Prosjektplan Kriminologer, rettssosiologer og arbeidslivet Mars 2014

Transkript

1 Prosjektplan Kriminologer, rettssosiologer og arbeidslivet Mars 2014 Innhold 1. Mål og rammer Bakgrunn Prosjektmål Rammer Omfang og avgrensning Tidligere undersøkelser Foreslåtte tiltak... 5 Kandidatundersøkelse for IKRS... 5 Tilknytning til arbeidslivet... 6 Synliggjøring av studentarbeider... 8 Nettsidene som virkemiddel... 8 Alumninettverket... 9 Vitenskapsbutikken Veien videre... 10

2 1. Mål og rammer 1.1. Bakgrunn På Institutt for kriminologi og rettssosiologi har utdanning og forskning stått i fokus, mens det i mindre grad har vært rettet oppmerksomhet mot hvilke muligheter og fremtidsutsikter på arbeidsmarkedet som finnes for de ferdig utdannede kandidatene. Utdanningen er for det meste teoretisk vinklet, og konkrete arbeidsmuligheter etter endt utdanning er underformidlet i kommunikasjonen mellom studentene og instituttet og dets ansatte. Tilknytningen til Karrieresenteret er sporadisk, hovedsakelig individuell, og de gangene man har hatt karrieredager, har dette stort sett vært i studentenes regi. Det at studieprogrammenes oppbygging nok passer best for de studentene som ønsker å arbeide i akademia eller med forskning, kan føre til at mange studenter ikke klarer å se det faktiske, praktiske utbyttet av en lang utdannelse innen kriminologi eller rettssosiologi. At det er visse utfordringer knyttet til kriminologi, rettssosiologi og arbeidslivsrelevans, er ikke noe nytt. Da Kvalitetsreformen ble innført i 2003 var det fokus på at bachelorgraden i stor grad skulle kvalifisere for arbeidslivet. På IKRS ble disse forventningen forsøkt imøtekommet ved å innføre en todeling av bachelorprogrammet. Kriminologiens tema og tenkemåter var den teoretiske retningen, som er nokså lik bachelorprogrammet vi har i dag. Kriminologiens møte med praksis var en mer praktisk orientert retning. Her kunne studentene velge emnet Kriminologi i yrkeshverdagen (KRIM1201), hvor ulike fagpersoner foreleste over egne yrkeserfaringer og faganvendelse. Emnet skulle gi en innføring i hvordan å anvende kriminologi i praksis, og innføring i etiske problemstillinger knyttet til kontroll- og hjelpearbeid. Studentene som valgte den praktiske retningen av bachelorprogrammet skrev også prosjektoppgave med utgangspunkt i erfaringer fra en tre ukers obligatorisk hospiteringsperiode på en relevant arbeidsplass. I dette emnet, Prosjektoppgave i kriminologi (KRIM2201), skulle studentene anvende teori på praksis, og få erfaringer med hvordan kriminologiske perspektiver kan være relevante for yrkeslivet. Av ressurshensyn ble de to retningene slått sammen i Selv om Kriminologiens møte med praksis var en populær retning blant studentene, resulterte sammenslåingen i at det var Kriminologiens tema og tenkemåter som i stor grad ble videreført, mens de mer praktisk orienterte emnene ble nedlagt. Kriminologiens møte med praksis var et forsøk på å møte forventningen om, og behovet for, å knytte studiet og arbeidslivet tettere sammen, og å tilrettelegge for overgangen mellom disse. Dette behovet kan sies fortsatt å være tilstedeværende i dag. I NOKUTs nasjonale studentundersøkelse fra , hvor studentene ble bedt om å vurdere ulike aspekter ved studieprogrammet, kan man se tendenser til dette. Ved studentenes vurdering av studiets arbeidslivsrelevans lå gjennomsnittet for bachelorprogrammet i kriminologi 2 på 3,1, og 3,6 for masterprogrammet (1=i liten grad 5=i stor grad). Særlig lavt vurdert var spørsmålet om studentene trodde at kriminologistudiet ville gi gode jobbmuligheter. Dette tyder på at studentene oppfatter kriminologiutdanningen som forholdsvis lite etterspurt i arbeidslivet, og at de kan ha noe usikre jobbutsikter. Usikkerhet rundt fremtidige arbeidsmuligheter er ikke et problem som er spesielt for kriminologi og rettssosiologi, men trolig noe som kjennetegner studentene på flere av de humanistiske og samfunnsvitenskapelige studieretningene. Ifølge NIFUs kandidatundersøkelse fra 2013, Tre år etter mastergraden arbeidsmarkedssituasjon og tilfredshet med jobb og utdannelse, er det forskjell på mulighetene i jobbmarkedet for profesjonsutdannede og de som har tatt en samfunnsvitenskaplig 1 Resultatene er publisert i nettportalen Studiebarometeret.no. 2 Tallene fra rettssosiologiprogrammet er ikke publisert, da svarprosenten var for lav. 2

3 eller humanistisk utdanning. Resultatene av denne undersøkelsen viser at overgangen fra utdanning til arbeid er enklere for de som har tatt profesjonsutdanninger, sammenlignet med de som har tatt mer generelle universitetsutdanninger. (Rapport 41/2013: 7). Resultatene fra NIFUs kandidatundersøkelsen fra 2012 viser at det også er humanister og samfunnsvitere som er minst tilfreds med utdanningens relevans for arbeidslivet (Rapport 22/2012: 8). Ved Universitetet i Bergen ble det i 2009 opprettet Humanistenes arbeidslivsutvalg fordi det var et stort behov for opplysning blant studentene om hvordan veien ut i yrkeslivet bukter seg. 3 Søk på debattforum på nett viser også en stor grad av usikkerhet når det gjelder hvilke muligheter man som nyutdannet har på arbeidsmarkedet. Vi ønsker å øke bevisstheten om forholdet mellom kriminologi/rettsosiologi og arbeidslivet, og mener det er behov for en kartleggingsundersøkelse som er mer spesialisert mot IKRS-kandidater enn det som finnes i for eksempel kandidatundersøkelsene som er gjort tidligere. Uten at det kan dokumenteres, tror vi frykten for å aldri komme i jobb kan være spesielt problematisk blant IKRSstudenter. Man konkurrerer med andre samfunnsvitere hvis utdanninger er bredere kjent. Samtidig er det nærliggende å tro at også jurister er en sterk konkurrent for IKRS-kandidatene. Særlig i den offentlige sektor vil jurister, rettsosiologer og kriminologer i noen tilfeller kunne søke på de samme jobbene, for eksempel innenfor politi, domstoler, NAV og departementer. Juristene vil kanskje ofte stille sterkt, ikke nødvendigvis fordi deres kompetanse er mer relevant, men fordi utdannelsen deres er bedre kjent blant arbeidsgivere. Flere IKRS-kandidater vi har snakket med i de innledende fasene i prosjektet sier at de har måttet argumentere for egen kompetanse på intervju og forklare arbeidsgiver hva utdanningen deres faktisk går ut på. Kanskje er frykten grunnløs, og arbeidsmarkedet står med åpne armer for kriminologer og rettssosiologer. Dette er i så fall noe vi ønsker å finne ut, og formidle til de som fortsatt studerer eller nettopp er ferdig Prosjektmål Prosjektet Kriminologer, rettssosiologer og arbeidslivet tar sikte på å øke bevisstheten på IKRS om kandidatenes muligheter på arbeidsmarkedet og å få en mer helhetlig tilnærming til utdanningen som grunnlag for fremtidig arbeid. Prosjektet har flere, og store, målsetninger, og i denne prosjektplanen foreslår vi tiltak som skal gjennomføres for å oppnå disse målene. Hovedmålene er: Kartlegge: få en oversikt over arbeidslivssituasjonen til IKRS-kandidatene, og lære om deres overgang fra utdanningen til arbeidslivet. Promotere: Vise frem våre kandidater som relevante og aktuelle for arbeidsmarkedet, og dermed styrke kandidatenes posisjon på arbeidsmarkedet. Synliggjøre: Synliggjøre kandidatenes kompetanse, både faglige og akademiske ferdigheter, overfor andre studenter, ansatte på IKRS og arbeidsgivere. Bygge selvtillit: Gjøre kandidatene tryggere på egen kompetanse i konkurranse med andre i arbeidsmarkedet, og trygge dem på mulighetene for å få relevant jobb. Tilrettelegge for at tiden som arbeidssøker blir kortere. Det vi tar sikte på er gjennom målrettede tiltak å bedre mulighetene for at kandidatene fra IKRS får seg relevante jobber etter endt utdanning. 3 Lisa Dalby Pedersen, leder i HAU, i kommentaren Humanister og samfunnsvitere må gni søvnen ut av øynene, i På Høyden. 3

4 1.3. Rammer Til prosjektet ble det først engasjert en prosjektmedarbeider, Kristin Bergvall (master i kriminologi), som hadde hovedansvar for utarbeidelsen av denne planen i startfasen. Fra januar ble Cecilie Løberg (master i kriminologi) en del av prosjektet. Prosjektet finansieres av Læringsmiljøprisen 2013 som ble tildelt Liv Finstad. Prisen på kr skal brukes til studiekvalitetstiltak på instituttet etter prisvinnerens ønske. Finstad har definert prosjektet Kriminologer, rettssosiologer og arbeidslivet som det viktigste studiekvalitetstiltaket, og inntil ca. kr kan brukes til dette prosjektet. 2. Omfang og avgrensning I denne innledende fasen har vi først og fremst arbeidet med prosjektplan. Vi har gjennom samtaler og møter diskutert hvilke målsetninger og tiltak som er relevante for prosjektet, og med dette ikke satt noen grenser for hva som faller innunder prosjektets nedslagsfelt eller arbeidsområde. Det er åpenbart at de ulike tiltakene vi foreslår er svært forskjellige når det gjelder hvilke ressurser (både menneskelige, tidsmessige og økonomiske) som trengs for å kunne gjennomføre dem, og med tanke på hvor nært frem i tid vi kan få gjort dette. Etter prosjektplanen er lagt frem og man har fått kommentarer til forslagene, er det enklere å spesifisere hva man vil prioritere i hvilken rekkefølge. 3. Tidligere undersøkelser Det har tidligere vært gjennomført flere undersøkelser som har som mål å kartlegge kandidaters overgang fra utdanning til arbeidslivet, og derunder kandidaters vurdering av studiets relevans i forhold til arbeidslivet. Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning har flere år gjennomført undersøkelsen Arbeidsmarkedssituasjon og tilfredshet med utdanningen blant ulike grupper av nyutdannede, hvorav den seneste er fra I tillegg ble det gjort en liknende undersøkelse, Kandidatundersøkelsen 2008, på oppdrag fra fire fakulteter ved UiO Teologisk fakultet, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Humanistisk fakultet og Samfunnsvitenskapelig fakultet. Det er planlagt å gjennomføre en slik undersøkelse igjen i 2014, da for alle fakulteter ved UiO. Prosjektets medarbeidere har vært involvert i forarbeidet til utformingen av denne undersøkelsen. Vi har deltatt på møter med avdelingsleder for studieseksjonen, Elisabeth Ulleberg, og studiekonsulentene, og også vært til stede på møte med Kandidatundersøkelsens arbeidsgruppe. MÅL Målet med Kandidatundersøkelsen 2008 skulle være å danne beslutningsgrunnlag for videre tilpasning og utvikling av utdanningstilbudet, utvikling av strategier for å styrke kandidatenes posisjon på arbeidsmarkedet og utforming av tiltak for å rekruttere nye studenter. I tillegg skulle resultatene kunne brukes til å gi studenter og søkere så presis informasjon som mulig om sammenhenger mellom utdanning og muligheter på arbeidsmarkedet. (Kandidatundersøkelsen 2008: 2). NIFUs kandidatundersøkelser skal kartlegge overgangen fra høyere utdanning til arbeidsmarked og fungere som en temperaturmåler på arbeidsmarkedet ved å kartlegge hvor lett eller vanskelig det er for nyutdannede å få innpass i arbeidslivet (Rapport 39/2012: 12). RESULTATER Kandidatundersøkelsen 2008 omfatter kandidater som ble uteksaminert fra de fire fakultetene i tidsrommet 2005 til Denne undersøkelsen viser at nesten 9 av 10 kandidater var i arbeid 1 til 4 år etter fullført grad. I 2008 oppga nær 80 prosent av disse kandidatene å være i en stilling som var relevant i forhold til deres utdannelse, og 67 prosent oppga å ha fått en relevant førstejobb. Av de 4

5 fire fakultetene som var med i undersøkelsen var det flest kandidater fra MatNat og TF som oppgav å være i relevant jobb, og den største totalandelen kandidater med svært lite eller lite relevante jobber var kandidatene fra HF. Undersøkelsen viser også at kandidatenes mulighet for å få jobb som svarer til deres forventninger er den viktigste enkeltfaktoren for positiv vurdering av egen utdannelse. På spørsmål om hvilke forhold ved utdannelsen som særlig manglet, var det praktisk og yrkesrettet kunnskap og kontakt med næringslivet som flest kandidater trakk frem. NIFUs kandidatundersøkelse fra 2012, som ble gjennomført omtrent et halvt år etter at kandidatene fullførte studiet, viser at et flertall av mastergradskandidatene var i arbeid et halvt år etter eksamen. Arbeidsledigheten varierte mellom gruppene, og der hvor andel arbeidsledige innenfor pedagogiske fag lå på rundt to prosent, var arbeidsledigheten for studenter fra humanistiske og samfunnsvitenskaplige fag på syv prosent, og nær åtte prosent for juristene. Undersøkelsen viser at arbeidsledigheten for kandidater med høyere utdanning var moderat, men at det også for kandidatene i jobb var grader av mistilpassning. I overkant av 21 prosent av kandidatene fra samfunnsfag og juridiske fag kategoriseres som mistilpasset. Dette omfatter personer som er arbeidsledige, undersysselsatt og de som er i irrelevant jobb. Andelen kandidater i relevant heltidsarbeid 6 seks måneder etter eksamen var lavere blant humanister, samfunnsvitere og jurister enn blant de andre gruppene. På spørsmål om kandidatenes egne vurderinger av studiets relevans i forhold til arbeidslivet var juristene mest fornøyd, og humanistene og samfunnsviterne var minst fornøyd med utdanningens arbeidslivsrelevans. 4. Foreslåtte tiltak Kandidatundersøkelse for IKRS Vi ønsker å gjennomføre en spørreundersøkelse om arbeidslivet som retter seg mot kandidater fra IKRS. Som nevnt over, har det tidligere vært gjennomført kandidatundersøkelser for UIO, som har hatt som mål å kartlegge overgangen fra utdanning til arbeid. Når undersøkelsene presenteres i rapporter, er det imidlertid uklart hvorvidt kriminologi og rettssosiologi-utdanningen er inkludert, og i så fall under hvilken kategori. I NIFUs Kandidatundersøkelse fra 2012 var samfunnsfag og juridiske fag to av kategoriene av studieretninger. I og med at rapporten gjennomgående refererer til kandidater fra sistnevnte fag som juristene, kan vi anta at IKRS-kandidater ikke er med i denne kategorien. Da er det mest nærliggende sosiologi-gruppen under samfunnsfag. Uansett er disse undersøkelsene svært generelle, og med unntak av hovedfunn som kanskje vil være tilsvarende i en egen IKRS-undersøkelse, er det lite konkret informasjon å hente her. Det ligger en form for sårbarhet for IKRS når det gjelder å inkluderes i slike undersøkelser. Her trengs mer etterforskning, men ved å ha et ben på Juridisk fakultet og et ben godt forankret i sosiologien, kan man risikere å havne imellom når det kommer til undersøkelser av kandidater ved UiO. For eksempel har UiO sin egen kandidatundersøkelse fra 2008 kun tatt utgangpunkt i kandidater fra SV, HF, MatNat og Teologisk fakultet. Her ville det vært naturlig at også kandidater fra IKRS var inkludert. 4 Ved å foreta en egen undersøkelse om kriminologer og rettssosiologers overgang fra studier til arbeidslivet, vil man kunne få svar på spørsmål som er mer spesifiserte inn mot denne gruppen. Gjennomføringstidspunktet for denne undersøkelsen foreslås å legges til oktober Man unngår da at undersøkelsen sendes ut rundt samme tid som UIOs Kandidatundersøkelse, som vil bli gjennomført i løpet av våren, og man får også inkludert studentene som fullfører mastergraden dette 4 Dette skyldes nok først og fremst at rapporten er et bestillingsverk fra de fire fakultetene. Men det gir likevel grunnlag til å diskutere hvorvidt plasseringen på Juridisk fakultet gjør at IKRS glemmes i slike tilfeller, og at deltakelse i slike undersøkelser ville bidratt til synliggjøring av IKRS og instituttets kandidater. 5

6 vårsemesteret. Det er altså aktuelt å sende spørreundersøkelsen til kandidater som er uteksaminert fra masterstudiet på IKRS fra 2009 og frem til våren En slik avgrensning tar utgangspunkt i endringene som skjedde i oppbygningen av bachelorstudiet i kriminologi i 2006, da den praktiske og teoretiske todelingen ble avviklet. Det er nærliggende å tro at de fleste av kandidatene fra og med 2009 påbegynte sin bachelorgrad etter denne endringen, og at deres studieløp var nokså likt slik studieprogrammene legger opp til i dag 5. En ytterligere avgrensning kan være nødvendig av ressursmessige hensyn. Målet med en slik undersøkelse er å kartlegge hvor kriminologer og rettssosiologer arbeider og hvordan de opplever sin arbeidssituasjon, for eksempel om de får brukt spesialkompetansen de har tilegnet seg gjennom studiet. Andre interessante spørsmål vil være erfaringer fra arbeidssøkeprosessen, herunder søknad og CV, intervjuer og resultatet av en slik prosess. En slik kartlegging vil gi viktig informasjon til de som fortsatt studerer på IKRS og bidra til delmålet om å gi trygghet om egen kompetanse. Arbeidshypotesen på nåværende tidspunkt er at de fleste vil oppgi å være i relevant arbeid, men at veien frem til dette kan ha vært lang. Ved siden av en slik kartleggingsundersøkelse, kan det være hensiktsmessig å gjennomføre intervjuer i fokusgrupper, for eksempel med nåværende masterstudenter, studenter som nettopp gikk ut, og studenter som gikk ut for et år siden. Dette kan enten gjøres i forkant av undersøkelsen, som et ledd i arbeidet med å utforme og spisse undersøkelsen, eller i etterkant, da for å kunne hente mer utfyllende informasjon og kommentarer. Prosjektets medarbeidere har allerede vært i kontakt med flere IKRS-kandidater som viser stor interesse for prosjektet. De gir både uttrykk for at en slik kandidatundersøkelse er «long over due» og ønsker den velkommen, samtidig som de ytrer ønske om å bidra. Det er derfor grunn til å tro at fokusgrupper, som kan gi verdifull og utfyllende informasjon, er mulig å få til uten store anstrengelser. Som nevnt over, har dette prosjektets medarbeidere deltatt i utformingen av spørsmål til den kommende kandidatundersøkelsen ved UiO. Undersøkelsen vil ha to spørsmålssett, hvorav det ene ligger tett opp til spørsmålene som ble stilt i samme undersøkelse i 2008, mens det andre skal være mer fakultetsspesifikt. Særlig i den fakultetsspesifikke delen har vi forsøkt å komme med alternativer og forslag som kan være nyttige i forbindelse med kartlegging av IKRS-kandidaters arbeidssituasjon. I hvilke grad våre forslag blir stående i den endelige undersøkelsen, er ennå usikkert. Tilknytning til arbeidslivet Ved UiO er det utviklet en Strategisk plan , som har som ambisjon å utvikle UiO til et internasjonalt toppuniversitet (Strategi 2020: 4). Planen er delt opp i fem hovedmål, som hver har sine underliggende strategier for å oppnå målet innen Mål 2 er at Universitetet i Oslo skal tilby forskningsbasert utdanning på linje med de fremste internasjonale læresteder (sst.: 6). En av strategiene herunder er at [s]amarbeidet med arbeidslivet skal styrkes, slik at studentene sikres naturlige fortrinn i arbeidsmarkedet. (sst.). Et prosjekt som søker å bedre forholdet mellom kandidater fra IKRS og arbeidslivet er altså godt forankret i universitetets egen strategiplan. Også i juridisk fakultets egen strategiplan er mulighetene til relevant arbeid etter endt utdanning et eget punkt: Arbeidslivsrelevansen av rettsstudiet skal styrkes gjennom å bedre kontakten med arbeidslivet gjennom studietiden, blant annet ved å videreutvikle praksisordningene. (Strategisk 5 Det er riktignok ikke slik at alle kandidatene også tok sin bachelorgrad på IKRS, så her vil det uansett foreligge forskjeller hva gjelder studieløp og oppbygning. Flere har sin bachelorgrad fra utlandet eller andre institutter, og særlig rettssosiologistudiet, som ikke har et eget bachelorprogram på instituttet, har et variert rekrutteringsgrunnlag. 6

7 plan for Det juridiske fakultet: 7). Selv om det her er snakk om rettsstudiet, er det naturlig å anta at et slikt overordnet mål, å styrke arbeidslivsrelevans, også er tenkt å gjelde for IKRS. Det å styrke arbeidslivsrelevansen ved studiet kan oppnås på flere måter, og her er det flere inspirasjonskilder å finne på for eksempel HF og SV-fakultetene. Begge disse fakultetene har egne arbeidslivskoordinatorer som, i tillegg til veiledning av studenter, blant annet har ansvar for Karriereuka 6 og Vitenskapsbutikken 7. Fra februar 2014 var det Karriereuke på HF og SV, og på programmet sto flere kurs, foredrag og debatter som alle var arbeidslivsrelevante for studentene. Det ble avholdt foredrag og presentasjoner fra arbeidsgivere, ulike arrangementer om arbeidslivsrelevans for de ulike studentgruppene samt LinkedIn-kurs, intervjukurs, kurs om prosjektsamarbeid mellom studenter og arbeidslivet, kurs i kartlegging av egen kompetanse og presentasjonsteknikk. Studentutvalgene fra de to fakultetene la også «Fagkritisk dag» med fokus på blant annet arbeidslivsrelevans til Karriereuka Under Karriereuka i 2012 og 2013 ble det avholdt arrangementer med titler som Hva gjør egentlig en saksbehandler?, Hvordan selge seg selv, Smart bruk av sosiale medier, Kommunikasjon som karrierevei og Forskning som karrierevei for humanister/statsvitere. I tillegg arrangerte Karrieresenteret workshop om jobbmuligheter og kompetanse. Også HF og SV-fakultetenes nettsider gir inntrykk av at fokuset på karriere og arbeidsmuligheter er stort 8. Når det gjelder arbeidsliv og karrieremuligheter, er det åpenbart at kandidater fra Institutt for kriminologi og rettssosiologi vil ha mer til felles med kandidater fra HF og SV enn med jusstudentene på Juridisk fakultet. Dette fordi profesjonsrettede utdanninger, som rettsvitenskap, ofte har sterkere kobling mellom utdanning og typen stillinger som utdanningen kvalifiserer for, enn kandidater med en mer generell, akademisk utdannelse. Et forslag kan derfor være å koble oss på Karriereuka som allerede arrangeres ved de to fakultetene på Blindern. Her er det lagt et godt grunnlag med erfaringer vi kan dra nytte av og et forum vi kan bidra til. Det kan likevel tenkes at å arrangere et eget arbeidslivsrettet arrangement kun for IKRS-studenter, da av mindre skala, vil være hensiktsmessig. Ved å ha en Karrieredag på instituttet kan opplegget spisses og tilpasses kriminologi- og rettssosiologistudentene, samtidig som at et lokalt arrangement trolig vil bidra til bedre oppmøte enn dersom studentene måtte dratt til Blindern. I tillegg kan vi eventuelt promotere Karriereuka for IKRS-studentene, dersom arrangørene er positive til dette. Det har ved flere anledninger vært avholdt foredrag, debatter og ekskursjoner, både i regi av instituttet og studentene gjennom Fagutvalget, hvorav noen av disse har vært arbeidslivsrelevante. Dette er aktiviteter vi kan videreføre som en del av prosjektet og en eventuell Karrieredag på IKRS. Mulige aktiviteter/arrangementer kan være: Foredrag og presentasjoner fra arbeidsgivere Case studentene utfører oppgaver de får av arbeidsgivere Bedriftsbesøk studentene får dra på besøk til virksomheter og se hvordan de jobber Presentasjoner av kriminologer i jobb tidligere studenter/kandidater fra IKRS kommer på besøk og forteller om sin studietid, sin jobbsøkerprosess og sin nåværende stilling og arbeidsplass. Kurs fra Karrieresenteret representanter for Karrieresenteret kommer til IKRS og holder jobbsøkerkurs spesielt innrettet mot kriminologi og rettssosiologi. Når det gjelder økt fokus på arbeidslivsrelevans ligger det mye virkningsfullt i hva instituttet velger å legge vekt på i informasjonsarbeidet vis á vis studentene. Derfor kan det tenkes å ha en effekt å Se for eksempel: 7

8 oppfordre studentene til å sjekke Karrieresenterets tilbud eller for eksempel å undersøke Vitenskapsbutikkens annonserte prosjekter for mastersamarbeid. Herunder vil det også være viktig at de som har ansvar for slikt informasjonsarbeid selv holder seg oppdatert på hvilke arbeidslivsrelevante aktiviteter og tilbud som er aktuelle for studentene. Dette vil være relevant for studiekonsulentene, masteransvarlig og Programrådet. AKTIVITET Gjennomføre et møte med representanter for Karrieresenteret og diskutere hva et samarbeid konkret bør inneholde 9. Kanskje de har erfaringer fra liknende prosjekter på andre institutter? - Undersøke mulighetene for å arrangere en årlig Karrieredag på IKRS. AKTIVITET I arbeidet med studiers arbeidslivsrelevans kan det være hensiktsmessig med et Arbeidslivsutvalg. For eksempel har studentene på statsvitenskap et slikt utvalg, som jobber for å promotere statsvitere overfor arbeidslivet og offentligheten generelt, samtidig som vi ønsker å gjøre statsvitenskapsstudenter mer bevisste på hvilke arbeidsmuligheter de har ( Dette er målsetninger som sammenfaller med flere av målene for dette prosjektet. Det er derfor nyttig å tenke over om flere av oppgavene man ønsker å få gjennomført kan tillegges et slikt arbeidslivsutvalg som har de samme mål. På et nokså lite institutt som IKRS kan det likevel være gode grunner til å benytte seg av allerede eksisterende ordninger, som Fagutvalget. Gjennom et samarbeid med for eksempel Fagutvalget og studiekonsulenter vil man få stor grad av studentinvolvering og dermed kunne utarbeide tiltak som foregår på studentenes premisser. Prosjektets medarbeidere har gjennomført et åpent møte med masterstudentene hvor utkastet til prosjektplanen var tema. Til forslaget om opprettelse av et arbeidsutvalg, var flere av studentene bekymret for at det er så få studenter på IKRS. Det er derfor ikke hensiktsmessig å vise til AU på for eksempel statsvitenskap, hvor studentmassen er betydelig større. Likevel var studentene åpne for forslaget, og vi drøftet også muligheten for en fast ansatt-representant, for eksempel programrådslederen eller en studiekonsulent. Dette var studentene positive til. Synliggjøring av studentarbeider Målsetning: Å synliggjøre studentenes kompetanse for arbeidslivet. Gjøre det mulig for arbeidsgiver å orientere seg om nyutdannede kriminologer og rettssosiologer og deres spesifikke egenskaper og interesseområder. Tiltak: Linke til studentenes oppgaver på nettsidene. Skrive sammendrag av oppgaver og publisere. Studentintervjuer på sidene både om oppgaver og arbeidssituasjon. Nettsidene som virkemiddel Flere av tiltakene vi ønsker å gjennomføre er i seg selv forbedringer av nettsidene, eller tiltak som vil bli hjulpet godt på vei av en mer aktiv bruk av IKRS hjemmeside. Dette gjelder synliggjøring av studentarbeider, presentasjoner av kriminologer i arbeidslivet, formidling av muligheter på 9 Finstad har allerede hatt uformell kontakt med rådgiver/arbeidslivskontakt Anne Elisabeth Fyhn Sivertsen ved Karrieresenteret, som har signalisert interesse for at lokalt samarbeid med IKRS. Cecilie Løberg skal ha et møte med Fyhn Sivertsen den 25. Mars, for å drøfte prosjektet nærmere. 8

9 arbeidsmarkedet, lenking til Karrieresenterets nettsider 10, DUO, osv. Det er også naturlig å se for seg en publisering av resultater fra spørreundersøkelsen på nettsidene. AKTIVITET Her vil første steg være å kartlegge muligheter for en mer aktiv bruk av hjemmesiden, hvilke regler og begrensninger som gjelder, hvem som kan ha ansvar for å legge ut på siden, og lignende. Den 21.oktober 2013 ble det avholdt et møte med instituttets administrasjon, for å kartlegge mulighetene på nettsidene. Konklusjonen var at det finnes begrenset adgang for instituttets ansatte til å gjøre store endringer eller legge til sider, med for eksempel HFs hjemmeside som modell. Det er imidlertid mulig å få et «nyhetsbanner» som ruller over hjemmesiden til IKRS, hvor man kan promotere aktiviteter eller at årets masteroppgaver er lagt ut. Det er også mulig å opprette et prosjekt, hvor årets masteroppgaver legges ut. Infoskjermene kan også brukes aktivt for å inkludere studentene i instituttets aktiviteter. På et nytt møte med instituttets administrasjon 17.mars ble det igjen diskutert mulighetene for bruk av instituttets nettsider. For å synliggjøre og gjøre arbeidslivsrelevant informasjon mer tilgjengelig kan det opprettes en egen boks på instituttets nettside som kalles Karriereveier. Det finnes ulike alternativer på hvordan dette lenkes opp, men det kan enten komme innunder Studier eller Livet rundt studiene. Det som legges ut her vil være såkalt statisk informasjon, altså vil det kreve nokså lite vedlikehold. Alumninettverket Alumninettverket er nå i endring, og i løpet av våren 2014 vil den nye løsningen leveres. Dette innebærer at det gjøres noen endringer som skal forbedre og tilrettelegge for mer aktiv bruk av nettverket. Rekruttering til alumninettverket kan være et viktig tiltak i arbeidet med koblingen mellom IKRS og arbeidslivet. Dette gjelder rekruttering både av nyutdannete mastere og masterstudenter og også rekruttering av kandidater som er utdannet tidligere. AKTIVITET Med den nye løsningen kan man også enklere sende undersøkelser direkte gjennom dette nettverket. For å få flest mulig til å registrere seg på alumninettverket blir det først og fremst sentralt å kartlegge hvem som er med og hvem som ikke er med. Dette kan gjøres gjennom å sammenligne lister på registrerte brukere opp mot FS-lister. Rekruttering kan deretter skje gjennom å kontakte de av kandidatene som ikke er medlem i nettverket, for eksempel via telefon. En utfordring med allerede registrerte brukere er at noen av disse har registrert seg med studentmailen som de ikke lenger bruker når de er ferdigutdannet. På instituttets administrasjonsmøte 17.mars kom det forslag om at det automatisk sendes ut en mail når studenter uteksamineres, med påminnelse om å registrere mailadressen de kommer til å bruke fremover. Dette slik at de kan fortsette å være aktive brukere. Vitenskapsbutikken Vitenskapsbutikken er en felles formidlingstjeneste av oppdragsbaserte masteroppgaver for studenter ved HF, SV, UV og IKRS. Et av formålene med Vitenskapsbutikken er å gjennom slike prosjektsamarbeid gi studentene et innblikk i arbeidslivets krav og forventninger, og slik forberede dem på hva som venter etter endt studieløp. Ifølge arbeidslivskoordinatoren på HF, som sammen med arbeidslivskoordinatoren på SV administrerer Vitenskapsbutikken, har bruken av Vitenskapsbutikken tatt seg noe opp de siste årene. IKRS har kun vært tilknyttet Vitenskapsbutikken 10 Som for eksempel denne lenkesamlingen hvor man kan finne lenker til aktuelle arbeidsplasser: 9

10 siden 2012, og tilbudet er ennå relativt lite brukt på instituttet. Dette kan det være flere grunner til, men en av disse er muligens mangel på informasjon om at en slik formidlingstjeneste eksisterer. Dette er noe som bør formidles til studentene. Det kan dessuten være en idé å bruke Alumninettverket til å informere om at virksomheter der kriminologer og rettssosiologer arbeider, har mulighet til å foreslå masterprosjekter som er relevante for IKRS-studentene. 5. Veien videre De forskjellige aktivitetene som er foreslått i denne planen vil som nevnt være svært ulike med tanke på når det er mulig å gjennomføre dem, hvilke mål de kan oppnå og viktigheten av de ulike mål, hvor lang tid det vil ta og lignende. Prosjektplanen vil bli lagt frem på Programrådsmøtet 31.mars, og veien videre avgjøres noe av innspillene vi får der. Parallelt med andre tiltak ønsker vi å begynne med forberedelser til kandidatundersøkelsen for IKRS. Denne spørreundersøkelsen vil ta noe tid, men vil samtidig gi viktig informasjon som kan fungere som kunnskapsgrunnlag og motivasjon for det videre arbeidet. Hvis de fleste kandidater fra IKRS er i gode jobber de trives i, er dette viktig å få frem i lyset for å motivere nåværende studenter og de som er i jobbsøkeprosessen. I tillegg til dette prosjektet er det også andre prosesser på gang på IKRS som kan ha innvirkninger på studiets tilknytning til arbeidslivet. Det foregår for eksempel diskusjoner rundt endringer av oppbygningen av masterstudiene, hvor et av forslagene går ut på en todeling av masterstudiet; et ordinært masterløp med 60 studiepoengs masteroppgave, og en retning som har en mer praktisk og arbeidsrettet tilnærming, med 30 poengs oppgave ved siden av arbeidspraksis/utplassering på en relevant arbeidsplass. Dette er en ordning man praktiserer på Humanistisk fakultet ved UiO, og noe det virker studentene slutter opp om og er fornøyde med. Det er delte meninger i Programrådet om dette er en riktig vei å gå for IKRS. Denne saken blir behandlet i den interne programevaluering som pågår. Eventuelle endringer i studienes oppbygning er Programrådets ansvarsområde, og vil ikke inngå direkte i dette prosjektet. Likevel kan det tenkes at arbeidet i dette prosjektet kan bidra med informasjon til diskusjonene som pågår, dette gjennom de ulike tiltakene som iverksettes og kanskje særlig kandidatundersøkelsen som vi ønsker å få gjennomført i oktober. 10