Eventuelle forfall meldes til Caroline Østvold, telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 Møteinnkalling Eldrerådet Møtested: Fylkeshuset, Kongsten Tidspunkt: kl. 10:00 Eventuelle forfall meldes til Caroline Østvold, telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Gunnel Edfeldt Medlem Arbeiderpartiet Åsmund Møll Frengstad Medlem Sosialistisk Venstreparti May-Ann Fagerheim Medlem Høyre Helge Kolstad Medlem Brukerrepresentant Gerd Skovdahl Leder Brukerrepresentant Bjarne Kjærnes Nestleder Brukerrepresentant Jan Ingvald Andersen Medlem Brukerrepresentant Sarpsborg, 25. januar 2017 Gerd Skovdahl leder 1

2 2

3 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side PS 1/2017 Status og foreløpig evaluering av kollektivtilbudet til Sykehuset Østfold Kalnes PS 2/2017 Prinsipper for et fremtidsrettet kollektivtilbud Østfold PS 3/2017 Utlysning av tilskudd til parsellhager i 2017 PS 4/2017 Fordeling av regionale folkehelsemidler 2017 PS 5/2017 Orienteringssaker for eldrerådet 3. februar

4 Saksnr.: 2013/2695 Løpenr.: 4746/2017 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd /2017 Flerkulturelt råd /2017 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2017 Eldrerådet /2017 Samferdselskomiteen Status og foreløpig evaluering av busstilbudet til Sykehuset Østfold Kalnes Vedlegg: Resultater fra reisevaneundersøkelsen Rutehefte for busstilbudet til Grålum og Kalnes Bakgrunn for saken Samferdsel, miljø og klimakomiteen behandlet et høringsforslag om kollektivtilbud til nytt sykehus på Kalnes i april Her ble forutsetningene for nye tilbud gjennomgått og forslag til overordnet tilbudsstruktur presentert. Bakgrunnen var flytting av sykehuset fra Fredrikstad til Kalnes i oktober Sykehuset Østfold (SØ) vedtok en ambisiøs målsetting om at 40 % av arbeidsreisene til Kalnes skulle utføres på andre måter enn med egen bil. Dette er også fulgt opp gjennom parkeringsbegrensninger og parkeringsavgifter ved sykehuset. Nytt busstilbud ble vedtatt i 2014 etter en omfattende høringsrunde og ble etablert i løpet av 2015 og Finansiering av nye tilbud inngår i den ordinære økonomiske rammen til Østfold kollektivtrafikk med omlag kr 15 mill pr år I følge tidligere vedtak i fylkeskommunen, skal tilbudene først evalueres etter 2 års drift, altså høsten Fylkesrådmannen foreslår at videre evaluering av tilbudene ses i sammenheng med pågående gjennomgang av rutetilbudet i Østfold som del av Bypakke Nedre Glomma og prosjektet «Østfold tar bussen». Saken fremmes for å orientere om status for de viktigste tilbudene til SØ Kalnes samt resultater fra en reisevaneundersøkelse som ble gjennomført høsten Fakta Dagens tilbud er i all hovedsak det samme som ble etablert høsten Utgangspunktet har vært å betjene de områdene og til de tidene hvor det er flest arbeidstakere som skal reise til og fra sykehuset. Det er samtidig forutsatt at nye tilbudet ikke skal begrenses til kun å betjene ansatte og besøkende, men også kunne betjene lokale reisebehov på viktige strekninger i regionen og kunne fungere som tilbringertilbud for togpendlere innenfor og til/fra Østfold. Tilbudet skal blant annet være et bidrag for 4

5 å nå målsettingen i prosjektet «Sømløst i Sør» om å gjøre det enklere å reise kollektivt til og fra stasjonene på Østfoldbanen. Forslag til linjestruktur og tidtabeller er blant annet basert på anbefalinger fra Transportøkonomisk Institutt (TØI rapport 1170/2011), arbeidet med kollektivstrategi for Østfold i 2014 (Statens vegvesen) og en oppfølging av samarbeidsavtalen med NSB og Ruter om prosjektet «Sømløst i Sør». Innspill fra samarbeidsmøter med sykehuset, virksomheter i Grålum- området og kommunene er også vurdert. Nye tilbud fra 2015 omfatter linje 211 Skjeberg-Grålum-Kalnes-Råde, linje 215 Kurland-Sarpsborg stasjon-grålum-kalnes og linje 2460 Fredrikstad stasjon-hannestad-grålum-kalnes. Disse busslinjene korresponderer med de fleste togavgangene i Råde, Fredrikstad og Sarpsborg. Det er i tillegg etablert 4 direktebusser mellom hhv 1) Kongsten-Sellebakk-Årum-Grålum (E6)-Kalnes 2) Gressvik (Rødåsen)-Ørebekk-Veum-Kalnes-Grålum 3) Kråkerøy-Veum-Kalnes-Grålum 4) Halden-Svinesundsparken-Grålum-Kalnes. Her tillates ikke underveistrafikk, dvs kun reisende til og fra Grålum og Kalnes. Kalnes betjenes i tillegg av TIMEkspressen linje 3 og linje 400 Moss-Sarpsborg-Halden. En fullstendig oversikt over tilbudene sammen med linjekart finnes i vedlegg. Antall påstigende på holdeplassen «Sykehuset Østfold Kalnes» har variert mellom og pr uke fra oppstarten i oktober Med et tilsvarende antall avstigende passasjerer vil antall reiser pr uke samlet utgjøre Passasjerutvikling direktebusser til kalnes Passasjerutvikling linje 215 Kurland-Sarpsborg-Grålum-Kalnes okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 150 Halden 2470 Gressvik 2480 Kongsten 2490 Kråkerøy okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Passasjerutvikling linje 211 Kvastebyen-Kalnes-Råde stasjon jan feb mar apr mai juni juli aug sep okt nov des Passasjerutvikling Linje 2460 Kalnes-Hannestad-Fredrikstad jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Østfold kollektivtrafikk har nylig gjennomført en reisevaneundersøkelse i samarbeid med Sykehuset Østfold. Hensikten har vært å få mer informasjon om reisevaner og hvilke tiltak som må gjøres for å få flere til å gå eller velge sykkel, samkjøring eller kollektivtrafikk i forbindelse med jobben. 2 5

6 Undersøkelsen ble sendt til totalt ansatte i alle avdelinger ved Sykehuset Østfold. Antallet som besvarte undersøkelsen var nærmere som gir en svarprosent på 47%. Resultatene finnes i vedlegg og her kan det blant annet tas ut besvarelsene kun for SØ Kalnes hvis det er ønskelig. En kort oppsummering av resultatene fra SØ Kalnes, viser at: - 91% oppgir å ha faste arbeidstider (ikke fleksitid) og 70% jobber i turnus. - 51% reiser stort sett direkte mellom jobb og hjem, mens 42% foretar innkjøp, 21% leverer eller henter barn og 15% har andre ærend underveis. - Om lag 68% oppgir at de bruker egen bil til og fra jobb, 16% reiser kollektivt, 10% samkjører og 2% sykler. Andelen som bruker egen bil eller reiser kollektivt synker i løpet av våren og sommeren mens andelen som sykler øker betraktelig. - 78% har over 10 km til jobb, mens 15% har mellom 5- og 10 km. De fleste bruker mellom 10- og 30 minutter med bil til jobb, mens reisetiden med kollektivtrafikk oppgis å være fra 40 til mer enn 60 minutter. - 88% disponerer egen bil. - 41% har mulighet til å reise direkte med kollektivtrafikk, mens 25% oppgir å måtte bytte en gang og 22% må bytte to eller flere ganger underveis. - Av viktige forhold som trekkes fram ved vurdering av jobbreisen, er kort reisetid og fleksibilitet blant de viktigste. At det er lettvint å bruke tilbudet (tilbud om parkeringsplass og et enkelt og oversiktlig kollektivtilbud) vektes også tungt ved valg av reisemåte, i tillegg til prisnivå for parkering og kollektivtrafikk. - Hele 63% oppgir å ikke vite om det er sykkelparkeringsmuligheter ved sykehuset mens 31% mener at det er tilstrekkelig med plasser. - De viktigste endringene som er nødvendig for at flere skal reise kollektivt oppgis å være kortere reisetid, flere avganger og lavere billettpriser. - 17% oppgir å være tilfreds eller svært tilfreds med busstilbudet, mens 45% er lite eller svært lite tilfreds. 38% er verken/eller. Det er spesielt avgangshyppighet og reisetid som oppleves som de viktigste forbedringsområdene i tillegg til lavere billettpriser. Fylkesrådmannens vurdering Undersøkelsen har skapt engasjement hos mange, og om lag 1400 ansatte fra alle avdelinger har brukt muligheten til å gi tilbakemelding i form av kommentarer og innspill. Disse fremgår også av vedlagte resultater og kan være nyttig lesning for å få et inntrykk av hva ansatte er opptatt av ved valg av reisemåte til jobb. Til tross for mange tilbakemeldinger som om at busstilbudet ikke er godt nok utbygd, har fylkesrådmannen likevel inntrykk av at dagens tilbud ivaretar reisebehovet for de fleste ansatte på dagtid på en god måte og at avgangstidene i all hovedsak er godt tilpasset arbeidstidene. Det er samtidig slik at ulike avdelinger og funksjoner har ulike arbeidstider, og det har derfor ikke vært mulig, eller hensiktsmessig å etablere tilstrekkelig mange tilbud til å ivareta alle arbeidstidsordningene ved sykehuset. Undersøkelsen har gitt viktig informasjon om dagens reisemønster og reisemåte, i tillegg til tilbakemelding på hvordan ansatte opplever muligheten for å reise på andre måter enn med egen bil til og fra arbeid. Resultatene vil blant annet brukes som grunnlag i pågående utredning av busstilbudet i Østfold og for sykehusledelsen ved planlegging av ulike tiltak for å legge til rette for alternative reisemåter til og fra jobb. 3 6

7 Fylkesrådmannen anbefaler å videreføre dagens tilbud uten større endringer fram til gjennomgangen av busstilbudet i Østfold er klar i løpet av sommeren 2017 og med mulige endringer fra 2018 Fylkesrådmannens anbefaling Samferdselskomiteen tar sak om status og foreløpig evaluering av busstilbudet til Sykehuset Østfold Kalnes til orientering. Sarpsborg, 13. januar 2017 Håkon B. Johnsen fylkesdirektør Jostein Haug seksjonssjef Komitélederens behandling Ingen endring. Komitélederens forslag til vedtak Samferdselskomiteen tar sak om status og foreløpig evaluering av busstilbudet til Sykehuset Østfold Kalnes til orientering. Sarpsborg, 24. januar 2017 Olav Moe leder av samferdselskomiteen 4 7

8 Saksnr.: 2016/10884 Løpenr.: 704/2017 Klassering: 601 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd /2017 Flerkulturelt råd /2017 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2017 Eldrerådet /2017 Samferdselskomiteen Prinsipper for et fremtidsrettet kollektivtilbud Østfold Vedlegg 1 Foreløpig fremdriftsplan for medvirkning og politisk behandling Bakgrunn for saken I transportetatenes forslag til Nasjonal Transportplan foreslås blant annet en satsing på samordnet areal- og transportplanlegging og kollektivtransport for å nå nullvekstmålet, og for å bidra til reduserte klimagassutslipp og bedre luftkvalitet. Prognoser viser at det vil skje en stor befolkningsvekst i de største byområdene i årene fremover, noe som vil føre til en betydelig vekst i transportomfanget. Byene må dermed håndtere denne veksten uten at antall bilreiser øker. Også i Bypakke Nedre Glomma er det vedtatt mål om nullvekst i personbiltrafikken. Det er derfor behov for å gjennomgå eksisterende kollektivtilbud i Nedre Glomma og Østfold for øvrig for å se på hvordan kollektivtilbudet bør utformes for å nå den overordnede målsettingen, samtidig som det forventes en fortsatt trafikkvekst i regionen. Det er viktig at kollektivtrafikk fremstår som et attraktivt valg for arbeids- og studiereiser, samtidig som grunnleggende servicetilbud også må ivaretas i et modernisert tilbud. Bypakke Nedre Glomma har tidligere bevilget midler til en ekstern gjennomgang av kollektivtilbudet i Sarpsborg og Fredrikstad. Samferdselskomiteen har senere vedtatt å utvide gjennomgangen til å omfatte hele Østfold (sak 13. september 2016, PS 56/2016 «Østfold tar bussen»). Det ble samtidig vedtatt at Samferdselskomiteen skal orienteres fortløpende om det videre arbeidet. Saken fremmes for å orientere om pågående utredning og legge noen viktige føringer for det videre arbeidet. 8

9 Fakta Fylkesrådmannen har inngått en avtale om konsulentbistand med Urbanet Analyse i samarbeid med Asplan Viak. Oppdraget er å utarbeide et helhetlig kollektivtilbud som ser dagens tilbud og nye tilbud i sammenheng og som tar utgangspunkt i kundenes reisebehov slik de faktisk er i 2016, og slik de forventes å være i et lengre perspektiv (2030). For å kunne utarbeide en bedre og et mer effektivt kollektivtilbud er det nødvendig å ha kunnskap om hvilke tiltak som vil gi størst effekt. Dette må sees i sammenheng med bosetting og arbeidsplasslokalisering i dag og i årene fremover, gjeldende infrastruktur og fremtidige utviklingsprosjekter. Utredningen skal bidra til utvikling av et nytt kollektivtilbud i Østfold med forslag til rutestruktur- og tilbud, frekvenser samt økonomiske konsekvenser av foreslåtte tiltak på kort og lang sikt og med fokus på sømløse reiser. Det skal tas høyde for at det vil settes i gang flere større veg- og baneprosjekter i de nærmeste årene og at dette vil få konsekvenser for fremkommeligheten i byene. Utfordringene og målene for kollektivtransporten er ulik i ulike deler av fylke. Utredningen må derfor innrettes slik at den tar hensyn til mål og utfordringer i de ulike regionene. I Nedre Glomma vil mål og tiltak som inngår i Bypakke Nedre Glomma være en viktig premiss for utformingen av et kollektivtilbud som kan bidra til å nå nullvekstmålet. Oppdraget vil synliggjøre hvordan en kollektivsatsing vil kunne bidra til å nå målsettingen, men samtidig hvordan effekten av en kollektivsatsing vil kunne forsterkes ved samtidig å gjennomføre andre tiltak som bygger opp under kollektivtransporten og som kan være helt nødvendige for å få tatt ut den effekten som potensielt ligger i ulike typer kollektivtiltak. Også i Mosseregionen vil det være et grunnlag for å øke kollektivandelen, ikke bare gjennom et forbedret kollektivtilbud, men også gjennom en mer helhetlig virkemiddelbruk. Utredningen vil synliggjøre effektene av en bedre tilpasning av kollektivtilbudet til reisebehov og forholdet til andre transportformer som tog og ekspressbuss. For eksempel kan avstanden mellom bussterminalen og den nye jernbanestasjonen bli en utfordring. Her må det sees spesielt på muligheter for å etablere et rutetilbud som både kan betjene sentrum og den nye jernbanestasjonen på en effektiv måte. For regionene Halden og Indre Østfold vil hovedoppgaven være en vurdering av behovet for ulike kollektivtilbud med utgangspunkt i mål om økt mobilitet og tilgjengelighet til arbeidsmarkedet, fortrinnsvis lokalt i Østfold. Det vil si en vurdering av markedsgrunnlaget for kollektivtransporten, og mulighetene for å markedstilpasse tilbudet. Hovedfokus vil være arbeidspendlere og skole- /studiereiser, men vil også ta hensyn til andre typer reiser. Analysene vil legge vekt på reiser mellom de enkelte regionene i Østfold, men også over fylkes- og riksgrensen. Samtidig skal forhold som er viktige for en effektiv drift av kollektivtilbudet inngå, spesielt i byområder og på overordnet nivå. Dette omfatter blant annet lokalisering av knutepunkt og holdeplasser, vurdering av tilførselsveier/snarveier og annen infrastruktur, som fremkommelighetstiltak og innfartsparkering. Tilbudene som utvikles vil også sees i sammenheng med tog-, ekspressbuss- og fergetilbud som ivaretar tunge transportkorridorer, herunder oppfølging av avtalen med Ruter og NSB om «Sømløst i Sør». Siden det første vegprosjektet i Bypakke Nedre Glomma etter planen vil åpnes vinteren 2017/18 (strekningen Simo-Ørebekk i Fredrikstad), og etablering av bomring rundt byen vil skje samtidig, er det viktig at endringer i tilbudet i Nedre Glomma prioriteres slik at nytt tilbud kan være på plass før bomringen åpner. Det planlegges for øvrig for en omfattende og langvarig utbygging av Østfoldbanens Vestre linje (IC- triangelet) som kan gi mange utfordringer for fremkommeligheten gjennom sentrum av byene frem mot

10 Utredningen vil omfatte alternative forslag til kollektivtilbud og infrastrukturtiltak basert på dagens driftsrammer og en gradvis innføring av nye tilbud og tiltak for etter hvert å kunne nå målsettingen om nullvekst i Nedre Glomma og Mosseregionen. Utredningen vil omfatte effektberegninger som omfatter etterspørsel, konkurranseforhold og hvilke tiltak som må gjennomføres for å nå nullvekstmålet. Medvirkning og samarbeid vil være en viktig del av prosessen. Det legges opp til dialogmøter og workshop med viktige interessegrupper og en omfattende markedsundersøkelse i Mosseregionen og Nedre Glomma. Det vil i tillegg være gode muligheter for alle til å gi innspill underveis gjennom en nettbasert undersøkelse. Målet er å få til en politisk behandling for Nedre Glomma før sommeren og for øvrige deler av Østfold i september. Fylkesrådmannens vurdering Det er viktig at et nytt og/eller endret kollektivtilbud må bygge på noen felles, generelle prinsipper for utvikling av et mer effektivt kollektivtilbud. Noen av disse prinsippene kan imidlertid være kontroversielle, og fylkesrådmannen mener derfor at det er viktig at disse prinsippene avklares nå, slik at dette kan danne grunnlaget for det videre arbeidet. I områder der det er et mål å øke kollektivandelen, vil det legges vekt på å utarbeide et raskt og effektivt kollektivsystem som kan konkurrere mot bil. Tilbudet må i stor grad rettes inn mot den største gruppen i befolkningen som foretar flest daglige reiser som i dag er den gruppen som benytter bussen minst. Det vil si at tilbudet må differensieres i et rutehierarki hvor ryggraden i kollektivsystemet er stamlinjer/hovedlinjer som tar unna de største reisestrømmene, og et sekundærnett og et bestillingstilbud som står for en bredere flatedekning. I delområder der økt mobilitet og tilgjengelighet er målsettingene, vil sekundærlinjene være sentrale. Supplerende ruter, som matebusser og innsatsruter, har og en viktig rolle i rutehierarkiet ved å dekke opp om prioriterte grupper og satsingsområder. I tillegg er det viktig å tilrettelegge for og koble kollektivtilbudene med tilbud på øvrige transportmidler, som tog og ekspressbuss for å sikre en helhetlig utvikling av det totale tilbudet. Siden det er begrensede ressurser til drift av kollektivtilbud, er det viktig å prioritere mellom ulike trafikantgrupper når tilbudene utvikles. Hvis målsettingen er å øke markedsandeler for kollektivtrafikken, må det først satses der de store reisestrømmene går, og utvikle tilbudet slik at dette oppleves som effektivt. I andre områder med andre målsettinger kan det være mer hensiktsmessig å prioritere etter reisehensikt. Kollektivtilbudet må også bli enklere. Grunnprinsippet er at tilbudet skal være enklest mulig å orientere seg i. Det innebærer blant annet at det ikke skal være ulike varianter av rutene. Er det behov for varianter av ruter bør disse vurderes opprettet som et sekundærtilbud. Faste ruter bør gå i samme trasé, ha fast intervall mellom avgangene og ha faste avgangstider. Det skal gå raskt og være effektivt og ha en høy frekvens. Dette kan blant annet føre til at avstanden til holdeplassen øker for mange kunder, men samtidig at bussene går oftere. Prinsippene for hvordan tilbudene bør utvikles i de ulike delområdene i fylket vil være felles for alle. Likevel vil lokale forutsetninger og behov, strukturer og målsettinger, gi noen forskjeller ved at mulighetene for å differensiere innenfor rutehierarkiet vil variere fra delområde til delområde. 10

11 Rutehierarki Hovedlinjer/stamlinjer (tunge bybusslinjer) - dette er stammen i kollektivsystemet. - Raske/effektive linjer med høy frekvens som skal bedre konkurranseforholdet mot privatbilen. - Etableres der de store reisestrømmene går med prioritering av de viktigste reiserelasjonene. Innebærer færre linjer. - For å få opp hastigheten bør plassering og avstand mellom holdeplassene vurderes. - Linjene bør være uten varianter slik at det er enkelt å forholde seg til for trafikantene. - Ha gode knute-/byttepunkt slik at det er enkelt å bytte mellom hovedlinjene og mellom hovedlinjene og sekundær og servicelinjer. - Krever god fremkommelighet slik at reisetiden blir forutsigbar og forsinkelser unngås. - Samtidig vil færre linjer kreve færre fremkommelighetstiltak i vegsystemet enn et linjenett bestående av mange linjer. Sekundærlinjer et mer flatedekkende fast tilbud. - Ruter som skal supplere hoved-/stamlinjene. - Etableres der markedsgrunnlaget ikke er stort nok til å ha stamlinjer. - Der det ikke er mulig å anlegge effektive hovedlinjer. - Disse vil ha kortere gangavstand og bør mate til hovedlinjer. Bestillings-/servicetilbud - et flatedekkende tilbud der markedsgrunnlaget er svakt. - Lavfrekvent tilbud som gir tilgjengelighet der det ikke er grunnlag for fast rutetilbud. - I enkelte områder kan også servicebusser gå som ordinært tilbud men med meget lav frekvens. Supplerende ruter - Innsatsruter, for eksempel egne arbeidsruter eller ruter det kun er behov for i et kortere tidsrom av døgnet (for eksempel direktebusser til Sykehuset Østfold på Kalnes). - Mating til hovedruter på sentrale knutepunkt, herunder jernbanestasjonene. Fylkesrådmannen anbefaler at ovennevnte rutehierarki legges til grunn for utredning av nye kollektivtilbud i Østfold. Etablering av et stamlinjenett vil også være en forutsetning hvis byområder i Østfold skal delta i de nye byvekstavtalene som etterhvert vil erstatte dagens bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler. For å få til et enklere og mer oversiktlig tilbud, er fylkesrådmannen samtidig opptatt av at det fremover må legges opp til færre og sjeldnere endringer i tilbudene. I løpet av de siste to årene har det vært en rekke datoer for ruteendring i Østfold. Bakgrunnen er først og fremst oppstart av nye tilbud til Sykehuset Østfold Kalnes og etablering av Metrobuss i Moss. Utfordringen er blant annet at det er ressurskrevende å følge opp mange endringer både for operatør og for Østfold kollektivtrafikk, det kan være vanskelig for kundene å holde seg oppdatert over tilbudene samtidig som det er større risiko for feil i reiseplanleggere og annen informasjon. Andre utfordringer er at Østfold kommer i utakt med ruteendringer blant annet hos NSB og Ruter som forholder seg til den nasjonale rutendringsdatoen. Fylkesrådmannen forslår derfor at ruteendringer i Østfold fra 2018 kun skjer på tidspunkt for den nasjonale ruteendringsdatoen, og at justeringer utover dette kun er knyttet til skoleskyssen. Fylkesrådmannen foreslår samtidig at det legges opp til felles retningslinjer for tilbud i ferier og bevegelige helligdager i hele Østfold. 11

12 Fylkesrådmannens anbefaling 1. Sak om prinsipper for et fremtidsrettet kollektivtilbud Østfold tas til orientering. 2. Etablering og endring av kollektivtilbud i Østfold skal ta utgangspunkt i rutehierarkiet slik dette fremgår av fylkesrådmannens vurdering. 3. Fra 2018 skal ruteendringer primært skje på tidspunkt for den nasjonale ruteendringsdatoen og det planlegges for felles retningslinjer for tilbud i ferier og bevegelige helligdager i hele Østfold. Sarpsborg, 13. januar 2017 Håkon B. Johnsen fylkesdirektør Jostein Haug seksjonssjef Komitélederens behandling Forslag til struktur i denne saken vil rydde opp i rutetilbudet og gjøre dette mer kundevennlig og forutsigbart. I det videre arbeidet er det vesentlig å tilpasse ulik struktur og tilbud til ulike kundegrunnlag, slik at kollektive løsninger blir attraktivt for flest mulig i Østfold. Arbeidet med en sterkere samordning/ korrespondanse med tog og ekspressbusser må også få betydelig oppmerksomhet i fortsettelsen. Det samme gjelder utviklingen av sømløse overganger mellom tilbud i Østfold og mot Akershus/ Oslo, og størst mulig grad av felles markedsføring av disse tilbudene. Komitélederens forslag til vedtak 1. Sak om prinsipper for et fremtidsrettet kollektivtilbud Østfold tas til orientering. 2. Etablering og endring av kollektivtilbud i Østfold skal ta utgangspunkt i rutehierarkiet slik dette fremgår av fylkesrådmannens vurdering. 3. Fra 2018 skal ruteendringer primært skje på tidspunkt for den nasjonale ruteendringsdatoen og det planlegges for felles retningslinjer for tilbud i ferier og bevegelige helligdager i hele Østfold. Sarpsborg, 24. januar 2017 Olav Moe leder av samferdselskomiteen 12

13 13

14 Medvirkningsprosessen: Denne prosessen består av flere deler. 1. Markedsundersøkelse blant et tilfeldig utvalg av befolkningen i Nedre Glomma og Mosseregionen. 2. Markedsundersøkelse blant et tilfeldig utvalg av befolkningen i resterende deler av Østfold fylke. 3. Åpen mulighet for befolkningen i hele Østfold til å si sin mening om kollektivtilbudet og hva de ønsker av kollektivtilbudet. 4. Spørreundersøkelse blant interesseorganisasjoner som er koblet mot målsettinger og virkemiddelbruk. 5. Workshop som følger opp resultatene fra undersøkelsen blant interesseorganisasjonene. Ad 1: Markedsundersøkelse i Nedre Glomma og Mosseregionen I starten av uke 2 sendes det brev til et til et tilfeldig utvalg av befolkningen i Sarpsborg og Fredrikstad samt Mosseregionen om å delta i en undersøkelse. De får link og eget passord til undersøkelsen som besvares på nett. Undersøkelsen inneholder spørsmål om bruk av ulike transportmidler, vurdering av kollektivtilbudet samt ønsker for et forbedret tilbud. I tillegg er det lagt inn spørsmål om virkemiddelbruk. Undersøkelsen inneholder også en sekvens for å finne frem til befolkningen tidsverdsetting av ulike faktorer kollektivreisene består av. Svarfrist for undersøkelsen er 22.januar. Ad 2: Markedsundersøkelse i resterende deler av Østfold I starten av uke 2 sendes det brev til et til et tilfeldig utvalg av befolkningen i re resterende områdene i Østfold fylke om å delta i en undersøkelse. De får link og eget passord til undersøkelsen som besvares på nett. Undersøkelsen inneholder spørsmål om bruk av ulike transportmidler, vurdering av kollektivtilbudet samt ønsker for et forbedret tilbud. I tillegg er det lagt inn spørsmål om virkemiddelbruk. Svarfrist for undersøkelsen er 22.januar. Ad 3: Åpen undersøkelse i hele Østfold I starten på uke 3 legges en forenklet utgave av undersøkelsen som har gått til et utvalg av befolkningen i Østfold åpen for alle slik at de kan besvare spørsmål om generell bruk av kollektivtransport, hvordan de vurderer tilbudet og hva de ønsker av tilbudet. Undersøkelsen legges på Østfold kollektivtrafikks hjemmesider samt Urbant Analyses hjemmesider. Denne undersøkelsen vil være åpen noen uker lenger slik at man får muligheten til å komme med innspill i et noe lengre tidsrom. Ad 4: Spørreundersøkelse til interesseorganisasjoner 14

15 Dette vil være en undersøkelse der det er viktig å få frem ulike interesseorganisasjoners aksept for mål og virkemiddelbruk. Resultater fra undersøkelsen vil være et grunnlag for temaet på en workshopen som arrangeres senere se punkt 5. For å målrette undersøkelsen tror vi det er best om man kan konsentrere utsendelsen til en eller noen få fra hver organisasjon. Vi ønsker at de som skal svare svarer på veien av en organisasjon og ikke som privatperson. Det vil si vi helst ønsker ett svar fra hver organisasjon. Dette vil medføre at de som besvarer undersøkelsen må drøfte temaet internt før de svarer - med mindre de har et allerede avklart forhold til problemstillingene. Som privatpersoner vil medvirkningen være mulig gjennom undersøkelsen som er åpen for alle se punkt 3. Undersøkelsen sendes til representanter i Sarpsborg og Fredrikstad: Politikere til hvert parti ved samferdselspolitisk talsperson. Også til ungdomspartiene. Næringsforeningene Handelsforeninger? Sentrumsforening NHT transport Natur og Ungdom Større arbeidsplasser i Nedre Glomma og i tillegg evt. representanter for arbeidsplasskonsentrasjoner hvis det finnes? Andre foreninger som er store i Nedre Glomma som dere mener er viktige? Dette kan gi opp mot 50 skjemaer vi skal oppsummere og analysere. Østfold kollektivtrafikk kommer med mailadresser til aktuelle representanter. Undersøkelsen gjennomføre i uke 5-6. Ad 5: Workshop I Workshopen må vi utfordre deltakerne. Den må derfor styres skikkelig og med spørsmålstillinger og oppgaver i grupper som skal resultere i innspill i plenum. Workshopen gjennomføres for å få en lokal forankring i arbeidet med å utvikle kollektivtilbudet. På Workshopen vil vi legge frem resultater fra undersøkelsen de har deltatt i samt resultater fra befolkningens medvirkning gjennom markedsundersøkelsene Dagen må starte med rammer og prinsipper for hvordan man utvikler kollektivtilbudet - og hvilke etterspørselseffekter man kan forvente og ikke minst rammebetingelsene for å lykkes. I tillegg kostnader ved transportvekst og virkemiddelbruk for å nå målsettinger. Vi vil også ta opp de første tankene rundt en effektivisering av kollektivtilbudet dvs. at vi må ha startet arbeidet med å utvikle tilbudet. Målet er å få en felles forståelse for utviklingen av tilbudet. Og så langt som mulig konsekvenser av ulike pakker av virkemiddelbruk. Workshopen gjennomføres i uke 9 f.eks. onsdag 1. mars. 15

16 16

17 Saksnr.: 2016/7997 Løpenr.: 1338/2017 Klassering: G10 Saksbehandler: Hege Arnesen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa /2017 Flerkulturelt råd /2017 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2017 Eldrerådet /2017 Opplæringskomiteen /2017 Utlysning av tilskudd til parsellhager i 2017 Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken I 2016 ble det tildelt tilskudd på til sammen kr til to kommuner i Østfold, for å etablere parsellhageprosjekter. Østfold fylkeskommune ønsker å videreføre satsningen på parsellhager i budsjettet for 2017 er det lagt opp til at en tilsvarende sum skal lyses ut. Tiltaket skal motvirke ulikhet i helse ved å bidra til lavterskeltilbud for økt aktivitet og friluftsliv. Fakta Parsellhager i urbane områder er en måte å bringe naturen og byen sammen på. Natur, friluft og hagearbeid har positive effekter på helsen. Parsellhager er også en sosial møteplass, hvor beboere i et område møtes over et felles prosjekt og en felles interesse. For å oppnå ønsket effekt på den sosiale ulikhet, bør parsellhager plasseres strategisk med tanke på hvilke målgrupper som skal nås. Videre er det avgjørende at innbyggerne selv har et ønske om å delta og får ta del i prosessen fra start. Parsellhager kan engasjere barn og unge, voksne og eldre, og har fokus på miljø, bærekraft og byutvikling. Det kan gi rom for møter på tvers av kulturer. Et parsellhageprosjekt krever samarbeid på tvers i den kommunale organisasjon, da prosjektets potensielle folkehelsegevinst styres av virkemidler i flere andre sektorer som plan, miljø etc. Et parsellhageprosjekt kan også ha nytte av samarbeid med interesseorganisasjoner. Generelle erfaringer fra arbeid med parsellhager Det er viktig å planlegge hvordan parsellhagene skal vedlikeholdes og driftes på sikt. Ved samarbeid med frivillige eller opprettelse av parsellhageforeninger kan man sikre gratis arbeidskraft og lokal forankring. Erfaringer fra Oslo kommune viser at opprettelse av hagelag og involvering av frivillige krever en del ressursbruk (økonomi) fra kommunen. 17

18 For å sikre drivkraft hos beboerne er det avgjørende med gode medvirkningsprosesser, herunder kompetansebygging blant innbyggerne. Både Studieforbundet Solidaritet og Studieforbundet Næring og samfunn, har oppgitt at de har kompetanse på dette området og at tematikken er interessant for dem. Det finnes sannsynligvis også flere. Fylkesrådmannens vurdering Det er grunn til å tro at det påløper en rekke kostnader i arbeidet med parsellhager, f.eks. arbeidsinnsats, utstyr og kompetanseoppbygging. Fylkesrådmannen ønsker å lyse ut midlene til kommuner, som forplikter seg å gjøre erfaringer som kan komme andre kommuner til gode senere. Fylkesrådmannen vil anbefale at deler av tilskuddet kommunen(e) tildeles benyttes til kompetanseoppbygging. Det er positivt om kommunene velger å samarbeide med frivillige organisasjoner, foreninger, stiftelser, lag, eller liknende, men det er kommunen som skal stå som prosjektansvarlig og som forplikter seg til å rapportere til fylkeskommunen. Sarpsborg og Moss kommune fikk midler gjennom tildelingen i 2016, men har likevel anledning til å søke igjen, på lik linje med de resterende kommunene. Begge kommuner fikk mindre enn de søkte om og midlene ble tildelt etter sommeren i 2016, så oppføringen av parsellhagene starter opp først våren Rapport til fylkeskommunen fra Moss og Sarpsborg kommune skal leveres i oktober 2017, og kan da være til hjelp for neste generasjon med parsellhager. Tilgang på egnede områder kan være en utfordring i bynære strøk da det er kamp om arealene. I tillegg kan det være problemer med forurensning i bakken eller i luften. Hvis problemstillinger knyttet til områdets miljømessige egnethet dukker opp i søknadsprosessen, kan det også vurderes å gi støtte til utredninger som skal avklare slike problemstillinger. For å sikre at tilskuddet blir benyttet i henhold til det overordnede mål om at parsellhager skal være et lavterskeltilbud i for å redusere helseforskjeller, foreslår fylkesrådmannen følgende kriterier som søkere vil bli vurdert ut fra: Nærhet til utsatt boligområde Definert målgruppe Strategier for brukermedvirkning Strategier for kompetanseutvikling Strategier for vedlikehold Langsiktig perspektiv på arbeidet Egenandel på 50 % Fylkesrådmannens anbefaling 1. Byene i Østfold inviteres til å søke om inntil kroner til enten etablering eller videreutvikling av parsellhager. Hvis nødvendig kan deler av midlene brukes på utredninger for å undersøke om det foreligger miljøutfordringer som kan forårsake helseproblemer. 2. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å velge ut kommuner, basert på følgende kriterier: a) Nærhet til utsatt boligområde b) Definert målgruppe c) Strategier for brukermedvirkning d) Strategier for kompetanseutvikling e) Strategier for vedlikehold 2 18

19 f) Langsiktig perspektiv på arbeidet g) Egenandel på 50 % 3. Kommuner som allerede har mottatt støtte er fortsatt søknadsberettiget, men det forutsetter at de har gode argumenter som rettferdiggjør en ny tildeling. 4. De kommunene som mottar støtte forplikter seg til å lage en rapport som systematiserer erfaringer. Kommunene må også forplikte seg til å spre erfaringer til andre Østfoldkommuner. Sarpsborg, 13. januar 2017 Hilde Brandsrud fylkesdirektør Komitélederens behandling Ingen endring. Komitélederens forslag til vedtak 1. Byene i Østfold inviteres til å søke om inntil kroner til enten etablering eller videreutvikling av parsellhager. Hvis nødvendig kan deler av midlene brukes på utredninger for å undersøke om det foreligger miljøutfordringer som kan forårsake helseproblemer. 2. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å velge ut kommuner, basert på følgende kriterier: a) Nærhet til utsatt boligområde b) Definert målgruppe c) Strategier for brukermedvirkning d) Strategier for kompetanseutvikling e) Strategier for vedlikehold f) Langsiktig perspektiv på arbeidet g) Egenandel på 50 % 3. Kommuner som allerede har mottatt støtte er fortsatt søknadsberettiget, men det forutsetter at de har gode argumenter som rettferdiggjør en ny tildeling. 4. De kommunene som mottar støtte forplikter seg til å lage en rapport som systematiserer erfaringer. Kommunene må også forplikte seg til å spre erfaringer til andre Østfoldkommuner. Sarpsborg, 19. januar

20 Elin Tvete leder av opplæringskomiteen 4 20

21 Saksnr.: 2016/8822 Løpenr.: /2016 Klassering: F03 Saksbehandler: Jan Thyrhaug Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa /2017 Flerkulturelt råd /2017 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2017 Eldrerådet /2017 Opplæringskomiteen /2017 Fordeling av regionale folkehelsemidler 2017 Vedlegg Ingen Bakgrunn for saken Regional plan for folkehelse ble vedtatt av fylkestinget i møte Handlingsprogrammet til planen ble godkjent i møte , og er nå rullert for perioden (fylkestinget ). Partnerskapet Østfoldhelsa er et av de prioriterte tiltakene i planen. Gjennom folkehelsepartnerskapet Østfoldhelsa kan fylkeskommunen understøtte folkehelsearbeidet i kommunene. For arbeidet i Østfoldhelsa er det utarbeidet egen partnerskapsavtale. Denne ble vedtatt i fylkestinget , og revidert i 2016 (fylkestinget ). Alle kommunene i Østfold har vedtatt avtalen, og deltar i folkehelsepartnerskapet Østfoldhelsa. Tilknyttet folkehelsepartnerskapet var det i den tidligere partnerskapsavtalen en fast årlig bevilgning på kr 1,8 mill fra fylkeskommunen til fordeling blant partnerkommunene, med i utgangspunktet et årlig tilskudd til hver deltakerkommune på kr Fra er det vedtatt at disse regionale folkehelsemidlene skal benyttes tiltaksrettet. De skal ivareta fylkeskommunens lovpålagte oppgave med å understøtte kommunene i deres folkehelsearbeid, og med oppgaven som pådriver og samordner av folkehelsearbeidet i fylket. Denne saken gjelder tildeling av regionale folkehelsemidler, kr 1,8 mill, for budsjettåret Fakta Det er utarbeidet retningslinjer og mal for bruk av de regionale folkehelsemidlene. Disse ble behandlet av opplæring, kultur og helsekomiteen i møte Retningslinjene ble 21

22 revidert i 2016, som følge av revidert partnerskapsavtale. Opplæringskomiteen vedtok de reviderte retningslinjene i møte Retningslinjene har beskrevet kriterier ved fordeling av midler. Det skal legges vekt på prosjekter av en viss størrelse, og med dokumenterbar overføringsverdi. I tillegg er det beskrevet fire kriterier som skal vurderes opp mot søknadene. Kriteriene er som følger: 1. Prosjekt som kan synliggjøre at de bidrar til å øke gjennomføringsgraden på videregående skoler 2. Prosjekt som bidrar til å bygge en lokal og/eller regional frivillighetskultur 3. Prosjekt som bidrar til å utvikle helseoversikter lokalt og regionalt, samt tiltak for å styrke kunnskap og kompetanse innen folkehelsearbeidet 4. Prosjekt som ivaretar mål om å redusere sosial ulikhet i helse Retningslinjene sier at frist for innmelding av prosjekter er innen 1. oktober året før iverksetting. Innen fristen er det kommet 26 søknader fra 12 kommuner. Samlet budsjett for søknadene er ca 8,3 mill kr, og samlet søknadssum er ca 4,2 mill kr noe som utgjør 50% av budsjetterte kostnader. Søknadene viser et bredt spekter av gode folkehelsetiltak. Fylkesrådmannens vurdering I det følgende gis en oversikt over søknadene, med en kort beskrivelse og vurdering. Målbeskrivelsene i flere søknader er forholdsvis omfattende. Ved utforming av mål for det enkelte tiltak er dette til en viss grad sammenfattet i vår saksbehandling av søknadene. Eidsberg kommune: Helsefremmende barnehager Mål: Fremme godt psykososialt miljø og gode matvaner Økonomi: Budsjett kr , søknad Østfoldhelsa kr , søknadsbeløp 50 % Tid: 2017 Beskrivelse og vurdering: Kommunen har tre kommunale barnehager, hvorav en (Symra) er godkjent som helsefremmende barnehage. Nå skal også de to andre barnehagene (Susebakke og Edwin Ruud) arbeide for å bli det. I 2017 skal fokus være på 1) psykisk helse og 2) kosthold. Kompetanse inn psykisk helse skal økes gjennom kurs, oppgaver og foredrag. I forhold til kosthold vil det fokuseres på måltidet som sosial arena. Kommunen har ikke tidligere fått tildeling fra folkehelsemidlene. Det er positivt at det nå satses aktivt på å utvikle barnehagene som helsefremmende, og at erfaringene fra Symra bh nå ivaretas i dette arbeidet. Tiltaket imøtekommer kriterier for folkehelsetiltak. Eidsberg kommune: Folkebibliotek for folkehelse Mål: Bedre bibliotekets rolle som arena for folkeopplysning, og som arena og møteplass i integreringsarbeidet Økonomi: Budsjett kr , søknad Østfoldhelsa kr , søknadsbeløp 50 % Tid:

23 Beskrivelse og vurdering: Tiltaket er todelt, 1) Arrangere temamøter som knyttes opp mot folkehelse og 2) Språkkafe i samarbeid med frivillige, lokale krefter med fokus på integrering. Biblioteket har også et samfunnsoppdrag som møtested og sosial arena for mange ulike grupper i befolkningen. Bibliotek er et lavterskeltilbud, som når store deler av befolkninga. Det er et godt egnet virkemiddel i folkehelsearbeidet, når vi skal gjennomføre tiltak rettet mot alle. Tiltaket imøtekommer kriterier for folkehelsetiltak. Eidsberg kommune: Eidsberg Carpet Bowls Mål: Flere aktive og friske eldre.. Økonomi: Budsjett kr , søknad Østfoldhelsa kr , søknadsbeløp 50 % Tid: V-2017 Beskrivelse og vurdering: Det er organisert BOWLS-gruppe i kommunen. De har et teppe, og er 25 aktive spillere. Det er behov for flere tepper, og det søkes om folkehelsemidler til innkjøp av to nye tepper. Tiltaket er et lavterskeltilbud, uavhengig av bakgrunn og nasjonalitet. Tiltaket betraktes å falle noe utenfor kriteriene for folkehelsemidler. Dette må også sees på bakgrunn av at det allerede er kjøpt inn flere matter med utstyr for utlån til klubbene, og hvor Eidsberg har en av disse. Fredrikstad kommune: Trygge og tydelige foreldre i Fredrikstad Mål: Etablere foreldrestøttende program som bidrar til at alle barn og unge mestrer hverdagslivet på en god måte. Økonomi: Budsjett kr , søknad Østfoldhelsa kr , søknadsbeløp 49 % Tid: 2017 Beskrivelse og vurdering: Helseoversikt og Ungdata-undersøkelsen viser at unge i Fredrikstad sliter i forhold til skoleprestasjoner, psykisk helse og frafall i vgs. For å bedre barns utgangspunkt, uavhengig av sosioøkonomisk utgangspunkt, ønskes det å etablere et strukturert foreldrestøtteprogram. Dette gjennomføres i tilknytning til helsestasjoner, barnehager og skoler. I første omgang vil det startes med en pilot på ungdomsskoletrinnet. På sikt planlegges etablert tilsvarende foreldrestøttende arbeid gjennom hele barnets liv. Målet er at den trygge, kompetente og tydelige forelderen skal gå igjen som en rød tråd gjennom hele barnets oppvekst. Tiltaket imøtekommer kriterier for folkehelsetiltak. Fredrikstad kommune: Ung arbeidstaker Mål: Inspirerende og lystbetonte aktiviteter i samhandling mellom unge og eldre Økonomi: Budsjett kr kr, søknad Østfoldhelsa kr , søknadsbeløp 53% Tid: 2017 Beskrivelse og vurdering: Rekruttere ungdom fra skolene i kommunen til fire ukers sommerjobb innen sykehjem i kommunen. Ungdommene gis opplæring i tre dager, med faglig påfyll og ideer til aktiviteter de kan gjennomføre. Dette kan omfatte fysisk aktivitet for eldre på sykehjem, miljøtiltak for økt kvalitetstid, og kunnskap til ungdom om eldre i sykehjem. Gjennom dette er en målsetting å øke interessen for eldreomsorg, og styrke rekruttering til helsefagutdanning. Tiltaket imøtekommer kriterier for folkehelsetiltak. 3 23

24 Fredrikstad kommune: Trara-prosjektet Mål: Økt deltakelse og tilhørighet for barn i barneskolealder, gjennom lavterskeltilbud innen fritidsaktiviteter og fysisk aktivitet. Økonomi: Budsjett kr , søknad Østfoldhelsa kr , søknadsbeløp 53 % Tid: 2017 Beskrivelse og vurdering: Tiltak overfor barn i barneskolealder, med vekt på tidlig innsats. Erfaringer viser at barn i tillegg til økt fysisk aktivitet, også opplever bedret trivsel og sosial utvikling, og bedret konsentrasjon i skoletiden. Tiltaket ved Trara skole startet opp allerede i 2014, men har vært utvidet i forhold til flere skoler. I 2015/2016 ble Nøkleby skole omfattet i tiltaket, og fra høsten 2016 ble også Cicignon skole med. Nå legges det opp til en videreføring av arbeidet, samt en evaluering og måldokumentasjon av arbeidet fra oppstart. Spesielt gjennomføring av evaluering ses på med interesse, og resultatene har overføringsverdi. Tiltaket imøtekommer kriterier for folkehelsetiltak. Fredrikstad kommune: Opplæringsarena Isegran Mål: Tilrettelegge en arena som kan bidra til å motvirke frafall i det videregående skoletrinnet i Fredrikstad. Økonomi: Budsjett kr , søknad Østfoldhelsa kr , søknadsbeløp 44 % Tid: Okt Juli Beskrivelse og vurdering: Dette er et samarbeidsprosjekt mellom næringsaktører og frivillige på Isegran og kommunen. Det skal utvikles og konkretiseres et konsept for å bruke miljøene på Isegran til utprøvende og fleksibel opplæring for ungdom i aldersgruppen år. Prosjektet er forankret blant næringsaktører på Isegran, og er et samarbeid med Glemmen vgs. Av budsjett på kr er kr avsatte midler fra Riksantikvaren for tilrettelegging av riggsenter. Tiltaket imøtekommer kriterier for folkehelsetiltak. Halden kommune: Helsefremmende skoler og barnehager i Halden Mål: Sertifisere alle skoler og barnehager som helsefremmende Økonomi: Budsjett kr , søknad Østfoldhelsa kr , søknadsbeløp 50 % Tid: 2017 Beskrivelse og vurdering: Kommunen arbeider for at alle grunnskolene og barnehagene fyller kriteriene for å bli godkjent som helsefremmende. Arbeidet går over flere år, og startet opp i 2016 med tilskudd fra folkehelsemidlene. Gjennom første år har kommunen utvidet prosjektet, slik at alle skoler (12) og kommunale barnehager (6) nå er med, og i tillegg 1 privat barnehage. Dette er viktig i arbeidet med å utjevne sosial ulikhet i helse. Det søkes midler til prosjekt som gjennomføres i Arbeidet i kommunen vil fortsette i påfølgende år. Dette er en videreføring av arbeid initiert av Østfoldhelsa gjennom utvikling av helsefremmende skoler og barnehager. Det er satt som mål for tiltaket at minst 50% av skolene og barnehagene etter 2 år skal fylle kriterier for å bli godkjent som helsefremmende virksomheter. Kommunens ambisiøse mål er at alle skoler og barnehager i kommunen skal ha slik godkjenning etter 4 år. Tiltaket imøtekommer kriterier for folkehelsetiltak. 4 24

25 Halden kommune: Frisklivssentral Mål: Etablere Frisklivssentral i Halden Økonomi: Budsjett kr , søknad Østfoldhelsa kr , søknadsbeløp 50 % Tid: 2017 Beskrivelse og vurdering: Arbeidet med etablering av frisklivssentral i Halden har pågått siden Det ble da (2015) gjennomført et forprosjekt finansiert med tilskudd fra helsedirektoratet. Gjennomføringsprosjektet skulle skje i 2016, men det er behov for å forlenge prosjektperioden ut Tilbud på fysisk aktivitet er igangsatt. Det skal nå fås i gang tilbud på kosthold og røykeslutt. Tiltaket imøtekommer kriterier for folkehelsetiltak. Marker kommune: Hverdagsrehabilitering Mål: Hverdagsrehabilitering er en integrert arbeidsmetode Økonomi: Budsjett kr , søknad Østfoldhelsa kr , søknadsbeløp 40% Tid: Oppstart H-2016 H-2017 Beskrivelse og vurdering: Kommunen har bestemt å innføre hverdagsrehabilitering som arbeidsmetode, og deltar i KS nettverk hvor det gis veiledning. Nettverket har fire samlinger, med oppstart i september 2016 og avslutning i september Hverdagsrehabilitering er et tilbud om trening og tilrettelegging for å klare hverdagen i eget hjem og nærmiljø. Målgruppen er alle som har hatt en funksjonsfall, og er motivert for å bedre sin situasjon. Tiltaket synes å ligge noe på siden av folkehelsearbeidet, og dermed på siden av kriterier for folkehelsetiltak. Marker kommune: Forsterket helsestasjon Mål: Forsterke foreldrerollen, og forebygge behov for barnevernstiltak Økonomi: Budsjett kr , søknad Østfoldhelsa kr , søknadsbeløp 40% Tid: 2017 Beskrivelse og vurdering: Ved helsestasjonen planlegges et bedre tilbud for familier som trenger ekstra oppfølging for å takle foreldrerollen. Helsestasjonen er et godt virkemiddel i slikt forebyggende arbeid, ved at de gjennom svangerskapsomsorgen og tidlig barseltid har mulighet til å kartlegge ressurser og utfordringer for den nybakte familien. Ideen er å jobbe forebyggende for å hindre at saker kommer til barnevernet. Tiltaket imøtekommer kriterier for folkehelsetiltak. Moss kommune: Den kulturelle velkomstpakka Mål: Inkludere flere av kommunens innvandrere og flyktninger i ordinært kultur- og friluftsliv. Økonomi: Budsjett kr , søknad Østfoldhelsa kr , søknadsbeløp 35%, søknad Kulturdepartementet Tid: 2017 Beskrivelse og vurdering: Den kulturelle velkomstpakka er en introduksjonspakke særlig rettet mot flyktninger og asylsøkere. Gjennom denne ønskes å øke deltakelsen fra barn og unge i lokale kultur og fritidstilbud for å forebygge utenforskap og derigjennom å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Gjennom tiltaket ønskes å få økt kompetanse på hvordan man rekrutterer, innlemmer og beholder barn og unge med flerkulturell bakgrunn i kultur- og fritidsaktiviteter. Tiltaket fikk også støtte i I

26 skal ordningen styrkes og etableres i kvalitet og omfang, slik at den kan videreføres i ordinær kommunal drift. Det utvikles og etableres en modell for systematisk og varig samarbeid mellom frivillige, offentlige og private aktører. Tiltaket er prioritert i kommunens vedtatte handlingsplan Tiltaket imøtekommer kriterier for folkehelsetiltak. Moss kommune: Sunt kosthold ved Åvangen skole 2017 Mål: Tilby sunn frokost til SFO-barn og barn fra alle trinn som ikke har spist frokost hjemme Økonomi: Budsjett kr , søknad Østfoldhelsa kr , søknadsbeløp 68% Tid: 2016 Beskrivelse og vurdering: Et vesentlig antall elever spiser ikke frokost regelmessig. Tiltaket skal tilby frokost til SFO barn og elever på 1. 7.trinn ved Åvangen skole. Tilsammen dekker søknaden frokost for ca. 60 barn. Skolen har høy grad av elever med minoritetsspråklig bakgrunn. Tiltaket imøtekommer kriterier for folkehelsemidler. Rakkestad kommune: Helsefremmende skoler - Ballprosjekt Mål: Redusere sosial ulikhet gjennom tilrettelagt fysisk aktivitet Økonomi: Budsjett kr Søknad Østfoldhelsa kr , søknadsbeløp 50% Tid: 2017 (1. halvår) Beskrivelse og vurdering: Søknaden følger opp arbeidet med helsefremmende skoler. Søknaden for 2017 tar sikte på å fremme aktivitetsnivået for barn mens de er på skolen. Alle elever på 5. trinn vil bli tilbudt terapiball/toguball som sitteenhet på skole (istedenfor stol). Slik får elevene trent balanse, koordinasjon, utholdenhet, styrke og konsentrasjon. Erfaring på dette hentes bl.a. fra Bjerkheim skole i Stavanger, hvor slike terapiballer er benyttet for elever i 5-7 klasse, de siste 11 årene. Tiltaket imøtekommer kriterier for folkehelsemidler. Rakkestad kommune: Styrke psykisk helse hos jenter på 9. trinn Mål: Styrke psykisk helse hos jenter. Økonomi: Budsjett kr Søknad Østfoldhelsa kr , søknadsbeløp 51% Tid: 2017 (1. halvår) Beskrivelse og vurdering: Søknaden følger opp arbeidet med helsefremmende skoler. Det tas sikte på å styrke psykisk helse blant jenter, gjennom oppfølging til jenter på 9. trinn. Tiltaket skal starte med en «kick-off», og følges opp med samtaler som skolelegen og representanter fra psykisk helse har med jentene. Oppstarten er tenkt gjort av deltakelse fra Anja Edin, med et foredrag kalt «Fearless». Dermed er målsettingen også å medvirke til redusert frafall i videregående skole. Vesentlig del av søknaden gjelder lønn til foredragsholder. Tiltaket imøtekommer kriterier for folkehelsemidler. Rygge kommune: Folkehelse i kulturlandskapet Mål: Skape tilhørighet gjennom omdømmebygging, trivelige bomiljøer og felles historie. Økonomi: Budsjett kr , søknad Østfoldhelsa kr , søknadsbeløp 50% Tid: 2017 (1. halvår 2017) Beskrivelse og vurdering: Søknaden gjelder systematisk jobbing for god stedsutvikling og 6 26

27 økt trivsel for gamle og nye innbyggere i Halmstad krets. Halmstad er et område med flere utfordringer, bl.a. som følge av at forsvaret har flyttet store deler av sin virksomhet. Samtidig er det i Halmstad kommunen har planlagt fremtidig boligbygging og fortetting. Rygge er rik på kulturminner. Målet for søknaden er å åpne kulturlandskapet opp mot godt merkede turstier og utvikle møteplasser langs en rute hvor historien møter nåtiden. Dette skal medvirke til godt omdømme, trivelige bomiljøer og felles historie. Første fase vil være organisering, innhente informasjon og gjennomføre samarbeidsmøter med grunneiere o.a., mobilisering av frivillighet i nærmiljøet og involvering av utsatte grupper gjennom NAV og hjelpetjenester. Andre fase vil være å opparbeide og tilrettelegge turstier og møteplasser. Søknaden på folkehelsemidler gjelder gjennomføring av første fase. De fysiske arbeider i fase to vil bli søkt finansiert gjennom spillemidler. Tiltaket imøtekommer kriterier for folkehelsemidler. Rømskog kommune: Opprusting av turstier Mål: Tilrettelegge for trim og ordinær ferdsel i sentrumsnært område Økonomi: Budsjett kr , søknad Østfoldhelsa: kr , egenandel 41 %, dugnad kr Tid: 2017 Beskrivelse og vurdering: Søknaden gjelder en opprusting av eksisterende turstier med utgangspunkt i bebyggelsesnære områder. En rekke av stiene har tidligere vært benyttet i forbindelse med skogsarbeid, avsidesliggende boplasser og jakt/fiske. Stiene representerer dermed også kulturminner det er verdt å ta vare på. Det planlegges nå rydding og kvisting, opprusting av klopper og bruer, merking og skilting, samt utplassering av oversiktskart. Arbeidet vil foregå i samarbeid /forståelse med grunneierlag og skogeierforeninger. Deler av den kommunale egenandel er basert på dugnad. Tiltaket imøtekommer kriterier for folkehelsemidler. Rømskog kommune: Trimapparater i utmark Mål: Plassering av ett trimapparat, Tukuelva kultursti Økonomi: Budsjett kr , søknad Østfoldhelsa: kr , egenandel 50 %, dugnad kr Tid: mai/juni 2017 Beskrivelse og vurdering: Det planlegges utplassering av trimapparater langs etablerte turstier. Søknaden gjelder oppstart av dette ved plassering av ett trimapparat ved hvileplassen ved «Storhølen» langs Tukuelva kultursti. Opparbeiding av denne kulturstien er gitt støtte av folkehelsemidler tidligere. Deler av den kommunale egenandel er basert på dugnad. Tiltaket imøtekommer kriterier for folkehelsemidler. Råde kommune: Opplevelseskortet Mål: Økt tilbud innen kultur- og fritidsaktiviteter for barn og unge i lavinntektsfamilier Økonomi: Budsjett kr , søknad Østfoldhelsa kr , søknadsbeløp 38%, Søknad Bufdir kr Tid: 2017 (3-årig prosjekt startet 2016) Beskrivelse og vurdering: Vil gi økte kulturopplevelser, aktiviteter og kultur for barn og unge. Målgruppa er barn mellom 2 og 16 år i lavinntektsfamilier. Erfaringer er hentet fra 7 27

28 Moss kommune, som har benyttet ordningen. Prosjektet er 3-årig, med oppstart i Tiltaket imøtekommer kriterier for folkehelsemidler. Råde kommune: Helsefremmende barnehager Mål: Klokkergården er godkjent som helsefremmende barnehage i løpet av 2018 Økonomi: Budsjett kr , søknad Østfoldhelsa kr , søknadsbeløp 42% Tid: 2017/2018 Beskrivelse og vurdering: Kommunen arbeider med helsefremmende barnehager og grunnskoler. Av kommunens 2 barnehager er en (Saltnes barnehage) godkjent som helsefremmende barnehage. Søknaden gjelder at også Klokkergården skal godkjennes som helsefremmende barnehage i løpet av I dette arbeidet skal Saltnes barnehage fungere som erfaringsbarnehage, samtidig som også denne barnehagen videreutvikler sitt helsefremmende arbeid. Tiltaket imøtekommer kriterier for folkehelsemidler. Råde kommune: Prosjekt matfokus. Karlshus skole Mål: Elevene får større kunnskap om mat og ernæring. Økonomi: Budsjett kr , søknad Østfoldhelsa kr , søknadsbeløp 21%. Egne midler kr, restfinansiering søknad til Gjensidige Stiftelsen Tid: Januar 2017 januar 2018 Beskrivelse og vurdering: Tiltaket skal gi elevene ved Karlshus skole større kunnskap om mat og ernæring. Målet er å øke inspirasjonen og interessen for matlaging. Sammenhengen mellom mat, helse, ernæring, kosthold og trening, skal vises. Og tradisjoner og kunnskap skal videreføres, og få fram ideer til nye matretter. Gjennom dette skal motivasjon for mosjon og trening, og et sunnere kosthold øke. Arbeidet skal skje gjennom foredrag av ernæringsfysiologer og at elevene selv samler inn stoff til kokeboken «Karlshus kokebok». Tiltaket imøtekommer kriterier for folkehelsemidler. Sarpsborg kommune: «Det er bedre samfunnsøkonomi i å bygge barn enn å reparere voksne» Mål: Forebygge varige traumatiske påvirkninger og fremme læringsevnen Økonomi: Budsjett kr , søknad Østfoldhelsa: kr , søknadsbeløp 50% Tid: (barnehageåret) Beskrivelse og vurdering: Sarpsborg kommune har stor andel innvandrere (16.6% innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre). En del av barna er traumatisert av voldsomme og vonde opplevelser før og/eller i løpet av flukten. Tiltaket omfatter metode for at barna får hjelp på et tidlig stadium til å forebygge varig påvirkning og fremme læringsevnen. Det skal utarbeides kurspakke og gjennomføres workshop til personalet i barnehagen. Og det skal gjennomføres foreldremøter med fokus på temaet. Tiltaket imøtekommer kriterier for folkehelsemidler. Sarpsborg kommune: Forebygge og forhindre drop out fra videregående skole i et helhetsperspektiv Mål: Redusere frafall i videregående skole Økonomi: Budsjett kr , søknad Østfoldhelsa kr , søknadsbeløp 50% Tid: V-2017, (skoleåret) 8 28

29 Beskrivelse og vurdering: Søknaden peker på betydningen av tidlig innsats for å redusere frafall i videregående skole. En god oppvekst, og gode erfaringer fra barnehage og grunnskole vil ha positiv effekt på gjennomføringsgraden i videregående opplæring. Det vil derfor rettes fokus på kompetansehevende tiltak i skole og barnehage med spesielt fokus på psykiske helseplager og traumebevisst omsorg. I tiltaket skal det arbeides frem verktøy som kan benyttes av skole og barnehage. Det legges vekt på integrering og tilhørighet. Tiltaket imøtekommer kriterier for folkehelsemidler. Sarpsborg kommune: Prosjekt som vil bidra til å redusere sosial ulikhet i helse gjennom felles måltider to ganger i uken Mål: Skape fellesskap og kunnskap om ernæring gjennom felles måltid Økonomi: Budsjett kr , søknad Østfoldhelsa kr , søknadsbeløp 100% Tid: 2017 Beskrivelse og vurdering: Søknaden gjelder tiltak ved Sarpsborg krisesenter. Tiltaket retter seg mot brukere av krisesenteret, hvor mange har utfordringer med både økonomi og helse. Det planlegges å gjennomføre to felles måltider ukentlig på krisesenteret. Disse skal planlegges, lages, spises og ryddes bort i fellesskap av brukere. Dette vil gi opplevelse av matbordet som sosialt fellesskap. Og det vil bli lagt vekt på kunnskap om ernæring, gi struktur på dagen mv. Søknaden innebærer 100% kostnadsdekning, og faller dermed noe utenfor kriterier for folkehelsemidler. Trøgstad kommune: Helsefremmende Båstad barnehage Mål: Helsefremmende barnehager skal bidra til trivsel og mestring for barn og unge, godt læringsutbytte og til at elevene gjennomfører det 13-årige opplæringsløpet. Økonomi: Budsjett kr , søknad Østfoldhelsa: kr , søknadsbeløp 50 % Tid: 2017-V-2019 Beskrivelse og vurdering: Kommunen har som mål at alle barnehager skal være helsefremmende. Båstad barnehage starter dette arbeidet i tråd med erfaringene i prosjektet atten tusen timer, og kriteriene for helsefremmende barnehager. Det vil legges vekt på fysisk aktivitet og friluftsliv, psykisk helse, og kosthold. Tiltaket imøtekommer kriterier for folkehelsemidler. Våler kommune: Program som fremmer helse og sunt kosthold for nylig bosatte flyktninger Mål: Reduserer sosial ulikhet i helse gjennom økt kunnskap og endret adferd. Økonomi: Budsjett kr , søknad Østfoldhelsa kr , søknadsbeløp 47 %. Tid: Beskrivelse og vurdering: Frisklivssentralen vil tilby nylig bosatte flyktninger et lærings og mestringstilbud som fremmer helse og sunt kosthold for å forebygge livsstilsrelaterte sykdommer. Tiltaket er planlagt etablert i et samarbeid mellom Familiens hus og NAV. Målet er å øke kunnskapsnivået om helse og kosthold blant flyktninger bosatte i kommunen. Det er tenkt gjennomført med gruppeundervisning på dagtid, og kurskvelder med praktisk matlaging på kveldstid. Tiltaket imøtekommer kriterier for folkehelsemidler. 9 29

30 Kommunene viser stor interesse for ordningen, og antall søknader har økt siden tilskuddsordningen ble innført. Dette tyder på at kommunene ser på tilskuddsordningen som en mulighet til å utvikle eget folkehelsearbeid, og til å følge opp krav i folkehelseloven om å iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. De foreslåtte søknadene imøtekommer satsinger i det lokale så vel som det regionale folkehelsearbeidet. De legger vekt på helhetlig folkehelsearbeid, spesielt overfor barn- og unge. De legger vekt på tidlig innsats, utvikling av kunnskapsbaserte tiltak og med overføringsverdi. Det er videre lagt vekt på å følge opp arbeidet med helsefremmende barnehager og grunnskoler. Her er det prioritert inn tiltak i kommunene Halden, Eidsberg, Fredrikstad, Trøgstad, Rakkestad, Råde og Moss, med i alt kr. Ved vurdering av søknadene ligger det inne element av skjønn. Det er lagt vekt på tiltak som på en god måte følger opp handlingsprogrammet til Regional Folkehelseplan, og da gjennom de fire kriterier som er beskrevet foran. Det har vært et mål å få god spredning på søknadene, både geografisk og tematisk. For å oppnå at flest mulig søknader imøtekommes med tilskudd er det foreslått ett forholdsmessig kutt i alle søknadsbeløp, i forhold til søkt beløp. Dermed er det foreslått å imøtekomme 16 av 26 søknader, og slik at alle søknadskommuner er innvilget minst en søknad innenfor en samlet ramme på 1,8 mill kr. Der kommunene har fremmet flere søknader, er det lagt vekt på å følge den kommunale prioriteringen. Dette er imidlertid avveket i to tilfeller. For søknader fra Fredrikstad er tiltaket «Trara-prosjektet» løftet fram. Begrunnelse er et ønske om å følge opp dette tiltaket fra Østfoldhelsas side, og med vekt på gjennomføring av evaluering. Kommunens prioriterte tiltak «Ung arbeidstaker» vurderes som riktig å prioritere på topp blant søknader som ikke er foreslått tildelt midler i denne omgang. For søknader fra Marker kommune er det valgt å se bort fra kommunens prioritering av tiltaket «Hverdagsrehabilitering» fordi dette ansees å ligge på siden av folkehelsearbeidet. Retningslinjene for tildeling av midler er tydelige på at de skal ha overføringsverdi til andre kommuner i regionen. Det er forutsatt god og skriftlig tilbakemelding på erfaringene fra prosjektene. Noen av søknadene går over flere år. I retningslinjene er det lagt opp til at tildelt prosjekt kan gå over flere år, men det er ikke forutsatt at bevilgning ved oppstart da innebærer at dette skal følges opp ytterligere i prosjektperioden. Dette forhold er presisert overfor kommunene. Erfaringer med arbeidet så langt viser at framdriften av prosjektene har vært utfordrende. Dette skyldes en rekke faktorer, men det har spilt inn at for tidligere år har bevilgning for året først skjedd i februar, og at det har tatt noe tid å «rigge» arbeidet. Med praktiseringen for 2017, med søknadsfrist 1. oktober, vil denne problemstillingen være redusert idet tildelinger kan være disponible allerede fra årsskiftet. Følgende søknader foreslås tildelt regionale folkehelsemidler, i prioritert rekkefølge: 1. Halden kommune: Helsefremmende skoler og barnehager i Halden Tildelt kr , søknad kr

31 2. Våler kommune: Program som fremmer helse og sunt kosthold for nylig bosatte flyktninger Tildelt , søknad kr Eidsberg kommune: Helsefremmende barnehager Tildelt kr , søknad kr Moss kommune: Den kulturelle velkomstpakka Tildelt , søknad kr Trøgstad kommune: Helsefremmende Båstad barnehage Tildelt kr , søknad kr Rygge kommune: Folkehelse i Kulturlandskap Tildelt , søknad kr Fredrikstad kommune: «Trygge og tydelige foreldre i Fredrikstad» Tildelt kr , søknad kr Råde kommune: Opplevelseskortet Tildelt , søknad kr Eidsberg kommune: Folkebibliotek for folkehelse Tildelt kr , søknad kr Rakkestad kommune: Helsefremmende skoler - Ballprosjekt Tildelt , søknad kr Rømskog kommune: Opprusting av turstier Tildelt , søknad kr Marker kommune: Forsterket helsestasjon Tildelt kr , søknad kr Råde kommune: Helsefremmende barnehager og grunnskoler Tildelt kr , søknad kr Moss kommune: Sunt kosthold ved Åvangen skole Tildelt kr , søknad kr Fredrikstad kommune: «Trara prosjektet» Tildelt kr , søknad kr Sarpsborg kommune: «Det er bedre samfunnsøkonomi å bygge barn enn å reparere voksne» Tildelt kr , søknad kr Sum tildelinger 1-16: kr Fylkesrådmannens anbefaling Følgende søknader tildeles regionale folkehelsemidler 2013, i prioritert rekkefølge: 1. Halden kommune: Helsefremmende skoler og barnehager i Halden. Tildelt kr Våler kommune: Program som fremmer helse og sunt kosthold for nylig bosatte flyktninger. Tildelt

32 3. Eidsberg kommune: Helsefremmende barnehager. Tildelt kr Moss kommune: Den kulturelle velkomstpakka. Tildelt Trøgstad kommune: Helsefremmende Båstad barnehage. Tildelt kr Rygge kommune: Folkehelse i Kulturlandskap. Tildelt Fredrikstad kommune: «Trygge og tydelige foreldre i Fredrikstad». Tildelt kr Råde kommune: Opplevelseskortet. Tildelt Eidsberg kommune: Folkebibliotek for folkehelse. Tildelt kr Rakkestad kommune: Helsefremmende skoler Ballprosjekt. Tildelt Rømskog kommune: Opprusting av turstier. Tildelt Marker kommune: Forsterket helsestasjon. Tildelt kr Råde kommune: Helsefremmende barnehager og grunnskoler. Tildelt kr Moss kommune: Sunt kosthold ved Åvangen skole. Tildelt kr Fredrikstad kommune: «Trara prosjektet». Tildelt kr Sarpsborg kommune: «Det er bedre samfunnsøkonomi å bygge barn enn å reparere voksne». Tildelt kr Sarpsborg, 3. januar 2017 Hilde Brandsrud Fylkesdirektør Knut-Johan Rognlien folkehelsesjef Komitélederens behandling Ingen endring. Komitélederens forslag til vedtak Følgende søknader tildeles regionale folkehelsemidler 2013, i prioritert rekkefølge: 1. Halden kommune: Helsefremmende skoler og barnehager i Halden. Tildelt kr Våler kommune: Program som fremmer helse og sunt kosthold for nylig bosatte flyktninger. Tildelt Eidsberg kommune: Helsefremmende barnehager. Tildelt kr Moss kommune: Den kulturelle velkomstpakka. Tildelt Trøgstad kommune: Helsefremmende Båstad barnehage. Tildelt kr Rygge kommune: Folkehelse i Kulturlandskap. Tildelt Fredrikstad kommune: «Trygge og tydelige foreldre i Fredrikstad». Tildelt kr Råde kommune: Opplevelseskortet. Tildelt Eidsberg kommune: Folkebibliotek for folkehelse. Tildelt kr Rakkestad kommune: Helsefremmende skoler Ballprosjekt. Tildelt

33 11. Rømskog kommune: Opprusting av turstier. Tildelt Marker kommune: Forsterket helsestasjon. Tildelt kr Råde kommune: Helsefremmende barnehager og grunnskoler. Tildelt kr Moss kommune: Sunt kosthold ved Åvangen skole. Tildelt kr Fredrikstad kommune: «Trara prosjektet». Tildelt kr Sarpsborg kommune: «Det er bedre samfunnsøkonomi å bygge barn enn å reparere voksne». Tildelt kr Sarpsborg, 19. januar 2017 Elin Tvete leder av opplæringskomiteen 13 33

34 Saksnr.: 2016/449 Løpenr.: 13164/2017 Klassering: 033 Saksbehandler: Rune Vold Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet /2017 Orienteringssaker for eldrerådet 3. februar 2017 Vedlegg 1 Utkast årsmelding Handlingsplan Bakgrunn for saken Dokumenter nevnt nedenfor blir framlagt eller orientert om direkte i møtet. 1. Utkast til årsmelding Revidering av handlingsplan Eldre og ernæring videre fremdrift og målsetting. 4. Diverse innkommen post til rådet 5. Eventuelt Fylkesrådmannens forslag til vedtak Informasjonen tas til orientering. Sarpsborg, 23. januar 2017 Anne-Lise Kristoffersen kst. fylkesdirektør Olav Nyhus seksjonsleder 34

35 Innledning Eldrerådet er et lovpålagt råd som alle kommuner og fylkeskommuner skal ha etter at «lov om eldreråd» trådte i kraft 1. januar I loven er det krav om at alderspensjonister skal ha flertall i rådet og at leder skal være alderspensjonist. Rådet hvert år skal legge fram en årsberetning. Eldrerådet er rådgivende organ for fylkeskommunen i saker som angår eldre innbyggere i fylket, og rådet kan på egen hånd ta opp saker. I lovens 7 står det: 7. (Oppgåvene for fylkeskommunale eldreråd) Eldrerådet er eit rådgjevande organ for fylkeskommunen. Alle saksdokumenta skal leggjast fram for rådet i god tid før fylkestinget handsamar sakene. Eldrerådet skal ha til handsaming alle saker som gjeld levekåra for eldre. Eldrerådet kan sjølv ta opp saker som vedkjem eldre i fylket. Protokollen frå rådsmøtet skal fylgje saksdokumenta til dei fylkeskommunale organ som tek endeleg avgjerd i saka. Sammensetning av rådet Eldrerådet består av syv medlemmer med varamedlemmer, valgt for fire år. Tre er folkevalgte, mens fire er brukerrepresentanter. Leder av eldrerådet er Gerd Skovdahl. Sekretær er Rune Vold. Disse personene utgjør eldrerådet i Østfold for perioden : Navn Funksjon Representerer Gunnel Edfeldt Medlem Ap Åsmund Møll Frengstad Medlem SV May-Ann Fagerheim Medlem H Helge Kolstad Medlem Brukerrepresentant Gerd Marie Skovdahl Leder Brukerrepresentant Bjarne Fredrik Kjærnes Nestleder Brukerrepresentant Jan Ingvald Andersen Medlem Brukerrepresentant Gerd-Berit Odberg Vara KrF Lars Holene Vara Sp Leif Eriksen Vara FrP Gro Berthelsen Vara Brukerrepresentant Frøydis Wroldsen Vara Brukerrepresentant 35

36 Karin Bjørg Johnsen Vara Brukerrepresentant Ragnhild Groth Vara Brukerrepresentant Handlingsplan i valgperioden Eldrerådet har vedtatt en handlingsplan for valgperioden Utdrag fra handlingsplanen: «Det er store endringer i samfunnet. Aktiv aldring blir et stadig mer aktuelt tema. Globaliseringen og den tverrkulturelle samfunnsutviklingen bringer med seg nye muligheter og utfordringer. Dagens samfunn bygges i betydelig grad av sosial kapital og verdigrunnlaget er basert blant annet på menneskeverd, likhet og demokrati. Østfold skal være et fylke med likestilling og fravær av diskriminering. Alle skal ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og bruke sine ressurser. Handlingsplanen for eldrerådet, Østfold omhandler viktige tiltak eldrerådet ønsker å bidra aktivt til å få gjennomført. Handlingsplanen er eldrerådets langsiktige plan for å fremme bedre samfunnsdeltagelse og muligheter for den eldre befolkningen i Østfold. Mandat Eldrerådet er et rådgivende organ for fylkeskommunen, og er et lovpålagt råd. Eldrerådet er Østfold fylkeskommunes høringsinstans i saker som angår levekårene for eldre. Eldrerådet behandler ikke enkeltsaker, men tar saker opp på generelt grunnlag. Østfold fylkeskommune kan be rådet uttale seg om saker på sitt område og rådet kan på egen hånd ta opp saker. Rådet skal sikre at innbyggernes seniorperspektiv ivaretas i planarbeid, partnerskap og når fylkeskommunen fungerer som pådriver i den regionale utviklingen. Rådets arbeid er ikke begrenset til saker som angår fylkeskommunen, men skal være et organ for hele Østfoldsamfunnet. Rådet skal holde god kontakt med kommunene i Østfold, for eksempel gjennom å ha regelmessig kontakt med kommunale eldreråd. Hensikten med rådet er å sikre god dialog i Østfold mellom den eldre befolkningen, folkevalgte og andre deler av Østfoldsamfunnet. Prioriterte områder og tiltak Utover sine lovpålagte oppgaver som fylkeskommunens høringsinstans i saker som angår eldre i Østfold, vil eldrerådet i valgperioden prioritere følgende tema: 36

37 Helse og sosial Velferdsteknologi muligheter og utfordringer Demens, informasjon og forebyggende arbeid Folkehelse Tannhelse Kvalitet på helsetjenester Plan- og bygningsarbeid Fremme eldres perspektiv i plansaker Bolig- og tjenestetilbud Tilgjengelighet til natur og friluftsliv Kultur og aktivitet Den kulturelle spaserstokken Tilrettelegging og informasjon om eksisterende tilbud Bidra til sosial kontakt og arenaer Transport og kollektivtilbud TT-ordningen Flexx-ordningen Arbeid Ivareta og tilrettelegge for eldre arbeidstakere Kompetanseheving og kunnskap om gjeldende lover Kompetanse og nettverk Samhandlingsmøter med kommuner og organisasjoner Befaringer og studietur Dialogkonferanser for fylkets brukerorganisasjoner og råd Samarbeid med relevante instanser, interne og eksterne 37

38 Årsberetning 2016 Økonomi Eldrerådets budsjett dekker utgifter til møtegodtgjøring, tapt arbeidsfortjeneste, bevertning ved møter, reisegodtgjøring, deltakelse i nasjonal konferanse for eldreråd, befaringer etc. Utgifter til sekretariatet, herunder lønn til sekretærene, dekkes av kommunikasjonsstabens budsjett. Sekretariat I følge lov om eldreråd skal fylkeskommunen «skipe høveleg sekretariatshjelp for rådet». Sekretær for rådet har i perioden hovedsakelig vært Rune Vold, samt sekretær Caroline Østvold. Olav Nyhus har fungert for Rune Vold i enkelte av rådets møter siste halvår, grunnet utfordringer i personalkabalen i juridisk seksjon. Det brukes anslagsvis 30 % av en full stilling til arbeidet med eldrerådet. Møter Eldrerådet holder møte i forkant av fylkestingets møter. På den måten kan saker som angår Østfolds eldre befolkning behandles i eldrerådet før de behandles i fylkestinget. I 2016 har eldrerådet holdt i alt seks ordinære møter , 08.04, 03.06, 09.09, og Samtlige møter har vært holdt på fylkeshuset i Sarpsborg. Aktivitet og tiltak. Brukerrådsskolering ifm. første møte for nytt råd Arbeidsmøte for å utforme innspill fra rådet til økonomiplanarbeidet. I møtet deltok Gerd Skovdahl, Helge Kolstad, Gunnel Edfeldt og Bjarne Kjærnes. Landskonferanse for fylkeskommunale eldreråd i Lillehammer 30. mai 1. juni. Fra Østfold deltok Gerd Skovdahl, Bjarne Kjærnes og Gunnel Edfeldt. Fra administrasjonen deltok Olav Nyhus. Felles brukerrådskonferanse med de øvrige brukerrådene i Østfold fylkeskommune august på Quality Fredrikstad med tema kommunikasjon, profilering og samarbeid. Dialogkonferanse for kommunale eldreråd 18. oktober på Scandic City Fredrikstad. Tema var blant annet ernæring, pensjon og lokalt eldrerådsarbeid. Oppfølgingsmøte etter dialogkonferansen, med fokus på eldre og ernæring. 38

39 Møte med Høgskolen i Østfold om mulig samarbeid vedr. kartlegging av eldres ernæringssituasjon i Østfold. Saker i 2016 Herunder nevnes de politiske sakene rådet behandlet i 2016 Utvalgsnummer: PS 1/2016 Sakstittel: Valg av leder og nestleder i Eldrerådet PS 2/2016 Fordeling av regionale folkehelsemidler 2016 PS 5/2016 PS 6/2016 Høring. Råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse Årsberetning Østfold fylkeskommunale eldreråd PS 8/2016 Økonomiplan PS 9/2016 PS 10/2016 PS 11/2016 PS 12/2016 PS 13/2016 Årsregnskap 2015, Årsrapport 2015 og disponering av regnskapsmessig mindreforbruk Nasjonal transportplan uttalelse til transportetatenes grunnlagsdokument Regional transportplan for Østfold mot handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport Avklaring av omfang og finansiering ved oppgradering av Sarpsborg bussterminal Bynettverk -bo- og oppvekstmiljøer PS 14/2016 Handlingsplan for eldrerådet PS 16/2016 PS 17/2016 PS 18/2016 PS 19/2016 PS 21/2016 PS 22/2016 PS 24/2016 PS 25/2016 Regional planstrategi - tilleggsvurdering og ny anbefaling Fylkesplanen - oppstart av rullering og forslag til planprogram Regional transportplan (RTP) - oppstart av rullering og forslag til planprogram Handlingsprogram for Regional plan for folkehelse Regionreform - status og videre prosess Uttalelse til kommunenes vedtak i kommunereformen Forvaltningsrevisjon. Måloppnåelse innen tannhelseområdet i Østfold Avtale om dannelse av en ny folkevalgt region - region Viken PS 26/2016 Fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2017 PS 27/2016 Forslag til investeringsprogram fylkesveier 2017 PS 28/2016 Høringsuttalelse. NOU 2016:7 Norge i omstilling- karriereveiledning for individ og samfunn Diverse orienteringssaker, blant andre: 39

40 Demensplan 2020 Et mer demensvennlig samfunn Samfunnsøkonomisk utredning om aldersdiskriminering Høring fra Statens Seniorråd til forslag om felles likestillings- og diskrimineringslov Forsøk med forbedret TT-tilbud til brukere med særlige behov i Sarpsborg og Fredrikstad Uttalelse fra Storbykonferansen for eldreråd - Aldersvennlig by Høring planprogram for rullering av fylkesplanen For øvrig vises det til protokoll fra de respektive møtene. 40

41 Handlingsplan Eldrerådet Vedtatt av eldrerådet, Østfold Foto: Shutterstock.com 41