Ung i Buskerud 2017 evaluering av prosessen

Transkript

1 Ung i Buskerud 2017 evaluering av prosessen Rosanne Kristiansen, KoRus-Sør, februar 2018 Foto: Opux

2 Innhold Innledning... 3 Seminar/konferanser i forbindelse med Ungdata-undersøkelsen i Buskerud i Arbeid i den enkelte kommune... 4 Selve gjennomføringen... 6 Oppfølging av undersøkelsen i kommunen... 7 Nytteverdi av å gjennomføre fylkesundersøkelse... 8 Fylkesrapporten Ungdata sin plass i kommunen Ungdomstiltak Ungdomsmedvirkning Samarbeid med den sentrale arbeidsgruppen Oppsummering og videre arbeid med Ungdata i Buskerud

3 Innledning Ungdata-undersøkelsen «Ung i Buskerud 2017» ble gjennomført i alle kommunene i Buskerud våren Til sammen svarte i overkant av ungdommer på undersøkelsen; 87 % av alle ungdomsskoleelevene og 74 % av alle elevene i videregående skole. Drammen kommune gjennomførte Ungdata på ungdomsskoletrinnet i Undersøkelsen i Buskerud var et samarbeid mellom kommunene i Buskerud, Kompetansesenter rus region sør (KoRus-Sør) og Buskerud fylkeskommune. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har det faglige ansvaret for undersøkelsen. I tillegg bidro også Elevorganisasjonen og Buskerud ungdomsfylkesting, samt selvfølgelig kommunene og alle ungdommene som svarte på undersøkelsen. I januar 2018 sendte KoRus-Sør og Fylkeskommunen ut en evaluering til koordinatorene i kommunene, for å hente erfaringer fra hvordan de opplevde fylkesundersøkelsen. 16 av 19 koordinatorer (84 %) svarte på undersøkelsen. Drammen fikk ikke spørsmålene, siden de gjennomførte undersøkelsen på ungdomsskolenivå i En koordinator har hatt ansvar for to kommuner, og en koordinator har sluttet i jobben. Vi har fått tilstrekkelig med tilbakemeldinger til å lage en oppsummering som gir et inntrykk av hvordan koordinatorene opplevde gjennomføringen av Ungdata-undersøkelsen i Buskerud i Under følger en gjennomgang av evalueringen. I Buskerud hadde alle kommunene, med unntak av to, gjennomført Ungdata minst en gang forut for fylkesundersøkelsen. Seminar/konferanser i forbindelse med Ungdata-undersøkelsen i Buskerud Den sentrale arbeidsgruppa planla og arrangerte ulike samlinger i forbindelse med Ungdatagjennomføringen. Av de 16 koordinatorene som svarte på evalueringen, var det 12 som deltok på det første planleggingsmøtet, som fant sted ca. ett år før gjennomføring av Ungdata-undersøkelsen. 14 av respondentene deltok på seminaret vi arrangerte ca. en måned før gjennomføring. 14 deltok på samlingen vi hadde i mai, rett etter at kommunene hadde fått rapportene. 13 deltok på konferansen som ble arrangert ca. 7 måneder etter gjennomføringen av Ungdata (se figur 1). 3

4 Oppstartsseminar, Tyrifjord hotell, april Januar-seminar, Lampeland, januar 2017 Mai-seminar, Drammen, mai Ung i Buskerudkonferansen, Sundvollen, oktober 2017 Figur 1. Hvilke av følgende samlinger deltok du på i forbindelse med «Ung i Buskerud 2017»? Koordinatorene ble spurt om de hadde noen tilbakemeldinger på samlingene. 8 koordinatorer svarte på dette spørsmålet: «Bra innhold, relevant til arbeidsoppgavene vi til enhver tid stod overfor.» «Det er litt vanskelig å huske tilbake til april 2016 og hva som faktisk var innholdet. I etterkant tror jeg det var for lite vekt på involvering av ungdom i tidlig fase, eller min forståelse av det. Jeg husker at Rina +Lasse fikk litt tid på Lampeland, men at det var litt i seneste laget.» «For oss som har vært med en runde før blir det jo en del repetisjon. Så til eventuelt neste gang kunne det vært mer interessant å høre hvordan de ulike kommunene har jobbet med resultatene og eventuelle tiltak i etterkant av undersøkelsen.» «Har gitt god informasjon om undersøkelsen og resultatene, og gode forelesere.» «Innholdet har vært relevant. Betryggende å møtes, samt høre hva andre kommuner gjør.» «Positive tilbakemeldinger på alle.» «Ungdomsmedvirkningen på Sundvollen var super.» «Veldig bra forberedelser og oppfølging. FLOTT konferanse på Sundvollen og imponerende involvering og engasjement fra ungdommen selv.» Arbeid i den enkelte kommune Vi spurte koordinatorene om de hadde et tverrfaglig samarbeid om Ungdata i kommunen før gjennomføring av undersøkelsen. 50 % svarte at de hadde en fast arbeidsgruppe. 44 % svarte at de hadde et samarbeid i kommunen i forkant av undersøkelsen, men ikke en fast arbeidsgruppe. 6 % svarte at de ikke har hatt en arbeidsgruppe i forkant av undersøkelsen. 4

5 Nei, vi hadde ikke en arbeidsgruppe 6% Vi hadde et samarbeid i kommunen i forkant av undersøkelsen, men vi hadde ikke en fast arbeidsgruppe 44% Ja, vi hadde en fast arbeidsgruppe 50% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Figur 2. Hadde dere en arbeidsgruppe i kommunen som jobbet med Ungdata i forkant av undersøkelsen? Vi spurte også om hvilke tjenesteområder som deltok i planleggingen av undersøkelsen. Her ser vi at skole/opplæring og helse/omsorg er mest involvert, etterfulgt av politi/slt og sosiale tjenester. Skole/opplæring Helse/omsorg Politi/SLT Sosiale tjenester Kultur/idrett/fritid Andre Frivillige Ungdomsorganisasjoner 0% 0% 38% 38% 31% 25% 94% 93% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Figur 3. Hvilke tjenesteområder deltok i planleggingen av undersøkelsen? Av «andre» ble det nevnt barneverntjenesten, ordfører og ungdom. Det ble også spurt om den enkelte kommune hadde en arbeidsgruppe som jobbet med Ungdata i etterkant av undersøkelsen. 67 % av kommunene har hatt dette. Ja 67% Nei 33% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% Figur 4. Har kommunen hatt en arbeidsgruppe i kommunen som har jobbet med Ungdata i etterkant av undersøkelsen? 5

6 Vi spurte om hvilke tjenesteområder som deltok i denne arbeidsgruppa i etterkant av undersøkelsen. Her var det flest fra skole/opplæring og helse/omsorg, etterfulgt av kultur/idrett/fritid. Skole/opplæring Helse/omsorg 63% 63% Kultur/idrett/fritid 38% Politi/SLT Sosiale tjenester 31% 31% Ungdomsorganisasjoner 25% Andre 19% Frivillige 0% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% Figur 5. Hvilke tjenesteområder deltok i denne arbeidsgruppa som jobbet med funnene i etterkant? Vi har også spurt om koordinatorene tror Ungdata-undersøkelsen har bidratt til mer samarbeid på tvers av ulike sektorer/tjenesteområder/etater i kommunen. 54 % mener den har det i stor eller noen grad. Som nevnt tidligere har de aller fleste kommunene i Buskerud gjennomført Ungdata en gang eller mer før denne fylkesundersøkelsen. Ja, i stor grad 7% Ja, i noen grad 47% Nei 20% Usikker 26% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45% 50% Figur 6. Har Ungdata-undersøkelsen bidratt til mer samarbeid på tvers av ulike sektorer/tjenesteområder/ etater i kommunen? Selve gjennomføringen Vi spurte, i et åpent spørsmål, hvordan gjennomføringen av selve undersøkelsen gikk i den enkelte kommune. 15 av koordinatorene svarte på dette. Av disse svarte omtrent samtlige at gjennomføringen gikk bra, og uten problemer. 6

7 En kommenterte at de har et godt samarbeid med skolene, som er rutinerte på dette. En skrev også at skolene måtte følges opp tett for å få økt deltagerprosenten. En koordinator rapporterte om ustabilt nett, mens en annen sier at de hadde påloggingsproblemer, men fikk logget seg på innen 30 minutter. Oppfølging av undersøkelsen i kommunen 94 % av koordinatorene sier at de selv har formidlet resultatene internt i kommunen. De har formidlet det på ulike måter. Det flest har gjort er å formidle resultatene til ulike utvalg i kommunene (94 %). Mange har også formidlet resultatene til ansatte på skolene (75 %), til foreldre (69 %) og til elever på skolene (69 %). 62 % har også arrangert egen konferanse/seminar om resultatene fra undersøkelsen. 62 % har vært i media, og 57 % har formidlet resultatene til kommunestyret/bystyret. Til ulike utvalg i kommunene 94% Til ansatte på skolene Til foreldre Til elever på skolene Vi har har hatt egne konferanser/seminar om resultatene fra undersøkelsen Til media Til kommunestyret/bystyret Til politi/politiråd/slt Vi har brukt dataene inn i ulike oversiktsdokument i kommunen 75% 69% 69% 62% 62% 57% 50% 44% Annet Vi har laget egen rapport basert på undersøkelsen Vi har hatt åpent folkemøte hvor resultatene er presentert og diskutert 19% 25% 31% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Figur 7. Til hvem og/eller på hvilken måte har kommunen formidlet resultatene? Koordinatorene som har svart «annet» på spørsmålet over, hva svart at de har delt resultatene på følgende måter: «Folkehelsegruppa og oppvekstgruppa i kommunen.» «Info på hjemmesiden.» 7

8 «Kommer til å bruke inn i oversiktsdokument, og har samlet kunnskapen i lag med egne innsamlede data og barnevennlig kommunedata.» «Til NAV.» «Vi laget en lysbildepresentasjon som ble lagt på hjemmesiden.» I et åpent spørsmål spør vi: «Hvis dere kunne få resultatene formidlet på en annen måte fra sentralt hold (KoRus, NOVA, Fylkeskommunen) hvordan, og i hvilket format, ville dere helst få resultatene fra Ungdata-undersøkelsene?» 10 av koordinatorene har svart på dette spørsmålet. Det som går igjen er et ønske om å få en større forståelse av hva tallene betyr. Vi ser også at noe av det etterarbeidet KoRus m.fl. kan bistå med, ikke har nådd fram til koordinatorene. Blant annet kommer KoRus ut til kommunene for å presentere resultatene dersom det er ønske om det. Det er forsøkt formidlet på flere måter, men det har tydeligvis ikke nådd ut til alle. Det er også noen kommentarer på at Power Point-presentasjonene fra NOVA har liten skrift og små bilder. «1. Power Point må ha bedre tabelloppsett. - større skrift. 2. Oppsummering - siste side i rapport kan deles opp på områder. 3. Tilgang på Excel-fil kan være nyttig for å sammenligne på litt mer/andre ting enn det vi får i rapport.» «Bra med Power Point-presentasjoner som man kan redigere til å gjelde egen kommune. Noen av bildene ble veldig små, og dårlig kvalitet når man forstørret dem opp.» «Det blir i overkant mange frekvenstabeller av ulike slag, og noen kommentarer knyttet til datamaterialet hadde vært interessant. Hvordan dere i KoRus forstår tallene.» «Direkte til kommunens ansatte og innbyggere hadde jo vært det beste selvsagt. I form av en presentasjon.» «Fryktelig mange tall å forholde seg til i starten. Tidligere år har vi fått et hefte, der dere har laget en oppsummering av de "viktigste" resultatene og sammenligningene. Har vært et godt verktøy i starten, spesielt i forhold til å skulle formidle til medier osv.» «Gjerne litt større skrift for lettere å vise på skjerm.» «Har ikke kjent på behov for å få de på annen måte.» «Litt usikker, men det hadde vært fint og møttes kanskje innenfor regionen og sett på resultatene sammen med dere. Det ble mye papir som kom på mail og det å tolke resultater er ikke noe jeg gjør mye.» «Synes nøkkeltallsrapporten til ungdomsskolene var veldig fin (men kunne vært litt større skrift). Savnet at ikke videregående fikk en liknende rapport, for den var mye enklere og ikke like informativ. Greit å få rapportene i flere format.» «Vi kunne ønsket oss at rapportene for ungdomsskole og videregående skole var likere slik at vi enkelt fikk tilgang til de samme spørsmålene i begge aldersgrupper. Format ok.» Nytteverdi av å gjennomføre fylkesundersøkelse Vi stilte spørsmålet "Hvor nyttig tenker du det var for din kommune at Buskerud gjennomførte Ungdata koordinert for alle kommunene, inkludert de videregående skolene, som en fylkesundersøkelse? ". 60 % opplevde dette som svært nyttig, og 40 % som ganske nyttig. 8

9 Svært nyttig 60% Ganske nyttig 40% Verken eller Lite nyttig Svært lite nyttig 0% 0% 0% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% Figur 8. Hvor nyttig tenker du det var for din kommune at Buskerud gjennomførte Ungdata koordinert for alle kommunene, inkludert de videregående skolene, som en fylkesundersøkelse? Vi ba også om kommentarer på hvorfor dette opplevdes som nyttig/unyttig for kommunene. 13 koordinatorer svarte på dette spørsmålet. Det som ble trukket fram som positivt er det brede sammenligningsgrunnlaget, som gir en større forståelse og engasjement. KoRus-Sør tilrettela også slik at alle kommunene fikk noen nøkkeltall med ungdommer på videregående skole bosatt i den enkelte kommune. Dette gjorde at også kommuner uten videregående skole fikk noe informasjon om «sine» ungdommer etter ungdomsskolealderen. Dette trekkes også fram som nyttig. «Alltid godt og nyttig med felles engasjement. Fint å kunne sammenligne seg med andre kommuner. Nyttig å ha flere å diskutere og drøfte videre tiltak med.» «Det er fint å kunne sammenligne med kommuner vi har mye kontakt med.» «Det er nyttig å få de samme spørsmålene besvart for alle aldersgrupper fra egen kommune.» «Det gjorde det enklere å få med videregående skole i kommunen. Vet ikke om det er så nyttig å sammenligne seg med andre kommuner i fylket, men litt interessant er det jo. Buskerud inneholder imidlertid såpass ulike kommuner at en uansett vil sammenligne seg med dem det er naturlig å sammenligne seg med.» «Det kommer svart på hvitt - lettere å ta tak i ting, vise til å benytte i andre sammenstillinger og rapporter.» «Det skapte en større felles forståelse og engasjement.» «Gir et godt sammenligningsgrunnlag.» «Nyttig å kunne seg hvordan det går med ungdommen på vgs.» «Ofte nyttig å kunne sammenligne seg med andre kommuner. Ofte tenker man at det er bare nytt i forhold til de som er ca. like store, men det at vi også kan sammenligne by og land innenfor samme fylke er også nyttig. Ungdommene fra bygd reiser også til byer innenfor område på skole og det er treffpunkter også i kultur og idrett. Ungdommene vil gjerne også sammenligne seg, og lurer på hvordan det er der og der...» «Representerer en liten kommune, så det er svært nyttig å ha flere kommuner å sammenligne med, samt en sammenlikning mot hele fylket. Vi fikk også en rapport for regionen som var nyttig (sammenliknet 6 kommuner).» «Tenker det er nyttig i et sammenlikningsperspektiv og for å få en helhet i fylket» «Veldig fint å se resultatene for "våre ungdommer" på videregående da vi ikke har videregående skole i kommunen. Nyttig å kunne sammenligne 2014 og 2017.» 9

10 «Vi har et samarbeid med de videregående skolene i Lier - det er nyttig å se resultatene opp mot deres.» Fylkesrapporten På spørsmål om nytteverdi av fylkesrapporten «Ung i Buskerud 2017» svarer 33 % at de synes den er svært nyttig og 60 % svarer at den er ganske nyttig. 7 % svarer «svært lite nyttig». Svært nyttig 33% Ganske nyttig 60% Verken eller Lite nyttig 0% 0% Svært lite nyttig 7% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% Figur 9. Hvor nyttig synes du rapporten «Ung i Buskerud 2017» er? Vi spurte også om koordinatorene hadde noen kommentarer til fylkesrapporten: «Har du noen kommentarer til rapporten? Hva oppleves som nyttig - hva kunne vært gjort annerledes for å øke nytteverdien?» 4 av koordinatorene svarte på dette. Det som framheves som positivt er presentasjon av nøkkeltall, sammen med en skriftlig utredning. Men det som etterlyses er andre analyser og mer sammenligningstall mellom kommuner. «Generell, men nyttig likevel som et samlet inntrykk fra Buskerud. Nytteverdien for egen kommune er mer knyttet til utvalget av fordypning og tema, vi skjønner at et valg måtte tas uten å spørre kommunene om hvilke detaljer som ville være mest nyttig for den enkelte.» «Nyttig med en sammenstilling og litt tekst rundt undersøkelsen. Så er valg av tema ikke samsvarende med valg jeg ville gjort, men over en lengre periode vil det trolig være lurt å være innom flere tema.» «Nyttig å kunne sammenlikne egen kommune med Buskerud samlet. Men dersom det var stor spredning i resultater/svar mellom de ulike kommunene på enkelte tema, kunne det vært interessant å få frem dette (dvs. se kommunefordelingen og ikke bare samlet for hele Buskerud).» «Flere rapporter i papirformat.» 10

11 Ungdata sin plass i kommunen Vi spurte koordinatorene om hvordan kjennskapen til Ungdata var i den enkelte kommune. I figur 10 ser vi at 74 % mener Ungdata i stor eller i svært stor grad er kjent i kommunen. 87 % mener at Ungdata i stor eller i svært stor grad oppfattes som et viktig kunnskapsgrunnlag for kommunens folkehelsearbeid. 94 % mener at Ungdata i stor eller i svært stor grad oppfattes som å være nyttig for oversiktsarbeidet i kommunen. 87 % mener at Ungdata har status blant kommunale ledere. Har Ungdata status blant kommunale ledere? 67% 20% 13% Oppfattes Ungdata å være nyttig for oversiktsarbeidet i kommunen? 47% 47% 6% Oppfattes Ungdata som et viktig kunnskapsgrunnlag for kommunens folkehelsearbeid? 7% 40% 47% 6% Er Ungdata godt kjent i kommunen? 13% 67% 7% 13% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% I svært liten grad I liten grad Verken eller I stor grad I svært stor grad Vet ikke Figur 10. Hvilken status har Ungdata i kommunen? Vi spurte også om målene for oppfølging av Ungdata-undersøkelsen er forankret i kommunens ordinære planarbeid. Her svarte 27 % ja og 27 % nei, mens 46 % svarer at de ikke vet. Det kan være det var for tidlig å spørre om dette, i og med at resultatene for undersøkelsen først kom i mai/juni 2017 og konferansen med fylkesrapporten fant sted i oktober 2017, ca. 3 måneder før denne undersøkelsen ble sendt ut. Usikker 46% Nei 27% Ja 27% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Figur 11. Er målene for oppfølging av undersøkelsen forankret i kommunens ordinære planarbeid? 11

12 Ungdomstiltak Vi spurte også om resultatene fra Ungdata-undersøkelsen har ført til konkrete ungdomssatsninger eller andre nye tiltak i kommunen. 47 % svarer at resultatene har ført til konkrete ungdomssatsinger. Ja 47% Nei 47% Vet ikke 6% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Figur 12. Har resultatene fra Ungdata-undersøkelsen ført til konkrete ungdomssatsninger eller andre nye tiltak i kommunen? Vi spurte også om hvilke konkrete ungdomssatsinger eller tiltak det har ført til i et åpent spørsmål. 7 av koordinatorene svarte på dette. Her fokuserer de på tiltak som bl.a. styrking av ungdomsklubber, fokus på livsmestring, systematisk rusforebygging og mer fokus på ungdomsmedvirkning. «Det jobbes med utvidelse av ungdomsklubben. Ungdomsrådet jobber videre med resultatene, og skal komme med en rapport på hva de ønsker å satse videre på.» «Vi er underveis i dette arbeidet, vi ser på det vi har allerede, hvordan tilbud vi har er kjent for de det gjelder, alternativt hvordan de skal bekjentgjøres tydeligere. Vi er opptatt av at elever, og ikke minst foreldrene er kjent med tiltak. Vi er mer opptatt av å samarbeide tverrfaglig om utfordringer. Vi kommer til å jobbe mer med de områdene vi har utfordringer med. Alkohol, ulovlig kjøring, ungdom og spesielt jentenes opplevelse av press og tilløp til depresjon. Vi vil sette opp kurstilbud om stressmestring. Vi skal ha et stormøte til uka, med elever, foreldre, politikere, representanter fra helse, skole, politi, etc. Det er et åpent møte som er bekjentgjort. Da skal vi se på resultatene på nytt og ha en Workshop. Vi skal ha oppgaver der foreldre og voksne sitter i grupper og elever /ungdommer sitter i grupper. De skal jobbe med oppgaver som går på hva kan en gjøre for å hjelpe sitt barn eller andre når en ser de sliter psykisk, hvordan er deres holdninger til loven med tanke på alkoholdebut, ulovlig kjøring.» «I skolens kvalitetsplan har vi et satsingsområde som heter Livsmestring/sunne aktive ungdommer. Dette er kanskje ikke på bakgrunn, men blir forsterket fokus gjennom Ungdata. Vi har Ungdomshjelpa i Lier som på grunn av presentasjonen av Ungdataresultater ble gjort kjent for enda flere og det har et stort fokus i kommunen. Kultur satser i stor grad på aktiviteter for unge - blir ikke mindre etter Ungdata.» «Oppstart av ulike grupper. I noen tilfelle økt bemanning.» «Systematisering av forebyggende rusarbeid. Inn i årshjul for skolene, ikke tilfeldig om det blir gjennomført eller ei. Jobbes med på hvilken måte og med hvem samarbeidspartnere. Til ungdomsgruppen, men tenker også inn mot små og mellomtrinn samt foreldregruppen og 12

13 foreldregruppen i barnehagene. Psykisk helse - kommet i gang med møter mellom helse og skole. Jobber med å få kartlagt hva gjøres i dag, og hvordan kan vi gjøre det bedre? Hvordan jobbe sammen for å få mer robuste barn og ungdom? Hvordan hjelpe og fange opp de som trenger det i forhold til utfordringene ungdommene beskriver i vår kommune? Arbeidsgrupper ser særlig på disse områdene, vi tenker at vi må begynne et sted. Liten kommune, sammen personene som jobber på de fleste områdene.» «Tverretatlig samarbeid rundt en 3-årig handlingsplan. Tiltak basert på satsningsområdene alkohol og psykisk helse i form av tilbud fra skolehelsetjenesten i form av undervisning på faste trinn etter en plan, grupper, foreldremøter.» «Ungdomsmedvirkning i stedsutviklingsarbeid og fokus på tilrettelegging for mer uorganisert aktivitet. Vil etter hvert komme inn i ulike planer.» Ungdomsmedvirkning Vi har også spurt om i hvilken grad ungdom har vært involvert i arbeidet med Ungdataundersøkelsen før og etter gjennomføring. Vi finner at ungdommene i størst grad har vært involvert etter gjennomført undersøkelse. 34 % av koordinatorene svarer at ungdommene har deltatt i forarbeidet, mens 79 % av koordinatorene svarer at ungdommene har deltatt i stor eller i noen grad i etterarbeidet/formidlingen. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 53% 40% 30% 20% 10% 0% 27% 26% 7% De har deltatt i planlegging/forarbeid De har deltatt i etterarbeid/formidling Ja, i stor grad Ja, i noen grad Nei Usikker Figur 13. I hvilken grad har ungdom i kommunen vært involvert i arbeidet med Ungdata-undersøkelsen? Vi har ikke så mange svar på hvordan ungdommene har bidratt i forarbeidet, annet enn at noen har blitt invitert til å komme med innspill, har vært med i arbeidsgruppa og/eller var med og informerte om undersøkelsen. Men det er en del kommentarer på hvordan ungdommene har deltatt i etterarbeidet/formidlingen. Det går mye på at ungdommene har fått presentert resultatene, og er med i en drøfting av funn. Noen steder har også ungdommene vært med for å formidle resultatene. 13

14 «De har lagt fram ungdataresultatene (våren 2017). De er med og inviterer til stormøtet vi skal ha om to uker. De skal lede hele møtet, og legge fram ungdataresultatene og kommentere resultatene.» «De har presentert dataene på ungdomskonferanse i kommunen, de har jobbet gjennom dataene i ungdomsrådet, de har deltatt på Ungdata konferansen. De skal jobbe med dataene ut i skolene denne våren.» «Deltatt på Sundvollen. Ungdommen planla og gjennomførte seminaret i kommunen. Ungdomsrådet jobber videre med tilbakemeldingene som kom frem på seminaret.» «Formidlet resultater.» «Formidling på FAU-møtet på skolen i lag med kommunepsykolog og på konferansen på Sundvollen.» «Informasjonsmøter og drøftingsgrupper hvor vi har diskutert tallene sammen med elever for å tolke de sammen.» «Presentasjon og diskusjon med innspill i barn- og unges kommunestyre. Innspill til handlingsplanen "Hva kan du gjøre...?"» «Resultatene har vært tatt opp i ungdomsrådet, og i forbindelse med felles konferanse for hele Hallingdal hadde leder og nestleder av ungdomsrådet innlegg om resultatene fra Ungdata 2017.» «Temaer fra undersøkelsen er brukt i undervisning. Ungdomsrådet deltok på seminar på Sundvollen og har hatt det opp som tema på møter. Usikker på om de har laget flere planer fremover.» «Ungdommene har fått mulighet til å si noe om hvorfor de tror svarene på noen områder er sånn som de er. Vi tenkte at vi voksne har våre formeninger om hvorfor det er slik eller slik. Derfor ønsket vi at ungdommene selv skulle få si noe om hvorfor de har svart som de har svart. På enkelte områder spurte vi også om de hadde forslag til hvordan dette kunne endres til noe bedre. Svarene fra ungdommene, tok vi med oss inn til kommunens ledelse, inn til lærere og til foreldregruppen. Erfaringen med dette har vært veldig bra, og vi tenker å benytte oss av informasjonen vi fikk av ungdommen i den videre jobbingen.» «Ungdommene har fått presentert noen av resultatene. Elevrådene ved alle ungdomsskolene samles januar 2018 for en gjennomgang av flere resultater + drøfting og tilbakemelding til koordinator og andre - mål at dette skal munne ut i konkrete tiltak på ungdommenes premisser.» Samarbeid med den sentrale arbeidsgruppen Koordinatorene ble også spurt om hvordan de opplevde samarbeidet med den sentrale arbeidsgruppen: «I Buskerud jobbet en sentral arbeidsgruppe, bestående av representanter fra Fylkeskommunen, KoRus, UiA og kommunene, med tilrettelegging av Ung i Buskerud Hvordan opplevde dere samarbeidet med denne gruppen?» 14 av koordinatorene svarte på dette spørsmålet. De fleste opplevde samarbeidet som bra. Noen opplevde at det ikke var noe særlig samarbeid. Og noen trekker fram at de var positivt å jobbe fram felles spørsmål for hele fylket. 14

15 «Bra.» «Bra jobbet.» «Bra, noe som gjenspeilte seg i gode videoer og ikke minst Sundvollen.» «Bra!» «Bra! Alltid lett å få svar på det jeg lurte på. Opplevde aldri å føle at jeg var alene om det.» «Godt samarbeid og raske tilbakemeldinger.» «Hadde ikke noe særlig samarbeid.» «Jeg fikk raske svar på mine spørsmål, men opplevde liten grad av aktivt samarbeid eller mulighet for oss til å påvirke rammene for undersøkelsen.» «Jeg var med i den arbeidsgruppen.» «OK.» «Veldig bra, hadde mest kontakt med Rosanne. Hun er super! Svarer raskt på henvendelser, og forklarer godt ved behov.» «Veldig ok at det ble jobbet fram felles undersøkelse (spørsmål) for hele Buskerud.» «Vi fikk god informasjon, og ved spørsmål ble de raskt besvart.» Koordinatorene ble også spurt om hvor fornøyde de som koordinatorer var med den støtten de fikk i sitt arbeid. Alle er svært fornøyd eller fornøyd med støtte/hjelp/informasjon fra KoRus/i planlegging og gjennomføring av Ungdata (100 %). Videre er også alle svært fornøyd eller fornøyd med det de har fått av tilsendt informasjon, og tilsendte rapporter med resultater. Når det gjelder bistand etter resultatene kom, er 74 % svært fornøyd eller fornøyd med dette. Bistand etter resultatene kom 20% 27% 47% 6% Tilsendte rapporter med resultatene etter gjennomføring av undersøkelsen Tilsendte dokumenter ("Veileder til kommunene", "Sjekkliste koordinator", "informasjonspakke", "brukernavn") Støtte/hjelp/informasjon fra KoRus/Fylkeskommunen i planlegging og gjennomføring av Ungdata 27% 40% 50% 73% 60% 50% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90%100% Svært lite fornøyd Lite fornøyd Verken eller Fornøyd Svært fornøyd Vet ikke Figur 14. Hvor fornøyd er du som koordinator for Ungdata med følgende? Vi spurte også om koordinatorene så for seg at kommunen har behov for bistand fra KoRus, Fylkeskommunen eller andre eksterne aktører med tanke på hvordan de skal jobbe videre med resultatene fra Ungdata. Her kom det noen innspill, blant annet er det flere som ønsker seg erfaringsdeling fra andre kommuner. «Det er litt tidlig å si ennå.» 15

16 «Har kontakt med Asle for videre oppfølging.» «Kunne vært interessant med en liten konferanse/seminar på hvordan ulike kommuner har jobbet med resultatene, og hvordan resultat er knuttet opp mot ulike tiltak (og gjerne effekten av disse også).» «Strukturering og erfaringer fra andre kommuner hvordan +.» «Tenker at kommuneadministrasjonen og -ledelsen i større grad bør få og ta et ansvar for å holde tak i prosessen etter at resultatene har kommet.» «Vi savner en oversikt over hvilke muligheter vi har til flere resultater, dvs. sammenligning av resultater både mellom ulike faktorer og mellom aldersgrupper. Vi ønsker også tilgang til en svarfordelingsrapport også for vgs. elever slik vi har for ungdomstrinnelever fra egen kommune.» Koordinatorene ble også spurt om hva som er det viktigste utbytte for kommunen med denne undersøkelsen. Her framhever flere at undersøkelsen gir en viktig dokumentasjon, og et omfattende datagrunnlag, som bidrag til oversiktsarbeidet i kommunen. Undersøkelsen har bidratt til fokus på ungdom, levekår og psykisk helse. Det blir også framhevet at undersøkelsen legger til rette for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Undersøkelsen gir også et godt grunnlag for prioriteringer i kommunen. «Det at vi setter fokus på ungdom og hva som "rører seg".» «Fokus på betydningen av tverrfaglig og tverretatlig samarbeid.» «Fokus på viktige tema! Hvordan samarbeide for å få til positive endringer. Flere diskusjoner "på tvers". Resultatene brukes i kommunale planer. Synliggjøring for ledere og politikere.» «Innblikk i ungdommenes hverdag, slik de selv opplever det.» «Kartlegging av ungdommens oppfatning av livet som ungdom. Kommunens seminar bidrar forhåpentligvis til at foreldre engasjerer seg og bidrar mer i lokalsamfunnet.» «Oversikt til planarbeid og tiltak ved at vi får tallfesting av noe som allerede er kjent (denne gangen var det mobbing) eller avdekker utfordringer som må tas tak i. Mer samarbeid med ungdom når de selv er involvert i undersøkelsen.» «Tall i arbeidet med å utvikle tjenester som treffer utfordringsbildet.» «Tydeliggjøring og synliggjøring av antagelser konkretisering.» «Undersøkelsen brukes i arbeidet med ny kommuneplan, ny Kommunedelplan for barnehager og skoler og i arbeidet i Oppvekstmiljøgruppa.» «Undersøkelsen er et utrolig nyttig bidrag til oversiktsarbeidet og planarbeidet i kommunen. Gir et veldig godt bilde på hva som rører seg blant ungdommene våre.» «Vi er en liten kommune. Vi fikk gjennom ungdataundersøkelsen bekreftet det vi allerede mente å vite om hvilke utfordringer ungdommene våre har. Det er bra at vi vet dette, det setter oss bedre i stand til å følge opp videre. Vi har fått et økt fokus likevel, som er viktig, for å prioritere å jobbe bedre med utfordringene våre.» «Vi vet hvordan ungdommen vår har det innen for noen områder. Dette er svært nyttig informasjon når vi skal planlegge forebyggende arbeid fremover. Hvor bør det satses? Det er også et nytte dokument i forhold til kommunens planarbeid og når vi skal forankre den forebyggende jobbingen som er vanskelig å måle.» 16

17 Koordinatorene ble til slutt spurt om kommunen deres har noen planer/tanker om hvordan det skal jobbes med Ungdata fremover. Her viser de fleste til at resultatene skal jobbes med videre, bl.a. inn i handlingsplaner, oversiktsarbeid, mot politiske og administrative utvalg og inn i undervisning på skolen. «Blir brukt som grunnlag for ulike tiltak/handlingsplaner. Aktuelle tema tas opp i foreldremøter og foreldrekurs (eksempelvis kjærlighet og grenser).» «Brukes allerede aktivt inn i oversiktsarbeidet og i arbeid og revidering av kommuneplaner. Skolen bruker også undersøkelsen aktivt i forhold til vurdering av ulike tiltak.» «Det er en prosess på ulike nivåer, uten at det er en konkret plan. Tema er imidlertid oppe i utvalg politisk, samt i arbeidsgrupper i administrasjonen.» «Det er jobbet gjennom hele fjoråret skole/helse og jobber med saken på avdelingsledernivå i skole/barnehage framover og i forhold til oppvekstplaner.» «Det skal jobbes med resultatene opp mot politikerne.» «Jobbe med 3-årig handlingsplan. Målet er bedre resultater i forhold til utfordringsområdene i vår kommune: alkohol, psykisk helse og skjermbruk.» «Resultatene skal innarbeides i folkehelsearbeidet og oversiktsdokument, samt i planverket for rus/psykisk helsetjenester» «Skal brukes inn i planarbeidet i kommunen. Bør brukes mer på ungdomsskolen, men vi har ingen konkrete planer der.» «Ungdomshjelpa skal ha fagdager som vi i skole setter inn i vår aktivitetskalender - dette er nytt.» «Vet at skolene har tanker om hvordan de kan bruke resultatene inn i undervisningen for å bevisstgjøre og lage diskusjoner.» «Vi skal fortsette arbeidet i arbeidsgruppe, og vi tenker at vi nesten bare så vidt har startet. Vi ser på dette som en prosess som skal gå fortløpende. Siden kommunen er så liten, så er vi noen få personer som sitter i alle samarbeidsgrupper, pluss at vi gjør alt annet arbeid på våre respektive arbeidssteder. Kommunen har en vanskelig situasjon økonomisk. Vi må alle prøve å presse inn flere oppgaver i den stillingsressursen vi har. Derfor må vi jobbe langsiktig og holde fokus på dette over tid.» «Vi ønsker å jobbe målrettet med de områdene som ungdommene selv mener det er viktig å jobbe med. Vi ønsker å sette mål for hvor vi vil være på konkrete spørsmål til neste Ungdata undersøkelse.» Oppsummering og videre arbeid med Ungdata i Buskerud Kommunene har i stor grad selv formidlet resultatene fra Ungdata internt i egen kommune. Det flest har gjort er å formidle resultatene til ulike utvalg i kommunene (94 %). Mange har også formidlet resultatene til ansatte på skolene (75 %), til foreldre (69 %) og til elever på skolene (69 %). 62 % har også arrangert egen konferanse/seminar om resultatene fra undersøkelsen. 62 % har vært i media, og 57 % har formidlet resultatene til kommunestyret/bystyret. I tillegg er resultatene formidlet på flere andre måter, og de vil sannsynligvis også brukes inn i ulike oversiktsdokument og planverk i tiden som kommer. 17

18 Vi spurte om hvordan den enkelte koordinator opplevde at det var for egen kommune at Buskerud gjennomførte Ungdata koordinert for alle kommunene, inkludert de videregående skolene, som en fylkesundersøkelse. 60 % opplevde dette som svært nyttig, og 40 % som ganske nyttig.. Det som ble trukket fram som positivt var at sammenligningsgrunnlaget blir bredt, og det blir en felles forståelse og et felles engasjement i fylket. Det ble også trukket fram at det var positivt å få svar fra ungdommene fra egen kommune etter at de har begynt på videregående skole. KoRus skrev en fylkesrapport i forbindelse med Ung i Buskerud % opplevde denne som svært nyttig, og 60 % opplevde den som ganske nyttig. Det som framheves som positivt er presentasjon av nøkkeltall, sammen med en skriftlig utredning. Men det som etterlyses er flere analyser, og mer sammenligningstall mellom kommuner. Kjennskapen til Ungdata i kommunene virker å være stor. 87 % mener at Ungdata i stor eller i svært stor grad oppfattes som et viktig kunnskapsgrunnlag for kommunens folkehelsearbeid. 74 % mener at Ungdata i stor eller i svært stor grad er kjent i kommunen. 94 % mener at Ungdata i stor eller i svært stor grad oppfattes som å være nyttig for oversiktsarbeidet i kommunen. 87 % mener at Ungdata har status blant kommunale ledere. 47 % av respondentene har svart at resultatene fra Ungdata-undersøkelsen har ført til konkrete ungdomssatsninger eller andre nye tiltak i kommunen. Dette er tiltak som bl.a. styrking av ungdomsklubber, livsmestring, systematisk rusforebygging og mer fokus på ungdomsmedvirkning. Når det gjelder ungdomsmedvirkning, finner vi at ungdommene i størst grad har vært involvert etter gjennomført undersøkelse. Her svarer 79 % av koordinatorene at ungdommene har deltatt i etterarbeidet i stor eller i noen grad. Ungdommene har vært med å presentere funn, og fått presentert funn og vært med i drøftinger av hva de betyr. Koordinatorene ble spurt om hvor fornøyd de var med den støtten de fikk fra sentrale samarbeidspartnere i sitt arbeid. De aller fleste er fornøyd med støtte/hjelp/informasjon fra KoRus/fylkeskommunen i planlegging og gjennomføring av Ungdata (100 %). 100 % er også fornøyd med stilsendte dokumenter i forkant av gjennomføringen. Videre er også 100 % fornøyd med det de har fått av rapporter med resultatene etter gjennomføring av undersøkelsen. 74 % er fornøyde med det de har fått av bistand etter resultatene kom. Når det gjelder hva som var det viktigste utbyttet av undersøkelsen, framheves at den gir en viktig dokumentasjon, og et omfattende datagrunnlag, som bidrag til oversiktsarbeidet i kommunen. Den har satt fokus på ungdom, levekår og psykisk helse. Det blir også framhevet at undersøkelsen legger til rette for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Undersøkelsen er også et godt grunnlag for prioriteringer i kommunen. Når det gjelder oppfølging av undersøkelsen kommer det fram at det er et ønske om å få en større forståelse av hva tallene betyr, samt erfaringsdeling på tvers av kommunene. Vi fant også at noe av det etterarbeidet KoRus m.fl. kan bistå med, ikke har nådd fram til koordinatorene i tilstrekkelig grad. Det er ting som tyder på at vi kan bli enda flinkere til å formidle hva vi kan bidra med etter gjennomført undersøkelse. 18