AT Skog og AT Biovarme
|
|
- Vetle Fosse
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 AT Skog og AT Biovarme Flismarkedet og bortfall av flistilskuddet hvordan påvirker dette prissetting og leveransesikkerhet for brenselsflis. Gaute Finstad
2 AT Skog og AT Biovarme Bioenergi har vært et fokusområde siste 10 år innen AT Skog, og er strategisk viktig for; Avsetning av energi- og massevirke Etablere nye virkestrømmer Utvikle nye produkter og markedsposisjoner Styrke miljø- og natur engasjementet igjennom leveranse av fornybar og CO2 nøytral bioenergi og biobaserte produkter AT Biovarme ble etablert i 2001 AT Skogs verktøy for bioenergi, fjernvarmeutbygging og biobaserte produkter Produsere og selge bioenergi igjennom å utvikle nye prosjekter Målsetning i strategiplan ; Realisere prosjekter for 100 GWh varme Totale investeringer på millioner Egenkapital på millioner i med % eierskap
3 Selskaper med engasjement fra AT Biovarme 2013 Utvikling av fjern- og nærvarme Realiserte Prosjekt Oppstart Antall AT Biovarme Flisvolum, lm3 Tømmervolum år GWh Utbygd Eier andel % pr. år v. 40 %fukt pr.år fm3 v.40%fukt Bø Fjernvarme ,00 50, , Bio Dalane ,00 34, , Vegårdshei Bioenergi ,00 34, , Moland Biovarme ,00 37, , Croftholmen ,80 100, , Kragerø Biovarme ,20 34, , Nome Biovarme ,50 24, , Thermokraft Notodden ,00 39, , Myra Biovarme, Arendal ,00 34, , Skien Fjernvarme ,00 34, , Totalt pr 1/ , GWh og fm3 tømmer
4 Flismarkedet - prissetting og leveransesikkerhet for brenselsflis Bortfall av flisstøtten, hva ble sagt I: Mjøsen Flisstøtten motvirker gjengroing og har bidratt til å gjøre om krattskog til grønn energi i fjernvarmeanlegg Fjerning av flisstøtten er et feilgrep, uforståelig og ulogisk å fjerne ordningen når en har satset penger på noe som alle er for. Regjeringspartiene de ønsker mer av fornybar energi i form av biobrensel og ønsker at Norge skal være en foregangsnasjon. Hvorfor en da trekker tilbake dette virkemiddelet, det er det vanskelig å forstå. Stopper produksjonen av heltre til energiformål. Fortsetter å produsere GROT der bedriften har inngått driftsavtaler med GROT-fangst.
5 Flismarkedet - prissetting og leveransesikkerhet for brenselsflis Bortfall av flisstøtten, hva ble sagt II: Glommen Sterkt imot flisstøtten, 2013: Støtten er frekk og på grensen til uredelig. Denne støtteordningen bør avvikles, med en gang eller gradvis, sier næringspolitisk leder Yngve Holth. Glommen er imot støtteordningen av flere årsaker. Den ble innført som et krisetiltak i finanskrisen for å holde hjulene i gang, han mener det var greit nok. Men..når krisa nå er avblåst og markedsbalansen endrer seg vesentlig, er det riktig å fjerne tilskuddet. Flistilskuddet virker konkurransevridende. Pengene bør brukes på annet enn å subsidiere fram ulønnsomt råstoff som konkurrerer med rundvirke og sagbruksflis, sier Holth
6 Flismarkedet - prissetting og leveransesikkerhet for brenselsflis Bortfall av flisstøtten, hva ble sagt III: Eidsiva Bioenergi; I 2013 sto Eidsivas nye fjernvarmeanlegg på Lillehammer ferdig, med en prislapp på rundt 100 millioner. Etter at regjeringen i sitt statsbudsjett nylig valgte å kutte i tilskuddsordningene for denne typen flisproduksjon, gjenstår det derimot å se hvor heldig investeringene har vært. «Vi bygde det nye fjernvarmeanlegget på Lillehammer ut fra en tanke om at vi skal ha flis i bunnen, sier Jørn Erik Simonsen i Eidsiva Bioenergi AS. Når produksjonen av GROT-flis snart stopper opp, må han belage seg på å bruke stammevedflis i anlegget, noe som er dyrere og vanskeligere å få tak i. Midlene er dreid over på forskning. Meget uheldig at den praktiske «forskningen» blir borte, og mange entreprenører slutter, mens en øker forskning på grot og heltre til Pellets av GROT, bio-olje/diesel/flybensin etc. Burde sett dette i sammenheng.
7 Flismarkedet - prissetting og leveransesikkerhet for brenselsflis I 2014 ble det ikke tatt ut en eneste m3 med GROT fra norske skoger (ref. Skog og Landskap). Har dette ført til redusert tilgang og/eller økt pris på flis til biobrensel? Samtidig: Nedleggelse av massevirke-forbrukende industri/treforedling har gitt økt utfordring for omsetning av massevirke Sagbrukene går brukbart, og biprodukter fra sagbrukene må finne sin anvendelse Massevirke og biprodukter fra sagbrukene må i dag i større grad eksporteres starten på 2014 tilsa at en fikk store utfordringer med å få solgt massevirke Økt eksport til Sverige, og større etterspørsel etter andre produkter en avispapir medførte at Sverige og Europa tok unna dette volumet i 2014 men.
8 Flismarkedet - prissetting og leveransesikkerhet for brenselsflis Fortsatt nedlegging/stans av kapasitet innen massevirkeforbrukende industri som avis, magasin og tremasse har redusert eksportmarkedet Volummarked for energiflis i Europa eksisterer, men i dag med et prisbilde som ikke dekker kostnadene ved leveranse Södras nye fabrikk på Värö med oppstart høst 2016 vil ikke fjerne fiberoverskuddet alene.. Utbygging av ny fjernvarme basert på skogsbrensel har stagnert Dette sikrer for oss i dag en rikelig tilgang på råstoffer Prisbilde er stagnerende eller svak nedadgående Er dette en fordel for bioenergibransjen?
9 Flismarkedet - prissetting og leveransesikkerhet for brenselsflis Entreprenørkapasitet på GROT, og energivirke fra maskinell ungskogpleie legges ned Heltredrifter gjennomføres kun i de tilfeller det ligger til rette for leveranser på korte transportdistanser Bionenergivirke/tørrgran/løv fra ordinære drifter tas fortsatt normalt ut og vil være en del av råstoffmiksen til et bioenergianlegg Men.. Fortsatt flisstøtte ville ha gitt en forventning til skogeier om at det er et marked for GROT og ryddingsvirke Dette er et marked som i dag nesten ikke eksisterer.
10 Flismarkedet - prissetting og leveransesikkerhet for brenselsflis Endringene i marked gir muligheter, men også utfordringer Sagflis og spon fra sagbrukene vil bli en viktigere råstoffkilde Inneholder lite/ingen bark som gir svært lite aske ved forbrenning Større variasjoner- og økt fuktighet kan gi utfordring på enkelte anlegg For høy finstoffandel i spon kan begrense bruk Tilpass kjele for å fyre med fuktighet opp til mellom 50 og 60 % risteareal, røkgassanlegg og murverket må tilpasses råstoffets fuktighet
11 Flismarkedet - prissetting og leveransesikkerhet for brenselsflis.muligheter og utfordringer.. Stammeved/massevirke vil også være et viktig råstoff Gir homogen og kompakt flis ved hugging Reduserer transport og lagervolumer Normalt sett god og jevn fukt og forbrenning Lite forurensninger/jord som ofte kommer inn med GROT Eksempler fra vår region: Bø FV vinter 2015 kjørt på fersk furuflis => meget høy virkningsgrad på kjel. Kjører % over dimensjonerende effekt og sparer betydelige beløp på redusert bruk av olje til spisslast Thermokraft; Stor «overkapasitet» på kjele/rist => kan kjøre flis med høy fuktighet ; Nå ren celluloseflis => meget lite aske/askehåndtering og ren forbrenning
12 Flismarkedet - prissetting og leveransesikkerhet for brenselsflis? Hvor lenge vil vi være i en «heldig» situasjon Massevirke og Celluloseflisa fra sagbruk burde være et for verdifullt råstoff til forbrenning når skogen står «full» av egnet energivirke til forbrenning. Utbygging av mer varmeproduksjon fra flis er viktig for å sikre avsetning i markedet for biprodukter, GROT og energivirke Men.. Utbygging av ny masseforbrukende industri i Norge og Skandinavia er nødvending for å sikre framtidig lokal avsetning av massevirke. Inntil videre ser det ikke ut til at hverken redusert tilgang eller økt pris på råstoff til biovarme har blitt en konsekvens av bortfallet av flisstøtten.
13 Biovarme «liv laga?» Utfordringer framover i Biovarme Kraftoverskudd gir lave energipriser; Lave energipriser i et kort til mellomlang sikt 3-5 år (noen hevder opp mot 15 ) Elsertifikat for grønn el-kraft, vil gi etablering av 26 TWh i det skandinaviske markedet og er støttet med ca. 20 øre/kwh Oppstart av finsk Kjernekraft 13 TWh Mildere vintre med mer nedbør gir større vannkraftproduksjon Nedlegging av kraftkrevende industri i Norge Resesjon i Europa Utnyttelse av GROT og Heltre til bioenergi er avhengig av flisstøtten, som ikke er forankret i lov og tatt bort fra 2013 Etablering av infrastruktur (rørnett) er meget kostbart og stopper mange prosjekter Stat, fylke og kommuner har ambisiøse miljømål, men når de kommer til forvaltningsnivå opplever vi sjeldent betalingsvilje for biovarme Biovarme vil ikke kunnen erstatte markedet for massevirke etter nedlegging treforedlingsindustri i Norge, og den gir pr. i dag lav avkastning for eieren. => Økt fokus på langsiktig utvikling bærekraftig bioenergi og trebaserte råstoffer til transportsektor og industri.
14 Utvikling av bioenergiprodukter fra trevirke. Skattefunnprosjekt fra Ramme 5 millioner, og vi er deltager i prosjekter med ramme > 40 millioner de neste 4 år: Reship Forskningsrådsstøttet Kompetanseprosjekt med ramme på 15 mill. over 4 år oppstart 2013 Prosjektleder PFI Biocarb+ Forskningsrådsstøttet Kompetanseprosjekt med ramme på 20 mill. over 4 år, oppstart 2013 Prosjektleder SINTEF Eyde Biokarbon Forskningsrådet BiA prosjekt med ramme på 10,8 mill. over 3 år. Oppstart 2015 Prosjektleder TEKNOVA Pilotproduksjon Biokull til smelteverks- industrien i Agder. IN støttet prosjekt ramme 2.6 mill. 2 år. Med oppstart 2014 Prosjektleder Grenland / Herøya Flere interessenter med mulighetsstudier for etablering av treforbrukende industri i tilknytning til eksisterende industri. AT Biovarme
15 Mulige produktområder Videreforedling av bioenergivirke til mer kompakte energiformer som; Pellets og torrifiert (kull) pellets Bio-olje via pyrolyseteknikker Biogass via pyrolyse eller høytemp. forgassing ev. fermentering Biodrivstoff (etanol og/eller biodiesel) via fermentering, pyrolyse eller FT Bioenergi og råstoffer til industri som biokarbon/ biokull, biogass, bioolje Videreforedling av massevirke til nye produktområder Kompositter, fiberplater, isolasjon oa Kjemisk/kjemimekanisk separasjon for uttak av ekstraktivstoffer, lignin, hemicellulose, sukker, mekaniske fiber og/eller cellulose
16 Eyde Biokarbon Kortreist biokarbon fra skogen til smelteverksindustrien Stort potensial for CO 2 reduksjon ved å erstatte fossilt karbon med karbon fra skogen, som er et fornybart og bærekraftig råstoff til produksjonsprosessene
17 Hvorfor biokarbon? Smelteverkene i Eyde-nettverket har som mål å redusere klimagassutslipp. Økt bruk av biokarbon til å erstatte fossilt karbon i produksjon kan bidra til det. Biokarbon laget lokalt av råstoff fra norsk skog kan bidra til: Utvikling av ny fastlandsindustri Sikre tilpassing av biokarbon av rett kvalitet til kundene Sikre dokumentert opphav av bærekraftig skog til produksjon av biokull Sikre avsetning av masse- og energivirke fra skogen etter stor nedlegging av treforedlingsindustri, samt sikre avsetning for biprodukter fra sagbrukene Økt verdiskaping og arbeidsplasser i skogbruket i distriktene
18 Krever satsning på F&U! Skifte av reduksjonsmiddel til biokull har utfordringer og krever investeringer i F&U, laboratorie- og pilottester. Krever justering av prosessene, finne rett produksjon finne riktig metode, skreddersy biokarbon-produkt til ulike typer industri Bio-olje og biogass kommer ut av samme prosess og må med i verdikjeden. Disse produktene kan gå inn til framstilling av fornybar drivstoff- og energiproduksjon, men krever også innsats på F&U Vi har begynt i gjennom deltagelse i flere utviklings- og kompetansebyggende prosjekter: Eyde Biokarbon, BioCarb+, Reship etc
19 EYDE Biokarbon Mulig verdikjede Pyrolyse Flis 30% Biokull 50% 20% Biodrivstoff og kjemikalier
20 Roadmap Biokarbon Lab / Pilot Demonstrasjon Industriell
21 AT Skog er offensiv i utviklingen av biokarbon Kortreist biokarbon - En mulighet nettopp i Agder og Telemark Lønnsom produksjon av biokarbon forutsetter en prosess som skaper mest mulig verdi av hele produktstrømmen Viktig å få god energiintegrering med andre industrier og virksomheter. Industriell produksjon av biokarbon er prosessindustri og prosessindustrien står sterkt i Agder og Telemark. Kompetanse, Infrastruktur, Underleverandører, Samarbeid, Industrikunder, Spillvarme og andre sidestrømmer Stort potensiale; Forbruk i vår region er rundt tonn kull/koks, og om 40 % erstattes med biokull vil dette kreve rundt fm3 tømmer
22 Det grønne skiftet er her og vi er en del av dette
AT Skog og AT Biovarme
AT Skog og AT Biovarme Flismarkedet og bor0all av flis3lskuddet hvordan påvirker de:e prisse;ng og leveransesikkerhet for brenselsflis. Nobio 11/5-2015 Gaute Finstad Andelslag 3lslu:et Norges Skogeierforbund
DetaljerKystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes
Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand Anders Roger Øynes AT Skog 52 ansatte NOK 640 mill i driftsinntekter 1 000 000 m3 tømmer 30 % eksportandel 2,2 mill solgte planter AT Skog selskapsstruktur
DetaljerAnvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad
Anvendelse av biomasse fra skogen Elin Økstad Skog er definert som en betinget fornybar ressurs Skog er definert som en betinget fornybar ressurs siden volumet i skogen vil gjenvinnes dersom det sørges
DetaljerPer Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015
Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Eyde Biokarbon - Produksjon av miljøvennlig biokarbon til prosessindustri basert på norsk
DetaljerEr det nok råstoff? Hvordan satser AT Skog industrielt? Adm. dir. Anders R Øynes
Er det nok råstoff? Hvordan satser AT Skog industrielt? Adm. dir. Anders R Øynes Et nyansert og framtidsretta syn på skogforvaltning vokste tidlig fram i Norge Det gjælder derfor fremfor alt at bevare
DetaljerSolør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?
Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme
DetaljerVolum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark
Minirapport NP1-2013 Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Lars Tormodsgard Skien, 17.12.2012 Skien 28. februar 2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 7 Innledning
DetaljerVarmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS
Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon
DetaljerBioenergi. målsettinger, resultat og videre satsing. Oslo, 9. desember 2008 Simon Thorsdal AT Biovarme AS
Bioenergi målsettinger, resultat og videre satsing Oslo, 9. desember 2008 Simon Thorsdal + 6 C Vi diskuterer som om dette vil skje, - men gjør lite Skogbruket leverer løsninger Mill. m 3. Råstofftilgang
DetaljerTømmer og marked - industriutvikling. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018
Tømmer og marked - industriutvikling Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018 Viken Skog SA Viken Skog er Norges største skogsamvirke Ca. 9 500 andelseiere Salgsinntekter
DetaljerBiodrivstoff fra tre ressurser og teknologi. Steffen Mørtvedt Prosjektsjef Treklyngen,Follum Hønefoss Energigården
Biodrivstoff fra tre ressurser og teknologi Steffen Mørtvedt Prosjektsjef Treklyngen,Follum Hønefoss Energigården 17.august 2017 For skogeier betyr dette: Norges største skogeiersamvirke Eid av 10 000
DetaljerEierseminar Grønn Varme
Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231
DetaljerIndustrielle muligheter og rammevilkår , adm direktør Norges Skogeierforbund
Industrielle muligheter og rammevilkår erik.lahnstein@skog.no, 90 56 28 93, adm direktør Norges Skogeierforbund 2 3 To store utfordringer Klima Verdiskaping 4 Omfattende nedleggelser i norsk skogindustri
DetaljerSKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG
SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG Norges Skogeierforbund Over 36.000 andelseiere Over 80 prosent av all tømmerforsyning
DetaljerMulige nye produkter for norsk treforedlingsindustri. Philip Reme, Papir- og fiberinstituttet AS
Mulige nye produkter for norsk treforedlingsindustri Philip Reme, Papir- og fiberinstituttet AS Vi kan skape forutsetninger for lønnsom treforedlingsindustri i Norge Utnytt den norske råvaren optimalt,
DetaljerBiomasse til flytende drivstoff
Biomasse til flytende drivstoff Status og utsikter for 2. generasjons produksjon i Norge Ellen Cathrine Rasmussen, Administrerende direktør 1 Xynergo AS Norske Skog og Hydro gjennomført i 2006-2007 en
DetaljerFordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.
Bioenergi Konferanse 2015 Trebasert bioenergi Løsningen for mange kommuner Øksnevad 28. januar 2015 Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioen as Mats Rosenberg Konsulent
DetaljerEUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG
EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,
DetaljerNØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset
NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre
DetaljerEidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder
Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis Ola Børke Daglig leder Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 300 millioner kroner i utbytte Eies av 27 lokale kommuner
DetaljerAdministrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august 2013
Administrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august 2013 1 Treindustri er primært en byggevareindustri 2 Skogressursene viktig for Norge Skogressursene er fornybare og skogbruk er en viktig
DetaljerSkogeiersamvirkets framtid
KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert
DetaljerFJERNVARME I HARSTAD. Status og leveranse av brensel
FJERNVARME I HARSTAD Status og leveranse av brensel AGENDA 1. Statkraft Varme en kort status 2. Status fjernvarmeutbygging i Harstad Valg av teknisk løsning bioenergianlegg 3. Initiativ til utvikling av
DetaljerNorske Skog Saugbrugs AS
Norske Skog Saugbrugs AS Innovasjon og utvikling for å møte fremtidige utfordringer Roy Vardheim Norske Skog Skog Saugbrugs AS Innhold Kort om Norske Skog konsernet og Norske Skog Saugbrugs AS Fremtiden
DetaljerKlimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009
Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser
DetaljerMålsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?
Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus
DetaljerOffentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge
Offentlig drahjelp i biovarmesektoren - Hva vi har oppnådd og hva kan vi forvente å få til i årene som kommer Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge 30.11.2015 Et sømløst norsk virkemiddelapparat
DetaljerVerdiskapning og muligheter ved fjernvarme og bioenergi
Verdiskapning og muligheter ved fjernvarme og bioenergi Harstad 23. september 2010 Lars Løken Granlund, Energipolitisk rådgiver NoBio 1 Innhold Kort om NoBio Kort om Klimakur 2020, Bioenergistrategien
DetaljerOppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016
Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Dette er en oppsummering av regionmøtene og hvor de strategisk hovedområdene er vist. Tiltak og handlingsplaner er ikke med, slik de var i møtene. Profil og
DetaljerBioenergi status, fremtid og utdanningstilbud
Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Prof. Bengt G Hillring Høgskolen i Hedmark Campus Evenstad Innehold Hva med status for bioenergien i Norge? Hva med bransjen i Innlandet? Hvorfor tar det ikke
DetaljerBiogass fra avløpsstrømmer til erstatning av tungolje hos Borregaard. David Vaaler, senioringeniør miljø/energi
Biogass fra avløpsstrømmer til erstatning av tungolje hos Borregaard David Vaaler, senioringeniør miljø/energi Borregaard er globalt ledende innen biobaserte kjemikalier Høy råvareutnyttelse gir høy verdiskaping
DetaljerSkogforum Honne 5.11.2014
SKOG 22 Arbeidsgruppe Fiber Skogforum Honne 5.11.2014 Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS SKOG22 Arbeidsgruppe Fiber og bioraffineri Borregaard AS, Gudbrand Rødsrud Technology
DetaljerInnspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening
Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som
DetaljerEnergiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.
Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.
DetaljerVirkesanalyse for Hedmark og Oppland
Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Utredning under arbeidet med ny skogstrategi for Hedmark og Oppland Kjetil Løge April 2012 1 Virkesanalyse bakgrunn og formål Bakgrunn. Hedmark og Oppland er landets
DetaljerInnspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier
Innspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier Karin Øyaas (PFI) 27.01.2011 PFI Uavhengig forskningsinstitutt Lokalisert i Trondheim, Norge FoU på prosesser/produkter basert på lignocellulose
DetaljerBiokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al
Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015 1 Biogass - et vik/g klima/ltak Miljøkrisen som truer kloden må løses. Raskt! Samtidig trenger vi mer energi. Produksjonen av mat må øke. Vi har
DetaljerSkogbaserte verdikjeder
Skogbaserte verdikjeder Landbruksstrategi og Regionalt bygdeutviklingsprogram For Buskerud Andreas Sundby Fornybare ressurser i en verdikjede som omfatter både skogbruk og industri 2 Politiske dokumenter
DetaljerKola Viken. Mastemyr, 20 oktober 2011. Halvor Western Skogselskapet i Oslo og Akershus
Kola Viken Mastemyr, 20 oktober 2011 Halvor Western Skogselskapet i Oslo og Akershus Hva er bioenergi? Sola tilfører jorda så mye energi at det dekker menneskenes energiforbruk 15 000 ganger Sollys + CO2
DetaljerNorske Skog veien videre
veien videre Lars P. S. Sperre, konsernsjef 31. mai 2018 Skog og Tre Nytt morselskap og 8 mrd mindre i gjeld Minimere effekten på den operative virksomheten Usikrede obligasjonseiere og aksjonærer taper
DetaljerFornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske
DetaljerBiofuel- - blir det verdiskapning? Geir Skjevrak
Biofuel- - blir det verdiskapning? Geir Skjevrak Årets nyord 1979: Bioenergi «Grønt skifte» Et reelt skifte eller honnørord? Diskusjonen er fyrt opp av NGOer og politiske parti! «Grønnvasking» av bransjer
DetaljerFornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
DetaljerKrav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel
Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel 20 august 2003 Øyvind Foyn Bio Varme AS Forretningsidé Bio Varme er et miljøorientert varmeselskap som bygger, eier og driver biobrenselbaserte varmesentraler
DetaljerBærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning
Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning TEMAER Bærekraftighet Dagens bruk av bioenergi Biomasseressurser Tilgjengelighet og
DetaljerAvfallsförbränning blir återvinningsklassad
Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund
DetaljerHOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET?
HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET? Per Kristian Rørstad Inst. for naturforvaltning, UMB Norsk senter for bioenergiforskning Fagdag i fornybar energi, UMB, 20. okt. 2011 MÅLENE FOR FORNYBAR ENERGI/KLIMA
DetaljerFremtidsskogen som kilde for innovativ skogindustri i Norge
Fremtidsskogen som kilde for innovativ skogindustri i Norge Verdier i fremtidsskogen 12 juni 2018 Hans Aasnæs VÅRE MERKEVARER, KONSEPTER OG FORRETNINGSOMRÅDER Fremtidsskogen som kilde for innovativ skogindustri
DetaljerØkt bruk av biobrensel i fjernvarme
Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert
DetaljerInnovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk.
Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk. 16 mars 2012 Terje Lundberg 2 temaer; Eidsiva Bioenergi, hvem er vi og hva gjør vi. Aske fra rene biobrensel anlegg,
DetaljerBioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007
Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere
DetaljerRiktig bruk av biomasse til energiformål
Riktig bruk av biomasse til energiformål TREFF Tre For Fremtiden Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Skogtiltaksfondet, Utviklingsfondet for skogbruket og Treforsk Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen
DetaljerVarme i fremtidens energisystem
Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til
DetaljerForedling i Norge forutsetter effektiv infrastruktur Carsten Dybevig, styreleder Treforedlingsindustrien
Foredling i Norge forutsetter effektiv infrastruktur Carsten Dybevig, styreleder 18. september 2019 Industriens visjon: grønn vekst gjennom innovasjon og fornybare råvarer Norske naturressurser er et konkurransefortrinn,
DetaljerProduksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten
Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten 16.06.2015 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte
DetaljerVilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme
Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall
DetaljerSkog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012
Skog og Klimastrategi Buskerud Viken Skog SA Stig O. Sorthe 24. august 2012 Viken Skog SA i korte trekk Skogeierandelslag eid av 11.500 skogeiere i Viken området (5 fylker) vel 4.000 i Buskerud Rundt 85%
DetaljerSkogkvelder oktober november 2010. Område Skog Rammer for budsjett 2011
Skogkvelder oktober november 2010 Område Skog Rammer for budsjett 2011 1 Budsjett 2011 Styrende for Område Skog Økt lønnsomhet i andelseiernes skogbruk Optimalisere valg av aktivitet, tømmerverdi og kostnader
DetaljerFjernvarme som varmeløsning og klimatiltak
Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:
DetaljerBIOJETFUEL FRA SKOG. Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor
BIOJETFUEL FRA SKOG Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig BÆREKRAFTIG
DetaljerMyter og fakta om biodrivstoff
Myter og fakta om biodrivstoff Erfaringsseminar Klimasmart bruk av drivstoff i landbruket Kåre Gunnar Fløystad, Fagsjef i ZERO 11. august Bioenergi Hovedfordeler Reduksjon i klimagassutslipp Tilgang til
DetaljerBiogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013
Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)
DetaljerBærekraftighet og potensiale for bioenergi i Norge. Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning Instituttleder, professor
Bærekraftighet og potensiale for bioenergi i Norge Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning Instituttleder, professor (hans.hoen@umb.no) TEMAER Bærekraftighet - Eksempel skog Bioenergi Ta med
DetaljerEyde Biokarbon. Kortreist biokarbon til smelteverksindustrien - forutsetninger, utfordringer og muligheter. Per Arne Kyrkjeeide, Teknova AS
Eyde Biokarbon Kortreist biokarbon til smelteverksindustrien - forutsetninger, utfordringer og muligheter Per Arne Kyrkjeeide, Teknova AS Årsmøte i Skogselskapet i Agder Lyngdal 24.05.2014 Eyde Biokarbon
DetaljerFremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for
DetaljerProduksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder
Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i
DetaljerSkog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif
Skog og klima Skog og Tre 2011 Elin Økstad, Klif Klifs rolle på skog og klima Årlig klimagassregnskap til FNs klimapanel utslipp/opptak Utrede tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser
DetaljerEnovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011
Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten
DetaljerBioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB
Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet
DetaljerHVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS
HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN Morten Fossum, Statkraft Varme AS STATKRAFT Europas største på fornybar kraftproduksjon Over hundre års historie innen vannkraft Nærmere
DetaljerBioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov
Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,
DetaljerPREEM. Tanker om frem+dig energiforsyning
PREEM Tanker om frem+dig energiforsyning Hvem er Preem En eier. Mohammed H. Ali Al Amoudi sysselse
DetaljerBioenergi i lavutslippssamfunnet
Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere
DetaljerForskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen
Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena
DetaljerEnergi, klima og miljø
Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800
DetaljerBioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011
Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge og Sverige 2. Bioenergimål, prisutvikling og rammebetingelser
DetaljerStatus, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet
Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning Terningen Arena, Elverum 03.10.2012 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge
DetaljerBioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008
Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo 23 og 24.01.2008 Fem verdiskapingsprogram fra LMD Mat Reiseliv Tre Bioenergi Reindrift 2 Bioenergiprogrammets formål: Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere
DetaljerFossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014
Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,
DetaljerSKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november 2014. Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring
SKOG22 Energi Skogdag på Honne 5. november 2014 Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring Visjon 2050 Bioenergi fra skogen vil spille en viktig
DetaljerENERGIMARKEDENE I NORD-EUROPA SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG IMPLIKASJONER FOR SKOGSEKTOREN
ENERGIMARKEDENE I NORD-EUROPA SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG IMPLIKASJONER FOR SKOGSEKTOREN Skog & Tre 31/5-2011 Torjus Folsland Bolkesjø Institutt for naturforvaltning, UMB Global energibruk i 2008 fordelt
DetaljerLITTERATURHUSET 14. OKTOBER 2015
LITTERATURHUSET 14. OKTOBER 2015 Bakgrunn for Treklyngen Viken Skog SA kjøpte Follum fra Norske Skog 1. juli 2012 Treklyngen skal utvikle ny skogindustri på den tidligere papirfabrikken Ny industri skal
DetaljerInstallasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november
Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)
DetaljerMuligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs
ibr1 Muligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs Foredrag på Mulighetskonferansen 12.februar 2007 Statssekretær Ola T. Heggem Lysbilde 1 ibr1 Ingun Therese Braanaas; 06.02.2007 Regjeringens
DetaljerDyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800
Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med
DetaljerHvor mye biomasse og til hvilken pris? Per Kr. Rørstad, MINA/NMBU. Skogbasert biodrivstoff og biokull i Agder
Hvor mye biomasse og til hvilken pris? Per Kr. Rørstad, MINA/NMBU Skogbasert biodrivstoff og biokull i Agder 20.04.2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Norwegian Centre for Sustainable
DetaljerBioenergi fra skogråstoff -utfordringer og muligheter i Norge
Bioenergi fra skogråstoff -utfordringer og muligheter i Norge Erik Trømborg, NMBU KLD seminar 20. januar 2017 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 NOEN DILEMMAER/VURDERINGER Det fornybare samfunnet
DetaljerOfte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi
Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi Her finner du spørsmål med svar tilknyttet tilskuddet til utdrift av skogsvirke til bioenergi, jf 8 i forskrift om tilskudd til
DetaljerNettregulering og fjernvarme
Nettregulering og fjernvarme Trussel eller mulighet for nettselskapene? Kjetil Ingeberg kin@xrgia.no 3. des. 2009 www.xrgia.no post@xrgia.no Disposisjon Potensial for fornybar varme Aktørbildet Verdikjede
DetaljerMulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011
Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige
DetaljerOfte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi
Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi Her finner du spørsmål med svar tilknyttet tilskuddet til utdrift av skogsvirke til bioenergi, jf 8 i forskrift om tilskudd til
DetaljerFornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS
Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En
DetaljerEnergiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry
1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene
DetaljerFRA FOSSIL TIL FORNYBAR TRANSPORT. ER DET MULIG?
FRA FOSSIL TIL FORNYBAR TRANSPORT. ER DET MULIG? Transnovakonferansen 2012 Rica Hell Hotel 9. mai 2012 Petter Hieronymus Heyerdahl petter.heyerdahl@umb.no Hva har disse til felles? 2 99% av drivstoff som
DetaljerSituasjonen i treforedlingsindustrien bakgrunn for tiltakspakken
Situasjonen i treforedlingsindustrien bakgrunn for tiltakspakken Bakgrunn Den tradisjonelle treforedlingsindustrien møter økte utfordringer i markedene. Norske Skog besluttet i desember 2011 å nedlegge
DetaljerHvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?
Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk
DetaljerBioenergi Sysselsettingseffekter og næringsutvikling
Bioenergi Sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Radisson Blu, Tromsø 13.03.2012 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge og Sverige 2. Bioenergimål, prisutvikling
DetaljerHva er riktig varmekilde for fjernvarme?
Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst
DetaljerEt konkurransedyktig grønt næringsliv
Et konkurransedyktig grønt næringsliv Akademikernes høstkonferanse 2015 Gisle Løhre Johansen Konserndirektør FoU og Forretningsutvikling Borregaard er globalt ledende innen biobaserte kjemikalier Høy råvareutnyttelse
DetaljerEnergy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.
Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet
Detaljer