AT Skog og AT Biovarme

Transkript

1 AT Skog og AT Biovarme Flismarkedet og bor0all av flis3lskuddet hvordan påvirker de:e prisse;ng og leveransesikkerhet for brenselsflis. Nobio 11/ Gaute Finstad

2 Andelslag 3lslu:et Norges Skogeierforbund (skogeiersamvirket) med 7350 eiere/medlemmer Hovedak3viteter er avvirking og salg av tømmer, skogskjøtsel, skogbruksplanlegging og næringspoli3sk arbeid Produk3vt skogsareal [dekar] 10 mill. Omsetning av tømmer [fm3] Markedsandel i regionen 77 % Markedsandel i Norge 9 % Omsetning [NOK] 500 mill. Antall ansa:e 50 Avvirking i regi av AT Skog [fm3] Underentreprenører for avvirkning 30 Underentreprenører for tømmertransport bil 50 Ser3fisering PEFC / FSC Ne:side: AT Skog SA

3 Årlig avvirkning Treslag Sortiment Årlig avvirkning 900 m 3 Sagtømmer 55 % m 3 Gran 60 % AT Skog 80 % Massevirke 45 % m 3 Furu 35 % Sagtømmer 65 % m 3 Private 20 % Massevirke 35 % m 3 Andre 5 % Masse- energivirke 100 % m 3

4 AT Skog og AT Biovarme Bioenergi har vært et fokusområde siste 10 år innen AT Skog, og er strategisk vik3g for; Avsetning av energi- og massevirke Etablere nye virkestrømmer Utvikle nye produkter og markedsposisjoner Styrke miljø- og natur engasjementet igjennom leveranse av fornybar og CO2 nøytral bioenergi og biobaserte produkter AT Biovarme ble etablert i 2001 AT Skogs verktøy for bioenergi, cernvarmeutbygging og biobaserte produkter Produsere og selge bioenergi igjennom å utvikle nye prosjekter Målsetning i strategiplan ; Realisere prosjekter for 100 GWh varme Totale investeringer på millioner Egenkapital på millioner i med % eierskap

5 Selskaper med engasjement fra AT Biovarme 2013 Utvikling av +ern- og nærvarme Realiserte Prosjekt Oppstart Antall AT Biovarme Flisvolum, lm3 Tømmervolum år GWh Utbygd Eier andel % pr. år v. 40 %fukt pr.år fm3 v.40%fukt Bø Fjernvarme ,00 50, , Bio Dalane ,00 34, , Vegårdshei Bioenergi ,00 34, , Moland Biovarme ,00 37, , Croftholmen ,80 100, , Kragerø Biovarme ,20 34, , Nome Biovarme ,50 24, , Thermokraft Notodden ,00 39, , Myra Biovarme, Arendal ,00 34, , Skien Fjernvarme ,00 34, , Totalt pr 1/ ,

6 Bor0all av flisstø:en, hva ble sagt I: Mjøsen i 2013; Flisstø:en motvirker gjengroing og har bidra: 3l å gjøre om kra:skog 3l grønn energi i cernvarmeanlegg Fjerning av flisstø:en er et feilgrep. De kommenterte det som uforståelig og ulogisk å cerne ordningen når en har satset penger på noe som alle er for. Også regjeringspar3ene skriver i sin plaiorm at de ønsker mer av fornybar energi i form av biobrensel og ønsker at Norge skal være en foregangsnasjon. Hvorfor en da trekker 3lbake de:e virkemiddelet, det er det vanskelig å forstå. Vi blir nødt 3l å stoppe produksjonen av heltre 3l energiformål. Vi fortse:er å produsere GROT der bedriken har inngå: driksavtaler med GROT- fangst. For øvrig blir det ingen råstoff- fangst før rammebe3ngelsene igjen er på plass

7 Bor0all av flisstø:en, hva ble sagt II: Glommen; Sterkt imot flisstø:en, 2013: De:e er frekt og på grensen 3l uredelig. Vi mener denne stø:eordningen bør avvikles, med en gang eller gradvis, sier næringspoli3sk leder Yngve Holth. Glommen er imot stø:eordningen av flere årsaker. Den ble innført som et krise3ltak i finanskrisen for å holde hjulene i gang, han mener det var greit nok. Men når krisa nå er avblåst og markedsbalansen endrer seg vesentlig, er det rik3g å cerne 3lskuddet. Flis3lskuddet virker konkurransevridende. Pengene bør brukes på annet enn å subsidiere fram ulønnsomt råstoff som konkurrerer med rundvirke og sagbruksflis, sier Holth

8 Bor0all av flisstø:en, hva ble sagt III: Eidsiva Bioenergi; I 2013 sto Eidsivas nye cernvarmeanlegg på Lillehammer ferdig, for øvrig med en prislapp på rundt 100 millioner. E:er at regjeringen i si: statsbudsje: nylig valgte å ku:e i 3lskuddsordningene for denne typen flisproduksjon, gjenstår det derimot å se hvor heldig investeringene har vært. «Vi bygde det nye cernvarmeanlegget på Lillehammer ut fra en tanke om at vi skal ha flis i bunnen, sier Jørn Erik Simonsen i Eidsiva Bioenergi AS. Når produksjonen av GROT- flis snart stopper opp, må han belage seg på å bruke stammevedflis i anlegget, noe som er dyrere og vanskeligere å få tak i. Midlene er dreid over på forskning. Meget uheldig at den prak3ske «forskningen» blir borte, og mange entreprenører slu:er, mens en øker forskning på grot og heltre 3l Pellets av GROT, bio- olje/diesel/flybensin etc. Burde se: de:e i sammenheng.

9 Flisstø:en og konsekvenser for bioenergimarkedet I 2014 ble det ikke ta: ut en eneste m3 med GROT fra norske skoger (ref. Skog og Landskap). Har de9e ført <l redusert <lgang og/eller økt pris på flis <l biobrensel? Sam3dig: Nedleggelse av massevirke- forbrukende industri/treforedling har gi: økt u0ordring for omsetning av massevirke Sagbrukene går brukbart, og biprodukter fra sagbrukene må finne sin anvendelse Massevirke og biprodukter fra sagbrukene må i dag i større grad eksporteres starten på lsa at en fikk store u0ordringer med å få solgt massevirke Økt eksport 3l Sverige, og større e:erspørsel e:er andre produkter en avispapir medførte at Sverige og Europa tok unna de:e volumet i 2014 men.

10 Flisstø:en og konsekvenser for bioenergimarkedet..forts 2015 Fortsa: nedlegging/stans av kapasitet innen massevirke- forbrukende industri som avis, magasin og tremasse har redusert eksportmarkedet Volummarked for energiflis i Europa eksisterer, men i dag med et prisbilde som ikke dekker kostnadene ved leveranse Södras nye fabrikk på Värö med oppstart høst 2016 vil ikke cerne fiberoverskuddet alene.. Utbygging av ny cernvarme basert på skogsbrensel har stagnert De9e sikrer for oss i dag en rikelig <lgang på råstoffer Prisbilde er stagnerende eller svak nedadgående Er de:e en fordel for bioenergibransjen?

11 Entreprenørkapasitet på GROT, og energivirke fra maskinell ungskogpleie legges ned Heltredriker gjennomføres kun i de 3lfeller det ligger 3l re:e for leveranser på korte transportdistanser Bionenergivirke/tørrgran/løv fra ordinære driker tas fortsa: normalt ut og vil være en del av råstoffmiksen 3l et bioenergianlegg men Fortsa: flisstø:e ville ha gi: en forventning 3l skogeier om at det er et marked for GROT og ryddingsvirke De:e er et marked som i dag nesten ikke eksisterer.

12 Endringene i marked gir muligheter, men også u0ordringer Sagflis og spon fra sagbrukene vil bli en vik3gere råstoyilde Inneholder lite/ingen bark som gir svært lite aske ved forbrenning Større variasjoner- og økt fuk3ghet kan gi u0ordring på enkelte anlegg For høy finstoffandel i spon kan begrense bruk Tilpass kjele for å fyre med fuk3ghet opp 3l mellom 50 og 60 % risteareal, røkgassanlegg og murverket må 3lpasses råstoffets fuk3ghet

13 .muligheter og u0ordringer.. Stammeved/massevirke vil også være et vik3g råstoff Gir homogen og kompakt flis ved hugging Reduserer transport og lagervolumer Normalt se: god og jevn fukt og forbrenning Lite forurensninger/jord som oke kommer inn med GROT Eksempler fra vår region: Bø FV vinter 2015 kjørt på fersk furuflis => meget høy virkningsgrad på kjel. Kjører % over dimensjonerende effekt og sparer betydelige beløp på redusert bruk av olje 3l spisslast Thermokrak; Stor «overkapasitet» på kjele/rist => kan kjøre flis med høy fuk3ghet ; Nå ren celluloseflis => meget lite aske/askehåndtering og ren forbrenning

14 ? Hvor lenge vil vi være i en «heldig» situasjon Massevirke og Celluloseflisa fra sagbruk burde være et for verdifullt råstoff 3l forbrenning når skogen står «full» av egnet energivirke 3l forbrenning. Utbygging av mer varmeproduksjon fra flis er vik3g for å sikre avsetning i markedet for biprodukter, GROT og energivirke Men.. Utbygging av ny masseforbrukende industri i Norge og Skandinavia er nødvending for å sikre fram3dig lokal avsetning av massevirke. Inn3l videre ser det ikke ut 3l at hverken redusert 3lgang eller økt pris på råstoff 3l biovarme har bli: en konsekvens av bor0allet av flisstø:en.