Rådmannens årsberetning 2017

Transkript

1 Rådmannens årsberetning 2017 Øyer,

2 INNHOLD Årsregnskap Driftsresultat... 3 Sektorenes resultater i Politisk styring og administrasjon... 7 Fellesutgifter... 8 Sektor oppvekst... 8 Sektor familie og inkludering... 8 Sektor helse og omsorg... 9 Sektor kultur og fritid Sektor plan og utvikling Investeringsregnskap Likviditet, soliditet og finansiering Lånegjeld Fond/egenkapital Økonomiske nøkkeltall fra KOSTRA-statistikken Oppsummering Likestilling, diskriminering og tilgjengelighet Likestilling Diskriminering og tilgjengelighet Etikk og internkontroll Oversikt over tilsyn og forvaltningsrevisjonsprosjekter i Tilsyn Forvaltningsrevisjonsprosjekt og selskapskontroll Eierskap Sykefravær Vedlegg økonomisk oversikt drift

3 ÅRSREGNSKAP 2017 Fra og med 2016 vedtas budsjettet på sektornivå. For 2017 rapporteres det på det nivået budsjett 2017 er vedtatt, det vil si sektornivå. Det er vedtatt følgende resultatmål for økonomistyringen i økonomiplan : Handlingsregel #1: Kommunen skal ha 1,75 % netto driftsresultat. I 2017 er det planlagt bruk av netto avsetning på kr 4,8 mill bl.a. for å gjennomføre retaksering av eiendomsskattegrunnlaget. Handlingsregel #2: Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter. Anbefalt nivå er at gjeldsandelen ikke overstiger % av driftsinntektene. I planperioden vil andelen ligge på 131 % % ut fra investeringsplan. Ingen avvik fra budsjett på sektornivå DRIFTSRESULTAT Årets regnskap viser et mindreforbruk på 6,6 mill kr. Det er ikke foretatt strykninger. Netto driftsresultat er 13,0 mill kr, dette er 2,8 % av sum driftsinntekter, og er langt bedre enn resultatmålet for Korrigert for premieavvik er netto driftsresultat på 2,0 %. Tabellen nedenfor viser utviklingen de siste årene: År Resultat -6,6 mill 0 4,0 mill ,8 mill Netto driftsresultat -13,0 mill -8,1 mill 0,7 mill -4,4 mill -21,6 mill -14,6 mill -4,9 mill Netto driftsresultat % 2,8 1,8-0,2 1,1 5,2 3,7 1,4 Premieavvik Investeringsmva ført i drift Korr. netto driftsresultat % 2,0 1,1-0,1-0,5 4,7 1,0 0,7 Handlingsregel #2: Lånegjeld i % av driftsinntekter 134,4 134,8 133,1 126,3 105,4 86,2 78,6 Netto driftsresultat er det viktigste resultatbegrepet for kommunen, og viser hva som er igjen av løpende driftsinntekter til avsetninger og investeringer når løpende driftsutgifter og renter og avdrag er dekket. Det er flere forhold som gjør at netto driftsresultat er noe unyansert og ikke fanger opp alle viktige forhold. I tabellen over er det vist korrigering for årets premieavvik pensjon. I 2017 har Øyer kommune positivt premieavvik (utsatt utgiftsføring), noe som fører til at korrigert netto driftsresultat er noe lavere enn det ukorrigerte. Illustrasjonen nedenfor viser utviklingen av netto driftsresultat i mill kr og netto driftsresultat i prosent over tid. Begge disse har vært svært varierende de siste årene, men viser nå en positiv utvikling fra Økonomien i Øyer kommune er fortsatt utfordrende, noe som i stor grad skyldes nivå på lånegjeld. Å tilpasse sektorene rammer, som følge av at driftsmidler bindes opp til gjeldshåndtering, har vært krevende. 3

4 Et netto driftsresultat over tid på minst 1,75 % anses som nødvendig for å ha en økonomi som er bærekraftig. I løpet av de to siste årene har Øyer nå hatt netto driftsresultat på dette nivået. Gjennomsnittlig netto driftsresultat for kommunene i Oppland og i landet utenom Oslo for 2017 (2016) var henholdsvis 2,8 % (3,7 %) og 3,7 % (4,1 %) 1. Etter flere år med svakt og negativt korrigert netto driftsresultat, er korrigert netto driftsresultat på akseptabelt nivå i Det er nødvendig med fortsatt fokus på denne handlingsregelen i årene framover, både politisk og administrativt. ØKONOMISK RESULTAT I FORHOLD TIL RESULTATMÅL Netto driftsresultat på 2,8 % er godt over måltallet, og et langt bedre resultat enn budsjettert. Samlet sett har imidlertid ikke Øyer kommune nådd resultatmålene for økonomistyring i målkart for Handlingsregel #2 omhandler samlet lånegjeld i forhold til driftsinntektene. Her er Øyer på et langt høyere nivå enn anbefalt, men trenden er svakt positiv sammenlignet med året før. Målet om ingen budsjettavvik på sektornivå oppnås ikke, dette omtales nærmere. De økonomiske utfordringene for sektorene er fortsatt alvorlige. Budsjettet følges opp kontinuerlig gjennom året med månedlige rapporteringer, og det er nødvendig med høyt fokus på iverksetting av konkrete tiltak for å holde vedtatte budsjettrammer. Rådmannen understreker at det iverksettes tiltak for å sikre overholdelse av budsjett, når en kjenner til avvik fra tildelt budsjett. Det er nødvendig å ha kompetanse og tid i rådmannens stab for aktiv oppfølging, veiledning og rådgivning. Det vurderes som behov for økt kompetanse på økonomistyring i sektorene. 1 Alle KOSTRA-tall for 2017 er foreløpige, de endelige tallene foreligger ikke før

5 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Økonomisk oversikt drift (regnskapsskjema 4) er vedlegg til årsberetningen. Økonomisk oversikt drift viser driftsinntekter og driftsutgifter gruppert etter inntekts- og utgiftstype. Oppstillingen viser til dels betydelige avvik mellom budsjett og regnskap. For de fleste inntekts- og utgiftstyper er dette normal forskjell mellom budsjett- og regnskapsføring. Sykelønnsrefusjon blir blant annet ikke budsjettert. Kommunens driftsinntekter inkludert skatt og rammetilskudd i 2017 er 472,1mill kr. Sammenlignet med året før har det vært en økning på 5,1 %. Regnskapet er 35,5 mill kr høyere enn budsjettert, de viktigste avvikene her er inntekts- og formueskatt med 5,7 mill mer enn budsjettert, refusjon sykelønn 7,1 mill kr, salgs- og leieinntekter 8,5 mill kr (herav er 2 mill kr gebyrinntekter til fellesenhet Skatt og innfordring og 5,5 mill kr i gebyrinntekter til selvkostområder), øremerka statstilskudd 4,8 mill kr, refusjon fra kommuner 4,4 mill kr og mva-kompensasjon 3,6 mill kr. Kommunens driftsutgifter for 2017 er på 467,5 mill kr, en økning på 4,4 % fra Regnskapet ligger 26,2 mill kr over justert budsjett. Kommunestyret vedtar netto driftsrammer for sektorene, dette innebærer at sektorene kan disponere inntekter utover budsjettert til tilsvarende økning av utgiftene. Hovedårsakene til avvik mellom budsjett og regnskap på utgiftssida er lønnsutgifter på 11,9 mill kr (disponering av refusjon sykelønn) og disponering av øremerket tilskudd utover budsjettert. Merverdiavgift som gir rett til mva-kompensasjon har tilsvarende avvik som på inntektssida, 3,6 mill kr. Frie inntekter, dvs. skatter og rammetilskudd, er inntektsført med 272,4 mill kr, dette er 3,2 mill kr mer enn budsjettert. Sammenliknet med 2016 har skatt og rammetilskudd økt med 4,3 %. Rammetilskuddet er økt med 1,8 % fra 2016, mens inntekts- og formuesskatten økte med 6,9 % fra i fjor. Skatteinngang og rammetilskudd må ses i sammenheng på grunn av ordningen med løpende inntektsutjevning. I Øyer utgjorde skatteinntekter og rammetilskudd 57,7 % av brutto driftsinntekter i 2017, tilsvarende andel året før var 58,1 %. Dette ligger noe under gjennomsnittet for Opplandskommunene og landsgjennomsnittet, der andelen var henholdsvis 61,0 % og 63,8 %. Eiendomsskatten viser en merinntekt i 2017 på 0,25 mill kr, etter justering av budsjettert nivå. Sammenlignet med 2016 er dette en økning på 2,5 %. Finansutgifter og inntekter Det er betalt ned avdrag på lån i henhold til kommunestyrets opprinnelige budsjett Som omtalt i rapportering til kommunestyret per 30. september ble minimumsavdrag for året lavere enn budsjettert, og det er nedbetalt avdrag utover minimumsavdrag med 2,5 mill kr. Renteutgifter på egne lån er 1,1 mill kr lavere enn budsjettert i 2017, som følge av lavt rentenivå. Lav rente gir seg tilsvarende utslag på kalkulatoriske renter og utgifter, med en svikt på 1 mill kr. Som omtalt i økonomirapportering per 30. september ble utbytte fra Gudbrandsdal Energi AS 0,9 mill kr høyere enn opprinnelig budsjettert i

6 UTVIKLING I DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSUTGIFTER Prosentvis vekst i driftsinntekter sammenliknet med vekst i driftsutgifter i perioden 2011 til 2017 er synliggjort i illustrasjonen nedenfor: Den store forskjellen mellom driftsinntekter i 2012/2013 og 2014 skyldes at mva-kompensasjon knyttet til investeringer ikke lenger føres i drift. Øyer kommune har tidligere ikke hatt en bærekraftig utvikling av vekst i driftsinntekter og driftsutgifter, da utgiftsveksten har vært høyere enn inntektsveksten. Imidlertid har trenden vært positiv de siste årene. Fra er veksten på samme nivå for driftsinntekter og driftsutgifter, med 14,5 %. Fra 2016 til 2017 har inntektene en vekst på 5,1 %, mens utgiftsveksten er 4,4 %. Dette er positivt, men utgiftsveksten er godt over kommunal deflator på 2,3 %, og den er høyere enn fra , som var på 3,0 %. 6

7 SEKTORENES RESULTATER I 2017 Tabellen nedenfor viser sektorenes netto drifts- og finansutgifter i regnskap 2017, budsjett 2017 og regnskap Overføring av merforbruk fra 2016 vises også i tabellen. Tall i 1000 kroner Sektor Regnskap 2017 Justert budsjett 2017 Regnskap 2016 Avvik 2017 Overført fra 2016 Mer/mindreforbruk 2017 Politisk styring og adm Fellesutgifter Sektor oppvekst Sektor familie og inkludering Sektor helse og omsorg Sektor kultur og fritid Sektor plan og utvikling Totalt har sektorene overskridelser på 4,5 mill kr. Ved økonomisk rapportering per september 2017 var årsprognosen et merforbruk på 6,4 mill kr. Kommunestyret vedtok en styrking av sektorenes rammer på 3 mill kr. Sektorenes budsjettrammer for 2017 er redusert med til sammen 5 mill kr i overføring av merforbruk Samlet er netto driftsutgifter i sektorene inkl. fellesutgifter økt med 18,5 mill kr fra 2016 til Politisk styring og administrasjon har redusert driftsnivå, de øvrige sektorer har økning. POLITISK STYRING OG ADMINISTRASJON Politisk styring og administrasjon har et merforbruk på 0,68 mill kr, dette er avvik fra justert budsjett på 4,2 %. Sammenlignet med året før er driftsnivået redusert med 0,8 mill kr. Fra 2016 er det overført et merforbruk på 1,8 mill kr, uten dette ville det vært et mindreforbruk på 1,1 mill kr. Politisk aktivitet har mindreforbruk på 0,3 mill kr, hovedsakelig knyttet til godtgjørelse og tjenestefrikjøp for folkevalgte, samt gjennomføringen av valget. Kontroll og revisjon har mindreforbruk som følge av lavere ressursbruk i Innlandet Revisjon. For rådmannens stab har det vært planlagt å hente inn merforbruket overført fra 2016 i løpet av Dette har forutsatt innsparinger både på lønns- og driftsutgifter som ikke er realisert, planen for innhenting var for ambisiøs å gjennomføre på ett år. Det ble foretatt en styrking av bemanningen på økonomi, dette ble kompensert for ved økt budsjettramme. Årsresultatet viser merforbruk både på lønn og løpende drift som IKT, driftsavtaler og porto. Postutsendinger i forbindelse med retaksering av eiendomsskatt er bl.a. belastet rådmannens stab. Fellesenhet Skatt og innfordring er i balanse, etter avsetning til bundne fond med 1,6 mill kr. 7

8 FELLESUTGIFTER Fellesutgifter har et positivt avvik på 3,2 mill kr. 2,3 mill kr av dette gjelder amortisert premieavvik, som er budsjettert under fellesutgifter og regnskapsført på ansvar 9000 Skatt og finans. Det reelle avviket er et mindreforbruk på 0,9 mill kr. Hovedpostene her er lavere forsikringsutgifter enn budsjettert, refusjon fra staten for ressurskrevende brukere og inntekter fra salg av konsesjonskraft. SEKTOR OPPVEKST Sektor oppvekst har et samla merforbruk på 0,2 mill kr i 2017, dette utgjør 0,3 % avvik fra justert budsjett. Prognose ved siste rapportering til kommunestyret var balanse, men det var angitt noen risikoområder som gjorde økonomien i sektoren utfordrende. Overført merforbruk fra 2016 er 1,8 mill kr, uten dette vil sektoren hatt mindreforbruk på 1,5 mill kr. Generelt for sektoren har utfordringer gjennom året vært lav grunnbemanning, perioder med høyt sykefravær og stort behov for spesialpedagogisk hjelp og individuell oppfølging, samtidig som et økonomisk merforbruk fra tidligere år skulle hentes inn. Merforbruket er knyttet til skole, og tiltaksplaner med organisatoriske endringer på hver enkelt skole er utarbeidet og gjennomført. Det er holdt igjen på vikarbruk, gjennom å endre på planer ved fravær. Samlet ender likevel alle tre skoler med et merforbruk for året på 0,5 mill kr, etter at det er gjort av bruk av fondsmidler på 0,7 mill kr. Barnehagene er tilnærmet i balanse, etter overføring av mindreforbruk fra året før på 0,6 mill kr. Det overførte mindreforbruket gjorde det mulig å øke antall plasser og tilsvarende øke bemanningen i Vidarheim barnehage, for å innfri alle søknader med rett til plass ved årets hovedopptak. Antall plasser ble økt med 12 fra høsten. Barnehagenes lave grunnbemanning er omtalt i rapportering gjennom året. Innen fellesutgifter oppvekst er det merutgifter knyttet til skoleskyss og elever som har skolegang utenfor kommunen. Dette gjelder bl.a. elever med spesialpedagogisk hjelp på NTG-u, som omtalt i rapportering gjennom året. For å dekke inne dette merforbruket er det gjort bruk av fondsmidler. SEKTOR FAMILIE OG INKLUDERING Sektoren har et årsresultat som viser merforbruk på 1,6 mill kr, tilsvarende 3,1 % avvik fra justert budsjett. Avviket er svakt høyere enn prognosen som er rapportert gjennom året. Det er ikke overført merforbruk fra 2016 til sektor familie og inkludering. Gjennom året er sektoren tilført budsjettmidler på 9,6 mill kr gjennom disponering av integreringstilskudd. Som rapportert gjennom året har det vært merkostnader innenfor enkelte tjenester, og økonomiske utfordringer på noen områder er søkt løst gjennom besparelser på andre områder. Det er ikke tatt inn vikar annet enn der det har vært påkrevd for daglig drift av hensyn til brukere. 8

9 Innen familietjenesten er det merutgifter til spesialpedagogisk hjelp i barnehage på 0,9 mill kr. Dette er lovpålagte tjenester som ikke har vært mulig å realisere innenfor eksisterende stillingsressurser, selv om det er omdisponert stillingsressurser for å følge opp enkeltvedtak. Barnevernsbudsjettet ble satt opp med utgangspunkt i kjente plasseringer i fosterhjem og institusjon, samt et anslag basert på forventa tiltak i pågående undersøkelsessaker. Det har imidlertid vært flere nye kompliserte saker i barnevernet gjennom året som har resultert i et merforbruk på 0,9 mill kr. Nye kostnadskrevende tiltak har ikke vært mulig å dekke innenfor budsjettramme. Kostnader til en institusjonsplass utgjør ca kr på årsbasis. I 2017 har det i perioder vært tre institusjonsplasserte barn/ungdommer var det første året med helårsdrift ved bofellesskapet for enslige mindreårige, driften er gjennomført innenfor budsjett. Årsresultatet for NAV er et merforbruk på 0,4 mill kr, som skyldes kostnader til økonomisk sosialhjelp utover budsjettert. Regnskapsresultatet ligger 0,2 mill kr over året før, antall stønadsmottakere økte fra 2016 til I perioder har en stillingsressurs vært vakant gjennom året, noe som ga mindre mulighet til tett oppfølging. Arbeid og aktivitet har et lite merforbruk i størrelsesorden 0,1 mill kr, noe som i hovedsak skyldes nye brukere med stort bistandsbehov som har krevd ekstra bemanning. Det er foretatt omdisponering i enheten, men en har ikke klart å dekke økte utgifter fullt ut. SEKTOR HELSE OG OMSORG Samlet har sektoren er merforbruk på 2,3 mill kr, dette utgjør 2,4 % avvik fra justert budsjett, og er noe høyere enn siste prognose ved økonomisk rapportering. Sektoren fikk ikke overført merforbruk fra tidligere år. Hovedårsakene til merforbruket er økte lønnskostnader og lavere salgs- og leieinntekter enn budsjettert. Sektoren har også merutgifter i forhold til budsjett knyttet til IKT, transporttjenester og energi. Øyer helsehus har merforbruk på 0,5 mill kr, årsakene er økte lønnskostander som følge av økende og høy pleiefaktor blant pasientene. Samtidig er både vederlagsinntekter og inntekter fra salg av senger til andre kommuner høyere enn budsjettert. Institusjonskjøkken har merforbruk på grunn av sviktende salgsinntekter. I hjemmetjenesten er det et merforbruk på 1,5 mill kr, dette skyldes økte lønnsutgifter og reduserte husleieinntekter. Økning i lønnsutgifter knytter seg til pasienter skrevet ut fra sykehus, med stort pleiebehov. I løpet av året har det også vært pasienter på venteliste til langtidsplass i sykehjem, som har fått tjenester i hjemmet. Enheten har hatt tapte leieinntekter som følge av ledige leiligheter på Bakketun. Bofellesskap og miljøtjenesten har merforbruk på 0,1 mill kr, knyttet til utvidet pleie av ressurskrevende brukere, samt transportutgifter. 9

10 Helse og forebyggende tjenester har merforbruk på 0,6 mill kr, knyttet til transportkostnader for dagsenter demens og dagaktiviteter. Fastlegetjenesten har merforbruk som følge av vikarinnleie og utgifter til Helfo for innbyggere med fastlege i annen kommune. Kostander knyttet til helseregion Sør-Gudbrandsdal, intermediærplasser, KAD-plasser, frisklivssentral og interkommunal legevakt, er i henhold til budsjett. SEKTOR KULTUR OG FRITID Sektor kultur og fritid kan vise til et mindreforbruk på 0,3 mill kr, noe som utgjør hele 3,4 % positivt avvik fra justert budsjett. Fra 2016 er det overført et merforbruk på knappe 0,1 mill kr, slik at sektorens reelle mindreforbuk er 0,4 mill kr. Resultatet er en forbedring i forhold til siste rapportering. Hovedårsakene til mindreforbruket er sparte lønnsmidler ved langtidssykemelding uten bruk av vikar, merinntekter på utleie (delvis etterslep fra året før) og minimering av løpende vedlikehold/ oppgradering av ungdomsklubben. Sistnevnte ses i sammenheng med pågående investeringsprosjekt på ungdomsklubben. Et årsresultat med mindreforbruk etter høyt fokus på økonomistyring i sektoren er svært positivt. Imidlertid beskrives arbeidssituasjonen i sektoren som krevende, med arbeidsbelastning på grensa til det forsvarlige. Langtidssykemelding uten bruk av vikar, og delvis uten redusert tjenestetilbud, har medført merarbeid på andre ansatte. Innen de ulike enheter har kulturskolen et lite merforbruk, i samme størrelse som overført merforbruk fra året før, ca kr. Trenden er dalende interesse i kulturskolenorge, mens i Øyer fylles tilbudene opp med elever. Bibliotek har et lite mindreforbruk, og allment kulturarbeid og ungdomsarbeid har et samla mindreforbruk på 0,35 mill kr. SEKTOR PLAN OG UTVIKLING Sektoren kommer ut tilnærmet i balanse, med et merforbruk på kr samlet sett. Fra 2016 er det overført et merforbruk på 1,3 mill kr. Eiendom, inkludert vaktmester- og renholdstjenesten har mindreforbruk, mens spesielle vedlikeholdstiltak har merforbruk på 0,8 mill kr som følge av flomtiltak. Plan, byggesak og oppmåling viser mindreforbruk på 1 mill kr, men av dette er 0,8 mill kr ubrukte midler budsjettert til retaksering av eiendomsskatt. Dette arbeidet vil sluttføres inneværende år, og midlene bør derfor overføres til Selvkostområdene bærer preg av stor aktivitet og medfører for de fleste funksjoner avsetning til fond i stedet for budsjettert bruk av fond. Unntaket er reguleringsplan, som har svikt i gebyrinntekter, som omtalt i rapportering gjennom året. Dette skyldes blant annet bruk av ressurser til kommuneplanarbeidet, samt bruk av tid til å forberede kommende planer. 10

11 INVESTERINGSREGNSKAP 2017 Investeringsregnskap 2017 avsluttes i balanse. Kommunens samlede investeringer i anleggsmidler er 25,7 mill kr, og det er brukt 24,1 mill kr i lånemidler. Regnskapsskjema 2B viser samtlige investeringsprosjekter, og finansieringen framgår av regnskapsskjema 2A. Note nr. 16 til årsregnskapet inneholder en oversikt over vesentlige investeringer i LIKVIDITET, SOLIDITET OG FINANSIERING Likviditet omhandler kommunens evne til å betale sine løpende betalingsforpliktelser ved forfall. Soliditet sier noe om evnen til å tåle tap. En rimelig fordeling av finansieringen av investeringer mellom egen- og fremmedkapital er viktig for å sikre en sunn kommuneøkonomi. Tabellen nedenfor viser utviklingen over tid for nøkkeltall 2 som er viktige for å vurdere kommunens likviditet og soliditet. Nøkkeltall Likviditetsgrad 1 1,3 1,1 0,9 1,5 1,2 1,2 1,3 Likviditetsgrad 2 1,2 1,0 0,8 1,3 1,1 1,1 1,2 Arbeidskapital i mill kr. 83,6 60,2 29,1 78,9 50,0 46,8 47,5 Arbeidskapital i % av driftsinntekter 17,7 13,4 6,8 19,2 4,7 2,7 4,7 Egenkapitalprosent 25,0 23,6 20,4 18,9 19,4 20,6 20,3 Disposisjonsfond i % av driftsinntekter 4,4 3,8 3,7 4,6 4,0 4,8 4,1 EGENKAPITALPROSENT Egenkapitalprosenten i Øyer kommune gikk ned i perioden og har deretter vært økende fra 2014, gjennom en økning av eiendeler. DISPOSISJONSFOND I % AV DRIFTSINNTEKTER Disposisjonsfond i % av driftsinntekter har vært relativt stabilt rundt 4 % over år, og har en svak økning i 2016 og Øyer ligger imidlertid på et for lavt nivå, i 2017 er både Opplandsgjennomsnittet og landsgjennomsnittet på 10 %. Det er nødvendig å fortsette og bygge opp disposisjonsfondet i kommunen i årene framover. LIKVIDITETSGRAD Det er ulike indikatorer som sier noe om nivået på kommunens likviditet. Under er grafisk framstilt likviditetsgrad 1 og likviditetsgrad 2, som bør ligge over henholdsvis 2 og 1. 2 For å få fram de reelle tallstørrelsene er det ved beregning av nøkkeltallene foretatt omgruppering av en del tall i balanseregnskapet, eksempelvis er avdrag 2017 flyttet fra langsiktig til kortsiktig gjeld og bundne driftsfond er flyttet fra egenkapital til gjeld 11

12 Likviditetsgrad 1 ser på forholdet mellom omløpsmidler (bankinnskudd, kortsiktige fordringer og premieavvik) og kortsiktig gjeld. Øyer har ligget under anbefalt nivå de siste årene, men det vises en positiv utvikling i 2015 og Likviditetsgrad 2 ser på nivået av kommunens bankinnskudd i forhold til kortsiktig gjeld. Etter et for lavt nivå i 2015, ligger kommunen nå over anbefalt nivå. ARBEIDSKAPITAL Grafen under viser utvikling i arbeidskapital, arbeidskapitalens driftsdel og arbeidskapital i % av driftsinntekter. Alle disse tre viser positiv utvikling de siste to årene. Arbeidskapital sier noe om kommunens evne til å betale løpende forpliktelser. Den består av omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld. I omløpsmidler ligger bankinnskudd, kortsiktige fordringer, samt premieavvik pensjon. Arbeidskapitalen bør være positivt. Arbeidskapitalens driftsdel, der ubrukte lånemidler og bundne driftsfond er trukket fra, bør også være positiv. Negativ arbeidskapital er tegn på svak likviditet. Øyer har positiv utvikling i Per har Øyer kommune plassert alle sine likvide midler i bank. 12

13 KORTSIKTIG GJELD OG FORDRINGER Kommunens kortsiktige gjeld er på 72,7 mill kr ved utgangen av året, dette er en svak reduksjon på kr fra året før. Øyer kommune har i regnskapet for 2017 bokført tap på fordringer med 0,3 mill kr. LÅNEGJELD Tabellen nedenfor viser utvikling i netto kapitalkostnader og total lånegjeld pr utgangen av de siste sju årene. Renteinntekter er inkl. renteinntekter av ansvarlig lån Gudbrandsdal og Eidsiva Energi AS Betalte avdrag mottatte avdrag Netto avdrag Betalte renter renteinntekter Netto renter Sum kapitalutgifter Lånegjeld per Kommunen har per en total lånegjeld på 604,1 mill kr. Dette er en reduksjon på 1,8 mill kr i forhold til lånegjeld per Reduksjon i lånegjeld, i motsetning til prognoser i budsjett og økonomiplan, skyldes utsatt framdrift på planlagte nye investeringer. De siste fem årene har kommunens totale lånegjeld økt med 266 mill kr, dette er en økning på 79 %. Økt lånegjeld medfører at en større andel av driftsbudsjettet bindes opp i renter og avdrag, og det økonomiske handlingsrommet reduseres. Dette har konsekvenser for tjenestenivået dersom kommunens økonomi skal være bærekraftig. Framtidig rentenivå vil ha stor betydning for hvor belastende gjeldsnivået blir i årene framover og er en vesentlig risikofaktor. Av total lånegjeld var 49 % bundet til fastrente ved utgangen av året, mens 51 % av lånegjelden hadde flytende rente per Andelen fastrente er økt gjennom året, fra 37 % ved utgangen av Gjennomsnittlig rente for kommunens låneportefølje ved utgangen av året var 1,7 %, mot 2,1 % på samme tidspunkt året før. For ytterligere detaljer vises til note 7 og 8 til regnskapet og til finansrapporten for året. Kommunen har gjennomført betydelige investeringer de siste årene, noe som har medført at kommunens lånegjeld i perioder har økt mer enn inntektene. I 2017 er denne trenden snudd, og lånegjelden er svakt redusert. Gjeldsnivået er fortsatt høyt. Øyer kommune er i en situasjon der det må betales minimumsavdrag, noe som vil fortsette i nåværende økonomiplanperiode. 13

14 Illustrasjonen til høyre viser utviklingen av netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter de siste tre årene, i Øyer, Oppland og landet utenom Oslo. Øyer ligger på et høyt nivå, men utviklingen er i svak positiv retning, gjennom redusert nivå, fra % Sammensetning av lånegjeld Per % 28 % Startlån Selvkostlån Egne investeringer SAMMENSETNING AV LÅNEGJELD Kommunens lån er tatt opp til investeringer innen selvkostområdene vann og avløp, startlån som videreformidles, samt lån til ordinære kommunale formål. De to første formålene er i hovedsak selvfinansierende og påvirker i mindre grad kommunens drift. I tillegg er deler av kommunens egne investeringer finansiert gjennom rentekompensasjonsordninger. Det vises til note nr. 7 i regnskapet som viser fordelingen av den langsiktige lånegjelda ved utgangen av 2017, samt følgende figur. Det bemerkes at andel lån til selvkostområder for 2017 er oppgitt som andel av kommunens samlede lånegjeld. 14

15 PENSJONSFORPLIKTELSER Øyer kommune har per en bokført pensjonsforpliktelse på totalt 493,4 mill kr som er ført under langsiktig gjeld. Pensjonsforpliktelsen viser en økning på 23,6 mill kr i forhold til Det vises til note nr. 3 til regnskapsdokumentet som omhandler pensjonsforpliktelser. FOND/EGENKAPITAL Tall per Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundet investeringsfond Bundne investeringsfond Sum fond Tabellen over viser utvikling og sammensetning av kommunens fondsmidler. Totalt sett er det en jevn økning i fondsbeholdning fra Disposisjonsfond er økt med 4,0 mill kr i løpet av 2017, dette er en økning på 23 %. Bundne driftsfond er økt med 1,9 mill kr det siste året. Av bundne driftsfond utgjør selvkostfond for vann og avløp, byggesak og kart og oppmåling 65 % per , dette er en økning i andelen fra året før. Ubundet investeringsfond er økt med 3,4 mill kr og 131,5 %. Det er positivt med en så vidt sterk utvikling av de ubundne fondene. Sammensetning av fond er vist grafisk under. 15

16 ØKONOMISKE NØKKELTALL FRA KOSTRA-STATISTIKKEN Tallene i tabellen er hentet fra SSB, ureviderte tall per , endelige KOSTRA-data for 2016 og 2015, inkl. kommunale foretak. Tallene er kommentert i teksten tidligere i dette kapitlet. Øyer kommune Gj.snitt Oppland Landsgjennomsnitt u/oslo Netto driftsresultat i % av sum driftsinntekter Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter Skatteinntekter i % av brutto driftsinntekter Rammetilskudd i % av brutto driftsinntekter Netto driftsutgifter per innbygger (i 1000 kr) Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter ,9 1,7-0,2 2,8 3,7 2,4 3,7 4,1 2,9 5,2 6,0 6,2 3,2 3,0 3,1 3,8 4,0 4,0 29,6 29,1 27,0 27,7 27,5 26,8 33,2 33,7 32,9 27,9 28,8 31,0 33,3 33,8 35,6 30,6 31,2 32,6 64,0 61,8 60,4 60,1 57,0 55,1 57,1 54,4 52,3 5,0 4,4 4,5 10,1 8,0 7,2 10,0 8,0 6,7 113,6 121,9 125,2 72,2 68,0 65,8 83,6 81,7 82,3 16

17 OPPSUMMERING Nøkkeltallene og analysen av disse viser en positiv utvikling i Øyer kommunes økonomiske situasjon det siste året, men det understrekes at kommunen fortsatt har en utfordrende økonomi i årene framover, som krever fortsatt fokus på kontinuerlig økonomioppfølging og iverksetting av tiltak for å overholde vedtatte økonomiske rammer. Driftsregnskap for 2017 er avlagt med et samla mindreforbruk på 6,6 mill kr. Dette er langt bedre resultat enn budsjettert, hovedsakelig på grunn av høye skatteinntekter og pensjon. Rådmannen tilrår at mindreforbruket tilføres kommunens disposisjonsfond. I opprinnelig budsjett 2017 var det ikke budsjettert med avsetninger til disposisjonsfond, derimot bruk. Netto driftsresultat i 2017 er 2,8 %, korrigert for premieavvik 2,0 %. Dette er langt bedre resultat enn budsjettert, og over anbefalt nivå. Det er verdt å merke seg en positiv trend i Øyer de to siste årene, og i 2017 ligger Øyer over gjennomsnittet for Opplandskommunene, men fortsatt lavere enn landsgjennomsnittet. Kommunestyret må fortsatt følge opp de forpliktelser som ligger i økonomiske handlingsregler i någjeldende økonomiplan. Netto driftsresultat må forbedres over tid for å styrke likviditeten og soliditeten i kommunen, for å øke egenfinansieringen av investeringer og for å stå bedre rustet til å møte uforutsette situasjoner. En forpliktende oppbygging av netto driftsresultat må blant annet skje ved å sikre et forhold mellom driftsinntekts- og driftsutgiftsveksten som gir rom for kommunens rente- og avdragsbelastning. En forpliktelse om begrensning av rente- og avdragsbelastningen i forhold til brutto inntekter er også fortsatt helt nødvendig, dette oppnås ved lavere investeringsnivå og/eller økt egenfinansiering av investeringer. Den kraftige utviklingen i lånegjelden, særlig med tanke på forventet renteoppgang over tid, er en av de største faktorene som vil utfordre kommunens driftsbudsjett i årene fremover. Renteoppgang er en vesentlig risiko for kommunen på grunn av nivået på lånegjelden. Gjennomgående mål og resultatmål er bare delvis nådd i 2017, men rådmannen påpeker flere positive elementer i året som har gått. Det er avlagt et driftsregnskap med mindreforbruk på 6,6 mill kr og et godt netto driftsresultat. Sektorene har i langt større grad enn de seinere årene tilpasset aktiviteten til sine økonomiske rammer, og regnskapsresultatet avviker ikke betydelig fra økonomirapportering til kommunestyret i november. Arbeidet med å øke kvaliteten i budsjettoppfølging og økonomistyring må fortsatt ha høyt fokus, og et riktig periodisert detaljbudsjett som blir fulgt opp kontinuerlig er nødvendig. 17

18 LIKESTILLING, DISKRIMINERING OG TILGJENGELIGHET LIKESTILLING Kjønnsforskjeller generelt Øyer kommune har stor overvekt av kvinnelige tilsatte totalt sett, og spesielt i de lavest lønnede yrkene. Kvinner arbeider også deltid i mye større grad enn menn. (Kilde: Kommunens lønns- og personalsystem). Kjønn representert i ulike stillingskategorier Begge kjønn er representert i nesten alle stillingskategorier. I lederstillinger (dvs. i kommuneledelsen og blant enhetslederne og avdelingsledere) er forholdet kvinner/menn svært likt, selv om det er forholdsmessig flere menn jo høyere stilling. I andre stillingskategorier er det ensidig eller svært skjev fordeling mht. kjønn. Barnehagetilsatte, renholdere, administrativt personell, og sykepleiere og øvrige tilsatte i helse og omsorg har svært stor overvekt av kvinner. Vaktmestere omfatter kun menn. Overvekten av menn blant ingeniører/innenfor teknisk administrasjon eksisterer fortsatt, men her øker kvinneandelen stadig og utgjør nå rundt 40 %. Nærmere 28 % av lærerne er menn, dette varierer mellom skolene fra rundt 20 % til vel 35 %. (Kilde: Kommunens lønns- og personalsystem). Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn Der det er ansatte av begge kjønn innenfor samme stillingsgruppe, som for eksempel ingeniører og lærere, er lønna lik, uavhengig av kjønn. Blant fagarbeidere finner vi de største lønnsmessige forskjellene, og kvinnelige tilsatte har et lavere lønnsnivå enn menn. (Kilde: Kommunens lønns- og personalsystem). Likestillingstiltak Det er ikke satt spesielle tiltak på dagsorden, men følgende omtale er del av Øyer kommunes Arbeidsgiverstrategi: «Øyer kommune skal sikre like rettigheter for alle ansatte. Likestillingsloven sikrer like muligheter og like rettigheter for alle, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og andre vesentlige forhold ved en person.» Heltidskultur også kultur for likestilling Heltidserklæringen er reforhandlet og avtalt for perioden , og de sentrale partene har forpliktet seg til forsterket innsats for heltid i kommunene. I den hensikt å nå fram til alle deltidsansatte som ønsker utvidelse av sitt arbeidsforhold iht. HTA 2.3.1, utlyses som hovedregel alle ledige stillinger i Øyer kommune først internt, før de evt. lyses ut offentlig. Dette er et ledd i arbeidet for å øke gjennomsnittlig stillingsstørrelse i kommunen, og for heltidskultur. Denne praksisen innebærer også et likestillingsperspektiv, idet kvinner i større grad arbeider deltid enn menn, og i mindre stillingsstørrelser enn deltidsarbeidende menn. 18

19 DISKRIMINERING OG TILGJENGELIGHET Ved revisjon av kommuneplanens samfunnsdel (vedtatt i 2014) ble de tre temaene barn og unge, folkehelse og universell utforming gjort til gjennomgående tema i planen, og kommunes øvrige planverk. Det skal legges til rette for samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne. I Øyer kommune ivaretas tilgjengelighet for alle ved universell utforming i alle sammenhenger, så vel når det gjelder bygninger som IKT og informasjonsarbeid. Kommunens inter- og intranettsider oppdateres fortløpende iht. Direktoratet for forvaltning og IKT sine kvalitetskriterier, som dreier seg om tilgjengelighet, brukertilpasning og nyttig innhold. Det arbeides kontinuerlig for å øke bevisstheten i kommuneorganisasjonen på dette feltet. ETIKK OG INTERNKONTROLL I henhold til kommunelovens 23 skal rådmannen påse at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Politisk reglementshefte ble etter forberedelse av en politisk styringsgruppe vedtatt i kommunestyret i mars Inkludert i dette arbeidet var en fullstendig gjennomgang av delegeringsreglementet, der det ble tatt stilling til myndighetsplassering for alle aktuelle lovbestemmelser mellom kommunestyret og øvrige politiske utvalg og mellom kommunestyret og rådmannen. Etter vedtak av delegeringsreglementet i mars 2015 er mange lover endret, i tillegg er kommunens administrative organisering endret med full effekt fra Høsten 2017 ble ny gjennomgang av delegeringsreglementet startet opp. Et politisk saksutvalg opprettet i kommunestyret skal innstille nytt delegeringsreglement overfor kommunestyret i Saksutvalget skal også gjennomgå politisk reglementshefte. Arbeidet med Øyer kommunes arbeidsgiverstrategi pågikk i hele 2017 og strategien ble vedtatt i kommunestyret i januar Som en oppfølging av dette skal en rekke dokumenter og retningslinjer revideres før sommeren 2018, blant annet lønnspolitisk plan, strategisk kompetanseplan og retningslinjer for etikk og varsling. I 2017 er det gjennomført vernerunder der det ble gjort en helhetlig risikovurdering av alle enheter, som deretter ble sammenstilt på kommunenivå. Nødvendige oppfølgende tiltak er planlagt eller utført. Arbeid med rutiner og prosedyrer for å sikre betryggende kontroll, både sentralt og i de enkelte virksomheter, har vært på dagsorden i året som har gått, og dette følges opp videre. Nye personvernregler ble vedtatt av EU i Disse reglene vil bli ny personopplysningslov i Norge og vil gjelder for oss fra Det nye regelverket har spesifikke krav til håndtering av personopplysninger, ett av dem er at alle kommuner og fylkeskommuner må ha personvernombud. Det er ansatt en person i 100 % stilling som skal ha denne rollen for Øyer, Gausdal og Lillehammer kommune. Vedkommende har sitt arbeidssted i Lillehammer kommune. Styringssystem for informasjonssikkerhet i Øyer kommune skal vedtas i løpet av

20 Det er ansatt en kvalitetsrådgiver/systemkoordinator i 100 % for å ivareta kommunens internkontrollssystem TQM, samt for å være en hjelp/støtte for kommunens ledere i internkontrollarbeidet. Dette er et samarbeid mellom Øyer, Gausdal og Lillehammer kommune og kostnaden er fordelt etter andel innbyggere. Vedkommende har sitt arbeidssted i Lillehammer kommune. OVERSIKT OVER TILSYN OG FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTER I 2017 TILSYN Branntilsyn: Øyer helsehus, Tretten samfunnshus og Øyer ungdomsskole Mattilsynet: Tilsyn ved Øyer helsehus Fylkesmannen: Beredskapstilsyn Mattilsynet: Tilsyn med tre høydebasseng under Øyer Vannverk (Grimsrud, Bjørge og Ilsetra) FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT OG SELSKAPSKONTROLL Oppfølging av revisjonsrapporten «Intern kontroll i byggesaksbehandlingen» Foranalyse «Forebyggende helsearbeid» Foranalyse «Kommunalt psykiatri- og rusarbeid» Forvaltningsrevisjon «Landbrukskontoret i Lillehammerregionen» - utføres av kontrollutvalget i Gausdal arbeidet pågår EIERSKAP Øyer kommune har eierinteresser i 14 selskaper, fordelt på 10 aksjeselskaper og 4 interkommunale selskaper. Det er etablert 8 enheter/samarbeidsordninger med hjemmel i kommunelovens 28-1b (delegert myndighet til vertskommunen) og 4 med hjemmel i kommunelovens 27 (eget styre). Kommunen er engasjert i 4 samvirkeforetak/andelslag og er medlem/deltar i diverse organisasjoner og nettverk. I note til regnskapet framgår aksjer og andeler i selskaper bokført som anleggsmidler, det vil si eiendeler bestemt for varig eie eller bruk. Det opplyses i tillegg om vesentlige endringer i løpet av året. Kommunens eierpolitikk ble vedtatt i kommunestyret (KST-sak 72/16). Eiermeldingen i henhold til ny mal er av kapasitetsmessige årsaker, ikke fulgt opp som forutsatt. 20

21 SYKEFRAVÆR Sykefraværet i 2017 har steget sammenlignet med de to foregående årene, men var likevel lavere enn årene før. Langtidsfraværet var utslagsgivende for økningen, mens det har vært nedgang i korttidsfraværet. En grafisk framstilling gir dette bildet av totalt sykefravær i prosent per år i perioden Tabellen under viser sykefravær per sektor i

22 VEDLEGG ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Økonomisk oversikt - Drift Tall i 1000 kroner Note Regnskap 2017 Regulert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap 2016 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Eiendomsskatt boliger og fritidsboliger Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjen. som inngår i komm. tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års r.messige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk