Årsrapport Innledning. Aktiviteter
|
|
- Malene Hermansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Årsrapport 2006 Innledning Navn på programmet: Kjerne- og partikkelforskning (KJERNPAR) Virkeperiode: Programmets hovedmål: KJERNPAR er en samling av tre prosjekter som alle er relatert til den forskning som foregår på CERN (European Organization for Nuclear Research) i Genève. Det forrige KJERNPAR-programmet ( ) var spesielt innrettet mot konstruksjonsfasen til akseleratoren LHC (Large Hadron Collider), som skulle ha blitt avsluttet i år Det har siden blitt forsinkelser i byggeprosessen, slik at tidspunktet for ferdigstilling er blitt forskjøvet til I 2004 fattet Divisjonsstyret for Vitenskap vedtak om nye bevilgninger for perioden til den norske CERN-virksomheten. Bevilgningene starter på 18 mill. kroner det første året og øker siden med beløp tilsvarende prisstigningen ut Memorandum of Understanding -perioden. Forskerne fremla i 2005 et forslag til organisering av CERN-virksomheten i årene , og dette opplegget ble lagt til grunn for den nye bevilgningsperioden, basert på anbefalinger fra et internasjonalt ekspertpanel. Ekspertene møter Forskningsrådet og forskerne til et seminar og evalueringsmøte mot slutten av hvert år. Budsjettprofiler for hele perioden inngår i prosjektenes kontrakter. I den nye perioden vil aktiviteten være konsentrert om tre prosjekter, som må sees som videreføring og utvidelse av de tidligere fire prosjekter: Høyenergi partikkelfysikk (inkl. Grid-aktiviteter); prosjektleder Farid Ould-Saada (UiO) Høyenergi kjernefysikk (inkl. ISOLDE og Grid-aktiviteter); prosjektleder Dieter Röhrich (UiB) Avansert instrumentering (inkl. ILO og teknologistudenter); prosjektleder Steinar Stapnes (UiO). Økonomi Programmets finansieringskilder: KD Disponibelt budsjett i 2006: 20,1 mill kroner Forbruk i 2006: 17,3 mill kroner (+ avsetning til å dekke økt budsjett i 2007 ut fra profil for hele programperioden) Aktiviteter Viktigste aktiviteter i 2006 Programmets forskningstema er gitt i og med at det er et følgeforskningsprogram, som har som mål å medvirke til bygging av to av de fire eksperimentene ved LHC - ATLAS og ALICE - som er definert av CERN. Norge har sagt seg villig til å bygge enkelte eksperimentmoduler, og man ønsker også å forberede norske stipendiater og forskerrekrutter for forskning som ventes å bli aktuell etter at LHC blir operativ. Ved siden av direkte støtte til de tre prosjektene gis støtte til at norske teknologistudenter skal oppholde seg på CERN, til en
2 norsk Industry Liaison Officer (ILO), som skal fremme norsk industri ved organisasjonen, samt deltakelse i CERNs styrende organer og vitenskapelige komiteer. Støtten fra Forskningsrådet benyttes i det vesentlige for to formål: Oppbygging, drift og vedlikehold av instrumentering til CERNs eksperimenter og til rekruttering av forskere til fagfeltene kjerne- og partikkelfysikk. Forskningen har et sterkt internasjonalt preg og gir studenter og forskere verdifull erfaring i å arbeide i et utenlandsk forskningsmiljø av meget høy kvalitet. I 2006 har fem dr. stipendiater (alle menn) og seks postdoc (alle menn) vært finansiert av programmets midler. I tillegg arbeider et like stort antall dr. stipendiater finansiert av Frittstående prosjekter eller universitetene selv på CERN-prosjektene.13 norske studenter har hatt såkalt teknologistudentfinansiering, - her bidrar Forskningsrådet og studentens hjemmeinstitusjon med 50% hver av kostnadene. Noen av disse er i tillegg fullfinansiert av CERN. CERN-forskningen foregår i det vesentlige ved de to universitetene UiB og UiO, men også Høgskolen i Bergen deltar til en viss grad i eksperimentet ALICE. Nøkkeltall, aktiviteter i 2006 Antall prosjekter: 4 (inkludert ett Grid-relatert postdoc-stipend) Antall dr.grads.stipendiater: 5 (menn) Antall postdoktorstipendiater: 6 (menn) Administrasjon Antall møter i styringsgruppen i 2006: 2 Administrative kostnader i 2006: (delegatreiser, assosierte komiteer, evalueringsmøte) Administrativ organisering av KJERNPAR består av en styringsgruppe, en prosjektgruppe (prosjektlederne) og et internasjonalt evalueringspanel (tre internasjonale eksperter innen partikkel- og kjernefysikk). Styringsgruppen består av dekaner og instituttledere ved de relevante institusjonene samt leder for prosjektgruppen. Resultater Høydepunkter og funn Høyenergi partikkelfysikk - ATLAS Prosjektet har oppfylt målsetningen om å bygge, installere og teste elementer i ATLASdetektoren. Hovedelementet i Silicon Tracker (SCT) er ferdigstilt, inkludert 320 moduler som er bygget i Skandinavia og som utgjør 15% av dette elementet. SCT er blitt testet med kosmisk stråling, med meget gode resultater, og SCT er nå integrert i ATLAS Inner Detector (ID). Deretter er ID installert og koblet opp med stort antall kabler inne i kryostatsystemet, som skal holde deler av detektoren på meget lav temperatur. Beholderne for flytende nitrogen og helium er installert og brukes nå i testingen av detektoren. ATLAS vil snart være klar til å 2
3 ta de første dataene i testkjøringene som er planlagt ved slutten av Tolv masterstudenter vil ta del i analysen av de første data fra ATLAS. Mange av de planlagte milepæler innen utviklingen av Grid-systemene for dataprosessering er nådd, med viktige bidrag og stor innsats fra medarbeidere på partikkelfysikk-prosjektet. Dette gjelder dataproduksjon, management og analyse, samt utvikling og testing av ATLAS offline programvare. Det nordiske datasenteret (NDGF Tier 1) tar nå form, og maskinvare som skal utgjøre deler av dette distribuerte senteret er installert ved UiO. NorduGrid har tatt aktivt del i kontinuerlig produksjon av ATLAS testdata siden desember Med bare en femtedel av ressursene som andre Grid-systemer disponerer har Nordugrid oppnådd det mest effektive produksjonssystemet, som håndterer opptil 4000 jobber daglig med nær 98% effektivitet. NDGF Tier 1-senteret er nå en del av det globale Grid-systemet for LHC og i fase med de andre Tier 1-sentrene som er spredt rundt i store deler av verden. Høyenergi kjernefysikk - ALICE ALICE-eksperimentet er et av de fire store eksperimentene på LHC. Detektorkomponentene installeres og testes nå, slik at ALICE vil være klar til å ta de første dataene sent i ALICEs vitenskapelige mål er å studere egenskapene til det såkalte kvark-gluon plasmaet, som er sentralt i forståelsen av hvordan materien er oppstått. Universitetene i Bergen og Oslo bidrar til byggingen av tre hovedsystemer på ALICE: Time Projection Chamber (TPC), som har hovedansvar for å følge de ladde partiklenes bane; electromagnetisk kalorimeter PHOS, som skal detektere gammastrålingen; og High Level Trigger (HLT), som skal velge ut data som spesielt skal analyseres. TPC er nå installert i ALICE (Fig. 1) og har startet å registrere data (fra kosmisk stråling) som så analyseres online ved hjelp av HLT. Den første PHOSmodulen (Fig. 2) har også tatt data i teststrålen. Alle systemene vil således være klare når LHC starter og de første kollisjonene finner sted. Figur 1. TPC-detektoren inne i ALICE-magneten (venstre) og sporene etter ladde partikler som går gjennom TPC (høyre). 3
4 Figur 2. Den første PHOS-modulen i fish-eye perspektiv. Dataene vil bli analysert ved hjelp av det verdensomspennede Grid-datasystemet. Grensesnittet mellom ALICEs Grid manager AliEn og Nordic Data Grid Facility (NDGF) - systemet ARC har blitt utviklet og installert i Bergen. Systemet har vært i drift siden september 2006 (masselagringsmedia er ennå ikke på plass). Grensesnittet skal også settes i drift på de andre nordiske datasentrene, men disse har ennå ikke oppnådd stabil drift. Det forventes at NDGF i framtiden vil bidra med betydelig beregnings- og lagringskapasitet i det globale Grid-systemet. Avansert instrumentering for høyenergi partikkel- og kjernefysikk Prosjektet omfatter fire virksomheter. Hovedvirksomheten er tilknyttet utvikling av nye strålingsharde silisiumsensorer for strålingsdeteksjon. For denne typen sensorer er prosesseringen endret slik at resultatet er sensorer som er hurtigere, som krever lavere driftsspenning og tåler høyere bestråling. Prosesseringen, som utføres i hovedsak ved SINTEF Oslo, baserer seg på teknikker utviklet for produksjon av mikromekaniske systemer og ikke minst lang erfaring med mer konvensjonelle strålingsdetektorer. Prosjektdeltagerne vil utvikle, teste, bestråle og integrere sensorer sammen med elektronikk spesielt utviklet for utlesning og kontroll av slike sensorer. Dette er en del av et større internasjonalt utviklingsprosjekt med deltakere fra ca. 10 land. Målet er at denne typen sensorer skal kunne brukes i større skala om 2-5 år. De foreløpige resultatene er meget lovende. Prosjektet støttet også norske studenter med teknologibakgrunn som oppholder seg omtrent et år ved CERN og arbeider med forskjellige typer spissteknologi i det internasjonale forskningsmiljøet der. CERN bidrar med over 50% av støtten til disse studentene. Videre inkluderer prosjektet en industriansvarlig som arbeider med å involvere norsk industri i leveranser eller teknologiutviklingsprosjekter ved CERN. Dette omfatter teknologi utviklet innenfor en rekke områder der CERN har spesiell kompetanse, fra IT til superledende magneter. Det siste delprosjektet er tilknyttet deltagelse i CERNs program for å utvikle en ny akselerator for kollisjon av elektroner og positroner ved ekstremt høye energier. Akselerasjonen er basert 4
5 på å overføre energi fra en intens lavenergistråle som går parallelt med høyenergistrålen. Målet er at teknologien skal være etablert om ca. 5 år. Mer informasjon om CERN-prosjektene: Resultatindikatorer for 2006 Avlagte doktorgrader: ingen (ny programperiode) Vitenskapelig publisering: 30 Annen publisering/formidling: 20 fra de tre prosjektene, samt en rekke bidrag rundt bruk av thorium som energikilde. Samlet vurdering og utfordringer framover Samlet vurdering av framdrift, måloppnåelse og nytte Det norske ATLAS-prosjektet nærmer seg fullføring. Det har bygget ferdig, testet og installert silisiumdetektorer for eksperimentet. I tillegg har prosjektet finansiert produksjon av store tanker for lagring av flytende gass, ny teknologi var nødvendig for å få dette til. Prosjektet har utdannet betydelig flere stipendiater enn det som var målsettingen. ALICE-prosjektet berømmes også for å ha kommet med betydelige bidrag til den internasjonale byggingen av eksperimentet. De norske kjernefysikerne har i tillegg vært involvert i et liknende eksperiment i USA (BRAHMS) for å få erfaring med pågående virksomhet, mens LHC settes sammen. Her har de gjort viktige funn om det såkalte kvarkgluon plasmaet, som er en vesentlig, men lite utforsket form for materie. Dette vil spille en rolle ved den fremtidige kjernefysikkforskningen på CERN. De norske forskerne på CERN publiserer oftest sammen med de internasjonale gruppene de arbeider i. I disse publikasjonene som kommer i noen av verdens fremste fysikktidsskrifter kan det ofte være flere hundre medforfattere. I løpet av året var det flere formidlingsaktiviteter hvor våre CERN-forskere deltok. Alt i alt har programmet en meget god framdrift, noe som også er de internasjonale ekspertenes mening, og på enkelte områder kan man faktisk bedømme de oppnådde resultater som langt over måloppnåelse. Planer for 2007 og utfordringer framover I 2007 vil vekten være på å fullføre byggingen av eksperimentene ATLAS og ALICE ved CERN, samt å fortsette rekrutteringen til arbeidet når hele LHC blir operativ og produserer fysikkdata. Dette ventes å skje tidlig i 2008, og da er det viktig å ha nødvendig ekspertise og mange rekrutter til å høste av de forventede nye og fundamentalt viktige data som kommer fra den nye akseleratoren. Forskningsrådet har underskrevet en Memorandum of Understanding (MoU) med CERN, hvor det forplikter seg til å delta i CERN-virksomheten inntil Dette inkluderer støtte til 5
6 ferdigstillelse, drift og vedlikehold av ATLAS og ALICE. En ny MoU for LHC Computing Grid skal undertegnes i løpet av 2007, der Norge inngår i et nordisk samarbeid om et distribuert Grid-senter (Tier 1) med forpliktelser overfor CERN hva angår beregningskapasitet, lagringsplass, kapasitet for dataoverføring og tilgjengelighet. I tiden frem mot oppstart av LHC vil de norske CERN-forskningsmiljøene, i samarbeid med informasjonsavdelingene ved UiO og UiB og Forskningsrådet, arbeide under en felles strategi for å informere allmennheten og skape publisitet rundt CERN-forskningen, ikke minst med tanke på formidling til barn og ungdom. 6
Årsrapport 2007 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)
Årsrapport 2007 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2007 I 1996 vedtok CERNs råd å bygge verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC), som skal studere naturens
DetaljerÅrsrapport 2008 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)
Årsrapport 2008 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2008 I 1996 vedtok CERNs råd å bygge verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC), som skal studere naturens
DetaljerÅrsrapport 2009 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)
Årsrapport 2009 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2009 I 1996 vedtok CERNs råd å bygge verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC), som skal studere naturens
DetaljerÅrsrapport 2010 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)
Årsrapport 2010 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2010 I 2009 startet verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC) opp på CERN-laboratoriet nær Genève, i en
DetaljerPlan for Program for CERN-relatert forskning. Programperiode
Plan for Program for CERN-relatert forskning Programperiode 2012-2019 1. Sammendrag Forskning innenfor partikkelfysikk og kjernefysikk gir kunnskap om materiens minste byggesteiner og vekselvirkningene
DetaljerÅrsrapport 2012 CERN-relatert forskning (CERN) ( )
Årsrapport 2012 CERN-relatert forskning (CERN) (2012-2019) Året 2012 I 2009 startet verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC) opp på CERN-laboratoriet nær Genève, i en 27 km
DetaljerÅrsrapport 2011 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)
Årsrapport 2011 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2011 I 2009 startet verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC) opp på CERN-laboratoriet nær Genève, i en
DetaljerEksperimentell partikkelfysikk. Kontakt :
Eksperimentell partikkelfysikk Kontakt : alex.read@fys.uio.no farid.ould-saada@fys.uio.no Eksperimentell partikkelfysikk Hva er verden laget av, og hva holder den sammen? Studier av naturens minste byggesteiner
DetaljerÅrsrapport 2014 CERN-relatert forskning (CERN) (2012-2019)
Årsrapport 2014 CERN-relatert forskning (CERN) (2012-2019) Året 2014 I 2009 startet verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC) opp på CERN-laboratoriet nær Genève, i en 27 km
DetaljerSiste resultater fra ATLAS Higgs søk
Siste resultater fra ATLAS Higgs søk Figure 1 Kandidat til Higgs-boson henfall til fire elektroner observert av ATLAS i 2012 4. juli 2012, gav ATLAS eksperimentet en forhåndsvisning av oppdaterte resultater
DetaljerMasterclass i partikkelfysikk
Masterclass i partikkelfysikk Katarina Pajchel på vegne av Maiken Pedersen, Erik Gramstad, Farid Ould-Saada Mars, 18 2011 Innholdsfortegnelse Det I: Masterklass konseptet Det II: Teori Introduksjons til
DetaljerCERN og The Large Hadron Collider. Tidsmaskinen
CERN og The Large Hadron Collider Tidsmaskinen Hva er CERN Cern ligger på grensen mellom Sveits og Frankrike CERN er verdens største forskningssenter Både i antall folk og i størrelse 8000 forskere, 55
DetaljerLHC - FYSIKK. 10/22/2010 F. Ould-Saada: LHC - Fysikk 1
LHC - FYSIKK 10/22/2010 F. Ould-Saada: LHC - Fysikk 1 Hvor Hva Hordan Hvorfor Hva mer? En ny energiskala: Terra elektron Volt (TeV) 1 TeV = 1000 GeV ~ massen til 1000 protoner 10/22/2010 F. Ould-Saada:
DetaljerBeskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover
Programrapport 2016 Programnavn/akronym FORSKSKOLE Programmets overordnede mål og formål Satsingen Nasjonale forskerskoler skal bidra til å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen i Norge gjennom nasjonalt
DetaljerForskningsstrategi
Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk
DetaljerHvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene?
Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene? Vi trenger et instrument til å: studere de minste bestanddelene i naturen (partiklene) gjenskape forholdene rett etter at universet ble skapt lære om det
DetaljerINTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer
DetaljerÅrsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )
Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008 20012) Året 2008 Programplanen ble godkjent av divisjonsstyret for Vitenskap i juni 2008. Programmet har gitt en bevilgning til Nasjonalt
DetaljerHvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene?
Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene? Vi trenger et instrument til å: studere de minste bestanddelene i naturen (partiklene) gjenskape forholdene rett etter at universet ble skapt lære om det
DetaljerTheory Norwegian (Norway)
Q3-1 Large Hadron Collider (10 poeng) Vær vennlig å lese de generelle instruksjonene i den separate konvolutten før du begynner på denne oppgaven. I denne oppgaven blir fysikken ved partikkelakseleratoren
DetaljerForskningssentre for miljøvennlig energi. Ny utlysning
Forskningssentre for miljøvennlig energi Ny utlysning Ny FME utlysning foreløpig tidsplan Høsten 2014: Årsskiftet 2014/15: Første halvår 2015: Annet halvår 2015: Første halvår 2016: Mai 2016: Utlysningstekst
DetaljerVitenskap åpner grenser
Vitenskap åpner grenser av per aahlin og marit dahl Aktiviteten ved forskningssenteret CERN er interessant for flere enn de fysikerne og ingeniørene som arbeider der. Virksomheten dreier seg om å finne
Detaljer4 Tabeller med nøkkeltall for 2015
Oppdatert versjon november 2016 4 Tabeller med nøkkeltall for 2015 NIFES har gjennomgått og oppdatert sine tall for årsverk. Det er endringer i følgende seks tabeller: 1, 8, 11, 12, 14 og 24. Nøkkeltall
DetaljerÅrsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)
Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte
DetaljerSkatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan
Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan 2018-2020 Målsettinger Hovedmål Prrammets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Prrammet skal finansiere
DetaljerMidtveisevalueringen av SFIene Opplegg og egenrapportering SFI-forum - 1. april 2008
Midtveisevalueringen av SFIene Opplegg og egenrapportering SFI-forum - 1. april 2008 Dag Kavlie Spesialrådgiver, Innovasjonsdivisjonen, Norges forskningsråd Opplegget for midtveisevaluering av SFI høsten
DetaljerGrunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan
Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan Revidert mars 2003 1. Innledning Forskningsrådet startet forskningsprogrammet Grunnleggende IKT forskning (IKT- 2010) i år 2000. Programperioden er
DetaljerFornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009
Fornying av universitetets strategi 2011-15 - forskning og forskerutdanning Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009 Strategi - forskning Føringer Klima for forskning Noen tall Hva
DetaljerLHC girer opp er det noe mørk materie i sikte?
LHC girer opp er det noe mørk materie i sikte? Faglig pedagogisk dag 29. oktober 2015 Oversikt Partikkelfysikkteori Standardmodellen Mørk materie Mørk materie og partikkelfysikk Hvordan se etter mørk materie?
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN
UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 53/18 31.05.2018 Dato: 15.05.2018 Arkivsaksnr: 2018/1158 Forskerutdanningsmelding 2017 Henvisning til bakgrunnsdokumenter Styresak 62/17,
DetaljerEirik Gramstad (UiO) 2
Program 2 PARTIKKELFYSIKK Læren om universets minste byggesteiner 3 Vi skal lære om partikkelfysikk og hvordan vi kan forstå universet basert på helt fundamentale byggesteiner med ny kunnskap om hvordan
DetaljerÅrsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-)
Årsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-) Året 2012 Den viktigste aktiviteten i 2012 har vært arbeidet med utlysning med søknadsfrist 17.oktober og påfølgende søknadsbehandling.
DetaljerÅrsrapport 2007 Globalisering og marginalisering. Fler- og tverrfaglig forskning om utviklingsveier i Sør (UTISØR)
Årsrapport 2007 Globalisering og marginalisering. Fler- og tverrfaglig forskning om utviklingsveier i Sør (UTISØR) Året 2007 Globalisering og Marginalisering: Fler- og tverrfaglig forskning om utviklingsveier
DetaljerURSTOFF VAKUUM KVARK-GLUON PLASMA
URSTOFF VAKUUM KVARK-GLUON PLASMA KAN BIG BANG HISTORIEN ETTERPRØVES? VAKUUM QED-VAKUUM QCD-VAKUUM Thomas Aquinas (1260 AD): Creatio ex nihilo NIELS HENRIK ABEL (1802-1829) VAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE:
DetaljerCentre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016
Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016 Centre for Digital Life Norway (DLN) Existing Projects DigiSal: Towards the Digital
DetaljerNorStore - StoreBioInfo
- StoreBioInfo Agenda:! NorStore 2010-2013 (introduksjon)! StoreBioInfo " Målsetting " Eksisterende ressurser/systemer planlagt integrert " Lagring av sensitive data " Aktuell bemanning/rekruttering (avansert
DetaljerOppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021
Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT
DetaljerVeiledning til framdriftsrapport
Veiledning til framdriftsrapport Merk: Denne veiledningen viser til de enkelte delene i den elektroniske framdriftsrapporten. Vi anbefaler brukeren å ha rapporten fremme på skjermen ved gjennomgang av
DetaljerVurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv
Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Alle vurderingskriteriene blir evaluert av eksterne eksperter. 1. Relevans for digitalt liv satsingen En vurdering
DetaljerÅrsrapport 2012 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )
Årsrapport 2012 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008-2012) Året 2012 Programmet skal fra 2013 videreføres i en ny femårsperiode, og 2012 har vært preget av forberedelser til dette. En programplankomité
DetaljerÅrsrapport for 2002 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010)
Årsrapport for 2002 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) 1. Sammendrag Forskningsprogrammet har som målsetning å frembringe og gjøre tilgjengelig ny viten innenfor vitale deler av IKT- faget med sikte
Detaljerecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling
Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt
DetaljerProgramrapport 2018 PROFESJON
Programrapport 2018 PROFESJON Sammendrag Satsingen har foreløpig bare hatt en utlysning, i 2017, som var en samfinansiering med FINNUT og HELSEVEL. Fra PROFESJON bel det utlyst til sammen 90 millioner
DetaljerUiO: Open Access - status
Håvard Kolle Riis, UB UiO: Open Access - status 22.09.2017 2 UiO: Open Access Kartlegging og analyse Nordic Open Access Rector Symposium 2017 Nasjonale mål og retningslinjer Publiseringsfond 22.09.2017
DetaljerDet er for tidlig å rapportere fra programmet siden alle prosjektene er i startfasen.
cuvudssruw,qqohgqlqj Som en oppfølging av evalueringen av norsk kjemisk forskning, som ble avsluttet høsten 1997, ble en fagplan for kjemi ferdigstilt høsten 1999. Fagplanen skulle være rådgivende for
DetaljerDette er SINTEF. Mai Teknologi for et bedre samfunn
Dette er SINTEF Mai 2014 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon Levere løsninger for bærekraftig utvikling Utvikle og drifte forskningslaboratorier Sette premisser
DetaljerNasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) Informasjon om søknadsprosess 2016
Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) Informasjon om søknadsprosess 2016 I kjernen av kunnskapstriangelet Utdanning Forskning Forsknings infrastruktur Innovasjon UiB Strategi «Universitetet
DetaljerENERGIX Birgit Hernes, 25.oktober 2013 Om Nye konsepter- erfaringer
ENERGIX 2013-2022 Birgit Hernes, 25.oktober 2013 Om Nye konsepter- erfaringer Innhold EnergiX bakgrunn Forarbeidet til utlysningen «Nye Konsepter» Kriteriene og søknadsbehandlingsprosessen Resultatet nye
DetaljerMidtveisevaluering av Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI-II) SFI Forum 18. juni 2015 Liv Jorunn Jenssen
Midtveisevaluering av Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI-II) SFI Forum 18. juni 2015 Liv Jorunn Jenssen Bakgrunn De sju SFI-II startet sin virksomhet i løpet av 2011. SFI-ordningen forutsetter
DetaljerEuropean Organization for Nuclear Research. , "CERN for Videregående"
European Organization for Nuclear Research, "CERN for Videregående" Fysikken Akseleratoren Detektorene Presentasjon av Erik Adli og Steinar Stapnes 2009 05 Novembre 2003 1 CERN-området Lake Geneva LHC
DetaljerMotivasjonen for Styr Smart i Smart Grid
Motivasjonen for Styr Smart i Smart Grid Jan Berntzen, Tieto Prosjekteier SSISG Energimarkedet -1930 2010 2015 2020 Tradisjonelt Enveis kommunikasjon AMS Smart strøm Dynamisk marked Forbrukerfleksibilitet
DetaljerRBO-tildelinger og andre forskningsindikatorer 2008-2011 K. Atakan
RBO-tildelinger og andre forskningsindikatorer 2008-2011 K. Atakan Viserektor for utdanning Universitetet i Bergen 1 Det er fire kriterier som blir brukt for beregning av resultatbaserte overføringer (RBO)
DetaljerÅrsrapport Evaluering av NAV-reformen/EVA-NAV ( )
Årsrapport 2007 - Evaluering av NAV-reformen/EVA-NAV (2006-2013) Året 2007 Evalueringen av NAV-reformen gjennomføres i form av et uvanlig stort og krevende prosjekt, med forskere fra 11 miljøer, og organisert
DetaljerSAK TIL STYRINGSGRUPPEN
SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Handlingsplan 2019-2021 Saksnummer 34-2019 Avsender Senterleder Møtedato 10.10.2019 Bakgrunn for saken Med bakgrunn i strategien har senterets ledelse utarbeidet et utkast til handlingsplan
DetaljerAvtale. Senter for fremragende forskning
Endelig avtaletekst pr 03.02.26 Avtale om Senter for fremragende forskning 1 Avtalens parter 1.1 Denne avtalen, SFF-avtalen, er inngått mellom Norges forskningsråd og.. (vertsinstitusjonens navn) som vertsinstitusjon
DetaljerAnskaffelse av nytt Biblioteksystem
Oppdatert: 2009-10-27 Til: Styremøte 2009-11-02 Saksdokument S-2009/57 Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Det vises til vedlagte notat om anskaffelsen. Notatet ble brukt da KD ble orientert på etatsstyringsmøtet
DetaljerNorges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Visjon for Institutt for eiendom og juss 2018-2023 Forord Institutt for eiendom og juss er et unikt nasjonalt miljø som arbeider
DetaljerÅrsrapport 2015 Strategiske høgskoleprosjekter/shp ( )
Årsrapport 2015 Strategiske høgskoleprosjekter/shp (2012-2017) Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) er en institusjonsstrategisk satsing rettet mot statlige høgskoler og private høgskoler med institusjonsakkreditering.
DetaljerEt grensesprengende universitet
Helsams årsplan 2016-2018 Et grensesprengende universitet Mål 1: Universitetet i Oslo skal fremme grensespren gende forskning, utdanning og formidling og være en etterspurt internasjonal samarbeidspartner.
DetaljerVurderingskriterier for samhandlingsprosjekter i VRI 3
Vurderingskriterier for samhandlingsprosjekter i VRI 3 Samhandlingsprosjektene i VRI 3 vil bli vurdert etter følgende kriterier: 1. Gjennomførbarhet og gjennomføringsevne 2. Tydelige målformuleringer 3.
DetaljerTILTAK FOR FAGLIG STYRKING
Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Vedtatt av IMKs styre 10. september 2013 TILTAK FOR FAGLIG STYRKING IMKS MÅL OG UTFORDRINGER Utgangspunktet for prosess faglig styrking er
Detaljerstrategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter
1 Hva slags strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter som er bygget opp? ved T. Moan 2 Innhold CeSOS - Målsetting - Strategi - Personell-nettverk - Kunnskapshåndtering Strategier for
DetaljerMidtveisevalueringen av SFFene i hovedkonklusjoner. Spesialrådgiver Gro E M Helgesen, Norges forskningsråd SFF-forum 17.
Midtveisevalueringen av SFFene i 2006 - hovedkonklusjoner Spesialrådgiver Gro E M Helgesen, Norges forskningsråd SFF-forum 17. januar 2008 Formål Kontraktsfestet grunnlag for å vurdere andre femårsperiode
DetaljerStruktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk
Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Bjørn Haugstad Akademikernes topplederkonferanse 22. Januar 2015 Syv punkter for høyere kvalitet i forskning og høyere utdanning 1. Gjennomgang av
DetaljerProgramrapport SAMRISK
Programrapport 2018 - SAMRISK Sammendrag Program for Samfunnssikkerhet, SAMRISK, utarbeidet i 2018 en ny tiårig programplan. Denne planen tar utgangspunkt i den forrige, men er oppdatert i forhold til
DetaljerProgramrapport Skatteøkonomisk forskning/skatt
Programrapport 2018 - Skatteøkonomisk forskning/skatt Sammendrag Program for skatteøkonomisk forskning ble videreført med ny programperiode i 2017. Programmet finansieres av Finansdepartementet, og bevilgningen
DetaljerDette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn
Dette er SINTEF 2011 Mai 2011 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon Levere løsninger for bærekraftig utvikling Utvikle og drifte forskningslaboratorier Sette premisser
DetaljerPerspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge
Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden
HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden 2018-2019 Vedtatt i Fakultetsstyret 12.12.17. Revidert i henhold til innspill fra samme styremøte. Handlingsplanen for forskning er et virkemiddel
DetaljerNavn studieprogram/retning: Master of Laws in Law of The Sea
Navn studieprogram/retning: Master of Laws in Law of The Sea Vurderingskriterier Søkertall perioden 2011-2016 Kommentar Vi ser at søkertallene har hatt en jevn stigning fra 2011 (17 søkere), og til de
DetaljerDet medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen
DetaljerSFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008
SFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008 Dag Kavlie Spesialrådgiver, Innovasjonsdivisjonen, Norges forskningsråd 1. Erfaringer med rapportering Fremdriftsrapporter
DetaljerÅrsrapport 2009 Nærings-ph.d. ( )
Årsrapport 2009 Nærings-ph.d. (2008-2012) Året 2009 Ordningen ble satt som et prøveprosjekt under BIA i 2008, og dette første året ble det delt ut prosjektmidler til gjennomføring av 10 doktorgrader. I
DetaljerHAVBRUK en næring i vekst Programstyreleder Anna Sonesson
HAVBRUK en næring i vekst 2006-2015 Programstyreleder Anna Sonesson HAVBRUK en næring i vekst 2006-2015 Visjon Norge verdens fremste havbruksnasjon Mål Framskaffe kunnskap for å oppnå økonomisk, miljømessig
DetaljerÅrsrapport 2009 ELSA - Etiske, rettslige og samfunnsmessige aspekter ved bioteknologi, nanoteknologi, og nevroteknologi ( )
Årsrapport 2009 ELSA - Etiske, rettslige og samfunnsmessige aspekter ved bioteknologi, nanoteknologi, og nevroteknologi (2008-2014) Året 2009 Programmet Etiske, rettslige og samfunnsmessige aspekter ved
DetaljerGjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften
Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT
DetaljerForskning for fremtiden - en fremtid for forskningen
Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil
DetaljerSøknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt
Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan
DetaljerMELLOM MIKRO - OG MAKROKOSMOS KAN BIG BANG HISTORIEN ETTERPRØVES?
MELLOM MIKRO - OG MAKROKOSMOS KAN BIG BANG HISTORIEN ETTERPRØVES? VAKUUM QED- VAKUUM QCD- VAKUUM Thomas Aquinas (1260 AD): Creatio ex nihilo NIELS HENRIK ABEL (1802-1829) VAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE:
DetaljerEt grensesprengende universitet
Helsams årsplan 2016-2018 Et grensesprengende universitet Mål 1: Universitetet i Oslo skal fremme grensespren gende forskning, utdanning og formidling og være en etterspurt internasjonal samarbeidspartner.
DetaljerBudsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design.
Budsjettforslag 2015 Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 2. Nytt bygg og brukerutstyr... 2
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 Innhold Synkrotronstråling Bohrs atommodell og Kirchhoffs lover Optikk: Refleksjon, brytning og diffraksjon Relativitetsteori, spesiell
DetaljerSak til Fakultetsstyret
Sak til Fakultetsstyret Til: Det medisinske fakultets styre Sakstittel: Fordeling 2020 Sakstype: Diskusjonssak Saksbehandler: Gaute Frøisland Arkivsaksnummer: 2019/xxxx Møtedato: 11. juni 2019 Innledning
DetaljerMal for årsplan ved HiST
Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:
DetaljerNorsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger
Norsk miljøforskning anno 2010 Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Ny forskningsmelding Status Samfunnsutfordringer og internasjonalisering
DetaljerÅrsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010)
Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Året 2008 Programmet har hatt en utlysning i 2008. Denne dekket hele programmets bredde. Av 16 søknader til behandling, ble 3 søknader innstilt
DetaljerLHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN?
LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN? Etterutdanningskurs 20. november 2015 Fysisk institutt Post Doc i partikkelfysikk Hvordan er naturen skrudd sammen? 18 elementærpartikler elementære;
DetaljerForskrift om endring i studiekvalitetsforskriften
Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)
DetaljerDeres ref Vår ref Dato 17/4881 ES JHE/KR
Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 17/4881 ES JHE/KR 22.12.2017 Tildelingsbrev Norges forskningsråd 2018 1. INNLEDNING I dette tildelingsbrevet meddeles Finansdepartementets
DetaljerFORSKNINGS INFRASTRUKTUR
FORSKNINGS INFRASTRUKTUR HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR FORSKNINGSINFRASTRUKTUR 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 FORSKNINGS- INFRASTRUKTUR Universitetet i Bergens
DetaljerSTUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap
STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning
DetaljerEvaluering av Aquaculture Protein Centre (APC) og avrapportering til US
US-SAK NR:143A/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: COLIN MURPHY ARKIVSAK NR: 2012/2054 Evaluering av Aquaculture Protein
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR FORMIDLING Det juridiske fakultet perioden Innledning. Mål
HANDLINGSPLAN FOR FORMIDLING Det juridiske fakultet perioden 2018-2019 Innledning Formidling av kunnskap om rettsregler, rettsstaten og rettens rolle i samfunnet kan skje på flere måter og i mange ulike
DetaljerProsjektadministrasjon. Rutine: Valg av finansieringskilde ved opprettelse av PA prosjekt
Rutine: Valg av finansieringskilde ved opprettelse av PA prosjekt Arbeidsområde: Hyppighet: Nøkkelhendelse: Kommentarer: Prosjektadministrasjon Når UiB inngår avtale om ekstern finansiering for prosjekt
DetaljerSøknadstype: Regionalt forskerprosjekt
Søknadstype: Regionalt forskerprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme
DetaljerUniversitetet i Oslo Prosjektbeskrivelse
- Prosjekt for kompetanseheving for forskningsdata ved UiO 1. Bakgrunn og begrunnelse for prosjektet Dette prosjektet bygger på arbeidet til Arbeidsgruppe for lagring og deling av forskningsdata, og anbefalingene
DetaljerDepartment of Physics and Technology. ATLAS + Higgs. Norwegian Teacher Programme Steffen Mæland. uib.no
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Department of Physics and Technology ATLAS + Higgs Norwegian Teacher Programme 2017 Steffen Mæland uib.no Large Hadron Collider 2 Large Hadron Collider https://natronics.github.io/science-hack-day-2014/lhc-map/
DetaljerNanopartikler kan bli spist av oss - Spises - og kommer ut Mer forskning Nytt i naturen Gambling?
Nanopartikler kan bli spist av oss - Adresseavisen - 1 - Nyhetsklipp 05.07.2010 - Retri... Page 1 of 2 Søkeord markert Nanopartikler kan bli spist av oss - Spises - og kommer ut Mer forskning Nytt i naturen
DetaljerRapportering på indikatorer
SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Rapportering på indikatorer Saksnummer 29/2017 Avsender Senterleder Møtedato 07.09.2017 Bakgrunn Styringsgruppen stilte seg i sak 17/2017 bak senterets handlingsplan med kommentarer
Detaljer