NSFT-nytt nr. 4, November Innhold. Lederen. NSFT-styret orienterer. Intervju med Inger Nafstad. Program for Vintermøtet 2000

Transkript

1 NSFT-nytt nr. 4, November 1999 Innhold Lederen NSFT-styret orienterer Intervju med Inger Nafstad Program for Vintermøtet 2000 Påmelding til Vintermøtet 2000 Toksikologenes inntog Referat fra høstmøtet og Poulsson-forelesningen Interessante webadresser Innmeldinger Adresse-endringer Lederen Første Vintermøte i et nytt årtusen Siden forrige nummer har vi hatt ett NSFT-høstmøte med utdeling av Poulsson-medaljen til Rune Dahlqvist. Høstmøtet hadde et faglig spennende program, og referatene fra møtet kan du finne i dette nummeret av NSFT-nytt. Siden siste har også NSFT-styret jobbet heftig med forberedelser til Vintermøtet. I dette nummeret har vi den glede å presentere et intervju med Inger Nafstad. Hun er en nestor innen toksikologi i Norge, og trekker seg nå tilbake til pensjonisttilværelsen. Vi synes at det er viktig å gjøre hennes spennende arbeid bedre kjent blant våre medlemmer. I tillegg er det naturlig at Vintermøtet på Beito i januar 2000 får mye plass denne gangen. NSFTstyret og redaksjonen ønsker med dette å invitere alle medlemmer og farmakologi/toksikologi-venner til Vintermøtet på Beito! Gled deg til Vintermøtet: fordi vi treffer nye kollegaer. Spesielt ønsker vi velkommen til alle medlemmer av Norsk Toksikologisk forening, som for første gang er inviterte til Vintermøtet fordi vi får et spennende og utvidet toksikologiprogram om bl.a. kjemiske miljøfaktorer, biomarkører i økotoksikologisk forskning, Biociddirektivet fordi vi som i tidligere år får servert siste nytt innen forskningsfronten: PET og MR, smerteparadigmer og cancer, fordi det er det første Vintermøtet i et nytt årtusen, og fordi det aldri har vært så lett å melde deg på Vintermøtet Klikk deg fram til NSFT-hjemmeside ( og du kan melde deg online. Der kan du også sende inn abstract hvis abstractet ikke inneholder figurer og bilder. I tillegg kan du lese dette nummeret av NSFT-nytt, og finne interessante lenker til nyttige steder.

2 Vi sees på Beito! Hilsen Redaksjonen NSFT-styret orienterer Generalforsamlingen 5. januar 2000 Fristen for innsending av forslag som skal til behandling på generalforsamlingen settes til onsdag den 5. januar Forslagene må meldes skriftlig til Øyvind Melien, Farmakologisk institutt, UiO, PB 1057 Blindern, 0316 Oslo. Frist for innsending av forslag som skal behandles på seksjonsårsmøtene er også 5. januar. Saker til seksjon for klinisk farmakologi sendes skriftlig til Hedvig Nordeng Institutt for farmakoterapi, UiO PB 1065 Blindern 0316 Oslo. Saker til seksjon for toksikologi sendes skriftlig til Jan Alexander, Folkehelsa, avd. for miljømedisin, PB 4404 Torshov 0403 Oslo. Innkallingen til generalforsamlingen vil komme med NSFT-nytt i januar. Kontaktpersoner Fortsatt mangler noen NSFT kontaktpersoner for disse firma/ institusjoner: Alpharma AS AstraZeneca Norge AS Glaxo Wellcome AS Hoechst Marion Roussel LEO 3M Pharma MSD (Norge) AS Novo Nordisk Pfizer Roche Norge AS SmithKline Beecham Weifa AS NMD Statens Helsetilsyn Beskjed kan gis til Øyvind Melien via oyvind.melien@labmed.uio.no Intervju: Professor Inger Nafstad blir emeritus Veterinærmedisinens "grand old lady"

3 Etter mange år i veterinærmedisinens, farmakologiens og toksikologiens tjeneste går professor dr. med. vet. Inger Nafstad over i pensjonistenes rekker. Patologien var inngangsporten Inger Nafstad tok sin doktorgrad i 1970 innen patologi; på emnet sykdom hos gris som følge av feilernæring og mangel på E-vitamin. Dette var banebrytende arbeid for forståelse av sammenhengen mellom sykdom og ernæring, da det på det tidspunkt ennå ikke var full erkjennelse for dette innen humanmedisinen. Hva vi innen både veterinær- og humanmedisinen erkjenner og forstår på dette området i dag er vel unødig å legge ytterligere ut for NSFT-nytts lesere. -Patologien er et viktig instrument i farmakologisk og toksikologisk forskning. Eller nærmere bestemt begrepet morfologisk toksikologi, gjennom sin bruk av makropatologi, histologi og elektronmikroskopi. Hvordan materiale oppgjort av patologer, ofte vektlegges for lite i særlig preklinisk dokumentasjon av et legemiddel er en stor utfordring, legger hun til. Det er rett og slett for få som behersker å kunne se sammenhengene innenfor morforlogisk toksikologi, så viktig enn dette er for å kunne anvende forskningsresultatene riktig og for en riktig bruk av forsøksdyr i den farmasøytiske forskningen. -Ta rotte for eksempel, er analysert på kryss og tvers og fremstår derfor i dag som det eneste fullt ut anerkjente forsøksdyr. Hos grisen derimot med alle sine fysiologiske, biokjemiske og morfologiske sterkere assosiasjoner til menneske, har man ikke på langt nær kartlagt hva man bør vite om normalverdier for å kunne utnytte den fullt ut som modell. Da hun selv i sitt doktorgradsarbeide i 1970 skulle tolke patologiske funn på gris, ble det nødvendig med drahjelp fra anatomen og ektemannen Per for å gjøre ganske omfattende elektronmikroskopiske undersøkelser på normalgriser. Miljøtoksikologi! Miljøtoksikologien har alltid vært gjenstand for engasjement fra Inger Nafstad sin side. -Professor Erling Søgnen ved Norges Veterinærhøgskole (NVH) opprettet allerede på 60-tallet denne funksjonen ved sitt institutt, - ti til femten år før vi fikk opprettelsen av Miljøverndepartementet og Statens forurensningstilsyn. Søgnens tidlige start på dette arbeidet, også med etablering av en treårig etterutdanning innen toksikologi, hans tidlige påpekning av DDT og andre plantevernmidlers betenkelige sider, hans pådrift ovenfor forskningsrådene, OECD og mange andre instanser, er hun stolt av å ha fått anledning til å gå inn i. NSFT, ikke minst, betydde også mye i utvekslingen av kunnskap og diskusjon om disse temaene, legger hun til. Et æresdoktorat som hun mottok fra Norges Landbrukshøgskole i fjor, for lang og banebrytende forskningsinnsats i påvisningen av miljøgifters skadevirkninger på miljø, dyr og mennesker/foster, bør vel indikere at stoltheten ved å gå inn i dette arbeidet har ført frem mye god forskning. U-lands engasjement Mye er også sprunget ut av Inger Nafstads tidligere NORAD-engasjement. Både i Kenya og Zimbabwe er forskningslaboratorier bygget opp, med videre ringvirkninger til Sudan og Etiopia. Flere afrikanere har tatt doktorgraden i sine hjemland eller ved NVH,

4 dette sammen med mye annen faglig virksomhet holdes vedlike selv om hun blir pensjonist. Neste uke går turen til flere land i det sørlige Afrika for å evaluere utdanningsprogrammer etablert med støtte fra de nordiske land. Vi ønsker Inger Nafstad god tur! Vi håper utover disse begrensede spaltemetre, snart å få låne øre ytterligere til Inger Nafstads fortsatt drivende engasjement for et vell av saker innenfor våre fagområder. Toksikologenes inntog Samarbeid mellom toksikologisk seksjon i NSFT og Norsk Toksikologisk forening Styret i de to foreningene har hatt samtaler med henblikk på å samle toksikologimiljøet i Norge i NSFT. Norsk Toksikologisk forening har 130 medlemmer og er dermed av samme størrelse som toksikologseksjonen i NSFT. Foreningene har mange av de samme interesseområdene, men Norsk Toksikologisk forening inkluderer i større grad økotoksikologi og medlemmene arbeider mer i forvaltningen. En klar forutsetning for en sammenslåing av de to foreningene er at vi greier å bevare de sterke sidene ved miljøet i Norsk Toksikologisk forening. Styret i de to foreningene foreslår derfor at vi ikke foretar en formell sammenslutning nå, men har et prøveår for å se hvordan et samarbeid fungerer. I dette året vil vi ha et fellesstyre med 3 representanter for toksikologiseksjonen i NSFT og 3 representanter fra Norsk Toksikologisk forening. Vi håper at et slikt samarbeid mellom to små miljøer vil gi en synergieffekt, og bidra til en mer aktiv periode for toksikologien i Norge. Som et ledd i denne satsningen har vi i år et utvidet toksikologiprogram på Vintermøtet på Beito. På torsdag er det et symposium og paneldebatt om "Kjemiske miljøfaktorer og kreft", på fredag et symposium om "Bruk av biomarkører i økotoksikogisk forskning" og på lørdag et symposium om "Biociddirektivet". I tillegg blir det frie foredrag og en postersesjon. Vi ønsker spesielt medlemmer av Norsk Toksikologisk forening velkommen, men oppfordrer så mange som mulig av dere andre å møte opp i år. For styret i toksikologiseksjonen Magne Refsnes Referat fra NSFTs høstmøte 4. november med utdeling av Poulsson-medaljen NSFTs leder Ivar Aursnes ønsket velkommen og foretok senere utdelingen av Poulsson medaljen. Erik Dybing gav en introduksjon til møtet ved å orientere om Poulssons liv og virke. Han huskes først og fremst for sin lærebok i farmakologi, som ble oversatt til flere verdensspråk. Årets Poulsson-vinner var professor Rune Dahlquist fra Umeå, som ble spesielt æret for sitt arbeid innen legemiddeloksydasjon. I tillegg har han båret frem en av våre norske farmakologer, Olav Spigset, som var programansvarlig for dette høstmøtet. Poulssonmedaljevinneren Rune Dahlquist med NSFT-leder Ivar Aursnes.

5 Rune Dahlqvist gav en systematisk oversikt over faktorer med betydning for legemiddelmetabolisering via CYP 450 systemet. CYP 450 kan både induseres og hemmes. Genetiske forskjeller gir opphav til både hurtig og langsom metabolisering, og dette varierer mellom forskjellige folkeraser. For eksempel vil 7% av kaukasiansk rase, men bare 0,5% av øst-asiater være "slow metabolisers" for isoenzym CYP2D6. Dette isoenzymet kan ikke induseres, men kan opptre med multiple alleler, som igjen gir økt enzymkapasitet. Evolusjonspress kan muligens førte til høyere forekomst av multippel CYP2D6 hos visse folkeslag (Etiopia ca. 29% av befolkningen mot 1-2% insidens i Norden) pga. metabolske fordeler. CYP 450 systemet må modnes hos nyfødte og kan avta med alderen. Spedbarn har lavere aktivitet av CYP 1A2, 2C9, 2C19 og 3A4, men lik 2E1 aktivitet som voksne individer. Hos de eldste vil CYP 1A2, 2C9 og 2C19 aktiviteten være redusert, mens CYP 2D6 aktiviteten uendret. Vi vet lite hva sykdommer eller visse tilstander (for eksempel hjertesvikt, eller immobilisering) i seg selv betyr for metabolisering via CYP450. Derimot fins variasjoner i metabolisering av legemidler mellom kjønnene. Menstruasjonssyklusen (ikke klinisk signifikant) og bruk av peroral antikonsepsjon kan påvirke CYP 450 enzymer. CYP3A4, som metaboliserer svært mange legemidler, har høyere aktivitet hos unge kvinner enn hos menn. Graviditeten påvirker farmakokinetikken til en del legemidler, som for eksempel antiepileptika. Legemidler kan selv være substrater, hemmere eller indusere av CYP 450 systemet, og gjør det viktig å ta hensyn til legemiddelinteraksjoner i en klinisk hverdag. Odd Brørs tok på seg oppgaven å holde et innlegg om det lite utforskete området: variasjon i glukuronideringskapasitet. Glukuronideringsevnen kan variere med alder. Den er lite utviklet ved fødsel og kan føre til akkumulering av legemidler som glukuronideres. Et eksempel er kloramfenikol, som resulterte i flere tilfeller av "the gray baby syndrom". Genetiske defekter i UDPglykosyltransferase UGT1 er blitt assosiert med manglende evne til glukuronidering av bilirubin, som ved Gilberts syndrom. Glukuronideringen kan påvirkes ved sykdomstilstander (cirrhose) eller ved å indusere (fenytoin) eller hemme (valproat) UGT aktiviteten. Glukuronidering kan virke aktiverende, som for eksempel for morfin (morfin-6-glukuronid). Jarle Aarbakke tok opp temaet interindividuell farmakodynamisk variabilitet. Farmakodynamisk variabilitet kan tenkes å oppstå ved transport over barrierer (eks. blod/hjerne), p.g.a. forskjellige nivåer av endogene agonister (endorfiner, enkefaliner), forskjellig antall membranbundne reseptorer (G-protein?). Farmakodynamisk variabilitet er stor, ikke reproduserbar og mer utbredt enn antatt. Olav Spigset belyste hvordan det i dag er få muligheter for å forutsi bivirkninger av legemidler med aktuelle eksempler. Av størst betydning ble genetiske forhold trukket frem. Blant pasienter som opplevde hypersensitivitetsreaksjoner etter sulfametoxazol behandling var 90% "poor metabolisers". Det er mulig at disse individene har større risiko for å få bivirkninger (men også effekt) enn "extensive metabolisers" Andre faktorer som ble omtalt var alder, kjønn, etnisk gruppe, betydning av samtidig sykdom, kumulative legemiddeldoser og til og med hvordan årstiden kan påvirke forekomsten av legemiddelinduserte bivirkninger. Andre del av møtet hadde tittelen "Publisering av vitenskapelige data - når, hvor og hvordan?" På bakgrunn av sin erfaring som Coordinating Editor for the European Journal of Clinical Pharmacology holdt Rune Dahlqvist et innlegg om vurdering av vitenskapelige manuskripter. Viktige momenter for en publiserbar artikkel var åpenhet om studiens svakheter og unngåelse av repetisjon og detaljbeskrivelser. Et tips var at en artikkel kan gjennomskues ved å vurdere kvaliteten av referanselisten. Pål Gulbrandsen holdt et tankevekkende innlegg om hvorfor publisere på norsk. Gode argumenter var av personlig verdi og av samfunnsmessige hensyn, som kollegial forpliktelse, pasientvennlighet og beskrivelse av norske forhold. Egennytten av å publisere på norsk er bred nasjonal formidling, markering av kunnskapsområder (og revir) og trening i god norsk vitenskapelig formulering.

6 Bodvar Vandvik trosset influensaen for å snakke om etikken innenfor vitenskapelig publisering. Meritering gjennom publisering har ført til økt press på forskere til å produsere artikler. Fallgruver for dårlig vitenskapelig etikk strekker seg fra dårlig statistikk og feilaktig bruk av referanser til skrekkeksempler om forfalskning av data, dobbeltpublisering og plagiat. Dårlig forskning er uetisk forskning. Oppmøtet blant NSFTs medlemmer var lavere enn forventet, ca. 30 stykker, og det er synd at et slikt spennende og svært aktuelt møte ikke skulle komme flere til gode. HN nov Interessante webadresser I hvert nummer omtaler vi noen få nettsteder som vi synes er interessante. Denne gangen begynner vi med Medisinsk bibliotek på Ullevål sykehus ( Der finner du en oppdatert oversikt over elektroniske tidsskrifter. Et annet bibliotekrelatert sted er selvfølgelig BIBSYS ( der man kan søke etter både medisinsk og ikke-medisinsk litteratur. For avislesere kan vi nevne Norske avisers landsforbund ( Nettsiden inneholder en oversikt over avisenes nettsteder, slik at man kan lese avisen fra hjembygda.