FONDET FOR FISKELETING OG FORSØK RAPPOR ER. Nr M/S «SJONGNES» FISKERIDIREKTORATET BERGEN

Transkript

1 FONDET FOR FISKELETING OG FORSØK RAPPOR ER Nr M/S «SJONGNES» FISKERIDIREKTORATET BERGEN OKTOBER 1983

2 INNHOLD Side Rapprt fra klmuleundersøkelser med F/F «Michael Sars Rapprt fra trålfrsøk etter trsklknsumfisk med «Sjngnes» Rapprt m rusefiske etter trsk i Trøndelang Rapprt fra frsøksfiske med garn etter trsk med «Max Kåre» Rapprt fra leiting etter sei med «Mykenfisk», mrådet Trøna-Givær Rapprt fra «Baasgrunn»- sei-leiting, mrådet Saltendistriktet Rapprt fra «Seibas» - leiting etter sei fr snurpentfiske, mrådet Skarhlmen-Lødingen, Rapprt fra «Sørbøen» leitetjeneste etter sei, mrådet Helgelandskysten Rapprt fra frsøksfiske etter reker på gamle felt utenfr Hrdaland mai Rapprt fra tkt med reketråler «Ståldd» i Barentshavet Fiske med srteringsnett i reketrål med m/k «Ivan» Fiske med srteringsnett i reketrål med m/k «Einar 11» , Vardø Fiske med srteringsnett i reketrål m/k «Barden Junir» Rapprt fra veiledningstjeneste fr havrekeflåten i Barentshavet med «Vadsøtrål» Rapprt fra frsøksfiske etter reker på Tidleybanken med «Ntbas» Rapprt fra m/s «Arnt Angel» (reker) Thr Iversen-feltet Rapprt fra garnfiske etter rgnkjeks i Varangerfjrden med «Leif Rald» Rapprt fra frsøksfiske etter rgnkjeks/rgnkall med garn i Nrdland i Rapprt fra frsøksfiske etter rgnkjeks med garn i mr. Brønnøy-Vega-Vevelstad med «Salhusværing» Rapprt fra frsøksfiske etter rgnkjeks ved Gjesøyvær med «Rødøyfisk» Rapprt fra frsøksfiske etter rgnkjeks ved Træna med «Leiskjær» Rapprt fra frsøksfiske etter steinbit på Trmsøflaket med «Skagøysund» Rapprt fra steinbitfiske på Nrdbanken med «Karl Bjarne» Rapprt fra frsøk med blåkveiteline på Fugløybanken-Trmsøflaket med «Trygg 11» Rapprt fra frsøk etter blåkveite Fugløybanken til vest av Trmsøflaket med «Jan Yngve» Rapprt fra Rørvik Fiskeindustri m prøveprduksjn av sklest Rapprt fra frsøksfiske g leitetjeneste etter tbis med «Nadir» Rapprt fra sildetkt med «Rindenes» Rapprt fra leiting etter ldde med «Seik»

3 Rapprt fra klmuleundersøkelser med F/F «Michael Sars» vest av De Britiske Øyer g Irland i tidsrmmet Av Vermund Dahl Innledning Prgrammet var leitetjeneste fr klmuletrålerne, freta akustiske mengdemålinger av klmulefrekmstene. Prøvetaking av klmule g temperaturmålinger. Persnell V. Dahl, J. E. Nygård, J. H. Nilsen g K. Hansen. Oversikt g resultater Gikk fra Bergen den 8.3. kl Været var stiv SV kuling. På veien vestver tk en 23 hydrgrafiske stasjner fra Fedje til Shetland. Fra Shetland g vestver måtte en gå med redusert fart på grunn av stiv SV kuling. Den kl passerte en eggakanten N 59 30' W 6 32'. Kl en del slør langs eggakanten i dybde mellm 450 g 520 m. Et tråltrekk viste str fin klmule, ikke gytemden. lntegratrverdiene var gde i enkelte mråder sørver til N 58 50'. Herfra avtk frekmstene til et minimum. På grunn av stiv til sterk kuling fra sydlig kant var det vanskelig å få brukbare registreringer av fiskefrekmstene. En fulgte derfr (uten å krysse) eggakanten sørver. lntegratrverdiene var fr det meste lave med et g annet brukbart i lkale mråder. Den et prøvetrekk i psisjn N 55 17' W 09 59' viste at klmulen ikke var begynt å gyte. Værfrhldene var ne bedre men registreringene var fremdeles ubetydelige. Den undersøkte en mrådet mellm N 53 40' g 54 25' fra W 11 til W 14 30'. Langs eggakanten i dybder mellm 420 g 550 m var det flekkvis brukbare registreringe..r, best i psisjn N 53 50' W 13 40'. Et prøvetrekk viste at klmulen var begynf å gyte i mrådet. Nen få nrske båter i mrådet, fangstene var helst små. Utenfr eggakanten ble det registrert en del vandrestimer. Den 15. g 16.3 undersøkte en sørver til SO-siden av Prcupinebank. På grunnbanken mellm N 52 40' g N 53 40' var det vesentlig ungfisk i.t: prøvetrekkene. Den kl var en i psisjn N 51 30' g W 14 00'. Herfra begynte en å krysse eggakanten med ca. 30 n mils kryss, fra grunnbanken g utenfr eggakanten. Den ppsatte integratrtabellen begynner fra dette sørlige punktet. Den fra kl g utver, hadde en til dels meget gde registreringer av klmule langs eggakanten. Psisjn fra N '-N 53 00' mellm W 14 20' g W 14 40'. Registreringene ble meldt til trålerne sm lå på NV siden av banken g neste dag ble det tatt dagsfangster i mrådet pptil 5000 hl g de fleste av båtene fikk last etter 2 dagers fiske. Prøver av klmulen viste at den var begynt å gyte. Undersøkelsene frtsatte videre vestver g det var brukbare registreringer langs egga fr det meste mellm 400 l l i l. l l l 1- r-i k l. ~l l t! _, l l! ~~--~ ~! -j---- g 500 mi dybde. Utenfr eggakanten på nrdsiden av N 54 var det frtsatt en del vandrestimer. Fra den var det meget dårlig vær med sterk vestlig til NV kuling sm økte til full strm med rkanbyger. Før været ble altfr dårlig, fikk en krysset g undersøkt langs eggakanten nrdver til N 54 30' g W 11. Registreringene var best langs eggakanten. Fra sistnevnte psisjn g nrdver var det på grunn av været helt umulig å få krysset g registrert frekmstene på en brukbar måte. Den gikk en inn på grunn av været g vannfylling. Ankm Strnway den 23.3.! KL.tJ\\.)1.-E. '~h.- :u.h -11.~. 3

4 Tabell l Gytestadim på klmuleprøvene Dat Mars Prøvenr. Psisjner Dybde i m. Gytestadium i % Trål- Trål- Anmerkninger type stasjn 301 N 59 19' W 06 45' N 55 17' W 09 59' N 53 50' W 13 39' N 53 30' W 13 00' N 52 57' W 12 52' N52 14' W14 44' N 54 17' W 13 30' N 56 28' W aga 07' p B p Ungfisk 1 g 2 år Ungfisk 1 g 2 år Tabell 11 Dat " 55" 53" 52" Gjennmsnittlige integratrverdier pr. 5 n mil langs eggakanten fra N 51 30'-N 58 00' i tidsrmmet Bredde N 51 30'-52 00' Kryss langs eggakanten N 52 00'-53 00' Kryss langs eggakanten N 53 00'~54 00' Kryss langs eggakanten N 54a 00'-54 30' Kryss langs eggakanten N 56 00'-5r 00' Langs eggakanten N 57 00'-58 00' Langs eggakanten 6 l. 0'2. A 3. lntegratrtall Fremdeles stiv til sterk kuling. Om kvelden spaknet vinden ne, g en gikk ut på nrdsiden av Hebridene. Den øket vinden igjen til stiv g sterk NNV kuling g spaknet m kvelden til liten NNV kuling. Området på nrdsiden av N 58 ble derfr ikke kntrllert. På sørsiden fra N 58 ; O' langs egga ble det ne bedre siden en kunne gå unna været g sjøen begynte å legge seg. Registreringene var ubetydelige langs eggakanten sør til N 5r. Derfra g sør til N 56 20' var det brukbare frekmster. Vi meldte av til trålflåten g krt etterpå ankm det nen båter sm begynte fangstingen. Bunnfrhldene er ne vanskelige på sørsiden av N 5r men så snart fisken km på nrdsiden ble fangstene gde. Den ble letingen avsluttet. Ankm Bergen den Knklusjn Det er vanlig at det i mars er dårlige værfrhld i mrådet Hebridene-lrland. Dette året var sannsynligvis ett av de dårligste sm en har hatt i løpet av mange år. De brukbare fangstdagene var derfr svært få g en fant ikke brukbare frekmster før en km på sørsiden av Prcupinebank. Fisket var spradisk kmmet i gang mkring nymåne den ; 4.3. på NV siden av banken, men registreringene var små g det var bare tatt små fangster før en fant gde registreringer på sørsiden av banken Tabell l viser gytestadium på klmuleprøvene med dat g psisjner. Tabell 11 viser gjennmsnittlige integratrverdier på 5 n mil i kryss langs eggakanten fra den Den 25. g er verdien langs eggakanten uten kryssing. Registreringene var her mellm 400 g 600 meter. En viser fr øvrig til kartskisse ver kurser g tråltrekk. Litteratur «Rapprter» nr. 2, 1981 «Rapprter» nr «Rapprter» nr. 3 ; 982 4

5 Rapprt trålfrsøk ved Papa Bank/Otter Bank/Turbt i «Sjngnes» Av Helge Otterlei Tktbeskrivelse Tktet varte i ti dager. l periden undersøkte en Papa Bank, Otter Bank, Turbt Bank g Pbie Bank. Stedene ble først ekklddet g senere fretatt tråltrekk. Fisket sammen med 8-10 GY, t_rålere på Papa Banken. - Hjemmetrålere. Videre ekklddet Frty Mile Grund. Den et krtere pphld i Lerwick. Materialer g metder Tråler «Sjngtrål» 452 masker x 144 mm. Frarbeidet av flettet pletylen. Dble fellinger på telnesiden. Krte undervinger. Tvillingpse 100 mm hel maske. Overtelne: 2 x x 1Om. (Wire: kledt 2"). Undertelne: 2 x 12,55 m. (Wire: kledt 2"). Bbinslenk 29 stk. 21" Viking hel gummi + 6 stk. 21" stålbbins på frlengelsene + 2 stk. 21" stålbbins til børtreler g børt~ re. Til frlengelser brukt 5/8 stål kjetting. Svi per 60 m x 3"-30 m x 3". Haneføter Over: 30 m x 1 i". Under: 30 m x 3". Slepewire 3". Trå/skvler Steinshamn nr. 9. (9 m 2 ) kg. Sammendrag/Vurdering Tidligere i år var trskefisket på Papa/Otter Bankene gdt. Det er grunn til å tr at resultatet ville blitt bedre dersm en var tidligere ute. Kanskje i gyteperiden. Bunnfrhldene er dårlig g redskapsslitasjen str. Få tråltrekk uten større eller mindre split. (Revet nett). Trsken småfallen. Fra minstemål g ppver. (ppsp). l periden var det sterke strømmer. Vinden verveiende fra nrd g nrdvest. Dette var uheldig fr fiske mente de engelske trålskipperne en snakket med. (Det lå 8-1 O hjemmetrålere på bankene fra før. Deres fangst var fra 5 til 70 krger pr. tråltrekk. 1 krg veier kg. Fisken sløyd med hde). En brukte en gd del tid til å ekkldda feltene. På Papa/Otter Bankene var det mye sil/«åte». Stre mengder viste på ekklddet g fisken var full av sil. - Tbis. Fangstene ble følgende: Trsk kg.S~-3850kg.Hyse-2700kp. Lyr kg. Alt rund vekt. Samlet fangst sløyd uten hde kg. Selv m det er dårligere bunnfrhld på Papa/Otter Bankene bør våre trålere kunne fiske her i perider av året. Det ville gså være en frdel m det var flere fartøy på feltet. En kunne da kmme frtere frem til eventuelle frbedringer av redskap. På de øvrige undersøkte bankene var det heller ikke drivverdige frekmster å finne i denne mgang. Merknader Under ekkldding av Papa Bank vistes gde registreringer. Disse frandret seg med døgntiden. På dagen vistes fra bunnen g 5-6 tv. pp i sjøen. Ved natt mindre g da helst høyt i sjøen. lf52 *X /'l- 'fm 1 'fmm plyefh Ft'skeline 3x8.3Sm liedf,ne 2 xllm -r2x!om rvvrr. "5kjnqnes" /OOmm tvilling 9 fr/. i db/. 90mj~<g nyln 't f+ 1-vll/)qer, 35 {+ frlenqe./se 5

6 5 " Sfå/bbbins 21" V = Vik{ng,gummi 21" G " runde, gummi 21" J,t:::l = Kjeth'ng bbbins Sa:: Stå/bbb. 21" m/sfkk ~ ~ l G \ ~ v. a~.._v.. G s V Det skulle vise seg at det var mye sil/tbis av alle størrelser. Fra helt små til 30 cm størrelsen. Registreringene viste neppe sil/tbis alene. Trålen var kledt når en tk den inn. Her i mrådet kunne det kanskje være muligheter fr å fiske sil/tbis til industri/fr fr våre industritrålere. Bunnfrhldene er langt fra gde. Men skal det først fiskes her må det nk spesialredskap til. Vanlig industritrål kan ikke brukes. Tråltypen g bbinslenken en brukte under tktet kan nk nyttes, men da må det legges småmasket nett på,innsiden av psen bakver g i tillegg gdt garnert tbispse. Mintlre britiske trålere har så smått begynt å fiske sil/tbis rundt Shetland. Fisker gdt sier de selv. Deres tråler virket kanskje litt spesiell. Neppe slik en er vant til her til lands. Muligens skyldes deres gde fangst stre fiskemengder? Fangstjurnal fr trål fr M/S «Sjngnes» M 72 G Ferdig satt Dat Kl. Psisjn Kjede 6C Papa bank Rø B 21,85-gr. G45, Rø B 19,2D-gr. H37, Rø B 18,5D-gr. G37, Rø B 19,32-gr. F42, Rø B 18,3D-gr. F47, Rø C 7,5D-gr. G36,50 Fangst Begynt hiving Taue- dyp Værfrhld retn. favner Kl. Psisjn N.W. lett bris 1435 Pa B 2120 GeH3700 Dårlig bunn B 18,90 G 35, B 20,90 G 39, B 17,30 H 31, B 21,00 G 32, N. laber b 0940 C 07,20 G 46,81 Fangst Ant. Fiskesrt Størrelse Innblanding kg. Trsk 140 Små dårlig bunn Hyse 45 Trsk/Hyse 1270/ 140 Splitt skifte nt. Trsk/Hyse 140/ / / Rø C 1 0,43-gr. H 32, Rø C 12,35-gr. l 33, Otter bank D 5,00 G 46, D 15,00 l 32,3 Papa bank B 11,00 G 30, B 06,15 G 35, B 13,5 H 41, B 14,75 G 32, Turb Bank B 9,50 G 45,50 W.kanten av Tanness Hill Grund 2215 C 11,65 A c 10,75 c 38,35 KJEDE 5 E 0725 G 14,78 G 43,00 Pbie bank 1300 H 12,3 F 40,8 Bressay G 0,5 l 38,65 Ldder i kanten langs 40 mile Grund ingen registrering C 08,88 H 45, D 2,80 G 45,60 70 N. lett bris D 4.65 H 45, D 23,30 H 43, B 7,80 G 31, B 11,50 H 37, B 14,50 G 35, W/ lett bris 1510 B 7,70 G 37, W/lett bris 1830 B 2,50 J 39, C 11,40 B 40, D 41,O B 60,00 075å 75 S.W. laber 0920 l 15,8 H 45, S.Laber 1440 H 13,20 E 32, E.Lett b G 5,00 H 44,50 Trsk/Sei 50/50 Svart Trsk 50 Trsk/Hyse 90/560 Splitt Lite fisk Trsk/Hyse 70/80 Trsk/Hyse 70/80 Splitt Trsk/Hyse 70/80 Små Lite fisk Trsk/Hyse/Sei 50/50/ 1,2-1,7 kg 550 Trsk/Sei 50/610 Str lyr '600 str Svart Gd bunn 6

7 PQpa bdnk area KW.159-2A. N. sc.ttish chtn 6 Decc.a KINGFISHER CHART NORTHCOASTOFSCOTLAND ~w 7

8 8

9 SOUNDINGS IN FATHOMS Publi:;had in C01'1JUnctiOn w1th the Wh H nt- qg Kl NGFJSHE CHART W T E L ldy'i

10 rt "... bhn IAkiiii tn hntts n lh1s cl>art, airen IJ$dø(!n,ll t! Kl NGFISHER CHART WEST SHETLANDS K.W GROUND N.Sctfish cht~in (6C) Oecc.a GRO UNO øl.ff , - Jt( ørrrs. Fr rwl døta.t. Adnura.lry P1J 10

11 Fra prduksjnsdekket - sløye/kappeamaskin - Baader Øverst til venstre skimtes sktske kystvakten Garnfiske i mrådet Papa Bank g Otter Bank Under tktet med h/tr. «Sjngnes» i tiden , hadde en daglig kntakt med garnfartøyene. Her fisket både nrske g danske garnfartøy. Danske i flertall. De hadde fisket her i nærmere t år. Mente at fisket ville hlde ennå en stund fremver. Til midten av juli. Resultatet tilfredsstiltende. Garnfartøyene hadde tildels str skade på redskapet under strømperidene. Enkelte nrske garnfartøy fikk svært gde trskefangster. Fisken var av fin kvalitet. l størrelsen 3-4 kg sl. u/hde. De ville frtsette fiske en stund. Spesielt i tidene med svak strøm. Men det var fartøy sm gså frlt feltene g ville neppe kmme tilbake. De fant frhldene umulig. Papa/Otter Bankene bør trss alt bli et alternativ fr våre garnfartøy når de finner tiden beleilig. Den første dagen i fiske ble en visitert av flk fra den sktske kystvakten «Vigilant». De nevnte blant annet at de ville sette pris på å få underretning på frhånd når nrske garnfartøy ønsket å fiske i mrådet Papa/Otter Bankene eller andre fiskeplasser her. Dette da fr å være pliti på feltene g at deres nærvær kunne bremse på redskapskllisjner. 11

12 Av Peder Rusefiske etter trsk Etter frespørsel fra fiskerirettlederen sa jeg meg interessert i å starte pp med rusefiske etter trsk. Jeg har fått tildelt i alt i67 ruser. 93 av disse fikk jeg tilsendt i løpet av vinteren Høsten 1982 ble det drevet med 72 ruser, U.fr. kvitteringer fr mttatte ruser). Av tidligere erfaringer visste jeg at en fikk best effekt av rusefisket dersm egen båt med brønn ble anskaffet. Straks jeg ble gjrt kjent med at jeg ville få dette ppdraget, bestilte jeg en 20 ft's spesialbygd båt med brønn. Denne ble lvet levert i begynnelsen av september, men ble dessverre ikke levert før en måned etter. Rusefisket kunne derfr ikke begynne før i begynnelsen av ktber Jeg begynte med 72 ruser sm ble satt ut den Jeg drev alene g kunne derfr dra rusene annen hver dag. Det ble lagt pp til en rutine med å dra rusene mandag, tirsdag g fredag. Det km så brønnbåt g hentet fisken ca. en gang pr. måned. Driften har frløpt sm planlagt: 1 i. i O. i 90 kg trsk ver i,3 kg a kr. 5,45 i 16 kg trsk ver 0,7 kg a kr. 3,50 0,7 kg hummer (u/0,7 kg) a kr. 68, i kg trsk ver 1,3 kg a kr. 5,45 90 kg trsk ver O, 7 kg a kr. 3, O. 211 kg trsk ver i,3 kg a kr. 5, kg trsk ver 0,7 kg a kr. 3,50 2,7 kg hummer (1-2 kg) a kr. 48, i 59 kg trsk ver i,3 kg a kr. 5,45 85 kg trsk ver, 7 kg a kr. 3, O. 98 kg trsk ver i,3 kg a kr. 5,45 65 kg trsk ver, 7 kg a kr. 3,50 2,5 kg hummer (/2 kg) a kr kg trsk ver i,3 kg a kr. 5,45 36 kg trsk ver 0,7 kg a kr. 3,50 Levert til brønnbåt den : 834 kg trsk ver 1,3 kg a kr. 5, kg trsk ver 0,7 kg a kr. 3,50 0,7 kg hummer (u/1 kg) a kr. 68 pr. kg 2,7 kg hummer (i-2 kg) a kr. 48 pr. kg 2,5 kg hummer (0,2 kg) a kr. 28 pr. kg 25. i. 35 kg trsk ver i,3 kg a kr. 5,45 20 kg trsk ver 0,7 kg a kr. 3,50 27.i0. 31 kg trsk ver i,3 kg a kr. 5,45 39 kg trsk ver O, 7 kg a kr. 3, kg trsk ver 1,3 kg a kr. 5,45 30 kg trsk ver 0,7 kg a kr. 3,50 4,6 kg hummer ver 2 kg a kr. 28, kg trsk ver 1,3 kg a kr. 5,45 37 kg trsk ver O, 7 kg a kr. 3,50 3. i kg trsk ver i,3 kg a kr. 5,45 33 kg trsk ver O, 7 kg a kr. 3,50 Levert til brønnbåt den 4. i 1.82: 166 kg trsk ver 1,3 kg a kr. 5, kg trsk ver 0,7 kg a kr. 3,50 4,6 kg hummer ver 2 kg a kr. 28, kg trsk ver 1,3 kg a kr. 5,45 50 kg trsk ver 0,7 kg a kr. 3,50 8. i i. 60 kg trsk ver 1,3 kg a kr. 5,45 47 kg trsk ver 0,7 kg a kr. 3,50 i 0.1 i. 69 kg trsk ver 1,3 kg a kr. 5,45 45 kg trsk ver O, 7 kg a kr. 3,50 12.i1. 47 kg trsk ver 1,3 kg a kr. 5,45 60 kg trsk ver 0,7 kg a kr. 3,50 i kg trsk ver i,3 kg a kr. 5,45 52 kg trsk ver 0,7 kg a kr. 3,50 Levert til brønnbåt den i : 284 kg trsk ver i,3 kg a kr. 5, kg trsk ver 0,7 kg a kr. 3,50 i7.ii. 90 kg trsk ver i,3 kg a kr. 5,45 30 kg trsk ver O, 7 kg a kr. 3,50 i 9.1 i. 85 kg trsk ver i,3 kg a kr. 5,45 30 kg trsk ver 0,7 kg a kr. 3, i. 70 kg trsk ver i,3 kg a kr. 5,45 35 kg trsk ver 0,7 kg a kr. 3, i. 80 kg trsk ver i,3 kg a kr. 5,45 33 kg trsk ver O, 7 kg a kr. 3, i kg trsk ver i,3 kg a kr. 5,45 45 kg trsk ver, 7 kg a kr. 3, i kg trsk ver i,3 kg a kr. 5,45 8i kg trsk ver 0,7 kg a kr. 3,50 Levert til brønnbåt den 29. i i.82: 440 kg trsk ver 1,3 kg a kr. 5, kg trsk ver 0,7 kg a kr. 3,50 i. i 2. i 36 kg trsk ver i,3 kg a kr. 5,45 45 kg trsk ver O, 7 kg a kr. 3,50 3. i 2. i 47 kg trsk ver 1,3 kg a kr. 5,46 40 kg trsk ver 0,7 kg a kr. 3,50 6. i 2. i 24 kg trsk ver 1,3 kg a kr. 5,45 38 kg trsk ver 0,7 kg a kr. 3, kg trsk ver 1,3 kg a kr. 5,45 40 kg trsk ver ver 0,7 kg a kr. 3, kg trsk ver 1,3 kg a kr. 5,45 43 kg trsk ver O, 7 kg a kr. 3, i7 kg trsk ver i,3 kg a kr. 5,45 45 kg trsk ver O, 7 kg a kr. 3, i 2. i 25 kg trsk ver i,3 kg a kr. 5,45 40 kg trsk ver 1,3 kg a kr. 3, i34 kg trsk ver 1,3 kg a kr. 5,45 i3 kg trsk ver O, 7 kg a kr. 3,50 Levert til brønnbåt den i8. i 2.82: 1042 kg trsk ver i,3 kg a kr. 5, kg trsk ver, 7 kg a kr. 3,50 Resultatene samsvarer gdt med tidligere erfaringer. Det viser seg at det beste fisket fregår i de ukene det er full- eller nymåne. l disse ukene ligger fangstene brtimt 200 kg høyere pr. 50 ruser enn hva tilfellet er de øvrige ukene. Etterhvert sm en nærmet seg slutten av året, ble det fanget størst kvantum av str fisk ver i,3 kg i rusene. 1

13 Sammendrag Sammenlignet med tidligere rusefiske g alternative driftsmuligheter, er det relativt gde muligheter fr å ppnå brukbare resultater av dette fisket. Omsetningen har gså vært gd. Det har vært brønnbåt g hentet fisken ved Brgann. Før var det de beste feltene rundt Frelsøy, Bremøy, Måhlmen g Fjerhlmsveg. Men dette mrådet er ttalt ødelagt p.g.a. kbben. Dette var fiskefelter der det før var mye steinbit. l dag finnes der praktisk talt ikke steinbit i dette mrådet. Etter min mening skyldes dette at kbben har tatt knekken på bestanden av steinbit. Bestanden av kråkebller har derfr fått utvikle seg fritt g dette har igjen ført til at kråkebllene har spist pp vegetasjnen i mrådet. Dette er årsaken til at rike rusefelter nå er ubrukbare. Jeg har fr det meste drevet i mrådet fra Grindviken til Hellesøy samt fra Kirstihlmen til Brandsøy. Jeg har drevet alene. Fangstkvantumet ble 4,3 tnn fr tidsrmmet 9.1 O til Rusene jeg fikk tilsendt var førsteklasses. Jeg måtte imidlertid skifte ut alle snurpetrådene i rusene. Kbben har vært en plage fr driften. Den ødelegger redskapene. Jeg har derfr vært nødt til å skifte felt etter hvert sm kbben har blitt plagsm. Det er derfr et ønske å få tillatelse til å skremmeskyte (ikke fr å drepe) på kbben, slik at den frlater mrådet. Jeg er interessert i å frtsette dette tisket utver høsten. Det er da meningen å være t mann slik at rusene kan dras hver dag. Av Ski,IODE~r H.K. Møkster Tktbeskrivelse Avgang Klbeinsvik kl Ankm Papa Bank, kl Satte garnene. Danske garnfartøy i mrådet fisket brukbart. Satte garnene i samme mrådet hele periden. Ville se m dette kunne gi lønnsm drift. Fisken st knsentrert på hard steinbunn. En måtte ldde seg fram til den. Satte garnene i samme psisjn pptil tre ganger. Ga brukbart resultat de t første. Men tredje gang var fr mye. Flyttet litt i slutten av periden g fant fisk. Garnslitasjen str p.g.a. sterk strøm g bunnfrhldene. Garn En benyttet seigarn St mf masker dyp av frskjellig trådtyper. Lyseblå «gutgarn» fisket abslutt best. Felling: 50% Vurdering/Sammendrag Fangstresultatet synes å være tilfredsstillende tatt i betraktning at det Fangstjurnal fr garn fr M/S «Max Kåre» H105~AV ved Papa Bank var første gang en var på dette felt, g således frsøkte seg frem fr å finne fisken. Strømfrhldene var ugunstige. De skiftet med tidevannet g månen. Fangstresultatet fr turen ble kg. Av dette i kg str trsk sl. u/h. Trskefrekmstene så ut til å være såpass gde at det må frventes et garnfiske her m ikke flåten blir fr str. SE FANGST JOURNALEN. Den viser bl.a. Deccapsisjnene fr garnset ningene.- Ferdig satt Begynt draging Fangst Vær- Dat Dyp Fiske- Ant. Kl. Psisjn fr- Ant. Maskevidde Dat 1<1. Størrelse 1983 favn. srt kg. hld garn N 59 55' W 3 05' satte 3 lenker i følgende Decca ps. kjede 6c ,60 H 46,65 53 f. c 01,05 H 46,65 59 f. bris 50 at mf trsk '1 H 45,70 55 f. c 00,10 H 45,70 53 f ,15 H 45,10 55 f. c 01,50 H 45,20 59 f N 59 52' w 3 10' satte 6 lenker i følgende Decca ps. kjede 6 C rød C a5 grønn H 46,60 54 f. bris 50 at H 46,60 51 f ,10 H 46,65 57 f. 50 a.45 c 02,30 H 46,65 63 f. 150 stk. 450 kg. 122 stk. 370 kg 275 stk a25 kg kappa fisk 350 stk kg 236 stk..?oa kg 2-5 kg. 2-5 kg 1

14 Fangstjurnal fr garn fr M/5 «Max Kåre» H-105-AV ved Papa Bank Ferdig satt Begynt draging Fangst Dat 19a3 Vær- Kl. Dyp Ant. Psisjn fr- Maskevidde Dat Kl. Fiske- Ant. Størrelse favn. garn hld srt kg B/C H 45,50 50 f. Bris 176 stk. C Oi,15 H 45,50 60 f. 50 at mf trsk 2-5 kg. 550 kg c 01,30 H 45,70 c 02,40 H 45,70 60 f. 257 stk a kg B 23,20 H 45,00 50 f. c 00,40 H 45, stk. 50 f. 50 1a kg c 00,40 H 45,20 50 f. 260 stk. c 01,50 H 45,20 50 f a kg (kappa fisk) N 59 55' W3 05' satte 6 lenker i følgende Decca ps. kjede 6 C B 23,35 H 46,50 50 f. n.ø. c 00,65 H 46,50 54 f. 250 stk 50 at mf trsk 2-5 kg kuling 750 kg c 02,40 H 46,45 63 f. c 01,25 H 46,55 52 f. 150 stk kg c H 45,50 6a f. c 02,10 H 45,50 66 f. 1 stk kg i.25 c 02,05 H 45,30 60 f. c 00,75 H 45,25 54 f. 200 stk kg c 00,60 H 45,20 52 f. B 23,30 H 45,10 52 f. 196 stk kg B 23,30 H 45,10 51 f. B 22,15 H 45,00 50 f. 220 stk kg (kappa fisk, bl.a. av litt sei ca. 500 kg] N 59 57' w 03 05' satte 6 lenker i følgende Decca ps. kjede 6 C c,a H 46,50 52 f. n.ø. B 23,65 H 46,50 50 f stk. at bris a. trsk 2-5 kg 330 kg B 23,65 H 46,35 50 f. B 22,65 H 46,50 50 f stk kg B 23,75 H 44,20 56 f. B 22,40 H 44,20 54 f stk kg B 21,65 H 44,20 55 f. B 20,20 H 44,20 52 f stk kg B 22,45 H 45,20 54 f. B 21,40 H 45,20 56 f a stk kg B 21,20 H 45,25 54 f. B 19,75 H 45,20 50 f stk kg (kappa fisk, bland. av litt sei, ca. 300 kg: N 59 55' W 03 00' satte 6 lenker i følgende Decca ps. kjede 6 C a.25 B 1a,25 H 45,20 4a f. B 19,55 H 45,20 50 f. fint 50 at Omf trsk a.45 B 19,65 H 45,20 49 f. B 20,aO H 45,20 54 f a B 21,10 H 45,20 52 f. B 22,30 H 45,15 52 f B 22,45 H 45,20 53 f. B 23,65 H 45,25 51 f B 23,75 H 45,20 52 f. c OO,a5 H 45,25 52 f c 00,90 H 45,25 53 f. c 02,10 H 45,20 66 f aa stk. 550 kg 250 stk. 750 kg 292 stk. 900 kg 240 stk. 720 kg 46 stk. 150 kg 61 stk 1a kg (kappa fisk) 2-5 kg 14

15 Fangstjurnal fr garn fr M/S «Max Kåre» H-105-AV ved Papa Bank Ferdig satt Begynt draging Fangst Vær- Dat Kl. Psisjn Dyp Ant. fr- Maskevidde Dat 1983 favn. garn hld Kl. Fiskesrt, Ant. kg. Størrelse N 59 50' W 03 18' satte 2 lenker i følgende Decca ps. kjede 6 C c 05,05 G 41,30 47 f. c 03,70 G 41,40 40 f. fint 50 at mf c 03,80 G 41,95 47 f. c 02,35 G 41,95 41 f trsk stk. 500 kg 167 stk 500 kg 2-5 kg. N 60 00' W 03 08' satte 4 lenker i følgende Decca ps. kjede 6 C B/C H 45,55 B 22,60 H 45, B 22,40 H 45,60 B 21,20 H 45, B 21,15 H 45,70 B 19,75 H 45, ,45 H 45,65 B 18,15 H 45,90 51 f. 48 f. fint f. 53 f f. 49 f f. 46 f stk. 270 kg 116 stk. 350 kg 40 stk 120 kg 40 stk 120 kg (kappa fisk) Av Sivert Eriksen Fartøyet har fretatt leiting etter sei i mrådet Træna-Givær både på indre g ytre strøk. Resultatet av leitingen var mange gde registreringer, men seien st dypt g egnet seg derfr ikke fr låssetting. Seien st fr det meste mellm 2Q-40 favners dyp. De beste registreringene var rundt Myken g Eggakanten ut av Karlshlmen fyr. Størrelsen på seien var cm. Prøver av seien ble tatt med håndsnøre. Fiskerisjefen i Nrdland pplyste at det ikke var mulig å få slgt fangst av sei. Det ble derfr bare nyttet håndsnøre fr å få prøver av registreringene. litteratur: «Rapprt» nr. 1 - i 983. Av Olsen Tktbeskrivelse Undersøkte Landegfjrden, Karlsøyfjrden, Nrdfld g Sørfld indre strøk. Ytre strøk Givær-Helligvær, Skarhlmen. Beste registreringer var i Sørfld g i Helligværmrådet, dessuten sprette frekmster, men str fin sei i størrelse 45 cm til 55 cm. Materialer g metder Prøver ble tatt på snik g drg sm viste jamn størrelse i hele mrådet fra 45 til 55 cm. Litteratur: «Rapprter» nr. i

16 Av ~.Jan Andersen Tktbeskrivelse Da en ikke hadde tillatelse til å freta prøvefiske med nt, benyttet en juksa til å ta prøver av seien med hensyn til størrelse, vekt g leverindeks. Prøver tatt på Bøb?kken: leng~ de snitt 45 cm, vekt snitt,82 kg rund, leverindeks 7,8%. Flere prøver tatt på Tysfjrd: lengde snitt 48 cm, vekt snitt 0.9 kg, leverindeks 7,6%. Materialer g metder l letingen ble brukt kden fargeekkldd g Wessmar Snar. En del spredte frekmster i egga fra Flatøy til Tranøy. Østenfr Tranøy stre mengder sild. Seien er frtrengt. På Hamarøy Sagtjrden var det ingen seiregistreringer. Dette grunnet at den vanlige rødåtesesngen er frbi. av aa~~doik På Tysfjrden brukbare frekmster, men den st tildels spredt g djupt. Fra 15 favner til 40 favner < Gikk fra Helnessund kl Ankm Røtnesskallen, Skagstasundet. Ingen registreringer kl Undersøkte Hamarøysagfjrden. til kl Sørvest kuling i 5 m/s, regn, dårlige letefrhld. Ingen registreringer kl Ankm Skutvik. Lå der rn natta kl Frlt Skutvik g gikk på Tysfjrden kl Undersøkte Tysfjrden med sidefjrder. til kl kl Ankm Drag. Lå der m natta kl 0600 Gikk fra Drag g ut Tysfjrden kl Undersøkte sørøstsiden av Vestfjrden fra Lødingen til kl. 2i 00 Flatøy a kl Ankm Helnessund. Tktet avsluttet. litteratur: «Rapprter» nr. 1 ~ Tktbeskrivelse Tktet startet mandag 6.6. med undersøkelser av hele Glmfjrd. Glmnes~ snaget, Meløysundet g Okshlmsnarpen frtsatte tktet sydver, til Kvarøymrådet frtsatte undersøkelsene i dette mrådet, men på tilba keturen ble mrådet Rødøy, Åmøyhamn, Blga gså undersøkt. Det ble registrert sei i alle mråder, g av fin størrelse fra 42 cm. til 58 crn. Det var bra ntfrhld, men seien st fr dypt til at den kunne låssettes, fra 1 O til 25 favner. Materialer g metder Det ble benyttet drg med makkangler fr å få klarlagt seiens størrelse. Videre ble det gitt muntlig rapprt til rdrekntret i Svlvær fr hver dag. På grunn av frbud mt direkteheving ble det ikke satt nt i sjøen. Seien st fr dypt fr å kunne låssettes. Slike tkt burde ha adgang til et begrenset kvanta fanget sei, fr derved å få det helt riktige bilde av fangstmulighetene, levedyktigheten g størrelsessammensetning. Merknader av tktleder/skipper Slike tkt er av meget str betydning, g bør bli fretatt ftere, slik at ikke hele flåten behøvde starte letetjeneste fr egen regning, med de utgifter det medfører. Hvis 3-4 båter kunne bli tildelt stønad fran de viktigste seisesanger, med rapprtplikt fr hver dag, ville stre utgifter være spart. litteratur: «Rapprter» nr

17 FTFI Innledning Fra først på 50-tallet var det et gdt fiske etter reker langs revkanten på kysten av Hrdaland, med en deltakelse på mlag 40 båter. Rekefeltene lå fra ca. 15 til 35 nm av land, g båtene sm deltk i dette fisket var fra 40 til 60 ft. Rekefisket startet i Rgaland g båtene flyttet seg nrdver langs ytterkanten av Nrskerenna til vest/nrdvest av Utsira etterhvert sm fisket minket. Herfra trakk flåten nrdver langs innerkanten av Nrskerenna til Rgøyfeltet, Marsteinfeltet g Fedje. Fra midten av 1960-tallet avtk rekebestanden utenfr Hrdaland g de fleste ga pp dette fisket i begynnelsen av 1970-årene. l de senere årene har imidlertid rekefisket tatt seg gdt pp i Oslfjrden g på Rgalandsfeltene, g det var ønskelig å få undersøkt m denne økningen i rekebestanden gså gjaldt feltene utenfr Hrdaland. Fr i 982 ble det derfr bevilget penger fra Fndet fr fiskeleting g frsøk til et begrenset fiske i dette mrådet. Frut fr selve frsøksfisket ble det tatt kntakt med flere fiskere fr å få nødvendige pplysninger m psisjner, dybder, bunnfrhld g fester på de gamle feltene. En spesiell takk rettes til Knut Veivåg, Meling g Harald Møgster, Klbeinsvik, fr mange g gde pplysninger. lesøy undersøkt, gså her med heller dårlige fangster. l siste del av periden ble feltene rett nrd fr Rgalandsfeltene undersøkt. Været i frsøksperiden var ikke helt ptimalt fr reketråling med en del vind eller skdde. Det var likevel fullt mulig å kunne gi en bjektiv vurdering av fangstratene. Resultater g u ::llf\.i!jl;:)l"'". Frsøksfisket ga tydelig indikasj11 på at rekebestanden på de gamle feltene utenfr Hrdaland ftisatt er svært liten. På feltet rett vest av Bøn ll fikk vi nen få liter reker i hveti av iralt(el::kene (Tab. i). Rekene hadde en øyehalelengde på 8 til i 3 cm g en Gjennmføring Frsøksfisket fregikk i tidsrmmet mai med M/S «Havila» av Bøml. Redskapen sm ble benyttet var en Åkrehamn reketrål, en såkalt «?O-prsent», en reketrål sm er ganske vanlig på disse kanter av landet. l alt ble det gjrt i 4 trålt rekk g det ble lagt vekt på å kmme så nært pp til de angitte psisjner g trekkruter sm mulig (Fig. 1.). l første del av frsøksperiden ble det gjrt 4 tråltrekk rett vest av Bøml. Dette 0mrådet ble regnet til et av de bedre feltene utenfr Hrdaland, men vi fikk svært lite fangst. l andre g midterste del av frsøket Figur 1. Kartskisse med trålstasjner g trekk~retningen. (Utdrag av sjøkart ble feltene mellm Marsteinen g Hel- N. 559 c). 17

18 Hellesøy-Marstein JO,J\ /! \ \ l i \ \, l \ -~~---~-~- Bøml sørvest ~~~~Bøml vest 1- z... IJ'I ~ l lo / 6 i j l l l ' l l l, ; \ l ' l : l l l l l l \ \ \ \ Figur 2. Lengdefrdeling av reke fra frskjellige felt utenfr Hrdaland. Ø'H ~ HA l li! l 1~\$ D le (CM } Tabell 1. Fa.ngstjurna.l fn1 frsøksfh:;ke etter reke!' utenfr Hn:.ialand, 21.~~29. mai Dat Tråltrekk nr. Trål ute li'ål inne Fangst reker Kl. Psisjn Dyp f(l. Psisjn Dyp liter Fangst matfisk Anmerkn N59 41' N59 50,6' Mye gre 147 fvn fvn ' 003"59' i belgen 1125 N59 47,5' t--j59 42' Brsme: fvn 1500 i 50 fvn ' ' Blålange: 4 små 1610 N59 4 i' N59 34' Brsme: 'l i 49 fvn fvn ' , Trsk: N59 55,9' N59 54,2' 156 fvn "1 1' ' 157 ivn 'l l 0715 N60 06' N60 14' 158 fvn ' ' 160 fvn 35 l Lange: N60 24' N60 28' 158 fvn i ' ' 158 fvn 21 i645 N60 31' N60 28' 1/5 fvn ' ' ' 168 fvn N60 13' N6 11' Skyet vær 174 fvn i fvn ' ' mye strøm 0700 N59 32' N59 38' Lange: 151 fvn fvn 30 l ' ' Trsk: 1200 Brsme: 2 N59 3/' N59 31' 149 tvn fvn 20 l Blålange ' ' Lysing: Trsk: N59 29,5' 1\159 25' 150 fvn i fvn 70 l Lysning: Ø03 56' ' Breiflabb: 1200 Brsme: 2 f\j59 25' N59 18' 149 tvn fvn 200 l Lange: ' ' Lysing: N59 56' N59 72' Brsme: 1 t~6 fvn fvn Ø03 50' ' Lange: 1325 f\159 45' N59 47' Trsk: 155 fvn tvn ' ' Lange: 18

19 gjennmsnittslengde på hele 11,5 cm, ne sm viser at det har vært liten eller ingen nyrekruttering til mrådet på mange år. Ellers best fangsten av en blanding av gapeflyndre, vassild, små uer, klmule, havmus, svarthå g små pigghå. Tidligere fil<k reketrålerne en gd del brsme g blåib.nge på dette feltet, men gså disse artene var det sværct lite av nå. Et av de fire tråltrel<kene sm ble tatt mellm Hellesøy g Marsteinen fyr ga ne mer reker enn Bøml-feltet, rnen fangstratene var frisatt svært lave. Lengdefrdelingen av reka fra dette feltet var imidlertid litt interessant i g med at vi fi!<l< et større innslag av mindre reker. (Fig. 2.). Dette tyder på at det har vært rekruttering til mrådet de senere årene, muligens fra fell sm ligger ppunder land. Siden fangstratene var såpass lave ble det i siste del av frsøksperiden besluttet å undersøke mrådet rett nrd fr Rgalandsfeltene fr å se hvr langt nrd rekebestanden hadde tatt seg pp. Sør fr 59 ~~0' skjedde det et skifte i g med at fangstraten steg fra nen få liter til 70 g 200 l på henhlds- vis 1!. g 3 1 / 2 time. Tråltrekkene sm ble tatt i Vestre bakken, ligger en gd del nrd fr Sirahla sm har vært et av de viktigste rekefeltene fr Hrdalandsbåtene de siste årene. Dette kan tyde på at rekebestanden er i ferd med å ta seg pp videre nrdver, g det bør således fretas et nytt g eventuelt utvidet frsøksfiske på rekefeltene utenfr Hrdaland, kanskje allerede til neste år. Litteratur: RApprter» nr Av Frde Nøvi.k Frmålet med mitt arbeid under tktet var å kartlegge innblandingen av yngel/ fisk i rekefangstens maskers reketrål. Utstrakt girbredde 53 meter. Høyde 12m. Utstrakt avstand mellm tråldørene ca. 80 m. Avstand mellm tråldørene under tauing ca. 40 m. l Spitsbergenmrådet ble det pga. fr lite wire/lette dører ikke tauet med like str maskinkraft sm på de andre felt. Det var g en del «krking>> på kursen p.g.a. isfrhld g båttrafikk under tauing på bratt bunn - det har rimeligvis gitt seg utslag på «taueeffekten». Tktet Frlt Trmsø m ettermiddagen Kursa ut ved Hjelmsøya g gikk ver lngøydjupet 9.3., men stre ldderegistreringer gjrde at vi ikke la ut, men frtsatte østver mt Småbanken/ Tr Iversen. Tr lver sen/småbanken hal i mrådet N g G.iennmsnittsverdien fr innblanding av yngel i reketrål fr mrådet var: Trskeyngel mellm i 2 g 16 cm. pr. t.time pr. n. rrtil 11,9 5,/ max min. 3 1 Hyseyngel mellm pr. t.time g i 7 cm. pr. n.mil Ingen trsk ellt:=!r hyse utenm disse lengdegruppene i fangf>tene Reke: 95 kil pr. t.time i gjn.sn. Fisket avbrutt av dårlig vær Kursa sørver mt Tidl y- dårlig vær- gikk til Hnningsvåg g bunkra Ut fra H.våg f<ursa mt f\lrdq k:appbanken i 7.3. Ett hal i ps. N73.01, Tauetid 1 time, 30 kil reker, 6 klmuler, hverken trsk eller hyse i lag med reke, men 2-3 krger uer ble ikke srtert. Kveithla hal i ps. 1\174.47~ 51 g Ingen hyseyngel. Henhldsvis 5 g 0,5 trskeyngel mellm i 2 g 16 cm pr. t.time i de t hala. Ingen større trsk eller hyse. Tauingene var på 2 x 4 timer. Reke: 65,5 i snitt pr. time. sør m 7rN 19.~ hal i ps. N76.28~ g ~ Gjennmsnitt pr. t.time fr yngel/ småfisk av trsk g hyse i mrådet: Trsk (mest mellm 16 g 26 cm) Gj.sn. 4,2. Hyse (mest mellm 13 g 7 cm) Gj.sn. 9,6. Reke: Gj.snitt 509 l<g pr. t.time. nrd fr 7JON hal i ps. N g 0' Gj.snitt fr trskeyngel i reketrål pr. t.time (mest i lengdegruppe g 27-40) var 17,6 cm, fr hyseyngel (mest i lengder cm) g var gj.snittlig innblanding pr. t.time 37,4. Reke: 407 kg i snitt pr. t.time. Fisket avbrutt p.g.a. vanskelige isfrhld /\nkm Steinfjrd på Senja litteratur: «Rapprter» nr. 4 ~

20 MntAring g justering av skillenett IJie utført i tiden 8.03-i Det ble i denne periden utført t prøvetrekk 80 med trålen. Frsøksperiden tk til g ble avsluttet l periden inngikk tråltrekk med t frskjellige srteringsnett, 70 ett ne1 t beregnet på en 1300-maskes trai g det andre beregnet på en rnaskes trål Det største nettet ble utprøvd de tre siste dagene. l tillegg ble det påmntert et panel i taket på 50 trålen. Dette ble mnte1i fran skillenettet g i samme mkretsstørrelse sm fremste del av skillenettet. Frsøk med t frskjellige størrelser 40.:;c på skillenettet var med tanke på å få ~ bedre utsrteringsresultater. Stre.8 mengder av glassmanet i sjøen frhindret effektivt fiske g utsrtering. Mntering av panelet fran srteringsnettet var ment å skulle hindre større -20 reketsp/minske utsrtering av reker. Dette gjelder i første rekke den delen av rekefangsten sm blir fanget ppe i trålen g sm dermed har lett fr å gå ut gjennm åpningen i taket på trålen. Det viste seg at underpanelet var nen rnasl<er større i mkrets enn verpanelet. Dette vanskeliggjrde innsettingen av srteringsnettet en del g kan tenkes å ha påvirket på resultatet i negativ retning. Av Antnsen )1-- utsrtervfangst i fiskepse ~ fangst i rekepse Lengde (cm) Figur 1, Lengdefrdeling av trsk under 31 cm på U!Isfjrd, fanget i reke- g fiskepse, vinteren -83. g bruk Mil< «Ivan'> er en 44 fts båt bygget i f,~tren er en 50 HK Finnøy. Trålvinsje g trålblkk var av ne eldre dat med bl.a. wiredrevet trålbll<k. Alt fungerte imidlertid bra. Båten driver med rekefiske hele året. Trålen sm ble benyttet var en 1200 maskes Sputnik (Båtsfjrd), men senere pprettet g justert i Nrd Lenangen. Sveipene var 29 meter lange. Tråldørene var av tre g veide 330 kg., g arealet på dørene var 2x 1 m 2. Det ble benyttet t typer srteringsnett. Det ene var et HH. Sputnik-nett av Bø1våg-typen g med 60 mm masker, mens det andre var et 1300-maskes Sputnik-nett med 60 mm. masker. l tillegg ble det innsatt et skyvepanel sm utgjør frreste del av i 600- maskes nettet g med en me,skevidde på ~35 mm. Tauehastigheten vsrierte fra 1.0 til 1.2 k11p. Tabell 1. Lengdefrdeling av trsk under 31 cm. Fangst i reke- g fiskepse. Lengde (cm) FP, antall RP, antall Resultater Resultatene fra fisket er gjengitt i tabell 2. Fangsten av ldde er satt i egen klnne utenfr selve tabellen. Dette er gjrt frdi mengden av ldde i enkelte hal var ufrhldsmessig str avhengig av m en traff på stimer av den. Størrelsen på ldda varierte fra 8 til 12 cm., ne sm gjør utsrtering vanskelig. Dessuten er slike mengder av ldde uten øknmisk betydning. Ldde i rekefangst medfører derimt et betydelig merarbeid fr fiskerne frdi den må plukkes ut av fangsten. Glassmanet (Aurelia aurita) var en str plage fr effektivt fiske under hele prøveperiden. Glassmaneten fretrekker lave temperaturer ved frmering, ftest tidlig på våren. De stre mengdene av denne på de fleste trålfeltene i Ullsfjrd gjrde sitt til at resultatet av srteringsfrsøket ble ne dårligere enn antatt. Maneten tettet til hele srteringsnettet i tillegg til trålline fran nettet. Det hele var sm en str gele ved inntak av trålen. Dette medførte større mtstand i trålen g dermed antatt dårligere fiske. Rekefangsten ble derimt nesten fri fr glassrna- 20

21 8 Tabell 2. Fangstjurnal g resultater fra frsøk med srteringsnett i reketrål med M/K «Ivan», Fangst i fiskepse (FP) g rekepse (RP). net, g dette var til str arbeidslette fr fiskerne. En tredje faktr sm spilte inn på resultatet var innslaget av kvitre~ ker i fangsten. Innblandingen varierie fra O til 80 prsent av ttal rekefangst. Flere av båtene sm fisket på samme felt benyttet maskiner fr å slde ut denne rekearten fra den salgbare reken. Sammenligning av fangst pr. tautime var derfr svært vanskelig frdi fangsttallene varierte fra mye til lite/ ingen innblanding av kvitreker, alt avhengig av sldemaskinens srterings- Hal Dyp Av- Taue- Reker Trsk Uer Gapefl. Smørfl. Skater Andre Fisk (Ldde) Dat Felt nr. m. satt tid kg. antall antall antall antall antall antall tt. antall kl. FP RP FP RP FP RP FP RP FP RP FP RP FP RP FP RP FP RP Ravikfeltet Vesterfelt Ullsf.jupta Ravikfeltet Ullsfj.øst Selnesflata Ullsfj. vest Ullsfj.øst Ravikfeltet Selnesflata Ullsfj. øst Ullsfj. øst Selnesflata Ullsfj. øst rtalt fr tråltrekk m/f. pse 5555 Jtsrtert rtalt fr tråltrekk u/f. pse i O l ~~ ~ !:; : ,6% 85,6% 51,2% 98,6% ,6% 100% 78,4% evne. Selv hadde vi ikke sldemaskin mbrd. Det må gså nevnes at fangsten av flatfisk var større enn vanlig. Større mengder flatfisk, spesielt skate, vil gi større reketap. Av tabell 2 går det fram at utsrtert reker er på 12.6 prsent. Ser en på resultatene fra frsøkene med M/K «Arvid Jhan» høsten -82, så gikk reketapet pp fra ca. 3 prsent til ver 17 prsent da vi traff på glassmanet. Det er derfr sannsynlig å anta at reketapet ville blitt atskillig mindre dersm en kunne unngått glassmaneten. Hal 6, s.g 20 var tråltrekk med mindre innslag av glassmanet. Reketapet fr disse tre halene er da gså nede på 7,5 prsent. Utsrtering av flatfisk er ikke langt fra 100 prsent, mens utsrtering av uer er under nrmalt. Dette skyldes at mesteparten av ueren utgjrde såkalt uerfrø, uersunger fra 5 til 8 cm lange. Utsriering av trsk var på 85,6 prsent. Dette er et meget høyt tall tatt i 21

22 betraktning den stre innblanding av '1-gruppetrsk. Glassmanetens innvirkning på skillenettet g trålen kan ha hatt betydning i psitiv retning når det gjelder utsrtering av trsk. Figur 1 viser lengdefrdelingen av fanget trsk i reke- g fiskepse. Sm en ser, viser figuren at det meste av trsken er blitt utsrtert. Tabell 3 viser utsrtert trsk i prsent av ttalt fanget trsk under frsøksperiden. All trsk ver 25 cm blir utsrtert, mens 76,8 prsent av 1-gruppen blir utsrtert. hurtig sm med mindre nett. Tabell 4 viser resultatet fra dette frsøket. Et større nett ser ut til å gi bedre utsrtering av trsk g samtidig mindre reketap. Dette var frventet selv m mengden av glassmanet var plagsm str. Tråling uten fiskepse Fangst av rel<er pr. tauetime er vist i tabell 5. Tabell 5 viser høyest rekefangst når fiskepsen er påmntert, g dette kan tyde på at utsrteringen er størst når trålen fisker uten fiskepse påmntert. Fangst av trsk pr. tauetime er både fr tråling med g uten fiskepse på i.6. litteratur «Rapprier» nr Tabell 3. Fangst (i antall) av trsk i fiskeps9 (FP) g rekep~e (RP) g prsent utsrtert Lengde (cm) FP RP Utsrtert i % 1G Tat , , ,6 Ttalt ,6 Hensikten med å skifte ver fra '1300-maskes nett til 1600-rnaskes nett var å få et bedre resultat med hensyn til utsrteringen. Frdi det 1600-maskes nettet har større areal enn maskes nettet vil det ikke bli tiltettet like Tabell 4. Resultatet fra utsrtering av trsk g reker med t frskjellige størrel ser på srteringsnettet. Nett-type Trsk Antall FP 1300-maskes , maskes ,9 Utsrtert Reker i% kg. RP FP RP Utsrtert i% , ,0 Tabell 5. Fangst av reker i rekepse pr. tauetime med g uten fiskepse påmntert. Reker uten fiskepse Reker med fiskepse Reker (l<g) Tauetid Reker (kg)/ tauetime ,35 55,55 26,3 29,4 Av Antn sen Mntering g justering av skillenett ble utført i tiden Det ble i denne periden utført tre prøvetrekk med trålen. Frsøksperiden tk til g ble avsluttet Det ble ttalt utført 15 tråltrekk, medregnet prøvetrekkene. På grunn av spesielle frhld ble det bare utført tre tråltrekk uten fiskepse. Båt g bruk M/K «Einar 11» er en 40 fts str båt bygget i Mtren er en 35 HK Heimdal. Trålen sm ble benyttet var en 1200 rnaskes Sputnik (Båtsfjrd), nylig laget g tatt i bruk. På grunn av mye kjetting på kkkusen (ukjent antall kg.) g bare 25 kuler (8") på øvertelna, sank trålen raskt etter at den var satt i vannet. Sveipene var 40 meter lange g var av wiretau, gså de uvanlig tunge. Tråldørene var av tre g målte 1,9 m x 0,9 m. Vekten på dørene var 230 kg. Srteringsnettet sm ble benyttet var et 1600-maskes nett, H.H. Sputnik av Børvåg-typen g med 60 mm. masker. Etter sm trålen var helt ny, viste innsettingen av nettet seg å være lettere enn vanlig frdi beregningene stemte helt verens med trålens frm g skjæring. Tauehastigheten varierte fra 0,6 til 0,8 knp. Resultater Resultatet fra fisket er gjengitt i tabell 6. Hal 6 er ikke tatt med i utregningen av resultatene. Dette frdi fiskepsen km under/rundt rekepsen ved utsetting av trålen. Av den grunn er srteringsnettet blitt dratt ned g stre deler av fangsten km bak i fiskepsen. De fleste reketrålerne i Varangermrådet har en 8" kule festet til rekepsen. Dette medfører at rekepsen blir hengende ne pp under setting g tauing. Det ble derfr gså festet en kule til fiskepsen. Kula må nødvendigvis medføre ekstra mtstand g dermed ekstra strekk i den lette fiskepsen. Dette kan ha hatt innflytelse på srteringsnettet. Av tabell 6 går det fram at utsrtert reker utgjør 15,7 prsent. Resultatene antyder gså at j større rekefangst det er, dest større blir reketapet. En av frklaringene kan være at fiskepsen blir dradd bak, ne sm i sin tur gjør at skillenettet blir dratt ut av srteringsstilling. Dermed øker reketapet. Utsrteringen av trsk er på 87,8 prsent, mens det fr hysens vedkmmende var på 60,7 prsent. Etter sm innslaget av trsk g hyse i hvedsak var 1- g 2-grupper, så må utsrteringen være bra. Figur 1 viser lengdefrdelingen av fanget trsk i reke- g fiskepse. All trsk ver 28 cm er blitt utsrtert. Det er i hvedslag innslag av 1- g 2- gruppen av trsk. 22

23 Figur 2 viser lengdefrdelingen av fanget hyse i reke- g fiskepsen. All hyse ver 23 cm er utsrtert. Tabe/11 viser utsrtert trsk i prsent av ttalt fanget trsk under frsøksperiden. Utsrteringen av trsk i den minste gruppa viser gså akseptabelt resultat. Tabell 1. Fangst i antall av trsk i fiskepse (FP) g rekepse (RP) g prsent utsrtert. Utsrtert Lengde (cm) FP RP i prsent 1Q Tt. < , , , Ttalt ,8 Tabell 2 viser samme fangsttall fr hyse. Sammenlignet med trsk er utsrteringen av hyse lav. Dette må ha sammenheng med at hysa er mindre aktiv fr å unngå berøring med skillenettet enn hva trsken er. Tabell 3. Fangst av reker i rekepse pr. tauetime med g uten fiskepse påmntert. Reker uten fiskepse Reker med fiskepse Reker (kg) Tauetid Reker (kg)/tauetime ,3 42,6 Sammenligning med andre båter var ikke mulig etter sm vi var alene på feltene hele tiden. 50 ::,c. ~ i-----~--- - : j 10 \ ~ 1 \ - utsrtert/fangst i fiskepse -- -)! fangst i reke pse Tabell 2. Fangst (i antall) av hyser i fiskepse (FP) g rekepse (RP) g prsent utsrtert. Utsrtert Lengde (cm) FP RP i prsent 1Q Tt. < 31 Ttalt i ,0 73,9 60,1 60,7 Tråling uten fiskepse Fangst av reker pr. tauetime er vist i tabell 3. Det ble trålt tre hal uten fiskepse. Fangst pr. tauetime av reker viser ingen frskjell med g uten fiskepse. Figur 1. Lengdefrdeling av trsk under 31 cm i reke (RP) g fiskepse (FP). Ytre Varanger, mai -83. Tabell 4. Lengdefrdeling av trsk under 31 cm. Fangst i reke- g fiskepse. Lengde (cm) FP, antall O 13 7 RP, antall O O O O O Tabell 5. Lengdefrdeling av hyse under 31 cm. Fangst i reke-(rp) g fiskepse (FP). Lengde (cm) i FP, antall RP, antall utsrtert/fangst i fiskepse ~- --)(--- fangst i rekepse Lengde (cm) Figur 2. Lengdefrdeling av hyse under 31 cm. Fangst i reke-(rp) g fiskepse (FP). Ytre Varanger, mai

24 Tabell 6. Fangstjurnal g resultater fra frsøk med srteringsnett i reketrål med M/K «Einar 11», Fangst i fiskepse (FP) g rekepse (RP). Hal nr. Dat Felt Dyp m. Av- Reker Trsk Hyse Uer Gapis Skate Andre Ttalt satt T~i~e- kg. antall antall antall antall antall antall antall kl. FP RP FP RP FP RP FP RP FP RP FP RP FP RP FP RP Vardø øst Kiberg-feltet Syltefjrd Syltefjrd Ttalt fr tråltrekk m. f. pse Utsrtert i % 15,7 87,8 60,7 71,8 92,9 97,5 79,1 Tt. fr trål uten f. pse litteratur «Rapprter» nr Rapprt fra fiske med srteringsnett i T53D i juni til med M/K «juli 1 ni r» Av R. Larsen g E. Lrentsen Frsøksfartøy g redskap M/K «Barden Junir» (T 53 D) er en 47 fts reketråler, bygget i Mtren er en 137 HK (v/1800 /min) SCAN la. Det ble benyttet en 1400 O Sputnik reketrål, prdusert på Skjervøy (E. Jhnsen). Headlina var påmntert 45 8" flttører (kuler), mens grunntelna hadde 150 kg kjetting. Sveipene var 38 m, g tråldørene (tredører) veidde 550 kg g målte 1,O x 2,0 m. Trålvarpene (slepewirene) hadde dimensjn 1,5". Srteringsnettet var et HH- Sputniknett av Børvåg typen, med 60 mm maskevidde. Fiskepsen er ca. 12 m lang, g er laget av PA med tilsvarende maskevidde sm i trålpsen (rekepsen). T auehastigheten varierte mellm 1,4 g 1,9 knp (1300 g 1400 O/min.), g ttalt tauet distanse varierte fra 4,0 til 10.0 nautiske mil pr. trål hal. (Tråltrekk nr. 3 ble avbrutt etter fastkjøring). Resultater Reketapet, utsrtering av reker (fangst i fiskepse), var på 3,7 prsent. Ser en brt fra hal nr. 5 g 6 (Salangen) hvr skillenettet var delvis stengt av tare, samt hal nr. 11 hvr det ble utsrtert 16,7% reker (?), ville reketapet vært 2,0%. Av «matfisk» i bifangstene, utgjrde uer det største bidraget. Fangst av uer varierte i antall fra 417 til 17 pr. hal, g ttalt ble 99% av all uer utsrtert. Fangst av trsk bestd hvedsakelig av undermåls fisk, kfr. figur 1 a g 1 b, g ttalt ble 86,5% av all trsk utsrtert. Av trsk under 35 cm, ble 83,8% utsrtert. Resultatet er tilfredsstillende. Hyse g brsme utgjrde et beskjedent bidrag til ttal fangst av fisk, henhldsvis 38 g 126 «matfisk». Utsrtering var på 100%. Artene «flyndre» (smør-/gapeflynd- 24

25 Tabell 1. Fangstjurnal g resultater fra fiske med srteringsnett i reketrål med M/K «Barden Junir» i tiden 27. juni-7. juli, Fangst i fiskepse (FP) g rekepse (RP), med rekefangst i kg g fangst av fisk i antall. Hal nr. Dat Felt 2706 Skatvik Dyp Avsatt Taue- Reker fv. (kl.) tid FP RP ,5 140 Trsk FP RP 16 5 Hyse Uer Flyndre Øyepål Klmule FP PR FP PR FP PR FP PR FP PR Brsme Andre Fisk ttal FP PR FP PR FP PR Skatvik , Døyrøysund Dyrøysund ,O Salangen , Salangen , Skatvik , Skatvik , Bethlmen , O Bethlmen , Sifjrden , Stryneshlla , Bethlmen ,O Bethlmen ,O Salangen , Salangen ,O Ttal ,7 i \) c.n

26 E-i,, z 25 fil 20 U) p:: ~ ' H (.9 ' z H H fil Cl p:: "-' l " ' \ ' LENGDE I CM Figur 1 a. lengde-frekvens frdeling av trsk under 35 cm. Fangst i rekepse, RP (----), g fiskepse, FP (-). 25,, ~,, E-t 20 z r1 ~ (J) l ~ 0:: Il< l 8 H 15 t9 : \ z l H ~ l \ ' ~ ~ 10 l l l r.x., l l l ' ' 5 l ' LENGDE I CM Figur 1 b. lengde-frekvens frdeling av all trsk i fangstene. Fangst i rekepse, RP (----), g fiskepse, FP (-). Tabell 2. Frdeling av trsk (i antall) mellm fiskepse (FP) g rekepse (RP) fr ulike lengdegrupper g utsrteringsprsent. Lengdegruppe FP RP Utsrteringsprsent 1D-20 cm ,7% cm ,4% cm ,7% Sum ,5% re), øyepål g klmule utgjrde betydelige bidrag til ttal fangst (i antall). Utsrteringsprsent på disse artene var henhldsvis 70%, 55% g 51%. Klnnen «Andre» innehlder arter sm: Vassild, breiflabb, steinbit, lange, skate, akkar, havmus, tangbrsrne, ldde, sild, sølvtrsk, sklest, pigghå g ctpus. Ttalt ble 33% av disse artene utsrteri. Basert på ttalt antall («Fisk ttal>>), ble 68,8% av all fisk utsrtert. Tabell 1 innehlder en samlet versikt ver fangst av reker (i kg) g fisk (i antall) i henhldsvis fiskepse (FP) g rekepse (RP). Tabell 2 innehlder en versikt ver frdeling av trsk mellm FP g RP med hensyn til ulike lengdegrupper. l tabell 3 er fangst av reker (i l<g) i FP g RR, utsrteringsprsent g fangst pr. tauetime, gitt. Sluttkmmentar Tktet sm helhet må kunne beteg~ nes sm vellykket med hensyn til reketap g utsrtering av fisk. Reketapet ble beregnet til 3, 7%, mens utsrtering av fisk ble beregnet til 68,8%. Av «matfisk)) (uer, hyse, brsme) ble nærmer 1 00% utsrtert, g utsrterings" prsent av trsk ble funnet til 86,5%. Dersm bruk av skillenett i reketrål blir aktuelt (påbudt) i framtiden, så vil det fr fiskerne være av øknmisk betydning å få kunne benytte en grvmasket (f.eks. 135 mm) f iskepse fr å kunne behlde bifangsten av «matfisk>>. l løpet av tktperiden var det få uhell med redskapen. Hal nr. 3 ble avbrutt av fastkjøring, hal nr. 7 var mislykket p.g.a. revet underbelg g delvis skade på skillenettet. Ved hal nr. 5 g 6 var skillenettet delvis stengt av tare, mens det ved hal 13 g 14 var et ljefat i trålen (begge ganger). Oppstuing av fisk, særlig flyndre g uer, ved vergangen mellm skillenett g fiskepse, kan tyde på åpninga i taket burde gjøres større. Dessuten kan det være behv fr å gjøre fiskep~ sen større, slik at den kan innehlde større vlum. Ved stre mengder av bifangst fylles psen fr frt. Sm prøvetakere vil vi takke mannskapet mbrd i M/K «Barden Junir>> fr et fint samarbeid på havet, samt fr gd frpleining på fritida. Litteratur «Rapprter nr

27 rab~ll 3. Frdelir1g av rel<er (kg) mellm fiskepse (FP) g rekepse(rp), utsrter~ ingsprsent g fangst pr. tauetime. Hal Tauetid Fangst Utsrtert Fangstltauetime nr. (t) FP RP (%) (kg) , ,1 = ,0 85 3,4 = ,5 30 1,6 = ,O 60 1,6 = , ,0 = ,7 65 2,5 = ,O 20 4,8 = ,5 52 2,8 = , ,1 = , ,6 = , ,7 = ,O 48 2,0 = ,O 97 1,O = ,O 100 1,O = ,O 45 2, ,O 100 1,O = 29 Sum , ,7 = 21 Av rapprten fra skipper Msand går det frem at på grunn av dårlige værfrhld ble det strt sett landligge under hele periden. Det ble kun gjrt t trålfrsøk under tktet. Den fra 12-milsgrensen g nrdver utenfr Båtsfjrd. Fangsten ble 30 kg reker g 80 kg fisk. Det andre frsøket ble gjrt i ps. N ' Ø '. Resultatet ble dårlig på grunn av værfrhldene. litteratur: «Rapprter» nr Tidleybanken M/S «Ntbas» -Ø. Tktet ble fretatt i tida på Tidleybanken innenfr følgende psisjner: N71 44', E30 18' N72 41', E30 20' N72 20', E33 20' N71 44', E33 14' Frmålet var å bservere innblanding av trsk- g hyseyngel i reketrål. Fartøy: M/S «Ntbas)>, N-21 Ø. Lengde: 11 O ft. Tnnasje: 265 dwt. Maskin: 1150 Alfa. Mannskap: 6 manns besetning. Tråltype: Finnsnestrål, 1800 masker. Tråldører: Steinshlmdører, hver på 1300 kg. Gear: ppsatt av stål- g gummibbbins. Ideell avstand mellm dørene: 39 meter. Lengde gear: 52 meter. Lengde nt (på fiskelina): 52 meter. Lengde haneføtter (avstand gear-tråldør): 40 meter. Antall kuler på headlina: 90 stk. Dimesjn: 8 tmmer. Resultater Tellinger viste liten innblanding av trske- g hyseyngel. Antallet hyseyngel under 20 cm varierte med fra 8 stk. til 18 stk. med et gjennmsnitt på 1 O stk. pr. tauetime. Innblandingen av trskeyngel var minimal. Det var ellers en del innblanding av gapeflyndre, uer g skate i fangstene uten at disse ble talt. Litteratur: «Rapprter» nr

28 Rapprt fra M/S «Arnt Angel. Reg.nr. N-62-W. Tidsrm Område Thr Iversen-feltet. Av Karl Kr. Angelsen Frmål Rapprtering av rekefangst samt innslag av bifangst i mrådet utafr det sperrede mrådet på Thr-Iversen feltet. Tktbeskrivelse Det ble fisket etter reker i mrådet nrd fr den sperrede linjen på N 73, 35 g pp til N 74, 00 g fra E 29, 30 til E 33, 30. Fra til mkring var vi alene båt i mrådet, men etter den tid økte det på med fartøyer til mkring stykker på det meste. Fisket avtk merkbart etter fullmåne, den g en del fartøyer frlt mrådet g gikk sørver til det såkalte Tidley-feltet sm da ble åpnet fr fiske. Senere ble det brukbart fiske ne lengre vest hvr «Michael Sars» rapprterte brukbare hal. All trsk g hyse ble talt pp i hvert hal. Dessuten ble det i de fleste halene gså all annen bifangst registrert. De større fiskene sm blåkveite, steinbit, skate g rgnkjeks ble talt fullstendig, mens ldde, plartrsk, uer g gapeflyndre ble frhldsmessig registrert. Et visst vlum av bifangsten ble talt pp g multiplisert med det ttale antall krger bifangst av disse artene. All bifangst ble rapprtert telefnisk til Havfrskningsinstituttet. Materialer g metde Reketrålen sm ble benyttet var av typen PL msk. med en fiskeline på 53 m. Tråldørene var av typen Egersund V-dører, vekt 960 kg påsveiset ca. 100 kg. Svei pene var 40 m. Tauehastigheten varierte mellm 2,0 g 2,5 knp alt etter vind g strømfrhld. Sammendrag/vurdering Fangstene varierte meget, spesielt var det såkalte «natthalet» dårlig, ne sm tydet på at reker ennå reagerte på dag/natt-variasjnene i lysintensiteten. Innslaget av bifangst, trsk g hyse, syntes gså å avta utver i frsøksperiden. l de siste halene var innslaget av trsk-, hyseyngel under 100 stk. pr. 5 timers hal, mens en til å begynne med hadde pptil ca stk pr. 5 timers hal. All trsk-, hyseyngel var under 20 cm. De_t var ingen trsk eller hyse ver 20 cm. i fangstene. Av øvrig bifangst dminerte uer. 2 atskilte størrelsesgrupper var representert, en gruppe best av uer mkring 3-5 cm g en gruppe av uer mkring cm. Opptil ca uer ble registrert i halet, men dette representerte ikke ne prblem fr fisket. Været var brukbart i hele periden. Litteratur: «Rapprter» nr Rapprt fra garnfiske etter rgnkjeks i Varangerfjrden i tiden a med M/S «Leif Rald». Av Per Eystein Wld Kmmentarer i frbindelse med garnfiske etter rgnkjeks i Varangerfjrden Under første del av frsøket var det uvanlig mye østlig vær, med svært dårlige frhld. Dette kmbinert med en del feilvurderinger når det gjelder bunnfrhld m.m., ga en gd del ekstra arbeid sm ved et senere fiske fr en str del muligens kan unngås. Blant annet ser det ut fr at man i størst mulig grad bør bestrebe seg i å få satt bruket på ca favners dyp. Det synes da sm m man unngår de verste tilgrisingens av bruket. Fisket synes gså å gi de beste resultater her. På grunn av venfrnevnte frhld ble aktiviteten mindre enn ønskelig. De rent persnlige inntrykk sm jeg sitter igjen med etter frsøket, er at det trlig kan bli en brukbar binæring i tidsrmmet april-mai. En vesentlig ting i denne frbindelse er at bruket kan stå ganske lenge uten at dette har ne å si. Hvrvidt det kan utvikle seg til å bli ne mer, er det trlig et ne spinkelt grunnlag å bedømme ut fra. Fangstjurnal Satt 10 trskegarn, 7 mf., øst av Grunn esset. Dybde: 4-1 O favner Halt samme. Fangst: svart. Satte lenken nrd av Strskjæret. Dybde: 4-6 favner Halt samme. Fangst: svart. Tk lenken med på land fr rengjøring, mye gre i garnene Satte 4 lenker rgnkjeksgarn a 5 stk. g 1 lenke trskegarn a 1 stk. i mrådet rundt strskjæret g ved Indre Kiberg. Dybde: 4-20 favner Dårlig vær, med austavind g mye sjø. Bruket ble ikke halt Halt bruket. Fangst: 125 liter. Bruket fullt av tare. Spesielt det sm st grunt mellm skjærene. Fikk plukket ren 2 lenker. Disse ble satt ut av Rakkeskjæret. Dybde: 4-20 favner. De 2 andre rgnkjekslenkene ble tatt på land fr rengjøring. Trskegarnene ble tatt på land fr gdt da disse var svarte gså i dag. 28

29 Plukket ren de 2 siste lenkene. Disse 2 ble satt på Mlvika. Dybde: 1Q-18 favner. Halte de 2 lenkene sm st ved Rakkeskjæret. Fangst: 30 liter. Bruket satt på ca. samme plass Dårlige frhld. Halt 1 lenke. Fangst: 1 O liter. Mye hår. Lenken tatt med på land fr rengjøring Dårlige frhld, ikke halt bruk Dårlige frhld, ikke halt bruk Halte lenken ved Rakkeskjæret. Fangst: 70 liter. Mye tare. Lenken tatt med på land fr rengjøring. Satte den andre lenken ved Langbunesset. Dybde: 1 Q-15 favner Dr de 2 lenkene på Mlvika. Fangst: i 40 liter. En del hår i garnene. Lenkene tatt på land fr rengjøring. Den lenken sm st nærmest Kibergnesset var betraktelig bedre enn den andre Fikk rensket 2 lenker. Østlig værmelding. Tk sjansen på å sette en lenke nrd av Kibergnesset. Dybde: i Q-15 favner. Den andre ble satt ved Indre Kiberg i ly fr evt. austavind. Dybde: 4-8 favner Halte lenken ved Langbunes. Fangst: 30 liter. En del hår g tare. Tk lenken med på land fr rengjøring Satte 2 lenker mellm Langbunes g Trllelvflu. Dybde: 6-1 O favner Dårlig vær. Ikke halt bruk Halte lenken sm st ved Indre Kiberg. Fangst: svart. Halte lenken sm st ved Kibergnesset. Fangst: 40 liter. Satte begge lenkene ved Kibergnesset. Dybde: 1 Q-15 favner Halte lenkene sm st mellm Langbunes g Trllelvflu. Fangst: 15 liter. Litt hår, lenkene ble tatt på land fr rengøring Satte de 2 lenkene sm var tatt på land dagen før. En ble satt ved Dmen. Dybde: favner. Den andre ble satt på yttersiden av Strskjæret. Dybde: favner. Halte den ene lenken ved Kibergneset. Fangst: 20 liter. Lenken ble satt ved Skarvskiten. Dybde: 4-12 favner Halte den andre lenken ved Kibergnesset. Fangst: 15 liter. Lenken ble satt ved Langbunes. Dybde: favner. Halte lenken sm st ved Strskjæret. Fangst: 1 O liter. Lenken ble satt på øversiden av Rakkeskjæret. Dybde: 4-6 favner Dr lenken sm st ved Dmen. Fangst: 45 liter. Ren g fin lenke. Lenken ble satt på samme plass. Halte lenken ved Skarvskiten. Fangst: Svart. Denne ble satt mellm skjærene ved Indre Kiberg. Dybde: 8-1 O favner Kmmet stpprdre på levering av rgn på grunn av mdningen. Halte lenkene ved Langbunes g Rakkeskjæret. Fangst: 15 liter Halte lenken sm st ved Dmen g den sm st mellm skjærene ved Indre Kiberg. Fangst: 15 liter. Frsøket avsluttes. 19 driftsdøgn. Samlet fangst: 580 liter. rgnkjeks/rgn kall i Fiskerisjefen i Nrdland uttaler følgende m frsøksfisket: På prgrammet fr fiskefrsøk g veiledningstjeneste i 1983, av i 982, var kr ,- øremerket med garnfrsøk etter rgnkjeks g rgnkall i Nrdland. På møte i Trmsø den i ble det presisert at beløpet var fr lavt fr å kunne frvente nen brukbare resultater. Det var anydet at en eventuell utvidelse av enkelte pster på prgrammet ville måtte diskuteres etter knkret ønske fra fiskerisjefene. l telegram den , var dette ønske fremmet, hvr bl.a. psten fr rgnkjeks var bedt utvidet til , krner. Så sent sm ved månedsskiftet april/mai, fikk vi bekreftet at rgnkjekspsten var blitt utvidet med kr ,- hvrav Finnmark var tilgdesett med kr ,- (avtalt ver telefn) g Nrdland kr ,-. Fiskerisjefen i Nrdland hadde derved ttalt kr ,- til rådighet til rgnkjeksfrsøk. Vi var klar ver at tiden var knapp, men erfaringsmessig var den beste fisketiden igjen, d.v.s. hele mai måned g første halvdel av juni. Utifra tidligere innhentede infrmasjner bestemte vi ss fr å legge frsøkene til 3 mråder på Helgeland, 1) Rødøy, 2) Træna g 3) Brønnøy/Vega. Det var ikke tid til å lyse ut ppdragene slik at vi engasjerte 3 fiskere i samråd med våre fiskerirettledere i de respektive kmmuner. Vi avtalte gså med fiskekjøpere m å ta imt eventuelle fangster. Fr å sikre riktig håndtering av rgna hadde vi avtalt med Andex AlS, Andenes, m å sende en instruktør til disse bedriftene. Fr Rødøy ble fisker Eldr Jhannessen engasjert. Han startet den Fr Træna ble fisker Albert Jhansen engasjert. Han startet den Fr Brønnøy /Vega ble fisker Jan A Jhansen engasjert g startet den Man ble enig m å hlde på inntil 18 døgn med et driftstilskudd på kr. 29

30 1.200,- pr. døgn. Samtlige frsøk viste meget skuffende resultater med et lite unntak fr Træna. Til trss fr lite ppmuntrende resultater vil vi ikke knkludere med at rgnkjeksfiske ikke kan drives øknmisk på Helgelandskysten. Vi vil heller tr at prøvefisket tk til fr sent Fra rgnkjeksfiskere både fra Lften g Vesterålen er det blitt bekreftet at rgnkjeksfisket i år sluttet uvanlig tidlig eller i første halvdel av mai. Nærmere pplysninger m resultatene går frem av rapprtene fra de enkelte fartøyer. fra frsøksfiske etter rgnkjeks garn i Brønnøy-Vega-Vevelstad 983 med M/S «Sal h usværi». Av Jan A. Jhnsen, Brønnøysund Tktbeskrivelse Det ble drevet systematisk i det mrådet sm er nevnt. Det har fr det meste vært dratt nattstått bruk, men på grunn av en del helligdager i mai er det gså en del sm har stått lenger. Men det må nevnes at bruket har stått i sjøen i hele den ppgitte tid. Materialer g metder Det er blitt brukt ferdige rgnkjeksgarn, innkjøpt fra Nfi i Svlvær, størrelse 50 m x 10112, 126 mm, med vanlige Fangstjurnal fr garn fr M/S «Salhusværing». Dat i Kl i Felt Ferdig satt Dyp meter Stgrunnene 2-40 M 2-40M 2-10M 1Q--20 M 5-10 M Slåttøy 2-10M 4-6 M 2-10M 2-10M 1Q--20 M Varhlmen, megn 2-1 O M 4-10 M 4-10 M 2-20M 2-20M Trllheimen 2-15 M 2-15M 2-20M 2-20M 2-20M Arnlangøy 2-1 O M 2-20M 2-20M 2-20M 2-40M Burøy-Steinøy 2-1 O M 2-10M 2-15M 2-30M 1Q--40 M Trgvær 2-10M 2-10M 2-15M Ormøy 2-10M 2-20M Glatten 2-1OM 2-15M 2-20M 1Q--40 M 1Q--40 M Veta 2-10M 2-20M 2-20M 2-10M 2-10M 2-20M 2-40M Begynt drag. Værfr- Garn Maskevidde Dat Kl. hld Gde Gde 2 ca. 5 mfar !2 mfar f2 mfar 5 mfar 5 mfar 6 1 f )) 61/2 )) )) 6 1 /2 mfar )) 6 1 /2 mfar Fiskesrt Rgnkj. Rgnkj. Kveite Lyr Fangst Ant. kg stk. 9 kg 1 Størr. str str 30

31 garnsteiner g garnringer. Videre ble det brukt vanlige trskegarn, størrelse 6%, 300 x 50 masker tråd mntvine 4 X 3. Sammendrag/vurdering Fangstresultatet må sies å være svært dårlig, det ble så å si ikke funnet rgnkjeks nen steder, de sm var, var bare enkeltindivider. Det ble fretatt prøver på frskjellige dybder uten at det var nen frskjell. Var under prøvefisket mye plaget med gamle tarestilker. Videre kan det nevnes at under fisket fikk jeg tre «kjekser» sm var ppspist av kbbe, det var bare hdene igjen. Dette har nk sin medvirkende årsak til at det er lite «kjekse». Videre ser det ut til at fisket startet pp på et fr sent tidsrm. Det kan nevnes at på grunn av en tidlig vår var det uvanlig mye grr i sjøen. De «kjeksene» sm var av fin størrelse, hadde fra 0,5 liter rgn til1,2 liter. Kan gså nevne at laksentfiskere jeg har vært i kntakt med frteller at de har sett flere eksemplarer i nøtene. Dette styrker min teri m at det var fr sent, da det ser ut fr at når det lir ut på våren så går den mer pp i sjøen. Det var ikke andre fartøyer sm drev dette fisket i mrådet. Rapprt fra frsøksfiske etter rgnkjeks ved Gjesøyvær i tiden med M/S «Rødøyfisk» N-320-R Av Eldr Jhannessen Tktbeskrivelse Frsøksfisket er utført Gjesøyvær. Materialer g metder mrådet Redskapstype: Rgnkjeksgarn i tråd, tykkelse nr. 4. Lengde 56 m, dybde 1,7 m. Sammendrag/vurdering Dybdefrhldene var tildels gde g dybden generelt hvr garnene ble satt på, ble variert under hele periden. Det var meget ugunstige strømfrhld under hele fisket, g vestlig retning sm er ugunstig, da strømfrhldene er av str betydning fr dette fisket. Bunntype hvr det ble fisket på var sand, tare g fjell. Der hvr det var sand g småvkst tare viste seg å være slike bunnfrhld kjeksen søkte til. Viser til dagbk/jurnal. Dagbk, jurnal Frsøksfiske etter rgnkjeks 4.5. kl Satte lenke nr. 1 i ps. nw av Gjesøflesa. Lenke nr. 2 ble satt syd av Flæsa, dybde fra 8 til 20 m. Lenke nr. 3, 4, 5 ble satt nw av Gjesøy, dybde 6 til15 m. Bruket ble tatt pp av sjøen kl kl Lenke nr. 3, 4, 5 ble dradd, t «kjeks». Satte i samme ps. litt dypere, pptil 20 m. Dr lenke 1, 2, i alt en «kjeks», flyttet i ps. syd fr Lammøy, dybde fra 3 til 10 m. Ferdig kl kl Begynte draging av fem lenker, fangst 5 kjeks. Satte i samme ps. litt grunnere, ca. 2,5 til 6 m. Etter ankmst land klargjrde t lenker til neste fiskedøgn kl Begynte draging, dr fem lenker, fangst t kjeks. Satte i samme mråde g dybde. Satte lenke nr. 6, 7 i ps. syd fr Svinvær g vest fr Lyngøy, dybde 2 til 6 m. Ferdig kl kl Dr pp lenke nr. 1, 3, 4; 5, 7, fangst en «kjeks». Regulerte krken g fikk bedre høyde på garnene. Satte i mrådet Vkshlmene g syd fr Flatøy-Grindvær, dybde fra 1 O til30 m. Dr pp lenke nr. 2, fangst en Havert g en Havert i lenke nr. 6. Garnlenke nr. 1, 2 var ødelagt. Ferdig kl Været østlig bris, pent kl Begynte draging av 6 lenker, fangst fire «kjeks». Satte i samme mråde, ps. syd fr Flatøygrinvær, dybde 5 til 8 m. Ferdig kl Været lett bris, klar sikt kl Begynte draging av 7 lenker, fangst t «kjeks». Satte i samme mråde, dybde fra 6 til 20 m. Ferdig kl Været - frisk østlig bris kl Begynte draging av 5 lenker, fangst t «kjeks». Satte i samme mråde. Lenke nr. 4, 6 ikke dratt. Ferdig kl Været østlig kuling kl Begynte draging av 7 lenker, fangst 6 kjeks. Satte i samme mråde, frandret dybden på lenke nr. 1, 3, 5 fra 4 til 15 m. Ferdig kl Været østlig bris, pent vær kl Begynte draging av 6 lenker, fangst tre «kjeks». Satte i samme ps., 4 lenker, frandret dybden på lenke nr. 5. Flyttet lenke nr. 4, 7 i ps. syd fr Flatøy Lyngøy, dybde 4 til 15 m. Ferdig kl Været nw bris, pent kl Begynte draging av 6 lenker, fangst en «kjeks». Mye strøm i mrådet g tare i garna. Garna ble satt i samme mrådet, litt grunnere, 4 til 15 m. Ferdig kl Været ø bris, klart kl Begynte draging av 6 lenker, fangst tre «kjeks» g en Havert (sel). Flyttet lenke nr. 4 g 7 vest fr Flatøy, dybde fra 5 til18 m. De andre lenkene ble satt i samme mråde. Ferdig kl Været ø bris, pent kl Begynte draging av 7 lenker, fangst tre «kjeks». Satte i samme mrådet, 5 lenkar, 2 full av tare, ble tatt på land fr rengjøring. Ferdig kl Været frisk ø bris, klart. 31

32 Fangstjurnal fr garn fr M/S «Rødøyfisk». Ferdig satt Beg. draging Fangst Været vestlig bris, verskyet, mye strøm. Dat 1983 Kl. Vær- Dyp fr- Ant. Dat Kl. Fiske- Antall kl meter hld garn srt Begynte draging av 5 lenker, fangst tre Bra Rgnkj. 1,5 L 3 rgnkall. Flyttet lenke nr. 5 g 6 i ps. stk. )) Bra ,5 L 5 sør fr Rødøy g sør av Flatøy, dybde )) , ,5 L 2 fra 5 til 25 m. Ferdig kl Været , L 1 )) skiftende bris, skyet pphldsvær. )) Q ,5 L 4 )) Q ,5 L 2 )) Q Rgnkall Q Rgnkj. 4 L 6 >> kl )) ,5 L 3 Begynte draging av 5 lenker, fangst en gr. 1 )) «kjeks». Satte i samme mrådet. Fer L 3 >> L 3 >> dig kl Været nrd-øst bris, pent. )) Rgnkall Rgnkj. 0,5 L 1 )) )) kl )) ,5 L i Begynte draging av 5 lenker, fangst t Rgnkall 2 >> rgnkall. Flyttet lenke nr. i, 5 i ps <<Kjeks» 0,5 L 1 >> nrd-øst fr Flatøy, dybde fra 6 til16 m. Været lett bris, pent vær kl kl Begynte draging av 5 lenker, fangst tre Begynte draging av 6 lenker, fangst en «kjeks» g en Havert. Satte i samme «kjeks» g en Havert. Flyttet garnene i 30.5 kl ps., flyttet lenke nr. 3 i ps. syd fr ps. nw fr Ravn øy g vest fr Rødøy, Begynte draging av alle lenkene, Flatøy, dybde fra 6 til 18 m. Ferdig kl. dybde fra 5 til 35m. Lenke nr. 2 var full fangst en «kjeks>> av tare g delvis ødelagt. Ferdig kl. Frsøksfisket avsluttet. Rapprt fra frsøksfiske etter rgnkjeks i tiden 1983 med M/S «"-'ll#.,;;;pn ~ Av Albert Jhansen Tktbeskrivelse Frsøksfisket fregikk rundt øyene Husøy g Sanna i Træna kmmune, sjøkart nr. 61. Materialer g metder Rgnkjeksgarn fra NOFI ble benyttet under frsøket. 17 garn ble innkjøpt, 2 var ubrukelige p.g.a. at det ved innskyt- Fangstjurnal fr garn fr M/S «Leiskjær» ing av garnet var snurr på teina. Tråd nr. 4, 5 mfar. Ferdig satt Begynt draging Fangst Dat Kl. Dyp favn. Værfrhld Ant. garn Maskevidde Dat Kl. Fiskesrt Ant. kg s.. bris 15 5 mfar Rgnkjeks L rgn s.v. bris n.. bris n.v. bris

33 Sammendrag/vurdering De beste resultatene fangstmessig ble ppnådd ved ppstart av frsøksfisket, dyp 2-4 favner. Rgnkjeksa sm ble tatt var relativt str. l periden mai (pinsen) var det sørvest sterk kuling, garnene gikk full av tang. Garnene ble satt på langs av strømretningen. Dersm garnene hadde blitt satt på tvers av strømretningen, er det tenkelig at et bedre resultat kunne blitt ppnådd. På steder der garna ble stående ver rein sandbunn ble det ikke tatt rgnkjeks. Beste resultat ved vergangen sand-tare bunn. Merknader av tktleder/skipper Tktleder er av den frmening at fisket startet ne i seineste laget. Dersm fisket hadde startet tidligere, er det tenkelig at resultatet hadde blitt bedre. l de 30 døgn frsøket har pågått, ble det gjrt 2 turer. Frsøkene ble gjrt mellm psisjnene: 71 53'N 17 55' 'N '0. Materialer g metder Det har vært brukt 5 stubber a 18 stamper, tilsammen 90 stamper i hver haling. Hver stamp har ca. 60 angler, 1080 angler pr. stubbe. på «Skagøysund» Av Kjell R. Hansen Lina består av 7 mm tykkelse, frsyn 3 kgs. nyln g hver har en lengde på en favn. Angler er nr. 3 skjeve med løkke. 1. tur ble det vatnet 49 stubber 882 stamper. 2. tur ble det vatnet 45 stubber 81 O stamper. Sammendrag/vurdering Resultatene: Fangstjurnalen viser fangstene: tiden ti l Den første turen til , var det mye dårlig bunn, sm tærte agnet, men det var gde driftsfrhld. Andre turen begynte til Det var til dels dårlige driftsfrhld hele turen. Gjennmsnittlig fiskevekt, sløyd g hdekappet ca. 8,5 kg pr. stk. På begge turene var det minimalt med annen fisk: 1. tur 1026 kg brsme g 2. tur 304 kg brsme. Tillegg til rapprt fra leitetjeneste etter steinbit med M!S «Skagøysund» Ut fra de erfaringene jeg g mitt mannskap har sm leitefartøy, både i 1983 g tidligere, mener vi at leitetjenesten bør legges helt m. Leitetjenesten må intensiveres, g kunne fregå ver lengre tid av året, g til ulike perider. Den må rganiseres slik at ikke fartøy g mannskap blir så øknmisk belastet sm nå. Det viser seg at interessen blant fiskerne er str fr dette fiske, g med de få feltene vi kjenner i dag, blir belastningen fr str, med mange fartøyer. At det finnes flere felt er hevet ver tvil, g det er disse vi må finne fr å få spredning på flåten. Det bør gså frskes på steinbiten slik at vi kan få mer kjennskap til dens vandringsmønster. Jeg vil freslå at det i løpet av høsten 1983, sammenkalles til ett møte på Smmarøy, hvr de deltagende fartøyer i dette fiske i år blir representeri fr å få fram synspunkter fr hvrdan leitetjenesten bør rganiseres. Jeg freslår at fiskerisjefen i Trms, frestår innkallingen til nevnte møte, sm frtrinnsvis bør legges til en søndag, fr å treffe de fleste fiskerne heime. Innkallingen bør sendes med minst 3 ukers varsel. Det må være fullt frsvarlig å bruke lje/fiskefndsmidler til dette frmål. Om ønskelig skal jeg gjerne stille mitt fartøy g mannskap til dispsisjn, men selvsagt slik at vi ikke lider øknmisk tap med å ta fartøyet ut av annet fiske. Litteratur «Rapprter» nr

34 Fangstjurnal fr liner M/S «Skagøysund» Ferdig satt Begynt draging Fangst Dat 1983 Kl. Psisjn Retning Dyp favn. Ant. krker Dat Kl. Fiskesrt Ant. kg Størrelse E34-F Steinbit 200 Str E30-F77, D44,35-F79, E33, 75-F75, E30,30-F77, E34-F D44,90-F78, D45,70-F79, E31-F76, E30,90-F77, D45,80-F78, D46, 1 O-F78, E30,85-F77, E31...:F76, E30,95-F77, D45,90-F78, D46--F79, « «1915 E30,85-F77, « ««2235 E31-F76, « E30,80-F77, «1320 E31,75-F77, 1 O «1730 D45, 70-F79, ««2220 E30,80-F79, « E31-F ««0530 E30,70-F77, « «1555 D46,20-78, « «1945 D45,40-79, «1740 « E30,75-77, «0340 E30, « « E30,65-77, « D45,30-78, E31, 10-76, E31,15-F «2300 «0630 E30,30-77, E30,50-77, D45,65-78, E31, 10-76, « E31-77, E30,30-77, « E30,45-77, «1050 «1700 «2130 D45,75-78, E34,55-74, «0520 E34,30-75, 1 O E33,60-75, E34, 15-75, «2335 D46, 10-78, E35-74, « E34,25-75, 1 O E32-76, « tur E34,20-F7 4, Steinbit 500 Str 1700 D47,90-F76, « E30, 70-F76, E33, 70-F75, «1520 « E30,10-F77, E30,50F76, « E30,60F75, E34, 10-F75, E33,60-F76, 1 O D47,90-F76, «« E34,80-F7 4, E34, 15-F74, «0900 « E33,60-F75, «1850 E34, 1 O-F75, D47,80-F76, E34,20-F7 4, E30, 10-F74, E34, 12-F75, E33, 70-F75,

35 Fangstjurnal fr liner M/S «Skagøysund» Ferdig satt Begynt draging Fangst Dat 1983 Kl. Psisjn Retning Dyp favn. Ant. krker Dat Kl. Fiskesrt Ant. kg Størrelse 2. tur E30,2G-F76, Steinbit 1100 Str 1000 E30,3G-F74, « E34,- -F74, «1915 E34,3G-F74, «« E33, 75-F75, « D45,65-F77, «1615 E34,- -F74, « D47,9G-F77, « E33,4G-F75, E33, 7G-F75, D47,65-F77, ,177 « E30,05-F75, «2355 D4 7,8G-F77, « D47,9G-F77, « E30,- -F77, «1650 D45,05-F78, E30,5G-F76, « E30,3G-F75, E30, 1 G-F77, « E31,8G-F76, « D46,05-F78, « E34, 15-F74, « E34,- -F74, «2300 «0705 E33, 7G-F75, G «1200 E31,8G-F76, D46, 1 -F78, døgns gangtid til lands+ levering den 21. g Rapprt fra steinbitfisket på Nrd banken i tiden med M/S «Karl Bjarne» F-1-V. Av Odd-Bjarne Esbensen Tktbeskrivelse Steinbitfiske på Nrdbanken med autline fra Stranda mtrverksted. Fartøyet har fisket med sei sm agn, sm det ikke var mulig å få maskinen til å egne. Det viste seg at seien var fr små g beinet fr hardt, slik at angelen ikke fikk festet seg i agnet. Resultatet ble bare 30% egning, sm er alt fr lite fr å drive lønnsmt. Vi hadde gså med akkar g makrell fr å prøve maskinen med det, g det viste seg at med akkar var vi ppe i 90% egning. Med makrell 70%. Vi måtte da avbryte steinbitfisket med sei sm agn, g gå til land etter diskusjn med en fra Stranda Mtrverksted sm vi hadde med ut på den første turen. Deretter hadde vi telefnkntakt med Stranda Mtrverksted sm send- te t mann til nrdver fr å prøve g utbedre egnerresultatet. De ankm Vardø natt til den Så ble det prøvekjøring, lørdag, søndag g mandag, fr fullt, men det viste seg bare at sei til agn er umulig å bruke freløpig. Dermed var steinbitsesngen en fiask. Det viste seg etter flere dagers prøvekjøring, at maskinen nk er fr lite utprøvd, g det er mange ting enda sm må utbedres fr å få et gdt resultat. Blant annet ppdaget vi at mye angler ble bøyd under draging g setting. Hdet på splittemaskinen er fr bratt slik at en del angler ramler av før de kmmer inn på magasinet. Etter mange telefnsamtaler med Stranda Mtrverksted er vi blitt enige m at feilene skal utbedres etter hvert sm vi ppdager dem. Fr vi er verbevist m at maskinen blir å virke gdt når alle feilene er utbedret, g at det blir lønnsm drift. Dette er gså ne nytt fr mannskapet m brd, sm gså mener at når de tingene sm her er nevnt blir rettet på, vil det gi en økt inntekt. Freløpig ser vi det ikke mulig å starte høstfisket før disse feilene er rettet på. Men vi er villig til å frtsette utprøvingen ut denne måned. Sammendrag/vurdering Vi kunne ikke få ne fangstresultat når ikke maskinen kunne egne sei, sm er det aktuelle agn til steinbit. Vi har prøvd akkar g makrell på feltene utfr Vardø, men fisket er å regne fr svart hav. Vi var ppe i bare 1 00 kg på 3500 krk, sm vi bruker i hver stubbe. 35

36 Merknader av tktleder/skipper Vi vurderer nå å prøvekjøre maskinen til den virker sm den skal til høstfisket begynner. Av de feil sm er ppdaget er det blter g skruer sm er av fr svak dimensjn. Disse feil har vi vært på verkstedet med g fått utbedret til større dimensjn. l g med at disse feil ppst, har ikke mannskapet funnet seg helt til rette med systemet enda. Fr at dette skal rettes pp, er vi blitt enige m å søke m 1 O døgn til prøvefiske. litteratur «Rapprter» nr. 1 g 2 - i 974. Fangstjurnal fra steinbitfisket på Nrdbanken i tiden fr liner M/S «Karl Bjarne» Ferdig satt Begynt draging Fangst Vær- Dat Ret- Dyp Ant. Krk- Fiske- Ant. Kl. Bredde Lengde fr- Dat Kl. Størrelse 1983 ning meter krker størrelse srt kg. hld N71 26' Ø31 16' NO Pent Nr St.bit 200 Fin N 71 34' Ø 32 06' N 71 26' Ø 32 46' N 71 34' Ø 33 46' Etter endt dragning avbrøt vi fisket på grunn av prblemer med egnermaskinen Prøvekjøring hele døgnet med flere srter agn. Svart 2.7. Prøvekjøring hele døgnet med flere srter agn 3.7. Prøvekjøring hele døgnet med flere srter agn Felt ut av Vardø Pent Nr Trsk cm Trsk 400 Brsme «400 Rapprt frsøk med Fugløybanken-Trmsøflaket tiden «Trygg 11» 61 Av Eldar Pettersen Tktbeskrivelse Det er fisket i mrådet fra sørkant av Fugløybanken til SV kant av Trmsøyflaket, langs kanten på frskjellige plasser. En kan si at været på hele frsøket strt sett har vært gdt, men vindretningen har hele tiden ligg~t mellm SV g NV g det har derfr vært veldig mye straum, g variert straum på de frskjellige plasser, sm det fremgår av sammendraget. Ellers kan det nevnes at vi har vært seks g sju manns besetning m brd under frsøket. Til vanlig er vi sju mann, g vi haler da mellm fire g fem stubber a 3500 krk i døgnet under nrmale driftsfrhld. Materialer g metder Redskapet sm er benyttet er 6 mm Strngline med et ppsett på 1,25 meter mellm hver krk. Dette bruket har vist seg å være veldig sterkt, g tåler veldig mye på dypt vann. Sammendrag/vurdering På første tur har vi vært i sørkant av Fugløybanken til å begynne med. Det var gdt vær, men veldig mye strøm i mrådet. Vi har vært på frskjellige dybder fra favner. Sm det framgår av fangstjurnalen hadde vi kun en stubbe på ver kg. Dette mener jeg kmmer av at det var altfr mye straum. Vi flyttet lenger nrd, rundt N Ø Her var det veldig skarp bunn til å begynne med, vi fikk mye skadet kveite. Vi satte pp i samme mrådet g fisket ble etter hvert bedre, vi hadde flere stubber på ver 1000 kg. På andre turen begynte vi i samme mrådet, men straumen var så hård at vi måtte flytte ss videre nrd til 71 graden. Sm det framgår av fangstjurnalen hadde vi veldig gdt fiske med flere stubber på mellm 1000 g 1500 kg. Dybden varierte mellm 300 g 340 favner. På tur nr. 3 begynte vi på Fugløybanken N Ø Vi satte en stubbe, været var gdt SV bris, men straumen var så hård at bruket gikk under. Det gikk 29 timer før bruket km pp igjen, g vi kunne begynne å hale. Vi flyttet da nrdver til 71 graden, g varierte med stubbene mellm g 71 12, sm det framgår av fangstjurnalen. Her var det gså veldig mye straum, g vi mistet en halv stubbe bruk på 71 grader 04 min Nrd 16 grader 56 min Øst på ca. 320 favner. Straumen var veldig variabel i dette mrådet, så de aller fleste stubbene måtte vi sette sydøstver. Ellers kan det nevnes at det var veldig str kveite 36

37 på hele mrådet. vi har vært, med en Merknader av tktleder/skipper dermed en veldig gd kvalitet på fisgjennmsnitt på 3,2 kg. Prisen på ken, samt krt tid i land. Ellers hadde vi Når det gjelder driften ellers kan det kveita har vært kr. 5 samfengt. Det en en gd del andre fartøy sammen med nevnes at vi tk m brd agn, is, kan si m frsøket er at hvis straumen ss på feltet, 4 båter fra Møre g 2 bunkers på lørdag-søndag g gikk ut har vært litt lagelig, så trr jeg det båter fra Senja. Disse fikk gså inpå søndag ettermiddag. Vi trengte melhadde gått an å ppnå et ganske gdt frmasjn m hvrdan vi fisket, fangsresultat. ten, straumfrhld m.v. lm 9 g 15 timers gang til feltet. Vi hadde agn med til mlag 20 stubber a 3500 krk. Med denne halingen var vi sm regel ferdig til lørdag, g kunne Litteratur levere på lørdag frmiddag. Vi fikk «Rapprter» nr Fangstjurnal fr liner M/S «Trygg 11», 1. tur Ferdig satt Begynt draging Fangst Dat Ret- Dyp Værfar- Kl. Bredde Lengde Ant. O t Ant. Kl. Fiskesrt 19a3 ning favn. hld krker* a 0 kg Størrelse N 70 26' ø 1 ra' F Gdt Blåkveite kg snitt Brsme N 70 27' ø 1 ra' Q-3aOF Blåkveite N 70 28' ø 1 r?' Q-34a F N 70 26,5' ø 1rOa' F N 70 2a,5' ø 1 ra' F S.W. bris Mye straum N 70 30' Ø 1r06' F Mye straum 2300 Brsme 125 Blåkveite Blåkveite 650 Blåkveite 350 Brsme N 70 29' ø 1 r?' Q-34a F Blåkveite 750 3,2 kg i snitt 1900 N 70 27,5' Ø 1TOa' F SW. bris Brsme Mye straum Blåkveite N 70 29,5' Ø 1 T'06' F a Blåkveite kg i snitt N 70 26,5' ø 1 ra' 325 2a5-31a F Mye straum a30 N 70 27' Ø 1 r7,5' F 2000 Flytter lenger nrd p.g.a. mye straum i mrådet N 70 3a' Ø 1 T'05' F SW. bris fine frhld Brsme 300 Små Blåkveite kg i snitt Blåkveite 900 3,2 kg i snitt 0430 N 70 40' Ø 1 r03' F N 70 42' Ø 16 5a,5' F N 70 3a,5' Ø 1 T05' F a N 70 44' Ø 16 56' F SW. bris pent Blåkveite a 3,2 kg i snitt N70 41' Ø1T'02' N 70 40' Ø 1T03' F N 70 42' Ø 16 59' F 2300 Brsme 100 Blåkveite 1100 Brsme 200 Blåkveite N 70 36' Ø 1 T04' F Blåkveite går til land fr levering Ny tur 6.6.a N 70 37' Ø 1 T04' F Gdt vær kg i snitt 1200 N 70 39' Ø 1 T03' F N 70 41' Ø 1T02' F Mye straum 7.6. a N 70 45' fø 16 56' F Flytter lenger nrd N 70 58' Ø 1r03' F NW. bris Dårl. straum ,2 kg i snitt N 70 57' Ø 1 T03' F N 70 59' Ø 1 T'04' F N 71 00' Ø 1 r04' F

38 Fangstjurnal fr liner M/S «Trygg 11», 2. tur Ferdig satt Begynt draging Fangst Dat Ret- Dyp Værfr- Kl. Bredde Lengde Ant. D t Ant. Kl. Fiskesrt 1983 ning favn. hld krker* a 0 kg Størrelse N 70 56,5' ø 1 r3' ~330 F Gdt vær Mye straum Blåkveite ,2 kg i snitt 1900 N 70 58' ø 1r04' ~325 F Gdt vær N 71 01' Ø 16 59' G-330 F 0700 N 71 03' Ø 16 58' G-330 F SW. bris Mye straum SW. kuling Mye straum N 70 59' ø 1r3' F SW. kuling «1800 N 71 06' Ø 16 56' 340 Ble ikke satt på grunn av dårlige driftsfrhld. Går til land fr levering , kl. 0730, begynt å gå til land. «Fangstjurnal fr liner M/S «Trygg 11» 3. tur Ferdig satt Begynt draging Fangst Dat Ret- Dyp Værfr- Kl. Bredde Lengde Ant. D t Kl. Fiskesrt Ant. Størrelse 1983 ning favn. hld krker* a 0 kg N 70 45' Ø 16 56' ~330 F SW bris Mye straum Flytter lenger nrd. Veldig dårlig driftsfrhld. Mye straum. Mistet bruk N 71 04' Ø 16 59' F 0620 N 71 06' Ø 16 57' G-330 F Blåkveite kg i snitt W. bris (1800) Små kveite Mye straum 3500 W. bris Ne straum ,3 kg i snitt 0720 N 71 08' Ø 16 55' F N 71 05' Ø16 58,5' F NW bris Ne straum N 71 07' Ø16 56' F N71 10' Ø16 50' G-340 F kg i snitt 1000 N 71 04,5' Ø 16 58' F ,2 kg i snitt 1445 N 71 06' Ø 16 57' F N 71 05' ø 16 59' F W. bris Ne straum N 71 11' Ø 16 49' F « N 71 06' Ø 16 57' ~315 F N 71 09' Ø 16 56' F N71 12' ø 16 48' F W. bris Mye straum ,2 kg i snitt 0600 N 71 09' Ø 16 55' F N 71 05' Ø 16 56' G-300 F *Mustad, Nrway, nr. 7269, nr. 7 Begynte å gå til land 22.6., kl Ferdig med frsøket. 38

39 Rapprt fra frsøk etter blåkveite i mrådet Fugløybanken til vest av Trmsøflaket i tiden med M/S «Jan Yngve». Tktbeskrivelse Vi gjrde 2 sjøvær. Første tur hadde vi ment å gå nrd m 72 00' N, men der lå flere øst-tyske trålere slik at vi valgte å prøve sør Om 72 N. Bunnen var veldig skarp, så kveita var mye bttenskrapet de første stubbene vi gjrde, men etter et par sett ble bunnen bra. Andre tur begynte vi å vatne sør m Fugløybanken, fr det er interesse å spre hs de mindre båtene fr driften med haling fra land, det er j ca. 40 n.mil av Senja g mulig fr slik drift. Ellers driftet vi hele tiden, brtsett fra de dagene vi leverte fangst. Materialer g metder Vi driftet med Autline g hadde 6,5 m.m. grunnslag g Nr. 7 angler (rett krk) g Nr. 8 frsyn, men gikk ver til tykkere frsyn, Nr. 1 O. En frdel hadde det vært m anglene hadde vært et nr. større. Men da måtte vi mstille anlegget vårt. Sammendrag/vurdering Jeg mener at dette fisket etter blåkveite, sm ikke har vært ne særlig driftet med line i Eggakanten de senere år, er driv-verdig nå, fangstmessig, men kstbar i drift.akkaren sm vi brukte er j veldig dyr, makrell ville j bli billigere, men vi prøvde med makrell g det var mindre fangst. Bunnen er veldig skarp til en begynnelse, man må drage flere settinger fr å mette bunnen sm vi ser. Det er svær straumsetting i egga, særlig i år. Kan ikke huske slike dårlige frhld tidligere år. Vi begynte drifta etter kveita i år g da måtte vi på dypere vann etter h, var på 480 g ned til 500 favner dybde, første dagen i juni måned km den pp på grunnere vann, nå var beste dybde 300 favner. Det var fin størrelse på kveita, gjennmsnitt ver 3 kg. På de seks sjøvær sm vi har gjrt i år har vi fisket 7000 kg isgalt. Det var til dels mye av dem særlig på 400 favner. Merknader av tktleder/skipper Frsøket har vært gdt g interessant, man kan j prøve på flere dybder når man har litt døgn penger, kan nevne at vi hadde bedre sjøvær de turene sm vi ikke hadde frsøk. Ellers har båter fra Hrdaland kntaktet meg g har fått pplysning m fangst g dybder. Nen har ringt meg på land g spurt m frhldene etter blåkveite. Det var fire båter fra Vestlandet her på feltet. Litteratur: «Rapprter» nr Fangstjurnal fr liner M/S «Jan Yngve» Ferdig satt Beg. draging Fangst Vær- Dat Ant. * Kl. Bredde/lengde Ret- Dyp fr- Dat Kl. Fiske- Ant. Størrelse 19a3 ning favn. krker hld srt kg. gj.snitt vekt ' N, 1 rs' ø N 295 gde Brsme 200 til 70 1 ' N, 1 ra' ø Bl. kveite 1a fra 70 19' N, 1 ra' ø Brsme 200 ca. 3 kg til 70 33' N, 17 11' Ø Bl.kveite 3000 fra 70 25' N, 1 ra' ø Brsme 300 til 70 33' N 1 ra' ø Bl.kveite ' N, 17Oa' Ø N 300 a Brsme 250 til 70 40' N, 1 ra' ø Bl.kveite ' N, 17a' Ø N Brsme 450 til 70 40' N, 1 ra' ø Bl.kveite ' N, 17 10' Ø 2a a Brsme 500 til 70 34' N, 1 ra' ø Bl.kveite Var vi på land i Husøy fr levering ' N, 15 50' Ø NNV 20G-210 gd Brsme ' N, 15 46' Ø Ferdig med draging Bl.kveite 1a ca. 3 kg. gj.sn ' N, 15 20' Ø 30G Brsme 500 Bl. kveite sa' N, 15 25' Ø 2a Brsme 600 Bl. kveite a' N, 15 40' Ø Brsme 200 Bl. kveite ' N, 16 43' Ø 71 2a' N, 16 40' Ø Brsme 500 Bl. kveite 2000 Går til land fr levering mandag mrgen kl a3. * Krkstørrelse: Mustad nr

40 Utdrag av dagbk fra frsøk med fiske etter blåkveite med M!S «Jan Yngve», Reg.nr. Ta469mLK, i tiden Frsøket etter blåkveite påbegynt t9.6.t983 Kl Tar m brd is, agn, bunkers g prviant. Kl Går ut fra Husøy med kurs vest av Trmsøflaket t983 Kl. t600. Satte tre stubber i ps. 7t 0 40' N, t5 50' Ø til 7t 0 50' N, t5 46' Ø. Dybde 2t0-220 fvn. Kl. 2t 00. Begynte å drage Kl Har dradd g satt nye stubber. Fangst: 1800 kg blåkveite g 200 kg brsme t983 Kl Har dradd krk i ps ' N, 15 46' Ø. Fangst: 3400 kg blåkveite, 500 kg brsme, isgalt. Fangst innmeldt t983 Kl Har dradd 8000 krk. Mye straum. Må bakke g vente, ellers bra vær t983 KI Begynner å drage igjen. Kl Har dradd krk i mr ' N, 15 25' Ø til 71 42' N, 16 03' Ø. Dybde fvn. Fangst: 4800 kg blåkveite g 600 kg brsme g isgalt. Fangst innmeldt t983 Kl Har dradd krk i ps ' N, 15 40' Ø til 71 38' N, 16 40' Ø. Dybde fvn. Fangst: 2000 kg blåkveite g 200 kg brsme. Fangst innmeldt. Kl Går lenger sør langs kanten. Kl Setter krk i ps ', 16 43' Ø til7i 0 28' N, 16 40' Ø. Dybde fvn t983 Kl Begynner å drage. Kl Ferdig dradd. Fangst: 2000 kg blåkveite g 500 kg brsme g i sg alt. Kl Setter kurs fr Kjølva fr levering t983 Kl Ankmmer Husøy g levering begynner. Kl Leveringen avsluttet. Tur nr. 2, t983 Kl Tar inn is, agn, bunkers g prviant. Kl Var ferdig til å gå, men fikk feil med hjelpemtren g måtte ha verkstedsflk m brd fr å reparere t983 Kl. t 000. Går fra Husøy med kurs fr Nrdvestbanken. Kan ikke gå lenger, må prøve m hjelpemtren hlder. Kl. t630. Setter t2000 krk i ps. 7t' N, trs' ø til70 t9' N, tra' Ø. Dybde fvn. Kl Begynner å drage t983 Kl Ferdig dradd. Fangst: 1800 kg blåkveite g 200 kg brsme. Kl Flytter lenger nrd g setter fra 70 19' N, 1 ra' Ø til 70 33' N, 1 r11' Ø fvn. Ot.7.t983 Kl Ferdig dradd. Fangst: 3000 kg blåkveite g 200 kg brsme t983 Kl Har dradd krk i ps ' N, 17 18' Ø til 70 40' N, 1 ra' ø fvn. Fangst: 3000 kg blåkveite g 3000 kg brsme t983 K~ Drager strt sett i samme psisjn krk. Fangst: 3000 kg bl. kveite g 250 kg brsme. 4.7.t983 Kl Dradd krk. Fangst: 4000 kg blåkveite g 450 kg brsme. 5.7.t983 Kl dradd krk i ps ' N, 1 ]008' Ø til 70 25' N, 1 r1 O' Ø. Dybde fvn. Fangst: 5000 kg blåkveite g 500 kg brsme. Kl Setter kurs til land fr levering. Kl Ankmmer Husøy. Begynner levering. Kl Ferdig med levering g vasking av båt. Frsøket er avsluttet Husøy, den i 983. Trvald Trgersen Rapprt fra Rørvik Fiskeindustri m prøveprduksjn av sklest. 2. Ca. 1 O cm. av «halen» ble av ss kuttet fr hånd. 3. Fr filetering ble benyttet Baader 188, med tilfredsstillende resultat. Frsøk med filetering på Baader 189 var negativt. Alt. t. Den første tiden ble følgende framgangsmåte benyttet. 4. Skinning på Baader 47 viste negativt resultat. Derimt var skinningen på Baader 1. ~~~:.n ble levert til ss sløyet u/ 51 vellykket. 5. Filet m/skinn kjørt gjennm Bibunfarsemaskin (prd. sm kvitlaks) viste psitivt resultat. Minusfaktrene ved dette første frsøket var i første rekke at fiskerne måtte sløye fisken, g at vi måtte kutte «halen» fr hånd. Alt. 2 Ved senere frsøk ble følgende framgangsmåte benyttet. 1. Fisken ble levert rund. 2. «Halen» ble frtsatt kuttet fr hånd. 3. H0dekutting på Baader Filetering på Baader 188. Slaget ble før filetering revet ut fr hånd. 5. Skinning på Baader

41 Alt. 3 Ved et senere frsøk med en mntør fra Baader tilstede, ble følgende fretatt. 1. Fisken ble levert rund. 2. Kutting av «hale» g hde, samt filetering ble fretatt ved at fisken ble kjørt i Baader 33. Denne maskinen er sm kjent en sildefileteringsmaskin, g benyttes hs ss i hvedsak til kvitlaksprduksjn. Det måtte på frhånd fretas en betydelig mstilling av maskinen. 3. Skinning i Baader 51 eller farse i Bibunmaskin. Disse frsøkene ble fretatt med et meget begrenset kvantum. Sammen med Baaders representant, er vi pr. i dag kmmet til følgende knklusjn ved en prduksjnslinje fr sklest. 1. Fisken leveres rund. 2. Vaskemaskin. Hvedhensikten her er å få fjernet det meste av fiskens (stre) skjell. 3. Filetering inkl. kutting av hde g «hale» i Baader 33. Her må deler av maskinen utrustes med mbyggingssett, sm ved en enkel perasjn kan utskiftes. Dette gjelder spesielt fr kutting av hde. (større mtr g kniv). 4. Skinn ing med Baader Ved farseprduksjn kan vanlige farsemaskiner benyttes. Sm nevnt fran, er de frsøk sm er fretatt så langt ikke tilstrekkelig fr en tilfredsstillende knklusjn. Imidlertid er det fra vår side lagt ned betydelig arbeide i de nevnte frsøk, g skulle derfr danne et gdt grunnlag fr videre prøveprduksjn. litteratur «Rapprter» nr Rapprt fra frsøksfiske g leitetjeneste etter tbis med M/S «Nadir» fra ti l Av Vermund Rasmussen Tktet startet pp tirsdag 26. april. Først gikk turen til Vikingbanken. De frskjellige tbisfelt ble undersøkt i t dager uten nevneverdige registreringer. Det ble gjrt tre tråltrekk, men kun i et av dem var der nen få hl tbis. Resten best fangsten av hyse, øyepålyngel g annet bunnskrap. Fredag 29. april km vi ver tbis i søre drag av Engelsk Klndyke. Vi satte ut trålen g fikk i 40 hl tbis. Vi var alene båt på feltet. På lørdag gjrde vi t tråltrekk til her g fikk 150 g 200 hl tbis. Tbisen std hardt ned til bunnen. Nå var det kmmet t nrske båter til på feltet, g de fisket brukbart her de nærmeste dager. Vi gikk så til Østbanken hvr vi undersøkte et større mråde uten å finne tbis. Vi gjrde imidlertid en tauing fra «Aibjørn»-festet g nrdver, men fikk kun hyse. Mandag 2. mai gikk vi til Outer Shal. Her krysset vi ver det aktuelle tbisfelt, men heller ikke her var det ne å finne. De siste dagene hadde 7-8 nrske båter fisket brukbart på Østre Vestbank i det vestre draget. Tirsdag undersøkte vi det østre felt på Østre Vestbank. Der var ingen tbisregistreringer. Onsdag var vi igjen på Engelsk Klndyke. På ettermiddagen registrerte vi en del gde, men lkale, tbisfrekmster på den nrdre ryggen av Klndyke. Disse std frhldsvis høyt i sjøen. Vi fikk allikevel 150 hl med en lav trål i et prøvehal. Trsdag 5. mai lsset vi 817 hl tbis i Åkrehamn, g første del av tktet var derme,d slutt. Under denne del av tktet var Harald Larsen fra Havfrskningsintituttet med. Han tk hele tiden prøver av tbisen. Fredag 6. mai gikk vi fra Vedavågen g kurset sørver mt tbisfeltene i søre Nrdsjøen. Det bar inn i EF-snen, g lørdag var vi på tbisfeltene ved Taii-End. Det var tett tåke. Vi fant ikke tbis på disse felt g gikk videre sørver til feltene sør fr Dggerbank. Søndag var vi framme på Suth West Patch. Her registrerte vi en del tildels gde tbisfrekmster. Ca. 20 danske trålere fisket brukbart her. Neste dag var det kmmet en nrsk båt på dette felt. Men det var ne mindre med tbis å finne igjen nå. Mt kvelden registrerte vi imidlertid en del tbis på et felt et par timer lenger vest, Suthermst Rugh. En del dansker fikk gde hal her. Tirsdag 1 O. mai gjrde vi et par tauinger på dette felt g fikk 180 g 250 hl tbis. Mt kvelden ble det kuling fra sør. Onsdag mrgen var vi tilbake på Suth West Patch. Det var nå blitt bra vær igjen. De danske trålere sm hadde vært på feltet her, var frsvunnet. l sørkant av feltet på favners dyp fant vi bra med tbis. Vi satte ut trålen g fikk 320 hl i et tretimers hal. Neste dag trsdag 12. mai var vi igjen på Taii-End. Der var heller ingen danske trålere på feltet. Vi gikk så til Egersund hvr vi fredag 13. mai lsset hl t bis. Kl samme dag ankm vi Vedavågen g tktet var avsluttet. Se fangstjurnalen. Diskusjn Etter et slikt frhldsvis krt tkt såpass tidlig i sesngen, kan man ikke treffe fr bastante slutninger, men nen refleksjner vil allikevel gjøre seg gjeldende. Etter havfrskernes prgnser var det spådd et rikt tbisfiske på Vikingbanken i år. Det var derfr dest mer skuffende at det ikke syntes å være antydning til ne begynnende tbisfiske da vi var der. Når det gjelder situasjnen fr tbisfiske på de søre banker i nrsk sne, så viste dette tkt at tendensen er den samme i år sm de siste frutgående år. Tbis pptrer hvedsaklig på t felt, nemlig Engelsk Klndyke g Vestbanken. På Østbanken sm tidligere år var et av våre beste felt, var det ikke råd å finne tbis i det hele tatt. På bankene sør fr Dggerbank var det en del tbis å finne, g et brukbart fiskeri ville nk kunne blitt drevet der. Mens vi var der nede fregikk det 41