Siste Sjanse rapport

Transkript

1

2 Ekstrakt Siste Sjanse rapport Siste Sjanse har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland foretatt konsekvensutredning på deltema naturmiljø i utredningsområdet for vern i Sjunkan-Misten; Bodø, Fauske og Sørfold kommuner. Konsekvensene for naturmiljø ved et 0-alternativ, og ved vern med hhv. milde og strenge bestemmelser er utredet. De samlede naturverdiene i området er vurdert som middels store. Verdiene er knyttet både til geologiske forekomster, viktige naturtypelokaliteter, vilt, vassdrag og ferskvann og inngrepsfrie områder. 0-alternativet vurderes å gi middels negativ konsekvens for naturmiljø. Opprettelse av verneområde med både mild og streng forskrift er vurdert å gi middels positiv konsekvens sammenliknet med 0-alternativet. Nøkkelord Geologi Inngrepsfrie områder Konsekvensutredning Naturmiljø Nordland Sjunkan-Misten Vann og vassdrag Verdivurdering Viktige naturtyper Vilt Tittel Konsekvensutredning for Sjunkan-Misten, Nordland Deltema naturmiljø Versjon Offentlig tilgjengelig Forfattere Arne Heggland og Ingunn Løvdal Dato Antall sider kartfigurer Finansiering Oppdraget er finansiert av Fylkesmannen i Nordland ISSN: ISBN: Siste Sjanse Oslo-kontor: Maridalsveien 120, 0461 OSLO Telefon E-post: [email protected] Siste Sjanse Arendal-kontor: Telefon / E-post: [email protected] Nettadresse:

3 Forord Stiftelsen Siste Sjanse har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland foretatt konsekvensutredning på deltema naturmiljø for området Sjunkan-Misten. Eldrid Nedrelo har vært vår kontaktperson fra Fylkesmannens Miljøvernavdeling. Fra Siste Sjanse har Arne Heggland vært prosjektansvarlig. Rapporten er utarbeidet av Arne Heggland og Ingunn Løvdal. Ekstern kvalitetssikrer har vært Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Geir Gaarder har også gitt faglig bistand i alle faser av prosjektet. Gisle Grepstad og Toril Utheim, Multiconsult, har foretatt utredning av status og verdi for geologi. Stein-Erik Laurizen v/universitetet i Bergen, har utredet status og verdi for karst og grotter. Vi takker for et konstruktivt samarbeid med Eldrid Nedrelo ved Fylkesmannens Miljøvernavdeling i Nordland. Denne rapporten foreligger i to versjoner: En offentlig versjon hvor sårbare opplysninger (gjelder vilt, bl.a. viltkart) er tatt ut, og en versjon for forvaltningsmyndighetene som inneholder alle opplysninger. Steigtinden sett fra nord. Foto: Arne Heggland. 2

4 Sammendrag Beskrivelse av området og dagens situasjon Sjunkan-Misten dekker et 432 km 2 stort område som spenner fra havnivå opp til 1185 m.o.h. Topografien preges av høye, spisse tinder, bratte fjellsider og flere tydelige botner. De høyereliggende strøkene er dominert av bart fjell. Området er topografisk meget variert, men fanger ikke fullt og helt opp bredden i forekomster av vegetasjon, vilt og geologi som forekommer i regionen. Deler av området har betydelige karstforekomter, hvorav det så kalte skulderbeltet i Øvre Valnesfjord er særlig viktig, med høy grottetetthet. 8 objekter med kvartærgeologisk verdi er kartlagt. Det er ingen etablerte verneområder innenfor utredningsområdet for vern, men to områder er tidligere undersøkt m.h.p. vern. Valnesfjordvassdraget ble vernet i verneplan I for vassdrag. 1 vassdrag med anadrome laksefisk (Færøyvassdraget) befinner seg i utredningsområdet. Sørfolda innenfor Seglvikneset-Vindvikodden, med hele Sjunkfjorden, er klassifisert som et viktig sjøområde for anadrom fisk. I området finnes spredte forekomster av enkeltlokaliteter som er verdifulle og interessante for bevaring av biologisk mangfold. For øvrig er området sterkt dominert av artsfattige typer uten potensial for sjelden og kravfulle vegetasjon. 7 av de 56 naturtypene definert i DN-håndbok 13 er registrert i utredningsområdet. Både antalls- og arealmessig er materialet dominert av naturtypelokaliteter i skog (17 av 23 lokaliteter). Utredningsområdet for vern i Sjunkan-Misten inneholder nokså få naturtypelokaliteter, og spennvidden i verdier er nokså liten, fra middels til lav verdi. Det er hittil kartlagt 15 rødlistearter i utredningsområdet. Dette omfatter 10 fuglearter, 1 pattedyrart, 1 lavart og 3 sopparter. M.h.p. vilt er det også spredte viktige forekomster, men konsentrasjonseffekten er sterkere enn for naturtypelokalitetene, da et par større våtmarksområder er særlig fuglerike. Store deler av området befinner seg i INON-sone 2 eller 1. Arealer i INON sone 2 (1-3 km fra tyngre tekniske inngrep) utgjør 230 km 2 eller 59 % av landarealet i utredningsområdet, arealer i INON sone 1 (3-5 km fra tyngre tekniske inngrep) utgjør 95,5 km 2, eller 24 % av landarealet i utredningsområdet. Kun et lite areal kvalifiserer som villmarkspregete områder. Sammenstilling av arealer klassifisert som viktige innenfor utrdningsområdet viser at 100,6 km 2 ( 23,3 %) av utredningsområdet vurderes å ha stor verdi for naturmiljø, 104,5 km 2 (24,2 %) av området vurderes å ha middels verdi, 158,3 km 2 (36,6 %) av området vurderes å ha liten verdi, mens 68,9 km 2 (15,9 %) av området vurderes å ha ubetydelig/ingen verdier for naturmiljø. Kartet over samlet verdi reflekterer i stor grad de store arealene med inngrepsfrie områder, da 76,2 % av utredningsområdet er klassifisert med verdi i h.h.t. kriteriene for inngrepsfrie områder. Imidlertid er INON-arealene sterkt dominert av laveste verdiklasse (INON-sone 2). Nedslagsfelt til varig verna vassdrag i Valnesfjord yter det største bidraget til naturmiljø områder med stor verdi, da dette området alene utgjør 92 km 2, d.v.s. >90 % av det arealet som (totalt) er klassifisert som svært viktig. Virkning og konsekvens av 0-alternativet 0-alternativet er dagens situasjon framskrevet ca 20 år fram i tid. Konsekvensvurderingen av 0- alternativet gjenspeiler altså summen av virkningen av alle tiltak som forventes realisert i utredningsområdet ca i år Utviklingstendensene for temaene jordbruk, skogbruk, reindrift, havbruk, kraftressurser, løsmasser og steinmaterialer, reiseliv, hytter og hyttebygging, friluftsliv og forsvarets virksomhet og annen operativ- og øvingsvirksomhet er skissert med tilhørende vurdering av virkning og konsekvens for naturmiljø. Virkning for de ulike tiltak som er diskutert spenner fra store negative virkninger (vei-, kraft- og mulig alpinutbygging som reduserer INON-areal) til små positive virkninger (generell liten aktivitet i skogbruket som betyr utvikling av skoglige naturmiljøverdier). Hovedandelen av tiltakene som vurderes å virke inn på naturmiljøverdier i noen grad, her i blant alle 3

5 de mer omfattende tiltakene, er vurdert å gi liten til middels negativ virkning. Tre tiltak er vurdert å gi stor negativ virkning (gjelder reduksjon av INON areal). En del aktiviteter som medfører økt ferdsel medfører liten-middels negativ virkning for viltverdier i området. Det er reduksjon av INON-områder som både arealmessig og m.h.p. styrke av negative inngrep bidrar til de største virkningene av 0- alternativet, og uten bidraget fra tiltak som berører INON-området ville vurderingen av virkning trolig blitt liten negativ. Satt i sammenheng med verdiene i området vurderes den samlede konsekvensen av 0-alternativet for naturmiljø i området som middels negative. Virkninger og konsekvenser av mild forskrift På kort sikt gir mild forskrift små endringer for naturmiljø sammenliknet med dagens status. På noe lengre sikt vil virkningene av milde vernebestemmelser være signifikante, da en del utviklingstendenser med negativ virkning på naturmiljøverdier ikke kan realiseres. Av konkrete endringer vil mild forskrift føre til at alle omfattende tekniske inngrep i landskapet vil bli forbudt. Dette hindrer reduksjon av INON soner gjennom at vassdragsutbygging og vegbygging ikke kan realiseres. Videre vil mild forskrift gi bedre kontroll av hogstinngrep og bedre mulighet til regulering av ferdsel og motorisert ferdsel. I sum vurderes mild forskrift å gi middels positive virkninger for naturverdier i området sammenliknet med 0-alternativet. Konsekvenser på naturmiljø for tiltak under de enkelte bestemmelsene varierer fra ingen til stor positiv. Totalt sett vurderes konsekvensen på naturmiljøverdier under milde vernebestemmelser som middels positive (++). Virkninger og konsekvenser av streng forskrift Streng forskrift medfører en del innskjerpinger sammenliknet med mild forskrift, men da dette i hovedsak påvirker naturmiljøverdier som er verdisatt med liten til middels verdi, blir konsekvensvurderingen ganske lik for de to settene med bestemmelser. Forskjellene i bestemmelsene betyr i praksis at (i) streng forskrift hindrer all skogsdrift, mens mild forskrift gir en stram kontroll av hogstinngrep og hinder veibygging i forbindelse med skogsdrift, (ii) Streng forskrift hindrer havbruk, mens mild forskrift åpner for slik bruk og at (iii) streng forskrift gir en bedre beskyttelse for fauna og statlig kontroll over utsetting av fisk og kalking (mild forskrift gir ikke forskjeller fra 0-alternativet). I sum vurderes streng forskrift å gi noe mer positive virkninger på naturverdier i området enn mild forskrift, men virkningen faller i samme hovedklasse som virkningen av mild forskrift, d.v.s. middels positiv. Totalt sett vurderes konsekvensen på naturmiljøverdier under strenge vernebestemmelser som middels positive (++). Forslag til avbøtende tiltak Følgende tiltak med formål å minimere prosjektets negative konsekvenser, eller fremme de positive konsekvensene for de enkelte temaene i influensområdet er diskutert: Grensejustering: Noen litteraturreferanser har rettet søkelyset mot verdifulle naturområdet like utenfor utredningsområdet for vern. Dette gjelder (i) Singelhola i Jordbrulian, dens underjordiske drenering og kalkene rundt, (ii) kalksteinsarealer på Hopsfjellet og ved Tusvatnet og (iii) karplantefloristiske områder SV for utredningsområdet. Konsekvensutredningen for deltema naturmiljø skal ikke behandle areal utenfor utredningsområdet for vern, og konkrete forslag til utvidelser med kartframstilling er ikke produsert. Endring av mild forskrift: 1. Forbud mot hogst og andre inngrep i alle registrerte naturtypelokaliteter bør innarbeides (vernebestemmelsenes punkt 2). 2. Forbud mot ferdsel og andre aktiviteter som vil kunne forringe eller ødelegge verdier i karst og grotter bør innarbeides (vernebestemmelsenes punkt 4). 4

6 3. Det bør uttrykkes utvetydig at det etter søknad kan gis tillatelse til fjerning av fremmede treslag (fremmede provenienser) i området (vernebestemmelsenes punkt 2). 4. I formuleringen aktiv tømmerdrift i dag gir både termen aktiv tømmerdrift og termen i dag stort tolkningsrom. Disse bør omformuleres eller defineres så entydig som mulig (vernebestemmelsenes punkt 1.3g). 5. Hensikten med bestemmelsen bør være å hindre videre innføring av alle fremmede arter, i tillegg til innføring av nye arter. Derfor bør begrepet nye plantearter byttes ut med fremmede plantearter eller ikke stedegne plantearter (vernebestemmelsenes punkt 2.1) Disse endringene vil ha en liten positiv innvirkning på vurderinger av virkninger og konsekvenser for mild forskrift. Endring av steng forskrift: Streng forskrift vil i praksis innebære et forbud mot skogsdrift av betydning, og punkt 1 og 4 vedrørende endringsforslag for mild forskrift er derfor ikke aktuelt. Punktet om tillatelse til uttak av fremmede treslag bør derimot også innarbeides i streng forskrift. Streng forskrift bør gi åpning for å erstattet plantet skog med stedegne treslag. Også i dette tilfellet vil de nevnte endringene ha positive effekter på naturmiljøet, men i ganske beskjeden grad. Forvaltningsplan: Det er ønskelig at forvaltningsplanen for området setter begrensninger i salget av jaktkort i Øvre Valnesfjord-området, da det kan se ut som om jakttrykket over en lang tidsperiode har vært så vidt høyt i denne delen av utredningsområdet at småviltbestanden har problemer med å regenerere seg til et brukbart nivå. Dette vil kunne ha positive effekter på hekkemuligheten for arter som kongeørn og jaktfalk i området, og vil dessuten kunne økt gjennomsnittlig nettoutbyttet av småviltjakt. Det er også ønskelig at forvaltningsplanen for området spesifiserer øvre grenser/trasévalg for trafikk av skuter i området (både til løypekjøring, øvelsesvirksomhet, transport og annen bruk). 5

7 Innhold FORORD... 2 SAMMENDRAG... 3 INNHOLD INNLEDNING BAKGRUNN VERN SOM TILTAK METODE DEFINISJONER GJENNOMFØRINGEN AV UTREDNINGSARBEIDET STATUS - VERDI GENERELT GEOLOGI NATURRESERVATER NATURTYPELOKALITETER, OG RØDLISTEARTER VILT VASSDRAG OG FERSKVANN INNGREPSFRIE OMRÅDER KONKLUSJONER - VERDI ALTERNATIVET: PLANSTATUS OG UTVIKLINGSTENDENSER GENERELT PLANSISTUASJONEN NÆRINGSINTERESSER OG FRILUFTSLIV: STATUS, UTVIKLINGSTREKK OG VIRKNING PÅ NATURMILJØ VIRKNING OG KONSEKVENSVURDERING AV 0-ALTERNATIVET VIRKNINGER OG KONSEKVENSER AV MILD OG STRENG FORSKRIFT MILDE BESTEMMELSER STRENGE BESTEMMELSER SAMMENSTILLING FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK JUSTERING AV GRENSER ENDRING AV FORSKRIFT KILDER VEDLEGG 1: RØDLISTEKATEGORIER

8 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Nasjonale retningslinjer Statens Naturvernråd (SNR) påpeker at Sjunkan-Misten-området har storslåtte og varierte landskapstyper, og at sammenhengen mellom Rago nasjonalpark og de svenske nasjonalparkene i øst og Strandåsvassbotn/Karlsøyvær verneområder i vest øker områdets verneverdi (Gjærevoll 1986). SNR påpeker også at området tidligere har vært vurdert som ett av de mest aktuelle nasjonalparkalternativer i nord-norsk fjordlandskap (Gjærevoll 1986). Stortingsmelding nr. 62 ( ) (Miljøverndepartementet 1992) trekker opp linjene for vår framtidige nasjonalparkpolitikk, og foreslår å videreføre forslag om vern etter naturvernloven i 46 områder, der i blant Sjunkan-Misten. Pågående verneprosess er en oppfølging av signaler gitt denne Stortingsmeldingen. I verneprosessen arbeides det både med muligheter for vern som nasjonalpark (naturvernloven, 3) og landskapsvernområde ( 8). Stortingsmelding nr. 62 ( ) (Miljøverndepartementet 1992) påpeker behovet for oppdaterte kriterier for opprettelse av nasjonalparker og andre store verneområder, noe som konkretiseres i følgende 8 punkter: - naturgeografisk representativitet. Representativitet m.h.p. inndekking av et tverrsnitt av norske naturtyper - behovet for vern av større, sammenhengende urørte eller delvis urørte naturområder - ønsket om sikring av områder med landskapsmessige verneverdier/storslagenhet - nødvendigheten av å ta vare på spesielle biotoper, -vern av planter og dyr - ønske om å sikre verdifull vassdragsnatur - ønske om å sikre verdifulle marine områder - hensynet til friluftsliv - hensynet til kulturminner Se for øvrig IUCNs internasjonale kriterier for nasjonalparker som gjengis i Stortingsmeldingen. Stortingsmelding nr. 25 ( ) (Miljøverndepartementet 2003) slår fast at regjeringen vil vektlegge at gjennomføringen av nasjonalparkplanen bør bidra til å dekke viktige mangler som er identifisert ved evalueringen av skogvernet (Framstad m. fl. 2002). I planleggingen av nye nasjonalparker innebærer dette et sterkere fokus på skogdekte arealer enn tidligere. Regjeringens politikk m.h.p. skogområder innenfor nasjonalparker er relevant i Sjunkan-Misten, men ikke i stor grad, da det bare er nokså marginale skogområder innenfor utredningsområdet Lokale retningslinjer Fylkesmannen i Nordland og Nordland Fylkeskommune har valgt å slå sammen arbeidet med verneplan og fylkesdelplan, se Felles fylkesdelplan og verneplan for Sjunkan-Misten (Fylkesmannen i Nordland og Nordland fylkeskommune 2004). På grunn av at et eventuelt verneområde kan føre til endringer for primærnæringene eller reiselivet, skal området konsekvensutredes etter plan- og bygningsloven (kap VII a). I konsekvensutredningen for området foreslår Fylkesmannen å vurdere konsekvensene av vern på grunnlag av to sett med bestemmelser for utredningsområdet; det ene settet med bestemmelser som regulerer bruken strengt, Siste Sjanse-rapport

9 mens det andre er et mindre strengt vernealternativ. I tillegg utredes 0-alternativet som er en beskrivelse av forventet utvikling dersom det ikke blir mer vern. 1.2 Vern som tiltak Vern av Sjunkan-Misten som tiltak, fanges opp av Forskrift om konsekvensutredninger av 13. desember 1996, vedlegg I (Miljøverndepartementet 1996). Dette vedlegget angir hvilke tiltak som alltid skal konsekvensutredes etter forskriftens 2. Oppfangingskriteriet er: Nasjonalparker og andre verneområder større enn 500 km 2 og nasjonalparker og andre vernetiltak på mer enn 250 km 2 dersom tiltaket fører til en vesentlig endring i dagens bruk for primærnæringene eller reiseliv i lokalsamfunnet. I konsekvensutredningen for området foreslår fylkesmannen å vurdere konsekvensene av vern på grunnlag av to sett med bestemmelser for utredningsområdet; det ene settet med bestemmelser som regulerer bruken strengt, mens det andre er et mindre strengt vernealternativ. Bestemmelsene utredes relativt til 0-alternativet som er en beskrivelse av forventet utvikling i en 20- års horisont dersom det ikke blir mer vern. En sentral del av konsekvensutredningen er å fremstille 0-alternativet så presist og godt underbygd som mulig for det aktuelle deltema. I denne rapporten stiller vi spørsmålene: Hva er status for naturmiljø i dag? Hvilke muligheter og/eller begrensninger gjelder allerede innenfor utredningsområdet for vern? Hvordan forventes mulighetene og begrensningene å endre seg innenfor en 20-års horisont dersom det ikke fattes vernevedtak (0-alternativet), og hva er konsekvensene av 0-alternativet for naturmiljø? Konsekvensene av vern er de ytterligere mulighetene og begrensningene som berører naturmiljøet etter et vern, dvs. de som ikke allerede gjelder under dagens forvaltningsregime. Det er gjennomført få konsekvensutredninger der natur-/kulturvern er tiltakskategori, og erfaringene med denne typen utredninger er derfor begrenset. Det er særlig ett forhold som kompliserer oppgaven, og som kan bidra til vesentlige feilslutninger: Gjeldende lokal (og regional) forvaltning av utredningsområdet er per i dag påvirket av den pågående verneprosessen. Dette gjør at 0-alternativet ikke kan avleses direkte, og det blir derfor viktig å eliminere uttrykket for denne påvirkningen som reell del av 0-alternativet. Heggmovatnet med Heggvassbotn fotografert fra øst. Foto: Geir Gaarder. 8 Siste Sjanse-rapport

10 2 Metode 2.1 Definisjoner Naturmiljø defineres her etter veileder T-746; Konsekvensutredninger etter plan og bygningsloven 1990 (Miljøverndepartementet 1990) som: Naturområder eller naturgrunnlaget og levende organismer (plante- og dyreliv). Økologi betegner samspillet mellom levende organismer og naturområdet disse lever i. Her under kommer biologisk mangfold i ferskvannsmiljøer med hovedfokus på fisk, samt geologiske forekomster knyttet til kvartærgeologi, karst og grotter. Med biologisk mangfold menes alle levende organismer (mikroorganismer, planter, dyr) og sammenhengene mellom disse og mellom organismene og deres fysiske omgivelser (økosystem). Med naturtype menes et ensartet avgrenset område i naturen som omfatter plante- og dyrelivet og tilhørende miljøfaktorer. Med geologiske forkomster menes geotoper, herunder fossiler, karst og grotter av stor betydning for naturtypers karakter og forståelsen av det geologiske mangfoldet (alle definisjoner er hentet fra Statens Vegvesen sin Håndbok nr. 140; versjon pr. mars 2004: (Statens Vegvesen 2004). 2.2 Gjennomføringen av utredningsarbeidet Inndeling i underkategorier Deltema naturmiljø er i denne utredningen delt inn i 5 underkategorier. Inndelingen er tilpasset etter Statens Vegvesen sin håndbok 140 Konsekvensanalyse, foreløpig versjon pr (Statens Vegvesen 2004). De 5 kategoriene er: 1. Geologi: Bergrunn, kvartærgeologi, karst og grotter. 2. Naturtypelokaliteter (inkludert forekomster av rødlistearter): Viktigste biologiske kartleggingsenhet. Systematisert i 56 naturtyper som ansees som spesielt viktige for biologisk mangfold. Kartlegges etter DN-håndbok (Direktoratet for Naturforvaltning 1999a). Fremstad og Moen (2001) presenterer en oversikt over truete vegetasjonstyper i Norge. I gjeldende utredning inngår evt. truete vegetasjonstyper uten unntak i naturtypelokalitetene. 3. Vilt: Viltlokaliteter definert etter DN-håndbok 11: Viltkartlegging (Direktoratet for Naturforvaltning 1996). 4. Vassdrag og ferskvann: Naturmiljøverdier knyttet til vassdrag og ferskvann registrert og/eller verdisatt etter DN-håndbok (Direktoratet for Naturforvaltning 2000). 5. Inngrepsfrie områder: Områder i en viss avstand fra tyngre inngrep som veger, jernbane, kraftlinjer, vassdragsutbygginger etc. Inndeling følger Direktoratet for Naturforvaltning sin oversikt over inngrepsfrie områder i Norge ( ) Datagrunnlag Datainnsamling er gjort gjennom litteratursøk. Datagrunnlag for hver av underkategoriene er som følger: Naturtyper En ekstensiv, men omfattende registrering av biologisk mangfold ble foretatt i 2004, og er beskrevet i rapporten Kartlegging av naturtyper og vilt i utredningsområdet for vern i Sjunkan-Misten, Nordland (Heggland m. fl. 2005a). Heggland m.fl. (2004) registrerte i alt 23 naturtypelokaliteter (flater) og minst 187 forekomster av rødlistearter og andre spesielt interessante arter innenfor Siste Sjanse-rapport

11 utredningsområdet for vern. Kjente forekomster av truede vegetasjonstyper, definert av Fremstad og Moen (2001), er uten unntak inkludert i avgrensning og verdisetting av viktige naturtyper i kartleggingene fra 2004 (Heggland m. fl. 2005a). Biologisk mangfold undersøkelsene er det mest sentrale bakgrunnsmaterialet for underkategoriene naturtyper og vilt i foreliggende utredning. Kartlegging av biologisk mangfold (vilt og naturtyper) har tidligere vært foretatt i alle tre kommunene i utredningsområdet. Kartleggingen i Bodø var konsentrert om arealer utenfor utredningsområdet og er ikke relevant i denne sammenheng. Kartleggingene i Fauske og Sørfold er sluttrapportert (Strann m. fl. 2003b; Strann m. fl. 2003a), og data fra disse kartleggingene er inkorporert av Heggland m.fl. (2005a). Vilt Viltopplysningene som er sammenstilt i Heggland m.fl. (2005a) er hentet fra ulike kilder: En del kartlegginger av fuglelivet har vært foretatt på hobbybasis. En del opplysninger fra hobbyornitologer er referert i arealdisponeringsplanene og i arbeidet ned nasjonalpark/landskapsvernområde. Bernt- Gunnar Østerkløfts registreringer i Øvre Valnesfjord foreligger i rapportform (Østerkløft 1981). Spredte registreringer i regi av prosjekt havørn foreligger fra området (innmeldt til Fylkesmannen, tilgjengelig gjennom viltkartverket). Den samlede viltinformasjonen er overlevert utreder i form av digitale kartfiler. Med unntak av Øvre Valnesfjord, er undersøkelsesområdet forholdsvis dårlig undersøkt m.h.p. vilt (Heggland m. fl. 2005a). Frivillig ornitologisk aktivitet i regionen har vært høyere i områdene på ytterkysten, i lavtliggende og næringsrike sjø- og ferskvannssystemer og i mer bynære (og lettere tilgjengelige) strøk. Eksisterende datamateriale er m.a.o. stort sett tynt for utredningsområdet. Dette henger trolig sammen med den vanskelige tilgjengeligheten mange steder (bl.a. Mistfjorden med sidearmer og Sjunkfjorden), hvor en er avhengig av båt og godt vær. Heggland m.fl. (2005a) sitt inntrykk er at størstedelen av utredningsområdet er nokså fattig på vilt, og at den, for regionen, artsfattige (fugle)fauna også kan være en av årsakene til at området ikke er bedre undersøkt. Geologi Beskrivelse og verdivurdering av geologi, inkludert kvartærgeologi, er gitt i notat fra NVK Multiconsult (Utheim 2005). Utreder har mottat digitale filer for kvartærgeologiske verneverdier beskrevet i denne rapporten. Karst og grotter er beskrevet i notat fra Institutt for Geovitenskap, Universitetet i Bergen (Lauritzen 2005). Utreder har mottat digitale oversikter over punktfestede karstforekomster i fylkesdelplanområdet. Begge de to refererte arbeidene er bestilt av Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen, i samband med pågående utredningsarbeid. Vassdrag og ferskvann Kunnskapsstatus for vassdrag og ferskvann er sammenliknet med øvrige underkategorier adskillig svakere. I forbindelse med verneplaner for vassdrag foreligger det noe informasjon om Valnesvassdraget som ble vernet i verneplan I for vassdrag i 1973 (Fylkesmannen i Nordland 1987). Vi har ikke kjennskap til at det er foretatt biologiske ferskvannsundersøkelser i området. I sum må kunnskapen om biologisk mangfold i ferskvann ansees som sparsom. Tabell 1 gir oversikt over de viktigste kunnskapskildene til utredningen av deltema Naturmiljø. Tabell 1: Viktige kilder for tema Naturmiljø innen utredningsområdet til verneplanen for Sjunkan-Misten i Nordland fylke. For fullstendig referanse, se litteraturliste kap. 7. Kilde Deltema Dekningsområde Lauritzen 2005 Karstformer Hele utredningsområdet for vern Utheim 2005 Berggrunns- og kvartærgeologi Hele utredningsområdet for vern Heggland m.fl. 2005a Naturtyper, rødlistearter og vilt Hele utredningsområdet for vern Heggland m.fl. 2005b (notat Vilt Hele utredningsområdet for vern 10 Siste Sjanse-rapport

12 unntatt offentlighet) Fylkesmannen i Nordland 2004 Ferskvannsfisk Hele utredningsområdet for vern Vurdering av verdier, virkning og konsekvenser Tre-trinns metode Konsekvensvurdering med vern som tiltak gir på mange måter en motsatt problemstilling av hva som er tilfelle i en standard konsekvensutredning. Den sentrale forskjellen er at tiltaket ikke er et aktivt naturinngrep (som f.eks. vegbygging), men en endring av forvaltningsstatus av området med vern med hhv. milde eller strenge bestemmelser. Etter standard utredningsmetoder (jf. f.eks. Statens Vegvesen sin Håndbok 140 (Statens Vegvesen 1995a)) er det da i prinsippet konsekvenser av vernebestemmelsene som skal vurderes, ikke konsekvenser av å opprettholde dagens status (0-alternativet). Konsekvensene av vernebestemmelsene vurderes ved å sammenholde dokumenterte naturverdier i områdene med antatte utviklingstendenser for naturmiljø gitt 0-alternativet. Utviklingsscenariene som beskrives i 0-alternativet er i dette tilfellet omfattende, og innebærer en rekke tiltak innen ulike nærings- og friluftsinteresser som vil virke på naturverdiene i området. En KU bør være et lettfattelig og tydelig beslutningsgrunnlag. For å tydeliggjøre vurderingsgrunnlaget for konsekvenser av vernebestemmelsene har vi derfor valgt å også foreta en skjematisk vurdering av virkning og konsekvenser av 0-alternativet. I sin helhet baseres konsekvensutredningen på en systematisk tre-trinns prosedyre som i hovedsak følger Statens Vegvesen sin Håndbok 140 (Statens Vegvesen 1995a): Trinn 1 omfatter beskrivelse og vurdering av temaets/underkategoriens status og verdi innenfor utredningsområdet. Trinn 2 omfatter en skisse av 0-alternativet, og vurdering av type og grad av evt. positive eller negative virkninger og konsekvenser for naturmiljøet gitt av det ikke blir mer vern. Trinn 3 omfatter en vurdering av virkning og konsekvens for vern ved hhv. milde og strenge bestemmelser ved å kombinere verdi fra trinn 1 og virkning av 0-alternativet fra trinn 2. Verdi Verdi angis for de enkelte naturmiljø-lokaliteter på en firedelt skala; ubetydelig/ingen verdi liten middels stor verdi, jf. Håndbok 140 (Statens Vegvesen 1995a). Verdikategoriene er forkortet med h.h.t. I, L, M og S i resultatpresentasjonen. Kriterier for verdisetting av de enkelte underkategorier er gitt i tabell 2. Der kildene allerede har gjennomført en verdisetting er dette tilordnet dette systemet. Dette gjelder i hovedsak viktige naturtyper og rødlistearter som er verdisatt etter DNhåndbok (Direktoratet for Naturforvaltning 1996) og DN-håndbok , Vilthåndboka (Direktoratet for Naturforvaltning 1996). Verdisetting av vassdrag og ferskvann følger kriterier gitt i DN-håndbok (Direktoratet for Naturforvaltning 2000), og overføres til KU-verdier som angitt i tabell 2. For inngrepsfrie og sammenhengende områder følger verdi-inndelingen Direktoratet for Naturforvaltning sine tre INON-soner for inngrepsfrie områder ( ). I beskrivelsen av verneverdige kvartær- og berggrunnsforekomster ble det ikke gjennomført noen systematisk verdivurdering hvor de enkelte delområdene er gitt liten, middels eller stor verdi (Utheim 2005). Derimot ble det kun omtalt områder eller avsetninger som, basert på foreliggende litteratur, ble vurdert til å være av regional eller nasjonal verdi. Utheim (2005) begrunner dette ut fra en metodeforståelse der konsekvensen av tiltaket vil være positivt uansett hvilken verdi en setter på de geologiske forekomstene (Utheim 2005). Dette er en metodeforståelse som divergerer fra forståelsen som ligger til grunn for konsekvensutredningen for deltema naturmiljø. Samlet verdi for hver underkategori, samt for hele deltema naturmiljø gis på en trinnløs skala som spenner fra liten verdi til stor verdi. Se figur 1 under. Samlet verdi for deltema naturmiljø er gitt ved Siste Sjanse-rapport

13 en enkel overlapp-analyse av verdikartene for hver underkategori. Regelen for overlappende områder er at høyeste verdi er den gjeldende. Alle verdikart er plassert bakerst i rapporten, og er angitt med tittel, ikke figurnummer. Figur 1: Skala for verdivurdering av deltema naturmiljø. Verdivurdering Liten Middels Stor Tabell 2: Kriterier for vurdering av naturmiljøverdier. Tilpasset etter Statens Vegvesen (2004) og Direktoratet for Naturforvaltning (2000) (vassdrag og ferskvann). Liten verdi (L) Middels verdi (M) Stor verdi (S) Naturtypelokaliteter Naturtyper registrert med lokal verdi for biologisk mangfold (verdi C etter DNhåndbok ). Viltområder Registrerte viltområder og vilttrekk av lokal betydning (viltvekt 1 etter DN-håndbok ). Naturtyper registrert som viktige for biologisk mangfold (verdi B etter DN-håndbok ). Viktige viltområder og vilttrekk (viltvekt 2 og 3 etter DN-håndbok ). Naturtyper registrert som svært viktige for biologisk mangfold (verdi A etter DN-håndbok ). Svært viktige viltområder og vilttrekk (viltvekt 4 og 5 etter DN-håndbok ). Vassdrag og ferskvann Inngrepsfrie naturområder Alle lokaliteter med viktige arter og bestander som ikke blir gitt regional eller nasjonal verdi. INON-sone 2, dvs. områder 1-3 km fra nærmeste tyngre tekniske inngrep. 1 Viktige gyte og oppvekstområder i alle vassdrag med anadrome laksefisk i kategori 2,3,4 og 5 jf. DNs lakseregister. Næringslokalitetene til alle storørretstammene som er definert som sikre i DN-utredning nr INON-sone 1, dvs. områder 3-5 km fra nærmeste tyngre tekniske inngrep. Alle nasjonale laksevassdrag jf. NOU 1999:19. Alle lokaliteter med reliktlaks. Gyte og oppvekstelvene til alle storørretstammene som er definert som sikre i DN-utredning nr Villmarkspregede områder, dvs. områder >5km fra tyngr tekniske inngrep. Virkning Virkning er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike områder eller miljøer. Virkning av 0-alternativet, mild og streng forskrift vurderes for de samme miljøer/områder som er verdivurdert (se Statens Vegvesen (1995a)). Kriterier for fastsettelse av virkning er gitt i tabell 3 (tilpasset etter Statens Vegvesen (1995a)). Virkningen begrunnes med utgangspunkt i kriteriene, og angis på en trinnløs skala fra store positive virkninger til store negative virkninger, se figur 2. Figur 2: Skala for vurdering av virkning. Skalaen spenner fra store positive virkninger til store negative virkninger. Virkning Store neg. Middels neg. Liten / ingen Middels pos. Store pos Tyngre tekniske inngrep inkluderer: Offentlige veger og jernbanelinjer (unntatt tunneler), skogsbilveiger, traktorveier, landbruksveger, anleggs- og seterveier > 50m, gamle ferdselsveger rustet opp for bruk av traktor og/eller terrenggående kjøretøy, kraftlinjer med spenning > 33kV, magasiner, regulerte elver og bekker, kraftstasjoner, rørgater, kanaler, forbygninger og flomverk ( ). 12 Siste Sjanse-rapport

14 Tabell 3: Kriterier for vurderinger av et planlagt tiltaks potensielle virkning på naturmiljø (tilpasset etter Statens Vegvesen sin håndbok 140 (Statens Vegvesen 1995b)). Viltområder Vassdrag ferskvann Inngrepsfrie områder og Store positive virkninger Naturtypelokaliteter Tiltaket vil i stor grad forbedre naturtypelokaliteter m.h.p. forholdene for biologisk mangfold. Tiltaket vil øke artsmangfoldet, forekomst av arter, eller bedre deres vekst- og levevilkår i betydelig grad. Tiltaket vil øke artsmangfoldet, forekomst av arter, eller bedre deres vekst- og levevilkår i betydelig grad. Positive virkninger Tiltaket vil forbedre naturtypelokaliteter m.h.p. forholdene for biologisk mangfold. Tiltaket vil øke artsmangfoldet, forekomst av arter, eller bedre deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil øke artsmangfoldet, forekomst av arter, eller bedre deres vekst- og levevilkår. Lite/ingen virkninger Tiltaket vil stort sett ikke endre naturtypelokaliteter. Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet, forekomst av arter, eller deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil stort sett ikke endre forholdene i vassdrag og ferskvann mhp. biologisk mangfold. Middels negative virkninger Tiltaket vil forringe naturtypelokaliteter m.h.p. forholdene for biologisk mangfold. Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet, forekomst av arter, eller forringe deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet, forekomst av arter, eller forringe deres vekst- og levevilkår. Store negative virkninger Tiltaket vil ødelegge naturtypelokaliteter og/eller ødelegge livsgrunnlaget for forekomster av truede og sårbare arter. Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet, fjerne forekomst av arter, eller ødelegge deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet, fjerne forekomst av arter, eller ødelegge deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil øke Tiltaket vil øke Tiltaket vil ikke Tiltaket vil redusere Tiltaket vil redusere størrelsen på størrelsen på berøre inngrepsfrie størrelsen på størrelsen på inngrepsfrie områder i inngrepsfrie områder. betydelig omfang. områder. inngrepsfrie områder i inngrepsfrie områder i 2-sone 1 (1-3 km fra INON-sone 1 (3-5km inngrep). fra inngrep) og/eller villmarkspregede områder (>5km fra inngrep). Konsekvens Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et tiltak medfører for de berørte områder eller miljøer. For alle kategorier gjøres det både en verdivurdering og en vurdering av virkning. Konsekvensen for hvert område/miljø vurderes ved å sammenholde verdi med virkning av tiltaket (jf Statens Vegvesen (1995a)). Konsekvensen vurderes i denne utredningen på en trinnløs 9-delt skala fra svært stor negativ konsekvens til svært stor positiv konsekvens (figur 3). Verdi og virkning sammenholdes som vist i figur 4. Figur 3: Skala for konsekvens. Symbol Beskrivelse ++++ Svært stor positiv konsekvens +++ Stor positiv konsekvens ++ Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens 0 Ubetydelig/ingen konsekvens - Liten negativ konsekvens - - Middels negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Svært stor negativ konsekvens Siste Sjanse-rapport

15 Figur 4: Figuren viser hvordan verdi og virkning sammenholdes i samband med konsekvensvurdering. Dette er figur 4.2 i Statens Vegvesens Håndbok 140 (Statens Vegvesen 1995a). 14 Siste Sjanse-rapport

16 3 Status - verdi 3.1 Generelt Sjunkan-Misten ligger nord-øst for Bodø og vest for E6 gjenom Fauske og Sørfold kommuner. Området spenner fra havnivå opp til 1185 m.o.h. Utredningsområdet er bestemt av arbeidsgrensene for utredningsområdet for vern, slik disse er avgrenset på digitalt kart mottatt fra Fylkesmannen i Nordland ved prosjektoppstart. Utredningsområdet dekker 432 km 2, hvorav 42,1 km 2 er sjø. 73,2% av landarealet er privat grunn, og 26,8% statlig grunn (fordelt mellom Bodø og Fauske kommuner). Av de tre kommunene som inngår i utredningsområdet, dekker Bodø størst areal (169 km 2 ). Innen utredningsområdet inngår om lag 36,4 km 2 produktiv skog, hvorav mesteparten i Bodø. Skogområdene ligger i mellom- og nordboreal vegetasjonssone (Moen 1998). Det største arealet med mellomboreale skoger finnes sør for Sørfjorden, nord for Mistfjorden og Nordfjorden og langs Sjunkfjorden. Det skogrike arealet i Øvre Valnesfjord og skogene rundt Heggmovatnet tilhører nordboreal sone. Store deler av utredningsområdet tilhører alpin sone. Området har mye og tung topografi. Hoveddalene er sjelden mer en 2 km lange, og fra dalbotnene hever det seg et vilt fjelllandskap med spisse tinder og lange flåg med stupbratte skrenter og fjellvegger. Denne typen tindelandskap dominerer den sentrale og vestlige delen. Øst for Øvre Valnesfjord og Korsvikdalen er det derimot et roligere fjellandskap med mer avrundede former. Det aller meste av fjellområdene er svært golde og fattige, og store deler er naken berggrunn nærmest helt uten vegetasjon. Arealer med interessant og rik vegetasjon er bare funnet et par steder, og utgjør arealmessig bare en liten del av fjellområdene (se Heggland m.fl. (2005a)). For videre beskrivelse av naturforhold vises det til kilder omtalt i litteraturlista samt fylkesmannens beskrivelse av 0-alternativet. 3.2 Geologi Informasjonen i er utdrag fra Utheim (2005), mens informasjon i er hentet fra Lauritzen (2005). Da disse arbeidene er for omfattende til at det er hensiktsmessig å gjengi innholdet i sin helhet, vises det til primærkildene for en mer grundig gjennomgang av berggrunn, jordarter og karstfenomener i utredningsområdet. Informasjonen i (geologisk verneverdi) er noe omarbeidet og omstrukturert til bruk i denne KU en, men er fremdeles til dels direkte hentet fra kildene Berggrunn Se figur 5. Bergartene i det sentrale partiet av utredningsområdet for vern domineres av stedegne grunnfjellsbergarter i Heggmofjell grunnfjellsvindu. Øst og vest for grunnfjellsvinduet består berggrunnen av forskjellige skyvedekker, henholdsvis Bodøgruppen i vest og Rødingsfjelldekkekompleks i øst. Disse bergartene ble flyttet på plass under den kaledonske fjellkjedefoldningen ved slutten av silur, for ca. 400 millioner år siden. Grunnfjellsbergartene består for en stor del av metaarkoser og glimmergneis, med granittisk gneis og granitt i det midtre partiet. Hovedbergartene i Bodøgruppen er kalkspatholdige og kalksilikatholdige glimmerskifere. Det er bare en forholdsvis liten del av utredningsområdet som, helt i vest, kommer inn i Bodøgruppens bergarter. Bergartene i Rødingsfjelldekkekompleks (RDK) består hovedsaklig av omdannede sedimentære bergarter av antatt senprekambrisk til kambrosilurisk alder. Bergartene i RDK omfatter forskjellige, ofte feltspatholdige, glimmergneiser og skifere foruten marmor og kvartsitt. Siste Sjanse-rapport

17 Det er påvist mineraliseringer av magnetitt-hematitt, wolfram og kobber innen utredningsområdet for vern Strukturgeologi Området gjennomsettes av strukturer i to hovedretninger, hhv. VNV-ØSØ og NNØ-SSV, som vil si omtrent normalt på hverandre. En yngre foldefase med orientering NØ-SV dominerer i området. Strukturelt danner bergartene i Bodøgruppen en bred synform, mens Heggmovassfjellvinduet danner en stor antiform med omtrent samme retning. Berggrunnens lineamenter, som sprekker og forkastninger, synes å ha vært avgjørende for retningene til fjordene og dalene. Figur 5: Berggrunnskart over Sjunkan-Misten Kvartærgeologi Se figur 6. Isens arbeid under isavsmeltingen er svært karakteristiske for området. Topografien preges av høye, spisse tinder, bratte fjellsider og flere tydelige botner. De høyereliggende strøkene er dominert av bart fjell. De lavereliggende partiene, særlig sentralt i området, er gjerne dekket av morenemateriale. Skredmateriale er relativt utbredt langs de bratte fjellsidene. Øst og vest i utredningsområdet finnes partier med humusdekke, samt mindre partier med forvitringsmateriale. Strandlinjedannelse er svært tydelig bl.a. langs Sjunkfjorden. Marin grense i området er ca m.o.h. 16 Siste Sjanse-rapport

18 Sammenhengende, stedvis tykt, dekke med morenemateriale er kartlagt med størst utbredelse sørøst og nord for Heggmovatnet samt langs Sjunkfjorden. For øvrig er det mange mindre forekomster av tykt morenemateriale innenfor utredningsområdet for vern, for det meste i tilknytning til fjordbunner, vassdrag og dalfører. Det er registrert mange randmorener i utredningsområdet for vern. Den mest utholdende (d.v.s. sammenhengende over lengre strekning) synes å være på Stordalstoppen sør for Heggmovatnet. Videre er avsetningene ved Sjunkfjorden gård nederst i Sjunkfjorddalen, Øyjord- Straumsnes-morenen og Mølnelva markerte avsetninger. Øst for Durmålsvatn er det en tydelig endemorene dannet fra en botnbre. Skredmateriale er utbredt i det sentrale tindeområdet, der vind, vær og is har tært på de spisse tindene gjennom årtusener. Humusdekke eller et tynt torvdekke er kartlagt med størst utbredelse langs Lakselvvassdraget nord for Valnesfjord. Det er beskrevet rullesteinstrender på vest-og østsiden av Sjunkfjorden, samt en markert rullesteinsås i bunnen av Sjunkfjorden. Figur 6: Kvartærgeologisk kart over Sjunkan-Misten Karst og grotter I det vesentligste er karstformer lokalisert til to områder: Hopsfjellet i vest, og Øvre Valnesfjord i øst. I begge områdene finnes det interessante karstformer også utenfor utredningsgrensa for vern: Øvre Valnesfjord Dalføret i Valnesfjordvassdragets dreneringsfelt danner en bred, nord-sørgående strøkdal som er begrenset av Kosmofjellet (og Klunksetmarka) i øst, i vest av et mektig granittmassiv (Vassviktindan) Siste Sjanse-rapport

19 som er skåret opp i en rekke botner som vender østover. Dreneringen fra disse dalene (i granitt) krysser kalksonene og går i mange tilfeller under jorda langs denne kontakten. Karst er utviklet i to hovedsoner langsmed dalen; Skulderbeltet og Sentralbeltet. Skulderbeltet strekker seg langsmed dalskuldrene mot vest og utgjøres av Lægda - Jordbrulian - Hola Domåkerfjellet Krybblia Røsvikdalen. Sentralbeltet befinner seg omtrent midt i dalbunnen og danner mindre lokale høydedrag: Jordbrua-Neverhaugen-Halshaugan. Sentralbeltet har en forholdsvis stor dolinetetthet 2 (oppløsnings- og kollapstyper). Dolinene har moderat størrelse (opp til ca 10 m i diameter) og bekker går hyppig under jorda, dels i ganske grunne løp. Et par steder antas dreneringen å gå ganske dypt, slik som fra utløpsdolina ved Trollvatnet. Det er ikke funnet grotter av vesentlig størrelse, men det er mulig at en kan komme videre i enkelte innganger i høydedragene. Dolinene vurderes ikke å ligge tett nok til at området fullt ut kvalifiserer som holokarst. Lauritzen (2005) konkluderer derfor med at Sentralbeltet har moderat karstutvikling med smågrotter og stort sett grunne underjordiske løp. Skulderbeltet viser en meget interessant karstutvikling. I hovedsak har hardhetskontrastene mellom kalk og glimmerskifre gitt opphav til en rekke mindre dalskuldre opp mot granittmassivet i vest. Det er stor tetthet av både doliner (sprekkedoliner, oppløsningsdoliner og kollapsdoliner) og mange steder svært mye grotter. 4 steder trekkes frem som særlig interessante: i) Lia opp fra Halsvatnet mot Domåkerfjellet. Her har særlig to soner i kalken vært svært mottakelig for grottedannelse, og trunkerte trykkledninger antas nesten sikkert å danne et system ii) Lia mellom Svartvatnet og Skolten. Her ligger en gruppe dype sjakter som sannsynligvis kan knyttes sammen til et større grottesystem. iii) Rett nord for Hola. Her ligger et system av i alt 16 store dype sjakter eller store doliner på rekke og rad i lia ned mot Hola, her under Østavindshola. Sammen med ii) er dette de desidert best utviklede lokalitetene iv) Dalskuldrene langsmed Jordbrulian. Området har mange bekkenedløp og en stor mengde grotteåpninger i form av åpne sprekker og gjennomskårne trykkledninger. Det er ikke påvist daterbart materiale (i.e. kalsitt) i noen av grottene, men grottene er i meget liten grad undersøkt. Lauritzen (2005) konkluderer med at Skulderbeltet i Øvre Valnesfjord har sjeldent høy grottetetthet og skiller seg klart ut som et av de mer betydelige grotteområdene i Norge, i og med at så mange trykkledninger er bevart. Grottetettheten ligger stedvis på samme nivå som en finner på Glomfjellet i Meløy, Elgfjellet i Grane eller i Glomdalen. I samme område som Skulderbeltet, utenfor utredningsområdet, ligger Singelhola, en betydelig grotte som brukes som turmål av bl.a. skoler. Grotta ligger i en større nedløpsdoline opp for Skytterli, hvor dan antakelig har sitt utløp. Hopsfjellet Hopsfjellet representerer den vestlige delen av undersøkelsesområdet. På tross av at det er store arealer med kalkstein på eidet mot Saltstraumen (Godøynes), er det knapt noe karst i det hele tatt innenfor utredningsområdet for vern. Kjente karstlokaliteter ligger i hovedsak langs Hopsfjellet og rundt Tussvatnet, d.v.s. utenfor utredningsområdet for vern. Her er det bl.a. kjent en kløft i kalkstein, Ragnhildgrøva, samt noen grotter og sjakter. På bakgrunn av flere verdifulle karstforekomster like utenfor grensa for utredningsområdet anbefaler Lauritzen (2005) å utvide vernegrensene i tilknutning til både Øvre Valnesfjord og Hopsfjellet, nærmere bestemt å utvide grensene til å inkludere: Singelhola i Jordbrulian, dens underjordiske drenering og kalkene rundt. Dette for å bevare et flott karstområde som viser systematiske variasjoner. Kalksteinsarealer på Hopsfjellet og ved Tusvatnet for å balansere bildet av karstformer i vest. 2 Doline er en lukket trakt eller panneformet forsenkning i karst. Størrelsen kan variere fra noen få meter til en kilometer i diameter. Ordet kommer fra Slovensk og betyr liten dal. 18 Siste Sjanse-rapport

20 3.2.5 Områder med geologisk verneverdi Se også om konsekvens ved registrering og verdisetting av geologiske objekter. Berggrunn Fylkesmannens rapport fra varig verna vassdrag (Fylkesmannen i Nordland 1987) beskriver geologiske verdier i Øvre Valnesfjord. Verdiene knytter seg i hovedsak til den instruktive og pedagogiske verdien som de ulike geologiske fenomenene her viser. Dette gjelder blant annet variasjonene i bergartssammensetningen i området, ofte med svært tydelige grenser mellom ulike bergarter. Likeledes sammenhengen mellom bergartssammensetning og berggrunnsstrukturer og sammenhengen mellom ulike bergarter og vegetasjon som kommer tydelig frem, ved rikere vegetasjon på marmorsonene. Videre nevnes landformer dannet av botn-og dalbreer, og landformer dannet av meandrerende elver. Ved Drogvasskardet øst for Drogvatnet er det beskrevet svært tydelig isskuring. I tillegg finnes andre iseroderte småformer som parabelriss og sigdbrudd i området. Karbonathorisontene i området kan følges i to hovedsoner langs dalføret nord for Valnesfjordvatnet, Sentralbeltet og Skulderbeltet (Lauritzen 2005). Lautitzen (2005) vurderer karstutviklingen i sentralbeltet som moderat, med smågrotter og stort sett grunne underjordiske løp. Skulderbeltet beskrives som ett av de mer betydelige grotteområdene i Norge. Utheim (2005) vurderer på bakgrunn av de ovenfor nevnte berggrunnsfenomenene i kombinasjon med lett tilgjengelighet og nærhet til Fauske og Bodø at det beskrevne området i Øvre Valnesfjord anses å ha, i hvert fall regional verdi, mulig også nasjonal verdi. Utreder deltema naturmiljø har valgt å benytte Lauritzen (2005) sine observasjoner som støttekriterier, og vi verdisetter dermed skulderbeltet som svært viktig og sentralbeltet som viktig. Alle påviste karstfenomoner (punktforekomster, gjelder begge belter) er vurdert som svært viktige. Som avgrensning av beltene har vi brukt grensene for marmorfeltet, slik det framgår av berggrunnskart 1: Sulitjelma (Gustavson 1996). Følgende 3 presiseringer kan være nyttig m.h.p. de verdisatte objektene: (i) Karstobjekter som ikke er nyregistrert av Lauritzen (2005) ( Tidligere observasjoner fra databasen ) kan være noe ut av posisjon. (ii) Området er ikke uttømmende undersøkt m.h.p. karstfenomener, og viktige forekomster kan mangle på verdikartet. (iii) Punktforekomstene er i virkeligheten av en utstrekning (både over og under bakken). Utheim (2005) påpeker dessuten følgende: (i) For Sjunkan-Misten-området vurderes landskapet som helhet, med det sjeldne og storslagne fjord-og fjellandskapet, som spesielt verneverdig, (ii) ved Straumsnes på sørsiden av Nevelsfjorden er det tydelige eksempler på strandlinjedannelse som viser seg både i fjell og ved terrassedannelse i løsmassene, (iii) Steigtind (med sin svært særpregete utforming) vurderes å ha en viss verdi som naturfenomen og som attraksjon for turgåere og (iv) Glimmergneisen ved Skauvika som skiller seg ut ved å inneholde en del distén. Lauritzen (2005) påpeker (v) verdifulle forekomster av karst utenfor utredningsområdet, både i Øvre Valnesfjord og ved Hopsfjellet. Utreder har, i tråd med antydninger hos Utheim (2005) valgt å ikke vektlegge momentene (i)-(iv) i verdivurderingen av berggrunn p.g.a.: Liten relevant for tema naturmiljø (gjelder (i), jfr. verdisetting av landskap (Clemetsen og Bøthum 2005) og delvis (ii)), fordi verdiene hører med under andre deler av naturmiljø (ii, se verdivurderingen av kvartærgeologi), fordi verdien muligens er noe lav (iii) og/eller fordi fenomenet faller utenfor utredningsområdet for vern (iv og v). Kvartærgeologi Det er flere interessante avsetninger av endemorene innefor det aktuelle området for vern. Den mest utholdende avsetningen synes å være på Stordalstoppen sør for Heggmovatnet, der randmorenen er ca. 3 km lang. Også avsetningen nederst i Sjunkfjorddalen er svært markert. Endemorenen ved Sjunkfjorden gård er erodert av havet, og både marine grense og flere andre terrassenivå som viser landets gradvise heving, er tydelige. Moreneryggen ved Mølnelva i Nevelsfjorden er svært markert. Siste Sjanse-rapport

21 Forekomsten består av endemorene langs fjorden og sidemorener på begge sider av Mølnelva, med en utstrekning på totalt 2 km, som i sidene går opp til ca. 300 m o.h. (forekomst nr i NGUs Grus- og pukkdatabase). Forekomsten er beskrevet av Fjalstad (1987), og vurderes som en av de mest markerte randtrinnene av Tromsø-Lyngen stadiets alder i regionen. Lokaliteten har stor faglig verdi. Øst for Durmålsvatn er det en tydelig endemorene dannet fra en botnbre. Moreneryggen er beskrevet som en stor og særdeles anskuelig utformet endemorene, kalt Prestekragen. Lengden er ca. 500 m og største høyde ca. 40 m. Strandlinjedannelse er svært tydelig både ved Straumsnes i Nevelsfjorden og ved Sjunkan i Sjunkfjorden, og er omtalt allerede av Rekstad i Norsk Geologisk tidsskrift i 1915 (Rekstad 1915). Austreheim og Oterholm (1971) beskriver strandlinjedannelse blant annet ved Straumsnes-Øyjord, som viser seg dels i fjell og dels ved terrassedannelse, og som tydelig viser en tidlig strandlinje. Rullesteinstrender med markert strandvoll er beskrevet som karakteristisk på vestsiden av Sjunkfjorden, og likeledes om lag 800 m med rullesteinstrand på østsiden. Også i bunnen av Sjunkfjorddalen finnes en markert rullesteinsås. Mellom Midtiskardvatnan og Nordiskardvatnan i Øvre Valnesfjord er det funnet røde granittblokker, som er flyttet med isen fra Sverige over en minimumsavstand på ca. 140 km. Se tabell 4 for en oppsummering av geologisk verneverdi. Øyjord-Straumsnes-avsetningen vurderes også som viktig, men ligger ikke innenfor utredningsområdet for vern. Tabell 4: Oversikt over objekter med geologisk verneverdi innenfor utredningsområdet for vern i Sjunkan- Misten. For hvert objekt er lokalisering, type objekt, verdi (beskrevet av primærkilde) og verdisetting i denne KU-en samt kilde angitt. KU-verdi: L=liten verdi, M=middels verdi og S=stor verdi. Navn på forekomst Berggrunn Type Kommune Verdi KU verdi Kilde Øvre Valnesfjord, skulderbeltet Øvre Valnesfjord, sentralbeltet Enkeltobjekter, karst Marmorfelt Marmorfelt SØ, FA FA Regional mulig nasjonal Regional mulig nasjonal S Utheim (2005) M Utheim (2005) Djupvassgrotta Sætervatnet Sætervatnet N (nr. 69) Sætervatnet N (nr. 70) Sætervatnet N (nr. 71) Sætervatnet N (nr. 72) Sætervatnet N (nr. 73) Kvartærgeologi Grotte Ukjent Doline med sprekk, pot. for grottesystem Sprekkedoline Grotteinngang Doline Liten doline FA S Lauritzen (2005) FA S Lauritzen (2005) FA S Lauritzen (2005) FA S Lauritzen (2005) FA S Lauritzen (2005) SØ S Lauritzen (2005) SØ S Lauritzen (2005) Mølnelva Markert randmorene med 2 km utstrekning BO Regional og nasjonal S Fjalstad og Møller (1987), NGUs grus og pukk database, NGU kvartærgeologisk kart 20 Siste Sjanse-rapport

22 Prestekragen Stordalstoppen Sjunkfjorddalen Sjunkan Nevelsfjord Midtiskard- Nordiskardvatnan Sjunkfjorden Stor og anskuelig endemorene dannet fra en botnbre Markert randmorene med 3 km utstrekning Randmorene. Marine grense og andre havnivå er tydelig Strandlinjedannelse i Sjunkfjorden Strandlinjedannelse i Nevelsfjorden Flyttblokker av rød granitt Rullesteinsstrender med markert strandvoll BO BO SØ SØ BO FA SØ Regional mulig nasjonal Regional Regional Regional Regional Regional mulig nasjonal Mulig regional S M M Austrheim og Oterholm (1971), NGU kvartærgeologisk kart NGU kvartærgeologisk kart, Fjalstad og Møller (1987) NGU kvartærgeologisk kart, Bruun (1970b) M Rekstad (1915) M Austrheim og Oterholm (1971) S M Fylkesmannen i Nordland (1987) Bruun (1970a) Alle områder med geologisk verneverdi er angitt på verdikart for geologi (se bakerst i rapporten). Marmorrygg i skulderbeltet. Krybblia i Øvre Valnesfjord. Foto:Arne Heggland. Siste Sjanse-rapport

23 3.3 Naturreservater Det er ingen etablerte verneområder innenfor utredningsområdet for vern. To områder er tidligere undersøkt m.h.p. vern: - Loftbakken SV for Straumsnes i Nevelsfjorden er registrert i samband med bevaringsverdige myrer og våtmarksområder (Hornburg 1973). Lokaliteten er botanisk fattig, men samspillet mellom de topografiske og klimatiske forhold.. seg utslag i dannelse av ulike myrtyper innen et meget snevert område. Et nærmere studium av disse forhold vil ha stor interesse. Området ansees derfor i første rekke å ha naturvitenskapelig betydning. - Endemorenen ved Straumsnes i Nevelsfjorden ble påpekt som meget fin og verneverdig av Statens Naturvernråd i 1973 (Statens Naturvernråd 1973). Lokaliteten Straumsnes-Øyjord har siden vært undersøkt m.h.p. verneverdi som kvartærgeologiske område (Fjalstad og Møller 1987). Lokaliteten omfatter areal både innenfor og utenfor utredningsområdet for vern i Sjunkan-Misten, og i beskrivelsen er det konkludert med at lokaliteten har..stor faglig verdi.. stor verdi i undervisningssammenheng og det konkluderes med at formasjonen er verneverdig, prioriteringsgruppe I (d.v.s. med høy verneverdi). Ingen av disse lokalitetene ble oppsøkt i samband med biologisk mangfold undersøkelsen i 2004, da de ikke ble vurdert som interessante naturtypelokaliteter eller viltområder (Heggland m. fl. 2005a). 3.4 Naturtypelokaliteter, og rødlistearter Informasjon om naturtypelokaliteter er i sin helhet hentet fra Heggland m.fl. (2005a). 7 av de 56 naturtypene definert i DN-håndbok 13 er registrert i utredningsområdet (antall lokaliteter i parentes): Sørvendte berg og rasmarker (1), kalkrike områder i fjellet (4), naturlig fisketomme innsjøer og tjern (1), kalkskog (4), bjørkeskog med høgstauder (6), gammel lauvskog (5) og urskog/gammelskog (1) (se tabell 5). I tillegg er 1 lokalitet registrert under typen andre viktige forekomster. Både antalls- og arealmessig er materialet dominert av naturtypelokaliteter i skog (17 av 23 lokaliteter, inkludert lokaliteten under andre viktige forekomster som gjelder skog). Totalt ble det beskrevet 23 naturtypelokaliteter (flater) i biologisk mangfold undersøkelsen (Heggland m. fl. 2005a) (tabell 5). Korrigert for et par lokaliteter med noe areal utenfor utredningsområdet, dekker disse et areal på til sammen daa. Dette fordeler seg daa i Bodø (10 lokaliteter), daa i Fauske (11 lokaliteter) og 258 daa i Sørfold (2 lokaliteter). Gjennomsnitts-størrelsen for de kartlagte naturtypelokalitetene er 356 daa, og medianstørrelse 232 daa Rasmark, berg og kantkratt En rekke sørvendte berg finnes innenfor utredningsområdet, men da flertallet av slike er ekstremt fattige er det allikevel svært få naturtypelokaliteter (og lite potensiale for flere) innenfor typen. Kun 1 lokalitet med enkelte kravfulle arter og plantegeografisk verdi er utfigurert som lokalitet under naturtype sørvendte berg og rasmarker, selv om naturtypetilhørigheten ble avgjort under en viss tvil. Lokaliteten ligger på nordsida av Mistfjorden, og utgjøres av en meget bratt, søreksponert lauvskogsli på noe rikere berggrunn. Området er et mindre (tot. 156 da), men variert område med enkelte kravfulle arter m.h.p. jorbunnsforhold. Mest interessant er funn av prikkperikum, som er en sørlig varmekjær 3 I utregning av gjennomsnitt- og medianstørrelser har vi tatt utgangpunkt i naturtypene slik de er avgrenset, d.v.s. inkludert noe areal utenfor utredningsområdet for vern. 22 Siste Sjanse-rapport

24 plante som tidligere ikke har kjente, spontane forekomster nord for Lurøy, ca 150km lenger sør for lokaliteten. Området er verdisatt som lokalt viktig (C-verdi). Utredningsområdet for vern huser kun begrensede biologisk mangfold-verdier knyttet til rasmark, berg og kantkratt. Tabell 5: Forekomst av naturtypelokaliteter under hovednaturtype rasmark, berg og kantkratt. Kommuner er angitt som følger: BO=Bodø, FA=Fauske og SØ= Sørfold. Verdi refererer til verdivurdering i h.h.t. naturtypemetoden (se tabell 2, kap 2.2.3). KU verdi S= stor verdi, M=middels verdi, L=liten verdi. Koknesøyra Naturtype Sørvende berg og rasmarker Lokalitetsnavn Kommune BO Oppgitte verdier Et mindre variert område med enkelte edafisk kravfulle arter. Funn av prikkperikum (150km nord for tidl. funn). Verdi KUverdi C L Fjell 4 naturtypelokaliteter er registrert under hovednaturtype fjell. Alle lokalitetene sorterer under naturtype kalkrike områder i fjellet og dekker til sammen 3179 da. Kalkrike områder i fjellet ble dokumentert sørøst i utredningsområdet (østfjella i Øvre Valnesfjord) og sørvest i undersøkelsesområdet (Skautuva). De fire naturtypelokalitetene spenner over viktige vegetasjonstyper som rik reinrosehei, rike lesider, rike snøleiesamfunn eller har innslag av nord- og vestvendt rasmark. Antall mer eller mindre kravfulle fjellplanter er relativt høyt, og noen av artene har plantegeografisk interesse. Det er innslag av både bisentriske og nordlig unisentriske fjellplanter. De største og kanskje mest verdifulle naturtypelokalitetene innenfor utredningsområdet tilhører naturtypen kalkrike fjellområder. Heggland m.fl. (2005a) understreker imidlertid at lokalitetene allikevel er få, og bare dekker svært begrensede deler av utredningsområdet. Videre påpekes det at det er få artsforekomster av plantegeografisk interesse, bare et par kjente arter har vestgrense for regionen i området. For øvrig fyller ikke forekomstene opp viktige hull i utbredelsen, eller har noe tyngdepunkt i området. Sammenlignet for eksempel med flere områder rundt Saltfjellet og Svartisen, samt innenfor Sulitjelma blir forekomstene lite imponerende. Ikke engang når en sammenligner med lavlands- og kystforekomstene av fjellplanter rundt Bodø imponerer de botaniske verdiene innenfor naturtypen kalkrike områder i fjellet innenfor utredningsområdet for vern (Heggland m. fl. 2005a). Det er derfor ikke riktig å si at kalkrik flora knyttet til fjellområder er utgjør en stor og egenartet kvalitet ved naturen innenfor utredningsområdet. Tabell 6: Forekomst av naturtypelokaliteter under hovednaturtype fjell. Kommuner er angitt som følger: BO=Bodø, FA=Fauske og SØ= Sørfold. Verdi refererer til verdivurdering i h.h.t. naturtypemetoden (se tabell 2, kap 2.2.3). KU-verdi S= stor verdi, M=middels verdi, L=liten verdi. Naturtype Lok. navn Kommune Oppgitte verdier Verdi KUverdi Kalkrike områder i fjellet Kalkrike områder i fjellet Kalkrike områder i fjellet Kalkrike områder i fjellet Skautuva Furnesfjellet Kosmofjellet Kvitblikfjellet BO Stort og variert område m. kalkrik fjellvegetasjon. Høyt artsmangfold og et visst innslag av kravfulle og dels regionalt sjeldne fjellplanter. FA Stor og variert lok. med kalkrik fjellvegetasjon. Høyt artsmangfold, innslag av kravfulle og dels regionalt sjeldne fjellplanter. FA Fun av flere kravfulle og dels sjeldne arter (som kalklok og rublomen). FA Generelt rik flora og innslag av flere kravfulle og sjeldne arter, inkl. svartbakkestjerne og smalstarr. B B B B M M M M Siste Sjanse-rapport

25 Kosmofjellet sett fra sør. I dette området finnes kalkrik fjellvegetasjon. Foto: Geir Gaarder Ferskvann/våtmark Kun 1 naturtypelokalitet er registrert under hovednaturtype ferskvann/våtmark. Lokaliteten sorterer under naturtype naturlig fisketomme innsjøer og tjern og utgjør 14 da. Naturtypen er karakterisert av større arter av bunndyr og plankton som ikke greier seg med fisk tilstede. Naturtypekartleggingene som er gjennomført i utredningsområdet har ikke prioritert å samle inn informasjon om fisketomme vann i Sjunkan-Misten. DN-håndbok slår da også fast at fisketommer myrtjern ofte er vanlige i nord- og mellomboreal sone, og neppe trenger å kartlegges. Den registrerte lokaliteten (Åkerbergtjønna i Fauske kommune) er hentet fra naturtypekartleggingen i Fauske (Strann m. fl. 2003a). Lokaliteten inneholder en forekomst av flere øyenstikkerarter, til dels tallrikt svermende. Heggland m.fl. (2005a) påpeker at det er mulig at andre myrtjern i Øvre Valnesfjord og i Vassvikheian-Færøyområdekan kan være fisketomme og kan inneha liknende kvaliteter som Åkerbergtjønna, jamfør flere funn av interessante øyenstikkerarter i 2004 (Heggland m. fl. 2005a). Utredningsområdet for vern vurderes å ha begrensede naturtypeverdier knyttet til hovednaturtype ferskvann/våtmark. Det understrekes imidlertid at to høyt verdisatte viltområder er knyttet til våtmarker med myr og vann (se kap. 3.5). Tabell 7: Forekomst av naturtypelokaliteter under hovednaturtype ferskvann/våtmark. Kommuner er angitt som følger: BO=Bodø, FA=Fauske og SØ= Sørfold. Verdi refererer til verdivurdering i h.h.t. naturtypemetoden (se tabell 2, kap 2.2.3). KU verdi S= stor verdi, M=middels verdi, L=liten verdi. Naturtype Lokalitetsnavn Kommune Naturlig fisketomme innsjøer og tjern Åkerbergtjønna Oppgitte verdier Verdi KUverdi FA Lite, fisketomt tjern med en forekomst av takrør. En rekke øyenstikkere. (registrert og verdisatt av Strann m.fl. (2003a)) C L 24 Siste Sjanse-rapport

26 3.4.4 Skog Hovednaturtype skog er klart dominerende både i areal og antall innen de kartlagte naturtypelokaliteter. Til sammen er det registrert 17 skoglokaliteter fordelt på 5 ulike skogtyper (antall lokaliteter og tot. areal i daa i parentes): Kalkskog (4, 1496 daa), bjørkeskog med høgstauder (6, 2242 daa), gammel lauvskog (5, 344 daa), urskog/gammelskog (1, 700 daa) og 1 skoglokalitet som er registrert under typen andre viktige forekomster (80 daa). Naturtypen bjørkeskog med høgstauder dominerer både arealmessig og i antall lokaliteter. Skogen har tidligere spilt en betydelig rolle, og det gjelder både furuskogen (som tømmer) og løvskogen (til ved og sanking av never). Furuskogene har trolig hatt større utbredelse i tidligere tider. Ingen urskogsnære furuskoger finnes i dag innenfor området 4, og alle gjenværende naturskoger av furu er tydelig og (m.h.p. biologisk mangfold) negativt påvirket av skogbruksaktivitet. Også bjørkeskogen skal ha vært utsatt for sterk avvirkning, helt opp til senere år. Omfattende granplanting berører flere deler av området, bl.a. i Øvre Valnesfjord, i Sjunkfjorden og i Bodø-delen av utredningsområdet. Dette gjelder særlig areal under 275 m.o.h. Hovedsakelig er granplantingene i h.kl. II og III. (Heggland m. fl. 2005a). Sett under ett er det riktig å vurdere skogtilstanden i området som hardt påvirket av menneskelige inngrep. Mye av bjørkeskogen er i en suksesjonsfase etter omfattende vedhogster, og vil oppnå større dimensjoner, mer dødt trevirke og vil dessuten trolig krype lengre oppover i fjellsidene hvis den får utvikle seg uten videre inngrep (Heggland m. fl. 2005a). Kalkskog Det er registrert 4 lokaliter med kalkskog innen utredningsområdet for vern, tre med lokal verdi og en med regional verdi. Alle lokalitetene er registrert i Øvre Valnesfjord-området, og utgjør til sammen et areal på 1496 daa. I Sjunkan-Misten utgjøres naturtypen kalkskog utelukkende av bjørkeskoger (selv om noe innplantet gran påvirker et par av lokalitetene). Vegetasjonstypen kalkbjørkeskog dominerer, men veksler ofte med høgstaudeskog med mer eller mindre høyt innslag av kalk/basekrevende arter i feltsjiktet. Kalkfuruskog er funnet i Blåbergan på landtunga mellom Valnesfjorden og Valnesfjord, 6 km sør for utredningsområdet. Fylkesmannen i Nordland (1987) påpeker at typen kan finnes på flere steder innenfor nedslagsfeltet til det varig vernede Valnesfjordvassdraget. Undersøkelsene til Heggland m.fl. (2005a) avdekket at det ikke er forhold for kalkfuruskog innenfor utredningsområdet. Det er knyttet noe verdier til naturtypen kalkskog innen utredningsområdet for vern. Bjørkeskog med høgstauder Høgstaudebjørkeskog forekommer på ganske mange steder innenfor utredningsområdet. Forekomstene utgjør imidlertid de fleste steder flekker i generelt ganske fattige lisider, eller er av fattig utformingen med trivielle plantearter. Til tross for at innslagspunktet for å kartlegge denne naturtypen ble lagt ganske lavt i naturtypekartleggingen i 2004, er kun 6 lokaliteter utfigurert innenfor utredningsområdet. 4 lokaliteter er verdisatt som regionalt viktige og 2 som lokalt viktige. Til sammen dekker lokalitetene 2242 daa (Heggland m. fl. 2005a). Bjørkeskog med høgstauder er den mest hyppig forekommende naturtypen innen de 23 viktige naturtypelokalitetene. De viktige høgstaudebjørkeskogene er spredt innenfor ulike deler av området (all informasjon hentet fra Heggland m.fl. (2005a)). Det er knyttet middels viktige verdier til naturtypen bjørkeskog med høgstauder innen utredningsområdet for vern. Gammel lauvskog 4 Etter definisjonen av urskog (ingen menneskelige inngrep) finnes ikke urskog innenfor utredningsområdet. Alle viktige lokaliteter med gammel barskog skal, i h.h.t. DN-håndbok 13 klassifiseres som urskog/gammelskog, selv om de færreste av slike lokaliteter innehar ekte urskog. Siste Sjanse-rapport

27 I naturtypekartleggingen i 2004 (Heggland m. fl. 2005a) ble det fokusert på arealer som domineres av, eller i det minste har høyt innslag av, andre boreale løvtrær enn bjørk. I Sjunkan-Misten er osp og selje de viktigste komponentene i slike skoger. Generelt medfører rikere berggrunn og store tredimensjoner økt verdi for biologisk mangfold på slike lokaliteter. Heggland m.fl. (2005a) registrerte til sammen 5 lokaliteter med gammel lauvskog innen utredningsområdet for vern. Forekomst av litt rikere lungenever-samfunn var utslagsgivende for utfigurering av samtlige lokaliteter. Den ene av lokalitetene (Neverhaugåsen i Øvre Valnesfjord) inneholder også kvaliteter knyttet til kalkrik grunn. Av de 5 lokalitetene er 1 verdisatt som regionalt viktig (B), og 4 som lokalt viktige (C). Lokalitetene utgjør til sammen 344daa. Det er knyttet noe, men begrensede verdier til naturtypen gammel lauvskog innen utredningsområdet for vern. Urskog/gammelskog Kun 1 lokalitet er kartlagt som urskog/gammelskog. Lokaliteten befinner seg i Heggvassbotn, og består av gammel furuskog. Den er verdisatt som regionalt viktig (B), og dekker 700 daa (Heggland m. fl. 2005a). I Sjunkan-Misten forekommer ikke naturlig gran. Derimot forekommer en del gammel furuskog. Det meste av denne skogen har for lengst mistet sitt naturskogspreg, eller det er sterkt redusert. Heggland m.fl. (2005a) observerte partier med eldre furuskog i skogområder i Heggvassbotn, sør for Sørfjorden, SV for Finnkonnakken og et par steder langs Nevelsfjorden. Men bare i ett av disse områdene (Heggvassbotn) er forekomsten vurdert som så pass stor og godt utviklet at det er figurert ut som naturtypelokalitet. Et par rødlistede sopparter som vokser på læger (liggende, dødt trevirke) av furu er registrert på lokaliteten (Heggland m. fl. 2005a). Totalt sett er det ikke store verdier knyttet til naturtypen urskog/gammelskog innenfor utredningsområdet for vern. Andre viktige forekomster En lokalitet innen utredningsområdet for vern er registrert som andre viktige forekomster (Heggland m. fl. 2005a). Dette er et lokalt viktig skogområde på 80 daa beliggende under den stupbratte nordsida av Sjunkhatten. Her finnes skog, rasmark, store steiner, bergvegger og åpen eng. Vegetasjonen er staude- og bregnerik, og skogen er småvokst og består vesentlig av bjørk. Den lokalt sett noe artsrike vegetasjonen er utslagsgivende for å figurere området ut som en naturtypelokalitet. Det er ikke knyttet store verdier til naturtypen andre viktige forekomster innenfor utredningsområdet for vern. Tabell 8: Forekomst av naturtypelokaliteter under hovednaturtype skog. Kommuner er angitt som følger: BO=Bodø, FA=Fauske og SØ= Sørfold. Verdi refererer til verdivurdering i h.h.t. naturtypemetoden (se tabell 2, kap 2.2.3). KU verdi S= stor verdi, M=middels verdi, L=liten verdi. Naturtype Lokalitetsnavn Kommune Oppgitte verdier Verdi KU verdi Kalkskog Domåkerfjellet FA Stedvis meget rik flora, særlig i myrkanter. C L Sætervatnet FA Småkalkrike rygger med klart kalkpåvirket vegetasjon. C L NV Jordbru FA Beitepåvirket lågurtskog; relativt sjelden type i nasjonal C L målestokk. Krybblia FA I sin helhet velutviklet kalkvegetasjon. Stor forekomst av B M rødflangre, samt fjellrapp og svartstarr. Bjørkeskog m. høgstauder Finnkonnakken N BO Rel. stort område m. hovedsakelig rik vegetasjon. Godt utviklet høgstaudeskog. Rik og variert flora. 10 arter i lungeneversamfunnet registrert. Erlingbu BO Meget frodig flora med høyt innslag av næringskrevende og dels kalkkrevende arter. Innslag av intermediær/rik myr. B B M M 26 Siste Sjanse-rapport

28 Fjæreidet BO Innslag av høgvegetasjon med interessant, varmekjært preg. Det skal ha vært funnet hassel på lokaliteten, men dette er ikke bekreftet av nyere undersøkelser. Hola V FA Særlig godt utviklet høgstaudeskog med flere gamle løvtrær på baserik (marmor) berggrunn. Jordbrulia FA Frodig høgstaudevegetasjon med innslag av de vanligste orkideene. Klare vårelementer som lerkespore. Innslag av stor selje, hegg og storvokst osp i bjørkeskogen. Litlhatten S SØ Større område med stedvis rikere bjørkeskog. En av de best utviklede løvskogene i Sjunkfjorden. Gammel lauvskog Neverhaugåsen FA Rik løvskog med liten negativ påvirkning. Sjeldent høyt innslag av grove trær. Flere ti-talls grove seljer, flere opp i ca 50cm i brysthøydediameter. Velutviklet lungeneversamfunn på en rekke seljer. Funn av sølvnever på ett tre (sjelden regionalt). Nevelen SØ BO Ospeholt av liten arealutstrekning. C L Nevelen Ø BO Ospeholt av liten arealutstrekning. C L Hamnvika BO Forekomst av litt grovere osp og god lavdekning på C L stammene (6 arter i lungeneversamfunnet registrert). Nevelsvika Ø Ospeholt av liten arealutstrekning. C L Urskog/gammelskog Heggvassbotn BO Innslag av gammel og dels død furu. To funn av rødlistede sopparter (brun hvitkjuke og Phlebiella christiansenii, begge DC), samt tre signalarter 5 blant sopp. Andre viktige forekomster Sjunkhatten N SØ Lokalt sett artsrik flora. C L B C B C C B M L M L L M Mot Finnkonnakke (toppen foran og til høyre for Steigtinden). Løvskogen under Finnkonnakken er en naturtypelokalitet med frodig løvskog. Foto: Jon T. Klepsland. 5 Signalarter er arter som benyttes for å identifisere skog med høy naturverdi Haugset, T., Alfredsen, G. og Lie, M.H., Nøkkelbiotoper og artsmangfold i skog. Siste Sjanse, Oslo.. Siste Sjanse-rapport

29 3.4.5 Naturtypelokaliteter av høyeste prioritet innen hver naturtype På generelt grunnlag er alle naturtypelokaliteter med regional eller nasjonal verdi (B eller A) viktige m.h.p. bevaring av biologisk mangfold, mens lokaliteter av lokal verdi (C) som regel bare skiller seg svakt ut fra landskapet for øvrig m.h.p. biologisk funksjon. Utredningsområdet for vern i Sjunkan- Misten inneholder nokså få naturtypelokaliteter, og spennvidden i verdier er nokså liten, fra middels til lav verdi (jfr. gjennomgangen i ). Det er generelt ikke lett å rangere ulike lokaliteter opp mot hverandre, både fordi utformingen av lokaliteter innen én og samme naturtype kan variere mye, fordi forhold som arrondering og størrelse spiller inn på verdien, og fordi artsundersøkelsene er høyst ufullkomne og den direkte verdien for biologisk mangfold dermed ikke fullt ut kjent. P.g.a. de ovennevnte forhold har vi ikke funnet det meningsfullt å lage en tabell over de høyeste prioriterte lokalitetene innenfor hver naturtype. Kortfattet kan Heggvassbotn (2 registrerte rødlistearter, beste dokumentasjonen på gammel barskog i området) og Finnkonnakken N (artsrik og frodig løvskog) framheves innenfor naturtypen skog. De to store lokalitetene Skautuva og furnesfjellet kan framheves blant lokalitetene i fjellet Rødlistearter og andre interessante arter Med ett unntak (se neste avsnitt) er alle registreringer av lav og sopp, og delvis for fugl, hentet fra biologisk mangfold kartleggingen (Heggland m. fl. 2005a; Heggland m. fl. 2005b). Opplysningene der er dels nyregistreringer (lav, sopp og delvis fugl) og dels hentet fra andre kilder og sammenstilt av ovennevnte kilder (gjelder særlig data fra viltregistreringer mottatt fra Fylkesmannen i Nordland). Biologisk mangfold kartleggingen gjør rede for til sammen 30 særlig interessante arter, her under 14 rødlistearter i utredningsområdet. Dette omfatter 10 fuglearter (alle rødlistet), 1 pattedyrart (oter, rødlistet), 16 lavarter (1 rødlistet) og 4 sopparter (2 rødlistet). Ett funn av en rødlistet soppart er tilkommet i ettertid (A. Heggland, egne data), slik at antallet rødlistearter som hittil er kjent fra undersøkelsesområdet kommer opp i 15 (tabell 9). Blant virvelløse dyr og moser er kunnskapsgrunnlaget ikke godt. Det er god geografisk spredning av funn av interessante arter blant sopp, lav og karplanter, noe som gjenspeiler spredte forekomster av verdifulle og interessante enkeltlokaliteter i utredningsområdet, som er sterkt dominert av artsfattige typer uten potensial for sjelden og kravfulle vegetasjon. M.h.p. vilt er det også god spredning, men konsentrasjonseffekten her er sterkere, da et par områder er særlig fuglerike. Forklaring av rødlistekategorier (forkortelser) er gjengitt i vedlegg 1. Fugl Til sammen 10 rødlistede fuglearter er registrert med leveområder eller hekke-/yngleområder innenfor utredningsområdet (3 DM, 3 DC, 2 V, 2 R) (se tabell 9 og 10). De 10 fugleartene er (i synkende rekkefølger etter antall registreringer): Havørn (8), smålom (6), storlom (5), hønsehauk (2, men dette gjelder alternative reir i det samme territoriet) og kongeørn, sangsvane, teist, fjellerke, sjøorre og svartand (alle 1). I tillegg finnes ganske mange registreringer av fuglearter med lav viltvekt (hovedsakelig viltvekt 1). Dette er nesten uten unntak vade- og andefugl tilhørende de svært viktige viltområdene Vassvikheian i Sørfold og Sætervatn-Hømmervatn i Fauske. Pattedyr Heggland m.fl. (2005a) refererer at det finnes et par sannsynlige leveområder for oter i delområdet Sjunkfjorden, Sørfold. Fylkesmannen i Nordland (1982) oppgir at jerv og gaupe streifer i det meste av 28 Siste Sjanse-rapport

30 området, men at yngling ikke er konstatert, samt at bjørn skal være observert i traktene nordvest for Sætervatnet. Oppdatert status for disse artene er at jerv og gaupe streifer i området, men uten indikasjoner på yngling, og at det ikke er noen aktivitet av andre store rovdyr i utredningsområdet for vern i senere år (T. Veisetaune, Fylkesmannen i Nordland, pers. medd). Karplanter Ingen rødlistede karplantearter er påvist i utredningsområdet (Heggland m. fl. 2005a). Floristisk interessant er norsk nordgrense for prikkperikum, hvitmyrak og smørtelg innenfor utredningsområdet, samt enkelte særlig interessante artsfunn i Valnesfjordområdet (svartbakkestjerne, lapprublom og smalstarr) for nøyere gjennomgang og eget temakart se Heggland m.fl. (2005a). Lav 1 rødlistet lavart er registrert: Skorpefiltlav Fuscopannaria ignobilis med status som hensynskrevende (DC). Arten ble funnet i Nevelsfjorden, i de vestlige delene av utredningsområdet for vern. Funnet er samtidig geografisk interessant da det er det hittil nordligste funnet av arten i Norge. I følge Heggland m.fl. (2005a) forekommer lungenever-samfunnet Lobarion spredt i fjordliene, men er ikke funnet i store mengder. Samfunnet opptrer først og fremst på osp, men også på selje og rogn i området. På egnede rikbarkstrær opptrer en rekke av de hyppigste artene i lungeneversamfunnet, som lungenever Lobaria pulmonaria, skrubbenever Lobaria scrobiculata, vanlig blåfiltlav Degelia plumbea, vrengearter Nephroma sp., stiftfiltlav Parmeliella triptophylla og kystfiltlav Pannaria rubiginosa. Mer uvanlige arter (bedre signalarter 6 ) ble funnet, og dette gjelder sølvnever Lobaria amplissima og rødlistearten skorpefiltlav Fuscopannaria ignobilis. Flere av lobarion-artene må betraktes som ganske trivielle og lite kravfulle i kyst- og fjordstrøk i Nordland, men de fleste artene blir sjeldnere og muligens også mer kravfulle dess lengre nord en kommer. I så måte er funnet av skorpefiltlav spesielt interessant (nordligste funn i Norge, tidligere nordgrense i Rødøy), men også funn av ospeblæreglye (kun få funn lengre nord) og sølvnever (generelt sjelden i regionen) er verdt å merke seg. Sopp 3 rødlistede sopparter er funnet innenfor utredningsområdet: Brun hvitkjuke Antrodia albobrunnea, Phlebiella christiansenii (begge DC) og ospehvitkjuke Antrodia pulvinascens (R). De to førstnevnte artene ble påvist på furu i den eldste furuskogen i utredningsområdet (Heggvassbotn), mens sistnevnte ble funnet på osp rett NØ for Steigtindvatn. De to sistnevnte funnene er soppgeografisk interessante, da de utgjør ny norsk nordgrense for artene. Av signalarter 7 ble Skeletocutis lenis (god signalart) og rutetømmersopp Antrodia xantha (svak signalart) funnet. Med hensyn på markboende sopp påpeker Heggland m.fl. (2005a) at det trolig kan forekomme enkelte kravfulle arter på kalkrik mark i fjellet, men at dette er et dårlig undersøkt miljø i regionen. Betydningen området har for markboende sopp er derfor noe usikker. Tabell 9: Forekomst av rødlistearter innen utredningsområdet i Sjunkan-Misten (kilde: Heggland m.fl. (2005a), samt Heggland upubl.). Kode for rødlistestatus følger Direktoratet for Naturforvaltning (1999b). Norsk Latinsk navn Rødliste-status Antall lokaliteter navn/artsgruppe Fugl Storlom Gavia arctica DC 5 Smålom Gavia stellata DC 6 Sangsvane Cygnus Cygnus R 1 6 Signalarter er arter som benyttes for å identifisere skog med høy naturverdi Ibid.. 7 Signalarter er arter som benyttes for å identifisere skog med høy naturverdi Ibid.. Siste Sjanse-rapport

31 Svartand Melanitta nigra DM 1 Sjøorre Melanitta fusca DM 1 Hønsehauk Accipiter gentiles V 2 (alt. reir, samme territorie) Havørn Haliaetos albicilla DC 8 Kongeørn Aquila chrysaetos R 1 Teist Cepphus grille DM 1 Fjellerke Eremophila alpestris V 0 (observert utenfor viltområde) Pattedyr Oter Lutra lutra DM 2 sannsynlige leveomr. Lav Skorpefiltlav Fuscopannaria ignobilis DC 1 Sopp Brun hvitkjuke Antrodia albobrunnea DC 1 Phlebiella christiansenii DC 1 Ospehvitkjuke Antrodia pulvinascens DC 1 funn (utnefor naturtypelokalitet) 3.5 Vilt Generelle vurderinger Som helhet vurderer Heggland m.fl. (2005a; 2005b) utredningsområdet som ganske fattig m.h.p. vilt, og i hovedsak av lokal betydning i så måte. Viktige unntak er et par vann- og våtmarkssystemer som vurderes som svært viktige; områdene ved Vassvikheian i Sørfold og ferskvann- og myrmosaikken ved Sætervatnet i Fauske. Disse omtales under. All informasjon i dette kapitlet, også pers. medd. opplysninger, er hentet fra Heggland m.fl. (2005a; 2005b). De rikeste og eldste skogene er de viktigste leveområdene for skoglevende fugler. Restene av intakt kalkrik bjørkeskog i lisida mellom Skyttlia og Krybblia er trolig av de mest interessante objektene innenfor utredningsområdet i så måte, noe som bekreftes av lokalkjente (B.-G. Østerkløft og A. Jensen, pers. medd.). Stedvis har også skogliene i Sjunkfjorden større arealer med noe rikere bjørkeskoger uten kratt-preg. I følge Heggland m.fl. (2005a) bør det være potensial for ett eller flere dvergspettpar Dendrocopos minor (DC) innenfor utredningsområdet, og en noe usikker observasjon av dvergspett fra Sjunkfjorden støtter dette Dvergspett har gått kraftig tilbake i området de siste 10-årene (B.-G. Østerkløft, pers medd.), og arten må trolig regnes som en god indikator for litt større arealer med særlig verdifulle bjørkeskoger i regionen. I skogsliene og de lavereliggende fjellområdene finnes betydelig areal med egnet lirypeterreng. Bl.a. er områdene rundt Heggmovatnet og skog/fjellområdene i og rundt Øvre Valnesfjord nevnt som godt lirypeterreng. Rypebestanden i området svinger mye, men i følge kilder har bestanden i deler av området (Øvre Valnesfjord) blitt redusert til et meget lavt nivå sammenliknet med år tilbake. Det er ikke gjort undersøkelser som klarlegger årsaken til nedgangen, men lokale kilder peker på intenst jakttrykk gjennom mange år (B.-G. Østerkløft, pers. medd.) og økt bestand av små og mellomstore predatorer (måker, kråkefugl, mårdyr, A. Jensen, pers. medd.) som mulige faktorer. Fuglefaunaen i fjellområdene er generelt fattig. De rikeste områdene i så møte ligger trolig i fjellene øst for Øvre Valnesfjord, hvor bl.a. boltit og fjellerke er registrert. Fjellene SV og V i utredningsområdet (bl.a. Skautuva og Finnkonnakken) kan også være av de mer rike fjellområdene, uten at dette er understøttet særlig godt. Fjellrype skal forekomme spredt i de høyereliggende fjellområdene i hele utredningsområdet, trolig med mest stabile bestander i tindelandskapet sentralt i området. 30 Siste Sjanse-rapport

32 Selv om området tilbyr usedvanlig mange gode hekkeplasser for klippehekkende rovfugl, oppsummerer Heggland m.fl. (2005a; 2005b) at inntrykket er at bestanden av slike arter er tettere på ytterkysten p.g.a. bedre næringstilgang. Vandrefalk skal visstnok hekke like utenfor grensa til utredningsområdet, men det foreligger ikke informasjon om at arten hekker innenfor utredningsområdet per Jaktfalk hekket fast i utkanten av området for noen tiår siden (B.-G. Østerkløft, pers. medd). Arten er ikke tatt med i foreliggende viltkartverk, men opplysninger fra lokalkjente ornitologer tilsier at det ikke er usannsynlig at noen ytterst få (helst bare ett) par jaktfalk kan hekke i eller like ved utredningsområdet. Nedgangen i rypebestanden som rapporteres i deler av området er en negativ faktor for jaktfalk. En rekke andre rovfuglarter skal være påvist hekkende i området, og av disse er kongeørn og hønsehauk de mest interessante. Heggland m.fl. (2005a; 2005b) viser til én hekkeplass for kongeørn, samt ytterligere én eldre hekkeplass som skal ha stått tom i atskillige år. Flere reirplasser for hønsehauk er kjent i området, hvorav to intakte reir ble registrert i det ene territoriet i 2004 (siste år for hekking ukjent). Nordland har en sterk havørn-bestand, ca 40 % av den norske totalbestanden (Folkestad 1994a). Bodø-området ligger sentralt i et meget godt havørndistrikt. På bakgrunn av den tilgjengelige informasjonen og antatte mørketall, er det rimelig å tro at det kan hekke så vidt over 10 par havørn innenfor utredningsområdet. Forekomsten av havørn er en viktig verdi i utredningsområdet, men ingenting tyder på at forekomsten er spesielt stor, selv ikke i en lokal sammenheng. To områder peker seg særlig ut som viktige viltområder: - Ferskvann- og myrmosaikken sør og sørøst for Sætervatnet i Øvre Valnesfjord (viltområde Sætervatn-Hømmervatn) - Ferskvannene og myrene ved ved Vassvikheian i Sørfold (viltområdene Vassvikheian, Færøyvatnet og Korsvikvatnet). Dette er de eneste to områdene med stor verdi som hekkeplass for ande- og vadefugl innenfor utredningsområdet (Heggland m. fl. 2005a). Dette gjelder toppand, siland, krikkand, sjøorre, kvinand, laksand, svartand, rødstilk, småspove, enkeltbekkasin, heilo, strandsnipe, vipe, storsopove, sandlo og gluttsnipe. Samtidig inneholder disse områdene den største konsentrasjonen av sannsynlige og påviste hekkeplasser for storlom i utredningsområdet, og trolig ligger hovedtyngden av hekkebestanden av lom i utredningsområdet innenfor disse to geografiske områdene. Smålom er atskillig mindre vanlig, men hekker (om ikke årlig) i begge de to områdene. Horndykker er konstatert som hekkefugl både i viltområdet Sætervatn-Hømmervatn (gjelder flere vatn, bl.a. Hømmervatn, Østerkløft (1981) og B.-G. Østerkløft, pers. medd) og i viltområdet Vassvikheian. Arten er ikke observert i Sætervatn-Hømmer på flere år (B.-G. Østerkløft, pers. medd. Viltområder Heggland m.fl. (2005a) gir oversikt over totalt 37 viltobjekter i undersøkelsesområdet. Av dette er det 21 flater og 16 punkter. 11 av disse er nyregistrert (oppdaget eller supplert) i undersøkelsene fra 2004, mens 26 lokaliteter er hentet direkte fra andre kilder, vesentlig data fra Fylkesmannen i Nordland (databaser og rapporter fra viltkartlegginger). Lokalitetene fordeler seg med 13 i Bodø, 7 i Fauske og 17 i Sørfold kommuner. Et par store viltområder inneholder mange viktige forekomster, og det reelle antallet viktige viltobjekter er altså høyere enn 37. De 37 viltområdene fordeler seg med 5 svært viktige viltområder (stor KU-verdi), 16 viktige viltområder (middels KU-verdi) og 16 registrerte viltområder (liten KU-verdi). Siste Sjanse-rapport

33 De 21 flatene dekker et areal på totalt daa Av dette er daa (10 lokaliteter) trekkveier (d.v.s. egentlig viltlinjer, men digitalisert med buffersoner, som polygoner) daa (11 lokaliteter) er ekte viltområder. 8. Lokalisering for all viltinformasjon er gitt i en versjon av denne rapporten som er unntatt offentlighet. Tabell 10 er strippet ned for all sårbar informasjon, og inneholder derfor bare noen av viltområdene. Tabell 10: Liste over registrerte viltverdier i utredningsområdet for vern, Sjunkan-Misten. Kolonnen Funk.= Funksjon har følgende koder: T=trekkvei, YO=yngleområde, LO=leveområde, BO=beiteområde, SP=spill/paringsområde. Spørsmålstegn anviser at funksjonen er antatt, men ikke bekreftet. Kolonnen Flate/pkt: F=flate, P=pkt. Verdi-viltområde er kodet som: Registrert viltområde=reg VO, Viktig viltområde= Vik VO, Svært viktig viltområde= Sv.vik. VO Viltvekter er satt etter DN-håndbok (Direktoratet for Naturforvaltning 1996) og retningslinjer fra Fylkesmannen i Nordland til kommunene om Viltkartlegging i Nordland per Rødlistekategorier i kolonnen Rødl. følger Direktoratet for Naturforvaltning (1999b). Lokalitetsnavn Art Funk. F/ pkt Verdi - viltområde KUverdi Stordalen Elg T F Reg VO L Nordfjorden Elg T F Reg VO L Straumsnes-Sjunkskardet Elg T F Reg VO L Heggvassbotn-Botnåskardet Elg T F Reg VO L Sørfjorden-Skjeran Rødnebbterne YO F Vik VO L Dyrlivatnet Smålom YO F Vik VO M Svartvatnet Smålom YO F Vik VO M Kvitblikkfjellet Elg T F Reg VO Kistrandlia-Heggvassbotn Elg T F Reg VO Sætervatn-Hømmervatn Andefugl, vade/måke/alkefugler YO YO F Sv.vik VO S Vassvika Orrfugl SP F Reg VO L Sjunkvika-Nevelsfjorden Elg T F Reg VO Sætervatnet-Gunnelengheian Elg T F Reg VO Kjerringvik-Nordfjorden Elg T F Reg VO Sjunkfjorden-Heggvassbotn Elg T F Reg VO Vassvikheian Andefugler Vade/måke/alkefugler YO YO F Sv.vik VO S Korsvikvatnet Våtmarksfugl YO? F Vik VO S YO? Innerneset Oter LO F Vik VO M Leirvika Oter LO F Vik VO M Færøyvatnet Andefugler Vade/måke/alkefugl YO YO F Vik VO M Skarvstua Teist YO P Vik VO M 3.6 Vassdrag og ferskvann 8 Tallet avviker noe fra arealet oppgitt av Heggland m.fl. Heggland, A., Gaarder, G., Holtan, D. og Klepsland, J., 2005a. Kartlegging av naturtyper og vilt i utredningsområdet for vern i Sjunkan-Misten, Nordland. Miljøfaglig utredning rapport 2005: 7, Miljøfaglig utredning. 56 s. da en overlapp mellom to polygoner er fjernet og 32 Siste Sjanse-rapport

34 3.6.1 Varig verna vassdrag Valnesfjordvassdraget ble vernet i verneplan I for vassdrag (i 1973). Vassdraget er et kontrastrikt vassdrag mellom Bodø og Fauske med et nedbørsfelt på 92 km 2 innenfor utredningsområdet. En undersøkelse av verdiene i vernede vassdrag (Fylkesmannen i Nordland 1987) slår fast at vassdraget totalt sett, i hovedsak på bakgrunn av dokumenterte verdier innenfor fagområdene fisk, landskap og friluftsliv, har verneverdi som typeområde for naturgeografisk region 43a og referanseverdi for et næringsrikt vassdrag i denne regionen. Verneverdiene vurderes som svært stor, og selv om betydelige verneverdier (bl.a. hele den anadrome strekningen) ligger utenfor utredningsområdet, vurderes hele nedslagsfeltet som et naturmiljøobjekt av høy verdi. Da verdien ansees som sikkert dokumentert inkluderes hele arealet i nedslagsfeltet til Valnesfjordvassdraget på verdikartet (tabell 11). Tabell 11: Sentrale opplysninger om varig verna vassdrag i utredninsområdet for vern i Sjunkan-Misten. KU verdi S= stor verdi, M=middels verdi, L=liten verdi. Vassdrag Kommuner Oppgitte verdier Verdi KUverdi Valnesfjordvassdraget Nedslags felt 92 km 2 SØ Verneverdi som typeområde for naturgeografisk region 43a og referanseverdi for et næringsrikt vassdrag i denne regionen. Dokumenterte verdier innenfor fagområdene fisk, landskap og friluftsliv. Svært stor S Fisk I forhold til biologisk mangfold er det kun om fisk det er framskaffet relevant kunnskap. Vi er ikke kjent med at det foreligger registreringer av andre ferskvannsorganismer av betydning for områdets naturverdi. Fylkesmannen i Nordland opplyser at det er variabel kunnskap om fiskebestandene i området. Kunnskapen om anadrome bestander (dvs. sjøvandrende laks, sjøørret og sjørøye) er bedre enn kunnskapen om de stasjonære bestandene av ørret og røye. Det er gjennomført enkle fiskeundersøkelser i de vassdrag som er vurdert til å kunne ha egne bestander av laks, sjøørret eller sjørøye, og det foreligger ikke detaljerte opplysninger om vandringsveier, gyteområder, oppvekstområder eller overvintringsområder (Fylkesmannen i Nordland 2004b). Fylkesmannen kjenner ikke til at det er satt ut fisk i aktuelle vassdrag som fører anadrom laksefisk de seinere år. Innenfor fylkesdelplanområdet er det er gjennomført fysiske tiltak for å lette oppgangsmulighetene i flere elver, men alle befinner seg utenfor utredningsområdet for vern (Fylkesmannen i Nordland 2004b). Anadrome bestander Av 7 vassdrag med bestander av anadrome laksefisk i fylkesdelplanområdet ligger kun ett, Færøyvassdraget, innenfor utredningsområdet for vern (tabell 12). 4 av de 7 vassdragene ligger imidlertid på det nærmeste mindre enn 1 km fra utredningsgrensa. Dette gjelder Nevelsfjordvassdraget, Fjærevassdraget, Hopsvassdraget og Valnesfjordvassdraget (Fauske kommune). I noe større avstand fra utredningsgrensa ligger Strandåvassdraget og Lakselva i Valljorda. For Færøyvassdraget og Nevelsfjordvassdraget finnes lite opplysninger om fangst. Ubekreftede meldinger tyder på at det foregår et betydelig ulovlig fiske med garn i disse to vassdragene (Fylkesmannen i Nordland 2004b). Sørfolda innenfor Seglvikneset-Vindvikodden er klassifisert som et viktig sjøområde for anadrom fisk. En rekke laks,- sjøørret og/eller sjørøye førende vassdrag munner ut i dette fjordsystemet, hvorav Færøyvassdraget er det eneste innenfor utredningsområdet. Sjunkfjorden (areal daa) inngår i dette fjordsystemet (tabell 12). Innlandsfisk Siste Sjanse-rapport

35 Kunnskapen om stasjonære bestand av ørret og røye i utredningsområdet er mangelfull. Det foreligger en kultiveringsplan for ferskvannsfisk i Nordland utarbeidet i Kultuveringsplanen deler Nordland inn i 11 kultiveringssoner. Det meste av utredningsområdet for vern befinner seg i kultiveringssone Ytre Salten, og i nordøst går deler av området inn i kultiveringssone Nord-Salten. Det er en rekke fine fiskevatn i hele det felles planområdet, og fritidsfiske er en viktig del av friluftslivet som utøves her. Heggmovatnet, Bogvatnet, Trolltindvatnet, Færøyvassdraget og en rekke vatn i Øvre Valnesfjord peker seg ut (av disse ligger kun Heggmovatnet utenfor utredningsgrensa for vern). Øvre Valnesfjord grunneierlag og Statskog driver fiskekultivering og fiskeutsetting i deler av området (Fylkesmannen i Nordland 2005). De viktigste områdene for innlandsfiske er Bodømarka (inkl. Hopsvassdraget) samt Øvre Valnesfjord. Fylkesmannen i Nordland kjenner ikke til om det finnes bestander av innlandsfisk i utredningsområdet for vern som blir, eller som står i fare for å bli, utsatt for overbeskatning eller feilbeskatning (Fylkesmannen i Nordland 2004b). Tabell 12: Sentrale opplysninger om vassdrag med anadrome bestander av laksefisk og viktige sjøområder for anadrom fisk i utredningsområdet for Sjunkan-Misten. Vurdering av bestandsstørrelse er hentet fra DN-notat (Direktoratet for Naturforvaltning 1995). Viktig tilsvarer regional verdi. Vassdrag Arter Vandringshinder for laks og sjøørret Areal Bestand Verdi DNhåndbok 15 Færøyvassdraget (Sørfold) Sjunkfjorden (Sørfold) * Nedslagsfelt ** Sjøareal Sjøørret og sjørøye Sjøørret og sjørøye Foss ca. 1 km opp i Korsvikvasselva. Fisken kan også gå noen hundre meter opp i to andre innløpselver til Færøyvatnet. KUverdi 26 km 2* Ukjent Viktig M 16,9 km 2** Ukjent Viktig M 3.7 Inngrepsfrie områder Det er få store tekniske inngrep i utredningsområdet. En mindre kraftlinje fra Heggmoen går gjennom området vest for Sørfjorden til Steigtindvatnet og videre mot Festvåg. En bomvei og sikkerhetssonen for forsvarets skytefelt på Heggmoen går også inn i utredningsområdet for vern ved Heggmotind. I Øvre Valnesfjord går en traktorvei et kort stykke fra Vestvatnli mot Sætervatnet. Fra Fridalen bru går en gårdsvei til de gamle gårdene i området. En mindre kraftledning forsyner Vassvika med strøm. Ei telefonlinje fører også hit fra Røssvik. Ellers finnes det få nye inngrep (Fylkesmannen i Nordland 2005). Store deler av området befinner seg i INON-sone 2 eller 1. Arealer i INON sone 2 (1-3km fra tyngre tekniske inngrep) utgjør 230 km 2 eller 59 % av landarealet i utredningsområdet, arealer i INON sone 1 (3-5 km fra tyngre tekniske inngrep) utgjør 95,5 km 2, eller 24 % av landarealet i utredningsområdet. Kun et begrenset areal kvalifiserer som villmarkspregete områder. Dette gjelder 2 områder: Et område i forbindelse med Tenørtinden sør for Nordfjorden i Bodø, samt et mindre område rundt toppartiet til fjellet Nevelen i Nevelsfjorden (Bodø kommune). Villmarkspregete områder utgjør 4,1 km 2 eller 1,0% av landarealet i utredningsområdet, se tabell 13. Til sammen 330 km 2, eller 84 % av arealet i Sjunkan-Misten ligger mer enn 1 km fra tyngre tekniske inngrep. Verdifordeling av inngrepsfrie områder innen utredningsområdet for vern er vist på kartfigur bakerst i rapporten. Tabell 13: Oversikt over utredningsområdet klassifisert etter avstand til nærmeste tyngre tekniske inngrep. Betegnelser etter Direktoratet for Naturforvaltning. 34 Siste Sjanse-rapport

36 Inngrepsklasse Betegnelse Areal Andel av KU-verdi landareal i utr.omr. > 5 km fra inngrep Villmarkspregede 4,1 km 2 1,0 % S områder 3-5 km fra inngrep INON-sone 1 95,5 km 2 24,5 % M 1-3 km fra inngrep INON-sone 2 230,0 km 2 58,9 % L < 1 km fra inngrep 60,6 km 2 15,5 % - SUM 100,0% 3.8 Konklusjoner - verdi Den samlede verdi for arealene i utredningsområdet fremkommer ved enkel overlapp-analyse, hvor alle underkategorier teller likt og høyeste registrerte verdi bestemmer totalverdien. Verdikart for de enkelte komponentene som inngår i naturmiljø og samlet verdikart er vist bakerst i rapporten. 100,6 km 2 ( 23,3 %) av utredningsområdet vurderes å ha stor verdi for naturmiljø (rødt på kartet), 104,5 km 2 (24,2 %) av området vurderes å ha middels verdi (mørk grønn), 158,3 km 2 (36,6 %) av området vurderes å ha liten verdi (lys grønn), mens 68,9 km 2 (15,9 %) av området vurderes å ha ubetydelig/ingen verdier for naturmiljø (resterende farger), se tabell 14. Kartet over samlet verdi reflekterer i stor grad de store arealene med inngrepsfrie områder, da 76,2 % av utredningsområdet er klassifisert med verdi i h.h.t. kriteriene for inngrepsfrie områder. Imidlertid er INON-arealene sterkt dominert av laveste verdiklasse (INON-sone 2). Nedslagsfelt til varig verna vassdrag i Valnesfjord yter det største bidraget til naturmiljø områder med stor verdi, da dette området alene utgjør 92 km 2, d.v.s. >90 % av det totale arealet som er klassifisert som svært viktig. Jfr. kartvedlegg for en visualisering av dette. Tabell 14: Enkel oversikt over naturmiljø-verdier i utredningsområdet for vern i Sjunkan-Misten, framstilt som andel av utredningsområdet (km 2 i parantes). Summen framkommer ved enkel overlappanalyse hvor høyeste verdi gjelder. Hele utredningsområdet (også sjøareal) er lagt til grunn i utregning av andeler. Kategori Ubetydelig/ingen verdi i % (km 2 ) Liten verdi i % (km 2 ) Middels verdi i % (km 2 ) Stor verdi i % (km 2 ) Naturtyper (inkl. 98,3 (424,8) 0,5 (2,2) 1,2 (5,3) 0 rødlistearter) Viltområder 95,0 (410,7) 1,3 (5,7) 1,2 (5,1) 2,5 (10,8) Vassdrag og ferskvann 74,5 (322,2) 0 4,2 (18,1) 21,3 (92,0) Inngrepsfrie områder 23,8 (102,8) 53,2 (230,0) 22,1 (95,5) 0,9 (4,1) Geologi 96,7 (418,2) 0 0,9 (4,0) 2,3 (10,1) SUM 15,9 (68,9) 36,6 (158,3) 24,2 (104,5) 23,3 (100,6) Utredningsområdet Sjunkan-Misten utgjør et område med en del verdifulle og interessante enkeltlokaliteter spredt på ulike temaer. Selv om verdiene ligger spredt i utredningsområdet, er det allikevel en klar konsentrasjon i øst, i Øvre Valnesfjord-Sjunkfjord-området. Bortsett fra INONområder, er det ingen av temaene som framhever seg med spesielt høy andel høyt verdisatte lokaliteter. For vilt og naturtyper må variasjonsbredden karakteriseres som moderat. For inngrepsfrie områder er bildet et annet, der over ¾ av området klassifiserer med liten, middels eller stor verdi. Imidlertid er det kun små arealer som oppnår høyeste verdi (villmarkspregede områder) for temaet. Området er topografisk meget variert, men fanger ikke fullt og helt opp bredden i forekomster av vegetasjon, vilt og geologi som forekommer i regionen. Siste Sjanse-rapport

37 Samlet vurdering av naturverdiene i utredningsområdet Sjunkan-Misten tilsier at området oppnår middels verdi, og uten bidrag fra INON-områder ville verdivurderingen vært lavere. (figur 7). Figur 7: Samlet verdivurdering av naturmiljø i utredningsrområdet. Verdivurdering Liten Middels Stor Sjunkfjorden sett fra Bogvasstinden. Foto: Jon T. Klepsland. 36 Siste Sjanse-rapport

38 4 0-alternativet: Planstatus og utviklingstendenser 4.1 Generelt Tidsperspektivet for 0-alternativet skal minst være fram til et eventuell vern skal vedtas. Utreder har valgt å vurdere utviklingstendensene i en 20-års horisont. 4.2 Plansistuasjonen Informasjonen i dette kapitlet bygger på Fylkesmannens framstilling av 0-alternativet (Fylkesmannen i Nordland 2004a), og er dels direkte gjengitt herfra Vern etter naturvernloven Ingen områder innenfor utredningsområdet for vern i Sjunkan-Misten er vernet etter naturvernloven Kommuneplaner Bodø kommune har en kommuneplan der arealdelen sist ble vedtatt den Kystsoneplanen for Bodø ble vedtatt den Begge planene er framstilt på plankartet for kommuneplanens arealdel, og vil bli revidert i neste kommunestyreperiode, om 3-4 år. I arealdelen er utredningsområdet for vern avsatt som båndlagt område/foreslått vern. Det er et avvik mellom dette båndlagte området i arealdelen og meldingsdokumentets avgrensning av utredningsområdet ved Rundvatnet/Steigtind. I kommuneplanens arealdel er arealene sør for Langvatnet og Steigtind avsatt som LNF-3-område, Bodømarka. Innenfor dette området tillates ikke spredt bolig-, ervervs- eller fritidsbebyggelse, eller fradeling til slike formål. Det tillates en utvidelse av eksisterende hytter i Bodømarka innenfor visse grenser fassatt i arealdelen til kommuneplanen. Områdene ved Heggmotind er avsatt som militært område/skytefelt/skytebane. Fauske kommune har en kommuneplan der arealdelen ble vedtatt av kommunestyret I kommuneplanens arealdel er området Øvre Valnesfjord/Fridalen utlagt til LNF-område. Rullering av planen beregnes igangsatt ved årsskiftet 2004/-05. I vedtatt arealplan er det avsatt et område merket N1, nærmest identisk med utredningsområdet for vern i Sjunkan-Misten, i påvente av et eventuelt vern etter naturvernloven. Verna vassdrag er avmerket på plankartet. Sørfold kommune har en kommuneplan der arealdelen ble godkjent i Kystsoneplanen ble vedtatt i I kommuneplanens arealdel er hele arealet innenfor utredningsområdet for vern avsatt som LNF A-område. Det vil si at spredt bolig-/fritidsbebyggelse og ervervsbebyggelse unntatt anlegg tilknyttet stedbunden næring, i regelen ikke er tillatt. I kystsoneplanen er hele Sjunkfjorden avsatt som FFFN-område, dvs. flerbruksområde (Fiske-, Ferdsel-, Fritids- og Naturområde) Planer under utarbeidelse Sørfold kommune planlegger nå revisjon av kommuneplanen og kystsoneplanen. Utredningsområdet for vern er å anse som båndlagt inntil verneplanen er avklart. I praksis er hele utredningsområdet for vern båndlagt inntil arealbruken blir avklart i vernesaken. En kan anta at områder som ikke vernes overføres til LNF-områder igjen, med noe varierende strenghet mellom kommunene når det gjelder muligheten for spredt bolig, fritids- og ervervsbebyggelse. Siste Sjanse-rapport

39 Det pågår også et arbeid med en nasjonal verneplan for marine områder. Karlsøyfjorden og Godøystraumen i fylkesdelplanområdet (utenfor utredningsområdet for vern) er fortsatt med i denne verneplanen Vannforsyning og veiutbygging Deler av nedslagsfeltene til Heggmovatnet vannverk og Festvåg vannverk i Bodø kommune, to vannverk i Fauske og deler av nedslagsfeltet til Røsvik vannverk i Sørfold ligger innenfor utredningsområdet for vern. Unntatt nedslagsfeltet for Røsvik vannverk, er de nevnte nedslagsfeltene klausulert, men det er varslet oppstart av arbeid med reguleringsplan for vannkilder med nedslagsfelt tilhørende dette vannverket. I den forbindelse vil vannkilder med tilhørende nedslagsfelt til Røsvik vannverk også klausuleres. Det er ingen bilveier innenfor utredningsområdet for vern. Det foreligger heller ingen planer om utbygging av offentlige veier eller lignende i utredningsområdet for vern Eiendomsforhold Utredningsområdet for vern er 432 km 2 stort. Av dette er 42,1 km 2 sjø. Av landarealet er 73,2 % privat grunn og 26,8 % statlig grunn. Det er statsgrunn i Bodø og Fauske. I Bodø er det noe statsgrunn øst for Dyrlia ved munningen av Sørfjorden og rundt Heggmovatnet. I Fauske er de vestligste områdene nær kommunegrensene til Bodø og Sørfold statsgrunn. Også østlige områder i Fridalen og i Sørdalen er statsgrunn her. I Sørfold er alt areal innenfor utredningsområdet for vern privat grunn. Fra Finnkonnakken mot Misttinden. Foto: Arne Heggland. 38 Siste Sjanse-rapport

40 4.3 Næringsinteresser og friluftsliv: Status, utviklingstrekk og virkning på naturmiljø Det meste av informasjonen om dagens situasjon og plansituasjon er hentet fra Fylkesmannens frmastilling av 0-alternativet (Fylkesmannen i Nordland 2004a) Jordbruk Dagens situasjon Innenfor utredningsområdet for vern i Sjunkan-Misten er det verdifulle naturressurser som opp gjennom tiden har vært aktivt utnyttet. I dag er fjordfiske, reindrift og jordbruk viktige næringsveier. De fleste gårdsbrukene i Sjunkan-Misten er fraflyttet. Bortsett fra husdyrbeite, er det bare i Vassvik i Sjunkfjorden at det i dag drives aktivt jordbruk. Her er det ett sauebruk med ca 330 beitedyr. I Korsvik ble det tidligere drevet et mindre sauebruk, men drifta her ble nedlagt for noen år siden. Brukets utmarksareal ligger innenfor utredningsområdet for vern. Det er ytret ønske om å gjenoppta sauehold i Korsvika. Det er ellers sauebruk utenfor utredningsområdet for vern som har sau på beite innenfor utredningsgrensa. Dette er gårdsbruk på strekningen Djupvik til Ånsvik i Sørfold og Valnesfjord i Fauske. Deler av utredningsområdet for vern er viktige beiteområder for både sauer og kyr. Beitebruken omfatter området Røsvik-Ånsvik-Furnes-Djupvik-Kvitblikk-Tverrå-Tortenli-Erikstad- Klungset-Røsvik-Holstad-Venset-Hagenes-Helskog-Djupos-Nystad-Kosmo-Østerkløft-Jordbru- Næverhaug-Fridalen-Røsvikdalen til Røsvik. I Nevelsfjorden dyrkes det bær på Nevelen. Det brukes motoriserte kjøretøy i områdene med landbruksdrift og i forbindelse med utøving av reindrift innenfor utredningsområdet for vern. Plansituasjon Det er behov for sperregjerder, skille- og sankekveer. Det er også kommet innspill om behov for salteplasser og transport av saltstein til disse. I Vassvika har de fastboende planer om utvidet landbruksdrift. De har bl.a. planer om å dyrke mer mark. Videre er det ønsker om å ha en viss økologisk drift, og å videreutvikle området Nevelen, både mhp. dyrking og utvikling av bygninger, samt å bevare det gamle kulturlandskapet. Antatte utviklingstendenser for jordbruk med vurdering av virkninger på naturmiljø Informasjon om utviklingstendensen innen jordbruk er gitt muntlig av utreder på deltema jordbruk J. Høberg, Planteforsk Tjøtta fagsenter. Det er sannsynlig at driften i Vassvika vil fortsette som i dag og trolig øke noe, da det er konkrete planer om utvidelse her. Da det er lite nydyrkingspotensiale i Vassvika, vil det trolig ikke være snakk om vesentlig økning fra dagens besetning. Gjenopptakelse av sauehold i Korsvika regnes ikke som særlig sannsynlig av utreder på deltema jordbruk. Når det gjelder øvrig sauebeiting i området til Fauske og Sørfold saueholdsforening, må en regne med at nasjonale trender med færre og større bruk også gjør seg gjeldende her, men at dyretallet holder seg nokså stabilt. Bruk av motorisert ferdsel i samband med dette dyreholdet må påregnes å fortsette på dagens (ganske beskjedne) nivå. Dersom det blir krav om økt tilsyn, vil motorferdselen kunne komme til å øke noe, men dette kan ikke regnes som sannsynlig innenfor en 20 års horisont. Sauebeite foregår ekstensitvt i utmarkene, og dessuten på hevdet innmark i forbindelse med Vassvika. Flere andre steder i utredningsområdet for vern beiter Siste Sjanse-rapport

41 sauene på gjengrodd innmark. Ekstensivt sauebeite i området kan ha enkelte svake og positive virkninger på floraen, men foregår med så liten intensitet at det ikke er en viktig faktor for å sikre en artsrik kulturmarksflora i området. Ingen viktige naturtypelokaliteter i kulturlandskapet ble funnet under biologisk mangfold undersøkelsen i området (Heggland m. fl. 2005a). Det kan derfor ikke godtgjøres at den videre utviklingen av beitebruk er en vesentlig faktor m.h.p. bevaring av særlig viktige forekomster. Samlet vurderes den påregnelige utviklingen av beitebruk i området å ha liten/ingen virkning på naturmiljøverdier i utredningsområdet for vern. I forbindelse med drift på Nevelen ønskes noe areal med kulturlandskap benyttet til bringebærproduksjon, og dessuten ønsker grunneier å tilbakeføre noe areal til åpent kulturlandskap ved slått. Dette gjelder (i begge tilfeller) brakk mark som har vært i gjengroing siden 1950-tallet, men som ennå er nokså åpen. Dette vil føre til at artsfattig ødeeng omformes til slåtteeng/natureng. En kan forutsette at dette arealet ikke vil bli gjødslet med kunstgjødsel, da grunneier driver økologisk, og maksimal grasproduksjon dessuten ikke er formålet. Dersom den skisserte bruken gjennomføres, og slåtten opprettholdes over en (lengre) periode vil en kunne påregne økte naturverdier i disse arealene. Tidligere bruk kan ha variert, trolig mellom slått og fulldyrka mark. En kan ikke regne med å få regenerert et spesielt rikt kulturlandskap med sjeldne eller kravfulle arter, selv om denne vurderingen er noe usikker. Uansett vurderes planene som foreligger i Nevelen som positive m.h.p. naturmiljøverdi, med liten positiv virkning Skogbruk Dagens situasjon Med unntak av en del lauvrydding i granplantefelt og begrenset hogst, har det i den senere tid vært drevet lite skogbruk innenfor utredningsområdet for vern. Særlig før 1980-tallet var det en noe større skogbruksaktivitet i disse områdene i tilknytning til skogplanting og hogst av ved til eget bruk og for salg. Det er vesentlige skogressurser i utredningsområdet for vern, bl.a. i form av skogreisingsfelt. Mye av den produktive skogen er imidlertid vanskelig tilgjengelig. Vi er ikke kjent med at det finnes skogbrukstakster eller nyere ressursregistreringer innenfor utredningsområdet for vern. Dette gjør det vanskelig å gi oversikt over skogbruket og skogressursene i dette området. I Fauske kommune er det ca dekar skogareal innenfor utredningsområdet for vern. Av dette er ca dekar produktiv skog. Av det produktive skogarealet kan ca dekar regnes som lauvskogareal og ca dekar som barskogareal, hvorav en stor del består av granplantinger i hogstklasse II og III. En del av barskogarealet er bevokst med furuskog på lav skogbonitet. Mesteparten av de produktive skogområdene innenfor utredningsområdet for vern i Fauske eies av private, men kommunen og Statskog eier også noe. I Bodø kommune er det ca dekar skogareal innenfor utredningsområdet for vern. Av dette ca dekar produktiv skogsmark. Omtrent 100 dekar er plantefelt, og i disse har det vært en del uttak av virke. Plantefeltene er alle i hogstklasse II og ligger i Nævelen, Strømsnes, Storvik, nordvest for Erlingbu og sør for Rundvatnet. Av totalt skogareal innenfor området i Bodø eier private mest med ca dekar, Statskog ca dekar og kommunen ca dekar. I Sørfold er det også en god del skogarealer, og til dels store arealer med plantefelt. Arealtall mangler. I Sjunkfjorden er det betydelige arealer bjørkeskog på god bonitet. Det er plantet gran blant annet i Sjunkfjorddalen og i Sjunkan. 40 Siste Sjanse-rapport

42 Det blir hogd noe ved for salg i området. I Øvre Valnesfjord selger Statskog årlig en del lauvskog på rot til selvhogst. I Stordalen og Heggvassbotn selger de sporadisk lauvskog til selvhogst. Ut over dette hugges det ved til eget bruk omkring hyttene som ligger i eller ved skog i hele utredningsområdet for vern og til bebyggelsen i Vassvik. Det brukes motoriserte kjøretøy i områdene med skogsdrift. I Sjunkfjorden og Nevelsfjorden er det kortere kjerreveier, ellers er det skogsveier i området mellom Bringslimarka og Hola. I området Klubbvannet, Kristivannet og Langvannet har tømmeret (til ved) blitt fraktet ut vinterstid med snøskuter. En kort vurdering av historisk situasjon m.h.p. skogbruk og endringer som påvirker biologisk mangfold er gitt av Heggland m.fl. (2005a). Plansituasjon Fra berørte grunneiere er det kommet innspill om drivbare skogarealer både for tømmer og vedproduksjon. For tømmerdrift gjelder dette området Hola i Øvre Valnesfjord og Skytterli i tilknytning til gården Lægda i Bringslimarka i Fauske. Det kan også være aktuelt å ta ut planta gran mellom Drogvasselva og Jordbrufjellet. Videre er det meldt inn aktuelt uttak av bjørkeskog i Bringslimarka og vest for Rundvatnet i Bodø. Beboerne i Vassvika ønsker å drive skogen etter vanlige driftsplaner for området. Statskog har kommet med innspill om at det fremdeles vil være etterspørstel om/behov for lauvskog til selvhogst på deres arealer og at granplantefeltene vil måtte skjøttes etter hvert. Private grunneiere ønsker å bygge skogsveier i området Hola i Øvre Valnesfjord, Antatte utviklingstendenser for skogbruk med vurdering av virkninger på naturmiljø Skogen har i tidligere tider spilt en betydelig rolle, og det gjelder både furuskogen og bjørkeskogen. Tidligere tiders bruk av området har altså endret skogtilstanden i området, med mindre areal gamle furuskoger (som til dels regenereres vanskelig) og bjørkeskoger som gjennom ganske lange tidsrom har vært holdt i tidlige suksesjonsstadier. Utredningsområdet inneholder derfor ikke store verdier knyttet til naturskog og skog med lav påvirkningsgrad, selv om naturskog av furu ble dokumentert ett sted. Bestandsskogbruk utgjør generelt en negativ faktor for naturmiljø, og skogbruk er regionalt og nasjonalt sett den mest sentrale trusselen mot en rekke rødlistearter og mot viktige naturtyper i skog (Gundersen og Rolstad 1998; Direktoratet for Naturforvaltning 1999b). Det er manglende kunnskap om ulike arters spesifikke respons på ulike skogbrukstiltak, men det er dokumentert en dramatisk tilbakgang hos en rekke arter i skog både nasjonalt og internasjonalt de siste år (Gundersen og Rolstad 1998; Direktoratet for Naturforvaltning 1999b; Kouki m. fl. 2001). På generell basis kan det sies at påregnelig skogbruksvirksomhet i utredningsområdet som ikke berører kartlagte viktige naturtyper eller viltområder i begrenset grad vil bidra til negative utviklingstendenser for naturmiljø på lokal skala. Selv om området ikke er totaltkartlagt, ansees det som lite sannsynlig at store og spesielt viktige forekomster ut over de kartlagte finnes i området, se Heggland m.fl. (2005a). Generelle utviklingstendenser og forutsetninger Ca 9 millioner ha av et totalt skogareal på ca 12 mill. ha, og 95% av det norske tømmeret i Norge er i dag miljøsertifisert. Miljøsertifisering basert på Levende Skog-standarder for et bærekraftig skogbruk innebærer bl.a. at nøkkelbiotoper skal registreres, dokumenteres og ivaretas, at fjellskog skal drives med utvidede hensyn, at naturskogskvaliteter skal ivaretas, og at kantsoner rundt myr, vann og vassdrag skal bevares og utvikles (Levende Skog 1999). Dagens situasjon og utviklingstendensene i markedet tilsier at tømmer i fremtiden må være miljøsertifisert for å bli omsatt i et organisert system. Grunneierne i utredningsområdet for vern er dels organisert og dels uorganisert. Dersom det skal selges tømmer av noe omfang vil dette skje gjennom skogeierforening Nord, som krever at Levende Siste Sjanse-rapport

43 Skog (LS) standarder følges. Vi forutsetter at den delen av skogbruket i Sjunkan-Misten som driver ut nevneverdig tømmer til salg og som ikke allerede er sertifisert, innen få år vil omfattes av en miljøsertifiseringsordning. Et viktig moment i så måte er mange av de små grunneierne i området kun driver ut ved til eget bruk. Flere deler av utredningsområdet for vern i Sjunkan-Misten mangler skogressurser av stor økonomisk betydning, og sertifiseringssituasjonen må derfor forventes å ligge på dagens nivå eller bedres noe. Vi anser det som sannsynlig at standardene for miljøsertifisering i en 20-års horisont opprettholdes på minimum samme nivå som i dag. Videre ansees det som sannsynlig at tilnærmet all skog i Norge vil være kartlagt for miljøkvaliteter i forbindelse med revisjon av skogbruksplan innen en tidshorisont på 6-10 år (J. E. Nilsen, NIJOS, pers. medd.). Dette må vi anta at også omfatter de delene av skogene i Sjunkan-Misten der det produseres virke som omsettes kommersielt. Levende Skog-standardene er ikke utviklet med tanke på sertifisering, og er i stor grad åpne for tolkninger. Undersøkelser viser at tolkningene av standardene varierer med stort spenn mellom ulike landsdeler og ulike skogeierforeninger (A. Håpnes, WWF, pers. medd.). Praksis for kartlegging og ivaretakelse av verdier knyttet til biologisk mangfold innen et miljøsertifisert skogbruk kan derfor variere mye, også lokalt. Egne erfaringer tilsier også at den biologiske kvaliteten på miljøkartlegginger varierer betydelig mellom aktører og registranter. Utredningsområdet omfatter en rekke grunneiere, både organiserte og ikke organiserte. Dette tilsier at det er vanskelig å forutsi fremtidig, reell grad av hensyn til registrerte miljøverdier i utredningsområdet. Det er ikke gjennomført miljøkartlegginger av skogen i forbindelse med skogtakst i utredningsområdet for vern. Undersøkelsen av biologisk mangfold i forkant av konsekvensutredningen (Heggland m. fl. 2005a) er en ekstensiv kartlegging, hvor til sammen 15 viktige naturtypelokaliteter innen hovednaturtype skog ble kartlagt. Til hver lokalitet er det knyttet forvaltningsanbefalinger, og uten unntak foreslås fri utvikling (ikke hogst) av områdene. Det må påregnes at kommunene vil ta resultatene fra denne kartleggingen til etterretning, og at informasjon om de enkelte lokaliteter vil meddeles berørte grunneiere. Naturtypelokalitetene har likevel ikke noen automatisk forvaltningsstatus. Registreringsmetoden som er anvendt ligger tett opp til en vanlig brukt metode for kartlegging av nøkkelbiotoper i skog (Løvdal m. fl. 2002). Store deler av skognæringen forholder seg imidlertid i dag i hovedsak til miljøregisteringer etter MiS-metoden (Miljøregistreringer i Skog) (Baumann m. fl. 2001). Det er sannsynlig at dette bildet vil opprettholdes innenfor tidshorisonten til denne utredningen. Eventuell gjennomføring av MiS-registreringer i området vil medføre en mer heldekkende undersøkelse av miljøverdier i skog enn hva som er gjennomført. Metodiske forskjeller vil imidlertid erfaringsvis medføre at fordelingen av prioriterte miljøverdier vil avvike fra resultatkartet fra naturtypekartleggingen (egne erfaringer, upubl.). I den sammenheng må det påregnes at naturtypelokalitetene som er kjent i området (se Heggland m.fl. (2005a)) delvis, men ikke konsekvent, unntas kommersiell drift. Når det gjelder vedhogst til eget forbruk og all drift i skogeiendommer tilhørende skogeiere som ikke er organisert, må det påregnes mindre grad av oppfølging av anbefalingene i LS standarden. Disse forutsetningene, sammen med det omtalte spennet i tolkninger av Levende Skog-standarder, innebærer etter vår vurdering at det er knyttet usikkerhet til om, og evt. hvordan dokumenterte naturverdier i skog vil ivaretas i Sjunkan-Misten. All skog innenfor er verneskog. Mye av skogen i utredningsområdet er lite økonomisk utnyttbar, og klassifiserer per 2005 som økonomiske 0-områder. Som et generelt premiss for 0-alternativet forutsettes at all drivverdig skog vil bli drevet og at granplantefelt som sluttavvirkes plantes med et nytt omløp med gran. I forbindelse med pleie av plantefelt påregnes også fjerning av skjerm (bjørk), og dette er en del av 0-alternativet. M.h.p. drivverdighet er det bare bestand med ganske kort vei til bilvei som kan regnes som drivverdig. Kort oppsummert forutsettes det at det drives gran i form av nye omløp i eksisterende plantefelt, at det drives ekstensivt på løvvirke til eget bruk i hele området, og mer intensivt til salg i lett-tilgjengelige deler (Øvre Valnesfjord) og bebodde deler (Vassvik). For øvrig vil skogressursene trolig utnyttes minimalt, hvilket betyr at furuskogen sakte men sikkert vil regenereres, og at det vil bli økt volum løvskog og mer gammel løvskog på sikt. Dette vurderes som en liten positiv virkning for naturmiljø. 42 Siste Sjanse-rapport

44 Det foreligger ingen informasjon som tilsier at lønnsomhetskravene skal gå ned, eller at tømmerprisene skal øke betydelig innenfor tidshorisonten til denne utredningen. Det ansees derfor som sannsynlig at økonomiske 0-områder vil forbli urørt av skogbruksaktiviet de neste 20 år. Dette medfører bl.a. at en del bestand av plantet gran i fjordområdene (bl.a. i Sjunkvika og Sjunkfjordbotn) som vil kunne gjøres drivverdig med utvikling i teknologi og økte tømmerpriser, vurderes som lite aktuelt å drive ut de neste 20 år. Utviklingstendensene for 0-områdene vurderes derfor på generell basis å være positive m.h.p. naturverdier (både viktige naturtypelokaliteter, rødlistearter og vilt), men bare med små positive virkninger innenfor en kort tidshorisont. Drifter i enkelte deler av området krever bygging av vei. Både skogsbilvei med lengde over 50 meter og traktor-, landbruks- og seterveier med lengde over 50 meter defineres som tyngre teknisk inngrep. Vi forutsetter derfor at bygging av driftsveier i forbindelse med skogbruk medfører en reduksjon i evt. inngrepsfrie områder som ligger innenfor influensradius for slike inngrep. Under følger en mer detaljert vurdering av antatte. utviklingstendenser for skogsdrifta i utredningsområdet for vern. For hvert område gis en vurdering av utviklingstendensenes antatte virkninger på naturmiljø. Informasjon om utviklingstendensen innen skogbruk er gitt muntlig av utreder på deltema skogbruk N. Midgaard, Planteforsk Tjøtta fagsenter. Øvre Valnesfjord Innenfor utredningsområdet knytter det seg særlig økonomiske verdier til Øvre Valnesfjordområdet (Vestvatnli, Fridalen), hvor det står daa planta gran på middels og lav bonitet. Dette er per 2005 småvokst skog, men om år vil det ha produsert m 3 tømmer. Området er det mest interessante i utredningsområdet m.h.p. skogsdrift, og ca 80 % av drivverdige tømmerressurser i utredningsområdet står her. Drift i området betyr opprustning av vei, og forlengelse av veien fra Vestvatnli og videre langs Sætervatnets vestside, inn til omtrent midt på vestsiden av vannet. Drift i området inkluderer at skjermen av bjørk fjernes, og inkluderer uttak av løvskog til ved. Tidsperspektivet for sluttavvirkning av plantet gran ( år) går utenfor tidshorisonten for denne utredningen, men p.g.a. at skogbruksaktivitet i form av felling av skjerm, veibygging og uttak til ved vil kunne igangsettes før denne tid, vurderes allikevel tiltakene her. Toa av nøkkelbiotopene i Valnesfjordområdet ligger på Statsgrunn, men nøkkelbitopene som kan være mest utsatt for inngrep i forbindelse med drift ligger på privat grunn. I den vestvendte sida i Øvre Valnesfjord står det vesentlige ressurser, og ett areal her (navngitt som Domåkerfjellet i biologisk mangfold kartleggingen) er registrert både som naturtypelokalitet (av lokal verdi) og som verdifullt for skogproduksjon. Granskogen i området er anbefalt tatt ut for å bevare naturverdiene (Heggland m. fl. 2005a), mens realisering av skogsbruksverdiene tilsier at felling av skjerm og sluttavvirkning av gran i neste omgang. Det er påregnelig med en omfattende drift i dette området, og virkningen for naturmiljøverdier vurderes som middels negative. Fire andre naturtypelokaliteter vil kunne berøres av drifter i de vestvendte lisidene, mens den innerste (på Statsgrunn) trolig er mindre aktuell p.g.a. små tømmerressurser og noe lengre avstand enn resten. P.g.a. dels bratt terreng vil trolig bare deler være drivverdig, og det påregnes at disse delene påvirkes gjennom ganske omfattende vedhogst. Virkningen for naturmiljøverdier vurderes som middels negativ. I forbindelse med framføring av vei i Øvre Valnesfjordområdet (forlengelse av skogsveien fra Vestvatnli, inn til midten på vestsiden av Sætervatnet), vil arealet INON sone 1 reduseres med anslagsvis 3 km 2, mens INON sone 2 reduseres med ca 4 km 2. Dette tilsvarer ca 3 % reduksjon av totalt INON sone 1 areal og knapt 2 % reduksjon av INON sone 2 areal i utredningsområdet. Dette vurderes som en stor negativ virkning for naturmiljø. Vest for Sætervatn ligger det så kalte skulderbeltet, et høyt verdisatt området p.g.a. den store forekomsten av karstobjekter. Framføring av veg i områder med karst/grotteverdier vil ofte føre til rask ødeleggelse eller betydelig kvalitetsredulsjon av kartstfenomener, men en må i dette tilfellet anta Siste Sjanse-rapport

45 at en ny og opprustet vei vil følge dagens sti/veg-traseer, og at det derfor er mulig å redusere den negative virkningen på verneverdige kartsfenomener til et minimum. Selve skogsdriften (uttaket) er ikke i konflikt med bevaring av karstobjekter, men dette forutsetter at driften utføres på en slik måte at marmorformasjonene ikke ødelegges/knuses av tunge kjøretøy, kjettinger etc. Da dette er verdier som er lett synlig i form av oppstikkende kalkrygger, grotteåpninger etc., må en anta at en skånsom skogsdrift er mulig å gjennomføre. Drift vinterstid, der formasjonene er vanskeligere å se, setter noe større krav i plan- og driftsperioden. Det er usikkert hvilken og hvor stor virkning skogsdrift vil få for de store verdiene i skulderbeltet. Vi antar at skogbruket i stor grad ønsker og i noen grad er i stand til å ta de nødvendige hensynene, og vurderer virkningen som liten til middels negativ. I Øvre Valnesfjordområdet står det også plantefelt øst for Setervatnet som det per dato ikke er aktuelt å drive ut fordi de ligger i ganske stor avstand fra veg. Imidlertid vil et par furubestand rett N for Fridalen tas ut ved hogstmodenhet. Plantefelter i Skyttlia-Jordbruliområdet og SV for Hola er også drivverdige, da det er kort til bilvei. Dette er Granplantinger, men også noe contorta-furu. Virkningen på naturmiljø av disse tiltakene vurderes som liten/ingen. Ingen viltområder (flater) med anselige skoglige verdier er kartlagt i Øvre Valnesfjordområdet. Heggland m.fl. (2005a) påpeker at de rikeste og eldste løvskogene innenfor utredningsområdet er de viktigste leveområdene for fugl knyttet til skog, og sannsynliggjør at restene av intakt kalkrik bjørekskog i lisida mellom Skyttlia og Krybblia som et av de mer interessante objektene i så måte. Dette er et av områdene hvor 0-alternativet innebærer (fortsatt) høy skogbruksaktivitet, og inntrykket av plantet granskog vil tilta ettersom ung granskog under skjerm av bjørk ventelig vil framstå som mer rendyrket granskog på kort sikt. 0-alternativet antas på denne bakgrunn å ha liten-middels negativ påvirkning på arealene i det nevnte området. Vassvika og Korsvika I forbindelse med gårdsdriften i Vassvik må påregnes et stabilt uttak av ved og virke til gjerdepåler, klopper etc. i hele Vassvikområdet. Da det per 2005 ikke er økonomisk drivverdig å frakte tømmer ut fra området, og det ikke drives nevneverdig foredling på stedet, vil omfanget av skogsdrift i området være ganske beskjedent, og neppe øke nevneverdig. Det er ikke kartlagt viktige naturtypelokaliteter i skog i denne delen av utredningsområdet. To viltpunkter (svært viktige forekomster) er kartlagt. Disse verdiene antas ikke å utgjøre en konflikt i forhold til skogbruk, da de vil kunne ivaretas med et minimun av flerbrukshensyn. Virkningen av skogbruk i Vassvikaområdet på naturmiljø vurderes derfor som liten/ingen. Det knytter seg ganske store økonomiske verdier til plantefelt av gran i Korsvikdalen. Dette er produksjonsskog i god forfatning som er hogstmoden om år, da det vil kunne tas ut ca m 3 tømmer av området. Med de generelle forutsetningen som er lagt til grunn for skogbruk i utrednings for vern ansees dette ikke som et tiltak som medfører virkninger for naturmiljø. Bodømarka I Bodømarka, mellom Langvatnet og Rundvatn, står et felt med plantet gran som vil være hogstmodent om ca 70 år, og hvor det da kan tas ut ca m 3. Drift i dette området inkluderer forlengelse av vei fra Erlingbu i form av en enkel driftsvei. I tillegg til sluttavvirkning av gran, må en del vedhogst og selvhogst i området påregnes, både i forbindelse med drifta, som skjøtselstiltak for ny foryngelse (fjerning av skjerm) og spredt ellers i området. Tidsperspektivet for sluttavvirkning av plantet gran går utenfor tidshorisonten på denne utredningen, men p.g.a. at skogbruksaktivitet i form av felling av skjerm, veibygging og uttak til ved vil kunne igangsettes før denne tid, vurderes allikevel tiltakene her. En nøkkelbiotp ved Erlingbu vil ligge rett ved nyanlagt vei, og drift i områdets nedre deler, med uttak av bjørk noen trelengder opp i lia kan påregnes. Dette vurderes som middels negativt. For øvrig vil drift i dette området reduksjon i INON sone 2 områder, i størrelsesorden 3 km 2, hvilket vurderes som 44 Siste Sjanse-rapport

46 middels negativt. Det er kartlagt enkelte viltområder i denne delen av utredningsområdet, både hekkeplass for lom og ett rovfuglreir (begge er verdisatt som viktig). En skogsdrift som skissert kan ikke antas å virke særlig negativt inn på disse verdiene, og virkningen vurderes som liten/ingen. Bjørkeskog i fjordliene samt vedhogst generelt, planting Behovet for ved er lite i forhold til stående reserver. I store deler av området er det ikke realistisk med vedhogst i det hele tatt (gjelder det meste av lisidene av Mistfjorden med sidearmer og Sjunkfjorden), evt. kun bagatellmessige uttak av entusiaster. I andre deler av området, f.eks. hele nedslagseltet til Heggmovatnet, vil det forekomme beskjeden vedhogst, men ikke transport ut av området da området er klausulert og dessuten lite økonomisk drivverdig. Det er særlig i Øvre Valnesfjordområdet at det kan påregnes mye vedhogst. Realistisk årlig uttak er per 2005 beregnet til ca 100 favner ved i dette området, selv om neppe så mye blir tatt ut. Vedhogst skjer både etter salg på rot og direkte av grunneier. Virkningen av uttak av bjørk i Øvre Valnesfjordområdet er behandlet separat (se over). I øvrige deler av utredningsområdet må en påregne at vedhogst i all vesentlighet foregår utenfor arealer som er verdiklassifisert som viktige for naturmiljø, da det kun er små, ofte lite tilgjengelige arealer som er figurert ut som naturtypelokaliteter. M.h.p. naturmiljøverdier vurderes virkningen av generell vedhogst kun som liten negativ. Treslagsskifte fra bjørk til gran på arealer som ikke per i dag har innplantet gran er ikke aktuelt, fordi det ikke er tilskudd og fordi areal som i dag ikke er tilplantet heller ikke er særlig drivverdig. Spredning av gran ut fra plantasjer skjer i noen grad, men spredningen skjer seint p.g.a. strengt klima. Slike effekter kan gjøre seg noe gjeldende på >100 års sikt, men vil ikke påføre naturmiljø negative virkninger innenfor den aktuelle tidshorisonten. Selv om det om det drives et skjematisk planteskog vil noe spredning skje, da granene setter kongler allerede i ung alder. I områder der plantasjene blir stående til nedfalls vil spredning muligens utgjøre et større problem Havbruk Dagens situasjon Innenfor fylkesdelplanområdet foreligger det i dag godkjente arealplaner som omfatter sjøarealet, og det er i disse kystsoneplanene satt av områder for akvakultur i både Bodø, Fauske og Sørfold. Kommunenes kystsoneplaner er utformet i forhold til verneplanutredningen. Det sentrale spørsmålet blir om havbruk kan kombineres med vern, og dette vurderes i verneplanarbeidet. Det er gitt konsesjon til flere skjell- og matfiskanlegg som grenser inn til utredningsområdet for vern: - I Nevelsfjorden i Bodø er det en marin matfiskkonsesjon og to blåskjelltillatelser. - Utenfor Sjunkfjorden i Sørfold er det gitt tillatelse til en lokalitet for laks og ørret. Skjell- og matfiskanleggene som grenser inn til utredningsområdet for vern vil bare bli berørt av vernesaken dersom de har landfeste over laveste lavvann. Innenfor utredningsområdet for vern er det ikke gitt tillatelser til havbruk. Det foreligger heller ingen søknader innenfor dette området i dag. Tre søknader på blåskjelldyrking i Mistfjorden er imidlertid blitt avslått av Fiskerimyndighetene. Bakgrunnen for avslag av disse søknadene er utredningen av vern i området. Det drives ikke med tang- eller tarehøsting i det felles planområdet. I forhold til dybde, vannutskiftning og vintertemperaturer, vurderes Mistfjorden, Nordfjorden, Sørfjorden og Sjunkfjorden å ha gode betingelser for havbruk. Plansituasjon Siste Sjanse-rapport

47 Det er spilt inn behov for landfester for torskeoppdrett ved Vindvika ytterst i Nevelsfjorden i Sørfold. Lokaliteten ligger inntil grensen for utredningsområdet for vern. Samme sted er det meldt inn behov for trafokiosk i forbindelse med oppdrettsanlegg (se deltema kraftressurser). Antatte utviklingstendenser for havbruk med vurdering av virkninger på naturmiljø Havbruk er en næring i vekst regionalt så vel som nasjonalt (Almås m.fl. 1999; Stokka m. fl. 2000). Hvor vidt veksten vil flate ut eller fortsetter med uforminsket styrke er det ulike meninger om. Stokka m.fl. (2000) laget 3 scenarier for næringsveksten; godt, middels og dårlig, og det dårlige stemmer trolig best med dagens situasjon. Slik sett ser det ut til at veksten nå har flatet noe ut. Under følger en vurdering av utviklingstendensene og mulige virkninger på naturmiljø for fjordene som berøres av utredningsområdet for vern: Mistfjorden med sidearmer og Sjunkfjorden. Sannsynlige utviklingstendenser for havbruksnæringen er basert på informasjon mottatt fra utredere på havbruk i Sjunkan- Misten, L.-H. Larsen og S.-R. Birkely, Akvaplan-NIVA. Til tross for at Nordland fylke lenge har vært et dominerende havbruksfylke i nasjonal sammenheng finnes det fortsatt mange ledige og egnede sjøområder for videre ekspansjon i Nordland, både innen tradisjonell og ny oppdrettsvirksomhet. Innenfor det felles planområdet er det etablert virksomhet både innen den tradisjonelle og nye oppdrettsvirksomheten. Tradisjonelle merdeanlegg med oppdrett av laks og torsk vil nok dominere. Dernest vil skjelldyrking (blåskjell) være en næring i sterk vekst. Av nye arter innen oppdrett er både kveite og steinbit FoU-aktiviteter innen bunnlevende arter. Disse oppdrettes i spesielle flatbunnede merder og i grunne kar (kar-system). Sjunkfjorden Omtrent hele Sjunkfjorden er i kystsoneplanen lagt inn som et uplanlagt område. Sjunkfjorden har i følge deltema havbruk, denne KU, middels verdi for havbruk knyttet både til tradisjonell merdoppdrett, bunnlevende arter og skjelldyrking. En må anta at Sørfold kommune i utgangspunktet er posivite til søknader om havbruk i Sjunkfjorden. Til tross for at ingen konkrete planer foreligger, legger vi til grunn at utviklingstendensen i fravær av vern tilsier at Sjunkfjorden vil benyttes til havbrukaktivitet knyttet til ulike arter, deriblant merdoppdrett på laksefisk. Det er kommet frem opplysninger om at is kan ligge i indre deler av fjorden. Utreder på deltema havbruk, denne KU, har ikke kommentert i hvilken grad dette setter begrensninger på mulighetene til og omfanget av havbruk i Sjunkfjorden. Mistfjorden Mistfjorden har i følge deltema havbruk, denne KU, middels verdi for havbruk knyttet til tradisjonell merdoppdrett og bunnlevende arter og stor verdi for skjelldyrking. I ytre deler av Mistfjorden (utenfor utredningsgrensa for vern) er det tvilsomt med en ytterligere fortetting av anlegg. I Bodø kommunes kystsoneplan fra 2003 er Mistfjorden lagt ut som et NFFF-område (natur-, fiske-, ferdsel- og friluftsområde). Bodø kommune er ikke kjent med annen bruk i området som skulle være til hinder for akvakultur dersom endelig vedtak i verneplanarbeidet muliggjør slik aktivitet i fjorden. Kommunen er i utgangspunktet innstilt på at egnede områder skal stilles til rådighet for akvakultur (opplysninger gitt tilutreder på deltema havbruk, denne KU). På grunn av at varsel om vern har eksistert i lang tid, er det gjort lite grunnlagsundersøkelse for formålet. Områder utenfor utredningsområdet for vern Ytre sjøområder antas i stor grad være uegnet for alle typer oppdrett på grunn av for høy eksponering mot vind og bølger. Sjøområdet er i kystsoneplanen for Bodø kommune planlagt som et flerbruksområde uten akvakultur (NFFF-område). Videre er området fra Eidet og frem til Ospvika (Kjerringøy Nord) avsatt som et NFFFA-område, dvs. flerbruksområde der akvakultur tillates etablert, men foreløpig uten interessenter. I naturmiljøutredningen legger vi til grunn at det sannsynligvis blir liten eller ingen etablering av oppdrett eller skjelldyrking i området pga svært værutsatt og utbredte fredningsområder. 46 Siste Sjanse-rapport

48 Ytre del av Sørfolda vurderes av utreder på havbruk, denne KU, å ha stor verdi m.h.p. tradisjonell merdoppdrett, liten verdi for bunnlevende arter og middels verdi for skjelldyrking. Sjøområdet i Sørfolda innenfor kommunegrensen for Bodø er i hovedsak avsatt som NFFFA-område (Flerbruksområde inkludert oppdrett) i kystsoneplan. Sjøområdet i Sørfolda innenfor kommunegrensea for Sørfold er delvis avsatt som FFFN-områder (fiske-, ferdsel-, fritids-, og naturområder). Dette gjelder hele indre del av Sørfolda (fra Hammerfall og innover) samt munningen av Sjunkfjorden (inkl. Færøyvalen). Ytterst i Sørfolda er det gitt godkjenning til to lokaliteter for oppdrett av torsk og to lokaliteter for skjelldyrking: I Tårnvika, og i Vindvika på østsiden av munningen til Nevelsfjorden. Sistnevnte lokaliteter ligger på grensen til utredningsområde for vern og her vil det ikke være aktuelt med annet enn landfester for anleggene. Konsesjonene for torskeproduksjon antas å være i produksjon innen Lengre inn i Sørfolda er det gitt minst 3 konsesjoner for lakseoppdrett. I Purkvika på sørsiden av fjorden og i Skarvflågen er det planlagt/ønsket anlegg, og disse ligger på grensen til utredningsområdet for vern slik at landfestene berører utredningsområdet. Det er gitt konsesjon for skjelldyrking på lokalitet i Gammovika (på sørsiden av Sørfolda). Denne ligger rett på utsiden av utredningsområdet for vern. Utreder legger til grunn at det vil være økning i aktivitet både knyttet til skjelldyrking og oppdrett av marinfisk og laks i området under 0-alternativet. Nevelsfjorden vurderes av utreder på havbruk, denne KU, å ha middels verdi både m.h.p. tradisjonell merdoppdrett, bunnlevende arter og skjelldyrking. Nevelsfjorden er planlagt som NFFFA-område (Flerbruksområde inkludert oppdrett) i kystsoneplan for Bodø kommune fra Det er avsatt et akvakulturområde hvor det i følge retningslinjene anbefales at området forbeholdes andre arter enn laks og ørret. Konsesjoner på tre lokaliteter for dyrking av skjell i Nevelsfjorden er p.t. lagt på vent på grunn av generelle dårlige tider i næringa. En må anta at disse i løpet av få år igjen vil kunne bli aktuelle for drift, og at det i tillegg må påregnes anlegg for marinfiskproduksjon i Nevelsfjorden. Vurdering av virkning på naturmiljø Kartlagte naturverdier i utredningsområdet som kan berøres av havbruk er stammen av sjøørret og sjørøye i Færøyvassdraget og sjøområde for anadrom fisk i Sjunkfjorden. Kunnskapen om bestandssituasjonen for sjøørret og sjørøye i Færøyvassdraget er mangelfull, men bestanden vurderes å være relativt liten (oppgang på <500 individer/år). Begge de to nevnte naturmiljøverdiene og verdisatt som regionalt viktig (middels KU-verdi) på verdikartet. Per i dag er aktiviteter i og nær utredningsområdet for vern som kan tenkes å påvirke laksefisk ganske beskjedne. I sum er det ikke sannsynlig at dagens omfang av havbruk i området virker særlig negativt på utvklingen av laksefisken i Færøyvassdraget. Gjennomgangen av påregnelige tiltak i de foregående avsnitt tilsier økt intensitet i havbruksvirksomheten i utredningsområdet for vern og utenfor (særlig i Sørfolda). I begge fjordsystemene i utredningsområdet må en kunne påregne merdoppdrett av laksefisk. Da det ikke er vassdrag med anadrom fisk i Mistfjordsystemet, har vi her konsentrert oss om Sjunksfjorden og nærliggende områder i Sørfolda, hvor også merdbasert produksjonen av laksefisk forventes å øke. Den påregnelige utviklingen vil trolig medføre økt belastning av alle miljøproblemene som er knyttet til virksomheten, særlig lakselus, på de anadrome stammene i området. Virkningen for den stedegne stammen i Færøyvassdraget vurderes følgelig som negativ. Manglende datagrunnlag omkring stammen og lite data om omfang av framtidige anlegg i Sjunkfjorden gjør det vanskelig å vurdere styrken av den negative virkningen. Under 0-alternativet vurderes havbruk med de nevnte forbehold å ha middels negativ virkning på anadrome stammer i området. Landfester er ikke et inngrep som påvirker INON-områder. Bare en av de ønskede/planlagte lokaliseringene av merdanlegg med tilhørende landfester vil kunne berøre kartlagte naturmiljøverdier. Dette gjelder planene/ønskene om en lokalitet for merdoppdrett på laksefisk ved Skarvflågan mellom Jovika og Korsvikneset. I Skarvura finnes en teistkoloni (30-40 voksenfugler observert) som er verdisatt som regionalt viktig (middels KU-verdi) i viltkartet. Det er usikkert hvordan et festepunkt for Siste Sjanse-rapport

49 havbruksaktiviteter og etablering av merd utenfor vil påvirke forekomsten, og særlig er usikkerheten stor da vi verken kjenner til konkrete planer verken for plassering av festepunkt og merd (avstand fra land), type merd eller mulige alternative lokaliseringer på strekningen. Teisten benytter sjøen i de nærmeste hundre metrene utenfor kolonien til spill. Næringsområdene kan ligge i en radius fra 0 til flere 1000 meter ut fra kolonien. Selve merdområdet kan beslaglegge en (liten del av) næringsområder for fuglene i kolonien. En mulig problemstilling er at arten setter seg fast i innredningene ved dykk. Garndød er en betydelig dødsårsak hos arten (Folkestad 1994b), men trolig vil et merdanlegg være så pass finmasket og solid at dette er et lite problem. Teisten er for øvrig generelt ganske tolerant for moderate forstyrrelser som landfester og noe båttrafikk ved hekkekolonien. Problemstillingen omkring teistkoloni og nærliggende merd er diskutert med forsker T.A. Nilsen (NINA), som har bidratt med noen av opplysningene om teistens økologi referert over. Imidlertid synes det svært vanskelig å konkludere vedrørende om, og i tilfelle i hvor stor grad, det planlagte tiltaket representerer en negativ virkning for den aktuelle kolonien. Vår konklusjon er at det ikke finnes grunnlag for å påstå verken at tiltaket vil ødelegge eller være indifferent for kolonien. En forholdsvis liten teistkoloni som denne utgjør antallsmessig en ubetydelig del av teistbestanden i regionen, da arten har sterke bestander i den ytre skjærgården i Nordland. Kolonien har derimot stor lokal verdi. M.h.p. en mulig konflikt mellom teistkolonier i Sørfolda og havbruk vil det mest fornuftige være en helhetlig politikk, hvor det legges opp til minst mulig negative interaksjoner. Vi kan vanskelig konkludere sikkert m.h.p. virkningen av havbruk ved Skarvflågan. Vi velger en forsiktig tilnærming til problemet, og vurderer virkningen på teistkolonien ved Skarvflåget under 0-alternativet som liten/lingen til liten negativ. Virkninger av eventuell opprettelser av trafokiosk i Vindvika er kommentert i samband med kraftressurser, kap Reindrift Dagens situasjon Hele det felles planområdet unntatt noen øyer i vest, ligger i Storskog/Sjunkfjell reinbeitedistrikt. Det er et Lulesamisk bruksområde, og eneste sted hvor representanter for den lulesamiske kulturen fortsatt driver reindrift i Nordland. Distriktet består av tre driftsenheter og har et fastsatt øvre reintall på 900 rein i vårflokk. Det er viktige beiteområder innenfor hele det felles planområdet. Innenfor utredningsområdet for vern er de viktigste vinterbeitene på sørlige deler av Kjerringøy samt området vest og sør for Sørfjorden. Om våren har reindrifta kalvingsland i området fra Øvre Valnesfjord og nordover mot Sjunkfjorden og Færøymarka. Vårbeitene her er først og fremst rundt Sjunkfjorden, Korsvik og i Færøymarka. De mest brukte sommerbeitene er høgfjellsområdet med fjellskarene vest for Valnesfjorddalen, sørover mot Heggvassbotn og vestover mot Mistfjorden. Deler av høstbeitene ligger også innenfor utredningsområdet for vern i Valnesfjordmarka. Reindrifta er avhengig av flytte- og trekkveier mellom beiteområdene. Drivingsleiene mellom vinterbeitene, vårbeitene, sommer- og høstbeitene går gjennom utredningsområdet for vern, og flyttingen her foregår etter de gamle flytteveiene. Mellom høst- og vinterbeiter benyttes hovedsakelig biltransport. Hovedflytteleia mellom vinter- og vårbeite går fra Festvåg og over isen på Heggmovatnet, men det kan forekomme at dyrene blir fraktet med bil i stedet. I utredningsområdet for vern har reindrifta anlegg som brukes jevnlig. Det er merkegjerde i Midtiskardet. Ved behov blir det også satt opp midlertidige gjerder i Nordskardet og ved Korsviktinden. Reindriftsnæringen har gjeterhytter i Heggvassbotn og Krubbvasshågen. Det er også gammer i Heggvassbotn og på Røsvikfjellet. 48 Siste Sjanse-rapport

50 På vinterføre bruker reindrifta snøskuter. I barmarkssesongen benyttes barmarkskjøretøy i forbindelse med transport av materiell og utstyr og ved samling av rein på høsten i følgende områder: Fra Halshaugan-Skolten og utover Røsvikfjellet, videre over Tokdalsfjellet og Kosmofjellet. Det er behov for å transportere materiell til de mobile ledearmene til gjerdet i Fridalen i perioden august-september. Videre er det behov for å transportere nødvendig utstyr langs traktorveien fra Hola-Krybblia, 4-5 turer pr. år. Plansituasjon Bruk av helikopter kan være aktuelt dersom det blir bare en driftsenhet. Men det er en del av driftsplanen å unngå kostnadskrevende materiell. Antatte utviklingstendenser for reindrift med vurdering av virkninger på naturmiljø Informasjon om utviklingstendenser er innhentet fra utreder på deltema reindrift, Svein Morten Eilertsen. Det er per dags dato restriksjoner for driving av dyr gjennom nedslagsfeltene til drikkevannskildene både i Fauske og Bodø i området, og dette vil ventelig ikke endre seg under 0-alternativet. 0- alternativet kalkulerer med en økt bruk av området, noe som kan sannsynliggjøres da det er stor interesse for friluftsliv i regionen, og bl.a. planer om å øke kapasiteten på Valnesfjord Helsesportssenter. Virkninger på naturmiljø av denne bruken er diskutert i Endret friluftslivsbruk i området kan også innvirke på reinens bruk av området, men en diskusjon av dette hører ikke med under deltema naturmiljø. Motorferdsel i forbindelse med reindrift utgjør en potensiell konflikt med naturmiljø p.g.a. terrengskader i forbindelse med barmarkskjøring. Dette gjelder bl.a. Halshaugan Skolten og utover Røsvikfjellet, videre Tokdalsfjellet og Kosmofjellet hvor det er signalisert behov for bruk av motorisert kjøretøy på barmark hele barmarksperioden. På Kosmofjellet, Østerkløftfjellet og Furnesfjellet er det kartlagt viktige naturtypelokaliteter av typen kalkrike områder i fjellet. Inntrykket fra feltarbeid i samband med biologisk mangfold undersøkelsen er at det er lite kjørespor i området, og at marka i dette området er nokså fast og motstandsdyktig mot moderat kjøring. Selv om bruken av motoriserte kjøretøy på barmark skulle øke noe, slik det er antydet, vurderer vi virkningen på registrerte naturverdier som liten eller ingen. Bruken av installasjoner brukt i reindrifta vil ventelig fortsette som i dag, med unntak av at det kan bli satt opp en lagerhytte/jordgamme for gjerdemateriell i Midtiskardet. Bruken av snøskuter må forutsettes å være som i dag, og gitt at det fortsatt vil være tre drivere er det ikke behov for helikopterbruk. Kontakt med driverne har ikke gitt noe svar på hvorvidt det ansees sannsynlig at antallet drivere vil gå ned på 20 års sikt, og i 0-alternativet har vi tatt utgangspunkt i at slik bruk ikke vil skje da det ikke er et spesielt ønske om det. Reindriftas omfang må påregnes omtrent uendret fra dagens nivå (ca 900 dyr), og utsiktene til at driften opprettholdes på noe sikt er gode, da en ny generasjon nylig har overtatt drifta. Det er en trend i det norske samfunnet er at det tas i bruk nye og mindre arbeidskrevende driftsmetoder ved generasjonsskifte. På lang sikt kan en vente økt bruk av motorsykler og helikopter som en del av driftsopplegget i utredningsområdet for vern. Sett på bakgrunn av vurderingene i forrige avsnitt, og med det lange tidsperspektivet det her kan være snakk om (overskrider trolig tidsrammen for denne utredningen), vurderer vi at denne trenden har liten/ingen virkning for naturmiljøverdier under 0-alternativet. Det er potensielle konflikter mellom reindrift og naturmiljø knyttet til sårbart vilt og aktiviteter med motoriserte kjøretøy i hekke/ynglesesongen. Da det bare er konstatert en hekkeplass for kongeørn i utredningsområdet, og ingen hekkeplasser for jaktfalk (to arter som trolig er særlig sårbare for denne typen inngrep), er det ikke per i dag et høyt konfliktnivå m.h.p. dette aspektet, og virkningen på viltverdier selv med noe økt bruk av motorkjøretøyer vurderes som liten/ingen. Siste Sjanse-rapport

51 4.3.5 Vannkraftressurser og kraftoverføring Dagens situasjon Det er to eksisterende kraftverk i det felles planområdet, Heggmoen kraftverk og Undfossen kraftverk. Begge vannene som er regulert i samband med kraftverkene grenser til utredningsområdet for vern. Heggmoen kraftverk ble bygd i 1924 og eies av Bodø energi AS. Heggmovatnet ble den gang regulert 10 meter. Demningen ble ombygd i løpet av 1970-tallet. Det ble da søkt om utvida regulering. Tilleggsreguleringen er på 4,5 meter. Heggmovatnet skal i framtida være hoveddrikkevannskilde for Bodø kommune. Høyeste regulerte vannstand er 128 moh. Midlere årsproduksjon er 51 GWh. Undfossen kraftverk ble bygd rundt Kraftverket produserer om lag 3 GWh, og det regulerer Durmålsvatnet med 3-4 meters senkning. Naturlig vannstand i Durmålsvatnet er 163 moh. Det er ingen Samla plan- prosjekter innenfor det felles planområdet. Fylkesmannen har ikke behandlet søknader om mini- og mikrokraftverk innenfor planområdet. Innenfor utredningsområdet for vern er det ingen regulerte vann eller vannstrenger som er berørt av kraftutbygging. Valnesfjordvassdraget ble vernet gjennom Verneplan I for vassdrag. Vassdraget ble vernet mot kraftutbygging i Gjennom Supplering av Verneplan for vassdrag i februar 2005 (St. prp. nr. 75 ( ) Supplering av Verneplan for vassdrag) ble det vedtatt at en kan søke om konsesjon for bygging av mini- og mikrokraftverk (installert effekt opp til 1MW) i verna vassdrag. En forutsetning for at minikraftverk skal få konsesjon i verna vassdrag er at de ikke reduserer verneverdiene i vassdraget. Det er ei mindre kraftlinje innenfor utredningsområdet for vern. Eieren er Bodø Energi AS. Dette er en 22 kv linje som går fra Heggmoen gjennom utredningsområdet for vern vest for Sørfjorden til Steigtindvatnet og videre mot Festvåg. Vi er ikke kjent med planer om nye linjer som eventuelt vil berøre utredningsområdet for vern. Det er kommet innspill om aktuell eksport av ferskvann som drikkevann fra Trolltindvatnet på Kjerringøy. Tankbåter er ment å skulle bli fortøyd til to bøyer. Slik kan vannet ledes om bord ved hjelp av en plastslange. Det ble søkt om etablering av anlegg for lasting av vann i Bodø kommune godkjente plassering av et slikt anlegg i samråd med Fylkesmannen. Det er ikke kommet videre innspill om gjennomføring av prosjektet i forbindelse med utredningen av vern i området. Plansituasjon Det foreligger lite konkrete planer om kraftutbygging innenfor utredningsområdet for vern. Det er kommet ett innspill om bygging av minikraftverk for utnytting av fallet i Sørskardelva. En utbygging på ca. 30 % er anslått å gi en kraftproduksjon på ca. 2 GWh her. Det er også kommet innspill om behov for høgspent strømframføring og etablering av trafokiosk i forbindelse med en lokalitet for torskeoppdrett ved grensa til utredningsområdet for vern i Vindvika ved munningen av Nevelsfjorden i Bodø. (Jf. kap , deltema Havbruk). Antatte utviklingstendenser for vannkraftressurser og kraftoverføring med vurdering av virkninger på naturmiljø Informasjon om antatte utviklingstendenser er i hovedsak innhentet ved muntlig kommunikasjon med utreder på deltema vannkraftressurser og kraftoverføring, denne KU M. Melby. Planer for bygging av utnyttelse av fallet i Sørskardelva (minikraftverk) kan trolig være lønnsomt. Fallet ligger innenfor grensene for varig verna vassdrag (Valnesfjordvassdraget). Det det har vært gitt 50 Siste Sjanse-rapport

52 signaler om at det skal kunne bygges ut minikraftverk i VVV-områder, men det er meget lite sannsynlig at konkrete planer vil bli godkjent (J. Abel, NVE til M. Melby, utreder deltema kraftressurser). Vi har derfor lagt til grunn at utbygging av hele nedslagsfeltet til Valnesfjordvassdraget (92 km 2 innenfor utredningsområdet), inkludert planer i Sørskardelva, ikke kan forventes å bli realisert under 0-alternativet. Hovedinntrykket er at interessen for mini/mikro kraftverk innen området per 2005 er liten. I sin oversikt over potensialet for små kraftverk i kommunene Bodø, Fauske og Sørfold, pris <3 kr. pr. kwh (NVE 2005) har da heller ikke NVE pekt på noen aktuelle vassdrag innenfor utredningsområdet for vern. Det kan allikevel hende at det finnes realiserbare prosjekter, bl.a. har Storelva i Sjunkfjorddalen (på ryktebasis) blitt nevnt som et mulig prosjekt. Da interessen virker liten, bosetningen i utredningsområdet for vern er svært liten (og mulighetene for utnyttelse på intern-nett derfor begrenset), og kostnader i forbindelse med påkopling, anlegg og vedlikehold må vurderees som nokså høye, regner vi at det er lite sannsynlig med realisering av mini/mikrokraftverk i utredningsområdet innenfor en 20 års horisont. Det kan være aktuelt å effektivisere kraftverket ved Heggmovatnet, ved å øke tilførselen til magasinet. Det kan, konkret, være aktuelt å overføre Tullelvvatnet, Store Tverrelvvatnet og Storelvvatnet til Heggmovatnet. Planene er dokumentert i langtidsplanene for Bodø energi (1981). De er ikke forfulgt videre. Angivelig skyldes dette interessen for vern i området, da Bodø energi antar at det vil være en meget restriktiv politikk m.h.p. utbygging før vern er avklart (informasjon fra J. Fagerheim, pers. medd til M. Melby, utreder kraftressurser, denne KU). En må derfor legge til grunn at dette prosjektet vil være mer aktuelt å realisere dersom området ikke vernes, og at dette vil kunne skje innenfor en nokså kort tidshorisont. Anleggsarbeid i forbindelse med realiseringen av disse planene kan komme i konflikt med Heggmoen vannverk. I h.h.t. klausuleringen for vannverket kan det gjøres unntak for anleggsarbeid i magasinets nedslagsfelt. Selv med en konflikt med vannverket antas derfor planene å kunne realiseres. Videre legges det til grunn av det meste av arbeidet kan gjennomføres uten anleggelse av vei, og at overføringen skjer via profilborret tunnel til Heggmovatn. Dette medfører at Tullelva (som renner ut i Nordfjorden) og Storvikelva (ut i Sørfjorden) mister vesentlig vannføring da de overføres til Heggmovatnet. Tiltaket betyr en vesentlig reduksjon av inngrepsfrie området, da 3712 daa villmarksprega områder vil bli omklassifisert til lavere status. Videre vil det alt vesentligste av av INON sone 1 områder (3-5 km fra inngrep) i den vestlige delen av utredningsområdet (vest for Storfjellet-Sjunktinden-Kjerringtinden), i alt drøyt 30 km 2, omklassifiseres til INON sone 2 eller områder <1 km fra inngrep. I sum vil dette bety en reduksjon av villmarkspregede områder innenfor utredningsområdet på >90% og en reduksjon av INON sone 1 områder innenfor området på ca 30 %. Dersom anleggsvirksomheten tar hensyn til sårbare viltforekomster i området og anleggsvirksomheten ikke medfører utbygging av infrastruktur med påfølgende økt ferdsel, ansees virkningen på andre naturverdier som liten eller ingen. Den totale virkningen for dette tiltaket vurderes allikevel som stor og negativ. Bodø energi benytter snøskuter ved smømålinger og opptak av andre prøver/målinger i nedslagsfeltet til Heggmovatnet. Det er ikke opprettet faste punkter for prøvetaking, og målingene skjer ikke til faste tidspunkter eller med regelmessige intervaller. Denne bruken foregår hovedsakelig på senvinteren. Det legges til grunn at bruk av skuter i denne forbindelse vil fortsette på samme nivå som i dag under 0- alternativet, men at den muligens kan øke noe ved en utvidelse av nedslagsfeltet til magasinet som skissert over. Det er registrert leveområde for sårbar viltart i området, og dette er en art som er svært ømfintlig for forstyrrelser i hekkesesongen, allerede fra og med senvinteren. Eventuelle negative virkninger av skuterbruk på denne viltforekomsten bør imidlertid være nokså lett å unngå, da bruken er svært begrenset og ikke foregår på faste stasjoner. Økt skuterbruk i området i forbindelse med eventuell utvidelse av nedslagsfeltet til Heggmovatnet kan være negativt, men kan ikke antas å påføre vesentlig økt stress for viltverdiene i området. Virkningen på naturmiljø vurderes derfor som ingen til liten negativ. Siste Sjanse-rapport

53 I forbindelse med vedlikehold av linja mellom Steigtindvatn og Vatnvatn-området, må påregnes noe kjøring med helikopter og snøskuter (linjeavdelingen, Bodø energi). Det er imidlertid ikke planer om flytting eller vesentlig opprusting av linja, og dette legges til grunn i vurderingen av virkning på naturmiljøverdier, som vurderes som liten/ingen. Behov for høgspent strømframføring i forbindelse med en lokalitet for torskeoppdrett ved grensa til utredningsområdet for vern i Vindvika (ved munningen av Nevelsfjorden i Bodø) vil ikke med sikkerhet medføre behov for bygging av trafokiosk. Hvis trafokiosk allikevel blir realisert legges det til grunn at inngrepet ikke slår ut i forhold til definisjonene for tyngre tekniske inngrep. Dette gjelder også selv om kabelen fører mer enn 33 kv, da strømføringen ikke er i form av høyspentlinjer konstruert for slike spenninger. Antakelsen bygger på vurdering av definisjonene av tyngre teknisk inngrep, og er diskutert med DN (O.T. Nyvoll, pers. medd). Under denne forutsetnigen vurderes tiltaket å ha ingen/liten virkning på naturmiljøverdier Løsmasser og steinmaterialer Dagens situasjon Historisk har det vært en del bergverksaktivitet i området, noe bl.a. slagghauger og gruveinnganger SV i området vitner om. Bl.a. ble det funnet og drevet små, men rike kobberforekomster i områdene SV for Steigtinden i perioden (opplysning referert av NGU 2005). Per 2005 er det ikke aktivitet i området. Plansituasjon Fylkesmannen er ikke er kjent med konkrete planer om masseuttak eller bergverksdrift i utredningsområdet for vern. Tema Løsmasser og steinmineraler skal ikke konsekvensutredes. I forbindelse med høringen har bergvesenet påpekt at "det er viktig at bergarter og løsmasser i planområdet, som inneholder/kan inneholde drivverdige mineralske råstoffer, ikke blir båndlagt eller nedbygget på en slik måte at hindrer framtidig råstofftilgang. Et viktig dokument vil derfor være et temakart". Videre har grunneiere påpekt (i) et område med granatforekomster mellom Korsvikvatnet og Gunnelengvatnet (Sørfold) og (ii) et felt med kobbermalm hvor det var prøvedrift sist på tallet. Antatte utviklingstendenser for naturmiljø Etter forespørsel fra utreder har NGU gjort en vurdering mulige mineralforekomster innenfor utredningsområdet for vern i Sjunkan-Misten (NGU 2005). Her framkommer følgende (forkortet): 1. Hopsfjellet muligheter for forekomster av nikkel, kobber, platina og gull. Dette gjelder den sørvestre delen av utredningsområdet for vern. Innenfor dette området, og umiddelbart utenfor, opptrer en rekke små, men rike kobberforekomster fordelt på 4 forekomstområder. Disse forekomstene har vært kjent som Bodin-feltet. Forekomstene er knyttet til en svært spesiell, magnesiumrik bergart som dekker ca 20 km 2. Den spesielle bergarten i området kan være av en type som en rekke steder i verden inneholder økonomiske forekomster av nikkel, kobber, platina og gull. NGU sin kunnskap om bergarten i Hopsfjellet er liten, og stammer fra regional kartlegging og 3 analyserte prøver i Muligheten for at denne bergarten kunne representere en omdannet ultramafisk lava ble først nevnt av Gustavson (1994). Hvis dette er tilfellet åpner det for at svært interessante malmtyper kan finnes. NGU sin vurdering er at ny forståelse og nye modeller gir et nytt potensiale for funn av økonomiske forekomster i området. Den omfattende leteaktiviteten som må ha foregått i området for ca 100 år siden har antagelig påvist de fleste forekomster som når ut i dagen. Områdets økonomiske potensiale vil derfor mest sannsynlig ligge på forekomster som ikke har utgående. 52 Siste Sjanse-rapport

54 NGU skisserer aktuelle undersøkelser og foreslår med bakgrunn i mulige økonomiske drivverdige forekosmter at området der forekomstene og bergarten opptrer blir holdt utenfor et eventuell verneområde, jf. kart, figur 8. Fig 8: Kjente forekomster knyttet til Hopsfjellet er vist med gule sirkler ( ). Området som vurderes som potensielt økonomisk uttnyttbart er angitt med fiolett og NGU sitt forslag til justert grense antydet med stiplet linje. 2. Kvarts Nærområdet til forekomsten som Vatnet Kvarts drev på, sør for utredningsområdet for vern, er kartlagt når det gjelder kvarts. NGU kjenner ikke til at det er gjort systematiske undersøkelser av mulige kvartsforekomster i utredningsområdet for vern. Videre mener NGU at slike undersøkelser burde vært gjort, men eventuelle tiltakshavere har ikke tatt initiativ til slike undersøkelser. Det er området nord for Vatnvatnet som synes mest aktuelt i denne sammenheng. 3. Jernmalm Jernmalmforekomstene nordøstover for Valnesfjorden har neppe noen økonomisk betydning. 4. Naturstein NGU har registrert en natursteinsforekomst innenfor utredningsområdet for vern, ned mot sjøen på sørsida av Sørfolda. Tilsvarende bergart finnes også på nordsida av fjorden. 5. Granat Når det gjelder granat-forekomstene i området ved Korsvikvatnet så er NGU kjent med disse, men mener at det neppe er mulig med lønnsom drift på granat i dette området. Siste Sjanse-rapport

55 Av opplysningene som framkommer i notatet til NGU (nr. 1-5 over), vurderes nr. 1 å være av størst betydning, da det virker som om dette er den eneste forekomsten som kan vise seg å være lønnsom i overskuelig framtid. Det er ikke mulig å si noe konkret om hvordan en eventuell drift vil bli gjennomført, siden funn og beliggenhet er svært hypotetisk (M. Often, NGU, pers medd.) Dersom det finnes forekomster vil de kunne være både av en type som vil kunne drives som underjordsgruve, og av en type som vil måtte drives som dagbrudd. Førstnevnte vil innebære begrenset synlig terrenginngrep. Begge varianter vil nok bety veier, bygninger etc. Avhengig av beliggenhet av et eventuelt funn kan det nok også tenkes at drift kan baseres på tunnel inn omtrent fra sjønivå, f.eks. Hopen, siden avstandene her ikke er så veldig store, og at terrenginngrep da kan minimaliseres. Erfaringsmessig vil det gå lang tid (mange år) før ønske om å drive eventuell interessante forekomster meldes til drift kan begynne. Saksgangen i slike saker kan ikke forventes å være rask, da eventuelle driftsplaner før realiseing må gjennom tunge høringsrunder og saksbehandling. Området inngår i LNF- 3 område (Bodømarka) i kommunens arealplan, og er vektlagt tungt som et friluftsområde for Bodøs befolkning. Da en eventuell drift vil bety en del tekniske inngrep (se over) må den derfor regnes som konfliktfylt, men en løsning med mest mulig underjordisk drift vil selvsagt være mindre konfliktfylt enn en løsning der det legges opp til store dagbrudd. Virkningen på naturmiljø ved en eventuell utnyttelse av eventuelle ressurser SV for Steigtind vil berøre både inngrepsfrie områder (betydelig reduksjon av INON sone 2 areal, noe reduksjon av INON sone 1 areal) og vilt. Det er vanskelig å gjette omfanget av en eventuell virkning, da det ikke foreligger noen planer. Imidlertid synes det urealistisk at steinindustri vil kunne realiseres innenfor utredningsområdet for vern innenfor den kort tidshorisonten som denne utredningen arbeider innenfor (20 år). Med denne forutsetningen regner vi derfor ingen virkning på naturmiljø av virksomhet knyttet til utnyttelse av steinressurser og løsmasser under 0-alternativet Reiseliv Dagens situasjon Dagens reiselivsprodukter i regionen er i hovedsak knyttet til fylkesdelplanområdet utenfor utredningsområdet for vern. Et nytt verneområde i nær tilknytning til det befolkningstette området i og rundt Bodø vil kunne gi muligheter for utvikling av nye reiselivsprodukter og vekst i den eksisterende reiselivsnæringen. Nordland fylkeskommune ønsker å utrede mulighetene den nye verneplanen kan gi i reiselivssammenheng og innenfor kulturbasert og naturbasert næringsutvikling. I planarbeidet ønsker de bl.a å se på om det er behov for tilretteleggingstiltak i forbindelse med innfallsporter til et eventuelt nytt verneområde. I utredningsområdet for vern er jakt- og fiskemulighetene brukbare. Elg- og rypejakt bedrives, og på Sætervatnet drives isfiske i stort omfang. Statskog selger jakt- og fiskekort på statens grunn. Det er også organisert fiskekortsalg i Øvre Valnesfjord, i Soløya, og i Hopen. I Korsvika selges jaktkort. Det drives noe organisert ferdsel med båt i Sjunkfjorden. Noen få grupper i året bedriver seil/ski turer i området, ut fra Røsvik. Plansituasjon Det er kommet innspill gjennom planarbeidet på ønsker om utvikling av turisme, fiske- og naturopplevelser. I planene inngår bruk av hest i kløv- og turridning (jfr. deltema Friluftsliv), og det er ytret ønske om å sette opp en lavo til gjestene, mellom Sætervatnet og Vassvikheian. I forbindelse med bosetningen i Vassvika er det ytret ønske om bygging av utleiehytte. 54 Siste Sjanse-rapport

56 Antatte utviklingstendenser for naturmiljø Informasjon om antatte utviklingstendenser er i hovedsak innhentet ved muntlig kommunikasjon med utreder deltema reiseliv, J. Høberg, Planteforsk Tjøtta fagsenter. Det bedrives svært lite organisert reiseliv innenfor utredningsområdet for vern. Til tross for at Nordland fylkeskommune har nokså høy aktivitet m.h.p. å oppfordre til økt satsning på destinasjoner i fylket, er interessen for kommersialisert reiseliv i det aktuelle området liten. Ingen reiselivsaktører mener at området har stor verdi for deres virksomhet, og det foreligger få planer m.h.p. å tilby nye produkter eller å øke omfanget. Bruk av hest i kløv- og turridning i Øvre Valnesfjord (fra Røsvika), med ønske om å etablere fast lavvo er ett av få kontrete tiltak som er nevnt. Det er usikkert hvilket trasévalg som vil benyttes, men riding opp Røsvikdalen og opp på heiene NV for Sætervatn, samt nordover mot Korsvikdalen og Vassvikheian har vært skissert muntlig til Fylkesmannen. Vi har ikke grunn til å hevde at et beskjedent omfang av riding i området kommer i konflikt med naturmiljøverdiene, men dette forutsetter at trasévalget holdes utenom områder som er særlig sårbare m.h.p. markslitasje og forstyrrelser av sårbart vilt. De muntlige signalene til Fylkesmannen tyder på at det ønskes å bedrive kløv- og turridning inn i/mot det svært viktige viltområdet i Færøy-Vassvikheian. Dette vurderes å i noen grad kunne redusere områdets verdier som hekkeområde for våtmarksfugl. Tiltaket vurderes derfor å ha liten/middels negativ virkning, men vurderingen er usikker. Opplevelsesturisme knyttet til grotter foregår i utredningsområdets umiddelbare nærhet, men vi er ikke kjent med at det foreligger planer om å utvikle denne typen turisme innenfor utredningsområdet. Grottesystemer egnet for den typen formål er neppe kartlagt i utredningsområdet for vern, men det kan være et skjult potensiale for slike aktiviteter da området ikke er uttømmende undersøkt m.h.p. karst og grotter (S.E. Lauritzen, pers. medd). Dersom framtida avdekker tilgjengelige grotter som kan være attraktive i samband med turisme, utgjør dette en potensiell negativ virkning på naturmiljø. Imidlertid er det ikke tegn som tyder på dette, og i 0-alternativet vurdererer vi virkningen av reiseliv på karst- og grotteverdier i utredningsområdet som liten/ingen. Da interessen virker så pass liten forutsettes det at nivået på organisert reiseliv vil fortsette omtrent som i dag. Ingen av de pågående virksomhetene kan karakteriseres som å ha særlig negativ virkning for naturverdiene i området, både fordi aktivitetsnivået er lavt og fordi de få aktivitetene som vi har oversikt over ikke synes å innvirke kvalitativt på dokumenterte verdier innenfor naturmiljø. Antallet besøkende i de mest brukte områdene har et langt større tilfang innenfor aktiviteter som faller inn under det uorganiserte friluftslivet. På denne bakgrunn vurderes reiselivsaktiviteter å ha ingen eller liten virkningen på naturmiljø innenfor en 20 års horisont. Eventuelle virkninger av hyttebygging, også hytter som brukes i reiselivssammenheng, er tatt opp under (hytter og hyttebygging) Hytter og hyttebygging Dagens situasjon Generelt fører både Fauske og Bodø kommune en restriktiv hyttepolitikk, og gir sjelden dispensasjon fra vedtatte planer. I Sørfold er det gitt tillatelse til en del hytter innfor utredningsområdet for vern. Det er et stort utbyggingspress når det gjelder fritidsboliger i fylkesdelplanområdet. Dette gjelder spesielt Bodø kommune. I utredningsområdet for vern er det en del spredte hytter og fritidsbebyggelse der det tidligere har vært bosettinger. Dette gjelder i hovedsak Purkvika, Færøyvalen, Vassvik, Indre Sjunkfjord og Sjunkan i Sjunkfjorden, samt Fagermo i Øvre Valnesfjord. Det er også hytter og fritidsbebyggelse i Bodømarka, i området mellom Sørfjorden og utredningsgrensa nord for Vatnet, rundt Heggmovatnet, på Nevelen i Nevelsfjorden og i Valnesfjorddalen. Siste Sjanse-rapport

57 I området Klubbvatn/Kristivatn/Langvatn/Sørfjorden er det flere hytter, hvorav den ene tilhører Bodø Jeger- og fiskerforening. Det er 13 hytter på eiendommene v/vestsiden av Kristivannet. Her er det opparbeidet båtplasser. Hytte- og grunneierne ved Klubbvannet, Kristivannet og Langvannet har parkeringsplass i området. I området Heggmovatnet/Bogvatnet er det sju hytter, ei gamme og fire naust. I Bodø kommune er det også ei hytte innerst i Nordfjorden. I Nevelsfjorden er det tre boliger som nyttes som fritidsbebyggelse, ett uthus og ett naust. I tilknytning til gården Nevelen er det to hus som fungerer som fritidsboliger i tillegg til tre uthus og et naust. I Sørfold er det til sammen 25 fritidsboliger i området Joviknes-Færøya-Færøyvalen. På Færøy er det tre helårsboliger i tillegg til ca. 20 fritidsboliger. Området er fraflyttet og brukes i 2-3 sommermåneder. Færøyvalen er islagt om vinteren. Behovet for båt gjør at hyttene ikke brukes om vinteren, bortsett fra i påsken. Området brukes ikke i tidsrommet oktober-mars/april. Det er behov for uttakt av ved til hyttene på Færøyvalen. I Sørfold er det også ei hytte ved Gunnelengvatnet. Denne er 14 m 2. Videre er det to/tre skogs- og utmarkskoier i Korsvikområdet. I Vassvik er det to bolighus, en fritidsbolig og ei skogskoie. Det er fire fritidsboliger i Indre Sjunkfjord og i Sjunkan er det sju fritidsboliger, samt 3 skogskoier. I Purkvika er det en fritidsbolig. Totalt skal det være to bolighus og 39 fritidsboliger innenfor utredningsområdet for vern i Sørfold kommune. I Fauske kommune er det totalt åtte fritidsboliger innenfor utredningsområdet for vern. Det er bl.a. kommet innspill om ei jakt- og fiskebu ved Sørskardvatnet, og ei skogskoie i østenden av Nordskarvatnet. Videre er det ei hytte ved Drogvatnet og ei hytte med uthus like innenfor utredningsområdet for vern i Hola/Vestvatnli. I Bodø kommune er skuterkjøring i forbindelse med hyttebruken i utredningsområdet for vern først og fremst knyttet til Vatn-Vatn, Kristivatn, Klubbvatn, Heggmovatn, Heia, Erlingbu og Langvatn. Dispensasjonene her gjelder for transport av varer og utstyr til hyttene. I Sørfold kommune er det gitt dispensasjon for bruk av snøskuter til ei hytte fra Røsvikstorbakken til Hammerfallfjellet ved Mølnelvvannet. Videre er det gitt fire dispensasjoner fra Røsvikstorbakken til hytter på Ånsvikfjellet. Det er også gitt dispensasjon for bruk av snøskuter fra Ånsvik om Røsvikdalen til en eiendom i Korsvik, seks dispensasjoner fra Røsvikstorbakken til fritidseiendommer på Færøy, og en dispensasjon fra Valnesfjord til fritidseiendom på Færøy. Samtlige dispensasjoner gjelder for transport av varer og utstyr til hyttene. De fastboende i Vassvika bruker snøskuter mellom Vassvik og Røsvik. Det er ikke gitt dispensasjon for bruk av snøskuter innenfor utredningsområdet i Fauske kommune. Hytteeierne ved Drogvatnet bruker snøskuter til frakt av varer og utstyr via B-sone (avstand mer enn 2,5 km hvor det kan kjøres totalt seks turer). Plansituasjonen Det er tidligere spilt inn ønsker til kommunene om hytter på Færøyvalen, Jovikneset og i Tennvika i Sørfold. Grunneier på Joviknes ønsker å bygge to hytter til. Sørfold kommune har gitt tillatelse til fradeling av en hyttetomt i Færøyområdet. I arbeidet med verneplanen har det kommet innspill på flere enkelthytter til privat bruk og i næring innenfor utredningsområdet for vern. I Nevelsfjorden har grunneierne spilt inn ønske om å bygge på en ubebygd tomt på Straumsnes i nær framtid. I Nevelen er det fremmet ønske om å sette opp naust. Det er også spilt inn behov for å kunne etablere naust og uthus med utedo i tilknytning til hytta ved Gunnelengvatnet i Sørfold. 56 Siste Sjanse-rapport

58 Grunneierne på Færøy har slektninger og etterkommere som ønsker å bygge hytte i området, og de ønsker å kunne utvide eksisterende hytter. I Tennvika er det ønske om å bygge hytter eller hus til eget bruk på eiendommen. Videre ønsker grunneiere å fradele hyttetomter på Tornesodden. I Vassvika er det planer om å bygge hytter på sikt, bl.a. til utleie. Det er ønske om å utvide hytta i Hola/Vestvatnli til totalt 40m 2 innen tre år. Statskog har ingen planer om å bygge flere hytter i området. Området er prioritert til friluftsliv og næringsutvikling som har det enkle friluftsliv som utgangspunkt. Se også deltemaene Friluftsliv og Jordbruk. Antatte utviklingstendenser for hytter og hyttebygging med antatte virkninger på naturmiljø Hyttebygging, og etablering av hyttefelt er per i dag en aktivitet i stor vekst i mange utmarkskommuner ( tilgangsdato ), og den generelle interessen for godt tilrettelagte hytter med god standard har økt jevnt og trutt i takt med økningen i kjøpekraft de siste tiårene i Norge. Byggingen skaper grunnlag for næringsaktivitet i byggeperioden, og kan gi velkomne inntekter til både kommune og lokalt næringsliv når feltene er etablert. Informasjon om antatte utviklingstendenser er i hovedsak innhentet ved muntlig kommunikasjon med L. H. Kristiansen, uttreder på deltema hytter og hyttebygging, denne KU. Av kommunene i utredningsområdet er Bodø og Fauske meget restriktive, mens Sørfold, under gitte forutsetninger er mer positive til bygging av fritidsboliger i området. I Sørfold er det registrert ønske om fradeling av tomter til personer med lokal tilknytning i Færøy-Vassvik-området og i Sjunkfjorden. Vi regner det som sannsynlig at foreliggende og fremtidige ønsker om bygging av enkelthytter til dette formål vil bli imøtekommet av kommunen. P.g.a. vanskelig tilgjengelighet til områdene i Sørfold (ingen vei, ikke større bryggeanlegg, kun begrenset skutertrafikk), må en regne med begrenset bruk av hyttene og satsing på en, etter dagens målestokk, nokså enkel standard. Ingenting tyder på at arealer som har vært foreslått benyttet til hyttebygging i Korsvik-Færøyområdet, jf. Bruun (1970a) vil bygges ut med et større antall hytter. Men en skal være klar over at utredningsområdet har et potensiale for hyttebygging som trolig er betydelig større enn dagens plansituasjon skulle tilsi (vurdering gjort av utreder på hytter og hyttebygging). I denne KU-en har vi vurdert realisering av hytter som inngår i eksisterende planer/høringsrunder, da det blir vanskelig å vurdere virkning av et framtidig potensiale for hytter. Dessuten vil slike planer neppe realiseres innenfor en kort tidshorisont. I sum er det bare i Vassvik-Færøyområdet, med Jovika, Tennvika og Færøy, det kan forventes noe særlig fortetting. Både Sørfold kommune og grunneiere i området har signalisert at området er et viktig område for fritidsbebyggelse, og her foreligger flere ønsker om utbygging. Lokaliseringen til enkelte ønskede hyttetomter er kjent, men en kan også forvente noen flere fritidsboliger spredt i området, samt utvidelser av eksisterende fritidsboliger. Selv i dette området er altså omfanget av fortettingen antagelig beskjedent. Skuterkjøring er allerede i dag regulert, og trolig vil dagens praksis opprettholdes. Kanskje vil skutertrafikken i området øke noe, men neppe betydelig. Det er grunn til å tro at en vesentlig del av besøket til hyttene foregår via båt og med liten aktivitet vinterstid. Bruken av området Færøyvanet, Korsvikvatnet-Gunnelengvatnet med Vassvikheian og Gunnelengheian kan forventes å øke noe i barmarkssesongen, men heller ikke her kan en forvente mer enn en moderat økning i bruken. Det er betydelige viltverdier i Færøy-Vassvikheian-Korsvikvatnet-området. Myr- og våtmarksområdene i Vassvikheiene er klassifisert som et svært viktig viltområde, mens Færøyvatnet og Korsvikvatnet er vurdert som viktige hekkeplasser for vannfugl (bl.a. rødlistearter). Viltverdiene i området er sårbare for forstyrrelser, bl.a. gjelder det hekkeplasser for lom og andre våtmarksfugler. Siste Sjanse-rapport

59 Mye av artsutvalget i området likner det en kan finne i Øvre Valnesfjord hvor lokalkjente ressurser setter en reduksjon i hekkebestanden av våtmarksfugl i Øvre Valnesfjord i sammenheng bl.a. med økt ferdsel. Endret bruk av området vinterstid (noe mer skuterkjøring) vil antakelig ikke virke på naturmiljøverdiene, da bruken antas å være like strengt regulert som i dag, med ingen eller bare liten økning, og dessuten ikke foregår i nærheten av kjente objekter som er særlig sårbare for forstyrrelser utenom barmarkssesongen. I Færøy-Vassvikheian vil økt ferdsel være negativt, da området er et svært viktig viltområde, bl.a. med arter som er sårbare for forstyrrelser. Da det eksisterer en god del hytter i området allerede, og det dessuten er fastboende i Vassvika som bruker arealet aktivt, vurderes ytterligere moderat hytteutbygging som skissert over kun som en liten negativ virkning på naturmiljøverdiene Friluftsliv Dagens situasjon Det felles planområdet ligger sentralt i Nordlands tettest befolka region. Variasjonen i området gir grunnlag til et sjeldent variert friluftslivstilbud, fra alpin fjellklatring og villmarksopplevelser, til tilrettelagte strandområder og kortere fotturer i tilrettelagt stinett der folk bor. Bruksintensiteten varierer fra flere tusen besøkende til områder som ligger fullstendig ubrukt. Slike spenn er sjeldent innenfor så korte avstander. I forbindelse med planarbeidet til fylkesdelplan og verneplan for Sjunkan- Misten er det gjennomført en detaljert kartlegging og verdisetting av friluftsområder (Berg 2005). Resultatet av kartleggingen er 93 objekter, hvorav 24 ligger innenfor utredningsgrensene for vern 9. I Bodø er det hele 17 statlig sikra friluftsområder innenfor det felles planområdet. I Fauske er det fire slike friluftsområder. Friluftslivsaktiviteter er først og fremst ski- og fotturer, fjellsport, båtliv, jakt, fiske og bærplukking. Det er to jeger- og fiskerforeningshytter i området. Få overnattingsmuligheter innbyr til et enkelt friluftsliv. Det går flere merka turstier i området, og Skaug, Soløyvannsveien, Vatnet, Heggmoen, Nordvika, Øvre Valnesfjord og Røsvik er mye brukte startsteder. Mange fjelltopper som er bratte og utilgjengelige har vært et mål for klatrere siden tidlig på 1900-tallet. Området er attraktivt for fjellsport både sommer og vinter. De mest kjente klatretoppene er Skeistind, Sjunkhatten, Prekestoltind og Trolltind. Områdene langs Mistfjorden og Sjunkfjorden er viktige for sjøfriluftslivet med muligheter for fiske både fra båt og land. Innenfor utredningsområdet for vern er Røsvik i Sørfold et viktig utfartsområde til bl.a. Sætervatnet. Valnesfjord helsesportssenter i Fauske kommune ligger like utenfor utredningsområdet for vern. Sentrale deler av utredningsområdet for vern er viktige bruksområder for helsesportssenteret. Valnesfjord Helsesportssenter har siden 1982 brukt ressurser på tilrettelegging både sommer og vinter i området. Dette innebærer bl.a. klopplegging av stier og løypekjøring. Mye av trafikken ut fra helsesportssenteret foregår fra senteret opp til parkeringsplassen i Fridalen. Fridalen er et populært utfartsområde for flere typer friluftsliv, og det er to campingplasser for langtidsparkering av campingvogner i området. Bruken av disse er størst i vinterhalvåret, og medfører aktivitet også innenfor utredningsområdet for vern. Det er en rekke fine fiskevatn i hele det felles planområdet, og fritidsfiske er en viktig del av friluftslivet som utøves her. Heggmovatnet, Bogvatnet, Trolltindvatnet, Færøyvassdraget og en rekke vatn i Øvre Valnesfjord peker seg ut. Øvre Valnesfjord grunneierlag og Statskog driver fiskekultivering og fiskeutsetting i deler av området. 9 Et par områder i Bodømarka som så vidt berører utredningsområdet er holdt utenom. 58 Siste Sjanse-rapport

60 Langs Sjunkfjorden er det gamle bosettingsområder som nå er fraflyttet og en del fritidsbebyggelse. Disse brukes også som utgangspunkt for friluftsliv her. Organisert friluftsliv drives i størst utstrekning av Bodø og Omegns Turistforening og lokale jeger- og fiskerforeninger. Også Sulitjelma og Omegn Turistforening benytter området. Valnesfjord Idrettslag bruker området hele året til organisert trening og aktivitet, bl.a. orienteringsløp og skiløp. Idrettslaget utøver sine aktiviteter i området Hola-Halsvatnet-Sætervatnet-Fridalsvatnet- Valnesfjord Helsesportssenter. Idrettslaget har i samarbeid med grunneiere gått opp nye løypetraseer for bruk i forbindelse med skirenn. Dette innebærer behov for kjøring med løypemaskin bl.a. i forbindelse med turrennet Valnesfjord Rundt. I.L. Knubben har kjørt opp skiløyper på Røsvikfjellet siden før De kjører med snøskuter fram til lagets trimkasser. Løypene starter ved Røsvikstorbakken. En av løypetraseene, skiløypa ned til Sætervatnet, ligger innenfor utredningsområdet for vern. Slik blir det et sammenhengende løypenett fra Røsvikbakken og til Helsesportssenteret. Hytte- og grunneierne ved Klubbvannet, Kristivannet og Langvannet har opparbeidet båtplasser i den sørøstlige enden av Klubbvatnet på kommunal grunn. Mellom båter fortøyes og vinterlagres der. Plansituasjon Det er kommet inn noen innspill på tilrettelegginger for friluftsliv i området (se antatte utviklingstendenser). Innspillene som er relevante for virkninger på naturverdier i utredningsområdet er i hovedsak: - Merking av nye turløyper i området - Organisert turvirksomhet. - Arbeid med fiskekultivering - Arrangering av leire i området - Utvidelser av virksomheten ved Valnesfjord Helsesportssenter (VHSS) Se også deltema Hytter og hyttebygging og reiseliv. Antatte utviklingstendenser for friluftsliv med antatte virkninger på naturmiljø Kilde for utviklingstendenser er utreder på deltema friluftsliv, R. Bjøru. Generell bakgrunn, nasjonalt Nordland fylkeskommune har definert reiseliv som en programsatsing i Utviklingsprogram Nordland Reiselivsprogrammet bygger på Fylkesplan for Nordland for samme periode og fylkestingsmeldingen Reiselivet i Nordland status og strategier april Det er trolig at denne satsningen vil resultere i virkemiddelbruk som gir økt interesse/tilrettelegging/attraktivitet for friluftsliv i området. Det er imidlertid usikkert i hvor stor grad det er politisk ønskelig med kommersialisering omkring utredningsområdet som utfartssted. Det er et nasjonalt mål at det enkle friluftliv skal holdes i hevd. De siste årene har det imidlertid vært en blandet utvikling for det enkle friluftsliv, uten noen tydelig trend Den positiv utviklingen for medlemstallet til Norges Jeger og Fiskeforening antyder en stabil eller økende interesse for jakt og fiske. Det er en trend at hyttekulturen i Norge er utvidet og har blitt mer mangfoldig. Størrelsen og standarden på nye hytter er økende, jf. Nybakken og Horgen (2001). Dette kan forventes å føre til økt bruk og bruk i større Siste Sjanse-rapport

61 deler av året. Dette er en generell utviklingstendens som tilsier økt friluftslivutøvelse i nærområder til hytter. Generell bakgrunn, utredningsområdet Utredningen av friluftsliv, denne KU, tilsier en forventet økning i friluftsliv i området, dette gjelder i alle delområder av utredningsområdet og for alle aktiviteter som kommer inn under betegnelsen friluftsliv (turgåing, kanopadling, vintersport etc.). Bodømarka, Vatn-Vatnet/Heggmoen og Øvre Valnesfjord (særlig Fridalen) er særlig viktige innfallsporter til utredningsområdet for vern, og en aktivitetsøkning vil derfor trolig merkes særlig sterkt i disse delene av området. Det er all grunn til å tro at kommunene kommer til å tilrettelegge for økt bruk av arealene. I kommuneplanene for alle tre kommuner vises det til mål og både generelle og spesielle tiltak for fysisk aktivitet og friluftsliv. Slik tilrettelegging kan bety at vedlikehold, forsterking og utvidelse av dagens løyper. Dispensasjoner i forbindelse med bruk og tilrettelegging må forutsettes imøtegått med positiv innstilling fra forvaltningen. Den videre gjennomgangen er delt på geografiske delområder, og inndelingen følger inndeling brukt i deltema friluftsliv, denne KU. Noen delområder behandlet i friluftsliv-utredningen er ikke tatt med her p.g.a. at de er arealmessig lite betydningsfulle. Bodøhalvøya Antall innbyggere i Bodø er i vekst, og dette sannsynliggjør økt bruk av store deler av området i framtiden. Bodø og omegn turistforening (BOT) er en stor bruker av området. Foreningen bedriver organisert turvirksomhet, og foreningens medlemmer bedriver dessuten mye uorganisert friluftsliv i området. I kommentar til oppstarten av planarbeidet påpeker BOT at de går inn for svært lite tilrettelegging innenfor et eventuelt verneområde, og at behovet for nye hytter og nytt rutenett innenfor utredningsområdet for vern vurderes som lite. BOT ser behov for bl.a. to helårs parkeringsplasser ved Soløyvatnet og informasjonstavler ved Maskinisten og Heia, men disse tiltakene angår ikke utredningsområdet for vern direkte. En annen viktig bruker, Bodø Jeger- og Fiskerforening (BJ&FF) har betydelige interesser innenfor området. Ut fra foreningens uttalelser framgår det at området ønskes brukt aktivt, som i dag, og at foreningen er generelt bevisst til satsning innenfor sitt felt. Dette gjelder også innenfor utredningsområdet for vern, konkret bl.a. tilrettelegging av fiskestier fra Soløyvatnet inn mot Rundvatnet. Naturmiljøverdiene i Bodømarka må karakteriseres som nokså robuste for dagens bruk. Spredte viktige viltforekomster er trolig de mest sårbare verdiene, men vi har ikke informasjon som tilsier at framtidige bruksmønstre vil kunne utgjøre noen trussel mot disse verdiene. En moderat økning i bruken av Bodømarka vurderes isolert sett å ha liten/ingen virkning på naturmiljøverdier i denne delen av utredningsområdet. Tverlandet (med Vatnvatnet) Delområdet Tverlandet omfatter noe areal innenfor utredningsområdet for vern - nord for Vatnvatn. Dette skal være et viktig område for bl.a. kanopadling, skøytegåing på islagte vann, bading, bærplukking, hundekjøring, orientering, undervisning i friluftsliv, hundedressur m.m. Brukerne bemerker at det trolig vil bli økt aktivitet i dette området, jfr. deltema friluftsliv, denne KU. Området er samtidig en av de viktigste innfallsportene til utredningsområdet for vern med gode tilgjengeligheten til områder som Sørfjorden og fjellene rundt Heggmovatnet. Det er ikke registrert noen viktige vilt- eller naturtypeforekomster i dette området som antas å være særlig sårbare for en moderat økning i friluftslivet. Den påregnelige bruken av området under 0-alternativet vurderes isolert sett å ha liten/ingen virkning på naturmiljøverdier. 60 Siste Sjanse-rapport

62 Mistfjorden-Heggvassbotn Dette området består for en stor del av vanskelig tilgjengelige fjellområder. Bruken omfatter bl.a. klatring, off-pistkjøring på ski senvinters og tindevandring, men bruken er liten, jfr. utredning deltema friluftsliv, denne KU. Fjordområdene brukes en god del i dag. Dette er et område hvor en ikke kan forvente videre tilrettelegging. Utviklingstrend under 0-alternativet må forventes å innebære en svak økning i bruken, i tråd med de generelle utviklingstrekkene nasjonalt og lokalt. Naturmiljøverdier i området inkluderer bl.a. et par hekkelokaliteter for rovfugl. Virkningen på naturmiljø av den forventede bruken av området under 0-alternativet vurderes som liten/ingen. Øvre Valnesfjord Øvre Valnesfjordområdet er et svært mye brukt område, bl.a. karakteriseres området som et av de viktigste vintersport-områdene i Salten. Valnesfjord helsesportssenter (VHSS) ligger rett utenfor utredningsområdet for vern. Fridalen er trolig den mest brukte innfallsporten til utredningsområdet for vern. I følge utreder deltema friluftsliv, denne KU, forventes bruken av området å øke i forhold til de fleste aktiviteter. VHSS ønsker å øke den omfattende aktiviteten i sitt nærområde, hvorav en del ligger innenfor utredningsområdet for vern aktiviteten, med flere klienter og økt kursvirksomhet. Selv om helsesportssenterets bruk ikke er den vesentligste faktoren for ferdsel langt inn i området, vil utviklingen ventelig bidra til en mer intensiv bruk av de nedre deler av Øvre Valnesfjordområdet. VHSS ønsker å utvikle den ervervede Fongenhytta (innenfor utredningsområde), bl.a. med vei tilrettelagt rullestolbrukere. Den påregnelige utviklingen vil medføre noen nye stier, økt ferdsel på eksisterende stier, utbedring av stier, økt motorisert ferdsel (ATV) i forbindelse med vedlikehold, transport av klienter og mat/ved (bl.a. til hytte) og økt løypekjøring med snøskuter. VHSS ønsker om alpinbakke mot Oksskardfjellet er foreløpig ikke skissert detaljert, og det er usikkert om VHSS ønsker å legge alpintraséen inn i utredningsområdet for vern. Tiltaket vil potensielt kunne redusere areal INON-områder på Østerkløftfjellet, men en eventuell virkning avhenger av dimensjonen på anlegget. DN har foreløpig ikke definert retningslinjer for alpinanlegg som tyngre teknisk inngrep (O.T. Nyvoll, DN, pers. medd), men signalene peker i retning at av større anlegg med store stålkonstruksjoner klart vil kvalifisere som tynge teknisk inngrep. Da vi ikke vet noe sikkert verken om realiteten i planene for alpinanlegg ved VHSS innenfor tidshorisonten som er relevant her, hvor langt inn mot dagens INON-soner anlegget vil rekke eller hvor vidt anlegget vil dimensjoneres lett eller tungt er det vanskelig å vurdere virkningen på INON-sonene på Østerkløftfjellet. VHSS har signalisert at anlegget skal kunne brukes av handicappede, og dette en må da tro at konstruksjonene neppe blir av det helt enkle slaget. Hvis en legger til grunn at anlegget realiseres med topp-punkt ved utredningsgrensa og tyngre stålkonstruksjoner (master etc.) til topps, vil dette medføre en reduksjon av INON-sone 2 (1-3 km fra tyngre teknisk inngrep) på i størrelsesorden 4 km 2, og en reduksjon av INON-sone 1 (3-5 km fra tyngre teknisk inngrep) på i størrelsesorden 1 km 2. Dette vurderes som en stor negativ virkning på naturmiljø. Som det framgår av diskusjonen er vurderingen belagt med svært store usikkerhetsmomenter. Virkningen av dette potensielt viktig punktet bør vurderes videre når planene eventuelt er bedre kjent. Valnesfjord IL bruker deler av utredningsområdet for vern (Hola-Halsvatn-Sætervatn-Fridalsvatn- VHSS) til organisert trening og aktivitet (bl.a. O-løp) og kjører opp løyper med løypemaskin. Sulitjelma og Omegn turistforening (SOT) benytter seg av området, og bedriver bl.a. organiserte fellesturer. SOT anmerker i kommentar til oppstarten av planarbeidet at de ønsker merking av løyper i området og at de ønsker å kunne sette opp hytte(r) i området. De vil eventuelt søke samarbeid med reindriften og andre berørte parter før evnt. merking. Det foreligger ikke konkrete planer eller mer detaljert lokaliseringsinformasjon, men vi forutsetter av planene kan bli realisert på en 20 års horisont. Tilbakemeldingen fra Fauske og Sørfold jeger- og fiskerforening (FSJFF) tyder på at området ønskes brukt på samme måte og på samme nivå som i dag, d.v.s. en aktiv bruk hvor det forutsettes at Statskog Siste Sjanse-rapport

63 og Øvre Valnesfjord grunneierlag driver fiskekultivering og fiskeutsetting som i dag. Det er spilt inn behov for bruk av snøskuter i forbindelse med videre kultiveringsarbeid i Drogvatnet. Fauske og Sørfold Jeger- og Fiskeforening ønsker at det kan arrangeres ungdomsleirer med inntil 15 deltakere 1-2 ganger per år, og dette forutsettes å kunne gjennomføres da området er lett tilgjengelig og allerede mye brukt av foreningen. Øvre Valnesfjord Grunneierlag forvalter fiskevannene i Øvre Valnesfjord, og har i den sammenheng fått dispensasjon til å bedrive fiskekultivering (prøvefiske) med motorbåt i Sætervatn og Halsvatn. Dette skjer hovedsakelig i september. Bruk av motorbåt er en faktor som virker negativt på verdiene i området (hekkeplass for våtmarksfugl, deriblant flere par storlom), men det er vårt klare inntrykk at båtbruken ønskes beholdt som i dag, d.v.s. i et tidspunkt på året da det vesentligste av hekkefugl er borte fra området. Vi vurderer derfor ikke at antatt nivå på motorbåtbruk i den nære framtida vil virke inn på naturmiljøet i området. Kano og kajakk bæres inn i området av enkelte, og i følge lokalkjente har denne bruken økt noe i senere år (meget sjelden før)(b.-g. Østerkløft, pers. medd). Bruken av robåt i området er liten, og det er ukjent om den er økende. Både kano- og kajakkbruk forstyrre hekkefuglene på holmene, bl.a. sjøorre, svartand, storlom, rødnebbterne og makrellterne. En høy og økende bruk av området med forventet økning i bruk av kano og kajakk vurderes som en middels negativ virkning på naturmiljø. Under høringen framkom det en mulig framtidig søknad om utvidelse av en liten slalom-bakke ved Lundli i Østerkløft, Fauske (gjøre anlegget permanent). Det er ikke planlagt utvidelse her i dag, men Norsk Caravan Club avd. Salten, som driver campingplassen ønsker å holde muligheten åpen. Dette vil evtentuelt bety utvidelse av anlegget inn i utredningsområdet for vern. Dette vil potensielt føre til tap av INON-sone 1 og 2 areal, jf. diskusjon over. Da det er svært uvisst om slike planer vil realisereser, sannsynligvis ennå mer uvisst enn planene ved VHSS, velger vi å anta at det ikke vil skje noen slik utvidelse i tidshorisonten for denne utredningen. Totalt sett tilsier utviklingstrekkene en moderat til betydelig økt bruk av Øvre Valnesfjordområdet til uorganisert og organisert friluftsliv. En må forvente en ikke ubetydelig aktivitet i forbindelse med tilrettelegging i området. Av dette er majoriteten lette tiltak, mens mulig alpintrekk 1(-2) steder i området er tyngre inngrep. Områdets (opprinnelige) betydelige viltverdier er allerede redusert gjennom bl.a. økt ferdsel (se Heggland m.fl. (2005a)). Det nevnes av lokalkjente at tråkk på dagens nivå i området uroer faunaen av hekkende fugl, og at mange mislykkede hekkingene av våtmarksfugl dels kan skyldes menneskelig forstyrrelse (B.-G. Østerkløft, pers. medd). Gitt den skisserte utviklingen under 0-alternativet vurderes verdiene å kunne reduseres ytterligere p.g.a. økt friluftsliv i barmarkssesongen. Dette vurderes isolert som en middels negativ virkning på naturmiljø. Denne vurderingen er belagt med en del usikkerhet. En del tiltak knyttet til den økte bruken kan føre til kanalisert ferdsel, og noe av den negative virkningen kan muligens kompenseres gjennom slike tiltak. Røsvik-Sjunkfjorden Utreder på friluftsliv, denne KU forventer økt bruk av fjordområdene Sørfolda og Sjunkfjorden, Vassvikheiene og områdene rundt Røsvik, og skriver videre at disse store områdene har stort potensial for friluftsliv både til sjøs og på land. Av konkrete tiltak som kan forventes realisert nevnes merking og tilrettelegging av turløyper i nærområdene til Røsvik i regi av Knubben IL (dels innenfor utredningsområdet, også i samarbeid med Valnesfjord IL), bruk av hytta påbjørntuva (Knubben IL), turstier mellom Øvre Valnesfjord og Vassvika, mellom Øvre Valnesfjord og Sjunkfjorden, og mellom Røsvik og Vassvik, bruk av hest til kløv- og turridning inn i utredningsområdet for vern, bl.a. ruter fra Røsvik over til Sætervatnet i Øvre Valnesfjord, til Vassvika og til Færøyvalen og økt bruk av Færøy/Vassvik-området i samband med økt hyttebebyggelse i dette området (se også 4.3.8, Hytter og hyttebygging ). Virkningen av økt ferdsel i Færøy-Vassvikheian er vurdert som en liten negativ virkning på naturmiljø. For andre tiltak nevnt her er det vanskelig å gi en særlig troverdig vurdering av enkeltvirkninger, da både omfang og grad av ønsket tilrettelegging virker noe uklart. 62 Siste Sjanse-rapport

64 Konklusjon, virkninger av friluftsliv Omfanget av friluftsliv er i dag særlig stort i Øvre Valnesfjordområdet. Her er bruken så pass omfattende at virkningen på naturmiljøverdier i dag må vurderes som negativ. 0-alternativet skisserer en økt bruk av alle lett-tilgjengelige deler av utredningsområdet, og særlig vil denne bruken være signifikant i Øvre Valnesfjord. Virkningen på naturmiljø under 0-alternativet vurderes som liten negativ i Færøy-Vassvikheian-området, liten-middels negativ for vilt i i Øvre Valnesfjordområdet og stor negativ for INON-områder på Østerkløftfjellet dersom alpintrekk realiseres Forsvarets virksomhet og annen operativ- og øvingsvirksomhet Dagens situasjon Sentrale deler av utredningsområdet for vern fra Heggmovatnet og nordover faller innenfor forsvarets lavtflygingsområder. Forsvarets skytefelt på Heggmoen ligger også delvis innenfor utredningsområdet for vern. Dette gjelder sørvestsida av Heggmofjellet. Sikkerhetssoner og klausulerte områder ligger i dette området. Ferdsel er ikke tillatt innenfor disse områdene når skyting pågår. Feltet brukes til skarpskyting med infanterivåpen mindre enn kaliber 12,7 millimeter, samt panservernvåpen (rekylfri kanon og M72). Området brukes også en sjelden gang til bakkeøvelser og øving med løsammunisjon. En sjelden gang foregår øvelser innen utredningsområdet. Dette er først og fremst marsjer til fots eller på ski, og svært sjelden øverlser med overnatting. Det foreligger ikke informasjon om at det benyttes motoriserte kjøretøy i forbinedelse med slik øvingsaktivitet. I forbindelse med forsvarets virksomhet foregår motorisert ferdsel både på og utenfor vei, men dette gjelder ikke innenfor utredningsområdet for vern. Området Kosmofjellet, Østerkløftfjellet, Sørdalen, Østerdalen, Falkfloget, Ånsvikfjellet, Sætervatnet benyttes av redningstjenesten til opplærings- og øvelsesvirksomhet. Dagens virksomhet inkluderer følgende aktører: Røde Kors hjelpekorpsene i Bodø og Fauske (men også fra resten av Salten), Norske redningshunder, Politiet og Politihøgskolen og Sivilforsvaret. Det er spesielt Fridalen området (Øvre Valnesfjord) som benyttes. Røde Kors hjelpekorpsene er den største brukeren av aktørene nevnt her, og Fridalenområdet er definert som et primært øvelses- og kursområde for all redningsaktivitet i Saltenområdet. Bruken er størst vinterstid, da det foregår øvelser jevnlig, og Fridalen er vaktområde vinterstid (vakthytte ved grensa til utredningsområdet for vern). Sommerstid er aktiviteten i området langt lavere. Snøskuter benyttes ved all øvringsvirksomhet vinterstid. En sjelden gang brukes også helikopter, men ikke systematisk. ATV benyttes av sivilforsvaret, men bruken er liten. Øvingsvirksomheten inkluderer både kjøring i traséer og fri kjøring i forbindelse med søk/ettersøk. I perioder må bruken av området karakteriseres som høy. Også flere av de andre aktørene benytter snøskuter vinterstid. Bodø Røde Kors benytter den sørvestlige delen av utredningsområdet (Steigtind- Skauvtuva) til øvingsvirksomhet, primært kjentmannskjøring. Plansituasjon Gjennom planarbeidet har det kommet innspill om at Redningstjenesten ha behov for øvelseskjøring/virksomhet, særlig om vinteren, kurs og opplæringsvirksomhet for egne enheter, og kjentmannskjøring om vinteren. Se også deltema Hytter og hyttebygging. Siste Sjanse-rapport

65 Antatte utviklingstendenser for forsvarets virksomhet og annen operativ- og øvingsvirksomhet med antatte virkninger på naturmiljø Informasjon om antatte utviklingstendenser er i hovedsak innhentet ved muntlig kommunikasjon med O. Andersen (NINA), utreder på deltema Forsvarets virksomhet og annen operativ- og øvingsvirksomhet, denne KU. Forsvarets virksomhet Det foreligger ikke planer om endret mønster i forhold til forsvarets bruk av området. Den nasjonale trenden i forsvaret er færre soldater og mindre omfattende øvelsesaktivitet. Bodø hovedflystasjon er en av Luftforsvarets største avdelinger, og en må påregne at aktiviteten her opprettholdes på dagens nivå i den nære framtid. Bruken av Heggmoen vil trolig ikke avvike mye fra dagens bruk. Gjennom feltkartlegging og innspill er det ikke registrert naturmiljøverdier som antas å være spesielt sårbare med hensyn til de aktiviteter forsvaret bedriver i området. Virkningen på naturmiljø av forsvarets virksomhet under forutsetningene i 0-alternativet vurderes som liten/ingen. Annen operativ- og øvingsvirksomhet Det er ønske om å fotsette bruken av området som i dag. Muligens vil en kunne forvente en svak økning i redningstjenestens bruk av området, ettersom mønsteret tilsier færre deltakere per øvelse og hyppigere øvelser. Vann- og myrkomplekset i Øvre Valnesfjord-området er verdisatt som et svært viktig viltområde p.g.a. hekkeplasser for vann- og våtmarksfugl. Områdets viltverdier er knyttet til barmarkssesongen, og virkningen av opprettholdt eller noe økt ferdsel til fots i forbindelse med øvingsvirksomhet vinterstid er ikke i konflikt med disse verdiene. Øvingsvirksomheten sommerstid er lav og bruken av motoriserte kjøretøy liten. Denne virksomheten kan trolig ikke regnes som en betydelig forstyrrelsesfaktor i forhold til sårbart vilt, selv om den skulle øke noe (det er ikke planer om økt bruk av ATV i området). Generelt er ferdsel (organisert og uorganisert) i området er forstyrrelsesfakgor for sårbart vilt, og øvringsvirksomheten føyer seg inn i dette mønsteret. Da bruken bare utgjør en ubetydelig del av ferdselen i området vurderes virkningene på naturmiljø som svakt negative. Skuterkjøring er generelt en forstyrrelsesfaktor for vilt. Det synes som om småviltbestandene i området over mange år har vært lav, og en moderat økt skuterbruk vil derfor muligens ikke påvirke viltbestandene målbart negativt fra dagens lave nivå. Dersom bestanden av småvilt utvikler seg positivt, til et normalt nivå, er dalbunnen viktig vinterområde for lirype, og gitt at dette skjer vil dagens bruk kunne regnes som en signifikant forstyrrelsesfaktor for disse forekomstene (B.-G. Østerkløft, pers. medd). Da dette ikke gjelder arter som er sjeldne eller trua, og som ikke gir grunnlag for utfigurering av funksjonsområder, og økningen i bruken vurderes som liten, vurderes virkningen under 0-alternativet som ingen eller liten negativ. Denne vurderingen er belagt med en del usikkerhet. 4.4 Virkning og konsekvensvurdering av 0-alternativet Tabell 15 oppsummerer vurderinger av virkninger og konsekvenser av 0-alternativet for naturmiljø. I tabellen er det også enkelte tiltak med liten/ingen virkning tatt med, for å gjøre bildet mest mulig komplett. Ikke-tiltak, d.v.s. tiltak som med stor sikkerhet ventes å ikke bli realisert innenfor tidshorisonten for denne utredningen, er ikke tatt med i tabellen. Virkning for de ulike tiltak som er diskutert i kap. 4.3 spenner fra store negative virkninger (vei-, kraft- og mulig alpinutbygging som reduserer INON-areal) til små positive virkninger (generell liten aktivitet i skogbruket som betyr utvikling av skoglige naturmiljøverdier). Hovedandelen av tiltakene som vurderes å virke inn på naturmiljøverdier i noen grad, her i blant alle de mer omfattende tiltakene, er vurdert å gi liten til middels negativ virkning. Tre tiltak er vurdert å gi stor negativ virkning (gjelder reduksjon av INON areal). En god del planlagte tiltak vurderes å gi liten/ingen virkning. Samlet vurdering av virkning tilsier derfor middels negativ virkning for naturmiljø (figur 9). Det er reduksjon 64 Siste Sjanse-rapport

66 av INON-områder som både arealmessig og m.h.p. styrke av negative inngrep bidrar til de største virkningene av 0-alternativet, og uten bidraget fra tiltak som berører INON-området ville vurderingen av virkning trolig blitt liten negativ. I området er det dokumentert middels store naturverdier (jf. kap. 3, denne KU). Sett i samband med middels virkning tilsier dette middels negativ konsekvense for naturmiljø av et 0-alternativ. Bakgrunnen for vurderingene er de antatte utviklingstendenser for de ulike nærings- og friluftsinteresser i utredningsområdet gitt et ikke-vern som er gjennomgått og diskutert i kapitlene Virkning og verdi er sammenholdt til konsekvens som beskrevet i metodekapitlet. Figur 9: Virkning av 0-alternativet. Virkning Store neg. Middels neg. Liten / ingen Middels pos. Store pos Havørneir i osp. I utredningsområdet for vern hekker det i størrelsesorden 10 havørnpar. Foto: Arne Heggland. Siste Sjanse-rapport

67 Tabell 15: Oppsummering av antatte virkninger av 0-alternativet for naturmiljø. Kommuner (KO) er angitt som følger: BO=Bodø, FA=Fauske, SØ=Sørfold. Virkning graderes på en flytende skala fra store negative virkninger til store positive virkninger (se kap. 2 for metode). Virkning kodes som følger: sn=store negative virkninger, mn=middels negative virkning, ln=liten negativ virkning, l/i=liten/ingen virkning, lp=liten positiv virkning, mp=middels positiv virkning, sp=store positive virkninger. Konsekvens graderes på en 9-delt skala fra svært store positive konsekvenser til svært store negative konsekvenser (se kap. 2 for metode). Konsekvens kodes som følger: ++++ Svært stor positiv konsekvens, +++ stor positiv konsekvens, ++ middels positiv konsekvens, + liten positiv konsekvens 0 ubetydelig/ingen konsekvens - liten negativ konsekvens, --middels negativ konsekvens, --- stor negativ konsekvens, ---- svært stor negativ konsekvens. Næring og lokalitet Tiltak KO Max Kort beskrivelse av virkning Virkning Konsekvens KU verdi Jordbruk Nevelen Bærdyrking og tilbakeføring BO - Lokalt kan det påregnes at kulturlandskapet blir mer artsrikt. lp 0 av gjengrodd kulturlandskap Skogbruk Øvre Valnesfjord Skogsdrift FA, SØ S Hogstinngrep vil trolig berøre viktige naturtyper, samt forhindre mn -- utvikling av (for vilt) verdifulle bjørkeskoger. Øvre Valnesfjord Vegbygging FA, SØ S Veginngrep vil berøre INON sone 1 og 2, og vil kan i noen grad sn ---(-) tenkes å berøre verdifulle forekomster av karst og grotter. Øvre Valnesfjord Vedhogst sentralt og øst i FA, SØ - l/i 0 området, inkludert noe drift på plantet barskog i dette området Vassvika-Korsvika Uttak av ved etc. Drift av SØ - l/i 0 granplantasje Bodømarka Skogsdrift BO M Hogstinngrep vil trolig berøre viktige naturtyper mn -- Bodømarka Vegbygging BO L Veginngrep vil berøre INON sone 2 mn - Generelt Vedhogst generelt i området Generelt Liten/ingen aktivitet i større områder som er økonoiske 0-områder Havbruk Sjunkfjorden Merdoppdrett av laksefisk i Sjunkfjorden (nye Alle - Tiltaket forhindrer død ved dannelse, men avvirkningen vil trolig være liten målt i forhold til tilvekst Alle - Fravær av aktivitet betyr flere gamle trær og mer dødt trevirke i området SØ M Økt belastning av miljøproblemer knyttet til havbruk, særlig lakselus, på de anadrome stammene i Færøyvassdraget. ln 0 lp 0 mn Siste Sjanse-rapport

68 Næring og lokalitet Tiltak KO Max KU verdi anlegg), utvikling av havbruk i Sørfolda Sørfolda V. for Jovikneset Landfester, etablering av merkanlegg Mistfjorden Havbruksaktivitet, skjelldyrking og merdoppdrett av laksefisk Reindrift Hele utredningsområdet Avviker lite eller ingenting fra dagens drift Kort beskrivelse av virkning Virkning Konsekvens Redusert verdi av Sjunkfjorden som marint leveområdet for anadrome laksefisk. SØ M Teiskoloni kan i mindre grad bli negativt berørt. l/i-ln 0 BO - Berører ikke anadrome stammer l/i 0 BO, SØ, FA S l/i 0 Øvre Valnesfjord Noe økt motorisert ferdsel SØ, FA B l/i 0 Vannkraftressurser og kraftoverføring Heggmovatnet Effektivisering, føre 3 vann ned til eksisterende magasin Heggmovatnet Økt snøskuterbruk til snømålinger etc. som følge av større nedslagsfelt til Heggmovatnet Reiseliv og miljøbasert reiseliv Hele utredningsområdet Røsvikdl.-Sætervt.-Korsvikdalen-Vassvikheian Ekstensiv bruk på dagens nivå eller noe økende BO S Redusere INON-areal i utredningsområdet, gjelder alle typer INON-soner, og til dels betydelig areal. BO S Økt stress på vilt i området, kan i (liten) grad også gjelde en viktig viltforekomst. BO, SØ, FA - Det er ikke identifisert tiltak som kan medføre nevneverdig virkning for naturmiljøverdier sn ---- l/i-ln - l/i 0 Hest i kløv- og turridning SØ, FA S Liten-middels forstyrrelse av dokumenterte viltverdier ln-mn -(-) Hytter og hyttebygging < < Færøy-Vassvikheian Oppføring av et fåtall hytter, utbedring av hytter Friluftsliv Generelt Økt ferdsel i alle mer eller mindre lett-tilgjengelige SØ S Mulig noe økt forstyrrelse i hekketida grunnet økt aktivitet i forbindelse med hytter BO, SØ, FA Variabe l, stort Dagens ferdsel og økt ferdsel i andre områder enn de somer behandlet spesielt vil ventelig ikke føre til vikrning for ln* -* l/i 0 Siste Sjanse-rapport

69 Næring og lokalitet Tiltak KO Max Kort beskrivelse av virkning Virkning Konsekvens KU verdi deler av området. sett 0 naturmiløjverdier. Øvre Valnesfjord Økt bruk av området til uorganisert og mindre grad organisert friluftsliv, både generelt og med utgangspunkt i VHSS. Gjelder også økt ferdsel på vannene med kano og kajakk. Færøy-Vassvikheian Oppføring av et fåtall hytter, utbedring av hytter Østerkløftfjellet Alpinanlegg inn mot utredningsområdet, Oksskardfjellet. Forsvarets virksomhet og annen operativ og øvelsesvirksomhet Øvre Valnesfjord Bruk til operativ- og øvringsvirksomhet vinterstid, også motorisert. Noe forventet økning. Øvre Valnesfjord Bruk til operativ- og øvringsvirksomhet vinterstid, også motorisert. Noe forventet økning. SAMLET VIRKNING OG KONSEKVENS * Dette er regnet som en virkning og konsekvens av friluftsliv. ** Dette tiltaket er svært usikkert. FA, SØ S Økt ferdsel vil ventelig føre til at områdets verdi som hekkeområde for våtmarks- og vannfugl (ytterligere) reduseres. mn -- SØ S Mulig noe økt forstyrrelse i hekketida grunnet økt ln - friluftslivaktivitet ut fra hyttene FA M Reduksjon i INON sone 1 og 2-areal sn** ---** FA, SØ - Bruken kan virke noe forstyrrende på viltstammene i området, forutsatt at disse regeneres til et naturlig nivå. FA, SØ S Bruken utgjør en liten del av ferdselen i området og vurderes som begrenset negativ. Bruk av ATV vurderes som negativr for naturmiljøverdier, men bruken er liten og er ikke vurdert som særlig økende. l/i-ln 0 ln 0 mn Siste Sjanse-rapport

70 5 Virkninger og konsekvenser av mild og streng forskrift Det er avviket mellom 0-alternativet og vernealternativet (mild og streng forskrift) som uttrykker den netto virkningen som konsekvensvurderes under vernealternativet. Vurdering av virkninger og konsekvenser av bestemmelsene er systematisert i henhold til 3 Vernebestemmelser i forskriftene. Hele formuleringen av forskriften er gjengitt for hvert punkt. 5.1 Milde bestemmelser For flere av temaene utredet i kapittel 4 antas det at et vern av Sjunkan-Misten etter milde bestemmelser ikke vil føre til endringer i bruken av området som i særlig grad påvirker naturmiljøet sammenlignet med 0-alternativet. Dette gjelder både jordbruk, reindrift, reiseliv, friluftsliv og havbruk. Årsaken er dels at disse interessene heller ikke etter 0-alternativet påvirker naturmiljøet, og dels at forskjellene i bruk mellom 0-alternativet og mild forskrift antas å være såpass små at de ikke virker inn på naturmiljøet i målbar grad. I gjennomgangen under har vi fokusert på de bestemmelsene som utgjør en forskjell mellom 0-alternativet og eventuelt vern etter milde bestemmelser. Inndelingen (nummereringen) under viser til punktene i forslag til milde bestemmelser. 1. Inngrep i landskapet 1.1 Området er vernet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. Med de unntak som følger av forskriften pkt 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep som vegbygging, oppføring og ombygging av bygninger eller anlegg, bergverksdrift, vassdragsregulering, graving og påfylling av masse, sprenging og boring, bryting av stein, mineraler og fossiler og fjerning av større stein og blokker, drenering og annen form for tørrlegging, nydyrking, nyplanting, bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, merking av stier, løyper o.l. Opplistingen er ikke uttømmende. Fylkesmannen avgjør i tvilstilfeller om et tiltak kan endre landskapet art eller karakter vesentlig. 1.2 Bestemmelsene i pkt. 1.1 er ikke til hinder for: a. vedlikehold av bygninger og innretninger b. vedlikehold av merkede stier, skilt, bruer og løyper i henhold til forvaltningsplan c. drift og vedlikehold av jordbruksarealer der disse er i drift på vernetidspunktet. d. anlegg av sanketrøer og nødvendig gjerding på areal som er i aktiv landbruksdrift i dag e. vedlikehold av eksisterende veier der de er i aktiv landbruksdrift i dag 1.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: f. ombygging og utvidelse av eksisterende bygninger g. gjenoppføring av bygninger som er gått tapt ved brann eller naturskade h. bygging av bruer og legging av klopper i. riving av bygninger som preger landskapets art og karakter j. oppføring av nye bygninger som er nødvendige til jordbruksformål der det er aktiv landbruksdrift i dag k. uttak av sand/skjellsand til eget bruk l. tilrettelegging for vinterveger eller barmarkstransport av tømmer der det er atkiv tømmerdrift i dag m. næringsutvikling, herunder havbruksvirksomhet, som ikke er i strid med verneformålet Vurdering av bestemmelsenes pkt. 1: For enkelte temaer vil begrensningene gitt i mild forskrift gi en positiv effekt på naturmiljøet. For hytter og hyttebygging vil forbud mot oppføring av bygninger indirekte hindre økt ferdsel i et svært viktig viltområde på Færøyvalen. Den positive effekten vurderes som liten da hytter og hyttebygging bare er antatt å gi små negative virkninger under 0-alternativet. For tema friluftsliv vil begrensningene Siste Sjanse-rapport

71 gitt i mild forskrift muligens kunne kunne føre til enkelte positive effekter, da forvaltningsplanen gir mulighet til å definere begrensninger på trasevalg (se for øvrig vurderinger under pkt. 4, ferdsel). I forhold til INON-områder vil det være positive virkninger, da det ikke vil bli tillatt med realisering av vei- og alpinprosjekter som begrenser INON-soner. Dette gjelder både i Øvre Valnesfjord (vei til skogsdrift og alpinanlegg) og Bodømarka (vei til skogsdrift). Virkningen vurderes som stor positiv sammenliknet med 0-alternativet. Også begrensningene i punkt 1.3 om at det bare etter søknad kan gis tillatelse til tilrettelegging for vinterdrift eller barmarkstransport av tømmer der det er aktiv tømmerdrift i dag vil antagelig ha en overveiende positiv virkning på naturmiljøet. Formuleringen der det er aktiv tømmerdrift i dag er imidlertid upresis. Både termene der, aktiv tømmerdrift og i dag kan tolkes på ulike måter, og bør omformuleres eller defineres på en så entydig måte som mulig. Vi vurderer virkningen som liten positiv. Forbudet mot vassdragsreguleringer vil ha en stor positiv virkning, da dette vil hindre ev eventuell regulering Tullelvvatn, Store Tverrelvvatnet og Storelvvatnet. Bestemmelsen gir bedre muligheter for sikring av geologiske verdier sammenliknet med 0-alternativet. Aktiviteter knyttet til grotting er ikke vurdert å gi virkning på karst og grotter i 0-alternativet, da det foreløpig ikke er registrert objekter som er interessant å utvikle til denne typen formål i utredningsområdet. Bestemmelsenes punkt 1 vil sikre at sårbare objekter er beskyttet. Da dette er en teoretisk tilnærming, gis ikke en realitetsvurdering av bestemmelsenes virkning. Paragrafene vil under gitte forutsetninger også kunne ha negativ effekt. Det er mulig at kravet om tilrettelegging for skogsdrift bare innenfor områder med aktiv tømmerdrift i dag kan vanskeliggjøre uttak av fremmede treslag, f.eks. i Sjunkfjorden. I sum vurderes forskriftens punkt 1 å gi liten/ingen virkning i forhold til dagens situasjon, mens netto virkningen sammenliknet med 0-alternativet (grunnlag for konsekvensvurdering) vurderes som middels til stor. 2. Plantelivet 2.1 Plantelivet skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Innføring av nye plantearter er forbudt. 2.2 Beite er tillatt. Direktoratet for naturforvaltning kan ved forskrift regulere eller forby beite som skader landskapets art og karakter. 2.3 Hogst av ved til eget bruk er tillatt. 2.4 Der det i dag er aktiv landbruksdrift kan skogsdrift og uttak av ved skje i medhold av plan som er godkjent av forvaltningsmyndigheten. En plan skal normalt bygge på følgende retningslinjer: - lukkede hogstformer bør benyttes - områder som vesentlig preger skogbildet skal bevares - bekkedaler, urskogslommer, koller og tiurleiker skal bevares - edellauvskog og arealer med fuktskog skal ikke hogges 70 Siste Sjanse-rapport

72 - etablering av ny skog skal fortrinnsvis skje ved naturlig foryngelse - ved behov kan suppleringsplanting benyttes Vurdering av bestemmelsenes pkt. 2: Bestemmelsene om beite og vedhogst innebærer i praksis ingen endring fra 0-alternativet. Virkning av bestemmelsen på disse punktene vurderes derfor til liten/ingen. Når det gjelder innføring av nye planter er dette et svært lite problem i 0-alternativet. Heller ikke bekjempelse av allerede innførte planter er et særlig stort problem i utredningsområdet for vern, da det ikke er identifisert noen vesentlige problemarter som sprer seg ukontrollert i området og kan utgjøre en trussel i forhold til stedegent biologisk mangfold. Dersom hensikten er å også hindre videre innføring av alle fremmede arter bør begrepet nye plantearter byttes ut med for eksempel fremmede plantearter eller ikke stedegne plantearter. Dersom hensikten med bestemmelsen er som siste tolkning, vil dette hindre videre innplanting av fremmede treslag i forbindelse med skogbruksvirksomhet. I 0-alternativet skisseres det imidlertid verken treslagsskifte eller nyplanting av fremmede treslag der plantasjer avvirkes. Virkningen av bestemmelsen vurderes derfor samlet som svakt positiv. Krav om godkjent plan for skogsdrift innebærer en vesentlig styrket forvaltningskontroll med skogsdrift sammenliknet med 0-alternativet. Virkningen av bestemmelsen avhenger av hvor streng praksis som vil føres i forhold til krav om hensyn til naturmiljø. Retningslinjene for drift i pkt. 2.4 dekkes i dag stort sett av bestemmelser i skogloven og standarder i Levende Skog -avtalen som gjelder for miljøsertifiserte skogeierforeninger (gjelder for Statskog samt organiserte grunneiere i utredningsområdet for vern). Avhengig av tolkning og hvor streng praksis som vil føres kan imidlertid retningslinjene om at områder som vesentlig preger skogbildet skal bevares og bekkedaler, urskogslommer, koller og tiurleiker skal bevares virke noe skjerpende sammenliknet med 0- alternativet. Men de fleste begrepene i de to formuleringene er åpne for tolkninger: Innebærer f.eks. bevares ikke-hogst, eller kan det gis rom for hogstføring som bevarer lokalitetene? Hva er en bekkedal? Dersom hensikten med retningslinjene er å hindre at dokumenterte naturverdier ikke skal forringes vesentlig eller gå tapt må formuleringene gjøres mer presise. Forslag til dette gis i kapitlet om avbøtende tiltak. Bestemmelsen vil, slik den er formulert i dag, virke positivt ved at det også stilles krav om miljøhensyn for ikke-sertifiserte skogeiere, og ved at det sikres kontroll med skogbrukstiltakene. Sannsynligvis imøtegår vi en utvikling mot stadig større andel sertifiserte skogeiere. Dette begrenser virkningen av bestemmelsen noe over tid. Fordi retningslinjene ikke omfatter andre emner, og kun er svakt skjerpende sammenliknet med 0-alternativet, vurderes virkningen av retningslinjene som liten til middels positiv for naturverdiene i området. Blant de aktuelle tiltak i denne bestemmelsen (beite, vedhogst, planting, tømmerdrift), er det skogsdrift som virker sterkest på naturverdiene. Virkningen av bestemmelsen i pkt. 2 vurderes i sum som liten til middels positiv for naturverdiene i området. 3. Dyrelivet 3.1 Jakt er tillatt etter viltlovens bestemmelser. 3.2 Fiske er tillatt etter lakse- og innlandsfiskeloven. Vurdering av bestemmelsenes pkt. 3: Siste Sjanse-rapport

73 Bestemmelsen i pkt. 3 tilsier samme forvaltningsregime som i 0-alternativet. Det er m.a.o. ingen netto virkning av bestemmelsene på dette punktet, og virkningen på naturmiljøverdier vurderes som liten/ingen. 4. Ferdsel 4.1 All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 4.2 Bestemmelsene i denne forskrift er ikke til hinder for organisert turvirksomhet til fots så lenge naturmiljøet ikke blir skadelidende. Annen organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten, jfr forvaltningsplan. 4.3 Sykling og organisert bruk av hest er bare tillatt på veier eller traseer som er godkjent for bruk i forvaltningsplanen. 4.4 Innenfor nærmere avgrensa deler av verneområdet kan Direktoratet for naturforvaltning ved forskrift regulere eller forby ferdsel som kan være til skade for naturmiljøet. Vurdering av bestemmelsenes pkt. 4: Friluftsliv står sterkt i området. Vi forutsetter at Fylkesmannen er positiv til fortsatt høy bruk av området til organisert og uorganisert friluftsliv. Dette vil være i tråd med Fylkesmannen i Nordland sin tidligere praksis i verneområder i viktige friluftsområder, jfr. Junkerdal Nasjonalpark der å stimulere til opplevelse av natur og landskap med få eller ingen inngrep gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv er et av to formål nevnt i verneforskriften (kilde: På denne bakgrunn må vern med milde bestemmelser antas å bety at ferdselen i området fortsetter som beskrevet i 0-alternativet (økning), og at det muligens kan bli noe netto økning av tilstrømmingen til området som følge av forvaltningsstatusen. Bestemmelsene innebærer samtidig muligheter for styrket regulering av ferdselen i utredningsområdet. Ferdsel i forbindelse med friluftsliv, som skissert i 0-alternativet, er vurdert å ha middels negativ virkning på naturverdier i deler av området (Øvre Valnesfjord). Forvaltningsplanen kan regulere ferdsel (tidsrom og trasévalg, jfr. også pkt. 1 i vernebestemmelsene) slik at yngleområder til sårbart vilt påvirkes mindre enn skissert i 0-alternativet. At slik regulering av ferdsel faktisk utøves vurderes, både isolert sett og sammenliknet med 0-alternativet, som positivt for natuverdiene. Det er vanskelig med noen sikkerhet å veie de negative følgene av økt ferdsel mot den forventede positive effekten av regulering i ferdselen. Bestemmelsens punkt 4.3 innebærer at organisert bruk av hest (jfr. planer om hest i kløv- og turridning, 4.3.7) vil reguleres i h.h.t. forvaltningsplanen. Dette ansees som positivt, da det gir mulighet til å regulere omfang og trasévalg for en virksomhet som vurderes å kunne ha liten-middels negativ virkning på naturmiljø under 0-alternativet. Virkningen på naturmiljø vurderes som liten til middels positiv. Øvings- og operativaktivitet, både vinterstid og i barmarkssesongen, vil kreve tillatelse i følge verneforskriftene. Ferdsel vinterstid er ikke vurdert som negativt i h.h.t. 0-alternativet, og virkning av mild forskrift vil ikke gi virkninger som avviker fra 0-alternativet. Omfanget av øvings- og operativvirksomhet i barmarkssesongen er beskjedent, og det kan opprettholdes gjennom søknad til 72 Siste Sjanse-rapport

74 fylkesmannen. Vi forutsetter at ferdselen i området i forbindelse med øvrings- og operativvirksomhet vil fortsette omtrent som i dag, men med noe større muligheter til kontroll. Under 0-alternativet er virkningen av all organisert og uorganisert ferdsel vurdert som middels negativt, mens den delen som omhandler øvings- og operativvirksomhet ut fra omfanget er vurdert som liten negativ. Den isolerte virkningen av milde vernebestemmelser vurderes som liten/ingen sammenliknet med dagens situasjon og liten/ingen til liten positiv sammenliknet med 0-alternativet. Pkt kan hindre ødeleggende slitasje og vandalisme i verdifulle og sårbare lokalitetee for karst og grotter i området. Imidlertid er det ikke kjent slike konflikter innenfor utredningsområdet per dags dato, og dette gjelder dessuten bare en meget liten del av utredningsområdet. Sammenliknet med 0- alternativet innebærer bestemmelsen en positiv virkning for slike naturverdier. Totalt sett vurderes virkningen av mild forskrift, bestemmelsenes punkt 4, som liten positiv. 5. Motorferdsel 5.1 Motorferdsel er forbudt på land og i vatn. bruk av motor på båt i forbindelse med fiske i sjø over 2 km Forbudet i punkt 5.1 gjelder ikke: d. motorferdsel ved militær operativ virksomhet, politi-, rednings-, brannvern-, skjøtsel-, oppsyns- og forvaltningsoppgaver e. motorferdsel på innmark i forbindelse med drift av jordbruksarealer f. bruk av elgtrekk g. h. bruk av snøscooter i forbindelse med reindrift i. motorferdsel i forbindelse med skogsdrift som er godkjent ihht pkt 2.4 j. motorferdsel på veger som er i aktiv landbruksdrift i dag (jf 1.2, e.) 5.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: bruk av båt med motor, beltekjøretøy på vinterføre eller luftfartøy i forbindelse med: - husdyrhold, - vedhogst - storviltjakt - fiske - transport av varer inn til hytter og støler - transport av materialer til vedlikehold og byggearbeid på hytter, klopper o.l. - øvelsesvirksomhet Vurdering av bestemmelsenes pkt. 5: Utviklingstendensene for motorferdsel som skissert i 0-alternativet antas å virke negativt inn på naturverdier i utredningsområdet, men bare svakt negativt. Den mulige negative virkningen utgjøres i hovedsak av forstyrrelser av sårbart vilt på yngleplass i forbindelse med snømålinger og generell forstyrrelse av viltet gjennom utstrakt øvingsvirksomhet i deler av området. Bruk av skuter i forbindelse med reindrift og motorisert ferdsel i forbindelse med operativvirksomhet er i forslag til milde bestemmelser unntatt fra det generelle forbudet mot motorisert ferdsel. Bestemmelsene i pkt. 5.3 sikrer at forvaltningsmyndighetene kan regulere kjøreaktivitet knyttet til hyttebruk (slik bruk er allerede i dag streng regulert) og øvelsesvirksomhet (sivilforsvaret, røde kors etc.). Avhengig av hvor streng forvaltingspraksis på området vil være, kan dette innebære ulik virkning: Fra en statlig oversikt over ferdselen ved mild håndheving, til sterk begrensning av ferdselen sammenliknet med 0- alternativet ved streng håndheving. Utredningen av deltema Forsvarets virksomhet og annen operativ- og øvingsvirksomhet tolker milde bestemmelser dit hen at barmarkskjøring i forbindelse med sivil øvingsaktivitet er forbudt, mens fylkesmannen vil kunne gi tillatelse til skuterbruk fra slike Siste Sjanse-rapport

75 aktører etter søknad. Til forskjell fra dagens bruk innebærer dette en innskjerping. Virkningen på naturmiljø av operativ- og øvingsvirksomhet er vurdert som liten negativ under 0-alternativet, og nettovirkningen av milde bestemmelser vurderes i dette tilfellet som liten-middels positiv. Selv om forskriften ikke spesifiserer bruk av snøscooter i forbindelse med oppkjøring/opptråkking av løyper, må retningslinjer for slik bruk påregnes inkludert i forvaltningsplanen for et eventuell verneområde. Bruken under milde vernebestemmelser vil ventelig bli noe strengere enn i dag, selv om friluftsliv antas å implementeres som en viktig del av verneformålet. Motorferdsel med båt skjer i dag i forbindelse med fiskekultivering. Dette er en meget begrenset bruk som skjer i h.h.t. dispensasjoner. Bruken er ikke vurdert som negativ for naturmiljøverdier. Det har ikke lyktes å gi noen sannsynlig vurdering av hvorvidt slike dispensasjoner vil innvilges ved milde vernebestemmelser. Dette er uansett en meget begrenset bruk, og bruken av milde forskrifter avviker trolig lite eller ingenting fra 0-alternativet. Hvorvidt ønsket utvidelse av drift i Nevelen naturlig vil omfattes av bestemmelsene i 5.2 g (jfr. også 1.2, e) er uvisst. 0-alternativet skisserer en liten positiv virkning på naturmiljø ved planlagt drift her. Virkningen av milde bestemmelser antas uansett å avvike meget lite fra virkningen av 0-alternativet da det er snakk om små naturverdier i dette området. Bestemmelsen i pkt. 5 sikrer muligheten for regulering av en mindre andel av en aktivitet som vurderes som begrenset, muligens noe økende negativ i 0-alternativet. Virkning av bestemmelsen vurderes å være liten til middels positiv for naturverdiene i området. 6. Forurensing 6.1 Forsøpling og bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet er forbudt. 6.2 Avfall skal tas med ut av området. 6.3 Unødvendig støy er forbudt. Det er ikke tillatt å bruke motor på modellfly, modellbåt o.l. Vurdering av bestemmelsenes pkt. 6: Forurensning og støy er, ut over det som er nevnt om motorisert ferdsel, ikke aktuelle kilder som kan virke signifikant inn på utviklingstendensene for naturmiljøverdier i området under 0-alternativet. Bestemmelsen i pkt. 6 vurderes derfor å gi liten/ingen virkning for naturverdier i området Virkning av mild forskrift Samlet virkning av mild forskrift vurderes på bakgrunn av følgende vurderinger av enkeltbestemmelser: Pkt. 1: Landskap Pkt. 2: Planteliv Pkt. 3: Dyreliv Vurderes å gi middels til stor positiv virkning. Vurderes som liten til middels positiv virkning. Vurderes å gi liten/ingen virkning. 74 Siste Sjanse-rapport

76 Pkt. 4 Ferdsel Pkt. 5: Motorferdsel Pkt. 6: Forurensning Vurderes å gi liten positiv virkning. Vurderes å gi liten til middels positiv virkning Vurderes å gi liten/ingen virkning. I sum vurderes mild forskrift å gi middels positive virkninger for naturverdier i området sammenliknet med 0-alternativet. Se figur 10 under. Figur 10: Virkning på naturmiljø av mild forskrift. Virkning Store neg. Middels neg. Liten / ingen Middels pos. Store pos Konsekvensvurdering mild forskrift Tabell 16 oppsummerer virkning og konsekvenser for naturmiljø ved vern med mild forskrift. Konsekvenser fremkommer ved å sammenholde verdi med virkning etter metode angitt av Statens Vegvesen (1995a). Konsekvenser på naturmiljø for tiltak under de enkelte bestemmelsene varierer fra ingen til stor positiv. Totalt sett vurderes konsekvensenpå naturmiljøverdier under milde vernebestemmelser som middels positive. Tabell 16. Konsekvensvurdering av vern med mild forskrift for utredningsområdet Sjunkan-Misten. Bestemmelse ( 3). NB: Utdrag 1. Inngrep i landskapet Forbud mot vegbygging, bergverksdrift, oppsetting av bygninger, vassdragsutbygging, luftledninger. Åpner for tillatelse til vinterveger/barmarkstransport av tømmer. Åpner for tillatelse til havbruk og annen næring. Betydning for naturmiljø sammenliknet med 0- alternativet Hindrer reduksjon av INON soner, hindrer utbygging av 3 mindre vann, hindrer bygging av noen hytter. Åpner for skogsdrift Stor (INON), Stor (Vilt) Middels (viktige naturtyper) Virkning Sn. Mn L/i Mp. Sp Høyeste registrerte verdi (underkategori) Konsekvens Plantelivet Forbud mot innføring av nye plantearter Kan hindre innplanting av fremmede treslag (forutsatt av nye=fremmede arter) Middels (viktige naturtyper) Sn. Mn L/i Mp. Sp /++ Krav om godkjent plan for skogsdrift og retningslinjer for hogstføring Bedre kontroll av hogstinngrep, stort sett samme retningslinjer som 0-alt. 3. Dyrelivet Tillatt med jakt og fiske etter gjeldende lovverk. Liten/ingen - Sn. Mn L/i Mp. Sp Siste Sjanse-rapport

77 4. Ferdsel DN kan regulere eller forby ferdsel som kan være til skade for naturmiljøet. Milde bestemmelser kan medføre en netto økning i ferdselen. 5. Motorferdsel Generelt forbud mot motorisert ferdsel. Generell dispensasjon for kjøring i forbindelse med reindrift. Forvaltningsmyndighet skal regulere skuterkjøring i forbindelse med hyttebruk. 6. Forurensning Forbud mot forsøpling, bruk av kjemiske midler og unødvendig støy. Økt ferdsel er negativt. Regulering av ferdsel er positivt Sikret mulighet for regulering av ferdsel som kan virke negativt på vilt og karstformer er positivt. Sikrer mulighet for regulering av en aktivitet som vil fortsette i begrenset omfang og som kan ha uheldige virkninger for naturmiljø (særlig vilt) Bruk av ATV ved øvelser vil opphøre. Stor (vilt) Stor (geologi) Sn. Mn L/i Mp. Sp Stor (vilt) Sn. Mn L/i Mp. Sp Liten/ingen - Sn. Mn L/i Mp. Sp (+) + 0 SAMLET VIRKNING OG KONSEKVENS Sn. Mn L/i Mp. Sp Virkning graderes på en flytende skala fra store negative virkninger til store positive virkninger (se kap. 2 for metode). Virkning kodes som følger: sn=store negative virkninger, mn=middels negative virkninger, l/i=lite/ingen virkning, mp=middels positiv virkning, sp=store positive virkninger. Konsekvens graderes på en 9-delt skala fra svært store positive konsekvenser til svært store negative konsekvenser (se kap. 2 for metode). Konsekvens kodes som følger: ++++ Svært stor positiv konsekvens, +++ stor positiv konsekvens, ++ middels positiv konsekvens, + liten positiv konsekvens 0 ubetydelig/ingen konsekvens - liten negativ konsekvens, --middels negativ konsekvens, --- stor negativ konsekvens, ---- svært stor negativ konsekvens Strenge bestemmelser Inndelingen (nummereringen) under viser til punktene i forslag til strenge bestemmelser. 1. Landskapet 1.1 Vern mot inngrep i landskapet Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av bygninger, andre varige eller midlertidige innretninger, gjerder og anlegg, vegbygging, bergverksdrift, vassdragsregulering, graving, utfylling og henleggelse av masse, sprenging og boring, bryting av steiner, mineraler og fossiler, fjerning av større steiner og blokker, drenering og annen form for tørrlegging, nydyrking, bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, merking av stier, løyper o.l. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. Området skal kunne brukes til reindrift, naturopplevelse og utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. 1.2 Bestemmelsene i pkt. 1.1 er ikke til hinder for: a. vedlikehold av bygninger 76 Siste Sjanse-rapport

78 b. vedlikehold av stier, bruer, skilt og liknende 1.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a. ombygging og mindre tilbygg til bygninger b. gjenoppføring av bygninger som er ødelagt ved brann eller naturskade c. bygging av bruer og legging av klopper d. oppsetting av skilt og merking av nye stier e. oppsetting av gjerder Vurdering av bestemmelsenes punkt 1: Viktige forskjeller fra milde bestemmelser er at mulighetene gitt i paragraf 1.2 c, d og e i milde bestemmelser om at bestemmelsene ikke skal være til hinder for vedlikehold av jordbruksarealer i drift, anlegg av sanketrøer og gjerding der det er aktiv drift i dag og vedlikehold av eksisterende veger, ikke lenger er automatisk tillatt. I paragraf 1.3 i streng forskrift er det derimot etter søknad mulighet for å få tillatelse til å sette opp gjerder. I paragraf 1.3 (streng forskrift) er på den andre siden også flere punkt fjernet sammenlignet med mild forskrift. Dette gjelder bl.a. mulighet for å gi tillatelse til tilrettelegging for vinterveger og barmarkstransport, samt næringsutvikling (herunder havbruk) som ikke er i strid med verneformålet. På de fleste felt vil disse endringene ikke påvirke naturmiljøet i vesentlig grad sammenlignet med mild forskrift. Det viktigste unntaket er skogsdrift og havbruk. Forskriften åpner ikke for tilrettelegging for vinterveger eller barmarkstransport av tømmer slik mild forskrift gjør. Dette innebærer at driftsaktivitet vil begrenses i betydelig grad sammenliknet med 0-alternativet, og også i vesentlig grad sammenlignet med mild forskrift. Forskriften vurderes derfor å har stor positiv virkning for naturverdier i skog, og evt. sårbare viltverdier tilknyttet områder hvor det er aktuelt å drive skogbruk. Havbruk vil ikke kunne etableres ved strengt vern. Virkningen av havbruksaktivitet under 0- alternativet er vurdert som middels negativ, og netto virkningen av strenge vernebestememlser vurderes på dette punktet som middels posivite. Forskriftens punkt 1 vurderes i sum å gi stor positiv virkning for naturverdier i utredningsområdet. 2. Plantelivet 2.1 Vern av plantelivet. Vegetasjon, herunder døde busker og trær, skal vernes mot all skade og ødelegging. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2.2 Bestemmelsen i 2.1. er ikke til hinder for: a. bruk av området til beite b. skånsom bruk av trevirke til bålbrenning c. plukking av bær og matsopp d. plukking av vanlige planter til privat bruk 2.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a. hogst av ved til hytter, støler og gammer i nasjonalparken. 2.4 Regulering av beite. Direktoratet for naturforvaltning kan ved forskrift regulere beiting som kan skade eller ødelegge naturmiljøet. Vurdering av bestemmelsenes punkt 2: Bestemmelsen om at all vegetasjon skal vernes fra skade og ødeleggelse innebærer at skogbruksdrift ikke vil være aktuelt i området. Dette vil hindre hogst i områder med naturverdier knyttet til skog, som Siste Sjanse-rapport

79 alle naturtypelokaliteter og løvrike løvskoger i de SØ vendte liene ved Hola i Øvre Valnesfjord. Dette vurderes som en middels positiv virkning for naturverdiene. Bestemmelsen hindrer også uttak av plantet skog med lave eller ingen naturverdier. Dersom bestemmelsen er til hinder for å hindre uttak av granplantasjer i løvskogsområder ansees dette som negativt m.h.p. naturmiljø, men kun liten negativ. Forbud mot såing og planting medfører at all skogplanting hindres. Denne bestemmelsen sikrer regenerering av stedegne treslag. Dette vurderes som positivt m.h.p. naturmiljø, men virkningen vil være langsiktig og neppe mer enn liten positiv på kort sikt. Se også avbøtende tiltak angående uttak av hogstmoden gran i området. Bestemmelsene om beite og vedhogst innebærer i praksis at aktivitet knyttet til vedhogst vil reduseres i forhold til 0-alternativet. Lokalt, særlig i Øvre Valnesfjord, vil dette bety en betydelig reduksjon av veduttaket sammenliknet både med 0-alternativet og milde vernebestemmelser. Dette vil bidra til økning i skogarealer som underlegges fri utvikling, og gir samtidig noe mindre motorisert ferdsel. Imidlertid vil ikke dette føre til en umiddelbare og vesentlig utvikling av naturverdier på kort sikt, og virkning av bestemmelsen på disse punktene vurderes derfor som svakt positiv for naturverdier knyttet til biologiske mangfoldet og vilt. Blant de aktuelle tiltak i denne bestemmelsen (beite, vedhogst, planting, skogsdrift) er det skogsdrift som virker sterkest på naturverdiene. Bestemmelsene i pkt. 2 vurderes i sum å ha middels positiv virkning for naturverdier knyttet til viktige naturtyper, vilt og inngrepsfrie områder. 3. Dyrelivet 3.1 Vern av dyrelivet. Dyrelivet, herunder hi, reir, hekke-, yngle og gyteplasser er fredet mot skade og unødvendig forstyrrelse. Utsetting av dyr på land og i vatn er forbudt. Kalking i vassdrag må ha særskilt tillatelse. 3.2 Bestemmelsen i pkt 3.1 er ikke til hinder for: a. jakt etter viltlovens bestemmelser b. fiske etter lov om laksefisk og innlandsfisk (+ evt. lov om saltvassfiske) 3.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a. utsetting av fisk fra lokale fiskestammer hvor dette er gjort tidligere. b. kalking av vatn og elver som er nødvendig for å hindre at en art dør ut. Det skal gjennom forvaltningsplanen fastsettes et referanseområde som ikke kan kalkes. Vurdering av bestemmelsenes punkt 3: Bestemmelsen 3.1 om vern av dyrelivet dekkes av viltloven ( fredningsprisippet ), og avviker lite fra forvaltningsgrunnlaget for vilt i 0-alternativet. Tillegget om fredning mot skade og unødvendig forstyrrelse innebærer imidlertid en viss skjerping i forhold til viltloven. Jakt og fiske som skissert i 0- alternativet vurderes å ha liten eller ingen virkning på dagens naturverdier i området. Bestemmelsen i pkt. 3.2a tilsier i hovedsak samme forvaltningsregisme som i 0-alternativet, og vurderes å gi liten/ingen til liten positiv virkning på verdier knyttet til dyreliv i utredningsområdet. Bestemmelsen 3.3. sikrer statlig kontroll over utsetting av fisk og kalking av områder, og sikrer at det etableres referanseområder uten direkte menneskelig påvirkning. Bestemmelsen innebærer liten endring fra forvaltningsregimet i 0-alternativet som i hovedsak styres av lov om laksefisk og innlandsfisk og lov om forurensing. Virkningen for naturverdier knyttet til vann og vassdrag, vurderes derfor som liten/ingen. 78 Siste Sjanse-rapport

80 Bestemmelsen i pkt. 3 representerer en liten innskjerping i h.h.t. 0-alternativet og milde bestemmelser, og vurderes i sum å gi liten/ingen til liten positiv virkning på naturverdiene i utredningsområdet for vern. 4. Kulturminner 4.1 Vern av kulturminner Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Løse kulturminner kan ikke flyttes eller fjernes. 4.2 Forvaltningsmyndighetene kan gi tillatelse til: a. restaurering og skjøtsel av kulturminner Vurdering av bestemmelsenes punkt 4: Bestemmelsene i pkt. 4 vurderes ikke å være relevant m.h.p. naturmiljøverdier i området. Virkningen på naturmiljøverdier vurderes som liten/ingen. 5. Ferdsel 5.1 Generelt om ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 5.2 Organisert ferdsel Bestemmelsene i denne forskrift er ikke til hinder for organisert turvirksomhet til fots så lenge naturmiljøet ikke blir skadelidende. Annen organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten, jfr forvaltningsplan. 5.3 Sykling og bruk av hest Sykling og organisert bruk av hest er bare tillatt på veier eller traseer som er godkjent for bruk i forvaltningsplanen. 5.4 Regulering av ferdsel Innenfor nærmere avgrensa deler av nasjonalparken kan Direktoratet for naturforvaltning ved forskrift regulere eller forby ferdsel som kan være til skade for naturmiljøet. Vurdering av bestemmelsenes punkt 5: Bestemmelsene er de samme i mild og streng forskrift (se vurderinger av milde bestemmelser, punkt 4, kap. 5.1). Vurdering av virkning på naturmiljøverdier blir derfor identisk for mild og streng forskrift på dette punktet, og virkningen vurderes som liten til middels positiv. 6. Motorferdsel 6.1 Forbud mot motorferdsel Motorferdsel er forbudt på land og vatn, og i lufta under 300 meter. 6.2 Bestemmelsen i pkt 6.1 er ikke til hinder for: a. motorferdsel i forbindelse med militær operativ virksomhet, politi-, rednings-, brannvern-, skjøtsel-, oppsyns- og forvaltningsoppgaver Siste Sjanse-rapport

81 b. bruk av beltekjøretøy på vinterføre i forbindelse med utøvelse av reindrift 6.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: b. øvingskjøring til formål nevnt i pkt 6.2 c. bruk av beltekjøretøy på vinterføre i forbindelse med husdyrhold, vedhogst o.l d. bruk av beltekjøretøy på vinterføre eller luftfartøy for transport av varer til hytter og støler e. bruk av beltekjøretøy på vinterføre eller luftfartøy for transport av materialer til vedlikehold og byggearbeid på hytter, klopper o.l. f. bruk av beltegående "elgtrekk" eller luftfartøy til uttransport av elgslakt Vurdering av bestemmelsenes punkt 6: Motorferdsel som skissert i 0-alternativet antas å virke negativt inn på utviklingstendensen til naturverdier i utredningsområdet, men med liten styrke. Den mulig negative virkningen utgjøres i hovedsak av forstyrrelser av sårbart vilt på yngleplass i forbindelse med snømålinger og generell forstyrrelse av viltet gjennom utstrakt øvingsvirksomhet i deler av området. Formuleringen vedrørende motorisert ferdsel vil ha mye av den samme virkningen for milde og strenge vernebestemmelser (se diskusjon av milde bestemmelser, punkt 5, kap 5.1). En forskjell gjelder forsvarets anledning til lavtflygning, men dette vurderes ikke som svært relevant m.h.p. naturmiljøverdier. Ett annet unntak gjelder bruk av motoriserte kjøretøyer, der formuleringen i milde bestemmelser er noe strengere enn tilsvarende formulering i strenge bestemmelser. Forslaget til strenge bestemmelser unntar operativ virksomhet for motorferdselsforbudet, noe som opprettholder muligheten til bruk av motoriserte kjøretøyer på barmark (ATV). Totalt sett gir bestemmelsenes pkt. 6 mulighet til å sikre regulering av en mindre andel av en aktivitet som vurderes som begrenset, muligens noe økende negativ i 0-alternativet. Virkning av bestemmelsen vurderes å være liten positiv for naturverdiene i området. 7. Forurensning 7.1 Forbud mot forurensning All bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet er forbudt. Avfall skal tas med ut av området. 7.2 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a. bruk av kalk, sand og liknende til snøsmelting 7.3 Støy Bruk av motordrevet modellfly, modellbåt, isbor o.l. er forbudt Vurdering av bestemmelsenes punkt 7: Formuleringene i bestemmelsene vil, for alle praktiske formål, fungere likt under streng og mild forskrift. Forurensing og støy vurderes, utover det som er nevnt i forbindelse med motorisert ferdsel, ikke aktuelle kilder som kan virke inn på utviklingstendensen til naturverdier i området i 0- alternativet. Bestemmelsen i pkt. 7 vurderes derfor å gi liten/ingen virkning for naturverdier i området Virkning av streng forskrift Samlet virkning av streng forskrift vurderes på bakgrunn av av følgende vurderinger av enkeltbestemmelser: 80 Siste Sjanse-rapport

82 Pkt. 1: Landskap: Pkt. 2: Planteliv: Pkt. 3: Dyreliv: Pkt: 4: Kulturminner Pkt. 5: Ferdsel Pkt. 6: Motorferdsel Pkt. 7: Forurensing: Vurderes å gi stor positiv virkning. Vurderes å gi middels positiv virkning. Vurderes å gi liten/ingen til liten positiv virkning. Vurderes å gi liten/ingen virkning. Vurderes å gi liten positiv virkning. Vurderes å gi liten/ingen til liten positiv virkning Vurderes å gi liten/ingen virkning. I sum vurderes streng forskrift å gi middels (til store) positive virkninger på naturverdier i området sammenliknet med 0-alternativet, se figur 11. Figur 11: Virkning på naturmiljø av streng forskrift. Virkning Store neg. Middels neg. Liten / ingen Middels pos. Store pos Konsekvensvurdering streng forskrift Tabell 17 oppsummerer virkning og konsekvenser for naturmiljø ved vern med streng forskrift. Konsekvenser fremkommer ved å sammenholde verdi med virkning etter metode angitt av Statens Vegvesen (1995a). Tabell 17. Konsekvensvurdering ved vern med streng forskrift for utredningsområdet Sjunkan-Misten. Bestemmelse ( 3). Utdrag 1. Inngrep i landskapet Forbud mot inngrep av en hver art, dvs. oppføring av bygninger, gjerder og anlegg, vegbygging, bergverksdrift, fjerning eller ødeleggelse av inventaret i grotter, vassdragsutbygging, luftledninger ++. Betydning for naturmiljø sammenliknet med 0- alternativet Hindrer reduksjon av INONsoner, hindrer utbygging av 3 mindre vann, hindrer bygging av noen hygger. Hindrer bygging av skogsveger for tømmerdrift. Hindrer havbruk. Hindrer skade i terrenget. Stor (INON) Stor (vilt) Middels (viktige naturtyper) Middels (vann og vassdrag) Virkning Sn. Mn L/i Mp. Sp Høyeste registrerte verdi (underkategori) Konsekvens Plantelivet Vegetasjon, også døde busker og trær skal vernes mot all skade og ødelegging. Forbud mot planting og såing. Hindrer all skogbruksaktivitet,. Reduserer omfanget av vedhogst. Hindrer skade i terrenget. Middels (viktige naturtyper) Sn. Mn L/i Mp. Sp Tillatt med beite, vedsanking til bål ++. Forvaltningsmyndighet kan gi tillatelse til hogst av ved til hytter, støler og gammer. Forvaltningsmyndighet regulere beite. 3. Dyrelivet kan Siste Sjanse-rapport

83 Dyreliv er fredet mot skade og unødvendig forstyrrelse. Tillatt med jakt og fiske etter gjeldende lovverk. Utsetting av fisk og kalking kan kun foretas etter særskilt tillatelse. Egne områder skal unntas kalking. 4. Kulturminner Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. En viss skjerping av dyrelivsvern sammenliknet med 0-alt. Statlig kontroll over utsetting av fisk og kalking. Middels (vann og vassdrag) Sn. Mn L/i Mp. Sp Ikke relevant m.h.p. naturmiljø - Sn. Mn L/i Mp. Sp Ferdsel Ferdselsforbud i hekketida/ kastetida for en del holmer og skjær. På viktige punkter avviker bestemmelsene lite fra 0- alternativet. Stor (vilt) Stor (geologi) Sn. Mn L/i Mp. Sp (+) DN kan regulere eller forby ferdsel som kan være til skade for naturmiljøet 6. Motorferdsel Generelt forbud mot motorisert ferdsel, også i luft under 300 m. Generell dispensasjon for kjøring i forbindelse med reindrift. Sikrer mulighet for regulering av en aktivitet som vil fortsette i begrenset omfang og som kan ha uheldige virkninger for naturmiljø (særlig vilt). Stor (vilt) Sn. Mn L/i Mp. Sp Forvaltningsmyndighet skal regulere bruk av beltekjøretøy i forbindelse med husdyrhold, vedhogst, hyttebruk og vedlikehold av turtraseer. 7. Forurensning Forbud mot forsøpling, bruk av kjemiske midler og unødvendig støy. Liten/ingen - Sn. Mn L/i Mp. Sp SAMLET VIRKNING OG KONSEKVENS Sn. Mn L/i Mp. Sp Virkning graderes på en flytende skala fra store negative virkninger til store positive virkninger (se kap. 2 for metode). Virkning kodes som følger: sn=store negative virkninger, mn=middels negative virkninger, l/i=lite/ingen virkning, mp=middels positiv virkning, sp=store positive virkninger. Konsekvens graderes på en 9-delt skala fra svært store positive konsekvenser til svært store negative konsekvenser (se kap. 2 for metode). Konsekvens kodes som følger: ++++ Svært stor positiv konsekvens, +++ stor positiv konsekvens, ++ middels positiv konsekvens, + liten positiv konsekvens 0 ubetydelig/ingen konsekvens - liten negativ konsekvens, --middels negativ konsekvens, --- stor negativ konsekvens, ---- svært stor negativ konsekvens ++(+) 82 Siste Sjanse-rapport

84 5.2.3 Sammenstilling av konsekvensvurdering mild og streng forskrift Tabell 18 gir en sammenstilling over virkning og konsekvensvurdering av mild og streng forskrift. Det er nokså små forskjeller i konsekvensvurdering mellom de to settene med vernebestemmelser. De største forskjeller i virkningene for naturmiljø mellom 0-alternativet og begge sett med vernebestemmelser gjelder ivaretakelsen av INON-områder. Dette gjenspeiles i at pkt. 1, Inngrep i landskapet, (milde og strenge bestemmelser) gir størst konsekvens. For øvrig er det en del innskjerpinger i streng forskrift sammenliknet med mild forskrift, men da dette i hovedsak påvirker naturmiljøverdier som er verdisatt med liten til middels verdi, blir konsekvensvurderingen ganske lik for de to settene med bestemmelser. Forskjellene i bestemmelsene betyr i praksis at (i) streng forskrift hindrer all skogsdrift, mens mild forskrift gir en stram kontroll av hogstinngrep og hinder veibygging i forbindelse med skogsdrift, (ii) Streng forskrift hindrer havbruk, mens mild forskrift åpner for slik bruk og (iii) Streng forskrift gir en bedre beskyttelse for fauna og statlig kontroll over utsetting av fisk og kalking (mild forskrift gir ikke forskjeller fra 0-alternativet). På ett punkt gir bestemmelsene slik de nå er formulert en strengere praksis under milde bestemmelser enn med strenge bestemmelser. Dette gjelder regulering av motorferdsel i samband med øvingsvirksomhet. Tabell 18: Sammenstilling over virkning og konsekvensvurdering for vern av Sjunkan-Misten med hhv. mild og streng forskrift. Forklaring av symboler, se f.eks. tabell 18 i kap Nummeret i parantes i 1. kolonne (bestemmelse) anviser punktnr. i strenge bestemmelser. Punktnummerering følger oppsett i forslag til bestemmelser (se kap og ) MILD FORSKRIFT 1. Inngrep i landskapet 2. Plantelivet 3. Dyrelivet -. (4). Kulturminner 4. (5) Ferdsel 5. (6) Motorferdsel 6. (7) Forurensning Sn. Mn L/i Mp. Sp Sn. Mn L/i Mp. Sp Sn. Mn L/i Mp. Sp Sn. Mn L/i Mp. Sp Sn. Mn L/i Mp. Sp Sn. Mn L/i Mp. Sp Bestemmelse ( 3) Virkning Konsekvens STRENG FORSKRIFT Virkning Konsekvens +++ Sn. Mn L/i Mp. Sp /++ Sn. Mn L/i Mp. Sp Sn. Mn L/i Mp. Sp Sn. Mn L/i Mp. Sp (+) Sn. Mn L/i Mp. Sp Sn. Mn L/i Mp. Sp Sn. Mn L/i Mp. Sp (+) + 0 SAMLET VIRKNING OG KONSEKVENS Sn. Mn L/i Mp. Sp Sn. Mn L/i Mp. Sp Siste Sjanse-rapport

85 5.3 Sammenstilling 0-alternativet er dagens situasjon framskrevet ca 20 år fram i tid. Konsekvensvurderingen av 0- alternativet gjenspeiler altså summen av virkningen av alle tiltak som forventes realisert i utredningsområdet ca i år alternativet konsekvensvurderes altså med utgangspunkt i dagens situasjon. Virkning og konsekvens av mild og streng verneforskrift er vurdert på bakgrunn av den forventede utviklingen i området (0-alternativet) og ikke med bakgrunn i et stillbilde av dagens situasjon. Dette synes som den eneste logiske måten å synliggjøre virkning og konsekvens av et vern, da en tilsvarende vurdering på bakgrunn av dagens situasjon vil underestimere konsekvensene av vern. Ankepunktet mot denne framgangsmåten er at tilstedeværelsen av negative utviklingstendenser for naturmiljø under 0-alternativet kan føre til en tilsynelatende overestimering av de positive konsekvensene ved et vern. Dette fordi en sammenlikning med dagens situasjon, uten vurdering av mulige negative aktiviteter som berører utredningsområdet i framtida, ville gi en lavere uttelling for virkningene av et vern. Gitt at 0-alternativet skal konsekvensvurderes, mener vi at vi har løst dette problemet på den beste måten, men leseren gjøres allikevel oppmerksom på dette før sammenstillingen under leses! Generell beskrivelse av status og egenskaper/kvaliteter Utredningsområde for vern i Sjunkan-Misten er stort og topografisk variert. Det inkluderer fjordlandskap og kystnære fjell. Berggrunnen varierer en del, men særlig kalkrike arealer er bare representert i noen delområder. Området har store arealer med inngrepsfrie områder, hvorav det meste er INON sone 1 og 2. Vurdering av verdi Liten Middels Stor Utredningsområdet Sjunkan-Misten utgjør et område med en del verdifulle og interessante enkeltlokaliteter spredt på ulike temaer. Selv om verdiene ligger spredt i utredningsområdet, er det allikevel en klar konsentrasjon i øst, i Øvre Valnesfjord-Sjunkfjord-området. Variasjonsbredden for andre temaer enn INON-områder er moderat, og ingen av disse temaene framhever seg med svært høy andel høyt verdisatte lokaliteter. For inngrepsfrie områder er bildet et annet, der over ¾ av området klassifiserer med liten, middels eller stor verdi. Imidlertid er det kun små arealer som oppnår høyeste verdi (villmarkspregede områder) for temaet. Området er topografisk meget variert, men fanger ikke fullt og helt opp bredden i forekomster av vegetasjon, vilt og geologi som forekommer i regionen. Samlet vurdering av naturverdiene i utredningsområdet Sjunkan-Misten tilsier at området oppnår middels verdi, og uten bidrag fra INON-områder ville trolig verdivurderingen vært lavere. Området har vært utsatt for nokså lite press som har hatt særlig negativ virkning på naturverdiene. Området er nye benyttet til friluftsliv, og deler av området har noe funksjon for tømmer- og vedproduksjon. Jordbruk i området er nærmest opphørt, i takt med fraflyttingen. Ønsket bruk av området er hovedsakelig beregnet å fortsette på dagens nivå, med noen unntak. Framføring av et par nye veier i forbindelse med hogst, opprustning av kraftverk, spredt hyttebygging i deler av området og økt aktivitet i forbindelse med organisert og uorganisert friluftsliv er de viktigste aktivitetene i så måte. Datagrunnlag: Ulike faglige grunnlagsrapporter. Digitale kartdata fra FyM i Nordland. Middels godt Beskrivelse og vurdering av virkninger Konsekvensvurdering Alternativ 0: Dagens situasjon 0-alternativet tilsvarer dagens situasjon, dvs. forvaltningen skjer i henhold til dagens lov, forskrifter og forvaltningspraksis. Enkelte tiltak med negativ virkning på naturmiljø forventes opprettholdt og/eller realisert. Middels negativ konsekvens (- -) Virkning: Alternativ 1: Mild forskrift Vern av Sjunkan- Misten med mild Stor neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stor pos Mild forskrift gir på kort sikt små endringer sammenlignet med dagens forvaltningspraksis for flere bruksinteresser, og på enkelte viktige punkt vil eksisterende lovverk fortsatt gjelde. Middels positiv konsekvens (++) 84 Siste Sjanse-rapport

86 forskrift. Av konkrete endringer vil mild forskrift føre til at skogsdrift begrenses, særlig gjennom forbud mot vegbygging og krav om godkjent plan for drift. Ferdsel reguleres mer sikkert. Alternativ 2 Streng forskrift Vern av Sjunkan- Misten med streng forskrift. Virkning: Stor neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stor pos Alternativet med streng forskrift innebærer, til forskjell fra mild forskrift, at skogsdrift i verneområdet langt på veg vil være uaktuelt, at havbruk ikke kan realiseres og at dyrelivet gis bedre beskyttelse. Motorferdsel reguleres derimot noe mindre strengt. Totalt gir dette seg utslag i økt grad av positiv virkning for naturmiljø. Konsekvensen er noe større positiv enn vern etter mild forskrift, men vurdert på den forholdsvis grove skalaen som benyttes i arbeidet blir konsekvensen den samme (middels positiv). Middels positiv konsekvens (++) Virkning: Stor neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stor pos Siste Sjanse-rapport

87 6 Forslag til avbøtende tiltak Avbøtende tiltak blir normalt gjennomført for å unngå eller redusere negative konsekvenser, men tiltak kan også iverksettes for å forsterke mulige positive konsekvenser. I de neste kapitlene beskrives mulige tiltak som har som formål å minimere prosjektets negative konsekvenser, eller fremme de positive konsekvensene for de enkelte temaene i influensområdet. 6.1 Justering av grenser Konsekvensutredningen for deltema naturmiljø skal ikke behandle areal utenfor utredningsområdet for vern. Likevel nevnes de litteraturreferansene som har satt naturverdier utenfor utredningsområdet i sammenheng med verdiene inne i utrednignsområdet: Lauritzen (2005) anbefaler å utvide vernegrensene til også å inkludere Singelhola i Jordbrulian, dens underjordiske drenering og kalkene rundt. Dette for å bevare et flott karstområde som viser systematiske variasjoner. Lauritzen (2005) anbefaler å inkludere kalksteinsarealer på Hopsfjellet og ved Tusvatnet for å balansere bildet av karstformer i vest. I Heggland m.fl. (2005a) nevnes det at Området fanger ikke opp variasjonsbredden i fjellnatur for sona innenfor kysten i regionen i særlig grad. Mindre utvidelser, spesielt i sørvest, ville trolig ha bedret dette en god del. 6.2 Endring av forskrift Mild forskrift Forbud mot hogst og andre inngrep i alle registrerte naturtypelokaliteter bør innarbeides (vernebestemmelsenes punkt 2). Forbud mot ferdsel og andre aktiviteteter som kan forringe eller ødelegge verdier i karst og grotter bør innarbeides (vernebestemmelsenes punkt 4). Det bør uttrykkes utvetydig at det etter søknad kan gis tillatelse til fjerning av fremmede treslag (fremmede provenienser) i området (vernebestemmelsenes punkt 2). I formuleringen aktiv tømmerdrift i dag gir både termen aktiv tømmerdrift og termen i dag stort tolkningsrom. Disse bør omformuleres eller defineres så entydig som mulig (vernebestemmelsenes punkt 1.3g). Hensikten med bestemmelsen bør være å hindre videre innføring av allee fremmede arter, i tillegg til innføring av nye arter. Derfor bør begrepet nye plantearter byttes ut med fremmede plantearter eller ikke stedegne plantearter (vernebestemmelsenes punkt 2.1). I Sjunkan-Misten vil disse endringen ha en liten positiv innvirkning på vurderinger av virkninger og konsekvenser for mild forskrift. Grunnen til at endringene bare vurderes å gi et lite positivt bidrag er at omfanget av de positive endringene er nokså begrenset, og vurderingen av virkning og konsekvens av mild forskrift skydes bestemmelser som allerede er inkludert i forskriften Streng forskrift Streng forskrift vil i praksis innebære et forbud mot skogsdrift av betydning, og punkt 1 og 4 vedrørende endringsforslag for mild forskrift er derfor ikke aktuelt. Punktet om tillatelse til uttak av 86 Siste Sjanse-rapport

88 fremmede treslag bør derimot også innarbeides i streng forskrift. Streng forskrift bør gi åpning for å erstatte plantet skog med stedegne treslag. Også i dette tilfellet vil de nevnte endringene ha positive effekter på naturmiljøet, og virkningen vurderes som liten Forvaltningsplan Det er ønskelig at forvaltningsplanen for området setter begrensninger i salget av jaktkort i Øvre Valnesfjord området, da det kan se ut som om jakttrykket over en lang tidsperiode har vært så vidt høyt i denne delen av utredningsområdet at småviltbestanden har problemer med å regenerere seg til et brukbart nivå. Dette vil kunne ha positive effekter på hekkemuligheten for arter som kongeørn og jaktfalk i området, og vil dessuten kunne økt gjennomsnittlig nettoutbyttet av småviltjakt. Det er også ønskelig at forvaltningsplanen for området spesifiserer øvre grenser/trasévalg for trafikk av skuter i området (både til løypekjøring, øvelsesvirksomhet, transport og annen bruk). Dette innebærer spesifikke tilrådinger om lokaliseringen av løyper som skal merkes og vedlikeholdes i utredningsområdet. Trafikken av barmarkskjøretøyer (ATV og motorsykkel) er svært strengt regulert i forslaget til vernebestemmelser, og det er trolig mindre behov for at forvlatningsplanen går ytterligere i detalj m.h.p. å spesifisere denne bruken. Siste Sjanse-rapport

89 7 Kilder Almås m.fl., Norges muligheter for verdiskaping innen havbruk. Utredning for arbeidsgruppen for havbruk oppnevnt av Det kongelige norske videnskabers selskab og Norges tekniske vitenskapsakademi. Rapport, NTNU, 33 sider, NTNU. Austrheim, N.A. og Oterholm, A.I., Kjerringøy tilråding om arealdisponering. Norges Landbrukshøyskole. Baumann, C., Gjerde, I., Blom, H.H., Sætersdal, M., Nilsen, J.-E., Løken, B. og Ekanger, I. (Red.), Miljøregistrering i skog - biologisk mangfold. Håndbok i registrering av livsmiljøer i skog, Totalt 4 hefter. Skogforsk, NIJOS, Landbruksdepartementet. Berg, H., Friluftslivskartlegging Sjunkan-Misten. Kartlegging av friluftsliv i forbindelse med fylkesdelslan og utredningsområde for vern i deler av Bodø, Fauske og Sørfold kommuner. Berg Geomatics. 99 s. Bruun, M., 1970a. Friluftsområder i Salten II. Korsvik-Færøyområdet i Sørfold. Institutt for Hagekunst, Norges Landbrukshøgskole. 23 s. Bruun, M., 1970b. Friluftsområder i Salten III. Naturfredet området i Sjunkfjord. Institutt for Hagekunst, Norges Landbrukshøgskole. 11 s. Clemetsen, M. og Bøthum, S.W., Kartlegging av landskap i samband med utarbeiding av verneplan for Sjunkan-Misten området. Aurland Naturverkstad Rapport s. Direktoratet for Naturforvaltning, Oversikt over norske vassdrag med laks, sjøaure og sjørøye pr. 1. januar DN-notat DN-notat , Direktoratet for Naturforvaltning. 80 s. Direktoratet for Naturforvaltning, Viltkartlegging. - DN-håndbok 11, 112 s. Direktoratet for Naturforvaltning, 1999a. Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13. Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim, 238 s. Direktoratet for Naturforvaltning, 1999b. Nasjonal rødliste for truete arter i Norge DN-rapport s. Direktoratet for Naturforvaltning, Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN-håndbok 15. Direktoratet for Naturforvaltning, Trondheim. Fjalstad, A. og Møller, J.J., Verneverdige kvartærgeologiske områder i Nordland. Naturvitenskap nr. 57, Universitetet i Tromsø, Institutt for museumsvirksomhet. Folkestad, A.O., 1994a. Havørn, Haliaeetus albicilla, s I: J.O. Gjerstad, P.G. Thingstad, S. Eldøy og S. Byrkjeland (Red.), Norsk Fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu. Folkestad, A.O., 1994b. Teist, Cepphus grylle, s I: J.O. Gjerstad, P.G. Thingstad, S. Eldøy og S. Byrkjeland (Red.), Norsk Fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Fremstad, E. og Moen, A., Truete vegetasjonstyper i Norge. Rapport botanisk serie , Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Vitenskapsmuseet. 231 s. Fylkesmannen i Nordland, Forslag om Mistfjorden-Sjunkfjorden-Øvre Valnesfjord landskapsvernområde. Rapport, Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen. 67 (?) s. Fylkesmannen i Nordland, Vassdragsrapport fra varig vernet vassdrag. 157 Vassdrag i Øvre Valnesfjord. Rapport 5-87, Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen. 82 s. Fylkesmannen i Nordland, 2004a. 0-alternativ for Lomsdal-Visten. Notat, Fylkesmannen i Nordland. 12 s. Fylkesmannen i Nordland, 2004b. Beskrivelse av fiskebestanden og fiskeinteresser i utrednings- og planområdet i Sjunkan - Misten. Notat, Fylkesmannen i Nordland. 5 s. Fylkesmannen i Nordland, alternativ for Sjunkan-Misten. Fylkesmannen i Nordland. 16 s. Fylkesmannen i Nordland og Nordland fylkeskommune, Felles fylkesdelplan og verneplan for Sjunkan-Misten. Melding om oppstart av arbeidet etter plan- og bygningsloven 19-1 og naturvernloven 18. Melding med forslag til utredningsprogram etter plan- og bygningsloven Siste Sjanse-rapport

90 Gjærevoll, O., Ny landsplan for nasjonalparker/fra en arbeidsgruppe oppnevnt 3. september 1982; utredningen avgitt til miljøverndepartementet april Norges offentlige utredninger 1986: s. Gundersen, V. og Rolstad, J., Truete arter i skog. En gjennomgang av rødlistearter i forhold til norsk skogbruk. Oppdragsrapport 6/98, NISK, Ås. 74 s. Gustavson, M., Bodø. Berggrunnsgeologisk kart 2029 IV - 1: Beskrivelse. Norges geologiske undersøkelse. Skrifter, 114: Gustavson, M., Geologisk kart over Norge, berggrunnskart SULITJELMA, M 1: Norges geologiske undersøkelse. Haugset, T., Alfredsen, G. og Lie, M.H., Nøkkelbiotoper og artsmangfold i skog. Siste Sjanse, Oslo. Heggland, A., Gaarder, G., Holtan, D. og Klepsland, J., 2005a. Kartlegging av naturtyper og vilt i utredningsområdet for vern i Sjunkan-Misten, Nordland. Miljøfaglig utredning rapport 2005: 7, Miljøfaglig utredning. 56 s. Heggland, A., Gaarder, G., Holtan, D. og Klepsland, J., 2005b. Vilt i utredningsområdet for vern i Sjunkan-Misten, Nordland. Miljøfaglig utredning notat til Fylkesmannen i Nordland (unntatt offentlighet) 2005, Miljøfaglig utredning. Hornburg, P., Registrering av bevaringsverdige myrer og våtmarksområder III. Nordland fylke. Loftbakken i Nævelsfjorden, Bodø kommune. 9 s. Kouki, J., Lofman, S., Martikainen, P., Rouvinen, S. og Uotila, A., Forest fragmentation in Fennoscandia: Linking habitat requirements of wood-associated threatened species to landscape and habitat changes. Scandinavian Journal of Forest Research(2): Lauritzen, S.E., Karstformer i Sjunkan-Misten. Befaringsrapport. 6 s. Levende Skog, Standarder for et bærekraftig norsk skogbruk. Landbruksforlaget, 88 s. Løvdal, I., Heggland, A., Gaarder, G., Røsok, Ø., Hjermann, D. og Blindheim, T., Siste Sjanse metoden. En systematisk gjennomgang av prinsipper og faglig begrunnelse. Siste Sjanserapport s. Miljøverndepartementet, Konsekvensutredninger. Veileder i plan- og bygningslovens bestemmelser. T-746., Miljøverndepartementet. 66s s. Miljøverndepartementet, St. meld. nr. 62 ( ). Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge. Miljøverndepartementet, Forskrift om konsekvensutredninger av 13. desember T s. s. Miljøverndepartementet, St. meld. nr. 25 ( ). Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU, Mulige mineralforekomster i det foreslåtte verneområdet Sjunkan-Misten. Notat. 2 s. NVE, Potensialet for små kraftverk i kommunene Bodø, Fauske og Sørfold. Pris <3 kr pr kwh. Kartrblad, 1 side. NVE, 17. oktober Nybakken, A. og Horgen, B.C., Hyttebygging omfang, trender og regionale utviklingstrekk. I: T. Taugbøl (Red.), Hyttebygging i Norge. En oppsummering og vurdering av ulike miljø- og samfunnsmessige aspekter ved hyttebygging i fjell- og skogtraktene i Sør-Norge. NINA Utredning 709. Rekstad, J., Om strandlinjer og strandlinjedannelse. Norsk geologisk tidsskrift, 3(8). Statens Naturvernråd, Registrering av geologiske og geomorfologiske forekomster og naturtyper av interesse for forskning og undervisning eller av verdi som naturdokument. Nordland, Bodø. Rapport 5, Statens Naturvernråd. 5 s. Statens Vegvesen, 1995a. Håndbok 140: Konsekvensanalyser. Del IIa. Metodikk for vurdering av ikke-prissatte konsekvenser., 3, 132 s. Statens Vegvesen, 1995b. Konsekvensanalyser. Del I. Prinsipper og metodegrunnlag. Håndbok s. Siste Sjanse-rapport

91 Statens Vegvesen, Håndbok 140: Konsekvensanalyse. Foreløpig versjon pr Statens Vegvesen. Stokka, A., Sparboe, L.O., Sætermo, I.A.F., Jonassen, T., Vik, L.H., Giæver, A., Dreyer, H.C., Lilletun, A., Fieler, R., White, P. og Stefanussen, M., Potensialet for havbruk som vesentlig basisnæring i Nord-Norge. Sintef/Akvaplan-niva rapport STF38 A00611, 111 sider, Sintef/Akvaplan-NIVA. Strann, K.-B.r., Bjørklund, P.K., Frivoll, V., Iversen, M., Systad, G.H. og Jacobsen, K.-O., 2003a. Biologiske mangfold Fauske kommune. NINA Minirapport 25. Strann, K.-B.r., Bjørklund, P.K., Frivoll, V., Iversen, M., Systad, G.H. og Jacobsen, K.-O., 2003b. Biologiske mangfold Sørfold kommune. NINA Minirapport 26. Utheim, T., Verneverdige kvartær- og berggrunnsgeologiske forekomster i Sjunkan-Misten. NVK Multiconsult. 21 s. Østerkløft, B.-G., Rapport ang. fuglelivet i Sætervatn, Halsvatn og Hommervatn i Øvre Valnesfjord i Fauske kommune. 7 s. Muntlige kilder: A. Håpnes, WWF, Oslo A. Jensen, Fauske S.E. Lauritzen, UiB, Bergen T.A. Nilsen, NINA, Trondheim J. E. Nilsen, NIJOS, Ås O.T. Nyvoll, DN, Trondheim T. Veisetaune, Fylkesmannen i Nordland, Bodø B.-G. Østerkløft, Bodø 90 Siste Sjanse-rapport

92 Vedlegg 1: Rødlistekategorier Rødlistekategorier i følge siste utgave av den norske rødlista (Direktoratet for Naturforvaltning 1999b). Forkortelse Betegnelse Definisjon Ex Utryddet Arter som ikke har vært registrert i naturen de siste 50 åra. Antatt utryddede arter (forsvunnet for mindre enn 50 år siden) angis med Ex? E Direkte truet Arter som er direkte truet og som står i fare for å bli utryddet i nærmeste framtid dersom de negative faktorene fortsetter å virke. V Sårbar Sårbare arter med sterk tilbakegang, som kan gå over i gruppen direkte truet dersom de negative faktorene fortsetter å virke. R Sjelden Sjeldne arter som ikke er direkte truet eller sårbare, men som likevel er i en utsatt situasjon p.g.a. liten bestand eller med spredt og sparsom utbredelse. DM Bør overvåkes Katogorien omfatter arter som har gått tilbake, men som ikke regnes som truet. For disse artene er det grunn til overvåkning av situasjonen. DC Hensynskrevende Hensynskrevende arter som ikke tilhører kategori E, V eller R, men som p.g.a. tilbakegang krever spesielle hensyn og tiltak. I tillegg tilkommer ansvarsartene. Ansvarsart er ingen truethetskategori, men er ment som et supplement til rødlisten. Listen over ansvarsarter skal dekke arter som bl.a. har en relativt stor andel av totalbestanden innenfor landets grenser, og som Norge derfor har et spesielt stort forvaltningsansvar for. Siste Sjanse-rapport

93 Utredningsområde Kommunegrenser # Enkeltobj. karst/grotter. Svært viktig Y Berggrunn: Verdi svært viktig (marmorbelte) Verdi viktig (marmorbelte) Løsmasser: Verdi svært viktig Verdi viktig Sjunkan-Misten. Geologi, verdikart Y # #YY ##Y #Y #Y Y # # Y Y # #Y Y # Y # YY #Y # Y Y # # Y # #Y Y Y # # Y # Y #YY # Y # # Y # Y # # #Y #Y #Y #Y #Y Y #Y #Y Y # # Y # #Y Y # Y # Y # Y # Y ##Y Y # #Y #YY #Y Y #Y # Y # # Y Y # #Y # #YY Y # Y # #Y Y # Y # #Y #Y Y # Y Kilometers N

94 Utredningsområde Kommunegrenser Punktfestede funn av rødlistearter #Y Kategori DC, verdi viktig (B) #Y Kategori R, verdi svært viktig (A) Naturtypelokaliteter, flater lokalt viktig, verdi C viktig, verdi B Sjunkan-Misten. Naturtypelokaliteter og rødlistearter verdikart #Y #Y # Y# Y Kilometers N

95 Utredningsområde Kommunegrenser Anadrom strekning, flate, verdi viktig Sjøområder anadrom laksefisk, verdi viktig Vassdragsvern, verdi svært viktig 10 0 Sjunkan-Misten. Vann og vassdrag, verdikart 10 Kilometers N

96 Utredningsområde Kommunegrenser INON-områder med verdi: Villlmarksprega områder INONsone1 INONsone2 10 Sjunkan-Misten. Inngrepsfrie områder, verdikart 0 10 Kilometers N

97 Utredningsområde Kommunegrenser Punktfestede naturmiljøverdier*: #Y liten verdi #Y stor verdi #Y middels verdi Naturmiljøverdier, flater: stor verdi middels verdi liten verdi Sjunkan-Misten, samlet verdi naturmiljø Temaer naturtyper, vilt, inngrepsfrie områder, geologi og vann- og vassdrag #Y #Y #Y#Y Kilometers *Punktfestede naturmiljøverdier yter intet arealbidrag. All informasjon om sårbare arter er utelatt. N

98