Tid: Sted: Best Western Hotell, Letohallen hotell, Dal ved Gardermoen

Transkript

1 REFERAT FRA MØTE I NASJONALT PROFESJONSRÅD FOR UTDANNING OG FORSKNING INNEN SOSIALT ARBEID OG VELFERDSFAG Tid: Sted: Best Western Hotell, Letohallen hotell, Dal ved Gardermoen Til stede begge dager: Liv Roland HIL, Marit Godseth HIL, Kristin Viggen HIST, Cecilie Omre UIS, Anne Moe HiST, Riina Kiik NTNU, Kari Baardseth HIØ, Anne Glømmen HIØ, Sigrid Nordstoga UIA, Gunnlaug Miljeteig HIB, Lise Kleppe HiOA, Gerd Skjong HIVO, Per Inge Langeng AV-dir, Asgeir Solstad UiN, Ingunn Tysnes HIB, Janne Tangen DH, Katrine Haukland Martinsen FO, Jorunn Vindegg HiOA (leder) Til stede 27.10: Hallgerd Conradi HIVO, Inger Oterholm DH, Berit D.Thorslund UIT, Anna Sabina Soggiu repr fra praksisfeltet, Elisabeth Olafsen helsedir, Kai- Rune Myhrer Kirkens Bymisjon (under fellesmøtet) Fellesmøte med nasjonalt profesjonsråd for utdanning og forskning innen barnevern og vernepleie 27. oktober 2015 Referent: Berit Nygård Sak 9/15--Sluttrapport fra sosialfagprosjektet Dag Jenssen presenterte en oppsummering av gruppas arbeid og anbefalinger. Det trengs videre en avklaring av kompetansekravene innen helse- og sosialfagutdanningene. Fra politisk hold er det gitt signaler om mer samhandling mellom helse og sosialfaglige utdanninger, mer samhandling med praksisfeltet om innhold i utdanningene, brede bachelorutdanninger og spesialisering på masternivå (3+1+1), og en større satsing på forskning og innovasjon. Se presentasjonen vedlagt. Sak 10/15- Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet Gro Jokstad, vernepleier og enhetsleder i Sarpsborg kommune innledet til diskusjon om primærhelsemeldingen. Kommunene har fått og vil få flere oppgaver som tidligere ble ivaretatt av spesialisthelsetjenesten. Helse-perspektiver og helsebegreper preger meldingen. Er de sosiale tjenestene og de sosialfaglige perspektivene under press? Og hvilke konsekvenser får dette for BSV-utdanningen og profesjonene? Se presentasjonen vedlagt. Sak 11/15 - Organisatorisk plassering og faglige drøftinger knyttet til tverrfaglige mastergrader i helse- og sosialfag Eva Berthling Herberg presenterte Tor Rønning Torp sin oversikt over helse og sosialfaglige mastergrader.

2 Det ble bestemt i møtet at det nedsettes en arbeidsgruppe med tre representanter, en fra hvert profesjonsråd, som skal se på de sosialfaglige mastergradene. Gruppa skal utrede behov for tverrfaglige og mer spesialiserte mastergrader. Lederne for profesjonsrådene utarbeider et mandat. Sak 12/15- Orienteringssaker Det ble orientert om følgende saker: Informasjon om publiseringsutvalget og informasjon om felles arbeidsgruppe v/ Jorunn Forskerlinja i helse- og sosialfag: Rapport felles innholdsdel: _og_sosialfaglige_profesjonsutdann/prosjektrapport_levert_kunnskapsdepartementet_kd_29._m ai_2 Det ble oppfordret til Innsending av artikler til Norges Barnevern sitt temanummer: Samspill praksisfelt, utdanning og forskning høsten Dato for neste møte ble ikke besluttet. Lederne av profesjonsrådene vil bestemme en ny dato. Separat møte tirsdag kl Sak 13/15 Konstituering og navneopprop Utsatt til onsdag morgen Sak 14/15 Forholdet mellom utdanningene og de mange praksisfeltene vi utdanner til Innledning v/ Åsne Vigran som arbeider med helse- og sosialpersonellstatistikken i SSB. Hun la fram tall for hvor mange sosionomer som er sysselsatt, hvor de er sysselsatt - stat, kommune, privat sektor - forskjellige næringer (NAV, barnevern m.m.). SSB har data for alle år fra Hun vil la vekt på 2005, 2010 og PP er vedlagt referatet Separat møte fortsatte onsdag Referent: Asgeir Solstad Sak 14/15 Fortsettelse fra tirsdag: Forholdet mellom utdanningene og de mange praksisfeltene vi utdanner til SSB-statistikken viser at sosionomene fortsatt er godt representert i de fleste praksisfelt, men det kan tyde på at noen færre er ansatt i spesialisthelsetjenesten og noen flere i kommunale tjenester de siste årene. Dette er også i tråd med politiske føringer der flere oppgaver skal over til kommunene, og behandlingen i spesialisthelsetjenesten skal være kortvarig. I statlige forvaltningsoppgaver ser det også ut som antall sosionomer har økt. Debatten viste oppfatninger om at utdanningen og profesjonen med sin kompetanse må profileres og synliggjøres bedre, og det ble her vist til aktivitet blant andre nærliggende profesjoner. Samtidig

3 ble det framhevet at profesjonen ikke er til for seg selv, men for dem vi skal bistå. Arbeidsinkludering i bred forstand, laget rundt eleven i skolen, arbeid med individet som del av systemet og arbeid med barn og unge i førstelinjetjenestene var områder som ble framhevet. Likeledes levekår og fattigdom som også kan være utløsende og bakenforliggende årsaker til det som i dag defineres om helseproblemer. NAV og barnevernfeltet ble framhevet som helt sentrale arenaer for sosialt arbeid, og brukernes må trekkes aktivt med når outcome og mål skal definere. VI driver forskningsbasert utdanning, og kan ikke utelukkende svare på behovene i praksisfeltene. Samtidig må utdanningene kunne svare på de endringene som skjer i praksisfeltene og forskning og utviklingsarbeid i samarbeid med praksisfeltet ble framhevet. Flere mente utfordringene ligger i å arbeide mer strukturert for å synliggjøre mulighetene som ligger i sosionomenes kompetanse. Det ble framhevet at sosionomer har en særskilt kompetanse til å bistå alle de flyktningene som kommer til landet ved å bidra til sosial inkludering på ulike nivåer. Deltakerne ble oppfordret til å skrive og publisere både vitenskapelig og i mediene. Viser til neste sak for oppfølging og ansvar videre Sak 15/15 Oppfølging av handlingsplanen vedtatt i november 2014 og justering med tanke på handlingsplan for 2016 Arbeide for å tydeliggjøre og samle vitenskapelig publisering og formidling innenfor prioriterte områder. Riina og Jorunn fortsetter dette arbeidet. Jorun er dessuten med i Nasjonalt publiseringsutvalg, som bl.a. vurderer hvilke tidsskrifter som skal være hhv. nivå 1 og nivå 2 samt hvilke tidsskrifter som er relevante for sosionomer å publisere i. Den dobbelte fagidentitet som profesjon og velferdsarbeider. Liv Roland, Marit Godeset og Svanhildur. Det vil bli skrevet en artikkel om dette av Marit Godeset og Liv Moland. Felles innhold/ integrert profesjonskompetanse i helse- og sosialfagutdanningene. Asgeir Solstad/Øystein Henriksen Saken er satt på foreløpig «vent» under henvisning et forestående tilsyn som NOKUT skal gjøre i løpet av Øystein og Asgeir holder fast i temaet/ saken. Det sosiale i forskning og i praksisfeltene. Synliggjøre sosialt arbeids faglige bidrag til helse- og velferdstjenestene. Videre strategi, jfr. sak 14/15. Smågrupper ved institusjonene tenker seg å skrive ting så vel faglig som mer populært omkring dette emnet: Lise, Anne og Riina inngår i dette. Katrine fra FO tilbyr seg å arbeide sammen med bl.a. Ingunn, Inger om å utvikle en forespørsel til SSB om å fram ulike data om sosionomers yrkesutøvelse og arbeidssituasjoner. Dette arbeidet forankres også inn mot gruppa for høgskole- og universitetsansatte i FO.

4 Arbeide for en bedre finansiering av bachelorutdanningene i sosialt arbeid. Hvor står denne saken nå? Katrine orienterte om at de forespeilede endringer i finansieringen av høyere utdanning er trukket tilbake av regjeringen. Det betyr at sosionomutdanningen fremdeles er i kategori «F» mens B og V står i «E». FO har arbeidet tungt for at dette skal endres nå, slik at sosionomene også kommer opp. Profesjonsrådet skriver en henstilling til utdanningskomiteen på Stortinget for å få en bedret finansiering for sosionomutdanningen. Nasjonal karakterskala og konklusjonene fra Karakterpanelenes Analysegruppe 2014, herunder felles kriterier for bestått/ikke bestått i praksis og prosedyrer for klagesensur. Ingvild Huse har hatt ansvar for dette. Her er det flere tema. Bestått/ ikke bestått er et tema. Karaktertekst vs. Autorisasjon, karakter for praksis og ulik karakterpraksis på ulike universiteter/ høgskoler. Høgskolen i Østfold v/ Kari og Anne ser videre på dette sammen med Janne fra Diasos. Etablere og videreutvikle samarbeidsorganer og møtesteder mellom utdanningsinstitusjonene og sentrale representanter fra velferdstjenestene, jfr sak 14/15 KS inviteres til neste fellesmøte for profesjonsrådene. Vi ønsker også BUFdir inn i dette møtet. Strategisk arbeid for å stimulere til løp for opprykk til førstekompetanse og toppstilling for ansatte i profesjonsutdanningene Hva gjør vi i overgangsfaser? Hvordan løser vi rekruttering til stipendiatstillinger for å sikre tilgang til lærere med praksisbakgrunn. Vi skal også se på kombinerte stillinger. Lise, Cecilie og Inger skal forberede dette til neste møte. Internasjonalt samarbeid og internasjonalisering Utvikle rutiner for utveksling av internasjonale gjester. Det dreier seg om informasjonsutveksling. Hvordan dette løses diskuteres i neste møte. Sak 16/15 Observatører til rådet. Er det ønske om å invitere flere inn? Se kulepunkt Etablere og videreutvikle samarbeidsorganer og møtesteder mellom utdanningsinstitusjonene og sentrale representanter fra velferdstjenestene i sak 15/15 Sak 17/15 Prioriteringer/ansvarsdeling/arbeidsform i rådet, herunder møtehyppighet og samarbeid Det ble orientert om at det fra felles profesjonsrådssamling i forkant av siste møte i NFE-HS er det ønskelig at møtene i profesjonsrådene legges før møtene i NFE-HS. Det betyr mars/april om våren og oktober om høsten.

5 Etter møtet er det besluttet å holde neste profesjonsrådsmøte med fellesmøte og separate møter i uke og 15.april 2016, lunsj til lunsj-møte Sak 18/15 Eventuelt Medlemmer i AU Det ble valgt nytt medlem til AU etter Bjørn Øystein Angell, som er forhindret fra å ivareta sitt verv i AU. Vara Liv Moland rykker opp, og Cecile Omre ble valgt til ny 2. vara.

6 30. NOVEMBER 2015 NFE-HS Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene Resultater og anbefalinger

7 Oversikt Et ledd I KDs oppfølging av St.meld.nr 13, Utdanning for velferd. Samspill i praksis. (Samspillsmeldingen) Sosialfagene i alle deler av velferdstjenesten, særlig NAV, barnevernet, helsetjenestene Hva er forventningene til kandidatenes kompetanse? Relevans. Oppdraget fra KD til UHR: Den første delen (..) skal omfatte tiltak for a definere og styrke utviklingen av en felles sosialfaglig basiskompetanse gjennom de nevnte grunnutdanningene. Den andre delen (..) skal stimulere til tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene na r det gjelder utdanning og forskning

8 Medlemmer i prosjektgruppen dekan Ketil Jarl Halse (leder) (Volda) dekan Dag Jenssen (Oslo og Akershus) studieleder Terje Grøndahl (Østfold) professor Edgar Marthinsen (Sør-Trøndelag) / dekan Hans J. Leksen (Bodø) dekan Hanne Thommesen (Bodø) instituttleder Svanaug Fjær (Stavanger prosjektkoordinator Trine Grønn (UHR)

9 Milepæler Vår 2013: Oppstart, prosjektplan, utredningsoppdrag til Senter for profesjonsstudier (SPS) August 2013: to-dagers kick-off September 2013-mars 2014: Dialogforum (rapport) Januar 2014, høringskonferanse (UH-sektor, velferdstjenester, interesseorg.) Mars 2014, utlysning av SAK-midler til samarbeidsprosjekter Juni 2014, fire SPS-rapporter ferdig September 2014, oppsummering / drøfting resultater fase 1 November 2014, studiebesøk Univ. i Helsinki, Sosialt arbeid-utdanning Desember 2014, rapport fase 1 Februar-mai 2015, deltakelse I prosjektet Felles innhold i helse- og sosialutd. Mai 2015, sosialfaglig konferanse (SAK-prosjekter, forskningsprosjekter)

10 Fase 1: Definere sosialfaglig kompetanse med vekt på felleselementer -13 arbeidsgrupperapporter fra hele landet (UH-institusjonene) 16 uh-institusjoner involvert. -Dialogforum: utdanningene, FO, Bufdir, NAV, Helsedirektoratet 9 kompetanseområder (etikk, relasjon, kommunikasjon, prosessledelse, sosial kunnskap, systemforståelse, forvaltning, arbeidsintegrering, folkehelse, barn og unge) -4 SPS-rapporter: Praksisnærhet og utdanningserfaringer -Prosjektets delrapport fase 1: ståsted har betydning; ønske om bred grunnutdanning, spesialisering deretter (3+1+1); noen felles kompetanser; hvor mange utdanninger?

11 Fase 2: Stimulere til samarbeid utdanning og forskning gjennom SAK-prosjekter mer robuste miljøer Støtte til ni mindre og to større prosjekter. Eksempler: Volda, S&Fj, Molde: TPS Agder: sosionom og vernepleie, TPS Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag: barnets beste, 5 utd Telemark: barnevern, vernepleie, TPS, fagplanrevisjon Nordland: felles sosialarbeider-emner Bergen: sosionom, vernepleie, skjønnsbasert vurdering

12 Fase 2: SAK-prosjekter - resultater Har stimulert til økt samarbeid nye muligheter og ideer til videre samarbeid (Telemark) Trøndelag: fem utdanninger hvor det tidligere ikke var samarbeid Lillehammer: TPS, fikk invitert inn praksisfeltet i dette emnet Tydeliggjør (ledelses-)utfordringer Slik prosjektgruppen tolker de funn og utlegninger som er levert er utfordringene med for svakt samarbeid innad og pa tvers av utdanningsmiljø og UH-institusjoner i stor grad strukturelle, organisatoriske og kulturelle, og dermed typiske ledelsesutfordringer

13 Fase 2: resultater Ønske om tettere samarbeid med praksisfeltet og andre profesjonsutdanninger Rapport fra Høgskolen i Telemark tettere samarbeid med praksisfeltet na r det gjelder ma l, utvikling av case, bidrag gjennom forelesninger, bidrag i form av tilbakemeldinger til studentene. I materialet nevnes barnehagelærerutdanning, grunnskolelærerutdanningene og videreutdanning til helsesøster som eksempler TPS økt forståelse av betydningen av -tilstrekkelig ulike utdanninger (innovasjon, kompetanse)

14 Fase 2: resultater Viser at det er variasjon i BSV-utdanningsmiljøene i Norge -Nordland og Volda: mer felleselementer, nært opp til fellesutdanning (bv og s) -Oslo og Akershus, Sør-Trøndelag: klarere grenser mellom utdanningene disse to stedene viser SAK-prosjektene at samarbeidet øker (bv, s)

15 Forskningsprosjekt: Omfang av felleselement i BSV-utdanningane Volda, Nordland, SPS Kunnskap relevant for spørsmålet om separate eller mer felles BSV-utdanninger (et normativt, politisert felt?) Yrkesfeltet etterspør generell kompetanse, skiller lite mellom utdanningene. Det er ikke så tydelig sammenheng mellom etterspurt kompetanse og hvilke utdanninger som etterspørres. Leders egen utdanning spiller inn. Lærerne/forskerne: mer positive til separate utdanninger ut fra behov for variert og spesialisert kompetanse. Lavere stillingskategorier mer I denne retning enn høyere. Bv og vp mer enn s. Der hvor det er mer samarbeid er man mer positiv til felleutdanning. Studentene: med mer felles, noe økt motivasjon og tilbøyelighet til å ville velge samme utdanning etter tre år. Fra mer inndelte miljø: mer tilfreds med praktisk ferdighet

16 Konklusjoner og anbefalinger 1. Økt samarbeid mellom utdanningene / forskning dette bør stimuleres. Studentene bør komme i kontakt med hele den sosialfaglige tradisjonen. 2. Brytning av synspunkt mellom interessenter. Særlig er det forskjell på hvordan yrkesfeltet og utdannerne ser på utdanningene. Utdanningene bør utformes gjennom en brytning av synspunkt fra interessentene. 3. Strukturelle endringer i BSV-utdanningene. Fullverdige bachelorutdanninger består. Master- og videreutdanninger i en modell. Spisskompetanse og hensyn til etterspørsel i yrkesfeltet. Altså: brede grunnutdanninger, mer spesifikke master- og videreutdanninger. Prosjektgruppen skisserer to alternative løsninger på dette

17 Konklusjoner og anbefalinger 4. En ledelsesutfordring å tilrettelegge for mer samarbeid. En del organisatoriske utfordringer. Også utfordringer med koordinering overfor praksisfeltet. 5. Tematiske fellesnevnere med helsefagene. De sosialfaglige felleselementene fra Dialogforum inngår som grunnlag i prosjektet Felles innhold 6. Politisk utfordring. Fortsatt satsing på samarbeid (SAK-prosjektene). Utvikling av spørsmålet om hvem man samarbeider med. Skole, helse, velferd i sammenheng. Betydning for utdanning, forskning og innovasjon. Videre trengs en avklaring av kompetansekravene innen helse- og sosialutdanningene. Avvikling av dagens rammeplaner

18 Meld.St.26 Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet Sarpsborg kommune, status og utfordringer. Samarbeid og tverrprofesjonalitet Gro Jokstad

19 Sarpsborg kommune innbyggere. 11. største kommune i Norge Visjon: «Der barn og unge lykkes»

20 Meld.St 26 Betydningsfull og bekymringsfull Spesialisthelsetjenester overføres til kommunene. Økonomiske virkemidler vil styre lokal utvikling Kommunalt selvstyre begrenses Demografi og levekår lokalt helse og omsorgsplan Utfordrende faglig og økonomisk å ivareta mer og merforebygging og spesialistoppgaver. Betenkelig at «alt blir helse».

21 Meld.St 26 Spesialisthelsetjenester over til kommunene og Kommunene skal ha større fokus på forebygging. Kjernekompetanse i kommunene: leger, sykepleiere m spes.utd / masterutd Fysioterapauter,helsesøstre, jordmødre, ergoterapauter. Annet helse- og sosialfaglig personell kan jobbe i primærteam og oppfølgingsteam

22 Meld.St 26 følger opp Meld.St 47 Samhandlingsreformens mål om å forebygge innleggelser i sykehus, og rask utskrivning fra sykehus.

23 Meld St 26 viser til at omsorgstjenester er omtalt i Meld.St 29 «Morgendagens omsorg», og Meld.St.26 vektlegger helsetjenester. viser til forskrift og veileder om Habilitering og rehabilitering.

24 Status og utfordringer i Sarpsborg Kommuneområde Helse-og sosial endrer navn til kommuneområde Velferd fra Omstilling grunnet trangere økonomiske rammer = omorganisering med nedbemanning i administrasjon og tjenester. Prosjekt styrking av tjenester til barn og unge, samordning/organisering og tverrfaglig samarbeid pågår.

25 Samhandlingsreformen Stort fokus. Har ført til kvalitetsheving i sykehjem/helsehus og hjemmetjeneste. Lov om sosiale tjenester «forsvant» inn i Lov om kommunale helse-og omsorgstjenester i 2012

26 De økonomiske virkemidlene i Lov om sos. tj. ligger hos NAV. Psykiatri og rus Bolig Ambulerende boveiledningstjenester Organisering og utviklingen av sos faglig arbeid drøftes.

27 Brukerstemmen, brukermedvirkning, brukerstyring Flere må kunne mer om habilitering og rehabiliteringsmetodikk Pårørendestøtte. Nettverk. Prosjekt «Plattform for livslange tjenester» pågår. Rullering av Handlingsplan Helse-og sosialtjenester pågår.

28 Det er en kontinuerlig vurdering av hvordan vi best fremmer samarbeid og tverrprofesjonalitet internt i Sarpsborg kommune. Organisering? Samarbeidsavtaler? Samhandlingsrutiner? Relasjonsbygging, kunnskapsheving og ferdigheter i samhandling?

29 Meld St 26 Fremtidens primærhelsetjeneste-nærhet og helhet Sarpsborg kommune er bekymret for at sentrale myndigheter legger mer og mer av spesialisthelsetjenestens oppgaver over på kommunen. Kommunalt selvstyre: Utvikle tjenestene i samsvar med demografi og levekår. De økonomiske virkemidlene regjeringen tar i bruk vil ha stor betydning for hvordan det blir i fremtiden.

30 Meld.st.26 samarbeid og tverrprofesjonalitet mellom spesialisthelsetjenestene og kommunene, og mer og mer skal bli kommunenes oppgaver og ansvar. Det snakkes om store og robuste kommuner som en forutsetning for dette. Demokratiet jobber.

31 Yrkesgruppene Boveiledningstjenesten og aktivitetssenter 98 Vpl. 5 barnevernsped 1 sosionom 8 sykepl 7 førskolelærere 1 spes ped.

32 Yrkesgruppene: Sykehjem og bofellesskap eldre 12 vpl KORP: 12 vpl. 4 sos Enhet helse: 1 vpl 1 sos Saksbeh: 2 sos 2 vpl Plan og strategi: 2 sos Krisesenter: 1 sos.- 1 bv ped. Skole oppvekst: mange vpl NAV: mange

33 Fremtid Innbyggerne i kommunen ER der. De som har behov for helse-og sosialtjenester ER der. I tillegg kommer kommunalt ansvar for spesialisthelsetjenester i hht Meld St 26. Holdningsendringer? Jobbe klokere? Hva må fremtidens kommunalt ansatte være dyktige på? Vi jobber med saken.

34

35

36 Vernepleiere Den eneste høyskoleutdanningen med både helsekompetanse og sosialfaglig kompetanse Helhetssyn på mennesket Sarpsborg kommune, Plattform Livslange tjenester. Kvalitet, kompetanse,tverrfaglighet god ressursutnyttelse. Gro Jokstad

37 Fagutvikling i miljøarbeid. Hovedfokus på tjenester til mennesker med utviklingshemming. Brukerstemmen. Deltagelse i hverdagsliv og samfunnsliv Selvstendighet og mestring, herunder velferdsteknologi og kognitive hjelpemidler Helse og klinisk blikk Sosialt miljø Evaluering av tjenestene. Brukerens evaluering. Dokumentasjon og elektronisk journal (Gerica)

38

39 Sosionomer hvem, hva og hvor? Nasjonalt profesjonsråd for utdanning og forskning innen sosialt arbeid og velferdsfag Åsne Vigran, Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk, SSB

40 Emner Registerbasert sysselsettingsstatistikk og innholdet i statistikken Hva kan sysselsettingsstatistikk si om sosionomer? Hvor finner man informasjon?

41 Registerbasert sysselsettingsstatistikk Sammenstilling av administrative registre Sysselsetting (NAVs Aa-register) Utdanning (Nasjonal utdanningsdatabase, NUDB) Autorisasjon (Helsepersonellregisteret, SAK) Andre lønnsregistre (PAI, SST, LTO, selvangivelsesregisteret, registeret over foreldrepermisjon) Virksomhetsinformasjon (Enhetsregisteret/ VoF) Inneholder alle arbeidsforhold, uansett sektor Kommuner og fylkeskommuner Stat Privat Tellingstidspunkt: 3. uke i november hvert år

42

43 Hva slags opplysninger finnes i registerstatistikken Personvariabler: Kjønn, alder, utdanning, autorisasjon, (høyeste utdanning og høyeste helse- og sosialfaglig utdanning), bostedskommune, arbeidsstedskommune, yrke, avtalte timer i arbeidsforhold, fravær (permisjoner og sykefravær), start og stopp-datoer Arbeidsstedvariabler: næring, sektor, beliggenhetskommune

44 Hva kan statistikken si om sosionomer Antall med utdanningen i og utenfor arbeidsstyrken Kjønn og alderssammensetning Gjennomsnittlig arbeidstid Arbeidssted, næring og sektor Yrke, utdanning og videreutdanninger Perioden

45 Hvem er sosionomene? Pr 4. kvartal 2014 var det personer med utdanning som sosionom i arbeidsstyrken var sysselsatt og mellom år 2 av 10 sysselsatte sosionomer er menn (2014). Gjennomsnittlig avtalt arbeidstid ca 34 timer pr uke. 93 prosent har ett arbeidsforhold

46 Sosionomer i arbeidsstyrken pr 4. kvartal Personer I arbeidsstyrken i alt (alle aldre) Sysselsatte Lønnstakere Selvstendig næringsdrivende 373 Registrerte arbeidsledige 121 I arbeidsstyrken i alt (15-66 år) Sysselsatte Lønnstakere Selvstendig næringsdrivende 271 Registrerte arbeidsledige 121

47 Noen er utenfor arbeidsstyrken varig eller midlertidig 2014 Personer Utenfor arbeidsstyrken i alt 3431 Under utdanning 136 Arbeidsavklaringspenger 373 Uførepensjon 732 Alderspensjon 1755 Kontantstøtte 28 Uoppgitt 407

48 Hvem er sosionomene? Sysselsatte etter kjønn (prosent) 2001,2005,2008,2010,2014 Menn Kvinner

49 Sysselsatte sosionomer etter aldersgruppe og år år år Menn Kvinner Menn Kvinner Sysselsatte Sysselsatte

50 Hvor jobber de? Sysselsatte sosionomer etter næringsområde. 2005,2010,

51 Sosionomer i helse- og sosialtjenester, etter sektor. Utvalgte år 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 Privat sektor og offentlige foretak Statlig forvaltning Kommunal forvaltning 30,0 20,0 10,0 0,

52 Andel sysselsatte vernepleiere, barnevernspedagoger og sosionomer i helse- og sosialtjenester, 2008 og ,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30, ,0 10,0 0,0 Kommunal forvaltning Statlig forvaltning Privat sektor og offentlige foretak Kommunal forvaltning Statlig forvaltning Privat sektor og offentlige foretak Kommunal forvaltning Statlig forvaltning Privat sektor og offentlige foretak Vernepleier Barnevernspedagog Sosionom

53

54 Arbeidstid Sysselsatte sosionomer, etter avtalt arbeidstid og næring Sysselsatte i helsetjenester inkl. pleie og omsorgstjenester med botilbud 2014 Sysselsatte i sosiale omsorgstjenester uten botilbud 1-19 timer timer timer timer timer eller mer 1 1

55 Og slik var det i Sysselsatte i helsetjenester inkl. pleie og omsorgstjenester med botilbud Sysselsatte i sosiale omsorgstjenester uten botilbud 1-19 timer timer timer timer timer eller mer 1 1

56 Mer informasjon SSBs nettside Helse-og sosialpersonell Statistikkbanken Spesialstatistikker: