NORGES JERNBANER NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI 317. Statistique des chemins de fer norvégiens pour l'exercice

Transkript

1 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI 317 NORGES JERNBANER Statistique des chemins de fer nrvégiens pur l'exercice HOVEDSTYRET FOR STATSBANENE OSLO 1958

2 Nrges ffisielle statistikk, rekke XI Nrway's Official Statistics, series XI Rekke XI Trykt 1957 Nr. 275 Nrges fiskerier 1955 Fishery statistics f Nrway 276 Jrdbruksstatistikk 1956 Agricultural statistics 277 Nrges kmmunale finanser til Municipal finances 278 Nrges industri 1955 Industrial prductin statistics 279 Statistisk årbk 1957 Statistical yearbk f Nrway 280 Nrges handel 1956 Del I Freign trade f Nrway Part I 281 Kredittmarkedstatistikk 1955 Credit market statistics 282 Flkemengdens bevegelse 1955 Vital statistics and migratin statistics 283 Alkhlstatistikk 1956 Alchl statistics 284 Hushldningsregnskaper fr alderstrygdede mai 1955 april 1956 Family budgete fr ld age pensiners Rekke XI Trykt 1958 Nr. 285 Øknmisk utsyn ver året 1957 Ecnmic survey 286 Skgavvirking til Rundwd cut 287 Bedriftstelling i Nrge 24. april 1953 II Varehandel Census f establishments April 24, 1953 II Whlesale and retail trade 288 Lønnsstatistikk 1955 g 1956 Wage statistics 289 Meieribruket i Nreg 1955 Nrway's dairy industry 290 Syketrygden 1954 Health insurance 291 Veterinærvesenet 1955 Service vétérinaire 292 Nrges jernbaner Chemins de fer nrvégiens 293 Nrges fiskerier 1956 Fishery statistics f Nrway 294 Nrges bergverksdrift 1956 Nrway's mining industry 295 Nrges handel 1956 Del II Freign trade f Nrway Part II 296 Undervisningsstatistikk Statistics n educatin 297 Nrges pstverk 1957 Statistique pstale 298 Telegrafverket Télégraphes et téléphnes de l'etat 299 Strtingsvalget 1957 Strting electins 300 Skattestatistikk Tax statistics 301 Syketrygden 1955 Health insurance 302 Frsikringsselskaper 1956 Sciétés d'assurances 303 Flketellingen 1. desember 1950 IX Hushldningenes sammensetning Ppulatin census December 1, 1950 IX Cmpsitin f husehlds 304 Flkemengden i herreder g byer 1. januar 1957 Ppulatin in rural districts and twns 305 Kriminalstatistikk 1956 Criminal statistics 306 Sunnhetstilstanden g medisinalfrhldene 1955 Medical statistical reprt 307 Nrges elektrisitetsverker 1956 Electricity plants 308 Jrdbruksstatistikk 1957 Agricultural statistics

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI 317 NORGES JERNBANER Statistique des chemins de fer nrvégiens pur l'exercice HOVEDSTYRET FOR STATSBANENE DIRECTION GENERALE DES CHEMINS DE FER DE L'ETAT NORVEGIEN OSLO 1958

4 Beretninger fr terminene se Nrges Offisielle Statistikk, rekke III. Beretninger fr terminene se Nrges Offisielle Statistikk, rekke IV, senest nr Beretninger fr terminene se Nrges Offisielle Statistikk, rekke V, 22, 52, 74, 107, 132, 160 g 192. Beretninger fr terminene se Nrges Offisielle Statistikk, rekke VI, 4, 37, 73, 101, 126, 151 g 172. Beretninger fr terminene se Nrges Offisielle Statistikk, rekke VII, 16, 41, 80, 125, 159 g 189. Beretninger fr terminene , , , , g se Nrges Offisielle Statistikk, rekke VIII, 19, 55, 94, 121, 146 g 177. Beretning fr terminen se Nrges Offisielle Statistikk, rekke IX, 3. Beretning fr terminen se Nrges Offisielle Statistikk, rekke IX, 25. Beretning fr terminen se Nrges Offisielle Statistikk, rekke IX, 52. Beretning fr terminen se Nrges Offisielle Statistikk, rekke IX, 79. Beretning fr terminen se Nrges Offisielle Statistikk, rekke IX, 104. Beretning fr terminen se Nrges Offisielle Statistikk, rekke IX, 128. Beretning fr terminen se Nrges Offisielle Statistikk, rekke IX, 155. Beretning fr terminen se Nrges Offisielle Statistikk, rekke IX, 186. Beretning fr terminen se Nrges Offisielle Statistikk, rekke X, 7. Beretning fr terminen se Nrges Offisielle Statistikk, rekke X, 33. Beretning fr terminene se Nrges Offisielle Statistikk, rekke X, 141. Beretning fr terminen se Nrges Offisielle Statistikk, rekke X, 177. Beretning fr terminen se Nrges Offisielle Statistikk, rekke XI, 14. Beretning fr terminen se Nrges Offisielle Statistikk, rekke XI, 56. Beretning fr terminen se Nrges Offisielle Statistikk rekke XI, 90. Beretning fr terminen se Nrges Offisielle Statistikk rekke XI, 125. Beretning fr terminen se Nrges Offisielle Statistikk rekke XI, 174. Beretning fr terminen se Nrges Offisielle Statistikk rekke XI, 211. Beretning fr terminen se Nrges Offisielle Statistikk rekke XI, 238. Beretning fr terminen se Nrges Offisielle Statistikk rekke XI, 269. Beretning fr terminen se Nrges Offisielle Statistikk rekke XI, 292. GRØNDAHL & SONS BOKTRYKKERI, OSLO

5 Innhld Table des matières Oversikt ver Stats,banenes virksmhet i driftsåret Side I. Banenes lengde m v 1 2. Større byggearbeider g utvidelser ved driftsbanene 2 3. Anvendt kapital 5 4. Inntekter g utgifter 6 5. Trafikk 9 6. Vesentlige endringer i tgplanen Takstendringer Rullende materiell 11 9 Verksteddriften Frrådsvirksmheten Større driftsuhell, skader ved flm, ras m v Bildrift DIS Bruse Oversikt ver banenes fnd Persnale Statens jernbaneanlegg 27 II Statistiske tabeller fr Statsbanene. Tabell Side I a. Statsbanenes inndeling i distriliter g baneenheter I b. Krnlgisk versikt ver de enkelte strekninger 30 I c. Krnlgisk versikt ver elektrifiserte banestrekninger 32 Id. Histrisk versikt 36 II. Anvendt kapital III. Tgbevegelsen 43 Trafikktgkilmeter 43 Lkmtivkilmeter g mtrvgnkilmet er 43 Vgnakselkilmeter 45 Brutttnnkilmeter 46 Trafikktgenes gjennmsnittlige vekt 46 IV. Trafikk 47 a) Persnbefrdring 47 b) Gdsbefrdring 47 V. Driftsknmiske resultater 49 Inntekter av persntrafikk 49» gdstrafikk 49 øvrige trafikkinntekter 50 Samlede inntekter av jernbanedriften 50 Utgifter til jernbanedriften 51 Overskudd av jernbanedriften VI. Utgifter til drift g vedlikehld av rullende materiell 53 A. Damplkmtiver 53 B. Elektriske lkmtiver g elektriske mtrvgner 53 Aperçu de l'activité des Chemins de fer de l'etat durant l'exercice Page 1. Lngueur des lignes, etc Travaux de recnstructin et d'extensin 2 3 Nuveaux capitaux investis 5 4 Recettes et dépenses 6 5 Imprtance du trafic 9 6. Principales mdificatins apprtées aux hraires Changements des tarifs 11 8 Matériel rulant 11 9 Activité des ateliers principaux Apprvisinnements Principaux accidents survenus dans l'explitatin, dmmages ccasinnés par les inndatins, les ébulem., etc Services autmbiles S/s Bruse Fnds de réserves des réseaux Persnnel Lignes en cnstructin 27 II Tableaux statistiques des Chemins de fer de l'etat. Tableau Page I a. Subdivisin des Chemins de fer de l'etat en districts et lignes 29 I b. Aperçu chrnlgique des différentes lignes 30 I c. Aperçu chrnlgique des différentes lignes électrifiées 32 I d Aperçu histrique 36 II. Capitaux investis 42 III. Muvement des trains 43 Parcurs des trains Parcurs des engins mteurs.. 43 Parcurs en kilmètres-essieux. 45 Tnnage kilmétrique brut Pids myen des trains IV Trafic 47 a) Trafic vyageurs b) Trafic marchandises 47 V. Résultats financiers de l'explitatin, 49 Recettes du trafic-vyageurs. 49 Recettes du trafic-marchandises Autres recettes 50 Recettes ttales de l'explitatin. 50 Dépenses de l'explitatin 51 Excédent de l'explitatin VI. Dépenses d'explitatin et d'entretien du matériel rulant. 53 A Lcmtives it vapeur 53 B. Lcmtives et autmtrices électriques. 53

6 TabellSide C. Bensinmtrvgner g dieselmtrvgner 53 D. Vgner 54 VII a. Banetekniske pplysninger 55 A. Banelengde 55 B. Sprlengde 55 C. Stigningsfrhld 55 D. Krummingsfrhld 55 E. Banekryssinger 56 F. Veikryssinger 56 G. Bruer g viadukter 56 H. Tunneler 56 I. Ekspedisjnssteder 56 J. Skinner i hvedspr 56 K. Verksteder 56 VII b. Utgifter til vedlikehld g bevktning av banene 57 VIII a. Lkaltrafikk, samtrafikk mellm de enkelte baner g trafikk fra g til de større byer. Persntrafikk. Antall reiser VIII b. Lkaltrafikk, samtrafikk mellm de enkelte baner g trafikk fra - g til de strre byer. Gdstrafikk. Tnn ilgds i vgnlaster g fraktgds i vgnlaster VIII e. Samtrafikk med utlandet 62 A Trafic A. Persntrafikk vyageurs B Gdstrafikk (ilgds g fraktgds) 62 IX a. Månedsbilletter, ukekrt g billettkrt. Antall reiser 63 IX b. Frstadstrafikk X a. Reiselengder 66 X b. Transprtlengder fr ilgds i vgnlaster g fraktgds i vgnlaster XI. Inntektenes prcentvise frdeling på trafikkgrupper g måneder. 70 XII a. Uhell g ulykkestilfelle ved tgdrift 71 XII b. Skinnebrudd, akselbrudd g hjulringsbrudd 72 XIII. Persnale 74 a) Antall persnale 74 b) Persnalutgifter c) Sykdmsfrfall 84 XIV. Pensjnskasser g hjelpekasse 86 XV. Statistiske pplysninger m de enkelte baner g distrikter Tableau Page C. Autmtrices Diesel et à, systèmes spéciaux 53 D Matériel remrqué 54 VII a. Renseignements relatifs aux vies 55 A Lngueur des lignes 55 B Lngueur des vies 55 C Prfil 55 D Tracé 55 E Crisement des vies 56 F Crisement des rutes 56 G Pnts et viaducs 56 H Tunnels 56 I Gares 56 J. Rails de la vie principale 56 K Ateliers 56 VII b. Dépenses d'entretien et de garde des lignes 57 Trafic lcal, trafic échangé entre les diverses lignes et trafic sur les grandes villes. Trafic-vyageurs. Nmbre de vyages Trafic lcal, trafic échangé entre les diverses lignes et trafic sur les grandes villes. Trafic-marchandises. Tnnes marchandises G.V. et P.V. en wagns cmplets VIII c Trafic internatinal 62 B Trafic marchand. en G.V. et P.V 62 IX a Cartes d'abnnements mensuels et hebdmadaires et cartes valables pur dix vyages. Nmb. de vyages 63 IX b Trafic de banlieue X a Lngueur des vyages 66 X b Lngueur de transprt des marchandises G.V. et P.V. en wagns cmplets XL Répartitin en pur cent des recettes en grupe de trafic et en mis 70 XII a. Incidents et accidents survenus dans l'explitatin 71 XII b. Ruptures de rails, d'essieux et de bandages 72 XIII. Persnnel 74 a) Nmbre de persnnel 74 b) Dépenses affectées au persnnel c) Absences pur causes de maladie 84 XIV. Caisses de pensins et de securs 86 XV. Renseignements statistiques sur les divers lignes et districts III XVI. Statistisk tabell fr privatbanene 107 XVI. III Tableau statistique des chemins de fer privés 107 Sammendrag på fransk 116 Résumé français 116

7 Oversikt ver Statsbanenes virksmhet i driftsåret Banenes lengde m. v. Ved driftsårets utgang hadde alle Nrges jernbanerl) tilsammen en lengde av 4 484,78 km. Statsbaner Privatbaner I alt Med sprvidde 1,435 m 4 306,49 km 15,80 km 4 322,29 km * * 1,067 * 57,98 * 22,10 *. 80,08 * * * 1,000 *.. 25,90 * 25,90 *» * 0,750 * 56,51 * 56,51 * Pr. 30. juni 1956 tilsammen ,98 km 63,80 km 4 484,78 km Av Nrdlandsbanen ble strekningen Lønsdal Saltdal (32,30 km) åpnet fr drift 1. desember Derved ble Nrdlandsbanens banelengde øket med 31,68 km fra km 602,78 (0,62 km nrd fr Lønsdal stasjn) til km 634,46 (Saltdal stasjn). Fr øvrig er Statsbanenes banelengde gått ned 0,30 km fra fregående drtftsår på grunn av linjemlegginger på Valdresbanen, Nrdlandsbanen. (Tverrånes Strfrshei), Bergensbanen (Hønefss Geil), Sørlandsbanen g Setesdalsbanen. Privatbanenes banelengde er ufrandret fra fregående driftsår. Den 3. juni 1956 ble det iverksatt elektrisk drift på strekningen Egersund Stavanger (73,14 km). Flgende strekninger betjener bare gdstrafikk: Sktterud Vestmarka 13,79 km Alnabru Grefsen 4,39 Lenga Alnabru 6,49» Lenga Tøyen 4,47 Jaren Røykenvik 6,69 Hen Sperillen 23,91 Ganddal Ålgård (fra 1. nvember 1955) 11,58 Frstadsbaner ikke medregnet. Tilsammen 71,32 km

8 2 Lengden av dbbeltspr var ved driftsårets utgang 64,66 km ved nrmalsprte baner. Dbbeltspr Hvalstad Asker 3,10 km er tatt i bruk fra 29. nvember Lengden av elektrifiserte baner var ved utgangen av driftsåret 1 311,42 km (29,7%) av Statsbanene (se tabell I c) g 41,7 km (65,4%) av privatbanene (Thamshavnbanen g Rjukanbanen). Nærmere pplysninger m banetekniske frhld m. v. er tatt med i avsnitt II, tabell VII a. 2. Større byggearbeider g utvidelser ved driftsbanene. Tilgangen på kapitalmidler til større byggearbeider er frtsatt liten i frhld til behvet fr å utbygge g mdernisere Statsbanene. Materialsituasjnen har vært ne lettere enn tidligere. Sementrasjneringen ble pphevet 1. januar Søknad m byggeløyve pphørte fr Statsbanenes bygninger. Byggemkstningene har vært stadig stigende. Linje g stasjner. Linjemlegging i Høgberget g Tnsåsen tunneler på Valdresbanen er ferdig, mens linjemlegging i Lindelia på Bergensbanen nærmer seg fullførelsen. Linjemlegging mellm Fåvang g Ringebu har pågått. Arbeidet med anlegg av pukkverk på Dvrebanen mellm Fåvang g Ringebu g på Ostfldbanen ved Onsøy er blitt frtsatt. Hl pukkverk på Bergensbanen ble tatt i bruk 1. september 1955, men anleggsarbeidet er blitt frtsatt. Det har pågått telefrebyggingsarbeider g utskifting av grus med pukk i de fleste distrikter. Sprene på Sundland skiftestasjn i Drammen er utvidet med 800 meter effektiv sprlengde. Narvik persnstasjn med driftsbanegård er mbygget g utvidet. Utbygging av spranleggene ved Ski g Drammen stasjner har pågått. Dessuten er det utført en rekke mindre sprarbeider. En rekke stasjner er blitt utstyrt med mderne tømmerkraner. Bygninger. Ominnredning av stasjnsbygningene i Trndheim g på Osl V samt ppførelsen av en større lagerbygning i Trndheim g av en ny bygning fr jernbanemuseet på Hamar er avsluttet. Persnalbygninger i Bergen, i lkmtivstall på Vss g ved lkmtivstall på Hamar er på det nærmeste ferdige. Persnalbygninger er påbegynt i Myrdal, M, Steinkjer g Stjørdal. Ny mtrvgnhall har vært under ppførelse på Fagernes. Fr øvrig har det pågått mindre minnredningsarbeider i en rekke eldre stasjnsbygninger sm utstyres med mderne talettanlegg g tidsmessige ekspedisjnslkaler.

9 Bruer. På strekningen Hamar Otta ble bru ver Mesna elv g veiundergangsbru fr Bryggeveien i Lillehammer mbygget. Ombygging av bru ver Lågen ved Randklev ble fullført. På strekningen Hamar Elverum ble bru ver Flagstad elv mbygget. Ved Stavne ble veiundergangsbru fr riksvei 50 bygget g mbygging av bru ver Nidelven fr linjen Stavne Leangen fullført. Arbeidet med bru ver Lunde elv i Egersund har pågått. Skinnegangen. Det er i terminen byttet inn ca sviller, mens det nrmale regnes å were ca sviller pr. år. Tilgangen på skinner g pengemidler til utbytting av gamle skinner har vært fr knapp til å redusere det kvantum gamle skinner sm burde vært utbyttet med nye skinner. Tilgangen på nye skinner har bare vært tilstrekkelig til å erstatte skinneslitasjen i terminen. Det nrmale behv fr nye skinner ved driftsbanene g sm tilsvarer den årlige skinneslitasje er ca tnn pr. år. I terminen er det levert tnn nye skinner hvrav tnn 49 kg's g tnn 35 kg's skinner. De leverte skinner er nesten alle lagt inn i spr i løpet av terminen. Ved Skinnesmia Alnabru er det i terminen utført i alt ca skjøtes veiser. Gartnervirksmheten. I 1956 ble det fullført 29 nye grønnanlegg eller mlegginger av grønnanlegg. Frøvrig ble det utført mindre frandringer g beplantninger på en rekke stasjner. Det ble anvendt ettårige blmsterplanter, stauder, rser, busker g trær, 950 m 2 bruddheller g løpende meter kantstein. Det ble tilsådd ca. 34 dekar plen. Getekniske undersøkelser. Det er i terminen utført g behandlet 65 grunnundersøkelser. Blant de største er undersøkelser vedrørende mfrmeranlegg g ljeanlegg på Meråkerbanen, stabilisering av Klungs,ettfyllingen på M Bdøbanen g strekningen langs Bndivannet på Drammenbanen. Mange av Statsbanenes grustak er ppbrukt g det har vist seg vanskelig å finne nye grusfrekmster sm tilfredsstiller et skjerpet krav til ballastgrus. Fr enkelte banestrekninger er det gså langt imellm frekmster av fjell sm egner seg fr prduksjn av ballastpukk.

10 Tilrettelegging av arbeidet vedrørende telehiving er frtsatt. Det er utarbeidet nye prfiler fr masseskifting g gravearbeidet utføres maskinelt. Presset trv g utrangerte tresviller er på driftsbaner de mest hensiktsmessige innskiftingsmaterialer. Elektrifisering. Den 3. juni 1956 ble det iverksatt elektrisk drift på banestrekningen Egersund Stavanger (73,14 km). I frbindelse med dbbeltspranlegget Sandvika Asker er kntaktledningsanlegget Hvalstad Asker utvidet g satt i drift 29. nvember Lillestrøm mfrmerstasjn g Ganddal mfrmerstasjn er fullført g satt i drift henhldsvis 1. nvember 1955 g 3. juni Arbeidet med fjernledningen fra Hakavik er påbegynt i terminen. Fruten frannevnte strekninger Egersund Stavanger g Hvalstad Asker er følgende spr elektrifisert: Nrdagutu mfrmerstasjns sidespr, spr Msby st., spr 6 Sundhaugen skiftetmt Drammen st., spr Trengereid st., spr 1 Rygge st., sprene 1, 7 15 med flere spr g 4 nrdre spr Osl 0 (Ldalen), A/S Drammens Høylen g Kassefabriks sidespr, spr Aspedammen st. g spr 10 Drammen st. Kntaktledning er fjernet fr følgende spr: Rughlt sidespr, Brukseier Raanaas sidespr, Seltuft sidespr på Flmsbana, lkmtivstallspr Kngsvinger st., spr 3 til Hvedbanens verksted Osl 0, spr 9 g 12 Kristiansand st. g spr 2 Hppestad sp. Ved utgangen av terminen pågår det elektrifisering av følgende banestrekninger: Drammen Eidanger 140 km Skppum Hrten 7» Ski Mysen Sarpsbrg 79» Elektrifisering av dbbeltspret Sandvika Asker har pågå tt i den utstrekning banearbeidet tillater. Fjernstyring av kntaktledningsbrytere på Kngsvingerbanen, Lillestrøm Hamar g Osl Lillestrøm er under arbeide. Opplysninger m elektrifiserte baner under drift finnes i tabell I e, Krnlgisk versikt ver elektrifiserte banestrekninger. Sikrings- g signalanlegg. I er det tatt i bruk følgende anlegg: 9 kmplette elektriske sentralstillverk på Sørumsand, Mrskg en, Tangen, Marienbrg, Midtsandan, Trengereid, Neslandsvatn, Nelaug g Narvik stasjner. 5 enkle sikringsanlegg på Lenga (Osl 0), Skien G, Vinstra, Dale g Vaksdal stasjner.

11 5 6 fjernstilte elektriske håndsignalanlegg på Kråkstad, Dkka, Oyer, Haugastøl, Ustaset g Ualand stasjner. 4 samlelåsanlegg ved Snarum, Kjemå',ga, Trettnes g Rusåga. 8 autmatiske veisignalanlegg ved Embretsfss, Lienveien, Stange, øyer, Vinstra, Snåsa, Rynes g Seimsmark. 1 manuelt veisignalanlegg fr Knffsgate, Tangenlinjen i Drammen. 2 autmatiske veibmanlegg ved Vinstra g Frmfss. Manuell linjeblkk mellm Hvalstad g Asker er tatt i bruk. Strekningen Hvalstad Asker er dbbeltspret g linjeblkken er 2,9 km lang. Manuell linjeblkk mellm Marienbrg g Trndheim er likeledes tatt i bruk fr 2 enkeltspr. Linjeblkken er 2,1 km X 2 lang. Dessuten er 19 mindre arbeider avsluttet i terminen. Svakstrømsanlegg. Telefnlinje av kppertråd er bygget g tatt i bruk mellm Singsås g Rgnes 19 km g telefnlinje av jerntråd er bygget g tatt i bruk mellm Hallingskeid g Fagernut 11,5 km. Det er tatt i bruk 30 pars telefnkabel mellm Egersund g Sandnes 58,7 km, 38 pars telefnkabel mellm Sandnes g Stavanger 14,4 km samt 24 pars telefnkabel mellm Larvik g Eidanger 34 km. Det er satt pp 16 stasjnære høyttaleranlegg med 54 høyttalere g i tg er det satt pp 12 høyttaleranlegg med 111 høyttalere. På Oftbanen er det mntert et selektranlegg med 58 selektrer. 3. Anvendt kapital. Den kapital sm er nedlagt i statsbaner i drift er. i økt med mill. krner sm frdeler seg således: Mi Stavanger mill. kr. 8,333 Msjøen M 0,946 Vssebanens mbygging 3,904 Utvidelser g frbedringer ved jernbaner i drift»» 29,514 Elektrifisering Kngsvingerbanen»» 29,741 Lillestrøm Hamar»» 26,028 Nrdagutu mfrmerstasjn»» 8,869 mill. kr. 107,335 Salg av grunn m. v» 0,262 Sum mill. kr. 107,073 Nærmere pplysninger m anvendt kapital er tatt inn i tabellene II g XV.

12 6 4. Inntekter g utgifter. Brtsett fra renter av anvendt kapital viser statsbanedriftens regnskap (statsbudsjettet kap. 1101) følgende samlede inntekts- g utgiftsbeløp i de t siste budsjetterminer: Inntekter Utgifter kr Underskudd Heri er regnet med følgende beløp sm ikke vedkmmer den egentlige jernbanedrift: Inntekter Bildrift Eiendmsdrift Renteinntekter g kapitalutbytte kr. 1) Sum Utgifter Bi ldrift inkl. avsetting til frnyelsesfnd. kr. Ei endmsdrift inkl. avsetting til frnyelsesfnd Renter Utbytte til Nrsk Transprtaktieselskab av stamaksjer i Bratsbergbanen Tilskudd til pensjnskassene Gjenppbyggingsutgifter Sum Herav kr tilskudd fra bildriftens driftsfnd.

13 7 Med fradrag av disse inntekts- g utgiftspster fås følgende resultat av den egentlige jernbanedrift: Inntekter Reisende kr. Reisegds Pst. Fraktgds g ilgds Levende dyr øvrige trafikkinntekter g andre inntekter» Sum Utgifter J I. Sentraladministrasjn (den del sm belastes Statsbanenes drift) kr.» II. Distriktsadministrasjn»» III. Linjens bevktning g vedlikehld»» IV. Svakstrømsanlegg (telefn m. v.)»» V. Sikringsanlegg»» VI. Elektriske baneanlegg»» VII. Ekspedisjnssteder»» VIII. Knduktørtjeneste»» IX. Vgners renhld, utstyr g inventar..»» X.» belysning g ppvarming»» XI.» visitasjn g smøring» * XII. Lkmtivtjeneste» * XIII.» XIV. Lkmtivers g mtrvgners frbruk»»»» puss»» XV. Vedlikehld av rullende materiell» * XVI. Verkstedenes fellesutgifter»» XVII. Frrådsvirksmheten»» XVIII. Skadeserstatninger, tap ved uhell»» XIX. Frskjellige utgifter»» XX. Reisebyråer i Osl g Lndn»» XXI. Jernbanesklen»» XXII. Elektrisk energi i Narvik»» XXIII. Leie av rullende materiell»» XXIV. Statsbanenes regnskapsrevisjn» Avsetting til frnyelsesfnd fr jernbanedriften» Sum» Underskudd av jernbanedriften » I nedenstående driftsår bar den gjennmsnittlige inntekt pr. persnkm g gdstnnkm (ekskl. malm på Oftbanen g levende dyr) stilt seg således: Inntekt i øre Driftsår I Pr. persnkm I Pr. tnnkm I 9,3 17, ,4 17, I 9,7 17,8

14 8 Utgifter til drift av lkmtiver g mtrvgner har gjennmsnittlig utgjrt: Ore pr. kjørte kilmeter. Driftsår Elektriske lkmtiver g elektriske mtrvgner Frbrukssaker Kull g Smøring brensellje m. v. Frbrukssaker. Strm- Smøring avgifter m. v. Kull- g vannfrsyning Ledningsanlegg Damplkmtiver Bensinmtrvgner g dieselmtrvgner Frbrukssaker Brensel Smøring m. v Nærmere pplysninger m utgifter til drift g vedlikehld av rullende mate. riell er tatt inn i tabell VI. De årlige utgifter til linjens vedlikehld g bevktning g til sikringsanlegg utgjrde i gjennmsnitt pr. km midlere driftslengde: kr » » Nærmere pplysninger m utgifter til linjens bevktning g vedlikehld er tatt inn i tabell VII b.

15 5. Trafikk. Følgende tabell viser Statsbanenes trafikk i sammenlignet me g Driftsytelse. Midlere driftslengde, km Trafikktgkilmeter pr. km driftslengde pr. dag g km» Akselkilmeter i trafikktgl)»» pr. km driftslengdel) Gjennmsnittlig tgstørrelse, a,kslerl) , , ,87 19, ,5 24,6 Antall reiser i alt Persnbefrdring.»»» pr. km driftslengde Persnkilmeter i alt Midlere reiselengde, km» pr. km driftslengde Gjennmsnittlig utnytting av plassene, pct.. Inntekter pr. persnkilmeter, re Gdsbefrdring. a. Inkl. malm på Oftbanen: Tnn ilgds g fraktgds *»» pr. km driftslengde Tnnkilmeter ilgds g fraktgds b. Ekskl. malm ph% Oftbanen: Tnn ilgds g fraktgds» pr. km driftslengde»»» pr. km driftslengde. Tnnkilmeter ilgds g fraktgds»» * pr. km driftslengde Midlere transprtlengde, km Vgnutnytting, pct Inntekter pr. tnnkilmeter, re ,1 37,1 9, ,9 40,0 17, ,0 40,1 36,1 36,0 9,4 9, ,7 183,7 39,6 38,4 17,5 17,8 Inkl. mtrvgnakselkilmeter.

16 10 Følgende sammenstilling viser hvrdan reisetrafikken til g fra utlandet (antall reiser) har utviklet seg ver de frskjellige grensestasjner i sammenlignet med g Krnsjø Charlttenberg Strlien V assijaure Følgende tabell viser hvrdan transprtmengden av vgnl as tg ds har frdelt seg på de frskjellige vareslag. Malmtrafikken på, Oftbanen er ikke regnet med F rakt g d s i vgnlaster: Animalske fødemidler tusen tnn 28,8 26,6 26,4 Rtfrukter g grønnsaker * * 22,9 14,6 16,9 Krn, gryn g erter * * 15,6 25,5 26,6 Mel * * 49,7 53,4 52,2 Kraftfôrstffer * * 217,5 164,9 148,6 Høy g halm * * 12,1 27,6 7,2 Gjødning, naturlig * * 19,4 17,7 10,7 Kunstgjødning * * 324,0 375,1 373,0 Jern g stål * * 200,6 186,2 168,8 Salt, sda, lut, syrer sv. * * 296,3 297,2 265,0 Teglverksprdukter, bearbeidet stein, kalk, sement sv. * * 166,5 188,8 225,9 Malm, kis g andre mineraler * * 183,3 183,4 150,9 Kull g kks * * 41,0 39,3 45,4 Mineralljer * * 253,7 222,4 204,3 Jrd g ubearbeidet stein» * 267,5 294,5 298,8 Trelast, skåren * * 297,7 334,8 336,9 * rund * * 531,6 541,9 346,7 * avfall g ved s * 160,8 187,3 177,6 Tremasse g cellulse, tn. ),> s 112,3 76,6 81,7 *»» våt» lfr 193,7 168,2 167,8 Papp g papir * * 314,2 313,3 284,1 Statsbanenes egne transprter. * * 592,3 572,4 500,2 øvrige varer * * 794,9 778,1 790,1 Tilsammen 5 096, , ,8 I 1 g d s i vgnlaster: Sild g fisk tusen tnn 14,7 15,6 20,3 øvrige varer ))» 72,5 69,8 61,6 Tilsammen 87,2 85,4 81,9 Vgnlastgds i alt tusen tnn 5 183,65175, ,7 Malmtrafikken på Oftbanen utgjrde henhldsvis 9 640, g tusen tnn i , g

17 6. Vesentlige endringer i tgplanen. Natthurtigtgene nr. 607 g 608 mellm Osl 0 g Bergen ble dublert 3 dager i uken i tiden i0. juni-15. september I frbindelse med Englandsbåten ble det i tiden 1. juli-31. august 1955 kjørt et mtrvgntg 3 dager i uken hver vei mellm Al g Bergen. Tgene nr. 371 g 372 mellm Hamar g Rørs ble kjørt alle dager mt i fregående rutetermin bare hverdager. I tiden 10. juni-31. august 1955 ble det alle dager kjørt 1 nytt persntgpar mellm Trndheim g Strlien, hvrav tg nr. 427 krrespnderte med dagtget til Stckhlm. Det ble kjørt et nytt persntgpar nr. 193 g 194 alle dager mellm Osl 0 g Mysen. Persntgene nr. 457, 458 g 463 mellm Grng g Namss var innstillet fra 10. juni Samlige persntg mellm Ganddal g Ålgård ble sløyfet fra 1. nvember Takstendringer. Persntrafikken. Fra g med 1. nvember 1955 ble billettprisene fr enkeltbilletter billettkrt frhøyet med 15 %. Samtidig brtfalt hurtigtgstillegget, mens det fr reise med visse tg ble innført et særtillegg. Fra g med 3. juni 1956 ble 1., 2. g 3. klasse erstattet med bare 2 klasser benevnt 1. g 2. klasse tilsvarende de tidligere 2. g 3. klasse, hvrav tidligere benevnt 1. klasse brtfalt. Dat var dg frtsatt anledning til å reise i 1. klasse svekupé sm enekupé. Gdstrafikken. Fra g med 1. januar 1956 ble takstene fr ekspressgds, p akkegds ilstykkgds g fraktstykkgds frhøyet med 10 %. Fra g med samme dat ble takstene fr fraktgds i vgnlaster avstander ver 500 km frhøyet. Frhøyelsen stiger med avstanden til maksimum 15 %. Det ble dessuten fretatt en justering av takstene i vgnlastklasse 4 på avstandene km. 8. Rullende materiell. På nrmalspr er i tilkmmet av nytt materiell: 9 elektriske lkmtiver 5 4-akslede elektriske mtrvgner 6 4-akslede dieselmtrvgner 26 4-akslede persnvgner 4 4-akslede pstvgner 20 4-akslede gdsvgner

18 akslede gdsvgner På smalt spr er i ikke tilkmmet ne nytt materiell. Av nrmalspret materiell er i utrangert: 9 damplkmtiver 2 elektriske lkmtiver 1 4-akslet dieselmtrvgn 1 2-akslet bensinmtrvgn 2 4-akslede persnvgner 1 2-akslet persnvgn 3 2-akslede knduktørvgner 83 2-akslede gdsvgner Av smalspret materiell er i intet utrangert. Av nrmalspret materiell er i verført fra internt bruk: 1 2-akslet gdsvgn (grusvgn litra Mfl) Av smalspret materiell er i intet verført fra internt bruk. Av nrmalspret materiell er i verført til internt bruk: 3 2-akslede bensinmtrvgner 6 4-akslede persnvgner 3 4-akslede pstvgner 1 2-akslet knduktørvgn 6 2-akslede gdsvgner Av smalspret materiell er i verført til internt bruk: 2 2-akslede bensinmtrvgner Ved nrmalspret materiell er blant annet fretatt flgende vesentlige frandringer i driftsåret : 9 svevgner er mdernisert. 58 sittevgner er mdernisert kl. svevgn (litra WLA) er mbygget til 2. kl. svevgn (litra WLB). 1 4-akslet 1. kl. persnvgn med sidegang (litra A) er mbygget til 2. kl. persnvgn (B). 3 4-akslede 1. g 2. kl. persnvgner med sidegang (litra AB) er mbygget til 2. kl. persnvgner (litra B). 2 4-akslede 2. kl. persnvgner (litra B) er mbygget til styrevgner fr elektriske mtrvgntg (litra BF). 2 4-akslede 2. kl. persn-, pst- g knduktørvgner (litra BDF) er mbygget til 2. kl. persn- g knduktørvgner (litra BF). 1 4-akslet 2. kl. persn-, pst- g knduktørvgn (litra BDF) er mbygget til pst- g knduktørvgn (litra DF). 2 2-akslede knduktørvgner med dampkjel fr tgppvarming (litra Fd) har fått fjernet kjelen g dermed fått litrabetegnelse frandret til F.

19 13, 1 4-akslet lukket gdsvgn (litra Gf) har fått fjernet ballasten. 1 2-akslet lukket gdsvgn (litra G4) er islert fr transprt av grønnsaker. 3 2-akslede lukkede gdsvgner (litra G4) er utstyrt med anrdning fr sykkelpphengning. 5 2-akslede gdsvgner (stakevgner litra N) er mbygget til grusvgner (litra M). 1 2-akslet lukket gdsvgn (litra G) er mbygget til ballastvgn (litra 0) g mnummerert til serien akslede gdsvgner (stakevgner litra N) er mbygget til ballastvgner (litra 0) g mnummerert til serien akslede gdsvgner sm midlertidig har været benyttet sm kassevgner (litra L3) er satt i pprinnelig stand sm plattfrmvgner (litra T3) akslede gdsvgner (kassevgner litra L4) er mbyget fr transprt av ekspandert leire (litra Lt4). 4 2-akslede gdsvgner (plattfrmvgner litra T14) har fått utstyr fr transprt av trefiberplater. 91 gdsvgner av frskjellig litra har fått fjernet bremserhuset g dermed fått litraindekset #f* fjernet. I er 6 nye 2-akslede gdsvgner (litra Q5) innregistrert i Nrges Statsbaners vgnpark sm privatvgner. Pr. 30. juni 1956 har i alt følgende materiell på nrmalt spr utstyr fr trykkluftbremse : 124 elektriske lkmtiver (dvs. samtlige) 76 elektriske mtrvgner (dvs. samtlige) 318 damplkmtiver 27 damplkmtiver med bare pumpe g ledning fr trykkluftbremse 5 diesellkmtiver (dvs. samtlige) 88 dieselmtrvgner (dvs. samtlige) 963 persnvgner 21 persnvgner med bare ledning fr trykkluftbremse 38 pstvgner 121 knduktørvgner 54 knduktørvgner med bare ledning fr trykkluftbremse 6437 gdsvgner 5159 gdsvgner med bare ledning fr trykkluftbremse I har 19 persnvgner fått mdernisert lysanleggene, 5 persnvgner fått generatrlys, 13 persnvgner fått elektrisk ppvarming g 1:7 persnvgner fått Vapr dampppvarming. I henhld til vedtak av den internasjnale jernbaneunin (U.I.C.) m frsterking av draginnretningene på eldre gdsvgner er det fretatt fr- 2

20 14 sterking på 11 gdsvgner. P. 30. juni 1956 er draginnretningene frsterket på ialt gdsvgner. Følgende tabeller angir lkmtiv- g vgnparkens størrelse pr. 30. juni 1956 ekskl. vgner fr internt bruk g ekskl. privatvgner innregistrert i Statsbanenes vgnpark: a. Lkmtiver. Med 2 I Med 31 Med 41 Med 51 Med 6 drivaksler Sum Nrmalsprte damplkmtiver SmaLsprte damplkmtiver Setesdalsbanen Smalsprte damplkmtiver Aurskg- Hlandbanen 7 ' Sum damplkmtiver Nrmalsprte elektriske lkmtiver Nrmalsprte diesellkmtiver ) Sum dbbeltlkmtiver (lkmtiver med 2 nr.) sm pr. 30. juni 1955 ble regnet sm 8 lkmtiver er pr. 30. juni 1956 regnet sm 16 lkmtiver. b. Mtrvgner. Dieselmtrvgner Bensinmtrvgner Elektriske kntaktledningsvgner Sum mtrvgner Antall sitteplasser 4-aksl. 2-aksl. 4-aka 4-aksl. Sum I Pr. aksel Nrmalsprte Smalsprte. Sum 1) ) , , ,3 Antall vgner Persnvgner Pstvgner 2) Knduktørvgner3) 2-aksl. 4-aksl. 4-aksl. 2-aksl. 4-aksl. Sum Nrmalsprte Smalsprte (Setesdalsbanen).. Smalsprte (Aurskg 11ø1andbanen) 49 1) Sum

21 1 5 C. Persnvgner, pstvgner g knduktrvgner frts.). Persnvgner Pstvgner 2 Antall aksler Knduktrvgner 3 ) Sum Antall sitteplasser g sveplasser i persnvgner Sum Pr. aksel Nrmalsprte Smalsprte (Setesdalsban, n) Smalsprte (Aurskg-- Hølandbanen) ,2 12,7 6,5 Sum ,1 1 Inkl. 12 styrevgner g mellmvgner tilhørende ekspresstgsettene. 2 Sm pstvgner er regnet vgner med pstavdeling (litra D g DF). 3 Sm knduktørvgner er regnet litra F, Fd, F g Fd. d. Gdsvgner. 2-aksl. Antall vgner 3-aksl. 4-aksl. 6-aksl. 10-aksl. Sum Antall. aksler Lasteevne i tnn Suit Pr. aksel Nrmalsprte Smalsprte (Setesdalsbanen) Sma,lsprte (Aurskg- Hølandbanen) Sum ) ) 412 2) 3 2) ,6 3,5 3,1 7,5 1 Herav 1 3-akslet gdsvgn. 2 Herav 1 10-akslet gdsvgn.

22 16 9. Verksteddriften. Utgifter til vedlikehld av rullende materiell m. v. (pstene J. XV g J. XVI i utgiftsregnskapet) frdeler seg således: Tusen kr Tusen kr. 1 Vedlikehld 839 av svevgner 1 600» * persn-, pst- g knduktørvgner » >> spisevgner »» gdsvgner Anskaffelse av presenninger Vedlikehld av presenninger »» elektriske lkmtiver »» elektriske mtrvgner fr ekspresstg »» elektriske mtrvgner fr øvrig »» damplkmtiver »» diesellkmtiver »» dieselmtrvgner fr ekspresstg »» dieselmtrvgner fr øvrig g bensinmtrvgner »» mtrtraktrer »» rterende snøplger g anskaffelse av lkmtivsnøplger 75 29»» sprrensere, snøskrapere Sum utgifter til vedlikehld av rullende materiell Andre arbeider ved jernbanedriften innen eget administrasjnsmrådel). Balanse') Sum Vedrører bare J. XVI (driftstillegg). Av franstående utgifter til vedlikehld av rullende materiell er gått med 539 tusen krner i g 557 tusen krner i til vedlikehld ved private verksteder. Antall persnale ved verkstedstjenesten var pr. 30. juni 1956, mt pr. 30. juni 1955.

23 Frrådsvirksmheten. Artikkel lenhet Behldning pr. 30/ Tilgang Avgang i i Behldning pr. 3' Drivstffer. 281 Kull 241,9 Tnn , , ,8 Bensin Diesellje (slar) Liter Smøreljer. Mrk minerallje Sylinderlje fr verhetet damp Sylinderlje fr vå,t damp Smørelje fr mtrvgner Transfrmatrlje Kmpressrlje Liter Andre varer. Metaller Kg Valset stål (frmstål, stangstål, 1504,7 bredflatstål, stålplater) Tnn 5 081,2 2216,8 Støpestål g støpejern 1 221, , ,2 Skinner ,0 5673, ,6 Sprveksler, kmplette Stk Hjulsatser, kmplette Tnn 1 994,2 67,9 489,7 Fjærer 817,4 138,7 182,1 Malerljer g lakker Liter Sement Sekk Sviller') Stk Ledningsstlper 1) Skårne g høvlede materialer') Stdr ,5 2261,6 2561,2 Distriktenes behldninger , , , ,4 774, ,9 Antall unifrmspliktige tjenestemenn pr. 30. juni Statsbanenes utgifter til bekledning i terminen kr Persnalets fradrag i lønn fr unifrmer i terminen Strre driftsuhell, skader ved flm, ras m. v. Den 28. juli 1955 ble pakkhuset på Oppegård st. ttalskadet av brann Brannen frårsaket strømstans sm medførte stre frsinkelser i tggangen. Fruten tap av pakkhusbygning med redskaper hadde Statsbanene tap ved utbetaling av et betydelig beløp i erstatning fr brannskadet gds. Den 25. august 1955 frårsaket skybrudd et ras på Oftbanen. Malm tg nr. 10 kjørte inn i raset g spret av med lkmtiv g 13 malmvgner Vgnene ble smadret. Raset kstet jernbanen ca krner. Den 15. september 1955 spret 4 Tl-vgner i tg nr av ved Heldøla hldeplass mellm Neslandsvatn g Merkebekk. Linjen var sperret i 9 timer. Den 12. ktber 1955 klliderte tgene nr. 505 g 592 under kryssing på Røyken st. Tg nr. 505 ble kjørt frbi innkjørhvedsignal sm viste

24 18 stpp. 8 persner ble skadet. Utgifter ved dette uhell beløp seg til mer enn krner. Den 14. ktber 1955 gikk det et 20 m langt leirras sm sperret linjen i 9 timer mellm Hlandsvika g Drevja. Den 15. ktber 1955 kjørte tg nr. 615 på en ledningsstlpe sm var falt ver skinnene ved østre innkjørsignalsted på Trengereid st. Kjøreledningen ble revet ned i 200 meters lengde g frårsaket at linjen ble sperret i 16 1/ 2 time. Den 18. ktber 1955 gikk det et ras på grunn av sprengningsarbeid i Grøset tunnel mellm Haugastøl g Tunga. Linjen var sperret i 5 timer. Den 19. ktber 1955 spret 3 tmme tankvgner i tg nr av mellm Minnesund g Mrskgen g rev pp skinnegangen i 500 meters lengde. Det var 22 timers driftsstans. Den 25. ktber 1955 kjørte tg nr. 459 inn i et leirras mellm Hlandsvika g Drevja. Linjen var sperret i 11 timer. Den 26. ktber 1955 kjørte tg nr på grunn av feillagt sprveksel inn mt vgner i pakkhusspret på Frland st. Lkmtivføreren g 5 passasjerer ble skadet. Den 29. ktber 1955 rev et kranbm ned kntaktledningen under pplasting av utskiftede skinner mellm Hauket g Ljan. 3 tjenestemenn ble sterkt frbrent av den elektriske strøm. Det var 3 timers trafikkstans. Den 5. desember 1955 utløste sterkt regnvær et ras mellm Vaksdal g Blstadøyri. Linjen var sperret i 12 timer. Den 6. januar 1956 raste banelegemet ut ved km 397,55 mellm Kvalfjrd g Msjøen. Isgang i Vefsenelven ledet vandet mt elvebakken sm ble gravd ut. Stre utbedringsarbeider var nødvendige. Den 24. januar 1956 gikk det et 20 m langt g 4 m høyt snøras mellm Dale g Blstadøyri. Rterende snøplg måtte tilkalles. Det ppst stre tgfrsinkelser. Den 29. januar 1956 gikk det et snøras mellm Marstein g Rmsdalshrn. Linjen var sperret i 14 timer. Den 16. februar 1956 kjørte tg nr. 460 seg fast i snø ved km 606,0 mellm Saltdal g Lønsdal. Det medgikk 7 timer før tget km løs igjen. Den 8. mars 1956 gikk det et 300 m langt g pptil 4 m dypt snøras ver linjen ved km 11,2 mellm Narvik g Straumsnes. Den 9. mars 1956 gikk det et 150 m langt g pptil 2 m dypt snøras mellm Rmbak g Katterat. Den 9. mars 1956 gikk det et 25 m langt g pptil 4 m dypt snøras ved km 10,9 mellm Narvik g Straumsnes. Rasene på Oftbanen den 8. g 9. mars 1956 knekket 8 kntaktledningsmaster g bevirket 34 timers driftsstans. 6 persntg g 4 gdstg samt 36 malmtgpar ble innstilt.

25 19 Den 9. mars 1956 kjørte tg nr. 460 seg fast i snras ved km 390,55 på Nrdlandsbanen g ble 8 1/2 time frsinket. Den 9. mars 1956 gikk det et snøras på 3 frskjellige steder mellm Sknseng g Grønfjelldal g en sprrenser spret av ved km 606,3 mellm Lønsdal g Saltdal. Den 16. mars 1956 spret tg nr. 115 av i sprveksel 3 på Skjeberg st. Tgdriften syd fr Sarpsbrg ble hindret i ca. 20 timer. Utenlandstgene ble dirigert ver Charlttenberg. Fr øvrig ble trafikken ppretthldt ved hjelp av busser. Den 15. april 1956 spret siste vgn i tg nr. 114 av ved km 115,9 mellm Skjeberg g Sarpsbrg. Svillene ble ødelagt i 500 meters lengde g vgnen sperret linjen i 15 timer. Krrespndanse ble ppretthldt med busser mellm Sarpsbrg g Skjeberg. Utenlandstgene nr. 137 g 22 ble dirigert ver Charlttenberg. Den 13. juni 1956 ppst det på grunn av flm i Gaula linjebrudd ved km 460,4 g 467,5 mellm Langlete g Haltdalen g ved Hvin st. Den 29. juni 1956 kjørte tg nr (mtrvgn) inn i gdstg nr på Blakstad st. 2 reisende ble brakt til sykehus. Linjen var sperret i 5 timer. 12. Bildrift. a. Statsbanenes Biltransprt i Osl. Avdelingen dispnerte pr. 30. juni lastebiler g 1 persnbil. Det ble i transprtert klli ilgds g fraktgds mt klli i Dessuten er det besørget transprter fr jernbanens verksteder g kntrer i Osl g fr andre statsinstitusjner. Avdelingens inntekter g utgifter sm inngår i Statsbanenes samlede regnskap har i stilt seg således: Inntekter kr ,34 Utgifter» ,56 Driftsunderskudd kr ,22 Renter kr ,86 Amrtisasjn» ,00» ,86 Underskudd kr ,08

26 20 b. Bilrutedrift. I terminen er den knsesjnerte rutelengde utvidet ved Aurskg Hlandbanens bilruter, bilruten Hrten Tønsberg Larvik, Krderenrutene, Lillehammer Dmbåsruten, Stavangerrutene g Karmøyruten. Statsbanene trafikerte pr. 30. juni 1956 følgende ruter: 1. lis Drbakl) 2. Aurskg Hlandbanens bilruterl) 3. Odal Eidsvllruten 4. Lågendalsruten 5. Hrten Tønsberg Larvik 6. Krderenrutene 7. Lillehammer Dmbås2) 8. Andalsnes Alesund 9. Trndheimsrutene 10. Selburuten 11. St avangerrutene 12. Bilruten i Kristiansand (gdsrute) 13. Karmøyruten 3) Av driftsresultatene fr driftsåret samt tilsvarende tall fr hitsettes: Antall biler gjennmsnittlig i terminen stk # tilhengere»»» # 19 18» bilkilmeter tusen » reisende * » persnkilmeter * Gdstrafikk, tnn» 80,2 60,8» tnnkm» 2 914, ,8 Inntekter i alt kr Utgifter»»» Herav avsetting til frnyelsesfnd» Overskudd» ) Gjennmsnittstall : Inntekter pr. persnkm re 9,5 9,1»» tnnkm gds * 82,2 87,5»» bilkm * Utgifter»» * Fra 1. januar 1956 er As Drbakkruten slått sammen med Aurskg Heilandbanens bilruter. 2 Kjøringen brtsatt til private entreprenører. 3 Inkl. bilrutestrekningen Haugesund B, 332 km. 4 Overskuddet er avsatt til fnd til utvidelser g frbedringer ved bildriften.

27 21 C. Bergen--Hardanger Billag A/S. I henhld til Strtingsbeslutning av 11. juni 1932 deltar Statsbanene i dette selskap sm ble stiftet 22. juni Av aksjekapitalen kr har Statsbanene skutt inn kr Bilparken best pr. 31. desember 1955 av 28 biler med tilsammen 639 sitteplasser. Av driftsresultatet fr kalenderåret 1955, sammenlignet med 1954 hitsettes: Antall reisende bilkilmeter» persnkilmeter Gdstrafikk, tnn Inntekter Utgifter 2) Overskudd Avskriving p bilene g faste anlegg Utbytte til aksjnærene (5 %) Inntekter pr. bilkm Utgifter»» 2) kr. re ) Ekskl. verføring fra reguleringsfndet av kr Inkl. avskriving på bilene g faste anlegg g ekskl. utbytte, gdtgjørelse til styret g avsetting til fnd.

28 DIS «Bruse». Siden vertagelsen av D/S Bruse II har båtene Bruse II g Bruse III gitt flgende verskudd: 1935 kr , , , , , , Bruse II krigsfrlist i nvember , , , , , Delvis assuranse fr Bruse II kr ,89 verdien av samme» , , (Bruse III innkjøpt i mars 1947) , , , ,30» Diverse arbeider ved A/S Framnæs mekaniske Værksted g ved A/S Akers mekaniske Verksted» , , , , , ,44» Delvis assuranse fr Bruse II ,54» Klassifikasjn av Bruse III» ,00 Angående DIS Bruses fnd se under avsnitt 14.

29 Oversikt ver banenes fnd. Frnyelsesfndet fr Statsbanene inkl. Oft banen. Fndet utgjrde pr. 30. juni 1955 kr ,62 Tilkmmer i : Avsatt kr ,00 Gdskrevet fr inntekter ved salg av utrangert materiell samt fr mindreutgifter ved avsluttede frføyninger ,93» ,93 Av fndet ble det i terminen dispnert til frskjellige frføyninger: Av den faste del av fndet kr. 0,00 Av den anvendelige del av fndet» ,68 sm utgjrde fndets behldning pr. 30. juni Tilsammen kr ,55» ,68 Rest kr ,87 Frnyelsesfndet fr Bratsbergbanen. Fndet utgjrde pr. 30. juni 1955 kr ,10 sm gså utgjrde fndets behldning pr. 30. juni Det vår således ingenfrandring i terminen D/S Bruses fnd. Fndet utgjrde pr. 30. juni 1955 kr ,94 Tilkmmer i : Overskudd på båtens drift i 1955 kr ,69 Renter av aksjer i Nrges Skipshyptekfrening 216,75 Flrae tillagt fndet fr delvis assuranse fr DiS Bruse II , ,98 Tilsammen kr ,92 Fragår i : Utgifter til klassifikasjn av DiS Bruse III )) ,00 sm utgjrde fndets behldning pr. 30. juni Rest kr ,92

30 24 Fnd til frnyelse av biler. Fndene utgjrde pr. 30. juni 1955 kr ,77 Tilkmmer i : Avsatt kr ,60 Salg av materiell» ,00» ,60 Tilsammen kr ,37 Anvendt i » ,70 sm utgjrde fndenes behldning pr. 30. juni Rest kr ,67 Frnyelsesfnd fr Andre aktiva. Fndene utgjrde pr. 30. juni 1955 kr ,92 Tilkmmer i : Avsatt kr ,97 Salg av utrangert materiell» 5 010,00» ,97 sm utgjrde fndenes behldning pr. 30. juni Tilsammen kr ,89 Amrtiseringsfnd f r Bratsbergbanen. Fndet utgjrde pr. 30. juni 1955 kr ,25 sm gså utgjrde fndets behldning pr. 30. juni Det var således ingen frandring i terminen Reservefnd fr Bratsbergbanen. Fndet utgjrde pr. 30. juni 1955 kr ,89 sm gså utgjrde fndets behldning pr. 30. juni Det var således ingen frandring i terminen Garantifnd fr Bratsbergbanen. Fndet utgjrde pr. 30. juni 1955 kr ,73 Tilkmmer i : Renter ,79 sm utgjrde fndets behldning pr. 30. juni Tilsammen kr ,52

31 95 Fndet til dekning av ansvarsskader ved Statsbanenes bildrift. Fndet utgjrde pr. 30. juni 1955 kr ,36 Tilkmmer i : Avsatt ,34 Tilsammen kr ,70 Fragår fr utbetalte ansvarsskader i ,49 sm utgjrde fndets behldning pr. 30. juni Rest kr ,21 Materialfndet fr Statsbanene. Fndet utgjrde pr. 30. juni 1955 kr ,25 Ingen frandring i ,00 Behldning pr. 30. juni 1956 kr ,25 Materialbehldninger» ,39 Dispnert utver fndet pr. 30. juni 1956 kr ,14 Fnd til utvidelser g frbedringer ved bildriften. Fndet utgjrde pr. 30. juni 1955 kr ,40 Tilkmmer i : Renter 720,00 Tilsammen kr ,40 Anvendt i ,49 Dispnert utver fndet pr. 30. juni 1956 kr ,09 Fnd fr selvfrsikring av sjøtransprter. Fndet utgjrde pr. 30. juni 1955 kr ,92 Tilkmmer i : Avsatt ,00 Tilsammen kr ,92 Anvendt i ,53 sm utgjrde fndets behldning pr. 30. juni Rest kr ,39

32 Persnale. Persnalantallet frdeler seg på de frskjellige tjenestegrupper således: Fast ansatt 1) Ekstra 2) Sum Fast ansatt 1) Ekstra 2) Sesngarbeidere3) Sesngarbeidere3) Sum Sentraladministrasjn. Distriktsadministrasjn Linjen Svakstrøms nlegg (tele - fn m. v.) Sikringsanlegg Elektriske baneanlegg (ledn. m v ) Sterkstrømsanlegg (lysmnt. m v ) Ladestasjner Stasjnstjeneste Knduktørtjeneste... Vgner s renhld» belysning g ppvarming. Vgnvisitasjn Lkmtivtjeneste... Stalltjeneste (pussere g kullempere) Verksteder Frråd» under sentraladministrasjnen 4 ) Elektravdelingens verksted Reisebyråer i Osl g Lndn Jernbanesklen Sagbruk g impregneringsverk Sum jernbanedriften.. Bildrift Sum Statsbanene Ved terminens utgang. Stadig tjenestegjørende ved terminens utgang. 3 Gjennmsnittlig i terminen. Sentrallageret, elektrlageret g billettfrvalterens lager g trykkeri.

33 27 Ved Jernbanesklen er det uteksaminert følgende antall elever: Gjennmsnitt av de 5 fregående år Telegrafistelever Knduktørelever Fyrbeiterelever Banevkterelever Stasjnsfrmannselever Stasjnsbetjentelever Det høyere kurs's elever Sjåførelever 68 2 Sum Nærmere pplysninger m persnalfrhld er tatt inn i tabellene XIII a XIII c. Tabell XIV gir en versikt ver den øknmiske stilling fr Statsbanenes g Hvedbanens pensjnskasser g fr Statsbanenes hjelpekasse 16. Statens jernbaneanlegg. Ved utgangen av frelå Strtingets vedtak m de på s. 28 nevnte statsbaneanlegg sm ennå ikke var åpnet fr drift i den utstrekfling planene frutsetter. Det henvises fr øvrig til strtingsvedtak ay nvember 1923 m en ny jernbaneplan sm mfatter en rekke anlegg (jfr. innst. S LXXX 1923 g St. frh. 1923, side ). Ved anleggsadministrasjnen var det pr. 30. juni 1956 beskjeftiget 290 funks j n ærer. Den gjennmsnittlige arbeidsstyrke var i mann mt mann i