Dissosiasjon og relasjonstraumer

Transkript

1 Dissosiasjon og relasjonstraumer 1

2 2

3 Trine Anstorp, Kirsten Benum og Marianne Jakobsen (red.) Dissosiasjon og relasjonstraumer Integrering av det splittede jeg Universitetsforlaget 3

4 Universitetsforlaget 2006 ISBN-13: ISBN-10: Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo Omslag: NORMAN/SANDVIK DESIGN Sats: Rusaanes Bokproduksjon AS Trykk og innbinding: AIT Otta AS Boken er satt med: Times 10,5/12,5 Papir: 90 g Dito 1,27 4

5 DEL 1 FORSTÅELSE Kapittel 1 Innledning Å arbeide med traumer er å arbeide med dissosiasjon Av Trine Anstorp, Kirsten Benum og Marianne Jakobsen Behovet for en utvidet forståelse Hvor er kunnskapen hentet fra? Er dissosiasjon et rollespill iscenesatt av falske minner? Terapi virker! Så hva skriver vi om? Kapittel 2 Når tilknytningen blir traumatisert En psykologisk forståelse av relasjonstraumer og dissosiasjon Av Kirsten Benum Innledning Relasjonstraumer og den sosiale arven Gjentatte traumer og tilpasning til en ekstrem situasjon Når smerten overføres til neste generasjon Tilknytning: Når det er godt, og når det blir vondt Tilknytningens betydning for stressreduksjon og affektregulering 27 Hjernen er relasjonell Desorganisert tilknytning Utrygg/unngående og utrygg/ambivalent tilknytning Bevare tilknytningen Tilknytning og den terapeutiske relasjonen Dissosiasjon som svar på uløselig konflikt Tilknytning og forsvar to systemer i konflikt Unngåelse skaper nye problemer Når den voksne og barnefølelsene må leve i samme kropp Følelsene har ikke noe hjem Personligheten og selvet organiseres rundt utmelding og oppdeling 35 Ansiktet utad Den indre verden Oppstykket selvoppfatning Omfang av oppsplitting

6 6 Primær dissosiasjon: Splitting av hukommelsen Sekundær dissosiasjon: Splitting av følelsene og forsvaret Tertiær dissosiasjon: Splitting av identiteten De dissosierte delene reflekterer tilknytningshistorien Dissosiasjon som både mestring og lidelse Terapi må være både byggende og bearbeidende Kapittel 3 Kroppen husker Nevrobiologisk kunnskap om traumetilstander Av Marianne Jakobsen Innledning Kroppen husker, godt Traumatiske gjenopplevelser Risiko for å bli traumatisert Fysiologiske dysfunksjoner Søvnvansker ved PTSD Dissosiativ amnesi Dissosiativ hypoaktivering Stadig på vakt Patologiske forandringer i hjernens struktur Forstyrrelser i kroppens kjemiske balanse Billeddiagnostikk i kartleggingen av normale følelser og patologiske symptomer Hysteriske lammelser Dissosiative delpersonligheter Sluttkommentar Kapittel 4 Den traumatiserte hukommelse Hvordan fungerer hukommelsen ved senvirkninger etter traumer?.. 60 Av Eva Dalsgaard Axelsen og Ellen Wessel Innledning Den vanlige hukommelsen Det er naturlig å glemme Hvordan fungerer hukommelsen etter traumer? Oppmerksomheten splittes Prosesseringen påvirker organiseringen av minnene Uorganisert og ute av kontroll Hukommelse og følelser Opplevelsen av fare Den emosjonelle amygdala Hva er det som gjenoppleves? Gjenopplevelse og identitet Feilhukommelse Falske minner

7 Hvordan forklare falske minner? Behandling av hukommelsesproblemer etter traumer Skape sammenheng og mening i den selvbiografiske hukommelsen Rekonstruksjon ved å bruke symptomene Arbeid med selvbilde Finne og gjenkjenne triggerne Kapittel 5 Traumerelatert strukturell dissosiasjon av personligheten Teoretisk forståelse og begrepsavklaring Av Ellert R.S. Nijenhuis, Onno van der Hart og Kathy Steele Oversatt til norsk av redaksjonen Behov for begrepsavklaring Dissosiative symptomer versus endringer i bevissthetsnivå og bevissthetsfelt Depersonalisasjon og derealisasjon Negative og positive dissosiative symptomer Psykoforme og somatoforme dissosiative symptomer Konversjon versus dissosiasjon Strukturell dissosiasjon av personligheten Dissosiasjon versus utvikling og tilknytning Personlighet og handlingssystemer Primær dissosiasjon, lenkens svakeste ledd Dissosiasjon som forsvar Bare én personlighet Strukturelle nivåer og dissosiasjon Primær strukturell dissosiasjon Sekundær strukturell dissosiasjon Tertiær strukturell dissosiasjon Problematisering av begrepene Opprettholdelse av strukturell dissosiasjon Betingede responser Relasjonelle faktorer som opprettholder strukturell dissosiasjon Diskusjon Temaer for videre forskning Kliniske konsekvenser Kapittel 6 Dissosiasjon noen diagnostiske overveielser Kritiske innspill og kliniske erfaringer Av Marianne Jakobsen, Kirsten Benum og Trine Anstorp Litt historie Hvorfor er det så vanskelig å diagnostisere? ICD-10 og klassifiseringen av dissosiasjon

8 Kompleks PTSD Likheter og forskjeller mellom dissosiasjon og andre psykiske lidelser Posttraumatisk stresslidelse (PTSD), depresjon og dissosiasjon 94 Personlighetsforstyrrelsene og dissosiasjon «Nedstemt personlighetsforstyrrelse» en bedre beskrivelse?. 95 Borderline og/eller dissosiativ lidelse? Dissosiasjon, psykoser og schizofreni Dissosiasjon og bipolare lidelser Hva ser vi etter? Diagnostisering av dissosiative lidelser Forslag til diagnostiske instrumenter Avslutning DEL 2 BEHANDLING Kapittel 7 Faseorientert behandling av kompleks traumatisering Arbeid med dissosiasjon og traumerelaterte fobier Av Kathy Steele, Onno van der Hart og Ellert R.S. Nijenhuis Oversatt til norsk av redaksjonen Teorien om strukturell dissosiasjon av personligheten gir retningslinjer for terapi Noen arbeidsområder er sentrale gjennom alle faser av terapien Behandlingsfase 1: Stabilisering og symptomreduksjon Fobien for tilknytning Fobien for egne tanker og følelser Fobien for dissosiative deler av personligheten Behandlingsfase 2: Behandling av de traumatiske minnene Fobien for traumatiske minner Fobier relatert til engstelig tilknytning til overgriper(ne) Behandlingsfase 3: Personlighetsintegrasjon og rehabilitering Fobien for et vanlig liv Fobien for forandring og for det å ta sjanser Fobien for intimitet Konklusjon Kapittel 8 Hvordan skape trygghet hos klienter med alvorlige dissosiative lidelser? Noen utvalgte kjernetemaer og kliniske utfordringer Av Trine Anstorp «Se meg! Hjelp meg!» Hvordan ser den dissosierte klienten ut? Skal du som terapeut jobbe med dette? Formidling av erfaringer fra eget terapeutisk arbeid

9 Når personen ikke kan være i seg selv Utestengt fra seg selv Informasjon gir trygghet Kan trygghet læres? Eller: Arbeid med relasjonsbygging Når det modigste er å be om hjelp Fysisk nærhet en nødvendig form for personlig profesjonalitet Terapirommet som trygt sted Tre sentrale terapeutiske prinsipper noen konkrete stikkord Forutsigbarhet Bekreftelse Allianse med de dissosierte delene Å være er å trenge noe for sin egen del fra andre Trygghet kan læres! Kapittel 9 Styrk den indre veggen Arbeid med stabilisering og kontroll av gjenopplevelser Av Judith van der Weele Tidligfase traumearbeid er å få kontroll over dissosiasjonen Den indre veggen mental spenst i praksis De første timene med en klient i kaos Utfordringer for de ulike delene Utfordringer for den delen av personen som har fokus på å fungere i hverdagen Utfordringer for de traumebærende delene Hvordan hindre gjenopplevelse for å fremme tilstedeværelse Ikke integrering, men håndtering av gjenopplevelser Tilstedeværelse i nuet er kongeveien ut av gjenopplevelser Fjernhet og nummenhet som problem Om å holde det vonde bak veggen ved hjelp av språk fokus på ordvalg «Det skjer ikke nå, det er over!» Referanse til tid som metode Nøytralisering av gjenopplevelser Terapirommet som øvelsesfelt Relasjonsarbeid i den tidlige fasen Terapeuten som helhetens forsvarer Arbeid med å trygge livsrammene Ressursfokusering styrker den indre veggen Avslutning

10 Kapittel 10EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing) En metode for bearbeiding av traumatiske minner Av Marianne Jakobsen Fra traumeterapi til sammensatt metode Grunnleggende trekk ved metoden Selve traumeprotokollen Hva skjer i prosessen? Forskningsbasert kunnskap Hva er det egentlig som virker? Videreutvikling av EMDR Behovet for flere tilnærminger Små kognitive intervensjoner Trusselens nærhet og kognitive feiltolkninger Forberedende og stabiliserende metoder Evnen til å romme vonde følelser Tidlig installasjon Ressursinstallering Mental fleksibilitet En enkel, sansebasert øvelse for endring av mental tilstand Terapeutiske implikasjoner av resultatene fra et nylig utført forskningsprosjekt Traumebearbeidingen Vurdering av behandlingsstrategi ut fra alder da overgrep skjedde Det viktigste vendepunktet Bearbeiding med et narrativt perspektiv Terapeutens holdning En kasuistisk framstilling av traumefokusert behandling ved hjelp av EMDR Eksempel 1: Flyktning med grove torturopplevelser traumatisert i voksen alder Eksempel 2: Flyktning med torturopplevelser men også overgrep i oppveksten Kapittel 11Arbeid med delene! Psykoterapi med klienter med dissosiativ identitetsforstyrrelse Av Trine Anstorp Hva eller hvem finner vi i den splittede personen? Terapeutens forestillingsevne som nødvendig ressurs i arbeidet med delene Den dissosierte klienten i møte med en terapeut som ønsker å forstå Fortell hva du ser, men ikke forstår

11 Arbeid med dissosiativ identitetsforstyrrelse stabilisering og den første kontakten med delene Informasjon om dissosiasjon og konsekvenser for den det gjelder Stabilisering av spising og søvn Stabilisering ved begrensning av selvskading Bli kjent med de ulike delene i personen Avslutning av timen Å være sint er å ta plass arbeidet med de sinte og redde Hva kan vi gjøre med den som er så sint? Hvordan kan terapeuten få den sinte i tale? Eksempel fra arbeidet med «den sinte» Hva med selvskading? Eksemplet med «Kutterne» Hvordan snakke med barnedelene de som lever i traumehistorien Skal barnedelene bli voksne? Fra å være feil til å få være med Ingen/den tause Oppreisning Kapittel 12 «Å finne veien sammen» Terapiprosess og metodevalg i behandlingen av traumer og dissosiative reaksjoner hos tre menn Av Wenche Fjeldstad Menn og overgrepstraumer Hvordan presenterer menn sine symptomer i starten av terapien? En prosess i flere faser første fase: Stabilisering og trygghet Følelsesskolen Bruk av EMDR i stabiliseringsfasen Metoder i arbeid med å trygge relasjonen til terapeuten Bruk av drømmer som metode for å gi følelser språk Bruk av ankring som metode for å styrke ressurser og egenstøtte Oppsummering Andre fase: Traumebearbeiding Fortsettelse av arbeidet med stabilisering også i denne fasen Hvordan gå inn i de enkelte traumatiske minnene Distanserende og indirekte metoder i arbeidet med traumatiske minner Arbeid med å plassere skyld og ansvar for seksuelle overgrep. 215 Kartlegging av hvilke funksjoner de ulike delene i personligheten har

12 12 Barnedelene gir barneterapeutiske temaer Fremmer kommunikasjon mellom de ulike delene veien til integrasjon og heling? De sinte delene akseptering og samarbeid Om å ta inn nåtidens virkelighet: Et atferdseksperiment og en korrigerende erfaring Metode for å fullføre og avslutte bearbeidingen av overgrepsminne Tredje fase: Integreringsfasen Ettertanker Er det noe spesielt med menn? Kapittel 13 Fra monolog til dialog Oppmerksomhetstrening som metode for selvaksept og nærhet Av Kirsten Benum Innledning Full integrering? Å forholde seg oppmerksomt til seg selv Et indre refleksjonsrom Hva er oppmerksomhetstrening? Å ta inn omverdenen Oppmerksomhetstrening med pust og aksept Pusten er her og nå Arbeid med å akseptere seg selv og sin smerte «Halvveis» smil som en aksepterende væremåte Oppmerksomhetstrening for følelsene Hva er vitsen med å føle? Læresetninger om følelser Hvordan uttrykke følelser uten at det blir overreaksjon? Erfare og akseptere følelser Skammen kjennes tydeligere når man blir synlig Oppmerksomhet på å trøste seg selv Medfølelse for de ulike delene «Jeg har visst aldri vært glad.» Kjenne og tåle positive følelser Oppmerksomhet til kroppen Den indre observatør i samarbeid med kroppen «Er det noen hjemme?» Identitet og egenverd Hva er verdifullt? Et vitne som ser og forstår Å forholde seg oppmerksomt sammen med andre: Veien til intimitet Ubehaget som kilde til endring Fra refleks til refleksjon også i relasjoner

13 Tåle andres følelser Fra dominans og underordning til likeverd Våge seksualitet og kjærlighet Avslutning Kapittel 14 Terapeuters reaksjoner i møte med sterkt traumatiserte klienter Belastninger og beskyttelsesmuligheter Av Eileen C. Lund Innledning Sekundær traumatisk stress og vikarierende traumatisering Ulike reaksjoner og ettervirkninger hos terapeuten Psykiske og fysiske reaksjoner hos terapeuten Endringer i terapeutens kognitive skjema Problemer i relasjon til andre Hva bidrar til reaksjonene vi ser hos terapeuten? Empati en nødvendighet og en sårbarhet Kognitiv og affektiv empati Selvskading og suicidalitet skaper avmakt og engstelse hos terapeuten Dissosiative reaksjoner i terapirommet kan forvirre og skremme Terapeutens mestring og egenbeskyttelse Betydningen av å erkjenne og anerkjenne egne reaksjoner Beskyttende metoder Terapeuten som sin egen gode støttespiller Avslutning Referanser Forfatterpresentasjon Appendiks DES (Dissosiative Experiences Scale) Av Eve Bernstein Carlson og Frank W. Putnam, Oversatt til norsk av Tor Bøe, Jan Haslerud og Helge Knudsen, Stavanger S.D.Q. 20 (Somatic Dissociation Questionnaire) Av Ellert Nijenhuis, Onno van der Hart og Johan Vanderlinden. Oversatt til norsk av Trine Anstorp og Kirsten Benum, T.E.C. (Traumatic Experiences Checklist) Av Ellert Nijenhuis, Onno van der Hart og Johan Vanderlinden. Oversatt til norsk av Trine Anstorp og Kirsten Benum i samarbeid med Forskningsinstituttet, Modum Bad,

14 Læresetninger om følelser Av Per Isdal og Kirsten Benum Anbefalte nettadresser Stikkord