Rapport fra prosjektgruppa rygg Områdeplan for rehabilitering

Transkript

1 Rapport fra prosjektgruppa rygg Områdeplan for rehabilitering Kristiansand Overlege Dag Soldal Sørlandet sykehus HF

2 Rapport fra prosjektgruppa rygg - Områdeplan for rehabilitering Side 2 av 16 Innhold 1. Innledning Mandat Prosjektgruppe Symptomer og forebygging Hva kan jeg gjøre når jeg får vondt i ryggen? Når bør jeg oppsøke hjelp? Kan tilbakefall forebygges? Vond rygg skyldes svært sjelden noe farlig Ryggen er skapt for bevegelse Vanlig yrkesaktivitet er gunstig for tilheling av ryggsmerter Kommunal oppfølging Innledning Vurdering av fastlege Fysioterapitilbud Kiropraktor Henvisning til aktivitetstilbud Arbeidsplassvurdering tilbud i NAV Vurdering Når skal pasienten henvises til spesialisthelsetjenesten Rygg Nakke Vurdering i SSHF Primærundersøkelse Ryggpoliklinikk i klinikk for rehabilitering, Kongsgård Ryggpoliklinikk ved nevrologisk avdeling SSA Behandling og Rehabilitering i Spesialisthelsetjenesten Kirurgi Ortopedisk avdeling SSK og SSA Ortopedisk avdeling SSF Rehabilitering Tilbud i avdeling for fysikalsk medisin, enhet for fysikalsk medisin og forebygging, Kongsgård Tilbud i SSA Tilbud i Sørlandets rehabiliteringssenter Eiken (SRE) Smertepoliklinikk Tilbud i spesialisthelsetjenesten utenfor sykehusområde Døgntilbud for opererte rygger Arbeidsretta rehabilitering Nasjonalt senter for spinale lidelser på St.Olavs HF Regionsykehus, Oslo universitetssykehus (OUS) Oppfølging... 12

3 Rapport fra prosjektgruppa rygg - Områdeplan for rehabilitering Side 3 av Pasient- og pårørendeopplæring Overordna flytskjema Faktaboks Forekomst Ryggsmerter er normalt Vond rygg skyldes svært sjelden noen farlig sykdom Kunnskapsbase Forslag til tiltak - Satellitter i kommunesammenslutningene Oppsummering og anbefalinger... 15

4 Rapport fra prosjektgruppa rygg - Områdeplan for rehabilitering Side 4 av 16 1.Innledning Denne rapporten er utarbeidet av en prosjektgruppe i områdeplan for rehabilitering. Prosjektgruppa har hatt avdelingsleder Dag Soldal som leder og har kartlagt og vurdert tilbudet til personer med ryggplager på Agder og har på denne bakgrunn fremmet forbedringsforslag. 1.1Mandat Prosjektgruppas mandat er vedlagt. Prosjektgruppa har valgt å inkludere ryggplager enten de er akutte (mindre enn 3 måneder) eller langvarige i sitt mandat. Videre inkluderes nakkeplager. Disposisjonen av denne rapporten vil etter innledning følge valgt rammeverk dokumentert i miniveileder Behandlingslinjer områdeplan for rehabilitering. Det er valgt å skrive rapporten på en slik måte at nesten hele innholdet kan legges ut i behandlingslinjen og derved gjøres tilgjengelig på internett på SSHF sin hjemmeside ( ) Prosjektgruppas anbefalinger er tydeliggjort i et eget punkt. 1.2 Prosjektgruppe Følgende prosjektgruppe ble oppnevnt: Tittel Navn Representerer Leder for Dag Soldal SSHF prosjektgruppa Bruker Venke Sliper Hauge (Kristiansand) Bruker Ole Gunnar Selaas (Arendal) Fastlege Bodil Aasvang Olsen Praksiskonsulent (PKO) SSHF Overlege Thor Eystein Leite Klinikk for rehabilitering SSHF Fysioterapeut/ Liv Eikli Klinikk for rehabilitering SSHF koordinator Tverrfaglig Elin Risholt Korsveien Sørlandets rehabiliteringssenter Eiken teamleder Overlege Paal Arnesen Ortopedisk avdeling SSA Avdelingsleder Øystein H. Berg Ortopedisk avdeling SSK Overlege Edith Fahre Nevrologisk avdeling (SSA og SSK) Fysioterapeut Mette Breivik Nilsen Songdalen kommune Leder rehab. Janne Gundersen Arendal kommune tjenesten Koordinator Vidar Thorbjørnsen NAV Aust-Agder Kiropraktor Toralf Westermoen Kiropraktorforeningen Rådgiver Harald Meberg Sekretariat Prosjektgruppa har hatt 3 møter.

5 Rapport fra prosjektgruppa rygg - Områdeplan for rehabilitering Side 5 av 16 2.Symptomer og forebygging Det er i dag ikke dokumenterte kunnskaper om primærforebyggende tiltak for å unngå å få vondt i ryggen. Det er derfor umulig å prediktere risikogrupper. Selv om det er begrenset dokumentert at fysisk aktivitet eller ergonomi forebygger ryggsmerte, vil et godt råd være å bruke ryggen i variert aktivitet med gradvis oppstart av nye og uvante aktiviteter. (Henvisning: Aktivitetshåndboken fra Helsedirrektoratet) Hovedvekten i denne rapporten legges på sekundærforebyggende tiltak. Det er stor enighet blant fagfolk om tilnærming og tiltak på dette feltet. Denne konsensus er samlet i heftet Verdt å vite om vondt i rygget ryggen utgitt av Formidlingsenheten for muskel og skjelettlidelser FORMI. Vi har valgt å ta med følgende avsnitt fra dette heftet: 2.1Hva kan jeg gjøre når jeg får vondt i ryggen? Vi vet med stor sikkerhet at ryggen leges best og raskest ved at man er i mest mulig normal og variert aktivitet. Dette innebærer at man bør ligge minst mulig. I den akutte fasen kan det være best å veksle mellom å ligge for å dempe smertene, og å være i så mye bevegelse som man klarer. Stikkordet er variasjon. Reseptfrie smertestillende medisiner kan ofte være til god hjelp. Det er av stor betydning at man forsøker å være optimistisk, har tro på at dette kommer til å gå bra og at det ikke er farlig. Sammen med fysisk aktivitet stimulerer det kroppens evne til å lege seg selv. 2.2Når bør jeg oppsøke hjelp? Selv om ryggsmertene er sterke, er de sjelden uttrykk for noe alvorlig. Du bør imidlertid søke hjelp hvis: Du føler deg utrygg på hva det kan være. Er det noe farlig? Smertene er sterke og du ikke får nok hjelp av smertestillende tabletter eller ved avlastning av ryggen. Du merker nedsatt muskelkraft i lår, legg eller fot. Du har hatt ufrivillig vekttap, feber eller føler deg generelt syk. Du har mye vondt etter å ha skadet ryggen i en ulykke. Du bør umiddelbart søke legehjelp dersom du i tillegg får problemer med vannlatingen eller blir nummen i skrittet. 2.3 Kan tilbakefall forebygges? Det viktigste du kan gjøre for å forebygge nye ryggepisoder, er å holde på med treningsaktiviteter regelmessig over tid. Mange har nytte av et opplegg for trening og øvelser veiledet av en fagperson. Men det viktigste er utvilsomt å holde seg i jevnt god kondisjon og form. En variert treningsaktivitet som man trives med er det beste, og det letteste å opprettholde over tid. Tverrfaglig opplegg ved en ryggpoliklinikk eller rehabiliteringsinstitusjon har også vist seg effektivt for å forebygge nye episoder med akutte ryggsmerter og sykefravær. 2.4Vond rygg skyldes svært sjelden noe farlig Personer med mer eller mindre sterke ryggsmerter søker ofte hjelp hos fastlege. Gjennom undersøkelser vil fastlege avdekke dine problemer og gi råd om hva som kan gjøres. I bunn og grunn er målet med all ryggbehandling å bedre pasientens evne til å

6 Rapport fra prosjektgruppa rygg - Områdeplan for rehabilitering Side 6 av 16 fungere i dagliglivet og lindre smerte. Da det vanligste er at vondt i ryggen skyldes uspesifikke ryggsmerter der årsaken ikke med sikkerhet kan fastslås (85 90 %), er det av stor betydning for pasientens mestringsevne at smertene normaliseres og ufarliggjøres. Mange med vondt i ryggen har forestillinger om at ryggen er svak, utslitt eller at noe har glidd ut. Det er vesentlig at fastlege avkrefter slike forestillinger og tvert imot bekrefter at ryggen er sterk og tåler mye til tross for smerter. 2.5Ryggen er skapt for bevegelse Mange med vond rygg som oppsøker fastlege er usikre og har forstillinger om at det er farlig å utsette ryggen for aktivitet. Det er faglig enighet om at ryggen er skapt for bevegelse og leges best og raskest ved at men er i mest mulig normal og variert aktivitet. Å ligge minst mulig er en del av selve behandlingen. Reseptfrie smertestillende medisiner kan ofte lindre smertene noe og brukes først og fremst for å komme i gang med aktivitet. A og B preparater bør unngås da de lett kan resultere i avhengighet. Røntgen viser sjelden hvorfor en har vondt i ryggen. 2.6Vanlig yrkesaktivitet er gunstig for tilheling av ryggsmerter Plagene kan være så store at det ikke er mulig å gå på jobb, og du må ha sykemelding i en periode. Da er det aktuelt med hel eller gradert sykemelding. Gradert sykemelding skal alltid vurderes som første alternativ. I samråd med behandleren avklares det i en tidlig fase type sykemelding og hvor lenge den skal vare. Sykemelding kan som legemidler både gis i for stor dose og ha bivirkninger. Ved fornuftig tilrettelegging i samarbeid med arbeidsgiver og eventuelt arbeidsplassvurdering (NAV, se under), klarer mange å komme raskt tilbake i jobben. Det er ikke nødvendig å vente til smertene har gått over. Vanlig yrkesaktivitet vil i de fleste tilfeller virke gunstig på tilhelingen av en vond rygg. Både lege, kiropraktor og manuell-terapeut kan sykemelde. 3.Kommunal oppfølging 3.1 Innledning I kommunen kan personer med ryggsmerte søke hjelp hos fastlege, men også manuellterapeuter og kiropraktorer kan oppsøkes direkte for vurdering og behandling. Det er laget nasjonale kliniske retningslinjer som alle disse tre faggruppene står bak. Disse retningslinjene er tilgjengelige hos Formidlingsenheten for Muskel- og Skjelettlidelser 3.2Vurdering av fastlege De fleste pasienter med rygglidelser kan behandles i primærhelsetjenesten. Formålet med utredning i tidlig fase er å utelukke spesifikke årsaker til ryggsmerten, dvs. utelukke nerverotsaffeksjon, infeksjoner, inflammatoriske tilstander eller maligne sykdommer. De aller fleste (80 90 %) har uspesifikke rygglidelser som ikke er farlige,

7 Rapport fra prosjektgruppa rygg - Områdeplan for rehabilitering Side 7 av 16 men som kan gi store plager. Prognosen for uspesifikke rygglidelser er god, men risikofaktorer (gule flagg) er hovedsaklige psykososiale og kan føre til langvarige ryggplager. Mulighetene for å hindre en slik utvikling er størst ved tidlig intervensjon. Dersom plagene varer mer enn 2 uker, bør pasienten vurderes på nytt med tanke på nevnte risikofaktorer og følges tett opp. Arbeidssituasjon må vurderes med tanke på eventuell tilrettelegging for å komme raskt tilbake til jobb. Sekundærforebyggende trening og tiltak bør iverksettes. Vedr. råd og behandling vises det til Nasjonale kliniske retningslinjer. 3.3Fysioterapitilbud Alle kommuner på Agder har tilbud om fysioterapi. Tjenesten er inndelt i kommunal og privat fysioterapi. Antall fysioterapeuter i hver kommune varierer og er avhengig av størrelse på kommune, samt lokalpolitiske holdninger Fysioterapeuter gir et variert tilbud. Det mest vanlige er individuell oppfølging, men trenden med å ta i bruk gruppetrening øker, og er høyst nødvendig å innføre, for å gi alle et best mulig tilbud. Fokus bør/skal være på veiledet trening, øvelser, fysisk aktivitet og ulike mestringsstrategier slik at den enkelte på sikt kan leve med sin rygg og benytte vanlige aktivitetstilbud i kommunen. Oppfølging av ryggpasienter ivaretas hovedsakelig av privatpraktiserende fysioterapeuter og Manuell terapeuter (fysioterapeuter med 3.årig videreutdanning). Som oftest i tett samarbeid med fastlege og noen ganger kiropraktor. 3.4Kiropraktor Det er i dag 20 praktiserende kiropraktorer på Agder og antallet ser ut til å øke. De er representert i alle byene og de fleste større tettsteder. Statistiske beregninger (tall fra HELFO bearbeidet av NKF) viser at det i dag behandles ca 4000 korsryggpasienter hvert år, eller ca 200 pasienttilfeller pr kiropraktor. I gjennomsnitt mottar hver pasient ca 6 behandlinger i forbindelse med et tilfelle pr. år. Kiropraktisk behandling av korsryggsmerter innbefatter mange forskjellige teknikker og modaliteter. Man benytter manipulasjon (forskjellige teknikker), intersegmentell traksjon, øvelser/trening og kognitiv tilnærming. For dokumentasjon for disse behandlingsmetodene vises det til Nasjonale kliniske retningslinjer for korsryggsmerter fra formidlingsenheten for muskel og skjelettlidelser (FORMI) og Sosial og helsedirektoratet (2007) og akutte ryggsmerter, tverrfaglige kliniske retningslinjer fra Nasjonalt Ryggnettverk (2002). Ingen type lumbalbehandling er undersøkt i så mange studier som manipulasjon. Manipulasjon kommer ut like bra eller bedre uansett hva det blir sammenlignet med. Kiropraktorene velger teknikk og behandlingsmetode på grunnlag av funn i anamnese, klinisk undersøkelse og bildediagnostikk. Det er svært utbredt med tverrfaglig samarbeid hvor kiropraktorer, leger og fysioterapeuter jobber sammen om pasientene.

8 Rapport fra prosjektgruppa rygg - Områdeplan for rehabilitering Side 8 av Henvisning til aktivitetstilbud I noen kommuner har fastlege mulighet til å henvise pasienter til kommunale aktivitetstilbud etter avtale med pasient. Dette knyttes gjerne til pasientens ønske om å endre livsstil og komme i gang med fysisk aktivitet. I Knutepunkt Sørlandet er for eksempel tilbudet: - Individuell samtale med aktivitetsleder med fokus på selvopplevd helse og livskvalitet - Aktivitet ute i naturen i grupper 2 ganger i uka i 12 uker - Avsluttende samtale med fokus på å fortsette i passende type aktivitet - Egenandel kr Skriftlig tilbakemelding til henvisende lege 3.6Arbeidsplassvurdering tilbud i NAV NAV kan tilby å dekke utgiftene til ekstern fysioterapeut/ergoterapeut som foretar arbeidsplassvurdering for sykmeldte arbeidstakere og arbeidstakere som står i fare for å bli sykemeldt. Hensikten med ordningen er å bringe kvalifisert personell inn i arbeidet med å forebygge sykmelding/få sykmeldte tilbake i arbeid, og å forebygge senere sykefravær. Oppdraget inkluderer en funksjonsundersøkelse og et besøk på arbeidsplassen for å vurdere mulige tilretteleggingstiltak som kan føre til at arbeidet kan gjenopptas helt eller delvis eller forebygge sykefravær. Hvem kan få? Ordningen gjelder arbeidstakere som mottar sykepenger eller arbeidsavklaringspenger. Ordningen gjelder også arbeidstakere som står i fare for å bli sykmeldte. Ordningen gjelder ikke virksomheter som har egen bedriftshelsetjeneste eller er tilknyttet fellesordning. Hvordan søker du? Alle parter kan ta initiativ til arbeidsplassvurdering, det vil si den sykmeldte selv, arbeidsgiver, behandlende lege eller NAV. Det er NAV som rekvirerer arbeidsplassvurdering etter avtale med den sykmeldte. Den sykmeldte arbeidstaker gjør deretter avtale direkte med fysioterapeuten eller ergoterapeuten om funksjonsundersøkelse og arbeidsplassbesøk. NAV lokalt har oversikt over aktuelle fysioterapeuter og ergoterapeuter. Den sykmeldte har ansvar for å informere arbeidsgiveren og for eventuell kontakt med tillitsvalgt eller verneombud. Fysioterapeuten eller ergoterapeuten foretar funksjonsundersøkelse og arbeidsplassbesøk, og rapporterer til NAV lokalt. Arbeidsgiver bør være til stede eller være tilgjengelig ved arbeidsplassbesøket. Etter arbeidsplassvurderingen vil arbeidsgiver få tilbakemelding fra NAV lokalt, slik at forslag og anbefalinger kan følges opp i bedriften. Behandlende lege holdes informert om arbeidsplassvurderingen gjennom kopi av rekvisisjon og rapport. Øvrig kontakt og eventuell avklaring mellom lege og sykmeldt skjer uten koordinering fra NAV. Kilde:

9 Rapport fra prosjektgruppa rygg - Områdeplan for rehabilitering Side 9 av 16 4.Vurdering 4.1Når skal pasienten henvises til spesialisthelsetjenesten 4.1.1Rygg Ryggpoliklinikkene mottar henvisninger fra primærlege, kiropraktor, manuell-terapeut eller annen sykehusavdeling. Det kan bli aktuelt å henvise til spesialisthelsetjenesten når pasienten ikke er vesentlig bedre etter 4-8 uker, har nerverotssmerter som man ønsker vurdering med tanke på operasjon eller der pasienten har betydelig funksjonsnedsettelse pga av rygglidelsen. Ved begrunnet mistanke om annen sykdom som årsak til smerteproblemet (dvs. infeksjoner, malignitet, inflammatorisk rygglidelse) skal det henvises til relevant avdeling. Pasienter med akutt rygg, dvs med mistanke om cauda equina-syndrom, skal henvises ortopedisk avdeling direkte da pasienten er tiltrengende øyeblikkelig hjelp Nakke Nakkelidelser ivaretas for en stor del i kommunehelsetjenesten. Det gjøres i samarbeid mellom fastlege, og ulike tilnærminger innen fysioterapi, kiropraktikk og manuell terapi. Ved behov for spesialistvurdering henvises de akutte nakkelidelser, og en del kroniske, til nevrologisk avdeling i både SSA og SSK. Ved behov for henvisning til kirurgi, hovedsaklig for prolaps eller stenose, henvises de videre til nevrokirurgisk avdeling ved Rikshospitalet. For de kroniske nakkelidelsene er bildet ofte mer sammensatt. Her foreligger det i mindre grad enn for rygglidelser en faglig konsensus for hva som er god behandling og rehabilitering. Rehabiliteringsmessig ivaretas nakkepasientene i institusjonene som driver arbeidsrettet rehabilitering og rehabilitering av sammensatte lidelser. Dette utgjør likevel et lite antall pasienter. Enhet for fysikalsk medisin og forebygging, Kongsgård, tilbyr en del nakkepasienter et 10 dagers kognitivt tilbud med undervisning, aktiviteter og individuell veiledning. Dette er under utprøvning, og i samråd med fysikalsk medisiner gjøres det er vurdering av hvem som får dette tilbudet. Også dette tilbudet bør utvikles i samarbeid med primærhelsetjenesten. Men en faglig forankring innen fysikalsk medisin og nevrologi vil likevel være avgjørende for et godt tilbud. 4.2Vurdering i SSHF 4.2.1Primærundersøkelse Formål med primærundersøkelsen i ryggpoliklinikken er å gi en medisinsk vurdering av pasientens rygglidelse, eventuelt å planlegge videre utredning etter undersøkelse av pasienten. Undersøkelsen skal gi grunnlag for informasjon til pasienten om ryggproblemets mulige årsak, alvorlighet, prognose og behandlingsmuligheter. Etter undersøkelsen skal det eventuelt kunne gis råd om justering av behandling eller tilrå behandling i primærhelsetjenesten. Fra ryggpoliklinikken kan pasienten gis videre henvisning til ryggmøte eller til rehabilitering.

10 Rapport fra prosjektgruppa rygg - Områdeplan for rehabilitering Side 10 av Ryggpoliklinikk i klinikk for rehabilitering, Kongsgård Pasienter henvises hovedsakelig fra fastleger til ryggpoliklinikk i klinikk for rehabilitering, avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Kongsgård. Poliklinikken bemannes av spesialister innen fysikalsk medisin og manuellterapeut og det gjøres en tverrfaglig utredning og vurdering/ryggundersøkelse. Det er opprettet god kommunikasjon med ortopedisk poliklinikk, kirurgisk klinikk, SSK og det er ukentlig ryggmøte med ortopedene. Spesialist/manuellterapeut og ortoped gjør en tverrfaglig vurdering i forhold til operasjon og videre forløp Ryggpoliklinikk ved nevrologisk avdeling SSA Tilsvarende henvisning fra fastleger til ryggpoliklinikk/avklaringspoliklinikk ved SSA. Denne poliklinikken er delvis finansiert av Raskere tilbake midler. Poliklinikken ligger i medisinsk klinikk, nevrologisk seksjon og bemannes av nevrologer og fysioterapeut. Man gjør tverrfaglig vurdering av rygg - og nakkepasienter. Det er ukentlige ryggmøter med ortopedene som gjør en tverrfaglig vurdering av pasienten inn mot kirurgi og videre forløp. Ryggpoliklinikken i Arendal bør styrkes med spesialist i fysikalsk medisiner. 5.Behandling og Rehabilitering i Spesialisthelsetjenesten 5.1Kirurgi 5.1.1Ortopedisk avdeling SSK og SSA Ryggmøte er et samarbeidsmøte mellom ortoped og ryggpoliklinikk. Her skjer vurdering og utvelgelse av pasienter til operasjon. Aktuelle ryggoperasjoner er ved prolaps, spinal stenose og degenerative rygglidelser. Noen pasienter kan bli henvist videre til regionssykehuset (OUS) 5.1.2Ortopedisk avdeling SSF Ved kirurgisk avdeling SSF gjøres en polikliniske vurderinger ved ortoped. Aktuelle operasjoner er mikrokirurgisk dekompresjon ved prolaps og spinalstenoser. For hele SSHF ble 165 ryggoperert i 2008 og 208 i 2009.(NPR) 5.2Rehabilitering 5.2.1Tilbud i avdeling for fysikalsk medisin, enhet for fysikalsk medisin og forebygging, Kongsgård. Ryggpasienter (hovedsakelig fra Vest Agder) får tilbud om 3 dagers undervisning og aktivitet i gruppe med personer. Dette er et kognitivt tilbud med vekt på økt kunnskap om ryggen, økt trygghet på å være i normal aktivitet, økt ansvar for egen

11 Rapport fra prosjektgruppa rygg - Områdeplan for rehabilitering Side 11 av 16 rehabiliteringsprosess og avklaring av egne mål og tiltak. Tilbudet er tverrfaglig og individuelt tilrettelagt med veiledningssamtaler med den enkelte. Pasientene får tilbud om trening videre inntil 8 uker 1 dag pr uke parallelt med at de gjenopptar daglige aktiviteter og tilbakegang til arbeid Tilbud i SSA Fra høsten 2010 får ryggpasienter fra Aust Agder et tilsvarende tilbud som på Kongsgård, men som et ettermiddags- og kveldstilbud. Dette tilbudet er faglig tilknytning til Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Det finansiert gjennom Raskere tilbake, midler innvilget for Lege Erik Werner er medisinsk faglig ansvarlig for tilbudet og har samtale/legekontakt med alle ryggpasientene gjennom en ukentlig kveldspoliklinikk. Det øvrige ryggteamet består av fysioterapeut, ergoterapeut og sekretær og det er tett faglig samarbeid mellom SSA og Kongsgård Tilbud i Sørlandets rehabiliteringssenter Eiken (SRE) Ryggpasienter har følgende tilbud ved SRE: 1. Ryggopererte - individuelle døgntilbud, 7-14 dager, Tilbudet består av tverrfaglig rehabilitering og veiledning/trygging. Fokus er mestring av daglige aktiviteter og sørge for oppfølging i hjemkommune ved behov. 2. Pasienter med muskel skjellett lidelser - individuelle døgntilbud, 2-3 uker. Tilbudet består av tverrfaglig rehabilitering, undervisning og veiledning med fokus på kunnskap, trening/aktivitet, endring og mestring. Personer i arbeidsfør alder vurderes om skal følge gruppe Arbeidsrettet rehabilitering hvis målet er deltagelse i arbeidslivet. Disse to tilbudene gis som en del av driftsavtale med Helse SørØst. I 2009 fikk 68 ikkeopererte og 14 opererte rehabilitering ved SRE. 3. Arbeidsrettet rehabilitering - gruppe døgntilbud, 3-4 uker. Kognitiv tilnærming i gruppe. Diagnoseuavhengig med henvisning via NAV. Fokus på trening, aktivitet, mestring, endringsprosesser med mål om deltagelse i arbeidslivet. Oppfølging med attføringskonsulent (Amento-Lyngdal) i hele Agder på arbeidsplass. Oppfølging i etterkant av oppholdet inntil 12 mnd. Det siste tilbudet gis som en del av driftsavtale med NAV. For mer informasjon henvises det til hjemmesiden til SER: Smertepoliklinikk Prosjektgruppa er kjent med at SSHF har utarbeida planer for opprettelse av smertepoliklinikk. Dette tilbudet vil være aktuelt for flere pasienter med langvarig ryggsmerter.

12 Rapport fra prosjektgruppa rygg - Områdeplan for rehabilitering Side 12 av Tilbud i spesialisthelsetjenesten utenfor sykehusområde 5.3.1Døgntilbud for opererte rygger Kysthospitalet i Sykehuset i Vestfold gir døgntilbud til ryggopererte med langvarige smerter. Dette er et veilednings- og rehabiliteringstilbud. For mer informasjon henvises til hjemmesiden til Sykehuset i Vestfold: Arbeidsretta rehabilitering På Rauland er det et Nasjonalt senter for arbeidsretta rehabilitering (AiR). Tilbudet er diagnoseuavhengig og retter seg mot personer som kan unngå sykemelding og sykemeldte personer og kan komme raskere tilbake i arbeid. Senteret har størst erfaring med brukergrupper med muskel- og skjelettlidelser og/eller lettere psykiske lidelser. For mer informasjon henvises det til hjemmesiden til AiR: Nasjonalt senter for spinale lidelser på St.Olavs HF Nasjonalt senter for spinale lidelser (NSSL) er en tverrfaglig enhet med landsfunksjon for kompliserte rygg- og nakkelidelser og tar imot henvisning fra andre regionale helseforetak. For mer informasjon henvises det til hjemmesiden NSSL: aspx?epslanguage=NO 5.3.4Regionsykehus, Oslo universitetssykehus (OUS) Informasjon er dårlig tilgjengelig på internett grunnet pågående omorganisering. Det er for tiden svært lang ventetid ved OUS. Henvisning kan kun skje fra spesialisthelsetjenesten. 6.Oppfølging Se punkt 3. Kommunal oppfølging 7.Pasient- og pårørendeopplæring Spesialisthelsetjenesten har et ansvar for at pasienter og pårørende som har behov for opplæring får et kvalitativt godt tilbud om dette (spesialisthelsetjenesteloven, ). Opplæringen av pasienter og pårørende inngår som en del av helsetjenestens helsefremmende og forebyggende arbeid, og vil derfor være et viktig aspekt også innenfor rehabiliteringen av pasienter merd rygglidelser. Rehabiliteringstilbudene som beskrevet tidligere i rapporten er i realiteten et lærings- og mestringstilbud, der hovedmålet er å fremme brukernes selvstendighet og mestring i en endret livssituasjon.

13 Rapport fra prosjektgruppa rygg - Områdeplan for rehabilitering Side 13 av 16 Opplæringen må gjennomføres i samhandling med kommuner, brukerorganisasjoner og andre aktuelle samarbeidspartnere, og det må avklares og avtales hvilke opplæringsoppgaver som legges til henholdsvis sykehus og kommuner. Lærings- og mestringssentrene (LMS) er ressurssentre innen pasient- og pårørendeopplæring med kompetanse innen pedagogikk, helsepsykologi og brukermedvirkning. Denne kompetansen kan med fordel trekkes inn i utviklingen av opplæringstilbudene for å styrke kvaliteten på de pedagogiske tiltakene. 8.Overordna flytskjema Overordna flytskjema er vedlagt. 9.Faktaboks 9.1Forekomst På grunn av fravær fra arbeid, bruk av helsetjenester og produksjonstap fører rygglidelser til store kostnader for den enkelte og samfunnet. I 2004 var over personer uføretrygdet i Norge på grunn av rygglidelser, og rygglidelser er en av de viktigste enkeltårsaker til uføretrygd. Rygglidelser finnes i alle aldersgrupper, og er like hyppig hos unge og eldre. Vi finner spesifikke årsaker til lave ryggsmerter i mindre enn 15 % av tilfellene. Hos 1-5 % finner en malign sykdom, betennelsesaktig revmatisk sykdom, frakturer eller skader. Hyppigste spesifikke årsak er skiveprolaps med nerverotsaffeksjon eller spinal stenose. Årsaken til uspesifikke rygglidelser mener vi i dag er multifaktorielle. Påvirkning av psykiske, sosiale og kulturelle faktorer kan føre til at tilstanden blir langvarig og tilbakevendende selv om mulige primære biologiske årsaker etter hvert har mindre betydning. En del faktorer som røyking, betydelig overvekt, mye løfting, vridning, ensformig arbeid, helkroppsvibrasjon, samt mistrivsel i jobbsituasjonen er vist å henge sammen med økt rapportering av symptomer. For samtlige av disse faktorene er assosiasjonene varierende og ikke sterke. Prognosen ved akutte ryggsmerter er vanligvis god. Studier viser at etter en måned var reduksjon i smerte og arbeidsuførhet på 58 %, og at hele 82 % var kommet tilbake i jobb. Etter ett år er mindre enn 5 % sykmeldte. Likevel opplever opptil 20 % betydelig funksjonsbegrensning pga. ryggsmerter etter ett år. Prognosen er noe dårligere hos pasienter med utstråling av smerter til beina. En rekke andre og ikke-ryggrelaterte faktorer som lav utdanning og lav sosioøkonomisk status karakteriserer personer med rygglidelser som faller ut av arbeidslivet. Kilde: Soldal DM. The epidemiology of low back pain. Nor J Epidemiol 2008; 18 (1): Ryggsmerter er normalt Smerter i ryggen er svært vanlig. De aller fleste vil få ryggsmerter en eller flere ganger i løpet av livet. I løpet av et halvår vil halvparten av befolkningen ha hatt plager, og til

14 Rapport fra prosjektgruppa rygg - Områdeplan for rehabilitering Side 14 av 16 enhver tid angir rundt 15 prosent at de har vondt i ryggen. Mennesker har i alle kulturer og til alle tider hatt ryggplager. Skjelettfunn i flere tusen år gamle mumier fra både Sør- Amerika og Egypt har vist at også folkene der ofte led av vond rygg. Ryggplager har med andre ord fulgt menneskene gjennom historien, og er dessverre en naturlig del av livet. 9.3Vond rygg skyldes svært sjelden noen farlig sykdom Ryggsmerter deles inn i akutte (mindre enn tre måneder) eller langvarige, eller etter årsak. Ettersom den spesifikke årsaken som oftest er vanskelig å fastslå med sikkerhet, er norske og internasjonale fagmiljøer enige om å dele inn akutte og langvarige ryggplager på følgende måte: 1. Vanlig, uspesifikke ryggsmerter (lumbago), der årsaken ikke med sikkerhet kan fastslås (85 90 %) 2. Nerverotsmerter (isjias) med utstråling nedenfor kneet, oftest på grunn av prolaps eller trang nerverotkanal (5 10 %) 3. Annen sykdom som brudd, infeksjon, revmatisk sykdom eller svulst (1 5 %) Diagnosen må basere seg på en personlig undersøkelse utført av lege, fysioterapeut, manuellterapeut eller kiropraktor. Den danner grunnlaget for de anbefalinger, råd og tiltak som er aktuelle i hvert enkelt tilfelle. Kilde til 9.2 og 9.3: Heftet: Vert å vite om vondt i ryggen 10.Kunnskapsbase Noen nyttige lenker: a.pdf

15 Rapport fra prosjektgruppa rygg - Områdeplan for rehabilitering Side 15 av Forslag til tiltak - Satellitter i kommunesammenslutningene Konseptet med satellitter og mestringskontakter er hentet fra en avdeling knyttet til Sykehuset i Vestfold (SIV), Kysthospitalet. De har etablert satellitter i flere byer bemannet med fysioterapeuter, ergoterapeuter og idrettspedagoger. Parallelt med ette er det etablert et system med mestringskontakter i innmeldte bedrifter. Mestringskontaktene har et kurs i hvordan møte personer med vond rygg på arbeidsplassen. Satellittene er helsevesenets førstelinje i møte med personer med vond rygg. Mestringskontaktene henviser personer i bedriftene til satellittene ved behov. Satellittene har en kognitiv tilnærming bygd på de faglige prinsippene formidlet i denne rapporten. Målet er å normalisere det å ha vondt i ryggen og styrke personens mestringsevne gjennom trening, samtale og informasjon. Satellittene er finansiert av raskere tilbake -penger og avdelingen i Kysthospitalet har ansvar for det faglige innholdet. De vanskelige tilfellene blir henvist til avdeling for fysikalsk medisinsk i Kysthospitalet. Resultatene av dette arbeidet og denne tilnærmingen er svært godt. Når det gjelder antall med vond rygg og konsekvenser for arbeidsliv og samfunn, er dette en stor utfordring i sykehusområdet Agder. Denne utfordringen foreslås møtt med etablering av satellitter. Ideen i prosjektgruppa er å etablere systemet hentet fra SIV. I Agder har vi de 5 områdene for kommunalt samarbeid, kalt kommunesammenslutninger. Disse sammenslutningene egner seg til å etablere "satellitter" i. Parallelt legges til rette for mestringskontakter i innmeldte bedrifter. Faglig kan satellittene drives i kommunal regi, og avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering kan evt. ha en rolle med å sikre det faglige innholdet på linje med modellen fra SIV. Fra prosjektgruppa kom det også forslag om å etablere ryggtelefon, dvs. et grønt nummer som personer med vond rygg kan ringe. Ryggtelefon kan eventuelt knyttes til en eller flere satellitter på Agder. 12.Oppsummering og anbefalinger Spesialisthelsetjenestens tilbud til personer med rygg- og nakkeplager på Agder vurderes som likeverdig, godt og tilpasset. Rehabilitering av nakkepasienter i SSHF bør videreutvikles. En del ryggpasienter som faller utenfor tilbudene som finansieres av "raskere tilbake" midler fra Nav. Det gjelder selvstendig næringsdrivende, ungdom, pensjonister og uføre. De får ikke tilbud om kognitivt gruppebehandling, og må få råd ved første gangs vurdering i ryggpoliklinikk. En måte å ivareta disses behov på er å inkludere spesialist i fysikalskmedisin i teamet ved rygg- og nakkepoliklinikken ved SSA. En lege i dette teamet vil også være en ressurs for nakkelidelser som også vurderes her.

16 Rapport fra prosjektgruppa rygg - Områdeplan for rehabilitering Side 16 av 16 Det erkjennes at tilnærming og oppfølging av personer med ryggsmerter beskrevet i denne rapporten ikke praktiseres like bra alle steder i primærhelsetjenesten. Det forelåes derfor at det igangsettes tiltak i form av informasjonsstrategi/kompetanseoverføring for å gjøre noe med dette. Forbedringspotensialet vurderes som stort, spesielt sett i forhold til utbredelse og konsekvensene av rygglidelser i sykehusområdet. Vedr. pasient- og pårørendeopplæring bør LMS med sin kompetanse innen pedagogikk, helsepsykologi og brukermedvirkning trekkes inn i utviklingen av opplæringstilbudene for å styrke kvaliteten på de pedagogiske tiltakene. Det må avklares og avtales hvilke opplæringsoppgaver som legges til henholdsvis sykehus og kommuner. Det foreslås videre etablering av sattelitter i alle 5 kommunesammenslutningene på Agder etter mønster fra Sykehuset i Vestfold, Kysthospitalet. Satellittene forankres faglig i enhet for fysikalsk medisin og forebygging, klinikk for rehabilitering. (se punkt 11) Fagmiljøet i SSHF som har rehabiliteringstilbud til ryggpasienter forankres i enhet for fysikalsk medisin og forebygging, klinikk for rehabilitering.