Norges offisielle statistikk, rekke XI Norway's Official Statistics, series XI

Transkript

1

2 Nrges ffisielle statistikk, rekke XI Nrway's Official Statistics, series XI Rekke XI Trykt 1958 Nr. 303 Flketellingen 1. desember 1950 IX Hushldningenes sammensetning Ppulatin census December 1, 1950 IX Cmpsitin f husehlds 304 Flkemengden i herreder g byer 1. januar 1957 Ppulatin in rural districts and tow7l8 305 Kriminalstatistikk 1956 Criminal statistics 306 Sunnhetstilstanden g medisinalfrhldene 1955 Medical statistical reprt 307 Nrges elektrisitetsverker 1956 Electricity plants 308 Jrdbruksstatistikk 1957 Agricultural statistics 309 Statistisk årbk 1958 Statistical yearbk f Nrway 310 Samferdselsstatistikk 1958 Transprt and cmmunicatin statistics 311 Meieribruket i Nreg 1956 Nrway's dairy industry 312 Sinnssykehusenes virksmhet 1956 Hspitals fr mental disease 313 Syketrygden 1956 Health insurance 314 Ulykkestrygden fr sjømenn Ulykkestrygden fr fiskere Accident insurance fr seamen Accident insurance fr fishermen 315 Undervisningsstatistikk Statistics n educatin 316 Flkemengdens bevegelse 1956 Vital statistics and migratin statistics 317 Nrges jernbaner Chemins de fer nrvégiens 318 Nrges bergverksdrift 1957 Nrway's mining industry 319 Nrges handel 1957 Del I Freign trade f Nrway Part I 320 Nrges industri 1956 Industrial prductin statistics 321 Kredittmarkedstatistikk 1956 Credit market statistics Rekke XI Trykt 1959 Nr. 322 Øknmisk utsyn ver året 1958 Ecnmic survey 323 Flketellingen 1. desember 1950 IV Oversikt ver yrkesstatistikken Detaljppgaver fr riket Ppulatin census December 1, 1950 IV A survey f statistics n ccupatin Detailed figures fr the whle cuntry 324 Alkhlstatistikk 1957 Alchl statistics 325 Bedriftstelling i Nrge 24. april 1953 III Øvrige næringer Census f establishments April 24, 1953 III Other industries 326 Prduktivitetsutviklingen i industrien Prductivity trends in mining and manufacturing 327 Nrges pstverk 1958 Statistique pstale 328 Frsikringsselskaper 1957 Sciétés d'assurances 329 Samferdselsstatistikk 1959 I Transprt and cmmunicatin statistics 330 Statistiske versikter 1958 Statistical survey 331 Telegrafverket Télégraphes et téléphnes de l'etat

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI 346 NORGES JERNBANER Statistique des chemins de fer nrvégiens pur l'exercice HOVEDSTYRET FOR STATSBANENE DIRECTION GENERALE DES CHEMINS DE FER DE L'ETAT NORVEGIEN OSLO 1959

4 Beretninger fr terminene se Nrges Offisielle Statistikk, rekke III. Beretninger fr terminene se Nrges Offisielle Statistikk, rekke IV, senest nr Beretninger fr terminene se Nrges Offisielle Statistikk, rekke V, 22, 52, 74, 107, 132, 160 g 192. Beretninger fr terminene se Nrges Offisielle Statistikk, rekke VI, 4, 37, 73, 101, 126, 151 g 172. Beretninger fr terminene se Nrges Offisielle Statistikk, rekke VII, 16, 41, 80, 125, 159 g 189. Beretninger fr terminene , , , , g se Nrges Offisielle Statistikk, rekke VIII, 19, 55, 94, 121, 146 g 177. Beretning fr terminen se Nrges Offisielle Statistikk, rekke IX, 3. Beretning fr terminen se Nrges Offisielle Statistikk, rekke IX, 25. Beretning fr terminen se Nrges Offisielle Statistikk, rekke IX, 52. Beretning fr terminen se Nrges Offisielle Statistikk, rekke IX, 79. Beretning fr terminen se Nrges Offisielle Statistikk, rekke IX, 104. Beretning fr terminen se Nrges Offisielle Statistikk, rekke IX, 128. Beretning fr terminen se Nrges Offisielle Statistikk, rekke IX, 155. Beretning fr terminen se Nrges Offisielle Statistikk, rekke IX, 186. Beretning fr terminen se Nrges Offisielle Statistikk, rekke X, 7. Beretning fr terminen se Nrges Offisielle Statistikk, rekke X, 33. Beretning fr terminene se Nrges Offisielle Statistikk, rekke X, 141. Beretning fr terminen se Nrges Offisielle Statistikk, rekke X, 177. Beretning fr terminen se Nrges Offisielle Statistikk, rekke XI, 14. Beretning fr terminen se Nrges Offisielle Statistikk, rekke XI, 56. Beretning fr terminen se Nrges Offisielle Statistikk, rekke XI, 90. Beretning fr terminen se Nrges Offisielle Statistikk, rekke XI, 125. Beretning fr terminen se Nrges Offisielle Statistikk, rekke XI, 174. Beretning fr terminen se Nrges Offisielle Statistikk, rekke XI, 211. Beretning fr terminen se Nrges Offisielle Statistikk, rekke XI, 238. Beretning fr terminen se Nrges Offisielle Statistikk, rekke XI, 269. Beretning fr terminen se Nrges Offisielle Statistikk, rekke XI, 292. Beretning fr terminen se Nrges Offisielle Statistikk, rekke XI, 317. Beretning fr terminen se Nrges Offisielle Statistikk, rekke XI, 334. GRNDAUL BOKTRYKKERI, s-l

5 Innhld Table des matières Oversikt ver Statsbanenes virksmhet i driftsåret Side' Banenes lengde m. v. 2. Strre byggearbeider g utvidelser ved driftsbanene 2 3. Anvendt kapital 6 4. Inntekter g utgifter 7 5. Trafikk Vesentlige endringer i tgplanen Takstendringer Rullende materiell Verksteddriften Frrådsvirksmheten Strre driftsuhell, skader ved flm, ras m v Bildrift D/S Bruse Oversikt ver banenes fnd Persnale Statens jernbaneanlegg 28 Aperçu de l'activité des Chemins de fer de l'etat durant l'exercice Page 1. Lngueur des lignes, etc 1 2. Travaux de recnstructin et d'extensin 2 3. Nuveaux capitaux investis 6 4. Recettes et dépenses 7 5. Imprtance du trafic Principales mdificatins apprtées aux hraires Changements des tarifs Matériel rulant 13 9 Activité des ateliers principaux Apprvisinnements Principaux accidents survenus dans l'explitatin, dmmages ccasinnés par les inndatins, les ébulera., etc Services autmbiles S/s Bruse Fnds de réserves des réseaux Persnnel Lignes en cnstructin 28 Tabell II Statistiske tabeller fr Statsbanene. Side I a. Statsbanenes inndeling i distrikter g baneenheter 31 I b. Krnlgisk versikt ver de enkelte strekninger 32 I c. Krnlgisk versikt ver elektrifiserte banestrekninger 34 Id. Histrisk versikt 38 II. Anvendt kapital 44 III. Tgbevegelsen 45 Trafikktgkilmeter 45 Lkmtivkilmeter g mtrvgnkilmeter 45 Vgnakselkilmeter 47 Brutttnnkilmeter Trafikktgenes gjennmsnittlige vekt 4S IV. Trafikk 49 a) Persnbefrdring 49 b) Gdsbefrdring 49 V. Driftsøknmiske resultater 51 Inntekter av persntrafikk 51» gdstrafikk 51 øvrige trafikkinntekter 52 Samlede inntekter av jernbanedriften 52 Utgifter til jernbanedriften 53 Overskudd av jernbanedriften VI. Utgifter til drift g vedlikehld av rullende materiell 55 A. Elektriske lkmtiver g elektriske mtrvgner B. Damplkmtiver II Tableaux statistiques des Chemins de fer de l'etat. Tableau Page I a. Subdivisin des Chemins de fer de l'etat en districts et lignes 31 I b. Aperçu chrnlgique des différentes lignes 32 I e. Aperçu chrnlgique seis différentes lignes électrifiées 34 I d Aperçu histrique 38 II Capitaux investis 44 III Muvement des trains 45 Parcurs des trains 45 Parcurs des engins mteurs. 45 Parcurs en kilmètres-es -iieux. 47 Tnnage kilmétrique brut. Pids myen des trains IV Trafic 49 a) Trafic vyageurs b) Trafic marchandises 49 V. Résultats financiers de l'explitatin 51 Recettes du trafic-vyageurs 51 Recettes du trafic-marchandises 51 Autres recettes 52, Recettes ttales de l'explitatin 5 9, Dépenses de l'explitatin 53 Excédent de l'explitatin 53 VI. Dépenses d'explitatin et d'entretien du matériel rulant 55 A. Lcmtives et autmtrices électriques 55 B Lcmtives à vapeur 55

6 Tabell Side C. Dieselelektriske lkmtiver. 55 D. Dieselhvdrauliske lkmtiver. 56 E. Dieselmtrvgner ( g bensinmtrvgner 56 F. Vgner 56 VII a. Banetekniske pplysninger 57 A. Banelengde 57 B. Sprlengde 57 C. Stigningsfrhld 57 D. Krummingsfrhld 57 E. Banekryssinger 58 F. Veikryssinger 58 G. Bruer g viadukter 58 H. Tunneler 58 I. Ekspedisjnssteder 58 J. Skinner i hvedspr 58 K. Verksteder 58 VII b. Utgifter til vedlikehld g bevktning av banene 59 VIII a. Lkaltrafikk, samtrafikk mellm de enkelte baner cg trafikk fra, g til de større byer. Persntrafikk. Antall reiser VIII b. Lkaltrafikk, samtrafikk mellm de enkelte baner g trafikk fra g lit de større byer. Gdstrafikk. Tnn ilgds i vgnlaster g fraktgds i vgnlaster VIII c. Samtrafikk med utlandet 64 A. Persntrafikk 64 B. Gdstrafikk (ilgds g fraktgds) 64 IX a. Månedsbilletter, ukekrt g billettkrt. Antall reiser 65 IX b. Frstadstrafikk X a. Reiselengder 68 X b. Transprtlengder fr ilgds i vgnlaster g fraktgds i v4rniaster XI. Inntektenes prcentvise frdeling på trafikkgrupper g måneder XII a. Uhell g ulykkestilfelle ved tgdrift 73 XII b. Skinnebrudd, akselbrudd g hjulringsbrudd 74 XIII. Persnale 76 a) Antall persnale 76 b) Persnalutgifter 83 c) Sykdmsfrfall 88 XIV. Pensjnskasser g hjelpekasse 90 XV. Statistiske pplysninger m de enkelte baner g distrikter Tableau Page C. Lcmtives Diesel électriques. D. Lcmtives Diesel hydrauliques 56 E. Autmtrices Dieselet à, systèmes spéciaux 56 F. Matériel remrqué 56 VII a. Renseignements relatifs aux vies 57 A. Lngueur des lignes 57 B. Lngueur des vies 57 C. Prfil 57 D. Tracé 57 E. Crisement des vies 58 F. Crisement des rutes 58 G. Pnts et viaducs 58 H. Tunnels 58 I. Gares J. Rails de la vie principale 58 K. Ateliers 58 VII h. Dépenses d'entretien et de garde des lignes 59 VIII a. Trafic lcal, trafic échangé entre les diverses lignes et trafic sur les grandes villes. Trafic-vyageurs. Nmbre de vyages VIII ID. Trafic lcal, trafic échangé entre les diverses lignes et trafic sur les grandes villes. Trafic-marehandises. Tnnes marchandises G.V. et P.V. en wagns cmplets VIII c. Trafic internatinal 64 A. Trafic vyageurs 64 B. Trafic marchand. en G.V. et P.V 64 IX a. Cartes d'abnnements mensuels et hebdmadaires et cartes valables pur dix vyages. Nmb. de vyages 65 IX b. Trafic de banlieue X a. Lngueur des vyages 68 Xb. Lngueur de transprt des marchandises G.V. et P.V. en wagns cmplets XI. Répartitin t n pur cent des recettes en grupe de trafic et en mis XII a. Incidents et accidents survenus dans l'explitatin 73 XIIb. Ruptures de rails, d'essieux et de bandages 74 XII1. P rsnnel 76 a ) Nmbre de persnnel 76 b) Dépenses affectées au persnnel. 83 c) Absences pur causes de maladie 88 XIV. Caisses de pensins et de securs 90 XV. Renseignements statistiques sur les divers lignes et districts XVI. Statistisk tabell fr privatbanene 111 III XVI. Tableau statistique des chemins de fer privés 111 Sammendrag på fransk 120 Résumé français 120

7 1. Oversikt ver Statsbanenes virksmhet i driftsåret Banenes lengde m. v. Ved driftsårets utgang hadde alle Nrges jernbanerl) tilsammen en lengde av km. Statsbaner Privatbaner I alt Med sprvidde 1,435 na 4 275,86 km 15,80 km 4 291,66 km»» 1,067» 57,98»5» 93,72»»» 1,000»» 235,74 90» 25,90»»» 0,750» 56,51»» 56,51» Pr. 30. juni 1958 tilsammen 4 390,35 km 77,44 km 4 467,79 km Av Randsfjrdbanen ble strekningen Hen Sperillen 23,91 km nedlagt fra 1. august 1957, g av Gjvikbanen ble strekningen Jaren Røykenvik 6,69 km nedlagt fra 11. nvember Fr øvrig er Statsbanenes banelengde gått ned 0,03 km fra fregående driftsår på grunn av linjemlegginger på Valdresbanen g Eidsvll Dmbåsbanen. Statsbanenes banelengde er således i alt gått ned 30,63 km i driftsåret Privatbanenes banelengde er ufrandret fra fregående driftsår. Den 1. desember 1957 ble det iverksatt elektrisk drift på strekningen Drammen Tønsberg (62,81 km). Den 11. desember 1957 ble det iverksatt elektrisk drift på strekningen Skppum Hrten (6,98 km). Følgende banestrekninger har i driftsåret bare betjent gdstrafikk: Sktterud Vestmarka 13,79 km Alnabru Grefsen 4,39 Lenga Alnabru 6,49 Lenga Tøyen 4,47 Jaren Røykenvik (nedlagt fra 11. nvember 1957) 6,69 Hen Sperillen (nedlagt fra 1. august 1957) 23,91 Vikersund Krøderen (fra 19. januar 1958). 25,98 Ganddal Ålgård 11,58 i Frstadsbaner ikke medregnet.

8 2 Frbindelsessprene Osl 0 Osl V (havnebanen), Stavne Leangen 5,76 kni g Dalane Krssen 1,48 km betjener bare gdstrafikk g er ikke medregnet i Statsbanenes banelengde. Lengden av dbbeltspr var ved driftsårets utgang 64,66 km ved nrmalsprte baner. Lengden av elektrifiserte baner var ved utgangen av driftsåret i 458,13 km (33,2 %) av Statsbanene (se tabell 1 e) g 41.7 km (53,8,/) av privatbanene (Thamshavnbanen g Rjukanbanen). Nærmere pplysninger m banetekniske frhld m. v. er tatt med i avsnitt II, tabell VII a. 2. Strre byggearbeider g utvidelser ved driftsbanene. Tilgangen på kapitalmidler til større byggearbeider har frtsatt vært liten frhld til behvet fr å utbygge g mdernisere Statsbanene. Byggemkstningene har vært stigende. Linje g stasjner. Linjemlegging ved Skgstunnel mellm Bergseng g Lillehammer stasjner har pågått i en årrekke sm vinterarbeid g nærmer seg fullførelse. Linjemlegging av Rrsbanen ved Gustu, Rkka, Tresa g Kjølsjbekken har likeledes pågått i en årrekke. Arbeidet med anlegg av pukkverk ved Onsøy på Ostfldbanen, ved H' på Bergensbanen g ved Evanger på Vssebanen er blitt frtsatt i terminen. Onsøy pukkverk ble tatt i bruk 1. mars 1958, Hl pukkverk 1. september 1955 g Evanger pukkverk 1. ktber Det har pågått telefrebyggingsarbeider g utskifting av grusballast med pukkballast i de fleste distrikter. Det er i terminen satt i gang prduksjn av betngsviller. Innlegging av betngsviller er påbegynt på Kngsvingerbanen g på strekningen Grvane Dalane av Sørlandsbanen. Utbygging av spranleggene på stasjnene på dbbeltspranlegget Sandvika Asker g på Stavanger stasjn samt utførelsen av nødvendige sprfrandringer i frbindelse med elektrifisering av Ostfldbanens østre linje g av strekningen Hkksund Hnefss av Randsfjrdbanen har pågått i terminen. Det er utført sprutvidelser g sprfrandringer ved følgende større stasjner sm er under mbygging g mdernisering : Drammen gdsstasjn g Ski, Sarpsbrg, Lillestrøm, Hønefss, Otta g Dmbås stasjner. Dessuten er det utført mindre sprfrandringer ved endel stasjner. Det er i terminen anlagt kryssingsspr ved Kvinå på Bergensbanen hensettelsesspr ved Støren stasjn. Ved flere stasjner er vanntårn revet g erstattet med vannstendere. Det er gså ved en del stasjner fretatt utbedringer g frlengelser av ramper. En rekke stasjner er blitt utstyrt med mderne løftekraner.

9 3 Bygninger. frbindelse med dbbeltspranlegget Sandvika Askei er ny stasjnsbygning ved Billingstad stasjn fullfrt, arbeidet med ekspedisjnshus ved Slependen har pågått g arbeidet med ny stasjnsbygning ved Asker stasjn er satt i gang. Arbeidet med ny stasjnsbygning i Stavanger er satt i gang. Nye stasjnsbygninger ved Os, Heimdal g Hmmelvik stasjner har vært under utførelse. Dmbås stasjnsbygning er mbygget g i frbindelse med stasjnsbygningen er det ppført ny restaurant. Det har pågått minnredningsarbeider eller utvidelser ved en rekke eldre stasjnsbygninger bl. a. ved Bryn, Nygard, Osl V (lkalstasjnsbygning), Sktselv, Ualand, Hallingskeid, Dale g Stanghelle stasjner. Ved en rekke stasjner er sanitæranleggene utbedret. Ved Osl 0 har en stne minnredning g ppussing av kntrbygningen fr fraktgdsekspedisjnen funnet sted. Gdsbygninger er mbygget eller utvidet ved Dkka, Hkksund, Fåberg, Kppang, Trndheim, Namss g Vss stasjner. Arbeidet med mtrvgnstall i Fagernes g Hamar er avsluttet. Ved Eina stasjn har lkmtivstall med tilhørende persnalbygg vært under ppførelse. I lkmtivstallen på Kngsvinger er fyringsanlegget mbygget. Ved Osl V er kjel fr varmeanlegg i lkmtivstall anskaffet. I M i Rana har arbeidet med utvidelse av lkmtivstall g tilhørende persnalbygning pågått. Ved Kngsvinger stasjn har persnalbygning vært under ppførelse. Overnattingsblig ved Otta stasjn er påbegynt g ved Hamar stasjn er vernattingsrm g persnalrm fr linjepersnalet utført. I Sarpsbrg har persnalbygg i frbindelse med planlagt lkmtivstall pågått. I Narvik er persnalbygg ved lkmtivstall påbegynt. I Narvik distrikt har persnalrm fr linjepersnalet vært under utførelse. Ved Osl ø er bedriftskafé minnredet, ljefyringsanlegg i lkalstasjn med bedriftskafé utfrt g persnalbygning på Lenga utfrt. I Stjørdal er arbeidet med persnalbygning avsluttet. I Hkksund er bygget 2 bygninger fr kntaktledningstjenesten fr elektrifisert bane. I Nrdagutu har pågått bygging av lager, verksted, traktrstall g garasje. Ved Osl Ø er utfrt lager g prøverm fr geteknisk kntr. Ved Grrud sentrallager fr anleggsmateriell er verkstedet utvidet. Vkterbliger er minnredet g utbedret 1i. Hamar g Stavanger distrikter, på Dvrebanen g på Bergensbanen. Ved verkstedbygninger fr rullende materiell har pågått større arbeider. Åndalsnes Alesundsrutas garasjeanlegg i Ålesund er fullført. Bruer. På Hvedbanen har bruer ver Andelva (nr. 7 g 8) vært under mbygging. På strekningen Grefsen Alnabru ble utført underbygning fr ny undergang fr Stre Ringvei.

10 4 På Ostfldbanens østre linje ble flere vergangsbruer mbygget i frbindelse med elektrifiseringen. På strekningen Sandvika Asker ble fr det ene dbbeltspr ferdigbygget ny bru ver Sandvikselva samt underganger fr gamle g nye Ringeriksvei g undergang ved Slependen. På strekningen Hamar Otta ble mbyggingen av bruene ver Ma g Strandelva samt en rekke småbruer g underganger fullført. På Meråkerbanen ble bygget ny undergang fr Nidarhlmsgaten i Trndheim. Skinnegangen. Det er i terminen byttet inn ca sviller, mens det nrmale regnes være ea sviller pr. hr. Tilgangen på skinner g pengemidler til utbytting av gamle skinner har vært knapp. Tilgangen på nye skinner har bare vært tilstrekkelig til å erstatte skinneslitasjen i terminen. Det kvantum gamle skinner sm burde vært utbyttet med nye skinner er derfr ikke redusert i terminen. Det nrmale behv fr nye skinner ved driftsbanene g sm tilsvarer den årlige skinneslitasje er ca tnn pr. år. I terminen er til driftsbanene levert tnn nye skinner, sm alle har vært 49 kgs. De leverte skinner er nesten alle lagt inn i spr i løpet av terminen. \Ted skinnesmia Alnabru er det i terminen utført i alt ca skjøtesveiser. Fr øvrig er det i terminen levert til anleggene tnn nye skinner, hvrav tnn 49 kgs g 770 tnn 35 kgs skinner. Gartnervirksmheten. I 1958 ble det påbegynt eller fullført nye grønnanlegg eller mlegginger av grønnanlegg ved 28 stasjner, 6 persnalbygg g 23 tjenestebliger. Fr øvrig ble det utført mindre frandringer g beplantninger ved en rekke stasjner. Det ble anvendt ettårige blmsterplanter, stauder, rser, busker g trær, 450 m2 bruddheller g 960 løpende meter kantstein. Det ble tilsådd ca. 30 dekar plen. Getekniske undersøkelser. Det er i terminen utført eller behandlet 50 grunnundersøkelser. Av større arbeider er utført undersøkelser fr tunnelprsjektet Bergen Arna Tunestveit g fr ras ved Brbekkveien, Alnabru. Etter frutgående kursvirksmhet fr persnale fra distriktene er det igangsatt systematiske undersøkelser vedrørende telefrhld fr å avgjøre m linjen skal masseskiftes eller lftes. Elektrifisering. Den 1. desember 1957 ble det iverksatt elektrisk drift på banestrekningen Drammen Tønsberg (62,81 km).

11 5 Den 11. desember 1957 ble det iverksatt elektrisk drift på banestrekningen Skppum Hrten (6,98 km). Skllenbrg transfrmatrstasjn er mbygget, mdernisert g satt i drift 2. juli Sande transfrmatrstasjn er fullført g satt i drift 1. desember Alnabru mfrmerstasjn har vært underkastet en mfattende revisjn g satt i drift 1. februar Fruten frannevnte strekninger Drammen Tønsberg g Skppum Hrten er flgende spr elektrifisert : Spr 2 Grønvllfss st., Evanger pukkverks sidespr, spr 6 Alnabru st., spr 48 Filipstad Osl Y st., spr 3 Dale st., spr 5 Mi st., spr på nrdre tmter Osl ø st., spr 7 verkstedtmten Narvik st., spr 11 Skien N st., sprsløyfe Bryn st., spr Bulken st. g spr 9 Sundhaugen Drammen st. Kntaktledning er fjernet fr følgende spr : Spr til tømmerkran Mjøndalen st., spr 8 Skien N st., sandspret Hkksund st., sprene 3 g 4 Skien G st., spr 3 Disenå st., sprveksler Bdung sp., sprene 4, 5, 7 g 8 Brevik st., sidespr til Eidsvll verks lager Bøn st., Ganns Ptteri & Teglverk sidespr g spr 4 Sandvatn st. Ved utgangen av terminen pågår det elektrifisering av følgende hanestrekninger : Ski Mysen Sarpsbrg (Hafslund) 79 km Hkksund Hønefss 54 Osl Ra Hønefss 90 Ra Jaren 14 Elektrifisering av dbbeltspret Sandvika Asker bar pågått i den utstrekning banearbeidet har tillatt det. Fjernstyring av kntaktledningsbrytere på strekningen Drammen Nrdagutu Lunde Sira Egersund har vært under arbeide. Opplysninger m elektrifiserte baner under drift finnes i tabell I e, Krnlgisk versikt ver elektrifiserte banestrekninger. Sikrings- g signalanlegg. I er det tatt i bruk følgende anlegg: 17 kmplette sikringsanlegg på Lenga (Osl 0), Bryn, Nittedal, Hvalstad, Vestfssen, Darbu, Krekling, Skppum, Stkke, Råstad, Sandefjrd, Jåberg, Lauve, Hvin, Ler, Kvål g Dalane stasjner. 6 enkle sikringsanlegg på Åmt, Stensli, Haltdalen, Sknedal, Bryne g Vss stasjner. 6 fjernstilte elektriske håndsignalanlegg på Braskereidfss, Raufss, Hv, Tynset, Kpperå g Rnglan stasjner. 1 2 autmatiske veisignalanlegg ved Hauge (på Ostfldbanen), Bleiken, Hv, Lausgardsgrenda (på Valdresbanen), Veggli, Kvål, Rnglan, Hønefss

12 mfrmerstasjn. Erdal (på Bergensbanen), Helldal, Gangdalen (på Treungenbanen) g Måmen (på Treungenbanen). 3 autmatiske veibrnanlegg ved Snarveien (på Ostfldbanen), Heggedal g Byafssen. manuelle veibmanlegg,, med elektrisk drift ved Raufss. 3 manuelle veibmanlegg ved Kråkstad, Raufss g Tynset er erstattet med nytt materiell elektrisk drevet. Rasvarslingsgjerde ved Skreien på Vssebanen er tatt i bruk. Dessuten er 15 mindre arbeider avsluttet i terminen. Sikringsanlegg er utgått g ikke erstattet med nye anlegg ved Snarum, Langlete, Snøan, Hlandsvika, Tven, Dalselv g Blakstad. Manuelle veibmanlegg er nedlagt ved Lahelle g Valaskjld på Østfldbanen. Svakstrømsanlegg Det er tatt i bruk 38 pars telefnkabel mellm Drammen g Tønsberg 63 km g 24 pars telefnkabel mellm Asker g Drammen 30 km. Det er satt pp 2 stasjnære høyttaleranlegg med 6 høyttalere g i tv er det satt pp 68 høyttaleranlegg med 179 høyttalere. 3. Anvendt kapital. Den kapital sm er nedlagt i statsbaner i drift er i kt med 80,025 mill. kr. sm frdeler seg således: Mi Stavanger mill. kr Msjøen M»» Bergensbanens mbygging»» 5,628 Osl O utvidelse»» Kristiansand Mi»» Stavne Leangen»» 14,865 Utvidelser g frbedringer ved jernbaner i drift»» 54,596 mill. kr. 80,216 Salg av grunn»» 0,191 Sum mill. kr. 80,025 Nærmere pplysninger m anvendt kapital er tatt inn i tabellene II g XV.

13 7 4. Inntekter g utgifter. Brtsett fra renter av anvendt kapital viser statsbanedriftens regnskap (statsbudsjettet kap. 1101) følgende samlede inntekts- g utgiftsbeløp i de t siste budsjetterminer: Inntekter kr Utgifter Underskudd Heri er regnet med følgende beløp sm ikke vedkmmer den egentlige jernbanedrift: Inntekter Bildrift Eiendmsdrift Renteinntekter g kapitalutbytte kr. Sum..» Utgif ter Bildrift inkl. avsetting til frnyelsesfnd. kr. Eiendmsdrift inkl. avsetting til frnyelsesfnd Renter Tilskudd til pensjnskassene Prisdifferanse vedrørende materialbehldningen Sum

14 Med fradrag av disse inntekts- g utgiftspster fås følgende resultat av den egentlige jernbanedrift: Inntekter Reisende Reisegds Pst Fraktgds g ilgds Levende dyr øvrige trafikkinntekter Andre inntekter Sum kr » » » » » » » Utgifter J I. Sentraladministrasjn (den del sm belastes Statsbanenes drift) kr. II Distriktsadministrasjn» III. Linjens bevktning g vedlikehld»» -..--,-7. i v Svakstrømsanlegg (telefn m. v.)....» V. Sikringsanlegg» VI. Elektriske baneanlegg»» VII. Ekspedisjnssteder»» VIII. Knduktrtjeneste» IX. Vgners renhld, utstyr g inventar..»» X.» belysning g ppvarming»» XI.» visitasjn g smøring»» XII. Lkmtivtjeneste» XIII. Lkmtivers g mtrvgners frbruk»» XIV.»»» puss»» XV. Vedlikehld av rullende materiell»» XVI. Verkstedenes fellesutgifter»» XVII. Frrådsvirksmheten»» XVIII. Skadeserstatninger, tap ved uhell»» XIX. Frskjellige utgifter» XX. Reisebyråer,»» XXI. Jernbanesklen»» XXIII. Leie av rullende materiell»» XXIV. Statsbanenes regnskapsrevisjn» Avsetting til frnyelsesfnd fr jernbanedriften. s Underskudd av jernbanedriften Sum» I I nedenstående driftsår bar den gjennmsnittlige inntekt pr. persnkm g gdstnnkm (ekskl. malm på Oftbanen g levende dyr) stilt seg således: Driftsår , , ,3 I Inntekt i re Pr. per s Pr. tnnkm 18,6 I 8,4 17,5

15 9 Utgifter til drift av lkmtiver g mtrvgner har gjennmsnittlig utgjrt: Ore pr. kjørte kilmeter. Driftsår Elektriske lkmtiver g elektriske mtrvgner Frbrukssaker. Strm- Smøring avgifter m. v. Kull- g vannfrsyning Ledningsanlegg Damplkmtiver Frbrukssaker Kull g Smøring brensellje m. v. Dieselelektriske lkmtiver Frbrukssaker Brensel Smøring m. v I Driftsår Dieselhydrauliske lkmtiver Dieselmtrvgner g bensinmtrvgner FrbrukssakerI Frbrukssaker Brensel Smøring m.. v. Brensel Smøring m. v Nærmere pplysninger m utgifter til drift g vedlikehld av rullende materiell er tatt inn i tabell VI. De årlige utgifter til linjens vedlikehld g bevktning g til sikringsanlegg utgjrde i gjennmsnitt pr. km midlere driftslengde: kr » Nærmere pplysninger m utgifter til linjens bevktning g vedlikehld er tatt inn i tabell VII b.

16 0 5. Trafikk. Flgende tabell viser Statsbanenes trafikk i sammenlignet med g Driftsytelse. Midlere driftslengde, km Trafikktgkilmeter pr. km driftslengde pr. dag g km» 20,48 20,31 20,06 Akselkilmeter i trafikktgl) pr. km driftslengdel) Gjennmsnittlig tgstrrelse, aksler') 24,4 24,4 24,4 Persnbefrdring. Antall reiser i alt»»» pr. km driftslengde Persnkilmeter i alt»» pr. km driftslengde Alidlere reiselengde, km Gjennmsnittlig utnytting av plassene, pet Inntekter pr. persnkilmeter, re , ,'» 43,5 35,3 37,3 9,5 9, :-1R7 7S2 43,1 37,1 9,3 Gdsbefrdring. a. Inkl. malm pa, Oftbanen: Tnn ilgds g fraktgds»» pr. km driftslengde. Tnnkilmeter ilgds g fraktgds b. Ekskl. malm på Oftbanen:»»» pr. km driftslengde Tnn ilgds g fraktgds »»s s pr. km driftslengde Tnnkilmeter ilgds g fraktgds »»» pr. km driftslengde Midlere transprtlengde, km 192,4 Vgnutnytting, pet 36,9 Inntekter pr. tnnkilmeter, re 18, , 6 39,9 18, ,9 40,0 17,5 Inkl. mtrvgnakselkilmeter.

17 11 Følgende sammenstilling viser hvrdan reisetrafikken til g fra utlandet (antall reiser) har utviklet seg ver de frskjellige grensestasjner i sammenlignet med g I Krnsjø Charlttenberg Strlien Vassijaure Følgende tabell viser hvrdan transprtmengden av v gnlast gds har frdelt seg på de frskjellige vareslag. Malmtrafikken på Oftbanen er ikke regnet med. Fraktgds i vgnlaster: Animalske fødemidler Rtfrukter g grønnsaker Krn, gryn g erter Mel Kraftfôrstffer Høy g halm Gjødning, naturlig Kunstgjødning Jern g stål Salt, sda, lut, syrer sv. Teglverksprdukter, bearbeidet stein, kalk, sement sv. Malm, kis g andre mineraler Kull g kks Mineralljer Jrd g ubearbeidet stein Trelast, skåren rund avfall g ved Tremasse g cellulse, tørr»»,, våt Papp g papir Statsbanenes egne transprter... øvrige varer tusen tnn 32,7 33,6 28,8»» 16,1 11,3 22,9»» 13,5 29,4 15,6»» 41,5 41,3 49,7»» 146,9 181,1 217,5»» 6,5 10,3 12,1»» 16,7 24,5 19,4»» 343,2 358,5 324,0»» 197,0 217,0 200,6»» 311,7 285,3 296,3»» 124,8 144,5 166,5»» 177,4 195,2 183,3» 35,3 29,7 41,0»» 218,9 246,2 253,7»» 255,1 277,4 267,5 s» 225,31 274,6 297,7»» 366,4 504,2 531,6»» 101,4 138,8 160,8»» 83,8 73,0 112,3»» 146,6 150,4 193,7»» 285,4 289,2 314,2»» 603,7 630,2 592,3»» 749,1 792,5 794,9 Ilgds i vgnlaster: Sild g fisk øvrige varer Tilsammen 4 499, , ,4 tusen tnn 11,5 11,2 14,7»» 65,4 66,9 72,5 Tilsammen 76,9 78,1 87,2 Vgnlastgds i alt tusen tnn 4 575, , ,6 Malmtrafikken på Oftbanen utgjrde henhldsvis , g tusen tnn i , g

18 6. Vesentlige endringer i tgplanen. Fra 2. juni 1957 ble det kjørt nye hurtiggående tg nr. 305 g 306 mellm Osl O g Hamar på hverdager. Disse tg ble kjørt med elektrisk mtrvgnsett. Fra 2. september 1957 ble det kjørt nye hurtiggående tg nr g 1302 mellm Osl Ø g Gjøvik på hverdager. Disse tg ble kjørt med dieselmtrvgnsett. Fra 2. juni 1957 ble det kjørt nye tg nr. 467 g 464 mellm Trndheim g Steinkjer på hverdager. Disse tg ble kjørt med dieselmtrvgnsett. Fra 2. juni 1957 ble samtlige persntg på Meråkerbanen kjørt med dieselmtrvgner. Ekspresstgene nr. 75 g 76 mellm Osl g Stavanger, sm ble igangsatt kjørt 3 dager i uken fra 1. desember 1956, ble kjørt 3 dager i uken i hele terminen Det ble kjørt 1 nytt tgpar på strekningene Ski As, Mysen Rakkestad, Hrten Tønsberg, Tønsberg Larvik g Eidanger Brevik. Det ble sløyfet 1 tgpar på strekningene Eidsvll Mrskgen, Trndheim Hmmelvik, Drammen Hlmestrand g Sira Flekkefj rd. Strekningen Hen Sperillen ble nedlagt fra 1. august 1957 g strekningen Jaren Røykenvik ble nedlagt fra 11. nvember Kjøring av gdstgene på disse strekninger, sm bare betjente gdstrafikk, pphørte derved. Persntgene på linjen Vikersund Krøderen ble innstillet fra 19. januar Persntraf ikken 7. Takstendringer. Fra g med 1. januar 1958 ble takstene fr månedsbilletter g ukekrt frhøyet med ea. 15 (),/r fr avstander til g med 40 km g med ea. 10 fr avstander ver 40 km. Fra g med 1. februar 1958 ble takstene fr vanlig reisegds frhøyet med ca. 15 Gdstrafikken Fra g med 1. juli 1957 ble høyeste g laveste takstklasse fr fraktgds i vgnlaster, klassene 4 g U, sløyfet i takstregulativet. Vgnlastsendinger sm før 1. juli 1957 ble fraktberegnet etter takstklassene 4 g 5 fr henhldsvis 5 g 10 tnns sendinger er fra nevnte dat fraktberegnet henhldsvis etter takstklassene 5 g 6. Vgnlastsendinger sm fr 1. juli 1957 ble fraktberegnet etter takstklasse U er fra nevnte dat fraktberegnet etter takstklasse 9. Fra g med 1. juli 1957 ble takstregulativets avstandsintervaller endret slik at takstene sm før 1. juli 1957 ble angitt fr avstander km pr. begynnende 2 km, fr avstander km pr. begynnende 5 km g fr avstander

19 13 ver 500 km pr. begynnende 10 km, fra nevnte dat er angitt fr avstander km pr. begynnende 5 km, fr avstander km pr. begynnende 10 km g fr avstander ver 500 km pr. begynnende 20 km. Endringen medfrte en justering av takstene fr enkelte avstander. 8. Rullende materiel!. På nrmalspr er i tilkmmet av nytt materiell: 10 elektriske lkmtiver 13 diesellkmtiver 7 4-akslede elektriske mtrvgner 2 4-akslede dieselmtrvgner (fr ekspresstg) 19 4-akslede persnvgner 1 6-akslet gdsvgn 16 2-akslede gdsvgner På smalt spr er i ikke tilknmret ne nytt materiell. Av nrmalspret materiell er i utrangert 38 damplkmtiver 1 4-akslet elektrisk mtr vgn 2 4-akslede dieselmtrvgner 2 4-akslede persnvgner 1 2-akslet persnvgn 1 2-akslet knduktørvgn 1 4-akslet gdsvgn 86 2-akslede gdsvgner Av smalspret materiell er i intet utrangert. Av nrmalspret materiell er i verfrt fra internt bruk: 1 2-akslet gdsvgn Av smalspret materiell er i intet verført fra internt bruk. Av nrmalspret materiell er i verført til internt bruk: 2 4-akslede dieselmtrvgner 1 2-akslet knduktørvgn 1 4-akslet gdsvgn 1 2-akslet gdsvgn Av smalspret materiell er i intet verført til internt bruk. Av nrmalspret materiell er fr øvrig i fretatt følgende verferinger: 1 2-akslet utrangert lukket gdsvgn (litra G) er ført tilbake til trafikkvgnparken. 2 2-akslede private tankvgner (litra Q), innregistrert i Nrges Statsbaners vgnpark, er verført til vgner tilhørende Statsbanene. 2 4-akslede tankvgner (litra Q) tilhørende Statsbanene er verført til privatvgner g innregistrert i Nrges Statsbaners vgnpark sm sadanne. 2

20 akslede utrangerte malmvgner er mbygget til bunntmmingsvgner (litra 0) g frt tilbake til trafikk -vgnparken. Ved nrmalspret materiell er blant annet fretatt flgende vesentlige frandringer i driftsåret : 7 svevgner er mdernisert 82 sittevgner er mdernisert 1 4-akslet 1. kl. persnvgn med sidegang (litra A) er mbygget til 2. kl. persnvgn (litra B). 4 4-akslede 1. g 2. kl. persnvgner med sidegang (litra AB) er mbygget til 2. kl. persnvgner (litra B). 1 4-akslet 1. g 2. kl. persn- g knduktrygn (litra ABF) er mbygget til 2. kl. persn- g knduktørvgn (litra BF). 1 4-akslet 2. kl. persn-, pst- g knduktørvgn (litra BDF) er mbygget til persn- g knduktørvgn (litra BF). 1 4-akslet pst- g knduktørvgn (litra DF) er mbygget til knduktørvgn (litra F). 1 4-akslet knduktørvgn (litra F) er mbygget til knduktr- g sykevgn (litra FZ) akslede 2. kl. persnvgner med midtgang (litra B) er mbygget til 2. kl. persn- g knduktørvgner (litra BF) akslede lukkede gdsvgner (litra G) er mbygget til tankvgner (litra Q). 2 2-akslede lukkede gdsvgner (litra G) er islert fr transprt av grønnsaker akslede lukkede gdsvgner sm midlertidig har vært benyttet sm varmevgner (litra Gv) er satt i pprinnelig stand (litra G) ved fjerning av wl eller dampppvarming. 3 2-akslede lukkede gdsvgner (litra Hy) har fått fjernet kjleutstyret. 6 2-akslede lukkede gdsvgner (litra Hy) er istandsatt fr transprt av matvarer unntatt fisk akslede gdsvgner (kalkvgner litra Lk) har fått fjernet lemmer g i stedet fått anbrakt presenningsbm (ny litra L) akslede gdsvgner (stakevgner litra N) er mbygget til ballastvgner (litra 0) g mnummerert til serien akslede gdsvgner (plattfrmvgner litra T g TI) har fått utstyr fr transprt av trefiberplater. 59 gdsvgner av frskjellig litra har fått fjernet bremserhuset g dermed fått litraindekset fjernet. I er 13 nye 2-akslede gdsvgner (litra Q5) innregistrert i Nrges Statsbaners vgnpark sm privatvgner. Pr. 30. juni 1958 har i alt flgende materiell på nrmalt spr utstyr fr tr-ykkluftbremse:

21 elektriske lkmtiver (dvs. samtlige) 92 elektriske mtrvgner (dvs. samtlige) 273 damplkmtiver 18 damplkmtiver med bare pumpe g ledning fr trykk-luftbremse 23 diesellkmtiver (dvs. samtlige) 86 dieselmtrvgner (dvs. samtlige) 1001 persnvgner 20 persnvgner med bare ledning fr trykkluftbremse 32 pstvgner 122 knduktørvgner 50 knduktørvgner med bare ledning fr trykkluftbremse 6452 gdsvgner 5003 gdsvgner med bare ledning fr trykkluftbremse har 14 persnvgner fått mdernisert lysanleggene, 6 persnvgner fått generatrlys, 12 persnvgner fått elektrisk ppvarming g 12 persnvgner fått Vapr dampppvarming. henhld til vedtak av den internasjnale jernbaneunin (U.I.C.) m frsterking av draginnretningene på eldre gdsvgner er det fretatt frsterking på 10 gdsvgner. Pr. 30. juni 1958 er draginnretningene frsterket på i alt gdsvgner. Følgende tabeller angir lkmtiv- g vgnparkens størrelse pr. 30. juni 1958 ekskl. vgner fr internt bruk g ekskl. privatvgner irmregistrert i Statsbanenes vgnpark. a. Lkmtiver. Med 2 Med 3 Med 41 Med 5 Med 6 Sum drivaksler Nrmalsprte damplkmtiver Smalsprte damplkmtiver Setesdalsbanen Smalsprte damplkmtiver Aurskg- Hølandbanen Sum damplkmtiver Nrmalsprte elektriske lkmtiver Nrmalsprte diesellkmtiver, Sum. Mtrvgner a,ksl. Dieselmtrvgner Bensinmtrvgner 4-aksl. Elektriske mtrvgner 4- aksl. Sum mtrvgner Antall sitteplasser Sum Pr. aksel 178 Nrmalsprte 1) 86 2) Smalsprte Sum 86 4 I Inkl. 10 dieselmtrvgner tilhørende ekspresstgsettene. 2 Inkl. 3 elektriske mtrvgner tilhørende ekspresstgsettene ,2: 14,0) 15,1

22 16 C. Persnvgner, pstvgner g knduktrvgner. Antall vgner Persnvgner F'stvgner2) Knduktørvgner3) 2-aksl. 4-aksl. 4-aksl. 4-aksl. Sum Nrmalsprte Smalsprte (Setesdalsbanen) Smalsprte (Aurskg-- Hlandbanen) Sum 47 1 ) C. Persnvgner, pstvgner g lcn,duktrvgner (frts.). Antall aksler Antall sitteplasser g sveplasser i persnvgner Persn- Pst-Knduktørvgner vgner 2 ) vgner 3 ) Sum Sum Pr. aksel Nrmalsprte Smalsprte (Setesdalsbanen) Smalsprte (Aurskg- Hlandbanen) Sum ,0 12,7 6,5 13,9 Inkl. 12 styrevgner g mellmvgner tilhørende ekspresstgsettene. Sm pstvgner er regnet vgner med pstavdeling (litra D g DF). 3 SOM knduktørvgner er regnet litra F, Fd, F g Fd. d. Gdsvgner. 2-aks1 Antall vgner 4-aksl. 6-aks1 10-aksl. Sum Antall aksler Lasteevne i tnn Sum Pr. aksel 2 Nrmalsprte Smalsprte (Setesdalsbanen) Smalsprte (Aurskg- Hlandbanen) Sum II 774 i) ) 4l i ) i , , , ,9 Herav i 3-akslet gdsvgn. 2 Herav I. 10-akslet gdsvgn.

23 Verksteddriften. Utgifter til vedlikehld av rullende materiell m. v. (pstene J. XV g J. XVI i utgiftsregnskapet) frdeler seg således: I Tusen kr. Vedlikehld av svevgner 2 457» persn-, pst- g knduktørvgner spisevgner 565 gdsvgner Anskaffelse av presenninger 432 Vedlikehld av presenninger 217» elektriske lkmtiver 6 914» elektriske mtrvgner fr ekspresstg 265» elektriske mtrvgner fr vrig 4 206» damplkmtiver » diesel elektriske lkmtiver 1 104» dieselhydrauliske lkmtiver 345» dieselmtrvgner fr ekspresstg 666» dieselmtrvgner fr øvrig g bensinmtrvgner 6 039» skinnetraktrer med frbrenningsmtr 1 025» rterende snøplger 46» g anskaffelse av frntplger fr trekkraftmateriell 68» sprrensere g snskrapere 162 Sum utgifter til vedlikehld av rullende materiell Andre arbeider ved jernbanedriften innen eget administrasjnsmrådei) 273 Balansel) Sum I Tusen kr Vedrører bare J. XVI (driftstillegg). Av franstående utgifter til vedlikehld av rullende materiell er gått med 212 tusen krner i g 441 tusen krner i til vedlikehld ved private verksteder. Antall persnale ved verkstedstjenesten var pr. 30. juni 1958, mt pr. 30. juni 1957.

24 Frrådsvirksmheten. Artikkel Enhet Behldfling pr. 3/ Tilgang i Avgang i Behldning pr. 3V Drivstffer. Kull Tnn Bensin Liter Diesellje (slar)» Smøreljer. Mrk minerallje Liter Sylinderlje fr verhetet damp * Sylinderlje fr vait damp....» Smørelje fr mtrvgner..» Transfrmatrlje * Kmpressrlje» Andre varer. Metaller Kg Valset stål (frmstål, stangstål, bredflatstål, stålplater) Tnn Støpestål g støpejern» Skinner» Sprveksler, kmplette Stk. Hjulsatser, kmplette Tnn Fjærer» Malerljer g lakker Liter Sement Sekk Sviller') Stk. Ledningsstlper 1) * Skårne g høvlede materialerl) Stdr , , , , ,9 880,8 984,4 951, ,9 193,6 206,6 688, , , , ,1 Distriktenes behldninger. Antall unifrmspliktige tjenestemenn pr. 30. juni Statsbanenes utgifter til bekledning i terminen kr Persnalets fradrag i lønn fr unifrmer i terminen» Strre driftsuhell, skader ved flm, ras m. v. Den 8. august 1957 ble linjen brutt ved Valeb stasjn på Bratsbergbanen sm flge av flm etter kraftig regnskyll. Alle tg ble innstilt mellm Nrdagutu g Skien i 1 døgn, hvretter sterkt innskrenket drift ble gjenpptatt. Den 10. august 1957 ppst på nytt linjebrudd på Valebø stasjn. Bruddet ble utbedret g driften gjenpptatt natten til den 11. august Den 12. august 1957 kjørte ekspresstg nr. 61 på en stein ved km 146,0 mellm Gulsvik g Flå stasjner på Bergensbanen. Tgsettet fikk slik skade at det ikke kunne frtsette. De reisende ble befrdret i ekstratg med ca. 4 timers frsinket ankmst til Bergen. Den 15. september 1957 ppst et 50 meter langt linjebrudd ved km 219,1 mellm Opphus g Rasta stasjner på Rørsbanen på grunn av flm etter sterk

25 19 nedbør. Bruddet ble prvisrisk utbedret slik at tgene kunne passere med nedsatt hastighet. Et gdstg i hver retning ble innstilt. Den 16. september 1957 ble det ppdaget fare fr utglidning av banelegemet ved km 313,8 mellm Bellingm g Alvdal stasjner på Rrsbanen. Alle gdstg ble innstilt mellm Kppang g Tynset. Fr persntgene ble krrespndanse ppretthldt med biler frbi bruddstedet. Trafikksperren kunne først heves den 23. september da sprbruddet var utbedret. Den 11. januar 1958 ble trafikken innstilt på grunn av snhindringer strekningene Treungen Arendal g Rise Grimstad g ph Setesdalsbanen. Frbindelse med ekspress- g hurtigtgene ble etablert ved kjøring av busser mellm Arendal g Vegårdshei. Tgdriften tk til igjen den 14. januar på strekningen Arendal Nelaug g på Setesdalsbanen, g den 15. g 16. januar henhldsvis på strekningene Rise Grimstad g Nelaug Treungen. Den 28. januar 1958 frvldte brann i en dieselmtrvgn på Rødberg stasjn på Numedalsbanen str innvendig skade i vgnen. Skaden beløp seg til kr Den 31. januar 1958 ved 23-tiden gikk det et ras ved km 400,0 mellm Kvalfrs g Msjøen stasjner på Nrdlandsbanen. Utrasingen på ca. 100 in3 skyltes vervann. Tgene nr. 459 g 460 ble innstilt mellm Msjøen g Trfrs. De reisende ble befrdret med buss sm imidlertid måtte returnere da veien ca. 4 km nrd fr Trfrs var sperret av vann g ismasser. Trafikken tk til igjen ved middagstider den 1. februar Den 8. februar 1958 kjørte gdstg nr seg fast i pakksnø ca. 1,5 km øst fr Hallingskeid stasjn på Bergensbanen. Tget måtte deles g trekkes løs av ekstra lkmtiv fra Myrdal. Natthurtigtg nr. 605 gikk fra Finse time frsinket etter at sprrenser hadde ryddet linjen mellm Finse g Reimegrend. Den 23. februar 1958 spret 5 svevgner g 1 gdsvgn i natthurtigtget fra Bergen til Osl av ved Hval stasjn mellm Ra g Hønefss. De reisende ble viderebefrdret i busser. Linjen var sperret i ca. 8 timer. Lkalt ble trafikken avviklet med busser, mens tgene til g fra Bergensbanen ble kjørt ver Drammen. Den 5. mars 1958 kjørte et gdstg på Bergensbanen inn i et snøras ca. 3 kin st fr Hallingskeid stasjn. Tgets lkmtiv g de 3 første vgner ble praktisk talt begravet i snømassene. Hjelpetg med ryddingsmannskaper ble sendt både fra Myrdal g fra Finse. Linjen ble meldt klar m mrgenen den 6. mars. Nattget Bergen Osl ble ca. 4 timer frsinket. Den 21. mars 1958 spret en gdsvgn i tg nr av under kjøring fra det ene hvedspr ver i det andre på Strømmen stasjn på Hvedbanen. Vgnen veltet g sperret begge hvedspr i ca. 5 timer, hvretter trafikken ble avviklet på det ene hvedspr i 3 timer før full drift kunne gjenpptas. Persntrafikken ble avviklet med busser mellm Lillestrøm g Strømmen g mellm Lillestrøm g Osl O. En rekke frstadstg ble innstilt. Utgående fjerntg ble kjørt fra Lillestrøm.

26 Den 10. mai 1958 Me Stavne Leangenbanen sperret av leirras. Ordinær trafikk kunne først gjenpptas m ettermiddagen den 16. mai. Den 26. mai 1958 ble det på grunn av flm etter verhendig regnvær flere brudd på linjen i Gudbrandsdalen på strekningen Oyer Ringebu g på Rørsbanen på strekningen Bellingm Tynset. I Gudbrandsdalen ble reisende befrdret i busser mellm Lillehammer g Vinstra gjennm Gausdal. Tgtrafikken var sperret inntil natten mellm 28. g 29. mai. På Rørsbanen ble trafikken avviklet med bussfrbindelse mellm Alvdal g Tynset. Gjennmgående tgtrafikk i full utstrekning ble gjenpptatt den 5. juni. Den 30. mai 1958 ved midnatt gikk det et steinras sm sperret 60 meter av linjen mellm Evanger g Blstadøyri stasjner på Bergensbanen. Det tk 6 timer å rydde linjen. Den 14. juni 1958 falt kntaktledningen ned på en lengere strekning syd fr Ski stasjn på Ostfldbanen (vestre linje) g frårsaket strømbrudd mellm Ski g As. På grunn av mfattende reparasjnsarbeider ble alle tg innstilt på strekningen Ski Mss. Trafikken ble på denne strekningen avviklet med busser, g frøvrig ble tgene kjørt ver østre linje. Strømbruddet varte til ea. kl den følgende dag. Den 20. juni 1958 raste en steinblkk på ca. 25 M3 ned på linjen mellm Dale g Stanghelle stasjner på Bergensbanen. Linjen ble ryddet på 6 timer. Den 25. juni 1958 rev tg nr. 532 ned kntaktledningen i ca. 150 meters lengde på Asker stasjn på Drammensbanen. Et fjerntg ble trukket ver stasjnen med diesellkmtiv. Reisende fra de øvrige tg ble verført med busser. Ved 4-tiden den følgende mrgen ble driften gjenpptatt. Den 30. juni 1958 spret 15 vgner i tg nr av på Tangen stasjn på Eidsvll Dmbåsbanen. Stasjnen ble blkkert g den gjennmgående trafikk ble dirigert ver Slør Kngsvingerbanen inntil driften kunne gjenpptas den 1. juli. Skaden på materiellet var betydelig g beløp seg til ea krner. Den 30. juni 1958 ble natthurtigtget Trndheim Osl 7 timer frsinket på grunn av ras på linjen mellm Kngsvll g Drivstua på Dvrebanen. 12. Bildrift. a. Statsbanenes Biltransprt i Osl. Avdelingen dispnerte pr. 30. juni lastebiler g 4 tilhengervgner. Det ble i utkjørt g hentet klli ilgds g fraktgds mt klli i Dessuten er det verført reisegds, ekspressgds g diverse ilgds mellm Osl ø. g Osl V. samt besørget transprter fr jernbanens verksteder g kntrer i Osl g fr andre statsinstitusjner.

27 21 Avdelingens inntekter g utgifter sm inngår i Statsbanenes samlede regnskap har i stilt seg således: Inntekter. kr ,77 Utgifter» ,87 Driftsunderskudd kr ,10 Renter kr ,04 Amrtisasjn» ,00» ,04 Underskudd kr ,14 b. Bilrutedrift. I terminen er den knsesjnerte rutelengde utvidet ved Odal Eidsvllruta, Jaren Røykenvik Hvruta, Lågendalsruta, Krderenrutene, Trndheimsrutene, Selburuta g bilruter i Stavanger distrikt samt utvidet med Statsbanenes bilruter, Kngsvinger. Statsbanene trafikerte pr. 30. juni 1958 følgende ruter: Inkl. As---Drbakkruta. 1. Aurskg Hlandbanens bilruter') 2. Odal Eidsvllruta 3. Statsbanenes bilruter, Kngsvinger 4. Jaren Røykenvik Hv 5. Lågendalsruta 6. Hrten Tønsberg Larvik 7. Krderenrutene 8. Lillehammer Dmbås2) 9. Åndalsnes Alesundrut a 10. Trndheimsrutene 11. Selburuta 12. Bilruter i Stavanger distrikt 13. Bilruta i Kristiansand distrikt (gdsrute) 14. Karmyruta 3) 2 Kjøringen brtsatt til private entreprenører. Inkl. bilrutestrekningen Haugesund-13ø, 332 km.

28 22 Av driftsresultatene fr driftsåret samt tilsvarende tall fr hitsettes: Antall biler gjennmsnittlig i terminen» tilhengere» * *» bilkilmeter» reisende * persnkilmeter Gdstrafikk, tnn» tnnkm Inntekter i alt Utgifter»» Herav avsetting til frnyelsesfnd Underskudd Gjennmsnittstall Inntekter pr. persnkm» tnnkm gds» bilkm Utgifter» s stk * tusen » » » 93,3 90,3» kr * 1) » * 1) re 9,9 9, Inkl. dekning av tidligere års underskudd kr C. Bergen Hardanger Billag A/S. I henhld til Strtingsbeslutning av 11. juni 1932 deltar Statsbanene i dette selskap sm ble stiftet 22. juni Av aksjekapitalen kr har Statsbanene skutt inn kr Bilparken b3st pr. 31. desember 1957 av 30 biler med tilsammen 707 sitteplasser. Av driftsresultatet fr kalenderåret 1957 sammenlignet med 1956 hitsettes Antall bilkilmeter » reisende » persnkilmeter Gdstrafikk, tnn Inntekter kr I Utgifter ') ) Overskudd Avskriving på bilene g faste anlegg Utbytte til aksjnærene (5 %) Inntekter pr. bilkm øre Utgifter»» 1) 2 ) 156 3) 147 Inkl. avskriving på bilene g faste anlegg samt gdtgjørelse til styret g ekskl. utbytte. 2 Ekskl. avsetting til reservefnd g skattefnd kr Ekskl. avsetting til reservefnd g skattefnd kr

29 WS «Bruse». Siden vertagelsen av D/S Bruse II har båtene Bruse II g Bruse III gitt flgende verskudd: 21, kr , , , , , , , Bruse II krigsfrlist i nvember 1f , , , , , Delvis assuranse fr Bruse II kr ,89 verdien av samme , , (Bruse III innkjøpt i mars 1947) , , , ,30» Diverse arbeider ved A/S Framnes mekaniske Værksted g ved A/S Akers mekaniske Verksted , , , , , ,44» Delvis assuranse fr Bruse II ,54» Klassifikasjn av Bruse III , ,30» Havariskader på båter sm er erstattet av A/S Plaris Assuranseselskap ,27 Overtagelsesutgifter g knsulentarbeid i frbindelse med innkjøp av Bruse III , » ,36 Reparasjn av Bruse III ni v» ,50 Båten Bruse III er i terminen slgt fr kr Angående D/S Bruses fnd se under avsnitt 14.