje dán riikka heađis ja nealggis dássážii go lea valljivuohta, ja dan dihte ferte dat maid sii leat muosihan eambbo deattuhuvvot. Buot politihkalaš bellodagat fertejit vuoruhit sámi vuorasolbmuid bájas sin válgalisttuin. Sámi vuorasolbmuin lea árbevirolaš máhttu ja ferte láhččitnu ahte dan sáhttá fievrredit mánáide / nuorade feara makkár doaimmaid bokte. Buot suohkanat gos sámit ásset fertejit láhččit dilálašvuođa vuorasolbmuide oahppat IKT vai ožžot dieđu servodaga ovdáneamis mas sáhttá leat buorre váikkuhus dearvvašvuhtii. IK / BNV Ferte oažžut vuorrasitsápmelaččaid mánáidgárddiide, skuvllaide giellamielbargin ja sámi girjebussiide máinnasteaddjin j.n.v. GeavaheaddjiNorga mas eai leat ruđat KE Møtesekretærer: Side 8 av

13 Vuorrasat / demeansaplána sámi geavaheddjiide suohkanis, regiovnnas ja riikkadásis. Stuorit beroštupmi suohkana biepmoráhkadeami ja juohkima vuorasolbmuide. Kampanjeriikkadásis buori ja rievttes biepmu birra vuorasnuvvon- beivviin IPK / IK JJ Teknihkalašveahkkeneavvut IK Giella Kultuvra Ovttasdoaibman- reforbma Molssaevttolaš dálkasat dálkkodanvuogit/ vierut Máŋggakultuvrrat ipmárdus Johtti aktivitevra Sámi dearvvašvuođa ja sosiálabálvalusat IK IK IK JJ Alle IK /JJ / BNV Dulkon? Ovddasmoraš eallima loahpageahčen Orrunbáiki Easttadit gahččanlihkohisvuođaid BNV IPK KE Vuorasolbmuid oassálastin ja váikkuhanvejolašvuohta Diehtojuohkin ja gulahallanteknologiija KE Geainna galgá vuorrasiidráđđi ovttasbargat? - SUPU - Fylkkavuorrasiidráđiiguin - Stáhta seniorráđiin - suohkaniiguin gos sámit ásset - Fylkkaiguin vedtak Handlingsplan Møtesekretærer: Side 9 av

14 Målsetning med etablering av Sametingets eldreråd er å grunnfeste og sikre at samiske eldre skal få påvirke Sametingets eldrepolitikk på egne premisser. Eldrerådet er et rådgivende organ for Sametingsrådet, men kan også ta opp saker påegne vegne. Sametingets eldreråd har også som mål å legge til rette for videreføring av samisk tradisjonskunnskap til barn og ungdom. Eldrerådet ønsker å etablere kontakt med statens seniorråd, fylkeskommuner og kommuner i samisk bosetningsområder, også kommuner utenom språkforvaltningsområdet. Sametingets eldreråd avholder sine møter over hele landet, etter ønsker og behov. Sametingets eldreråd representerer samiske eldre nasjonalt og internasjonalt. Sametinget utnevnte følgende medlemmer til Sametingets eldreråd for perioden februar : 1. Inga Karlsen Divtasvuotna/ Tysfjord, Vara: Berit Anne Gaup, Alta. 2. Kåre Eriksen, Oteren Storfjord, Vara: Morten Danielsen Snåsa. 3. Jonhild Joma Trones Namskogan, Vara: Synnøve Brevik Slemmestad. 4. Berit Ellen Nikkinen Varsi, Karasjok, Vara: Kristine J Eira Kautokeino. 5. Olaf Hansen, Tana, Vara: Idar Reinås Evenes. / Ingolf Kvandahl, Ballangen Eldrerådets mandat: Sametingets eldreråd er at rådgivende organ for Sametingsrådet og skal bistå Sametinget i utformingen av Sametingets eldrepolitikk. Rådet er ikke lovpålagt. Eldrerådet inviteres til å komme med innspill til Sametingsrådets planlagte meldinger, planer og redegjørelser innenfor de enkelte fagområdene. Eldrerådet kan ta opp saker på eget initiativ ovenfor Sametingsrådet. Dersom eldrerådet ønsker å løfte saker til andre enn Sametingsrådet, må det skje på en måte at dette er eldrerådets uttalelse. Sametingets administrasjon deltar og har sekretær funksjon. Sametingets eldreråd legger med dette fram eldrerådets program for for å synlig gjøre behov og livsvilkår for samiske eldre både kommunalt, regionalt og nasjonalt Saken ble behandlet på forrige møte med følgende vedtak og prioritering: Emne Tiltak Ansvarlig Aldersdiskriminering. -Eldres deltakelse og innflytelse Utviklingen i samfunnet viser at de eldre blir diskriminert på mange måter, både i arbeidslivet, politikk ogi samfunnslivet generelt. Erfaringer og statistikk viser at de eldres virksomhet reduseres fra 60 års alderen osv. Tiltak: -De eldre har bygd opp dette landet fra armod til materiell overflod, derfor må deres livserfaringer legges større vekt på. Alle politiske partier må sørge for at samiske eldre blir nominert ganske høgt oppe påsine valglister. -Samiske eldre har tradisjonell kunnskap som det må legges til rette for og overføres til barn/unge ved ulike aktiviteter. IK / BNV - Alle kommuner der det er bor samer målegge til rette for IKT undervisning for samiske eldre slik at blir oppdatert om utviklingen i samfunnet som kan ha helsefremmende gevinst. Møtesekretærer: Side 10 av

15 -Eldre samer må engasjeres til barnehager, skoler som språk medarbeidere, og til samiske bokbusser for eventyrfortellere osv. forbrukernorge uten kontanter Eldre / demensplan for samiske brukere, kommunalt, regionalt og nasjonalt Større fokus påkommunenes tilberedning og distribusjon av mattilbud til eldre. Nasjonal kampanje for godt og riktig kosthold i eldre år Tekniske hjelpemidler. KE IPK / IK JJ IK Språk Kultur Samhandlingsreformen Alternativ medisin helbredelsestradisjoner Flerkulturell forståelse Ambulerende aktivitør Samiske helse ogsosialtjenester IK IK IK JJ Alle IK /JJ / BNV - tolking? omsorg ved livets slutt Bolig Forebygging av fallulykker BNV IPK KE Eldres deltakelse og innflytelse Informasjon og kommunikasjonsteknologi KE Hvem skal eldrerådet samarbeide med? - SUPU Møtesekretærer: Side 11 av

16 - Fylkeseldrerådene - Statens seniorråd - Kommuner med samisk bosetning - Fylkene 006/15 : HANDLINGSPLAN FOR ØKT TILGJENGELIGHET Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 006/15: Ášši maŋiduvvo boahtte čoahkkimii. Ášši biddjo sámedikki vuorrasiidráđi doaibmaplánas čuoggá orrunvisti vuollái Saken utsettes til neste møte. Saken samordnes med handlingsplan for Sametingets eldreråd påavsnitt bolig. 007/15 : REHABILITERING FOR ELDRE Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 007/15: Stikkord: aktiviteter. På institusjoner må en sørge for at samiske eldre kjenner seg igjen i omgivelsene. Aktiviteter knyttet årstider og høytider på deres premisser er viktig. F.eks. - Skjæring av sennagress og bearbeide det ferdig til bruk. - Bærplukking Dra til slaktegjerdet under reinslakting. Være med påkalvemerking osv. Være med på fisketurer. Utøve duodje på forskjellige måter Dessuten andre aktiviteter samiske eldre er vant med fra tidligere, feks primærnæringer. I institusjoner kan de ogsådelta påforskjellige aktiviteter i samisk kunst, med mere. Under forutsetning av samisk aktivitør blir dette med på å styrke både språket, identiteten og for ikke åsnakke om trivselen. Hjemmeboende må få samme tilbud etter som det passer både for brukeren og tjenesteyteren. Ved felles planlegging vil det sikkert bli enighet om opplegget. Møtesekretærer: Side 12 av

17 Rehabilitering. Hverdagsrehabilitering kan være så mangt men alltid blir det spørsmål om ressurser i helsetjenester. Rehabilitering kan være såenkelt som en rusletur i en lang korridor. Få eldre opp av stolen og gåut, bruke trapper der det er mulig. Husmoraktiviteter, fellestrim av ymse slag etter de eldres funksjonsnivåog helse. Bading i basseng der det finns. Gruppeaktiviteter som veksler mellom sang, innspillet musikk og bevegelse. Sansehager med de aktiviteter som kan oppleves der er helt topp for de eldre. (sansestimulering). For å ha en plass å gjøre aktiviteter, trenger vi en møte og samlingsplass, et sted hvor forskjellige aktiviteter kan utføres og hvor eldre, barn og unge kan samles.det er viktig at kommuner sammen med frivillige oppretter møteplasser. Rehabilitering etter sykdomsperioder er selvskrevne aktiviteter. Sør Varanger kommunens hverdagsrehabiliterings motto: å gå fra «hva kan jeg hjelpe deg med» til «hva er viktige aktiviteter i ditt liv» Det er et flott utgangspunkt for brukermedvirkning. All ære for det! Samiske brukere som føler at de språklig og identitetsmessig faller mellom minst to kulturer, kan for helsepersonell bli vanskelig å forholde seg til uten å kjenne til kulturen i det aktuelle området. For å oppfylle målsettingen om mestring med sikte på selvstendighet og økt livs hos samiske brukere, må rehabiliteringsopplegget ta mere hensyn til og å søke kunnskap om det samiske kulturelle og språklige forhold. Mental rehabilitering etter fornorskningsprosessen kommer påsikt. Evttohus ovttajienalaččat dohkkehuvvon oktan lasáhusaiguin. Forslaget enstemmig vedtatt med tilleggene. 008/15 : SAMARBEID MED FYLKESELDRERÅDENE Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 008/15: Sámedikki vuorrasiidráđđi áigu ovttasbargat fylkkavuorrasiidráđiiguin Finnmárkkus, Romssas, Nordlánddas, Davvi Trøndelágas ja Lulli Trøndelágas. Vuorrasiidráđđi sádde cealkámuša fylkkavuorrasiidráđiidedain fylkkain. Sámedikki vuorrasiidráđis galgámaid ovttasbargu Statens seniorráđiin. Sametingets eldreråd skal ha samarbeid med fylkeseldrerådene i Finnmark, Troms, Nordland, Nord Trøndelag og Sør Trøndelag. Det sendes en henvendelse til de fylkeseldrerådene. Sametingets eldreråd skal også ha samarbeid med Statens seniorråd. 009/15 : SAMHANDLINGSREFORMEN I SAMISK PERSPEKTIV Møtesekretærer: Side 13 av

18 Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 009/15: Mearrádus: Ovttasdoaibmanreforbma Stuorradiggedieđáhus 47 (2008) Hástalusat suohkaniidda ja dearvvašvuođaásahusaide. Dieđáhus čujuha erenoamáš hástalusaide sámi álbmogii erenoamážit sámelága (láhka geassemánus 12.b 1987 nr 56) sámegiela birra. Viiddiduvvon riekti geavahit sámegiela dearvvašvuođa ja sosiálabálvalusas. Ja viidáseappot: dain suohkaniin ja fylkkasuohkaniin mat gullet sámelága hálddašanguvlui lea erenoamáš ovddasvástádus ovdánahttit dearvvašvuođa ja sosiálabálvalusaid sámi álbmogii, daid geatnegasvuođaid vuođul mat čuvvot sámelágas. Dál vurdojuvvo ahte reforpma plánen juohke suohkanis manná johtileappot, vai suohkanat sáhttet váldit bures ja vuohkkasit vuostá pasieanttaid mat leat beassan buohcciviesuin. Oidnojit nu ollu váivves dáhpáhusat divššuid birra. Erenoamážit vuoras olbmot mat eai leat nu gievrrat, sáhttet šaddat gillát. Sámedikki vuorrasiidráđđi lea positiiva ulbmilii ahte galgá ollislaš ja ovttastuvvon dearvvašvuođabálvalus suohkan dásis. Láhčit ovttadássásaš dearvvašvuođabálvalussii sámi álbmogii gos dal de ásaš. Eastadanbargu ja rievttes oktagaslaš dikšu vuosttašlinjábálvalusas. Ii ábut bidjat joavkkuid vuostálaga (ráhkadit gilvvu). Sihke nuorat ja vuorasolbmot fertejit oažžut dan divššu maid dárbbašit iežaset eavttuid mielde. Psyhkalaš dearvvašvuohta suohkaniin ferte lága bokte geatnegahtto sihke boarrásiiddaja nuoraide / mánáide. Erenoamážit vuorasolbmuidpsykiatriija. Pasieantavuoigatvuođaláhka 3-9 Persovnnalaš veahkki maid ieš stivre. Dearvvašvuođabálvalusa geavaheddjiin ferte leat riekti válljet persovnnalaš veahki ja dat lea erenoamáš dehálaš vuorrasiid sápmelaččaide ahte sii ieža besset válljet geas sii háliidit veahkis ja ráđi iešguđetlágan dilálašvuođain. Ovttadássásaš dearvvašvuođabálvalus sámi álbmogii lea ovddemustá gulahallan ja ipmárdus geavaheaddji ja veahkkeaddi gaskas. Dearvvašvuođabálvalus Norggas ferte rahčat vai ipmirda eamiálbmotperspektiivva dakko bokte ahte dohkkeha sin leahkima. Kulturmáhttu ja ipmárdus ja giella ferte leat váldomihttomearri. Ovttastusreforbma gáibida ahte mielváikkuheapmi organiserejuvvo systemáhtalaččat. Plánemis lea okta váldočuokkis maid ferte vuhtiiváldit. Dat lea ahte lea dárbu doarjut geavaheaddji iežas dáiddu iežas dearvvašvuođa hoidet. Dan sáhttá dušše olahit jus geavaheaddji/ pasieanta ieš oassálastá doaimmalaččat. Váidinvejolašvuohta mas sáhttá geahččalit doallevašvuođa ja suohkaniid iešmearrideapmi. Pasieantariekteláhka 7-6. Váidinásahus ii ábut láivuduvvot nu ahte riektesihkarvuohta hedjona go lea sáhka juolludit dearvvašvuođa ja sosiálabálvalusaid go eará vuođđodárbbuid dearvvašvuođabálvalusas. Dat evttohuvvon láhkarievdadusat fámohuhttet geavaheddjiid rivttiid suohkaniid iešmearrideami sadjái, ja vuosttildit ulbmila mii lea ovttadássásaš oassálastin sámi álbmogii. Cealkámuš sáddejuvvo Sámediggeráđđái. Enstemmig vedtak: Samhandlingsreformen St.meldingen 47 (2008) utfordringer for kommuner og helseforetak. Meldingen viser til særskilte utfordringer for den samiske befolkning, spesielt til sameloven (lov av12. juni 1987nr 56) om samiskspråk: Utvidet rett til bruk av samisk i helse og sosialtjenesten. Og videre: De kommuner og fylkeskommuner som ligger i forvaltnings områder for samisk språklov har et særskilt ansvar for åutvikle helse og sosialtjenester til passet den samiske befolkningen, ut fra de forpliktelsene som ligger i sameloven. Det forventes nå fortgang i planleggingen av reformen i den enkelte kommune for å sette helseforetakene i stand til å ta imot utskrevne pasientene fra sykehusene på en verdig og god måte. Man leser så altfor mange triste hendelser om behandling pasienter, spesielt de eldre som er en svak gruppe kan bli skadelidende. Sametingets eldreråd ser positivt på målsettingen av helhetlig og koordinerte helsetjenester i kommunal regi. Møtesekretærer: Side 14 av

19 Legge til rette for likeverdige helsetjenester for den samiske befolkningen uansett bosetning. Forebyggende arbeid og riktig individuell behandling i førstelinjelinjetjenester. Ikke sette bruker gruppene mot hverandre (konkurransetilstander). De unge såvel som de eldre må få behandling etter deres behov og på sine egne premisser. Lovfest psykiske helsetjenester i kommunene både for gamle og unge/barn. Spesielt med tanke på alderspsykiatri. Pasientrettighetsloven 3-9 Brukerstyrt personlig assistanse. Brukere av helsetjenestene må selv ha rett til å velge personlig assistent, det er spesielt viktig for eldre samer at de får selv velge hvem de ønsker skal bistå dem med hjelp og råd i ulike situasjoner. Likeverdige helsetjenester for den samiske befolkningen er først og fremst gjensidig forståelig kommunikasjon mellom brukere og tjenesteytere. Norsk helsevesenet må bestrebe etter å ta innover seg urbefolkningsperspektivet ved å anerkjenne deres eksistens. Kulturkompetanse/forståelse og språk er stikkord som man må være en hovedmålsetting. Samhandlingsreformen setter krav om mer systematisk organisering av brukermedvirkning. I planleggingen er det et hovedtrekk som det må taes stort hensyn til. Det er behov for å understøtte brukernes evne til åevne egen helse Det kan bare gjøres ved at brukerne/pasienter selv deltar aktivt. Klagemulighet med overprøving og kommunalt selvstyre. Pasientrettighetsloven 7-6. Klageinstansen må ikke svekkes slik at rettsikkerheten blir svekket ved tildeling av helse og sosialtjenester enn av andre grunnleggende helsetjenester. Foreslåtte lovendringer svekker brukernes rettigheter til fordel for kommunalt selvstyre og motarbeider målet for likeverdig deltakelse også for den samiske befolkningen. Uttalelsen sendes Sametingsrådet. 010/15 : UTFORDRINGER I FHT FØRERPRØVEN FOR SAMISKTALENDE ELDRE Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 010/15: Berit N Varsi ja Kåre Eriksen ráhkadeaba cealkámuša áššis, ja dat šaddá cealkámuš Sámedikki vuorrasiidráđis ja dat sáddejuvvo: Sámediggeráđđái Vuorrasiidráđiin dain 5 davimus fylkkain Fylkkadoaktáriin dain 5 fylkkain Stáhta seniorráđđái Ja mediai Forslag til vedtak Berit N Varsi ja Kåre Eriksen syr sammen en uttalelse om saken og som da blir uttalelse fra Sametingets eldreråd og som sendes til: Sametingsrådet eldrerådene i kommuner i de 5 nordligste fylker Fylkeslegene i de 5 fylkene Statens seniorråd og omfordele den til media Møtesekretærer: Side 15 av

20 011/15 : ÅRSMELDING FOR SAMETINGETS ELDRERÅD Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 011/15: Vedtak Sametingets eldreråd vedtar årsmeldinga med følgende tillegg: De to varamedlemmene blir personlige varamedlemmer Mearrádus: Sámedikki vuorrasiidráđđi dohkkeha jahkedieđáhusa čuovvovaš lasáhusain: dat ođđa várrelahtud leat peršuvnnalaš lahtut 012/15 : NESTE MØTE Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 012/15: Boahtte čoahkkin Sámedikki vuorrasiidráđis šaddá Rørosas geassemánu 16. ja 17.b Neste møte i Sametingets eldreråd blir på Røros juni /15 : MØTE MED SUPU Møtesekretærer: Side 16 av

21 Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 013/15: Boahtte čoahkkimis Sámedikki vuorrasiidráđis Rørosas geassemánus bivdit mii maid čoahkkima SáNuL. Det legges opp til møte med SUPU på neste møte i eldrerådet på Rørosi juni. 014/15 : INNSPILL TIL SAMETINGETS ØVRIGE REDEGJØRELSER OG MELDINGER Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 014/15: Ingolf Kvandahl ráhkada cealkámuša sámediggedieđáhussii dutkama ja alit oahpu birra; Dutkan sámi dálkodanárbevieruin. Sámi dálkodanárbevierut eai leat viidáset mannan váhnemiin mánáide. Dáruiduhttin ja dat ahte lei suddu atnit noaidegoansttaid. Sámedikki vuorrasiidráđđi ávžžuha eanet dutkama dán birra. Ingolf Kvandahl utarbeider innspill til Sametingets meldingen om forskning og høyere utdanning Forskning på samisk leser tradisjoner. Samisk lesertradisjon er ikke videreført fra foreldre til barn. Fornorskningsprosessen og at det var syndig å drive med trolldomskunster. Sametingetseldreråd oppfordrer til mer forskning om dette. Møtesekretærer: Side 17 av

22 FINN DIN RUTE Fra neste ruteendring, sommerruter22. juni, vil du ikke lenger få ruteheftet i sammetrykte format som i dag. Vi tilrettelegger uansett for alle behov. Ruteheftethar vært en trofast informasjonskilde for kollektivreisende i alle år. Etterhvert som tiden har gått og nye, digitale informasjonskanalerer utviklet, har mangeav våre kunder gått over til å bruke disse kanalene i stedet for ruteheftet. Fordelenmed digitale kanaler er muligheten for å hele tiden ha oppdatert og riktig ruteinformasjon dersomdet skjer endringer på ruter. Når noe forsvinner er det alltid noen som vil savnedet gamle. Vi ønskerå ta vare på alle behov for våre kunder videre fremover også,og legge til rette slik at det også i fremtiden skal bli enkelt å få ruteinformasjon i ønsket format fra AtB. De som ønskerdet vil fremdelesfå rutetabellene i papirformat. Bakgrunnenfor endringen: Mer forutsigbart, mer miljøvennlig, kostnadsbesparende. Vi har mangeulike tilgjengelige kanaler for å innhente oppdatert ruteinformasjon. Ruteinformasjonvil bli mer forutsigbart, oppdatert og riktig ved eventuelle endringer. Kostnadsbesparelsei forbindelse med trykking og distribusjon til alle husstanderi fylket. Miljøbesparelseri forhold til papir og distribusjon. Tilbakemeldingerfra våre kunder viser at en stor andel benytter våre andre kanaler ved innhenting av ruteinformasjon. Godeerfaringer knyttet til dette fra andre fylker i Norge. Her får du ruteinformasjon: På papir kontakt oss og få din rute tilsendt Noenav våre kunder vil også i fremtiden ønskepapirversjonenav rutene sine. Det skal de selvfølgelig få. Selv om vi ikke lenger skal trykke opp ruteheftet slutter vi ikke med skriftlige tabeller. Vi tilrettelegger slik at de som ønskerdet kan ringe og bestille papir-tabeller for sine ruter via ruteopplysningen177.det vil også være distribusjon av samletabellerpå enkelte regionruter. Slik gjør du: Ring 177 og bestill utskrift av din rute - vi senderi posten eller send e-post til rute@atb.no - vi senderi posten nn din rutetabell på atb.no og ta en utskrift selv På mobil og pc raskt og enkelt via AtBs reiseplanlegger via rutetabeller via AtBs apper: AtB reise og AtB sanntid På reisen på holdeplasser via sanntidsskjermer ring oss på ruteopplysningen177 utdeling av samletabeller på enkelte regionruter Spørsmål? Ring oss gjerne på ruteopplysningen177. Godtur. Godsamvittighet

23 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2015/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 39/ Utvalg for oppvekst og kultur 15/ Utvalg for helse og omsorg 19/ Eldres råd 8/ Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Formannskapet 30/ Kommunestyret 43/ Administrasjonsutvalget 3/ Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Årsrapport 2014 for Midtre Gauldal kommune Dokumenter i saken: 1. Årsmelding 2014, hefte Saksopplysninger I følge 10 i forskrift om årsregnskap og årsberetning skal regnskap og årsberetning behandles slik: Årsregnskapet skal være framlagt av fagsjef innen 15. februar året etter regnskapsåret. Regnskapet legges fram som egen sak. I tillegg til årsregnskapet skal administrasjonssjefen innen 31. mars utarbeide årsberetning med utfyllende informasjon om den økonomiske utviklingen. Årsberetningen er tatt inn som eget kapitel i årsrapporten. Årsberetning og årsregnskap skal vedtas av Kommunestyret innen 30. juni og skal behandles i samme møte. Årsberetning ble behandlet i kontrollutvalget

24 Årsrapporten inneholder: Rådmannens kommentarer til kommunens virksomhet i 2014 med vurdering av situasjonen. Styringsinformasjon og utfordringer for planperioden presenteres i et eget utfordringsdokument. Årsberetning med hovedtall, økonomisk analyse og sentral økonomisk informasjon. Årsrapporten med rapport i forhold til mål og strategier i Kommuneplanen som omhandler utviklingen av lokalsamfunnet og driftsrapport for den kommunale organisasjonen. Driftsrapporten inneholder nøkkeldata for tjenesteområdene og status for vedtatte målsettinger. Oversikt over prosjekter med ekstern finansiering. Vurdering Årsrapporten synliggjør at kommunen har et mangfold av roller og oppgaver, samt at det ytes tjenester på mange områder i Midtre Gauldalsamfunnet. Rapporten synliggjør samtidig flere dilemmaer og prioriteringer som må gjøres i tida framover. En videreutvikling av kommunens rolle som samfunnsutvikler og tjenesteprodusent vil betinge samhandling med andre kommuner, og Kommunereformen åpner for nye muligheter til å utnytte eksisterende ressurser og utvikle kompetanse i fellesskap med andre. Et hovedspørsmål blir hvilke valg kommunen vil gjøre for å utnytte de muligheter som gis og for å komme mest mulig styrket ut av pågående prosess. Områder for særskilt oppfølging og videreutvikling er: Kommunens økonomi med vekt på robusthet og handlingsrom, herunder tiltak som kan bidra til at kommunen har et tilfredsstillende inntektsnivå. Kommunens tjenesteproduksjon med vekt på å utnytte muligheter for effektivisering og som ligger i digitalisering og bruk av moderne velferdsteknologi. Kommunens rolle som samfunnsutvikler gjennom å bruke de styringsmuligheter som ligger i plan- og bygningsloven; gjennom langsiktig og overordnet planlegging legge til rette for boligbygging og næringsetablering/næringsliv. Herunder en videreutvikling av Støren som et kraftsentrum i kommunen. Det er økende barnetall i kommunen, noe som gjør at det fortsatt er behov for nye investeringer på områdene barnehage og skole. Det foretas også investeringer innenfor pleie og omsorg, samt på områdene vann, avløp og renovasjon. Det er likevel fortsatt behov for ressurser mht. infrastruktur. Det samme gjelder bygningsmessig vedlikehold etterslepet er økende. For å finansiere framtidige investeringer og helt nødvendig vedlikehold, må driften være så kostnadseffektiv som mulig. Det er derfor et kontinuerlig behov for fornyelse og endringer i hele organisasjonen. Innbyggernes forventninger til både omfang og på kommunens tjenester er store. Det vil være viktig ikke å spenne forventningene for høyt, men utrede og kommunisere utad hva kommunen faktisk kan yte med tilgjengelige ressurser. Skal inntektspotensialet utvides er fortsatt tilrettelegging for og utvikling av næringslivet i kommunen en sentral faktor. Arbeidet med infrastruktur, næringsarealer, veier, bruer og boligområder bør fortsatt prioriteres. Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner årsrapport med årsberetning 2014 for Midtre Gauldal kommune. -24-

25 Saksprotokoll i Utvalg for næring, plan og miljø Torstein Rognes presenterte et tilleggspunkt til saken, vedrørende utredning rundt kommunalt eiendomsselskap. I skrivet legges det frem flere momenter som taler for en slik etablering samt forslag på noen funksjoner et slikt selskap kan ivareta og utvikle. Jfr. eget dokument. Gunhild Talsnes ba om en habilitetsvurdering i saken. Utvalget erklærte Gunhild Talsnes som habil. Rådmannens innstilling med tilleggspunkt, enstemmig vedtatt. Vedtak Kommunestyret godkjenner årsrapport med årsberetning 2014 for Midtre Gauldal kommune. Utvalget ber om en utredning rundt etablering av et kommunalt eiendomsselskap. -25-

26 ÅRSRAPPORT

27 Innhold Rådmannens kommentarer Innledning Årsberetning Innledning Statlige styringssignaler Behovsendringer (demografi) Sentral økonomisk informasjon Hovedtall finansforvaltning Kommunale nøkkeltall Investeringsregnskapet Likestilling i kommunen Etisk standard Diskrimineringsloven Interkommunalt samarbeid Rapportering på kommuneplanens samfunnsdel Fokusområde: Samfunn/utvikling av lokalsamfunnet Natur og miljø Befolkningsutvikling og bosetting Verdiskaping /Næringsliv Sosial trygghet og folkehelse Kultur og fritid Demokrati og samhandling Infrastruktur og samfunnssikkerhet Fokusområde: Brukere og medarbeidere/driftsrapport Rammeområde 1 Folkevalgte og stab Rammeområde 2 Grunnskole og barnehage Rammeområde 3 Kultur fritid og voksenopplæring Rammeområde 4 - Pleie og omsorg Rammeområde 5 helse og familie Rammeområde 5 NAV Rammeområde 6 Næring, plan og forvaltning Rammeområde 7 Eiendom og kommunalteknikk Fokusområde: Økonomi Prosjekter og tiltak 2014 ekstern finansiering

28 Rådmannens kommentarer Kommunestyret behandlet i fjor 84 saker og saksfremleggene utgjorde samlet sett 2450 sider. Saksspennet er meget stort og favner omfattende planer og avtaler til organisasjonsstruktur og kommunereform. Det er helt klart en stor utfordring for mange medlemmer å finne tid og rom til å sette seg inn i og behandle alle saker slik at vedtakene blir så gode som mulig. En viktig oppgave for folkevalgte er å se og forstå et helhetsbilde. Administrasjonen, i samarbeid, med de folkevalgte avsatte derfor i 2014 betydelig tid og ressurser på å implementere et velfungerende styrings og rapporteringssystem; - «Helhetlig styring», og etter min oppfatning er vi kommet meget langt og er godt i gang. Kommunen må ha et langsiktig plangrunnlag som premissgrunnlag for nåværende og fremtidig oppgaveutførelse, forvaltning og samfunnsutvikling. Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel ble gjennomført i 2014, og det er denne som beskriver retningsvalg og prioriterte områder i årene som kommer. I de årlige «Handlingsprogram med økonomiplan» prioriteres tiltak for å oppfylle målsettingene innenfor mulige økonomiske rammer. Arealplanlegging er og et meget viktig styringsverktøy, og i 2014 ble bl.a. kommunedelplan Støren vedtatt. For Norsk Kylling var markedssituasjonen utfordrende i 2014, men i næringslivet forøvrig skjedde det mye positivt, og næringsforeningen etablerte og kontor i kommunen med en heltidsansatt. Prosessen med å utrede mulig ny kommunestruktur ble og påbegynt i Kommunestyret var klare på at det er viktig å involvere innbyggere, næringsliv, ansatte, ungdom og brukergrupper i denne prosessen. Det ble derfor bl.a. arrangert folkemøter i Singsås, Budal, Soknedal og Støren for å få informert om reformen, og ikke minst få innspill fra innbyggerne. Gode og konstruktive tanker og innspill kom frem, og disse medtas i det videre arbeidet med reformen. Regnskapet for 2014 kom ut i balanse. Dette var bedre enn forventet, men arbeidet med kostnadsreduksjoner og effektivisering av driften må fortsette. Rådmannen angir ikke spesielle forhold vedrørende driften, men henviser til etterfølgende kapitler i årsmeldingen. Avslutningsvis takker jeg folkevalgte, innbyggere, ledere, ansatte, gründere og ildsjelene for arbeidet og engasjementet som legges ned for å utvikle kommunen vår videre

29 1 Innledning Årsrapporten for 2014 omfatter også årsberetningen. Den inngår som en egen, selvstendig del og er utarbeidet i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning. Årsrapporten er rådmannens tilbakemelding til kommunestyret for året som har gått. Rapporten skal også formidle informasjon til kommunens innbyggere og brukere om hva kommunen produserte av tjenester i 2014 og hvilket resultat som ble oppnådd på utvalgte områder. I 2014 har arbeidet med å utvikle og ta i bruk et velfungerende styrings- og rapporteringssystem vært en prioritert oppgave. Helhetlig styring er valgt som system, et system for resultatledelse, dialog og kontinuerlig sforbedring gjennom åpne og forutsigbare prosesser. Systemet handler om å sette tydelige mål for hva kommunen skal oppnå, måle resultater gjennom bruker- og medarbeiderundersøkelser og analysere resultatene som grunnlag for styringen og utviklingen av kommunen. Som et ledd i arbeidet med helhetlig styring revideres også alle kommunens styringsdokumenter, og årsrapporten for 2014 bærer preg av overgangen mellom gammelt og nytt system. Årsrapporten er bygd opp slik at det rapporteres i forhold til økonomiske rammer og handlingsmål i det fireårige Handlingsprogrammet med økonomiplan , både i forhold til utvikling av lokalsamfunnet og brukere og medarbeidere/driftsrapport. All økonomisk rapportering er samlet i årsberetningen. Som ledd i overgangen til helhetlig styring er det i driftsrapporten også tatt inn et styringskort for den enkelte enhet. Styringskort er et konkret ledelsesverktøy som gir angir prioriteringer og som gir oppdatert styringsinformasjon om den enkelte enhet/tjenesteområde. Styringskortene er bygd opp rundt de tre fokusområdene brukere, medarbeidere og økonomi. Etter hvert vil også fokusområdet samfunn komme inn i styringskortene. Til slutt kommer en oversikt over prosjekter og tiltak med ekstern finansiering. Tidligere årsmeldinger har, foruten å være en evaluering av året som har gått, også fungert som grunnlag for videre planlegging og utvikling av kommunens tjenester. Denne styringsinformasjonen formidles nå gjennom et eget utfordringsdokument. Utfordringsdokumentet ferdigstilles til 1. mai hvert år og danner utgangspunkt for dialogen mellom politikere, administrasjon og brukere og markerer starten på arbeidet med neste periodes Handlingsprogram med økonomiplan. 2 Årsberetning 2.1 Innledning Årets regnskaper er fremlagt med et 0-resultat. Det regnskapsmessige merforbruket i driften på Kr. 0,250 mill. ble kompensert med tilsvarende merinntekter. Det har igjennom året vært stor usikkerhet til skatteinngangen. Netto ble skattesvikten for vår kommune Kr. 2,0 mill. Denne skattesvikten, samt økte avdragskostnader på Kr. 2,0 mill. ble i stor grad kompensert ved økt avkastning på finansmidlene med Kr. 3,2 mill. Driften av kommunens tjenesteytende sektorer har stort sett løpt som planlagt. Det er fortsatt utfordringer innen pleie og omsorg som har et betydelig merforbruk. Det er forhåpninger om at innføringen av den såkalte «Trondheimsmodellen» vil kunne bidra til en bedre styring av økonomien innen de hjemmebaserte tjenestene

30 Kommunens likvide situasjon har vært utfordrende, men situasjonen er nå løst med et likviditetslån. Kommunen har bl.a. Kr. 35 mill. i bokført premieavvik, som har vært benyttet til å balanse budsjetter og regnskaper, men som har tæret på de likvide beholdninger. Det synes klart at det vil måtte være et betydelig større fokus på likviditet fremover. Sykefraværet er vedvarende høyt. I 2014 var fraværet på 8,4 % og kommunen tapte i underkant av dagsverk i fravær. Mens fraværet i industrien er stadig synkende og er på om lag 4,5 %, ligger det gjennomsnittlige sykefraværet i kommunal sektor på ca. 10% til tross for IA-avtale og stort fokus. Fraværet er utfordrende både av hensyn til medarbeidernes helse, utøvelse av tjenesteytingen og økonomi. På investeringssiden har hovedtyngden av investeringene vært i forbindelse med ombygging av Helsesentrets avdeling «Blå» Investeringene i dette prosjektet var i 2014 på Kr. 21 mill. På Soknedal Barnehage er det utført investeringer med Kr. 5 mill. Av andre betydelige investeringer er rehabilitering av ventilasjonsanlegget i svømmehallen med Kr. 4 mill. Også innen de selvfinansierende områdene (VA) er det i løpet av året foretatt betydelige investeringer (Kr.13 mill.) Det er ikke inntrådt forhold etter regnskapets avslutning som indikerer vesentlige endringer i kommunens økonomiske eller finansielle situasjon. Det er heller ingen uløste rettslige tvister. Regnskapene viser følgelig et korrekt bilde av kommunens økonomiske og finansielle situasjon. Knut Dukane Rådmann Frode Larssen Økonomisjef 5-30-

31 2.2 Statlige styringssignaler I Statsbudsjettet for 2014 er det en rekke endringer som påvirker kommunenes økonomi. De omfattende skattelettelsene fikk stort fokus. Tilskudd som Skjønnstilskudd og Distriktstilskudd Sør- Norge ble videreført. Videreført ble også Husbankens kompensasjonsordninger for investeringer i skoler og omsorgsboliger. Av andre viktige forhold var: - Videreføring av maksimalpris for 2013 i barnehagene. - Økt kommunalt tilskudd til private barnehager. Midtre Gauldal Kommune har 100% kompensasjon. - Innføring av valgfag i 10. trinn - Kulturtilbud i skole/sfo. Videreføring av vedtak fra Ekstra satsing på fysio (kompensert i rammetilskuddet) Kommunens utgiftsbehov er beregnet til Kr /innbygger hvilket tilsvarer et totalt utgiftsnivå i kommunen på Kr. 296 mill. 2.3 Behovsendringer (demografi) I.h.t. tall fra SSB, har kommunen veksten i antall innbyggere nå stanset opp. Veksten fra er på -0,4 %. Innvandringen til kommunen er fortsatt stor (+2 %) og andelen av kommunens innbyggere som har innvandrerbakgrunn er nå 12%. Av 782 personer med innvandrerbakgrunn, hadde 651 europeisk bakgrunn, 63 afrikansk og 48 asiatisk. Veksten i antall innbyggere opprettholdes av innvandring. Bakgrunnsmateriale viser en stor fraflytting fra kommunen, som trolig er den yngre del av befolkningen. Utviklingstrenden i befolkningen er færre menn og flere kvinner

32 Utviklingen i den delen av kommunens innbyggere som har innvandrerbakgrunn, kan det tyde på at det er en større andel familier, ettersom andelen menn og kvinner nå er nærmest lik. Den store innvandringen i kommunen stiller store krav til tilrettelegging både hva angår barnehage, skole, arbeidsliv og bosetting. Av hensyn til kommunens videre utvikling og vekst, er det svært viktig å lykkes i denne tilretteleggingen. For å opprettholde livskraftige lokalsamfunn og fortsatt vekst, er den videre utvikling av næringslivet svært viktig. Utviklingen i befolkningens sammensetning, viser en sterk økning i antall barn i alderen 0-5 år, fall i aldersgruppen 6-15 år, og en økning i den voksne befolkning. Andel av befolkningen øker sterkt og her vil planlegging i forhold til pleie og omsorgstjenester være viktig. For aldersgruppen 0-5 år vil dimensjonering av barnehagetilbud være viktig samt planlegging av fremtidig skoletilbud. Tilgjengelige tall fra 2011 viser at 41 % av kommunens innbyggere bor i tettbygd strøk, mens 59% bor i spredtbygde strøk. Tatt i betraktning kommunens store utstrekning, stiller dette spesielle krav til kommunens tjenesteyting. Implementering av ny teknologi og bedre organisering, kan være svar på disse utfordringene. 30 % 25 % Utvikling i befolkningen % 20 % 15 % 14 % 10 % 10 % % 0 % % 1 % % -5 % > % -13 % -15 % Grafen viser endring i befolkningssammensetningen fra % Pr > Totalt Herav innvandring % 7 % 7 % 9 % 11 % 12 % 12 % Grafene viser befolkningsutviklingen over tid og er en indikasjon på hvordan kravene til kommunens tjenesteyting utvikler seg. Grafene viser f.eks. at det for aldersgruppen 0-5 år er 28 % flere barn ved 7-32-

33 inngangen til 2015 enn det var ved inngangen til Siden 2009 har andelen av befolkningen med innvandrerbakgrunn doblet seg. 2.4 Sentral økonomisk informasjon Årets regnskapsresultat Årets resultatregnskap er gjort opp med et 0-resultat og det er gledelig selv om den underliggende drift fortsatt er negativ. Brutto driftsunderskudd ble Kr. 11,8 mill, mens netto driftsunderskudd ble Kr. 3,3 mill. Netto bruk av avsetninger ble kr. 3,3 mill. Svikt i skatteinntektene er bekymringsfull, og skatt og skatteutjevning viser en svikt i forhold til budsjett på Kr. 2 mill. Finansinntektene (aksjeutbytte, renteinntekter og finansavkastning) har gitt et verdifullt bidrag til driften. Hovedtallene er slik: Regnskap Budsjett Avvik Frie inntekter Netto finanskostnader Netto avsetninger Til fordeling drift Fordelt på rammeområdene Frie inntekter ført på R Totalt fordelt Merforbruk

34 Detaljer fra driften fremgår av tabellen nedenfor. Økonomisk oversikt - Drift Regnskap 2014 Budsjett 2014 Oppr.budsj-14 Regnskap 2013 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp som inngår i kommunal prod Kjøp som erstatter egen prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Nettodriftsresultat Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindre forbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve 0 Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsetninger disposisjonsfond Avsetninger til budne ford Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk

35 Inntekter Regnskap Budsjett Avvik Skatt på inntekt og formue -117, ,285-0,751 Ordinært rammetilskudd -209, ,808 2,728 Skatt på eiendom -1,667-1,700 0,033 Konsesjonavgifter -1,128-0,712-0,416 Andre generelle statstilskudd -2,425-2,958 0,533 Sum frie disponible inntekter -331, ,463 2,127 Renteinntekter og utbytte -5,724-3,184-2,540 Gevinst finansielle instrumenter -6,386-3,121-3,265 Renteutgifter 14,520 13,455 1,065 Avdrag lån 15,245 13,203 2,042 Netto finanskostnader 17,655 20,353-2,698 Avsetninger 1,200 0,878 0,322 Bruk av avsetninger -6,456-6,456 0,000 Netto avsetninger -5,256-5,578 0,322 Til fordeling drift -318, ,688-0,249 Svikten i de frie disponible inntektene er på Kr. 2,1 mill. Hovedelementet er skattesvikt (i inntektsutjevningen) som er vist sammen med rammetilskuddet. Andre generelle statstilskudd har en svikt på Kr. 0,5 mill. Dette er rentekompensasjon fra Husbanken og ordningen er knyttet til rentenivået. Med fallende rentenivå, vil også tilskuddet bli mindre. Rammefordelt Regnskap Budsjett Avvik R1; Folkevalgte/stab 27,541 29,013-1,472 R2; Oppvekst 106, ,233-0,563 R3; Kultur, fritid, voksenopplæring 11,424 11,333 0,091 R4; Pleie og omsorg 112, ,655 6,790 R5; NAV/Helse og familie 35,300 35,834-0,534 R6; Næring, plan og forvaltning 6,833 7,888-1,055 R7; Eiendom og Kommunalteknikk 34,950 33,358 1,592 R8; Spesielle tiltak og tjenester 4,086 8,425-4, , ,739 0,510 R9; renter 0,001 0,000 0,001 R9; kalk. Renter og avdrag -8,851-8,866 0,015 R9; Konsesjonskraft, netto -1,938-2,100 0,162 R9; Rentekomp, overført 0,150 0,421-0,271 R9; Pensjonspremieavvik -9,674-9,506-0,168-20,312-20,051-0,261 Fordelt på rammområdene 318, ,688 0,249 Som det vil fremgå av tabellen ovenfor, har flere rammeområder mindreforbruk. Dette gjelder R1, R2, R5, R6 og R8. Hovedårsaken til mindreforbruket på R1, R2, R5 og R6 er økte inntekter i form av tilskudd og sykepengerefusjoner. For R8 er hovedårsaken relatert til pensjonsordningene og representerer avkastning på premiefond samt tilbakeføring av tidligere belastninger for bl.a. AFP-ordningen

36 Rammeområder med merforbruk er R4 og R7. For R2 er det økte bemanningskostnader hovedsakelig innen de hjemmebaserte tjenestene. Kostnadene er delvis relatert til ikke gjennomførte strukturtiltak samt høyt sykefravær og stort vikarbruk. For R7 er avviket hovedsakelig relatert til vannskadene 2013 på sykehjemmet, GSK (tilbakeføring av midler til Fylkeskommunen), samt administrasjon EKT (justering av kostnadene relatert til de selvfinansierende tjenestene). 2.5 Hovedtall finansforvaltning Kommunens finansforvaltning er regulert i Finansregulativet. Finansregulativet som omfatter både gjeld og finansplasseringer, skal vedtas av Kommunestyret i hver valgperiode. Rapportering skjer til Kommunestyret 3 ganger årlig, og for detaljer omkring kommunens finansforvaltning i 2014, henvises det til «Finansrapport 3/2014». Ved årets utløp var den samlede gjelden til drift og investeringer Kr. 383 mill., hvorav Kr. 73 mill. var sertifikatlån, Kr. 150 mill. var obligasjonslån mens det resterende var ordinære lån. Av gjelden var 68 % lån med fast rente. Låneopptaket i 2014 var på Kr. 38 mill., og nedbetaling av gjelden i 2014 utgjorde Kr. 16 mill. Kommunen besitter en betydelig finansportefølje bestående av aksjer og obligasjoner. Porteføljen forvaltes av eksterne, og har i 2014 gitt en avkastning på til sammen Kr. 6,4 mill. Kommunens har en trekk-rettighet i Nordea på Kr. 30 mill. Den likvide situasjonen har vært krevende og ved årets utløp var Kr. 28 mill. av denne rettigheten benyttet