RAPPORT. Kvartal BS8, Stjørdal kommune. Støyfaglig utredning for detaljregulering. Sammendrag: Norconsult AS ved Marte Bjerke

Transkript

1 RAPPORT Kunde: Norconsult AS ved Marte Bjerke Sammendrag: Foreslått bebyggelse i kvartal BS8 vil ha støynivåer i rød støysone med trafikk for full utbygging i Stjørdal sentrum. Stjørdal kommuneplans arealdel tillater bebyggelse med inntil Lden = 68 db i sentrumsområdet, så lenge boenhetene har tilgang til en stille side, minst ett soverom mot stille side og tilgang til utendørs oppholdsareal med tilfredsstillende støynivå. Det foreligger to forslag til bestemmelse for støy som avviker noe fra hverandre, men begge tillater bebyggelse i rød støysone opp til et bestemt støynivå. Prosjektet oppnår en stille side fra veitrafikk (L den 55 db) mot bakgården/sør. Den stille side for veitrafikk vil høyst sannsynlig ha støynivå over gul støysone fra flytrafikk. Kommuneplanens tillater stille side mot gul støysone fra flytrafikk, så lenge grenseverdi for stille side skjerpes med 3 db. Prosjektet oppnår en stille side mot uteareal/bakgård med 3 db skjerpelse (L den 52 db) uten ekstra skjermende tiltak. Foreslått bebyggelse i planområdet vil ha tilgang til uteareal på bakkenivå i felles bakgård med tilfredsstillende støynivå fra veitrafikk uten ekstra skjermende tiltak. Balkonger, uteareal og takterrasser kan i tillegg skjermes mot støy fra flyplass. Oppdragsnr: Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 1 Revisjonsdato: 3. januar 2019 Oppdragsansvarlig: Magnus A. Johnsen Utarbeidet av: Magnus A. Johnsen Kontrollert av: Marianne Solberg Postboks 1024 Hoff, 0218 Oslo Hovfaret 17B, Oslo Tel: Fax: Org.nr MVA

2 Rev. Utarbeidet Kontrollert Kommentar Nr: Navn: Dato (Egenkontroll) Navn Dato 0 MAJ Marianne Solberg Dokument opprettet 1 Magnus A. Johnsen Marianne Solberg Endret fartsgrense i Ole Vigs gate til 30 km/t. Oppdatert bestemmelser i kommuneplanens arealdel til nyeste utgave. IT arkiv: AKU01 R rev Kvartal BS8.docx Innhold: 1 Bakgrunn Situasjonsbeskrivelse Myndighetskrav Overordnede planer Kommuneplanens arealdel Områdereguleringsplan for Stjørdal sentrum Retningslinje T 12/ Grenseverdier Støysoner Resultat av støyberegninger Støysonekart Støy fra veitrafikk Støy fra flyplass Støynivå ved fasade Støy fra veitrafikk Støy fra flyplass Støynivå på utendørs oppholdsareal Støy fra veitrafikk Støy fra flyplass Avbøtende tiltak Oppsummering Beskrivelse av støysituasjon Forslag til reguleringsbestemmelser Vedlegg 1: Utdrag fra Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T 12/ Vedlegg 2: Beregningsmetode Tegning X001: Støysonekart 0 alternativ, eksisterende bebyggelse med økt trafikk Tegning X002: Støysonekart, planforslag. Tegning X003: Støynivå på uteareal, planforslag. Tegning X004: Støynivå Lden utenfor fasade, planforslag. Tegning X005: Statistisk maksimalnivå L5AF utenfor fasaden, planforslag. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 1 3. januar 2019 Side: 2 av 18

3 1 Bakgrunn Brekke & Strand Akustikk AS har på oppdrag fra Norconsult AS, avdeling Plan og arkitektur og Primahus Bolig AS utredet støy i reguleringssaken for kvartal BS8 i Stjørdal kommune. Denne rapporten inngår som en del av reguleringsgrunnlaget i saken. Støy fra flytrafikk er ikke beregnet detaljert, men vurdert basert på foreliggende støysonekart for Værnes flyplass. 2 Situasjonsbeskrivelse I Stjørdal sentrum ønsker Primahus Bolig AS å etablere et kombinert nærings og boligbygg, ved Kimen kulturhus. Planområdet begrenses av Ole Vigs gate i nord, Stokkanvegen i vest, Yrkesvegen i øst og en planlagt vei mellom Yrkesvegen og Stokkanvegen i sør, se figur 1. Figur 1: Planområdet merket med rødt kvadrat i Stjørdal sentrum. Figur hentet fra seeiendom.no/statens kartverk. Området er i gjeldende reguleringsplan avsatt til boliger/forretning og sentrumsformål i gjeldende kommuneplanens arealdel. I forslag til ny områdeplan for Stjørdal kommune er området benevnt som BS8 og avsatt til sentrumsformål. Norconsult AS avdeling plan og arkitektur har utført en mulighetsstudie. Bebyggelsen i planområdet planlegges som carré bebyggelse som danner er skjermet gårdsrom. Det planlegges næring i første etasje og 4 etasjer med boliger. Figur 2 og figur 3 viser utklipp fra mulighetsstudien pr. juni Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 1 3. januar 2019 Side: 3 av 18

4 Figur 2: Perspektiv sett fra vest i Ole Vigs gate. Utarbeidet av Norconsult AS. Figur 3: Utklipp fra mulighetsstudie, forslag til bebyggelse. Utarbeidet av Norconsult AS. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 1 3. januar 2019 Side: 4 av 18

5 3 Myndighetskrav 3.1 Overordnede planer Kommuneplanens arealdel Stjørdal kommune har utarbeidet en arealdel av kommuneplanen gjeldende for , sist revidert i oktober Følgende bestemmelser om støy er hentet fra denne: 1.7 Krav til miljø og estetikk Støy Ved oppstart av reguleringssak skal behovet for støyberegninger avklares. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T 12/2016) skal legges til grunn ved planlegging og bygging til støyfølsom bruk (boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager) og støyende virksomheter. Områder utenfor gul og rød hensynssone for støy: Ved planlegging og oppføring av ny bebyggelse til støyfølsomt bruk som ligger tydelig utenfor rød og gul hensynssone for støy fra vei og flystøy, behøves ikke støyfaglig utredning. Dersom det aktuelle området er utsatt for støy fra andre støykilder som gir grunn til å tro at grenseverdiene for gul støysone overskrides, skal det likevel utarbeides en støyfaglig utredning. Gul hensynssone for støy: For byggeområder for støyfølsom bebyggelse som ligger i gul støysone, skal det i plan og byggesaker utarbeides en støyfaglig utredning før området kan utnyttes til støyfølsom bruk. Utredningen må dokumentere at krav vedrørende innendørs støynivå iht. teknisk forskrift oppnås, og at alle boenheter får stille side og tilgang til stille uteoppholdsareal i tråd med retningslinjene. For boenheter i gul støysone skal minst halvparten og minimum ett av soverommene ha vindu mot stille side med støy under grenseverdiene i tabell 1 i T 12/2016 for alle støykilder. Dersom det ikke er mulig å oppnå felles stille side for flystøy og veitrafikkstøy tillates flystøy innenfor grenseverdiene for gul flystøysone på stille side, forutsatt at grenseverdiene for stille side for veitrafikkstøy skjerpes med 3 db Lden. Boenheter som får soverom eller stue på støyutsatt side skal ha balansert ventilasjon. Rød hensynssone for flystøy: I rød støyhensynssone for flystøy tillates ikke oppført ny bebyggelse til støyfølsom bruk. Gjenoppbygging, ombygging og utvidelse av bebyggelse til støyfølsom bruk kan tillates, men ikke slik at antall enheter økes. Rød hensynssone for støy fra veg og bane: I områder med støy over grenseverdiene for rød støysone for veg og bane utenfor S1 tillates ikke oppført ny bebyggelse til støyfølsom bruk. Gjenoppbygging, ombygging og utvidelse av bebyggelse til støyfølsom bruk kan tillates dersom det kan sikres at alle boenheter har soverom på stille side og tilgang til uteoppholdsareal med støy under grenseverdiene i tabell 1 i T 12/2016 for alle støykilder. Det tillates ikke økning i antall boenheter. Sentrumsområde S1 er en avvikssone der det kan tillates bebyggelse for støyfølsom bruk i rød støysone. Støyfølsom bebyggelsen skal ha maks 68 db Lden vegtrafikkstøy på fasade, stille side og tilgang på stille uterom som tilfredsstiller kvalitetskravene til MUA. Alle boenheter skal være gjennomgående og ha minimum halvparten og minst et soverom på stille side med støy under grenseverdiene i tabell 1 i T 12/2016 for alle støykilder. Dersom det ikke er mulig å oppnå felles stille side for flystøy og veitrafikkstøy tillates flystøy innenfor grenseverdiene for gul flystøysone på stille side, forutsatt at grenseverdiene for stille side for veitrafikkstøy skjerpes med 3 db Lden. Boenhetene skal også sikres privat uteoppholdsareal på stille side. Det tillates ikke barnehager eller barneskoler i rød støysone. For andre typer skoler tillates ikke undervisningsrom med fasade mot rød støysone. For helseinstitusjoner tillates ikke pasientrom/beboerrom med fasade mot rød støysone. Uteoppholdsareal: Støybelastning i uteoppholdsareal i brukshøyde (ca. to meter) skal være lavere enn grenseverdien for gul støysone i T 12/2016 for støy fra veg og bane. Uterom med en høyere støybelastning skal ikke regnes med i samlet uteoppholdsareal og lekearealer i henhold til arealkrav i punkt og I områder med flystøy over grenseverdien for gul støysone skal deler av området, inkludert deler av småbarnslekeplass, skjermes for flystøy. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 1 3. januar 2019 Side: 5 av 18

6 Friområder: Hvis en etablering av støyende virksomhet fører til at friområder får en økt støybelastning, skal friområdet støyskjermes. Støyskjermingen skal føre til at den totale støybelastningen for friområdet ikke øker som følge av tiltaket. Støyskjerming utforming og absorbering: Avbøtende tiltak mot støy skal utføres etter gjeldende krav. Tiltakets plassering, materialbruk og utforming skal ta hensyn til landskap og bebygde omgivelser, og oppføres med robuste materialer. Alle støyskjermer skal være mest mulig absorberende. Dette må imidlertid veies opp imot støyskjermens visuelle utforming. 5 Hensynssoner Støysone Trondheim lufthavn Værnes, samt riks og fylkesvei Retningslinje for behandling av støy, T 12/2016, legges til grunn ved behandling av tiltak i gul og rød sone Områdereguleringsplan for Stjørdal sentrum Stjørdal kommune har i august/september 2018 et forslag til områdereguleringsplan for Stjørdal sentrum ute til offentlig ettersyn. Planområdet er en del av denne planen. Det er lagt ut to forslag til bestemmelse tilhørende områdeplanen. Rådmannens forslag til hovedalternativ er omtalt som alternativ D og plankomiteens forslag er omtalt som alternativ E. 2.8 Støy (alternativ D) Det tillates støyfølsom bebyggelse med inntil 68 db Lden fra veistøy på fasade. Det tillates ikke boliger med utendørs støynivå i nattperioden kl over grenseverdien for rød støysone, jf. tabell 1 i T 12/2016, retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Alle boenheter skal ha tilgang på stille side med støy under grenseverdien for gul veistøysone, jf. tabell 1 i T 12/2016. Minimum halvparten av alle rom for støyfølsom bruk, og minst et soverom, skal ha vindu mot stille side. Fasade mot innglasset balkong o.l. regnes ikke som stille side. Uteoppholdsareal skal være skjermet for støy fra veitrafikk over grenseverdien for gul støysone, jf. tabell 1 i T 12/2016. Deler av uteoppholdsarealet skal også være skjermet for flystøy. Det tillates innglasset balkong for å skjerme private uteoppholdsareal for flystøy. Det skal være mulig å åpne glasset på minimum 90 % av arealet over gelender, slik at området får lufting som en normal balkong. 2.8 Støy (alternativ E) Det tillates støyfølsom bebyggelse med inntil 70 db Lden fra veistøy på fasade. For støyfølsom bebyggelse med støy på fasade over grenseverdiene for gul støysone, jf. tabell 1 i T 12/2016, skal det sikres avbøtende tiltak i henhold til gjeldende teknisk standard og veileder. Det tillates innglasset balkong for å skjerme private uteoppholdsareal for flystøy. Det skal være mulig å åpne glasset på minimum 90 % av arealet over gelender, slik at området får lufting som en normal balkong. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 1 3. januar 2019 Side: 6 av 18

7 3.2 Retningslinje T 12/ Grenseverdier Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging T 12/2016 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter Plan og bygningsloven. For å tilfredsstille retningslinjens krav til støy på utendørs oppholdsareal og utenfor vinduer for bolig må grenseverdier i Tabell 1 oppfylles. Mer utfyllende gjennomgang av T 12 er gitt i vedlegg. Tabell 1 Grenseverdier for støy, på utendørs oppholdsarealer og utenfor vinduer, innfallende lydtrykknivå. Støykilde Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruksformål Støynivå utenfor soverom, natt kl Vei L den 55 db L 5AF 70 db Flyplass L den 52 db L 5AS 80 db Støysoner I retningslinje T 12 opereres det med to typer støysoner for vurdering av arealbruk på overordnet nivå: Rød sone regnes vanligvis som uegnet til støyfølsomme bruksformål. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bruksformål kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Nærmere beskrivelser av støysoner og anbefalinger og unntak fra anbefalingene (avvik) er gitt i vedlegg. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 1 3. januar 2019 Side: 7 av 18

8 4 Resultat av støyberegninger Beskrivelse av beregningsmetode og beregningsforutsetninger er vist i vedlegg. Resultatene som er vist under legger til grunn maksalternativet for trafikk i Stjørdal sentrum, se vedlegg 2 for detaljert beskrivelser av trafikkunderlag. 4.1 Støysonekart Støy fra veitrafikk Planområdet ligger hovedsakelig i gul støysone (L den 55 db) og i rød støysone (L den 65 db) nær de trafikkerte veiene. Støysonekart (4 meter) for dagens bebyggelse med framskrevet trafikktall er vist i tegning X001. Ny bebyggelse vil skjerme en større del av tomten fra veitrafikkstøy, se tegning X002. Bebyggelsen er planlagt slik at det dannes et gårdsrom mot sør som vil ha støynivå under grenseverdi for gul støysone (L den < 55 db). Fasade mot nord og vest vil ligge i rød støysone, mens fasade mot øst ligger i gul støysone Støy fra flyplass Støy fra Trondheim lufthavn Værnes beregnes av Sintef i beregningsprogrammet NorTim. Siste oppdaterte beregning av støysoner for Trondheim lufthavn, Værnes vises i rapport Sintef A og er gjort på oppdrag for Avinor. Figur 4 viser støysoner for støy fra flyplassen. En stor del av Stjørdal sentrum, inkludert planområdet, ligger i gul støysone for støy fra flyplass. Planområdet ligger utenfor støysone for maksimalnivå, L 5AS, for flystøy. For ytterligere detaljer henvises det til Sintef rapport. Figur 4: Støysoner for Trondheim lufthavn Værnes for prognosesituasjon i Kurvene viser L den 52 og 62 db. 1 Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 1 3. januar 2019 Side: 8 av 18

9 4.2 Støynivå ved fasade Støy fra veitrafikk Høyeste støynivå fra veitrafikk er vist figur 5. I vedlagte tegning X004 er det vist støynivå i hvert plan. Fasade mot nord og Ole Vigs gate vil ha støynivå opp mot L den = 66 db. Plan 1 til 4 vil ha støynivå over nedre grenseverdi for rød støysone mens plan 5 har støynivåer i gul støysone. Kommuneplanens arealdel tillater støysensitiv bebyggelse i sentrum med støynivå over L den 68 db så lenge leilighetene er gjennomgående, har minst ett soverom mot stille side og tilgang til utendørs oppholdsareal med tilfredsstillende støynivå. Stille side for veitrafikk etableres som høyst sannsynlig i gul støysone for flytrafikk. Bestemmelsen i kommuneplanens arealdel åpner for at stille side etableres mot gul støysone fra flytrafikk om grenseverdi for stille side fra veitrafikk skjerpes med 3 db. Prosjektet oppnår en stille side mot bakgården/sør med støynivåer under L den 52 db. Figur 5: Nivå på fasade L den. Figuren viser høyeste nivå uavhengig av fasade. Høyeste statistiske maksimalnivå, L 5AF, er vist i figur 6. Nivå for hvert plan er vist i vedlagte tegning X005. Kravet til maksimalt støynivå er kun gjeldene i perioden 23 til 07 utenfor soverom og ved flere enn 10 hendelser i samme periode. Figuren viser kun nivåer der hvor det er beregnet flere enn 10 hendelser som overstiger L 5AF 70 db. Da plassering av soverom ikke er avgjort vises nivåene utenfor hele fasaden. Eventuelle soverom mot veien vil ha støynivå for L 5AF 70 db. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 1 3. januar 2019 Side: 9 av 18

10 Figur 6: Statistisk maksimalnivå på fasade L 5AF med flere enn 10 hendelser over L 5AF 70 db. Figuren viser høyeste nivå uavhengig av fasade. I et av forslagene til områdeplan for Stjørdal sentrum (alternativ D) settes det krav om at støynivå på nattestid (23 07) ikke skal ha nivåer i rød støysone i henhold til tabell i T 12/2016. Brekke & Strand Akustikk AS tolker dette til å gjelde gjennomsnittlig støy i nattperioden, L n. T 12/2016 oppgir ingen støysonegrenser for L n for støy fra vei. Vi har derfor valgt å vise støynivå på nattestid for opplysning med fargekoding for L den, se figur 7. Foreslått bebyggelse vil ikke få nivåer over L n 59 db på nattestid. Figur 7: Støy i nattperioden L n uten skjermingstiltak. Fargekoder i henhold til L den i T 12/2016. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 1 3. januar 2019 Side: 10 av 18

11 4.2.2 Støy fra flyplass Støy på fasade fra fly er ikke detaljert beregnet for planområdet, da dette utelukkende utføres av Sintef i Norge. Punktberegninger for bebyggelsen på planområdet bør gjøre i forbindelse med byggeplan/rammesøknad for å sikre tilfredsstillende støynivå innendørs. 4.3 Støynivå på utendørs oppholdsareal Støy fra veitrafikk Støynivå på uteareal er vist i figur 8 og i vedlagte tegning X003. Planlagt bebyggelse gir en skjermet bakgård med støynivå under grenseverdi for gul støysone (L den 55 db) som er egnet til utendørs oppholdsareal uten ekstra tiltak. Balkonger mot gårdsrommet i sør vil ha støynivå som er egnet til utendørs oppholdsareal. Balkonger på øvrige fasader er vil ha støynivåer som overskrider nedre grenseverdi for gul støysone i T 12/2016. Figur 8: Støynivå, L den, på uteareal 1,5 meter over terreng uten skjermingstiltak. Utklipp fra tegning X Støy fra flyplass Støy fra fly på bakkenivå er ikke beregnet. Det er rimelig å anta at deler av området i bakgården vil ligge i gul støysone for flyplass. Deler av området kan bli skjermet av ny bebyggelse. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 1 3. januar 2019 Side: 11 av 18

12 4.4 Avbøtende tiltak Støy på utendørs oppholdsarealer: Det er ikke nødvendig med ekstra tiltak for å skjerme utearealer (bakgård) fra støy fra veitrafikk. Byggets utforming gir tilstrekkelig skjerming. Støynivåene på balkongene mot Ole Vigs veg og Stokkanvegen er så høye at tiltak ikke vil gi tilfredsstillende støynivå for utendørs oppholdsareal. Da det ikke er utført beregninger fra støy fra flyplass for utearealene er det vanskelig å komme med konkrete tiltak. Aktuelle tiltak som vil bedre støysituasjonen fra fly kan være: Balkonger som ikke har andre balkonger som danner ett tak utføres med tett tak. I tillegg kan det tilbys innglassede balkonger som kan åpnes helt. Innglassing bør utføres slik at beboer kan bruke balkongen som en tradisjonell balkong men skjermes i perioder med høy flyaktivitet. Takterrasser kan delvis bygges under tak eller glasses inn slik at der mulig å trekke seg tilbake i perioder med høyt støynivå fra fly. Eksempler på løsninger er vist i figur 9. Figur 9: Eksempel på skjerming av utearealer fra flystøy. Til venstre innglassede balkonger med tak over øverste balkong. Til høyre: Innbygd uteareal på takterrasse. Bilder hentet fra nettsidene til Solskjermingsgruppen AS og Balco AS. Støy ved fasader og tilgang til fasade med støynivå under grenseverdien for gul støysone: Den nye bebyggelsen i planområdet vil ha støynivåer i gul og rød støysone på fasaden. T 12/2016 og kommuneplanens arealdel legger opp til at kommunen kan tillatte støyømfintlig bebyggelse i rød eller gul støysoner om det utføres tiltak. Støyutsatt bebyggelse støysone må gjøres gjennomgående, i dette tilfellet bør alle boenheter ha luftemulighet til bakgården med støynivå under L den 52 db. Leilighetene som i tillegg har støynivå må i tillegg ha halvparten og minst ett soverom med luftemulighet mot stille side (L den 52 db). Figur 10 viser eksempel på en gjennomgående leilighet som vil kunne bygges i rød støysone. Det forutsettes at innendørs støynivå tilfredsstiller krav til TEK10/TEK17. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 1 3. januar 2019 Side: 12 av 18

13 Figur 10: Eksempel på planløsning som tilfredsstiller foreslåtte krav til bebyggelse i rød støysone. (Støynivå L den 65 db utenfor svalgang og L den 55 db på balkong. Det kan også være aktuelt å gjøre lokale skjermingstiltak på svalganger og balkonger mot veien for å skjerme fasadenivåene fra rød til gul støysone. Det kan gjøres ved å benytte tette rekkverk og tette sidevegger mot støykildene, se eksempel i figur 11. Dette er f.eks. aktuelt på fasaden mot Yrkesvegen. En slik løsning må detaljeres i forbindelse med en rammesøknad. Figur 11: Eksempel på bruk av tette rekkverk og sidefelt for å skape bedre støyforhold utenfor vindu. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 1 3. januar 2019 Side: 13 av 18

14 5 Oppsummering 5.1 Beskrivelse av støysituasjon Foreslått bebyggelse i kvartal BS8 vil ha støynivåer i rød støysone med trafikk for full utbygging i Stjørdal sentrum. Stjørdal kommuneplans arealdel tillater bebyggelse med inntil Lden = 68 db i sentrumsområdet, så lenge boenhetene har tilgang til en stille side, minst ett soverom mot stille side og tilgang til utendørs oppholdsareal med tilfredsstillende støynivå. Det foreligger to forslag til bestemmelse for støy som avviker noe fra hverandre, men begge tillater bebyggelse i rød støysone opp til et bestemt støynivå. Prosjektet oppnår en stille side fra veitrafikk (L den 55 db) mot bakgården/sør. Den stille side for veitrafikk vil høyst sannsynlig ha støynivå over gul støysone fra flytrafikk. Kommuneplanens tillater stille side mot gul støysone fra flytrafikk, så lenge grenseverdi for stille side skjerpes med 3 db. Prosjektet oppnår en stille side mot uteareal/bakgård med 3 db skjerpelse (L den 52 db) uten ekstra skjermende tiltak. Foreslått bebyggelse i planområdet vil ha tilgang til uteareal på bakkenivå i felles bakgård med tilfredsstillende støynivå fra veitrafikk uten ekstra skjermende tiltak. Balkonger, uteareal og takterrasser kan i tillegg skjermes mot støy fra flyplass. 5.2 Forslag til reguleringsbestemmelser Stjørdal kommune og utbygger har i felleskap utarbeidet et forslag til reguleringsbestemmelser. Bestemmelsen som de foreligger pr er vist under. 3.4 Støy Bebyggelse med støyfølsomme bruksformål: Det tillates støyfølsom bebyggelse i rød støysone for vegtrafikk inntil Lden 68dB, med unntak av barnehager, barneskoler og pasient- eller undervisningsrom i andre skoler/institusjoner. Tillatelsen forutsetter følgende: For boenheter i rød støysone skal alle leiligheter være gjennomgående. For boenheter i rød og gul støysone skal minimum halvparten av alle rom for støyfølsom bruk, og minst et soverom, ha vindu mot stille side med støy inntil Lden 52dB for vegtrafikkstøy. Fasade mot innglasset balkong regnes ikke som stille side for vegtrafikkstøy. Utoppholdsareal: Støybelastning i felles uteoppholdsareal i brukshøyde skal ikke overskride Lden 55dB for vegtrafikkstøy. Det skal til sammen etableres minst 12 m² støyskjermet uteareal med støy under grenseverdiene i tabell 3 i T-12:2016 for alle støykilder. Fasader: Med unntak av glassfelt skal det benyttes fasademateriale som begrenser refleksjonsstøy. På sørvendte fasader med innglassede balkonger skal fasaden utformes slik at refleksjonsstøyen ikke konsentreres på uteoppholdsareal eller fasader med støyfølsom bruk. Bygningsmessige tiltak på fasade kan brukes som tiltak for å sikre at støynivå utenfor luftevindu blir tilfredsstillende. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 1 3. januar 2019 Side: 14 av 18

15 Vedlegg 1: Utdrag fra Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T 12/2016 Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging T 12 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter Plan og bygningsloven. Benevnelser for lydnivå: L den A veiet ekvivalent lydnivå for dag kveld natt (day evening night) med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld/natt. L ekv,24 Døgnekvivalentnivået uttrykker det gjennomsnittlige lydtrykk over 24 timer. L 5AF A veide nivå målt med tidskonstant Fast som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. For å tilfredsstille retningslinjens krav til støy på utendørs oppholdsareal og utenfor vinduer for bolig må grenseverdier i Tabell 2 oppfylles. Tabell 2 Grenseverdier for støy, på utendørs oppholdsarealer og utenfor vinduer, innfallende lydtrykknivå. Støykilde Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruksformål Støynivå utenfor soverom, natt kl Vei L den 55 db L 5AF 70 db Flyplass L den 52 db L 5AS 80 db Videre er følgende presiseringer til grenseverdiene angitt i T 12: Grenseverdien for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål. Beregningshøyden skal være minimum 1,5 meter over terreng, eventuelt over balkong eller terrassegulv. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser pr. natt. I retningslinjen er det definert grenseverdier for støysoner som gir føringer for planlagt arealbruk. Grenseverdiene er gitt i Tabell 3. Tabell 3 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, innfallende lydtrykknivå. Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs støynivå L den Utendørs støynivå i nattp. kl L 5AF Utendørs støynivå L den Utendørs støynivå i nattp. kl L 5AF Vei L den 55 db L 5AF 70 db L den 65 db L 5AF 85 db Flyplass L den 52 db L 5AS 80 db L den 62 db L 5AS 90 db Gul sone er en vurderingssone hvor kommunene bør vise varsomhet med å tillate etablering av nye boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. I utgangspunktet bør slik bebyggelse bare tillates dersom man gjennom avbøtende tiltak tilfredsstiller grenseverdiene i Tabell 1. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 1 3. januar 2019 Side: 15 av 18

16 Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i gul sone, skal kommunen kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på de aktuelle bygningene og på uteoppholdsareal. Utredningen skal foreligge samtidig med planforslag i plansaker eller ved søknad om rammetillatelse i byggesaker. Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer ved alternative løsninger for plassering av bebyggelse, og aktuelle avbøtende tiltak. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold. Rød sone angir et område som på grunn av det høye støynivået er lite egnet til støyfølsomme bruksformål. I rød sone bør kommunen derfor ikke tillate etablering av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Kommunen bør også være varsom med å tillate annen ny bebyggelse eller arealbruk med støyfølsomt bruksformål. Avvik fra anbefalingene I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal og transportplanlegging. Forutsatt at kommunen har angitt grensene for slike områder i kommuneplanens arealdel, kan det vurderes å tillate oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. I slike avviksområder bør kommunen stille konkrete krav til ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. Kravene bør nedfelles i planbestemmelsene slik at de blir juridisk bindende. Eksempel på krav: Alle boenheter innenfor avvikssonen skal være gjennomgående og ha en stille side. Minimum 50 % av antall rom til støyfølsomt bruksformål i hver boenhet skal ha vindu mot stille side. Herunder skal minimum 1 soverom ligge mot stille side. Støykrav for uteoppholdsarealer skal være tilfredsstilt. Alle boenheter hvor ett eller flere rom til støyfølsom bruksformål kun har vinduer mot støyutsatt side må ha balansert ventilasjon. I videre anbefaling for saksbehandling i gul og rød sone sier T 12 at retningslinjens prinsipper om at alle boenheter skal ha en stille side og tilgang til et støymessig tilfredsstillende uteareal bør følges. Byggteknisk forskrift må være oppfylt. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 1 3. januar 2019 Side: 16 av 18

17 Vedlegg 2: Beregningsmetode Anvendt underlagsdokumentasjon er oppgitt i Tabell 4. Tabell 4: Anvendt underlagsdokumentasjon. Underlagsdokumentasjon Kilde Dato Utomhusplan, plan og fasadetegninger Norconsult AS, avd plan og arkitektur Digitalt basiskart over området Norconsult AS, avd plan og arkitektur Trafikktall Trafikkanalyse Cowi, Tabell 5: Beregningsmetode og verktøy Støykilde Metode Beregningsverktøy Vei Nordisk beregningsmetode for veitrafikk, Nord96 CadnaA 2019 Det er generelt benyttet hard mark i beregningene. Beregningsusikkerheten for Nordisk beregningsmetode for veitrafikk er oppgitt til ±2 db ved korte avstander til vei og oversiktlige terrengog skjermingsforhold. Dersom det skal gjøres vesentlige terrenginngrep, eller dersom det i ettertid blir gjort endringer av bygningsmassen, vil de presenterte resultatene i denne rapporten være ugyldige og beregninger må oppdateres. I vurderingen av trafikksituasjonen må det tas hensyn til ÅDT (årsdøgntrafikk), andel tunge kjøretøy og hastighet. Iht. retningslinje T 12 skal det gjøres beregninger for den trafikksituasjonen som gir mest støy, enten av dagens trafikk eller en prognosesituasjon år fram i tid, dersom dette har vesentlig betydning for støysituasjonen. Hensikten med bestemmelsen er å ta hensyn til at støynivået kan øke ved generell trafikkvekst. Tabell 6 viser anvendte trafikkdata. I forbindelse med planarbeidet for områdeplan for Stjørdal sentrum er det utført flere trafikkanalyser. Det stor usikkerhet til framtidige trafikktall da det antagelig vil komme flere alternativer som legger til rette for stor utbygging av Stjørdal sentrum. Det i samarbeid med Julie Bjugan i Stjørdal kommune valgt å benytte trafikktall fra Cowi trafikkutredning datert Denne er å anses om et verste tilfelle, og vi har lagt oss i nedre del av Cowis vurdering for trafikktall. Øvrige veger som ikke er omtalt i trafikkanalysen har ÅDT basert på trafikktall fra Statens Vegvesens vegdatabank NVDB, og fremskrevet til år 2033 med en trafikkvekst iht. Nasjonal transportplan for tidligere Nord Trøndelag fylke. Dette er hovedsakelig blindveger som antas å ha liten endring. Anvendt trafikkfordeling tilsvarer «Gruppe 2: By og bynære område» i veileder M 128. Det er benyttet skiltet hastighet i beregningene. Vegene i Stjørdal sentrum har ikke oppgitt tungtrafikkandel og det er benyttet standard mengde i henhold til M 128 Gruppe 2. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 1 3. januar 2019 Side: 17 av 18

18 Tabell 6 Anvendte trafikktall. Vei ÅDT i NVDB ÅDT i 2033 Andel tunge kjøretøy Hastighet KV5000 Ole Vigs Gate HP1 m % 30 km/t KV6600 Stokkanvegen HP1 m % 30 km/t KV7800 Yrkesvegen HP1 m % 30 km/t KV1650 Breidablikkvegen HP1 m % 30 km/t For å illustrere betydningen av usikkerhet i trafikkgrunnlaget kan det nevnes at en dobling/halvering av ÅDT representerer en endring av L den lik ±3 db. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 1 3. januar 2019 Side: 18 av 18

19 X001 Beregningshøyde: 4.0 meter Beregningsoppløsning/grid: 1 x 1 meter Lden (frittfelt) > 30 db > 55 db > 60 db > 65 db > 70 db 01 Redusert fartsgrense i Ole Vigs gate til 30 km/t MAJ MSO 00 Dokument opprettet MAJ MSO REV REV. GJELDER DATO SAKSB. KONTR. Brekke & Strand Akustikk AS OSLO Pb. 1024, Hoff 0218 OSLO tlf: info@brekkestrand.no PROSJEKT Kvartal BS8, Stjørdal TITTEL Støysonekart 0 alternativ Støy fra veitrafikk i TEGNINGSNUMMER: X001 STATUS Detaljregulering FILNAVN Kvartal BS8.cna TRONDHEIM Sluppenv. 17B 7037 Trondheim BERGEN Conrad Mohrs v Bergen Brekke & Strand Akustikk AB GÖTEBORG box Göteborg tlf: + (0) info@brekkestrand.se PROSJEKTNR MÅL 1:400 DATO SAKSB. FORMAT MAJ KONTROLLERT A3 MSO GODKJENT MAJ

20 X002 Beregningshøyde: 4.0 meter Beregningsoppløsning/grid: 1 x 1 meter Lden (frittfelt) > 30 db > 55 db > 60 db > 65 db > 70 db 01 Redusert fartsgrense i Ole Vigs gate til 30 km/t MAJ MSO 00 Dokument opprettet MAJ MSO REV REV. GJELDER DATO SAKSB. KONTR. Brekke & Strand Akustikk AS OSLO Pb. 1024, Hoff 0218 OSLO tlf: info@brekkestrand.no PROSJEKT Kvartal BS8, Stjørdal TITTEL Støysonekart ny situasjon Støy fra veitrafikk i TEGNINGSNUMMER: X002 STATUS Detaljregulering FILNAVN Kvartal BS8.cna TRONDHEIM Sluppenv. 17B 7037 Trondheim BERGEN Conrad Mohrs v Bergen Brekke & Strand Akustikk AB GÖTEBORG box Göteborg tlf: + (0) info@brekkestrand.se PROSJEKTNR MÅL 1:400 DATO SAKSB. FORMAT MAJ KONTROLLERT A3 MSO GODKJENT MAJ

21 X003 Beregningshøyde: 1.5 meter Beregningsoppløsning/grid: 1 x 1 meter Lden (frittfelt) > 30 db > 55 db > 60 db > 65 db > 70 db 01 Redusert fartsgrense i Ole Vigs gate til 30 km/t MAJ MSO 00 Dokument opprettet MAJ MSO REV REV. GJELDER DATO SAKSB. KONTR. Brekke & Strand Akustikk AS OSLO Pb. 1024, Hoff 0218 OSLO tlf: info@brekkestrand.no TRONDHEIM Sluppenv. 17B 7037 Trondheim PROSJEKT Kvartal BS8, Stjørdal TITTEL Støy på uteareal, ny situasjon Støy fra veitrafikk i TEGNINGSNUMMER: X003 STATUS Detaljregulering FILNAVN Kvartal BS8.cna BERGEN Conrad Mohrs v Bergen Brekke & Strand Akustikk AB GÖTEBORG box Göteborg tlf: + (0) info@brekkestrand.se PROSJEKTNR MÅL 1:400 DATO SAKSB. FORMAT MAJ KONTROLLERT A3 MSO GODKJENT MAJ

22 Plan Plan Plan Plan Plan X004 Støynivå på fasade Lden (frittfelt) > 30 db > 55 db > 60 db > 65 db > 70 db 01 Redusert fartsgrense i Ole Vigs gate til 30 km/t MAJ MSO 00 Dokument opprettet MAJ MSO REV REV. GJELDER DATO SAKSB. KONTR. Brekke & Strand Akustikk AS OSLO Pb. 1024, Hoff 0218 OSLO tlf: info@brekkestrand.no PROSJEKT Kvartal BS8, Stjørdal TITTEL Støynivå på fasade Støy fra veitrafikk i TEGNINGSNUMMER: X004 STATUS Detaljregulering FILNAVN Kvartal BS8.cna TRONDHEIM Sluppenv. 17B 7037 Trondheim BERGEN Conrad Mohrs v Bergen Brekke & Strand Akustikk AB GÖTEBORG box Göteborg tlf: + (0) info@brekkestrand.se PROSJEKTNR MÅL 1: SAKSB. FORMAT MAJ KONTROLLERT A3 MSO GODKJENT MAJ

23 Plan Plan Plan Plan Plan X Redusert fartsgrense i Ole Vigs gate til 30 km/t MAJ MSO 00 Dokument opprettet MAJ MSO REV REV. GJELDER DATO SAKSB. KONTR. Støynivå på fasade. L5AF (frittfelt) > 30 db > 70 db > 75 db > 85 db > 90 db Brekke & Strand Akustikk AS OSLO Pb. 1024, Hoff 0218 OSLO tlf: info@brekkestrand.no PROSJEKT Kvartal BS8, Stjørdal TITTEL Maksimalnivå på fasade Støy fra veitrafikk i TEGNINGSNUMMER: X005 STATUS Detaljregulering FILNAVN Kvartal BS8.cna TRONDHEIM Sluppenv. 17B 7037 Trondheim BERGEN Conrad Mohrs v Bergen Brekke & Strand Akustikk AB GÖTEBORG box Göteborg tlf: + (0) info@brekkestrand.se PROSJEKTNR MÅL 1:750 DATO SAKSB. FORMAT MAJ KONTROLLERT A3 MSO GODKJENT MAJ