Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 18/ Berna Adnan Hashem

Transkript

1 3 Vestby kommune Bygg Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 18/ Berna Adnan Hashem Avslag på søknad - Gnr 132 Bnr Veståsveien 9 - Basseng Det vises til søknad mottatt Tiltakets adresse: Veståsveien 9 Gnr./bnr./fnr./snr.: 132/308/0/0 Ansvarlig søker: Maxi tjenester AS, Finnfjordeid, 9300 FINNSNES Tiltakshaver: Benn Olav Johansen, Stenget 8, 9309 FINNSNES Vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven 19-2 avslås søknad om svømmebasseng og tilhørende platting med dispensasjon fra bestemmelser til kommuneplan for Vestby På bakgrunn av at dispensasjon ikke innvilges, avslås søknad om svømmebasseng, jf. pbl Søknaden om svømmebasseng er ikke realitetsbehandlet da dispensasjon ikke er innvilget. Søknaden Søknad om svømmebasseng med tilhørende platting ble mottatt fra ansvarlig søker den I medhold av plan- og bygningslovens 19-1 er det søkt om dispensasjon fra bestemmelser til kommuneplan for Vestby , vedrørende krav om at eiendom skal inngå i reguleringsplan før bygging mv. tillates. Plangrunnlag Eiendommen er uregulert, og omfattes av kommuneplanens arealdel Vestby Området er avsatt til «fritidsbebyggelse». Områdenavn er Damåsen. Utgangspunktet er at tiltak etter plan- og bygningsloven (pbl.) 20-1 pkt. a, d, g, k, l og m ikke kan finne sted før området inngår i reguleringsplan, jf. bestemmelsene til Postadresse Besøksadresse Telefon Org.nr Postboks 144 Rådhusgata 1 Telefax Bankgiro Vestby 1540 VESTBY post@vestby.kommune.no Side 1 av 10

2 kommuneplan for Vestby , heretter omtalt som «plankravet». I eksisterende områder for fritidsbebyggelse kreves ikke reguleringsplan for én ikke vesentlig utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse (maksimum 20 m² og kun én gang), jf. bestemmelsene til kommuneplanen 3 første ledd. Det fremgår av denne bestemmelsen at tiltaket skal «innpasses i bestående struktur, underordne seg bestående bygninger og skal kun benytte eksisterende teknisk infrastruktur». Maksimal gesimshøyde er 4,5 meter og maksimal mønehøyde er 6,5 meter, jf. kommuneplanbestemmelsene 3 annet ledd. Byggetomta Eiendommen er 2468 m². Eiendomsgrensene på eiendommen er usikre. Nabomerknader Nabo Ove Holstangen og Gøril Bjerkan (gnr. 132 bnr. 325) har i sine nabomerknader datert fremhevet følgende: Det søkes om oppføring av et allerede oppført basseng med fotavtrykk på om lag 130 m². Bassengkonstruksjonen gjør et stort inngrep i naturen og har i vesentlig grad endret områdets landskapsmessig karakter og forringet dets kvalitet som rekreasjons- og hytteområde. Dispensasjon vil derfor tilsidesette hensyn bak kommuneplanens krav om at det må foreligge reguleringsplan for slike tiltak, og i alle tilfelle er ikke fordelen ved å gi dispensasjon klart større enn ulempen, jf. pbl 19-2 annet ledd. Vårt naturlige uteområde er og terrasse utsikt mot sør-vest til bassengkonstruksjonen, og på grunn av høydeforskjellen kan vi ikke skjerme oss mot denne utsikten ved å sette opp hekk eller lignende. Konstruksjonen ligger mellom 75 og 105 cm over bakkenivå. Dette bakkenivå er videreført på samme kotehøyde mot huset, slik at oppfylling av jord mv mot bassenget ikke vil kunne forhindre at bassenganlegget ligger tilsvarende høyere sitt omkringliggende bakkenivå. Vi kan også legge til at bassenganlegget på det nærmeste er plassert 2,5 meter fra det omsøkte uthuset, slik at de fra vår avstand fremstår som en samlet massiv konstruksjon. Ansvarlig søkers tilsvar til innkomne nabomerknader Den mottok kommunen ansvarlig søkers tilsvar til innkomne nabomerknader: «Det er den per epost mottatt merknader til nabovarsel sendt rekommandert den , og ifølge postens sitt sporingssystem uthentet den , dvs at brevet er hentet ut 1 uke etter at varselet er sendt. I Plan- og bygningslovens (Pbl) 21-3 første avsnitt står det bl.a. følgende "I varselet skal det gis melding om at mulige merknader må være kommet til søker innen en frist på minst 2 uker etter at varselet er sendt og grunnlagsmaterialet for søknaden er gjort tilgjengelig." Det er da i nabovarslet angitt at eventuelle merknader skal være mottatt innen 2 uker etter at dette varsel er sendt. Merknader til nabovarslingen burde da Vår ref.: 18/ Side 2 av 10

3 være datert senest den når det er lagt til 3 dagers postgang en vei. Deres merknader er dater den , og sendt per epost samme dag. Søknaden ble da sendt til Vestby kommune den , da det ikke forelå merknader til nabovarslet innen den tid. Som jeg da tolker det kan merknadene avvises som for sent fremsatt.» Nabo Ove Holstangen og Gøril Bjerkans merknader til ansvarlig søkers tilsvar «Vi mottok varsel om rekommandert sending fredag 6. september 2018 og denne ble hentet ut samme dag. Merknad til tiltakshaver er således sendt innen to uker etter at vi hadde mulighet til å motta varselet. Det er beklagelig dersom våre merknader inneholdt forhold som tiltakshaver mener kunne vært ivaretatt i sin søknad (om allerede oppført tiltak) til Vestby kommune, sendt 17. september. Utover dette nevnes at vi den 15. april i år pr mail og pr telefon rettet henvendelse til tiltakshaver med våre merknader. Da dette ikke avstedkom noen respons, sendte vi den 30.april melding til kommunen om mulig ulovlig tiltak. Vi mener derfor å ha vår klagerett i behold, og ber om å bli holdt informert om den videre prosess.» Kommunens kommentar til ansvarlig søkers tilsvar til innkomne nabomerknader: Ansvarlig søker hevder at nabomerknadene er fremsatt for sent og ber kommunen om å avvise dem. Det fremgår av plan- og bygningsloven 21-3 at: «Før søknad sendes inn, skal naboer og gjenboere varsles av søker hvis ikke disse skriftlig har meddelt at de ikke har merknader til søknaden. I varselet skal det gis melding om at mulige merknader må være kommet til søker innen en frist på minst 2 uker etter at varselet er sendt og grunnlagsmaterialet for søknaden er gjort tilgjengelig» Plikten til nabovarsling er videre presisert i byggesaksforskriften 5-2. Det fremgår av veilederen til bestemmelsen at det skal fremgå av varselet at merknader fra naboer og gjenboere må sendes til søker innen en frist på minst to uker etter at nabovarselet er sendt og nødvendig grunnlagsmateriale er gjort tilgengelig, jf. pbl første ledd. Søker bestemmer om fristen skal være lenger enn to uker. Der det likevel blir for kort frist for å komme med merknader bør kommunen vurdere merknader som er kommet for sent inn. Dette følger av forvaltningsrettens prinsipp om at saken skal være så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det følger av pbl at det i varslet skal gis melding om at mulige merknader må være kommet til søker «innen en frist på to uker etter at varselet er sendt og grunnlagsmaterialet for søknaden er gjort tilgjengelig» (Vår uthevning). Ettersom Vår ref.: 18/ Side 3 av 10

4 ordlyden ikke kun krever at varselet er sendt, men også «gjort tilgjengelig», begynner ikke fristen å løpe før naboene i denne saken har fått melding om at rekommandert sending kan hentes. Det er først da grunnlagsmaterialet er gjort tilgjengelig for naboene. Bygningssjefen konkluderer på denne bakgrunn med at nabomerknadene er kommet inn innen fristen. Det er videre opp til kommunen å ta hensyn til for sent innkommende merknader fra naboer, jf. forvaltningsloven 17. Fristen ansvarlig søker har lagt til grunn som gjeldende er etter bygningssjefens oppfatning uansett for kort. Dispensasjoner Tiltaket er i strid med plankravet i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel for Vestby Tiltaket kan ikke godkjennes med mindre det gis dispensasjon fra plankravet. Søknad om dispensasjon skal grunngis, jf. pbl Søknaden begrunnes av ansvarlig søker/tiltakshaver med at: «Det søkes om dispensasjon fra bestemmelsenes 1 til kommuneplanens Krav om regulering. Det er beskrevet i 1 at i eksisterende og fremtidige områder for bebyggelse og anlegg kan tiltak etter plan- og bygningslovens 20-1 a, d, g, k, log m ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan med unntak av det som tillates etter 2 og 3. Omsøkte tiltak er etablert på eiendom bebygd med fritidsbolig, og på tilstøtende eiendommer er det etablert fritidsboliger og noen uthus. Omsøkte tiltak vil ikke da påvirke området i samme grad som om eiendommen og tilstøtende eiendommer ikke var bebygd, og om en dispensasjon innvilges, vil ikke bestemmelsenes intensjoner bli til side satt.» Ansvarlig søker/tiltakshaver ble varslet om administrativt avslag den med den begrunnelse at det ikke er kurant å få dispensasjon fra bestemmelsene til kommuneplan for Vestby , samt at bygningssjefen ikke kunne se at vilkårene for dispensasjon var drøftet/begrunnet i dispensasjonssøknaden. Videre ble det nevnt at bygningssjefen ikke er kjent med at det er gitt dispensasjon fra 1 i kommuneplanbestemmelsene for sammenlignbare tiltak den senere tid. Å gi en dispensasjon for det omsøkte tiltak vil derfor kunne medføre uheldige presedensvirkninger. Ansvarlig søker/tiltakshaver ble gitt to mulige alternativer i saken. Det første alternativet var å opprettholde søknaden slik den var. Andre alternativet var at søknaden trekkes og tiltaket fjernes og terrenget tilbakeføres slik det var. Dersom ansvarlig søker/tiltakshaver ønsket å opprettholde søknaden slik den var, ble han bedt om å begrunne vilkårene i plan- og bygningsloven 19-2 bedre i dispensasjonssøknaden. I brev av valgte ansvarlig søker/tiltakshaver første alternativet, å opprettholde søknaden slik den var med ytterligere begrunnelse for dispensasjonssøknaden. Ansvarlig søker/tiltakshaver begrunnet søknaden med: Vår ref.: 18/ Side 4 av 10

5 «Det er i bestemmelsene til kommuneplanen 1 angitt at alle tiltak etter Pbl 20-1 ikke tillates etablert før området inngår i en reguleringsplan, med unntak det som tillates etter bestemmelsenes 2 og 3, og omsøkte tiltak krever da reguleringsplan før det kan etableres. Jeg tolker da intensjonene bak den bestemmelsen det dit hen at det må utarbeides reguleringsplan for etablering av tiltak (boliger/fritidsboliger/garasjer) på ikke bebygde eiendommer. Mener da at det å stille krav om reguleringsplankrav på bebygd eiendom med god plass for et beskjedent tiltak virker noe strengt, og kan ikke se at intensjonene i bestemmelsene vil bli vesentlig tilsidesatt ved innvilgelse av en dispensasjon. Det er i bestemmelsene ikke angitt en utnyttelsesgrad for fritidseiendommer, men for boligområder er det angitt en utnyttelsesgrad på %BYA=25%. Legger vi den utnyttelsesgraden til grunne, så ligger eiendommens BYA langt under 25 %. Den omsøkte eiendommen er en fritidseiendom bebygd med fritidsbolig og anneks (nylig innmeldt), og benyttes av familien når vi har anledning å reise nedover. Fritidsboligen med tilhørende anlegg benytter da til rekreasjon, og et føler da at et basseng er med på å forsterke den følelsen. Jeg kan da opplyse at tiltaket som det fremstår i dag vil bli noe forminsket i retning mot anneks med 4,5 m x 6,5 m, avstand til anneks blir da 7 meter og at terrenget vil bli juster opp mot det som tidligere var, noe som vil dempe tiltakets størrelse. Tiltaket er også plassert slik på eiendommen at det ikke fremstår som veldig ruvende mot naboer da det noen trær og en plantet hekk mot nærmeste nabo. I bak kant av basseng er høyden 43 cm her tenker vi å fylle tilbake masser slik at det går i et med terrenget, i forkant er terreng tatt ned men dette skal heves med en kantstein på 50 cm for da å dempe basseng enda bedre i terreng. Ut ifra de overstående momenter vurderer jeg det ikke til å være noen ulemper for naboer/gjenboere, området eller at det i fremtiden vanskeliggjør noen utarbeidelse av en fremtidig reguleringsplan, og at det for oss som brukere av eiendommen i vår fritid er en klar fordel ved innvilgelse av dispensasjon og byggetillatelse for bassenget. Summert vil jeg da si at fordelene er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.» Bygningssjefens vurdering Dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-2 forutsetter at to kumulative vilkår er oppfylt. For det første kan ikke hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, bli vesentlig tilsidesatt. For det andre må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det andre vilkåret innebærer at det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Det må foreligge relevante fordeler. En slik fordel må etter sikker rett være tilstrekkelig spesifisert og klart angitt, og den må ligge innenfor de rammene plan- og bygningsloven setter. Det første som må vurderes er om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Vår ref.: 18/ Side 5 av 10

6 I bestemmelsene til kommuneplan for Vestby som gjelder fritidsbebyggelse, er det presisert at det på eiendom med eksisterende fritidsbebyggelse kan tillates en ikke vesentlig utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse (maksimum 20 m² og kun en gang). Tiltaket skal innpasses i bestående struktur, underordne seg bestående bygninger og skal kunne benytte eksisterende infrastruktur. Maksimal gesimshøyde er 4,5 mer og maksimal mønehøyde er 6,5 meter. I områder merket A tillates i tillegg vesentlig endring eller reparasjon samt utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse inntil tillatt bruksareal BRA = 100 m² for den enkelte tomt. Denne bestemmelsen kommer ikke til anvendelse, da tiltaket for det første overstiger 20 m² og for det andre er maksimum grensen på 20 m² allerede brukt opp ved at tiltakshaver satt opp et uthus på 19,2 m² BRA i høst. Dette ble byggemeldt Tiltaket er derfor avhengig av dispensasjon fra bestemmelsene til kommuneplan for Vestby , og det er det tiltakshaver også har søkt om. I bestemmelsene til kommuneplanen 1, står at et område skal være regulert før det gjennomføres tiltak etter pbl 20-1 pkt. a, d, g, k, l og m. Bestemmelsen bygger på 12-1 i plan- og bygningsloven, som fastsetter reguleringsplikt for alle større byggeog anleggstiltak og tiltak med vesentlig miljø- og samfunnsvirkning unntatt for konsesjonspliktige energianlegg. Hensynet bak bestemmelsen i 12-1 i plan- og bygningsloven og 1 i bestemmelsene til kommuneplanen er å sikre at alle hensyn, forhold og interesser som inngår i arealplanlegging blir ivaretatt. En reguleringsplanprosess omfatter en grundig kartlegging av lokale forhold, medvirkning og samarbeid med nasjonale og regionale myndigheter. Reguleringsplaner skal i utgangspunktet fremme en bærekraftig utvikling, i tråd med plan- og bygningslovens formålsbestemmelse. I et uregulert område, der kun bruk av areal er angitt, er det ikke tilstrekkelig grunnlag for å utvikle området på en forsvarlig måte i tråd med plan- og bygningslovens formålsbestemmelse. Bygningssjefen mener på denne bakgrunn at det å gi en dispensasjon for det omsøkte tiltak vil innebære en vesentlig tilsidesettelse av hensynene bak lovens formålsbestemmelse og 1 i bestemmelsene til kommuneplanen arealdel for Vestby , samt 12-1 i plan- og bygningsloven. Ettersom vilkåret om at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, og hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke må bli vesentlig tilsidesatt ikke er oppfylt, er det ikke nødvendig å vurdere om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Bygningssjefen vil likevel bemerke at vilkåret «klart større fordeler» må ses i forhold til de offentlige hensyn planlovgivningen skal ivareta. De fordeler som kan begrunne en dispensasjon er i første rekke knyttet til areal- og ressursdisponeringshensyn (samfunnshensyn), ikke den enkeltes behov. Individuelle forhold som grunnlag for å gi dispensasjon er av begrenset betydning, da eierforholdene med tiden vil være skiftende og arealbruk for en bygning fastlegges i et livslangt perspektiv gjennom et Vår ref.: 18/ Side 6 av 10

7 byggesaksvedtak. Det følger av forarbeidene i plan- og bygningsloven at det ikke skal være en kurant sak å gi dispensasjon fra arealplaner. Å innvilge en dispensasjon i denne saken innebærer å sette til side hovedregelen i kommuneplanen om at området skal reguleres før omsøkt tiltak kan iverksettes. Kommuneplanen ble vedtatt med innsigelser i april 2015, og endelig vedtatt i mai 2016 etter gjennomført mekling. Kommuneplanen er følgelig en relativt ny plan. Planen er kommet til gjennom en omfattende og demokratisk prosess, og det å gi dispensasjon fra så sentrale bestemmelser som plankravet og forbudet mot større utbyggingstiltak i eksisterende områder for fritidsbebyggelse vil bidra til å undergrave planen som styrings- og beslutningsverktøy. Ansvarlig søker/tiltakshaver tolker kommuneplanbestemmelsen 1 slik at den gjelder ikke bebygde tomter. Denne tolkningen er feil og kan ikke legges til grunn. Det fremgår av bestemmelsens ordlyd at det gjelder i «eksisterende og framtidige områder for bebyggelse» Det er flere boligområder og fritidsområder i Vestby som er uregulerte og bebygde. Det hevdes videre at det ikke er angitt utnyttelsesgrad for fritidseiendommer i 3, men at dette er gjort i 2 som gjelder boligeiendommer på %BYA=25 %. Tiltakshaver legger til grunn at BYA på fritidsboligen er langt under %-BYA=25 %. Bygningssjefen er av den oppfatning at ansvarlig søker/tiltakshaver ikke har forstått formålet med 3 i kommuneplanbestemmelsen. Utgangspunktet er at det ikke er tillatt å bygge på uregulerte områder før området er regulert og kartlagt på en forsvarlig måte i tråd med plan- og bygningslovens formålsbestemmelse. I bestemmelsene til kommuneplanen 3 er det åpnet opp en mulighet for fritidseiendommer å utvide med 20 m². Formålet med bestemmelsen er blant annet å tilrettelegge for bygging av et bad på fritidsboliger som knytter seg til offentlig vannog avløpsanlegg. Bestemmelser til kommuneplanen 2 gjelder for områder som er avsatt til boliger og ikke fritidseiendommer. Bestemmelsenes 2 og 3 tar for seg ulike forhold og skal ikke suppleres med hverandre. Tiltakshaver mener at fritidsbolig med basseng fører til større kvalitet enn uten basseng. Bygningssjefen vil bemerke at utgangspunktet for en dispensasjon er at denne må være til fordel for allmennheten, og ikke private interesser. Sivilombudsmannen har tidligere uttrykt at det må foreligge spesifiserte, klare grunner av en slik karakter og en slik tyngde at de kan slå igjennom overfor de hensyn den aktuelle plan eller bestemmelse skal ivareta. Bygningssjefen kan ikke vektlegge de subjektive fordelene for tiltakshaver ved tiltaket. Så vidt bygningssjefen er kjent med er det heller ikke gitt dispensasjon fra bestemmelser til kommuneplan for Vestby for sammenlignbare tiltak den senere tid. Å gi en dispensasjon for det omsøkte tiltak vil derfor kunne medføre uheldige presedensvirkninger og føre til en tilfeldig og uforutsigbar utvikling, og et utvidet byggepress i området. Dette er forhold bestemmelsen om krav til regulering søker å unngå. Vår ref.: 18/ Side 7 av 10

8 Innsigelsene fra gnr. 132 bnr. 325 er ikke tillagt vekt i vurderingen. Etter en samlet vurdering er bygningssjefen av den oppfatning at fordelene ved å gi dispensasjon ikke er klart større enn ulempene. Bygningssjefen mener at det å gi en dispensasjon for det omsøkte tiltak vil innebære en vesentlig tilsidesettelse av hensynene bak bestemmelsen. Bygningssjefen konkluderer derfor med at søknaden avslås da vilkårene i plan- og bygningsloven 19-2 ikke er oppfylt. Varsel om pålegg og vedtak om tvangsmulkt Det omsøkte tiltaket er allerede oppført. Å oppføre et søknadspliktig tiltak før tillatelse er gitt, anses som ulovlig etter pbl. kapittel 32. Det ulovlige tiltaket må rettes. Eiers eller den ansvarliges plikter Plan- og bygningsloven 32-3 første ledd, sier følgende om ulovlige forhold: «Ved forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan plan- og bygningsmyndighetene gi den ansvarlige pålegg om retting av det ulovlige forhold, opphør av bruk og forbud mot fortsatt virksomhet, samt stansing av arbeid.» Forhåndsvarsel om pålegg om retting I henhold til pbl 32-2 første ledd, gis det med dette forhåndsvarsel om at bygningsmyndigheten med hjemmel i pbl 32-3 første ledd, vil vurdere å fatte vedtak om pålegg om retting, dersom ikke forholdet rettes. Frist for retting av det ulovlige forhold settes til Retting innebærer at det ulovlig oppførte tiltaket skal fjernes i sin helhet. Varsel om pålegg og varsel om tvangsmulkt Dersom det ulovlige forholdet ikke rettes innen fastsatt frist vil forholdet kunne følges opp med et pålegg om retting, jf. plan- og bygningsloven 32-3 med mulighet for å kunne ilegge tvangsmulkt etter Tvangsmulkten vil løpe fra og med fristoverskridelsen for retting gitt i pålegget, og vil vare inntil det ulovlige forhold er rettet. Forelegg og andre opplysninger: Det er eiers/ tiltakshavers ansvar at plan- og bygningslovgivningens krav overholdes. Etter pbl 32-2 annet ledd skal det ved varsel om pålegg opplyses om at et eventuelt pålegg som ikke etterkommes innen fastsatt frist, også vil kunne følges opp med forelegg som kan få samme virkning som rettskraftig dom, jf. pbl 32-6 og Vår ref.: 18/ Side 8 av 10

9 Det orienteres om at: «Blir pålegg i rettskraftig dom eller dermed likestilt forelegg ikke etterkommet kan plan- og bygningsmyndighetene la de nødvendige arbeider utføre for regning av den som dommen eller forelegget er rettet mot», jf første ledd. Pålegg kan etter pbl 32-3 fjerde ledd tinglyses som heftelse på eiendommen dersom pålegget ikke gjennomføres. Du kan uttale deg i saken Før kommunen pålegger deg å rette opp det ulovlige forholdet, kan du komme med en skriftlig kommentar. Fristen for å sende inn en kommentar til saken er 4 uker, altså innen Gebyr Giroblankett for behandlingsgebyr kr , sendes tiltakshaver. Betalingsfristen fremgår av blanketten. Gebyret er fastsatt etter gjeldende gebyrregulativ for Vestby kommune: - Kap. 3-8, Dispensasjon fra kommunal arealplan Kr ,- Klagerett Partene har rett til å påklage avgjørelsen, jf. vedlagte "Orientering om klagerett". Om klage på vedtaket innkommer og blir tatt til følge, kan dette føre til omgjøring av vedtaket. Eventuelle tiltak utført i mellomtiden må rettes tilsvarende. Ulemper og tap i den forbindelse er Vestby kommune uvedkommende. Med hilsen Jack Hatlen RO-leder PBG Berna Adnan Hashem byggesaksbehandler/juridisk rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent. Kopi: MIB - Mosseregionen interkommunale brann- og redning, Postboks 716, 1509 MOSS Gøril Bjerkan, Bjerkelundsveien 95, 1357 BEKKESTUA Benn Olav Johansen, Stenget 8, 9309 FINNSNES Mottakere: Kommunalteknikk, Torleif Lesteberg, Postboks 144, 1541 VESTBY Geodata, Vida Kvilhaugsvik, Postboks 144, 1541 VESTBY Maxi tjenester AS, Finnfjordeid, 9300 FINNSNES Vår ref.: 18/ Side 9 av 10

10 ORIENTERING OM KLAGEADGANG KLAGEORGAN Fylkesmannen i Oslo og Akershus er, etter delegert myndighet fra Kommunal- og regionaldepartementet, klageorgan for vedtak fattet av administrasjonssjefen. En klage skal sendes til kommunen, og dersom kommunen selv ikke endrer vedtaket som følge av klagen, vil den bli sendt videre til Fylkesmannen i Oslo- og Akershus for avgjørelse. KLAGEADRESSAT Klagen skal sendes til: Vestby kommune, Postboks 144, 1541 VESTBY. KLAGEFRIST Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brev kom frem. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom De klager for sent, kan vi se bort fra klagen. De kan søke om å få forlenget fristen, men da må De begrunne hvorfor De ønsker det. INNHOLDET I KLAGEN De må presisere: Hvilket vedtak De klager over, oppgi saksnummer Årsaken til at De klager Den eller de endringer som De ønsker Eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for vurderingen av klagen Klagers navn og adresse må oppgis. Klagen må undertegnes. UTSETTING AV GJENNOMFØRINGEN AV VEDTAKET Selv om De har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. De kan imidlertid søke om å få utsatt gjennomføringen av vedtaket til klagefristen er ute eller til klagen er avgjort (anmode om utsatt iverksetting av vedtaket). Slik søknad sendes Plan, bygg og geodata, og begrunnes. Avgjørelse om oppsettende virkning kan ikke påklages, men De kan selv bringe spørsmålet om oppsettende virkning direkte inn for fylkesmannen til ny vurdering. RETT TIL Å SE GJENNOM SAKSDOKUMENTENE OG TIL Å KREVE VEILEDNING Med visse begrensninger har De rett til å se gjennom dokumentene i saken. Reglene om dette finnes i forvaltningslovens 18 og 19. De må i tilfelle ta kontakt med vårt Servicekontor. KOSTNADER VED OMGJØRING AV VEDTAK Når et vedtak som følge av klage blir endret til gunst for en part, kan parten kreve dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få vedtaket endret. Forutsetningen er da vanligvis at det organet som traff det opprinnelige vedtaket har gjort en feil slik at vedtaket blir endret. Kravet må settes frem senest 3 uker etter at De har mottatt det nye vedtaket. Vår ref.: 18/ Side 10 av 10