Rådmannens årsberetning 2013

Transkript

1 Rådmannens årsberetning Sveinar Kildal Rådmann Annikken Reitan Borgestrand Økonomisjef

2 Innhold 1. Årsregnskap Likestilling Diskriminering og tilgjengelighet Etikk Internkontroll Vedlegg økonomisk oversikt drift

3 1. Årsregnskap 2013 Gjennomgående mål i målkart for 2013: Øyer kommune har en sunn økonomi Det er vedtatt følgende resultatmål: Handlingsregel #1: Gradvis oppbygging av netto driftsresultat, 1,4 % i Handlingsregel #2: Renteutgifter og avdrag (ekskl VA) skal maksimalt utgjøre 7,6 % av brutto driftsinntekter i 2013 Virksomhetene holder budsjettrammen Driftsresultat Årets regnskap viser et mindre/merforbruk i drift på kr. 0. Det er i samsvar med budsjett overført kr fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. (Budsjettert overføring egenkapital og budsjettert overføring momskompensasjon utover pliktig del på 80 %). Netto driftsresultat ble 21,6 mill kr, dette er 5,2 % av sum driftsinntekter. Korrigert for premieavvik og momskompensasjon for investeringer, samt bruk/avsetning bundne fond er netto driftsresultat så svakt som 0,1 %. Dette er langt under resultatmålet for Tabellen nedenfor viser utviklingen de siste årene: År Resultat 0 0 1,8 mill 1,7 mill 5,1 mill Netto driftsresultat, kr. 21,6 mill 14,6 mill 4,9 mill 7,6 mill 8,0 mill Netto driftsresultat, % 5,20 % 3,70 % 1,40 % 2,30 % 2,50 % Premieavvik Investeringsmva ført i drift Korrigert for bruk/avsetning bundne fond Netto driftsresultat, korr 0,10 % 0,00 % 1,10 % 0,40 % -1,20 % Handlingsregel #2 7,10 % 6,80 % 6,60 % 6,90 % 7,10 % Det er viktig å korrigere netto driftsresultat med premieavvik. Premieavvik er differansen mellom innbetalt og utgiftsført pensjon, som er en kunstig inntekt (utsatt utgiftsføring). I 2013 er differansen kr. For å få et korrekt netto driftsresultat er det også nødvendig å korrigere for investeringsmoms, i 2013 dreier dette seg om 17,8 mill kr. Denne er i sin helhet ført i 3

4 driftsregnskapet. Overføring til investeringsregnskapet på 16,3 mill kr vises i regnskapet under avsetninger overført til investeringsregnskapet. Dermed er ikke dette tatt hensyn til når netto driftsresultat er beregnet er det siste året deler av investeringsmomsen skal føres i driften (maks 20 %). Det er i tillegg korrigert for bruk/avsetning til bundet fond da anvendelsen av disse midlene i prinsippet er utenfor kommunestyrets myndighet. Et netto driftsresultat over tid på 3 5 % anses som nødvendig for å ha en økonomi i bærekraftig balanse. Gjennomsnittlig netto driftsresultat for kommunene i Oppland og i landet utenom Oslo for 2013 var henholdsvis 1,8 og 2,4 % 1, for 2012 henholdsvis 3,4 og 2,8 %. Korrigert netto driftsresultat for Øyer kommune er svært lavt, det er viktig å ha fokus på handlingsregel #1. Økonomiplanen for legger til grunn en gradvis oppbygging av netto driftsresultat fra 1,8 % i 2014 til 2,3 % i For å oppnå dette resultatmålet er det helt nødvendig at blant annet virksomhetenes økonomiske rammer overholdes. Økonomisk resultat i forhold til resultatmål Samlet sett har ikke Øyer kommune nådd gjennomgående mål i målkart. Et netto driftsresultat på 0,1 % er godt under målet som var 1,4 %. Elleve virksomheter hadde overskridelser på til sammen 7,8 millioner kr. Fire virksomheter og fellesutgifter hadde besparelser på til sammen 1,6 millioner kroner. De økonomiske utfordringene for Rådmannens stab, Pleie og omsorg (PLO), Helse- og familietjenesten (HeFa) og Læringssenteret er betydelige og følges opp særskilt. Det er viktig å ha fortsatt fokus på iverksetting av konkrete tiltak for å sørge for at virksomhetenes utgiftsnivå blir i overensstemmelse med gjeldende rammer. Budsjettoppfølgingen gjennom året må forbedres. Kompetanse på økonomistyring i virksomhetene er viktig, og spesielt i forhold til å utarbeide mer treffsikre prognoser. Virksomhetslederne skal være ansvarliggjorte i forhold til økonomisk ramme. Det må innskjerpes at virksomhetslederne uten opphold iverksetter tiltak for å sikre overholdelse av disponibel ramme, når en kjenner til eller bør skjønne at budsjettet ikke holder. Det er nødvendig å ha kompetanse og tid i rådmannens stab for aktiv oppfølging, veiledning og rådgivning. Økonomisk oversikt drift Økonomisk oversikt drift (regnskapsskjema 4) er vedlegg til årsberetningen. Økonomisk oversikt drift viser driftsinntekter og driftsutgifter gruppert etter art, dvs. inntekts- og utgiftstype. Oppstillingen viser til dels betydelige avvik mellom budsjett og regnskap. For de fleste inntekts- og utgiftstyper er dette normal forskjell mellom budsjett- og regnskapsføring. Sykepengerefusjon blir blant annet ikke budsjettert. Det er likevel en målsetting å redusere bruttoavvikene ved i større grad å justere utgifts- og inntektssida i budsjettene. Kommunens driftsinntekter inkludert skatt og rammetilskudd for 2013 ble på 414,3 mill kr, en økning på 5,7 % fra Regnskapet ligger 32,6 mill kr over budsjettet og de viktigste 1 Alle KOSTRA-tall for 2013 er foreløpige, de endelige tallene foreligger ikke før

5 avvikene er øremerkede tilskudd 18,2 mill, overføringer fra andre kommuner 3,6 mill kr, mva.kompensasjon 2,7 mill, refusjon sykelønn 9,9 mill og kommunale årsgebyrer 0,864 mill. Kommunens driftsutgifter for 2013 ble på 395,5 mill kr, en økning på ca 3 % fra Regnskapet ligger 25,6 mill kr over budsjettet. Kommunestyret vedtar netto driftsrammer for virksomhetene, dette innebærer at virksomhetene kan disponere inntekter utover budsjettert til tilsvarende økning av utgiftene. Noen årsaker til avvik budsjett/regnskap på utgiftssida er virksomhetenes overskridelser netto 7,7 mill kr, bruk av overføringer fra andre kommuner 3,6 mill kr, mva.kompensasjon 2,7 mill, disponering av refusjon sykelønn 9,9 mill. I tillegg delvis uttak av øremerket tilskudd utover budsjettert. Frie inntekter, dvs. skatter og rammetilskudd, er inntektsført med 240 mill kr, dette er ca mindre enn budsjettert. Sammenliknet med 2012 økte skatt og rammetilskudd med 3,4 %. Rammetilskuddet økte med 1,7 %, mens inntekts- og formuesskatten økte med 5,6 %. Skatteinngang og rammetilskudd må ses i sammenheng på grunn av ordningen med løpende inntektsutjevning. I Øyer utgjorde skatteinntekter og rammetilskudd 57,4 % av brutto driftsinntekter i 2011, 59,2 % i 2012 og 57,9 % i Dette ligger under gjennomsnittet for alle kommunene i Oppland, der andelen var 63,0 % i 2011, 63,7 % i 2012 og 63,3 % i Eiendomsskatten viser en merinntekt på 1,3 mill kr. De største postene når det gjelder andre statlige overføringer er statstilskudd vedrørende flyktninger 10,9 mill og lånekompensasjon 1,7 mill kr. Finansutgifter og inntekter Det er besparelse på rente og avdragsutgifter i størrelsesorden 3,9 millioner kroner.dette skyldes at det for 2013 var budsjettert med 3,5 % rente for den delen av låneporteføljen som ikke har fastrente. Styringsrenten har gjennom året vært på 1,5 %. I tillegg er en relativt stor andel av vedtatt låneopptak for 2013 ikke tatt opp per Redusert rente gir seg også utslag i reduserte kalkulatoriske renter for vann og avløp, dette gir en inntektssvikt på virksomhet 910 på ca 1,1 million. Renteinntekter ekskl. renteinntekter av ansvarlig lån og inntekter rentebytteavtaler, viser en svikt på 0,7 mill kr. Når det gjelder aksjeutbytte fikk kommunen merinntekter på til sammen kroner. Fondsavsetninger og bruk av fond gjelder i stor grad selvkostområdene. Til bundet fond er avsatt 6,9 mill kr, mens det er brukt 4,1 mill kr, dvs. netto brukt 2,8 mill kr. Prosentvis vekst i driftsinntekter sammenliknet med vekst i driftsutgifter de tre siste årene og endringen i perioden 2010 til 2013 har vært slik: 5

6 Endring Prosentvis vekst driftsinntekter 6,1 5,7 9,1 5,7 21,9 Prosentvis vekst driftsinntekter ekskl. 7,8 5,9 8,4 6,4 17,1 investeringsmoms Prosentvis vekst driftsutgifter 5,6 7,3 7,1 3,1 18,4 Fra 2010 til 2013 har Øyer kommune hatt en vekst i driftsutgiftene på 18,4 % dvs 1,3 % høyere enn veksten i driftsinntektene ekskl. investeringsmomsen. Med et offensivt investeringsprogram i årene fremover, som hovedsakelig finansieres ved låneopptak, må driftsinntektene øke betydelig mer enn driftsutgiftene. Øvrige utgiftsreduksjoner må settes i verk for å gi rom for økte finansutgifter. I henhold til foreløpige KOSTRA-data som framgår lenger bak i dette kapitlet, er netto driftsutgifter 2 i kroner pr innbygger i perioden 2011 til 2013 økt med 13,4 % i Øyer, gjennomsnittet for Opplandskommunene økte med 12,8 % og for landet utenom Oslo med 11,2 %. Sett i sammenheng med den kraftige økningen i lånegjeld/finansutgifter er situasjonen utfordrende. Virksomhetenes resultater i 2013 Tabellen nedenfor viser virksomhetenes netto drifts- og finansutgift i regnskap 2012, budsjett og regnskap 2013 i henhold til regnskapsskjema 1B. Den siste kolonnen viser avvik mellom budsjett og regnskap 2013 (+ besparelse/ - overskridelse). Tall i 1000 kroner. Virksomhet Regnskap 2013 Justert budsjett 2013 Avvik 2013 Rådmannens stab Fellesenh.skatt og innfordring Fellesutgifter Mosjordet barnehage Orretun barnehage Vestlund barnehage Aurvoll skole Solvang skole Øyer Ungdomsskole Læringssenter Øyer Helse- og familietjenesten Pleie og omsorg - institusjon Virksomhet kultur Eiendom og anlegg Vann og avløp Bygg/areal/geomatikk Selvkosttjenester BAG Ekskl finansutgifter 6

7 Renovasjon og feiing Skatt og finans Investeringer Rådmannens stab, Solvang skole, Læringssenter Øyer og Pleie og omsorg (PLO) har betydelige overskridelser. For Solvang skole, læringssenteret og PLO er overskridelsene er adskillig større enn rapportert pr utgangen av 2. tertial. I henhold til overføringsordningen skal virksomhetene dra med seg overskridelsen til Selv om det er gjennomført tiltak på slutten av 2013 og i 2014 trekker spesielt stab, Solvang, Læringssenteret og PLO med seg betydelige økonomiske utfordringer inn i Kutt i rammene fra 2014 gir ytterligere økonomiske utfordringer. Virksomhetslederne har det helhetlige ansvaret for sine virksomheter. Ved siden av fag- og personalansvar innebærer dette ansvar for at virksomheten drives innenfor budsjettrammen. Rådmannen samarbeider tett med de aktuelle virksomhetslederne for å oppnå balanse i driften for For PLO har situasjonen vært kritisk i flere år. Bygningsmessige investeringer har mindreinntekter på 3,3 mill, hovedårsaken er tilbakeføring av momskompensasjon i regnskapet med grunnlag i revisors forbehold i forbindelse med kompensasjonsoppgaven for 6.termin Det vises til note nr. 21 i regnskapet. Kalkulatoriske renter og avskrivninger Vann og avløp ga mindreinntekter på ca 1,1 mill. kr. Det vises til kommentarene til gjennomgående mål og resultatmål i begynnelsen av dette kapitlet. Regnskapsresultatet for hver enkelt virksomhet er kort kommentert under økonomiperspektivet i målkartet. Det vises for øvrig til egen sak Regnskap 2013 Overføring av mindre- og merforbruk til virksomhetene til Resultat investeringsregnskap 2012 Kommunens samlede brutto investeringer i anleggsmidler er 125 mill kr i 2013, og det er brukt lånemidler på 101,3 mill kr. Regnskapsskjema 2 B viser samtlige investeringsprosjekt og finansieringen framgår av regnskapsskjema 2 A. I note nr 14 til årsregnskap 2013 framgår en oversikt over vesentlige investeringer i året. Likviditet, soliditet og finansiering Likviditet omhandler kommunens evne til å betale sine løpende betalingsforpliktelser ved forfall. Soliditet sier noe om evnen til å tåle tap. En rimelig fordeling av finansieringen av investeringer mellom egen- og fremmedkapital er viktig for å sikre en sunn kommuneøkonomi. Tabellen nedenfor viser utviklingen over tid for en samling nøkkeltall 3 som er viktige for å vurdere kommunens likviditet og soliditet. 3 For å få fram de reelle tallstørrelsene er det før beregning av nøkkeltallene, foretatt omgruppering av en del av tallene i balanseregnskapet, eksempelvis er avdrag 2013 flyttet fra langsiktig til kortsiktig gjeld og bundne driftsfond er flyttet fra egenkapital til gjeld 7

8 Nøkkeltall Likviditetsgrad 1 1,2 1,2 1,3 1,4 1,4 Likviditetsgrad 2 1,1 1,1 1,2 1,3 1,3 Arbeidskapital i mill kr. 11,4 10,7 16,9 24,1 22,8 Arbeidskapital i % av driftsinntekter 4,7 2,7 4,7 7,1 7,1 Egenkapitalprosent 19,4 20,6 20,3 27,0 29,2 Disposisjonsfond i % av driftsinntekter 4 4,8 4,1 3,9 3,1 Likviditetsgradene er gradvis redusert i perioden. Likviditetsgrad 1 ligger under normtallet som er lik eller større enn 2. Likviditetsgrad 2 ligger marginalt over normtallet som er lik eller større enn 1. Det er sammenheng mellom likviditetsgradene og arbeidskapitalen, sistnevnte er kraftig redusert i femårsperioden. Egenkapitalprosenten er også kraftig redusert fra 2009, det vil si at gjeldsgraden øker. Disposisjonsfond i % av driftsinntekter økte noe fra 2010 til 2012, men er redusert i 2013 og er fortsatt på et svært lavt nivå. For året 2013 kan likviditetsutviklingen fremstilles som følger: Tall i hele tusen kroner Endring arbeidskapital Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Omløpsmidler - kortsiktig gjeld Premieavvik pensjon Ubrukte lånemidler Bundne fondsmidler Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Arbeidskapitalens driftsdel Fra 2012 til 2013 ble arbeidskapitalens driftsdel redusert med 1,2 mill kr. Per har Øyer kommune plassert alle sine likvide midler i bank. Kommunestyret må følge opp de forpliktelsene som ligger i handlingsreglene i någjeldende økonomiplan. Handlingsregel #1 omhandler en forpliktende oppbygging av netto driftsresultat, dette må blant annet skje ved å sikre et forhold mellom driftsinntekts- og driftsutgiftsveksten som gir rom for den økte rente- og avdragsbelastningen. Handlingsregel #2 omhandler en forpliktelse om begrensning av rente- og avdragsbelastningen i forhold til frie disponible inntekter, dette oppnås ved lavere investeringsnivå og/eller økt egenfinansiering av investeringer. Kortsiktig gjeld og kortsiktige fordringer Kommunens kortsiktige gjeld viser en reduksjon på 3,3 mill kr i 2013 og er på 71,2 mill kr ved utgangen av året. 8

9 Total restanse forfalte, ubetalte kundefordringer ved utgangen av 2013 var 3,6 mill. Tilsvarende tall ved utgangen av 2012 var 4,6 mill og ,5 mill. Det er naturlig at tallene svinger fra år til år. Dette har bl.a. med at store enkeltfakturaer bidrar til å øke restansene. Videre at manglende avskriving av uerholdelige krav bidrar til akkumulering av restanser. Øyer kommune har i regnskapet for 2013 bokført tap på fordringer med ca kroner. I tillegg er krav for sendt til avskrivning i begynnelsen av Lånegjeld Tabellen nedenfor viser utvikling i netto kapitalkostnader og lånegjeld pr utgangen av de siste fem årene, tallene er ekskl. formidlingslån og leasing. Ved rentebytteavtaler er netto renteutgift beregnet og lagt inn i tabellen. Renteinntekter er ekskl. renteinntekter av ansvarlig lån Gudbrandsdal og Eidsiva Energi AS. Tall i hele tusen kroner Betalte avdrag mottatte avdrag Netto avdrag Betalte renter renteinntekter Netto renter Sum kapitalutgifter Lånegjeld per Kommunen har per en lånegjeld på 436 mill kr. Dette er en økning på 98 mill kr i forhold til lånegjeld per De siste fem årene har lånegjelda i gjennomsnitt økt med 56,8 mill kr pr år, dette er ca 5 ganger så mye som betalte avdrag pr år. Økt lånegjeld medfører at en større andel av driftsbudsjettet bindes opp i renter og avdrag og reduserer det økonomiske handlingsrommet betydelig. Framtidig rentenivå vil ha stor betydning for hvor belastende gjeldsnivået blir i årene framover og er en vesentlig risikofaktor. Av total lånegjeld var 47 % bundet til fastrente, mens 53 % av lånegjelden hadde flytende rente per Den totale lånegjelden er fordelt på 37 lån inkludert åtte lån til videre utlån, og fem kredittinstitusjoner. For ytterligere detaljer vises til note 17 til regnskapet og til finansrapporten for året som blir lagt fram for kommunestyret i april Renter og avdrag i % av brutto driftsinntekter i 2013 ligger ca en prosent høyere enn gjennomsnittet for Opplands-kommunene, og omtrent tilsvarende som landet utenom Oslo. Både for Opplandskommunene og for landet utenom Oslo er andelen redusert fra 2011, mens andelen i Øyer er økt betydelig.. 9

10 100 Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i kroner per innbygger har økt med 44,7 % fra 2012 til 2013, tilsvarende økning for gjennomsnitt Oppland er 7 % og for landet utenom Oslo 8 %. Øyer har ved utgangen av alle årene høyere netto lånegjeld per innbygger enn gjennomsnittet i Oppland. Sammenliknet med landet utenom Oslo lå Øyer lavere pr utgangen av 2011, men gjeldsgraden har økt kraftig de siste to årene og per utgangen av 2013 har Øyer netto lånegjeld pr innbygger som er 27,9 % høyere enn landet utenom Oslo Øyer Oppland Landet Lånegjeldas betydning for framtidige driftsbudsjetter er avhengig av låneformål. Opptak av lån til VA-området belaster ikke kommunens driftsbudsjett, det gjør heller ikke mesteparten av investeringene i utleieboliger. Per utgjør VA-lånene ca 26 % av låneporteføljen. 10

11 Dersom en legger investeringsprogrammet i økonomiplanen for til grunn vil VAområdet sin andel av låneporteføljen øke med ca 1 % ved utgangen av planperioden. Økonomiplanen legger opp til lånefinansiering av investeringer i størrelsesorden 128 mill kr for Eiendom og anlegg og 75 mill kr for Vann og avløp. Fratrukket avdrag i planperioden på 76 mill kr, gir dette en økning i lånegjeld pr innbygger på ca kr Investeringene er forutsatt fordelt over alle årene i planperioden. Det er verdt å merke seg at med investeringsnivået i økonomiplan øker rente og avdragsnivået - opptil 8 millioner kroner i det siste året i planperioden. Øyer kommune har per en bokført pensjonsforpliktelse på totalt 429,1 mill kr som er ført under langsiktig gjeld. Pensjonsforpliktelsen viser en økning på 41,2 mill kr i forhold til Det vises til note nr 2 til regnskapsdokumentet som omhandler pensjonsforpliktelser. Fond/egenkapital Tall i hele tusen kroner Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundet investeringsfond Bundne investeringsfond Diverse Sum fond Som tabellen viser har det ikke vært store endringer i fondsbeholdningen i løpet av året. Disposisjonsfond er redusert med 1,9 mill kr i løpet av året, mens bundne driftsfond er økt med 2,8 mill kr. Ubundet investeringsfond er styrket med 1,995 mill kr. Dette er resten av Øyers andel av den delen av vedtatt kapitalnedsettelse i Eidsiva Energi AS som ble utbetalt kontant til eierne i 2011 (totalt 4,5 mill kr). Økonomiske nøkkeltall / KOSTRA-data Tallene i tabellen er hentet fra SSB, foreløpige KOSTRA-data 2013, endelige KOSTRA-data for 2012 og 2011 inkl kommunale foretak. Tallene er kommentert i teksten tidligere i dette kapitlet. Øyer kommune Gj.snitt Oppland Landsgjennomsnitt u/oslo Netto driftsresultat i % av sum driftsinnt. Renter og avdrag i % av br.driftsinnt. Skatteinntekter i % av br. driftsinnt. Rammetilskudd i % av br. driftsinnt ,8 1,3 1,8 3,4 2,6 2,4 2,8 2,1 3,5 2,7 2,7 2,6 1,7 2,9 3,6 3,7 4,2 26,1 26, ,8 26,5 26,6 33, ,7 30,9 32,1 30,4 36,5 37,2 36, ,5 32,6 11

12 Netto driftsutgifter i 1000 kr per innb. Frie inntekter i 1000 kr per innb. Netto lånegjeld i 1000 kr per innb. Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinnt. 53,4 51,7 47,1 52,8 50,5 46,8 50,6 48,4 45,5 47,1 45,5 41,1 48,1 46,2 43,1 47,4 45,7 42,6 79,3 54,8 43,8 43,5 40,5 36,9 53,6 49,8 48,3 207,4 187, ,7 191,4 187,7 207,5 202,2 199,4 Oppsummering Øyer kommune har betydelige økonomiske utfordringer. Korrigert netto driftsresultat er så lavt som 0,1 %. Differansen mellom korrigert netto driftsresultat på 0,1 % og anbefalt minimum på 3 % utgjør ca 12 mill kr. Netto driftsresultat må forbedres for å styrke likviditeten og soliditeten, for å øke egenfinansieringen av investeringer og for å stå bedre rustet til å møte uforutsette situasjoner. Det er viktig å holde fast ved handlingsregel #1, intensjonen om en gradvis oppbygging av korrigert netto driftsresultat med referansepunkt i statens anbefaling om 3 %. Med et offensivt investeringsprogram i årene framover, som hovedsakelig finansieres ved låneopptak, må driftsinntektene i årene framover øke betydelig mer enn driftsutgiftene. Den kraftige utviklingen i lånegjelden, særlig med tanke på antatt renteoppgang over tid, er en av de største faktorene som vil utfordre kommunens driftsbudsjett i årene fremover. Gjennomgående mål og resultatmål er bare delvis nådd. Aktiviteten er ikke tilpasset den økonomiske rammen når det gjelder flere av virksomhetene. Kvaliteten i budsjettoppfølgingen må forbedres, og et riktig periodisert detaljbudsjett som blir fulgt opp kontinuerlig er nødvendig. Det viktigste er likevel iverksetting av nødvendige korrigerende tiltak, som er en forutsetning for å få kontroll på økonomien. Kommunens økonomiske situasjon framover er helt avhengig av at virksomhetene holder sine rammer. 2. Likestilling

13 Diskriminering og tilgjengelighet Kommunens inter- og intranettsider oppdateres fortløpende iht. Direktoratet for forvaltning og IKT sine kvalitetskriterier, som dreier seg om tilgjengelighet, brukertilpasning og nyttiginnhold. Det arbeides kontinuerlig for å øke bevisstheten i kommuneorganisasjonen på dette feltet. Ved revisjon av kommuneplanens samfunnsdel, som har pågått i 2013, har universell utforming blitt gjort til et gjennomgående tema i planen. 4. Etikk 5. Internkontroll - 13

14 Økonomisk oversikt - Drift Vedlegg økonomisk oversikt drift Regnskap 2013 Regulert budsjett 2013 Opprinnelig budsjett 2013 (Tall i 1000) Regnskap 2012 Noter 1. DRIFTSINNTEKTER 2. Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER 13. Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tj.prod Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tj.prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER 23. Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER 28. Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle omløpsmidler Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER 37. Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER 42. Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk