Nordmøre regionråd. Nettverk Nordmøre Kr.sund Sammen skaper vi fremtiden på Nordmøre

Transkript

1 Nordmøre regionråd Nettverk Nordmøre Kr.sund Sammen skaper vi fremtiden på Nordmøre

2 Mål Melde tilbake om resultatet av forprosjektet «Sammen skaper vi fremtiden 2040 region Nordmøre » Orientere om og drøfte hovedprosjektet «Sammen skaper vi fremtiden 2040 region Nordmøre » Melde tilbake forespørsmål om desentralisert barnehagelærerutdanning

3 Forprosjektet Sammen skaper vi fremtiden på Nordmøre

4 Overordna mål Barn og unge som lever meiningsfylte liv

5 Mål med utviklingsprosessene Menneskets - barnet, eleven, studentens - utvikling, læring og trivsel Utvikle Nordmøres oppvekstsektor til en lærende sektor - i samspill med samfunnet. Mål for forprosjektet: Lage en fremtidsatsning. Bli enige om en felles utviklingsstrategi for oppvekstsektoren på Nordmøre. På grunnlag av fremtidsbildeskapingen utarbeide en søknad om å delta i utviklingen av satsningen Den gode oppveksteier 2.0 fra i samarbeid med IMTEC og KS-Konsulent, der KS er samarbeidspartner. Delmål: Skape felles fremtidsbilder av Nordmøre Skape fremtidsbilder i den enkelte kommune/kommuner. Skape fremtidsbilder på den enkelte barnehage og skole. Skape felles eierskap til de ulike målene og tiltakene. Utarbeide felles metodikk for kvalitetsutvikling - samskaping, 3-partssamarbeid. Arbeide med å endre praksis i tråd med gjeldende forskning på ledelse og læring.

6 Samfunnsutvikling Sammen skaper vi fremtiden på Nordmøre

7 Tore Skandsen, IMTEC

8

9 Samhandling med KS Konsulent Stiftelsen IMTEC Utdanningsforbundet Fagforbundet Fylkesmannen i Møre og Romsdal KS Utdanningsdirektoratet Kunnskapsdepartementet NTNU Safo DMMH Safo Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen Innlandet Institutt for Fremtidsforskning i København Utdanningsministeriet i Danmark OECD Nasjonalt nettverk Nordisk nettverk Internasjonalt nettverk.

10 Helse og fritid Hvilke stemmer har vært med? Barnehager og skoler Personalet Klasser og elever foreldrene Rådmenn og administrativ ledelse Fellesbildet NAV, Barnevernet, BUP

11 Langfjæran, 2016

12 Europeisk Internasjonalt nettverk? Nordisk nettverk Finland, Island, Sverige, Norge, Danmark Nasjonalt nettverk for lærende regioner Lærande region Nettverk Nordmøre Fylkesmannens Regions - kontaktnettverk Møre og Romsdal Best mulig «neste» praksis i barnehager, skoler og PPT i kommunene på Nordmøre

13 18. august: De fire bildene oppsummert i stikkord (endelig bidrag fra 18. august): Barnets utvikling og Sosial kompetanse læring i Vi fokus trener Helhetsskolen og øver på å Motiverte ta vare på foreldre oss selv og Kompetanser andre (sosiale og ferdigheter) ferdigheter: Vi Å viser lære omsorg, lære, metalæring respekt og bryr Dybdelæring, oss om de færre andre, emner, som vi tverrfaglighet har rundt oss Estetiske fag Rettferdighet, og humor, praktiske respekt ferdigheter og positiv Fysisk er verdsatte aktivitet og helse økt egenskaper digital Vi respekterer kompetanse/ikt og støtter Sosial hverandre kompetanse til å ta og ansvar for egne ferdigheter, valg Vi oppfordrer kompeta n og se støtter Fa spesifikk hverandre kompetanse, til å være tilstede færre og fag, leve færre her-og-nå mål, felles Medvirkning Stor toleranse og for ulikheter, Framtidsbilde involvering Stor elevmedverknad/aktive inkluderende læringsmåter Praktisk, Vi bruker elevar sosialt varierte Alle og kreativt Elevrollen: elevar har PC, læringsmåter nettbrett, Kritisk etc både tenkende Fleire i og læringsarenaer utenfor elever typiske Miljøbevisst barnehageog skole/næringsliv skolerom Meir ag samfunnskritisk samarbeid Kreativitet Naturen Meir og og tverrfagleg nærmiljøet innovasjon arbeid er Undring mye (tema), brukt og utforsking som færre kompetansemål læringsarena Tålmodighet Karakterfri og som inspirasjon skole Kunnskapssøkende (ikkje til ny talkarakterar), kunnskap Åpne og leksefri Meir Tverrfaglig fysak, utetid, arbeid tilpasningsdyktige kantine er prioritert Mindre arbeidsmåte Lærelystige fagspesifikk og Fysisk motiverte elever Fastlagt permisjon aktivitet for og vidareutdanning helse Lærerrollen: er aktiviteter Lærer Miljølære vi som prioriterer gode veiledere høyt Det Lærer er som Friluftsliv ok Basiskunnskap å dyrke individuelle ressurs Globalisert kompetente ulikheter undervisning, lærere delta på Lærere og - lære i utvikling ulikt Åpne internasjonalt, Klassene engelsk deles og Mer tilpasningsdyktige inn om på etikk flere og måter sosial Gode kompetanse også rollemodeller etter Motivene Færre bøker, ferdigheter kildekritikk og lærere interesser Flere Undervisning yrkesgrupper/profesjoner utøves på flere inn i skolen I arenaer, og takt er tilgjengelig med samfunnet: på nett Lærebøker Arbeidslivet/næringslivet som tett opp begrep i alle mot fag skolen erstattes Demokrati av andre og verktøy samfunnsansvar Samarbeid Prøveformene med er lokalsamfunnet varierte vil da Samarbeid eksamen med ha like barnehage stor påvirkning på Kompetanse undervisningen? for mangfold Spesialundervisning Stor toleranse for ulikhet erstattes av inkluderende annen tilpassa Globalisering undervisning og Teknologi bærekraftig Vi utvikling liker å sitte i Psykisk førersetet helse tester Rammer: ut og Skape prøver gode nye sosiale rammer løsninger og Voksentetthet, muligheter Teknologi nok tid, utstyr, og IKT økonomi, er større enheter selvfølgelige Gode verktøy/hjelpemidler uteområder Standardisering som brukes som en selvfølge i varierte læringssituasjoner - roboter er verktøy som brukes Vi har ansatte som er fremoverlent, har god kompetanse i bruk og håndtering av teknologi

14 Tingvoll Surnadal Halsa Kristian sund Rindal Smøla Averøy Aure Sunndal Gjemnes antall i alt Politikere Kommunale administrative/ansvarlige Ledere, styrere, rektorer andre ledere HTV'ene Ansatte i enhetene Elever/barn Foreldre Næring Andre antall

15 Suksesser i forprosjektet Vi har fokusert på å mobilisere positiv energi i stedet for prosesser som ofte kan gi energilekkasje i form av fokus på motforestillinger og motstand mot endring. Vi startet derfor ikke med ståstedsanalyser, men med fremtidsbilder. Disse er et uttrykk for våre ønsker for fremtiden. Prosessene og samskapingen av fremtidsbildene har gitt oss tro på at det er mulig for oss å påvirke fremtiden og å være aktive aktører fremfor passive brikker som blir utsatt for endring. Figur 1 Mali 9 år, sitt bilde og tanker om fremtiden Vi har brukt additive metoder i fremtidsbildeskapningen i stedet for at flertallets bidrag har blitt stående. Gjennom dette har den enkeltes individuelle bidrag blitt løftet og gitt verdi, samtidig som dette har gitt et mye bredere bilde av ønskene for fremtiden som grunnlag for videre målog strategiprosesser. Et svært viktig valg er at vi har valgt å mobilisere masser i stedet for å legge vekt på eksperter, utredninger og planer. Bærende elementer i forprosjektet er partssamarbeid, medskaping og likeverd.

16 utredninger og planer. Bærende elementer i forprosjektet er partssamarbeid, medskaping og likeverd. Det er gjennomført prosesser på tvers av geografiske skiller og på tvers av funksjonsnivå. I forprosjektet har hovedfokus vært på prosessuelle utviklingslogikker og arbeidsformer som har bidratt til at vi er blitt mye mer bevisste på hvilke utviklingslogikker vi vil bruke når og til hva. Gjennom mobilisering og involvering i de ulike prosessene har vi forsøkt å være proaktive kontra å være reaktive. Figur 2 Ungdomsrådet i Kristiansund sitt bilde Medvirkning og alle med, er en bærebjelke i prosjektet. Gjennom den brede deltakelsen mener vi at dette ikke bare er en ønsket intensjon, men faktisk langt på vei er realisert. Særlig gjelder dette bredde i tallet på aktørgrupper og antallet elever og ansatte som har eierskap til fremtidsbildet for Nordmøre. Like fullt har vi en klar målsetting om å involvere Figur 3 kommunalt bilde skapes på tvers av deltagergrupper

17 Forprosjektet ble gjennomført i praksisprosesser som har gitt en reell opplevelse av bottum-up, top-down, middel-out. Figur 1 bildene viser aktiviteter fra 3. treningsleir 23. mars 2017, der gruppene utarbeider mål med utgangspunkt i det felles fremtidsbildet. Bruk av digitale samskrivingstjenester til å dele erfaringer både under og mellom felles møtepunkter, som for eksempel OneNote, har ført til at arbeidet har vært svært gjennomsiktig. Deltakerne, spesielt eiergruppen (oppvekstfaglige ansvarlige, HTV og PPT) har fått lett tilgang til hverandres erfaringer, forelesninger og prosessbeskrivelser underveis i forprosjektet.

18 Vi mener at en sentral forutsetning for måloppnåelse i forprosjektet har vært at vi har hatt positive eksisterende nettverkskulturer, som gjennom forprosjektet har blitt videreutviklet og forbedret. Dersom dette ikke hadde vært tilfelle, måtte man i forprosjektet i enda større grad lagt inn aktiviteter for å bygge tillit og samarbeidskulturer. Underveis har strukturene i nettverket blitt utviklet, «Eiernettverket», har blitt slått sammen av både barnehageog skoleansvarlige som har fått med seg HTV ene i alt ca. 30 medlemmer. Det har blitt dannet et nytt stort «Oppvekstnettverk» med 200 deltakere, som inkluderer alle 50 rektorer og 80 styrere med deres ledergrupper. Her har vi også forsøkt oss med å invitere elevrådsrepresentanter, politikere og rådmenn ved Orkide, samt samarbeidspartnere ved UH-institusjoner og næringslivet. Styringsgruppen har blitt utvidet

19 Inn i hovedprosjekt? Sammen skaper vi fremtiden på Nordmøre

20 Søknaden til FM og KS - Hovedprosjekt

21 Kompetanse Tore Skandsen, IMTEC

22 Mål for hovedprosjektet

23

24 Aktuelle nye nettverk og aktiviteter Nyetableringer innen organiseringen: Etablering av en evalueringsgruppe som har ansvar for internevalueringen (ekstern+htv+ko+opvbhg+opvgsk+enh)? Etablere en ny-praksis-gruppe BHG - pedagoger? (10 + enhetsbasert PPT + STG + IKT) Etablere en ny-praksis-gruppe skole - lærere (10 + enhetsbasert + PPT+ STG + IKT) Etablere en spaningsgruppe? (4 fra kommunenivå) Prossessledergruppe ambasadører rådgivere håndverkere (en fra hver kommune) Dette er en billig måte å bygge kapasitet på de kommunene som bidrar med et medlem får igjen i mangfold.

25 Eks. på formell kompetansebygging desentralisert barnehagelærerutdanning Det er i hovudsak tre måtar vi kan tilby desentralisert utdanning i Kristiansund. Den første er fullfinansiert frå kommunane. Dette er relativt greitt, men vi må ha tid for å planlegge ei slik klasse. Hovudproblemet er prisen som kommunane må ut med. Eit veldig grovt estimat er det kjem til å koste mellom 2-3 millionar for ei klasse mellom studentar. Dersom det er interessant kan vi utarbeide eit tilbod til dykk, men som sagt er vi vant til at dette er for dyrt for dei fleste. Den andre måten vi kan tilby er å plassere ei av våre vanlege klasser i Kristiansund, det har ein ganske stor risiko for oss. For kommunane ville det bli meir overkommeleg sidan det då berre er ekstrakostnaden som kommunane treng å dekke. Dette er grunnen til at eg ikkje har svart deg før, vi ønska å sjå korleis søknaden til studieplassane våre var, sidan risikoen for oss å flytte ut må vere mindre enn risikoen for å ikkje fylle opp klassene. I år fikk vi veldig sterk søknad, særleg på desentralisert studium. Derfor kan vi dessverre ikkje ta risikoen med å flytte ei av våre vanlege klasser. Den tredje måten er at dykk, fylkesmannen og vi går saman til Udir og opp fordrar dei om å legge ein ny ABLU klasse til Nordmøre (Molde-regionen er også interessert). Om vi kan vise at det er behov er det ein viss moglegheit for at dei kan gjere. I så fall betalar dei alle utgifter. Men dette er avhengig av budsjettsituasjonen i udir. Men lobby arbeidet bør starte i sommar, tidlig haust for oppstart haust 18, om vi skal ha sjanse for å vinne fram.

26

27

28 Økonomi Prosjektskjønnsmidler OU- midler Kommunal eigenfinansiering Deltakelse Regional overbygning Ny modell for statlige kompetansemidler

29 Tilsagnsbrev OU- midlar

30 Prosjektskjønnsmidlar Utdanningsavdelinga innstilt søknaden til FM også for hovedprosjektet Svar mai / juni 2017

31 Endra tildeling fra staten

32

33 Ulike kommunale finansieringsmodeller Ulike tentative Hovedprosjekt budsjett KS - etter tildeling fra KS.xlsx

34 Beslutningsprosess Drøfta på 3.treningsleir Nordmøre regionråd og ? Frist for sak? Møte i kommunestyra Viktig for omdømme utafor Nordmøre Begrunne forslag til modell Vedtak i kommunestyra mai / juni?

35

36

37

38 Takk for oss! Sammen skaper vi fremtiden på Nordmøre