KOMMUNEPLANENS AREALDEL Sammendrag av uttalelsene etter andre gangs høring og med rådmannens kommentarer

Transkript

1 KOMMUNEPLANENS AREALDEL Sammendrag av uttalelsene etter andre gangs høring og med rådmannens kommentarer Rådmannen 1. juni 2011

2 Innholdsfortegnelse 1 Forord Oversikt over uttalelser etter andre gangs høring Kort oversikt over Varsler om innsigelser / Vilkår for egengodkjenning Sammendrag av uttalelsene med rådmannens kommentarer...5 Dok. 254: Forsvarsbygg...5 Dok. 255: Direktoratet for mineralforvaltning...5 Dok. 258: Jonsvatnet Grunneierlag...5 Dok. 259: Gunn Grav Graffer og Heming Graffer...6 Dok. 260: Nidaros Næringseiendom...7 Dok. 261: Gamle Frukthagen Grendelag...8 Dok. 262: Utsikt Utvikling AS/L. A. Hoseth...9 Dok. 263: Malvik Næringsutvikling (MNU)...9 Dok. 264: Rambøll for Storsand/Vulu Østre...10 Dok. 265: Rambøll for Storsand Camping...10 Dok. 266: Fortidsminneforeningen...11 Dok. 267: Sveberg, Midtsand og Smiskaret Velforeninger...11 Dok. 268: Markabygda Velforening...13 Dok. 269: Beboere rundt Kvegjerdet og Vollan...13 Dok. 270: Miljøpartiet de grønne...15 Dok. 271: Aksjonsgruppa for omlegging av FV Dok. 272: Næringsforeningen i Trondheim v/malvikrådet...16 Dok. 273a: Olav Vikhammer, Vikhammer Søndre gnr. 4, bnr Dok. 273b: Malvik Fjellstyre...18 Dok. 292: Stjørdal kommune...18 Dok. 296: Fiskeridirektoratet...19 Dok. 297: Sør-Trøndelag fylkeskommune, Enhet for regional utvikling...19 Dok. 298: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag...20 Dok. 300: Trondheimsregionens Friluftsråd...23 Dok. 305: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)...24 Dok. 306: Statens vegvesen...25 Dok. 311: Jernbaneverket...27 Dok. 314: Malvik Menighetsråd...27 Dok. 316: Trondheim kommune...27 Forsidefoto: Leskur Midtsandtangen friluftslivsområde. Baksidefoto: Historisk telegrafstolpe. Haugan øvre. Begge foto: Rolf Brovold. 2

3 1 Forord Etter andre gangs behandling av forslaget til kommuneplanens arealdel , lå forslaget ute til høring i 6 uker fra 9. mars til 20. april Det kom inn 29 uttalelser. Den fullstendige oversikten over uttalelsene med vedlegg, finnes på kommunens hjemmesider. Denne rapporten inneholder kortfattede sammendrag av alle uttalelsene. I tillegg inneholder den kommentarer til de uttalelsene som ikke er omtalt i rådmannens saksframlegg. Dette gjelder i hovedsak uttalelser det ikke har blitt tatt hensyn til ved utarbeiding av rådmannens reviderte planforslag. 2 Oversikt over uttalelser etter andre gangs høring De 29 uttalelsene blir nedenfor presentert i den rekkefølgen de er registrert i kommunens arkivsystem. (Dokumentnummeret viser til dokumentets plass i kommunens arkivsystem.) Uttalelsene etter den andre høringsrunden: Dok 254 Forsvarsbygg Dok 255 Direktoratet for mineralforvaltning. Dok 258 Jonsvatnet Grunneierlag Dok 259 Gunn Grav Graffer og Heming Grafer Dok 260 Nidaros Næringseiendom Dok 261 Gamle Frukthagen Grendelag Dok 262 Utsikt Utvikling AS/L. A. Hoseth Dok 263 Malvik Næringsutvikling Dok 264 Rambøll for Storsand/Vulu østre Dok 265 Rambøll for Storsand Camping Dok 266 Fortidsminneforeningen Dok 267 Sveberg, Midtsand og Smiskaret Velforeninger Dok 268 Markabygda Velforening Dok 269 Beboere rundt Kvegjerdet og Vollan Dok 270 Miljøpartiet de grønne Dok 271 Aksjonsgruppa for omlegging av FV 963 m/vedlgg Dok 272 Næringsforeningen i Trondheim v/malvikrådet Dok 273a Olav Vikhammer Dok 273b Malvik Fjellstyre Dok 292 Stjørdal kommune Dok 296 Fiskeridirektoratet Dok 297 Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Enhet for regional utvikling Dok 298 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Dok 300 Trondheimsregionens Friluftsråd Dok 305 Norges vassdrags- og energidirektorat Dok 306 Statens vegvesen Dok 311 Jernbaneverket Dok 314 Malvik Menighetsråd Dok 316Trondheim kommune 3

4 3 Kort oversikt over Varsler om innsigelser / Vilkår for egengodkjenning I plan- og bygningslovens 5-4 Myndighet til å fremme innsigelse til planforslag, heter det: Berørt statlig og regionalt organ kan fremme innsigelse til forslag til kommuneplanens arealdel og reguleringsplan i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde. Andre kommuner kan fremme innsigelse mot forslag til slike planer i spørsmål som er av vesentlig betydning for kommunens innbyggere, for næringslivet eller natur- eller kulturmiljøet i kommunen, eller for kommunens egen virksomhet eller planlegging. Ved uttalelse til høringsforslag fremmes ikke formelt en innsigelse, men de kommer med varsel om innsigelse hvis planen ikke blir vedtatt slik de ønsker det. Alternativt kan de formulere kravet gjennom at de stiller vilkår for egengodkjenning av planen, det vil si at de stiller krav for hvordan de vil ha planen utformet. I begge tilfeller vil resultatet bli at det kan komme en innsigelse til planen hvis den blir endelig vedtatt med en annen utforming enn det som har blitt varslet eller stilt vilkår om. Her følger en kort oversikt over de Varsler om innsigelser / Vilkår for egengodkjenning av planen som er gitt til forslaget til kommuneplanens arealdel i forbindelse med andre gangs høring. Nærmere orientering om innsigelsen, med rådmannens kommentarer finnes i saksframlegget til kommunestyret. Sør-Trøndelag fylkeskommune: Varsler om mulig innsigelse hvis kommuneplanens arealdel blir vedtatt med mulighet for etablering av kjøpesenter på næringsområdet Vuluvegen-Stav. Fylkesmannen ved Landbruk og bygdeutvikling (LA): Stiller som vilkår for egengodkjenning av planen, at Lokaliseringskriteriene for spredt utbygging må presiseres ytterligere for å ivareta kulturlandskapskvalitetene. Fylkesmannen ved Miljøvern (MVA): Stiller som vilkår for egengodkjenning av planen at for Nye Sveberg må det tas inn som et tillegg til bestemmelsene 8.17 om utbyggingens eventuelle endringer i vannbalansen og derigjennom eventuell påvirkning på storsalamanderen. Fylkesmannen ved Miljøvern (MVA): Stiller som vilkår for egengodkjenning av planen: I bestemmelsenes pkt. 3.4 til området som er avsatt til kombinert formål nærings-/forretningsformål, må det tas inn et krav om at det utarbeides en handels- og lokaliseringsanalyse, jf. ovennevnte. Reguleringsplanen må også utrede temaene næringssammensetning, parkeringsdekning og parkeringsrestriksjoner, kollektivdekning/tilgjengelighet og gang-/sykkelveger i området. I tillegg må det tas inn i bestemmelsen at kjøpesenter slik det er definert i 2.12 ikke inngår i formålet. I tillegg har fylkesmannen to varsler om innsigelser, som er knyttet til den foreslåtte gjennomføringssonen Storsand-Vulu østre. Da fylkemannen ikke kan vedta innsigelse til en hensynssone, knyttes varslene opp mot neste trinn i planlegginga, hvor området kan bli vedtatt med formål næringsbebyggelse (enten ved revidering av kommuneplanen eller ved reguleringsplan).: Fylkesmannen ved Landbruk og bygdeutvikling (LA): Varsler om mulig innsigelse hvis området Storsand-Vulu østre blir vedtatt til nytt utbyggingsområde. Fylkesmannen ved Miljøvern (MVA): Varsler om at det kan bli aktuelt å fremme innsigelse om Storsand-Vulu østre utvikles til næringsområde. 4

5 NVE har innsigelse til kommuneplanforslaget inntil: 1. Aktsomhetsområdene for steinsprang er avmerket som hensynssoner på arealene for nåværende og fremtidig Bebyggelse og anlegg og Samferdsel og tekniske infrastruktur. 2. Det knyttes plankrav til ny bebyggelse, som medfører personopphold, innenfor hensynssonene. Dette gjelder både innenfor nåværende og fremtidig areal for Bebyggelse og anlegg. Videre må det knyttes bestemmelser til hensynssonene om at det skal foreligge dokumentasjon om tilstrekkelig sikkerhet mot skred når reguleringsplaner sendes på høring. Statens vegvesen har vilkår for egengodkjenning: Byggegrense langs fylkesveg settes til 50 meter, også i gjennom tettstedene.. 4 Sammendrag av uttalelsene med rådmannens kommentarer. Nedenfor følger et kort sammendrag av hver enkelt uttalelse, med rådmannens kommentarer for de som ikke er omtalt i saksframlegget. Uttalelse Rådmannens kommentarer Dok. 254: Forsvarsbygg Ingen kommentarer _ Dok. 255: Direktoratet for mineralforvaltning Ingen kommentarer _ Dok. 258: Jonsvatnet Grunneierlag Viser til tidligere korrespondanse av 19. mai 2010 hvor de protesterte mot steinbruddene. Protesten ble tatt til følge og søknaden avslått. Som det går fram av rådmannens kommentar nedenfor, ble ikke søknaden avslått, men sendt videre til behandling i kommuneplanens arealdel. Brevet det vises til var fra 19. mai 2008 og ble skrevet i forbindelse med at planutvalget behandlet en forespørsel om steinbrudd på Vollan. Vedtaket i planutvalget i oktober 2008: Planutvalget anbefaler tiltakshaver ikke å gå videre med sitt reguleringsplanarbeid. Forespørselen ansees som et innspill til rulleringsarbeidet med kommuneplanens arealdel. Planutvalget ser det som en fordel at avgjørelser om etablering av steinbrudd og masseuttak i kommunen gjøres ut fra en helhetlig vurdering. Planutvalget ber derfor rådmannen inkludere en tematisk vurdering av grus og pukk i kommunen som en del av den pågående rulleringen av arealplanen. 5

6 Dette er også omtalt i STEINBRUDD I MALVIK. Behovet og muligheter for å etablere nye steinbrudd. Administrativ melding som grunnlag for utarbeiding av kommuneplanens arealdel Datert: Rådmannskontoret 14. september Protesterer på at det nå søkes på nytt på to brudd. De to eiendommene i Trondheim som blir berørt er Stokkdal 147/1 og Åsgjerdet 148/1. Skogbunnen i området kan tørke ut og det er fare for at eiendommene mister sine vannkilder på grunn av sprengningene og sprekkdannelse i fjellmassene. Sagtømmer fra områder i nærheten av steinbrudd inneholder mineralstøv, noe som forringer skogverdien. Steinbruddene er plassert i viktige leveområder for både elg, rådyr, storfugl og orrfugl. En viktig viltkorridor kan bli skadet, slik at eiendommene påføres økonomiske tap. Området er definert som LNF-område og er et populært utfartsterreng. Voksende befolkning betyr økt bruk. Støv og støy er lite forenlig med et attraktivt turterreng. Dette bør veie tungt. Hvis planene godkjennes bør det vurderes en taksering av tilgrensende skogeiendommer for i ettertid å kunne dokumentere forringelsen. Dette med tanke på et framtidig erstatningssøksmål. Det er flere ulemper enn fordeler i denne saken. Håper Malvik kommune vedtar et avslag på denne søknaden. _ Alle temaene som er omtalt i denne uttalelsen må vurderes i det eventuelle videre arbeidet med konsekvensvurdering av prosjektet. tilsier at innstillingen i saken bør endres. Dok. 259: Gunn Grav Graffer og Heming Graffer Merknad til foreslått parkeringsplass på Aunet gnr. 21, bnr. 1. Har tidligere tilkjennegjort sitt syn på forslaget om parkeringsplass på Aunet. Eiendommen har allerede stor belastning på utmarka, derfor må bilbasert friluftsliv kanaliseres til allerede opparbeidede parkeringsplasser eller andre turområder med lengre avstand fra bebyggelsen. Ytterligere belastning med friluftsliv vil gi begrensning på næringsvirksomheten på eiendommen. Eiendommen er dessuten del av et større inngjerdet beiteområde som strekker seg fra 6 I skogområdet Aunvåttan/Solemsvåttan ligger det godt til rette for turgåing. Dette har sitt grunnlag både i et relativt tett nett av skogsbilveger og traktorveger, samt stier som er etablert gjennom aktiv bruk av området. I gangavstand fra dette åspartiet bor det flere tusen mennesker i områdene fra Vikhammer til Sjølyst, samt på Være og Reppe i Trondheim. Området blir derfor mye brukt som nærturområde. Avstandene i dette området er så store at en del av

7 Reppe til Stokkdalen. Turfolks løshunder er et problem Hvis forslaget opprettholdes vil det bli fremmet privat reguleringsplan for området med boligformål. Alternativet er krav om erstatning, med grunnlag i området brukt til boligformål. beboerne i nærområdet ønsker å bruke bil for å komme til dette skogsområdet. Et mindre parkeringsanlegg ved Aune vil etter rådmannens mening ikke ha noe stor betydning for den totale fotturtrafikken i området, men kan gjøre det enklere for eksempel for barnefamilier å komme ut nærturområdet. Når det gjelder problemer med løshunder anser ikke rådmannen dette for å være et problem som kan løses gjennom arealdelen og at det ut fra den totale mengden turgåere i området, heller ikke er noe argument mot en mindre parkeringsplass. Rådmannen anbefaler at markeringa på plankartet med muligheten for å etablere en ny parkeringsplass på Aunet, opprettholdes. Rådmannen vil samtidig orientere om at kulturavdelinga i Malvik kommune vurderer å starte et arbeid med en utredning om marka, i tråd med kommuneplanens samfunnsdel Mål 3) Vi skal kunne velge å leve sunt, med et av veivalgene: Vi skal utarbeide en utredning om marka som har til hensikt å utvikle tilrettelagte friluftsområder, og samtidig ivareta primærnæring og biologisk mangfold. Her vil turveger, turstier, utfartsparkering og lignende temaer bli drøftet. Grunneier står fritt til å fremme slike forslag og dette vil bli behandlet på ordinær måte. Eventuell erstatning kan avgjøres på flere måter, for eksempel frivillig avtale, frivillig skjønn eller gjennom ekspropriasjon. tilsier at innstillingen i saken bør endres. Dok. 260: Nidaros Næringseiendom Det bør gjøres mindre justeringer i tekst og kart for at det skal være samsvar mellom planforslaget og vedtaket i kommunestyret vedr. tilleggsforslag 7A. I del 2, punkt 8.17 om gjennomføringssone står det at planavgrensingen samt størrelsen på mulig næringsareal skal avklares gjennom områdeplan. Dette er ikke nødvendig da kommunestyret har fastsatt grensa for arealformål næringsbebyggelse gjennom sitt vedtak. Området er avsatt til 1050 mål og hovedhensikten til gjennomføringssonen blir derfor å sikre felles planlegging av utbyggingen gjennom områdeplan. Følgende tekst i 8.17 kan strykes: før det kan 7

8 vurderes størrelse og utstrekning av næringsformål. Planavgrensningen samt størrelsen på mulig næringsareal skal avklares gjennom områdeplanen. I Del 3 Arealplankartet er Hensynssone H540_3 vist på kartet også på det området som kommunestyret har vedtatt avsatt til formål næringsbebyggelse. Man kan ikke bygge ut og verne til turområde samme område. Annerledes er det selvsagt med sikringssone H110 (nedslagfelt drikkevann), hvor utbyggingen tar landskapsmessige og tekniske grep for å sikre nedslagsfeltet. Her er det ikke selvmotsigende å la sikringssonen og arealformålet samvirke. Helt konkret mener vi at det er mest korrekt å tilpasse omrisset på hensynssone H540_3 slik at ingen deler av dette området overlapper med flaten til de 1050 målene som nå er avsatt til arealformål næringsbebyggelse. tilsier at innstillingen i saken bør endres. Dok. 261: Gamle Frukthagen Grendelag Sjokkert over planene om dobbeltspor for jernbanen over Saksvikjordet. Området er rasfarlig, kan gi setningsskader på hus. Må ta vare på de grønne flekkene. Kommunen må be jernbaneverket planlegge togtrasé ovenfor boligområdene, for eksempel nær motorvegen. Nåværende spor kan bli en del av naturstien Lade Stjørdal. Saksvikjordet må brukes til matproduksjon. Om vinteren turområde, snarvei, område for rådyr og lekeområde. Lagunen innenfor jernbanen bør fredes og Saksvikjordet kan kanskje bli park. Nytt spor er ikke vist i denne planen. Vurdering av framtidig utnytting av Saksvikjordet er ikke tema i denne planen. tilsier at innstillingen i saken bør endres. 8

9 Dok. 262: Utsikt Utvikling AS/L. A. Hoseth Viser til uttalelsen fra 19. november Ber om endring av siste del av pkt. 4.1 Boligbebyggelse til følgende: Dette medfører at kommunen ikke ønsker å åpne for nye større boligprosjekter i ubebygde områder i denne planperioden. Planen skal imidlertid åpne opp for nye mindre boligprosjekter som innebærer en utvidelse eller fortetting av eksisterende boligbebyggelse. (Endringene er understreket) Gjennom denne omformulering vil tilbudet av tomter kunne utvides, gi større variasjon i boligbyggingen og kunne føre til reduksjon av kostnadene til vei, vann og kloakk pr. boligenhet. Teksten i kommunestyrets vedtak, som ønskes endret, var: men dette skal ikke utelukke spredt boligbygging hvor dette faller inn under kommunens prioriteringer. Etter rådmannens syn betyr spredt boligbygging i området i Mostadmarka hvor det er åpnet for spredt utbygging, at det kan bygges inntil 3 hus (bolig, fritidsbolig, næringsbygg) i klynge før det vil bli krevd reguleringsplan. I de LNF-områdene hvor det er et generelt forbud skal det færre hus til før det skal kreves reguleringsplan. Forslaget fra Utsikt Utvikling går ut over begrepet spredt utbygging. Slike saker må behandles som ordinære reguleringsplanforslag. tilsier at innstillingen i saken bør endres. Dok. 263: Malvik Næringsutvikling (MNU) MNU er tilfreds med de endringer som ble gjort ved 2. gangs behandling, planen er nå mer næringsfremmende. Arealplanen blir et bedre arbeidsverktøy for administrasjon, politikere og næringsliv. Peker på bestemmelsen om maks utnytting (BYA) på 40 prosent ved fortetting i sentrale strøk. Det må tilstrebes særlig høy og effektiv utnyttelse i sentrumsområder. Unødvendig med en bestemmelse om tomtestørrelsen på Næringsområdet Vuluvegen Stav. Markedet må regulere dette. BYA 40 prosent er rettet mot boligområdene. De enkelte sentrumsområdene vil bli vurdert på nytt ved arbeidet med sentrumsplanene. Hovedhensikten med bestemmelsens pkt. 3.4 er at reguleringsplanen må vurdere og vise flere forhold, deriblant tomtestrukturen og næringssammensetning. Størrelsen for tomter i strekpunkt 1 er satt ut fra erfaringene fra det eksisterende næringsområdet på Sveberg og næringslivets etterspørsel etter store nok tomter der. Bestemmelsen sier klart at dette er fortinnsvise tall og at fastsetting av størrelsene på tomtene må komme gjennom reguleringsplanen. Henvising til tomtestørrelse støttes også av kommunestyrets vedtak fra 2.gangs behandling der det ble presisert at området skal åpnes for plasskrevende aktører. 9

10 MNU er fortsatt beredt til å delta i arbeidet med å utvikle handels- og lokaliseringsanalysen for kommunen. Tilbudet vil bli vurdert i forbindelse med arbeidet med analysen. Kommunen må, etter rådmannens syn, styre arbeidet med analysen. tilsier at innstillingen i saken bør endres. Dok. 264: Rambøll for Storsand/Vulu Østre Det aktuelle området er i planbeskrivelsen plassert i delkapittel 4.7 Råstoffutvinning, hører til i delkapittel 4.6 Næringsbebyggelse Det virker lite hensiktsmessig med hensynssone landbruk over området som består av skog og har liten betydning for dyrkamarka. Området Storsand-Vulu østre må legges som formål næring i arealdelen. Viktig å vise overfor Statens vegvesen at kommunen ønsker næringsutbygging langs E6 og at Svebergkrysset allerede ved åpningen av Malvik Senter hadde tilbakeblokkering av trafikk til E6 fra avkjøringsrampen fra vest. Positivt at kommunestyret vedtok i februar at rådmannen skal rette en henvendelse til Statens vegvesen om å prioritere plan for strekningen Reitan Sveberg. Viktig at arealer som ønskes satt av til næringsvirksomhet synliggjøres med farge næring i kommuneplanen. Se saksframlegget Se saksframlegget Tilbakeblokkeringa på E6 var knyttet opp til at mange hundre husstander var invitert til senteret på et bestemt tidspunkt til føråpning av senteret. Se ellers saksframlegget. For rådmannens anbefalinger, se saksframlegget. Dok. 265: Rambøll for Storsand Camping Strandsonen ved Storsand Camping er vist som hensynssone grønnstruktur for å muliggjøre en sjønær sti fra Trondheim til Stjørdal. Storsand camping har en lang tradisjon og er blitt totalrenovert de siste årene og hele plassen henvender seg til stranda og fjorden. Campingen er et lukket privat område kun for kunder. En slik sti må derfor legges rundt campingen Traséen for stien er vist slik i planen som et prinsipp for hele strekningen gjennom kommunen. Gjennom den framtidige detaljplanleggingen vil endelig trasé for en ny sti bli lagt. tilsier at innstillingen i saken bør endres. 10

11 Dok. 266: Fortidsminneforeningen Fortidsminneforeningen regner med at den kultuhistoriske verdien til de gamle førkristne gravfeltene på gården Vikhammer nedre er vel kjent for Malvik kommune. De er automatisk fredet og deler av feltene er markert på kart som båndleggingssone H730. Kommunens har en passiv holdning til disse kulturminnene og har latt en utvikling skje de siste årene, ved at rivingsmaterialer, campingvogner og halvpermanente bygningsinstallasjoner har rykket stadig tettere inn på kjerneområdet. Hensynssonen er altfor begrenset i omfang for å fungere tilfredsstillende. Den aktuelle bergryggen ut mot fjorden kan med sine naturgitte kvaliteter og gravhauger med fordel ivareta nødvendige rekreasjonsinteresser og i framtiden fungere som noe av en attraktiv kulturlandskapspark for den nye sentrumsdannelsen. Planforslaget synes ikke å ha vurdert den positive synergieffekten i å kombinere kulturlandskap og kulturminner i strandsonen. Fortidsminneforeningen anmoder kommunen om å vurdere hele området mellom gården i sør (inkludert gårdens eldre bygninger) og fjorden i nord, jordene i vest og campingplassens tradisjonelle avgrensing mot øst avsatt til hensynssone. For rådmannens anbefaling, se saksframlegget. Dok. 267: Sveberg, Midtsand og Smiskaret Velforeninger Sitat fra starten av uttalelsen: Oppsummert: Velforeningene er imot planene som er lagt frem på Næringsområde Nye Sveberg. 1. Folkehelseperspektivet: Det aktuelle området blir mye brukt året rundt av barnehager, skoler og beboere i alle aldre. Antallet beboere i nærområdet vokser. I dag er det gangavstand til marka, dette vil bli endret etter en utbygging. Et regionalt turområde. Trimkasser (med mye besøk) i området. Helse i Plan : Befolkningens helse. Arealbruken viktig for sosial kontakt. Sosiale miljøfaktorer viktig, derfor må det tas hensyn til det miljørettede helsevernet. Helsedirektoratet og Det kriminalitetsforebyggende Råd peker på viktigheten av et godt fysisk miljø. 11

12 2. Kommuneplanens samfunnsdel mister sin verdi ved et vedtak: Det vises til at samfunnsdelen er utarbeidet med stor medvirkning og til at det mange steder i samfunnsdelen pekes på viktigheten av natur, grønt og miljø i et folkhelseperspektiv. Å først gjennomføre et svært godt stykke arbeid i en omstendig gruppe deltagere for å få etablert Kommuneplanens samfunnsdel, for så mot formodning vedta næringsområdet,vil være en falitt mot de deltagende innbyggernes bidrag på folkemøtene, og de overordnede målenes myke verdier beskrevet ovenfor. Tillit og respekt for de folkevalgte styrende i kommunen vil bli betydelig svekket. 3. Området som læringsmiljø: Området er viktig for å lære om naturen. En utbygging vil ha en direkte konsekvens for læringsmiljøet. 4. Utbyggingen tjener kun kommersielle næringsinteresser, og vil føre til lavere verdier på boligene i området: Uten dyrket mark i området er det grunneiernes kommersielle interesser som avgjør. Fjerning av den grønne lungen vil gi negative reaksjoner fra de beboerne på Sveberg, som har sin utsikt mot området. Antar at også verdien på boligene i området vil synke, da nærhet til natur har betydning for prisen. Kommunal satsing på boligbygging på Vidhaugen er ikke forenelig med den store næringsutbyggingen. Nye Sveberg må forkastes. 5. Store trafikale konsekvenser: B- og C- bedrifter har moderat til høy bil- og godsavhengighet, beregnet til 9000 ÅDT. Trafikk til og fra hele døgnet. Vil gi støy og miljømessige konsekvenser ut over hva E6 betyr. Beboere, barnehager og skoler vil som brukere av området komme direkte i konflikt med tungtransporten. Unge og myke trafikkanter vil skape livsfarlige hendelser. 6. Å akseptere alternativ A vil føre til fremtidig utvidelse likt areal B og C: En godkjenning av alternativ A, vil føre til videre utbygging med B og C i framtida. 7. Rødlistearter og truede dyrearter: Området er tilholdssted for den truede Storsalamanderen. Den vil få problemer med å overleve, selv om grensene er satt slik utbyggingen tilsynelatende ikke direkte rammer arten. Støv, støy og forurensing vil gå utenfor næringsarealet. Må utføres grundig konsekvensutredning av følgene utbyggingen vil få for Storsalamanderen. I sitater fra Dag Dolmen og Jon Kristian Skei, begge NTNU, vises det til hvor følsom 12

13 Storsalamanderen (rødlisteart) er for sitt nærmiljø som omfatter både vann- og landarealer, kanskje inntil 1000 meter fra dammen. Storsalamanderområdene skal ikke ødelegges på noe vis. Den planlagte utbyggingen vil ødelegge det unike området for storsalamanderen. Også småsalamanderen, som er oppført som nær truet (NT) på rødlista, finnes i området. 8. Kulturvern: Stamtjønna er oppdemmet med en dam i god forfatning og bør bevares ut fra kulturhistorisk interesse. I plandokumentene bekreftes det at Stamtjønna fylles igjen ved alle tre alternativene, A, B eller C. Konklusjon: Basert på ovenforstående punkter, mener vi at planene for Næringsområde Nye Sveberg ikke kan gjennomføres. Det kreves at en grundig utredning omkring den Rødlistede salamanderen utarbeides før vedtak kan fattes. For rådmannens anbefaling, se saksframlegget. Dok. 268: Markabygda Velforening Etablering av massedeponi og steinbrudd vil føre til følgende belastninger for beboere i området: Den eksisterende veg har ikke en standard som tåler økt transport med tyngre kjøretøy, grusdekke og smal. På grunn av redusert trafikksikkerhet blir vegen uegnet for folk til fots, spesielt barn. Eiendommer nær vegen eller i kort avstand fra steinbruddet kan få verdiforringelse. Beboere i område har tidligere vært belastet med anleggsvirksomhet i forbindelse med det tidligere steinbruddet fra ca. 83 til slutten av 90-tallet, samt ulike massedeponier. For rådmannens anbefaling, se saksframlegget. Dok. 269: Beboere rundt Kvegjerdet og Vollan I pkt 1 til 4 refereres det til tidligere uttalelse (ved første gangs høring), mens pkt. 5 til 9 er nye punkt. 1. Hensyn landbruk kjerneområde landbruk: Etablering av steinbrudd og deponi vil skade beiteretten i området. Området rundt Kvegjerdsmyra er et vedtatt å skal være et sentralt jordbruksområde. God tilgang til beiteområder er en naturlig del av dette. En ny veg til område vil kreve bruk av arealer vedtatt som kjerneområde landbruk. Se saksframlegget 13

14 2. Hensyn friluftsliv: Til friluftsformål vil det mye brukte området bli betydelig forringet. 3. Andre negative virkninger av betydning for området: Støy/støv/vannressurser/nærmiljø for barn og unge/verdien for boliger og skog i området. 4. Anbefalinger fra fylkesmannen: I en rapport fra fylkesmannen fra 2006, vises det til det verdifulle kulturlandskapet i området Leistad Bjørnstad. I rapporten anbefales det ikke mer bolig-/næringsutbygging i dette området. 5. Utvide eksisterende uttak framfor å åpne nye uttak Brannlia: Både i følge den interkommunale rapporten om pukk- og grusressurser i Trondheimsregionen og uttalelsen fra Fylkeskommunen bør det ikke åpnes nye steinbrudd i regionen. I kommunens egen melding er det vist til den gode kvaliteten på steinen i Brannlia, som er i drift i dag. NGU foreslo i 2002 at forekomsten i Brannlia ble lagt ut til råstoffutvinning. Hvis det er behov for steinbrudd i Malvik, bør Brannlia vurderes som et alternativ, som også gir kortere avstand til utbyggingsområde på Sveberg. 6. Råstoffbehov ikke til stede: Fylkeskommunen sier i en uttalelse at steinbruddene i Lia og Skjøla dekker råstoffbehovet i regionen. 7. Beiterettigheter og planarbeid: Fylkesmannen har i sin årsrapport for 2006 pekt på at Beiterettigheter er et tema man i større grad bør være bevisst på gjennom planarbeid. 8. Press på Kvegjerdsmyra hvis man godkjenner planer om steinbrudd og massedeponi: En godkjenning av steinbrudd kan i neste omgang føre til press om utbygging av området. Trondheim kommune og Næringsforeninga i Trondheim peker å at Kvegjerdsmyra er et svært attraktivt næringsområde i regionen. 9. Dårlig erfaring fra steinbruddvirksomhet i kommunen Muruvik og Kvegjeredet: I Muruvik - godkjent uttak: 5 dekar og m 3. Uttaket skal ha blitt: 25 dekar og m 3. Kvegjerdet (Brende): Drev uttak i ca. 15 år. Uheldige konsekvenser for området. Bruddet lå åpent i som et sår i landskapet i mange år. For at ikke feil tall skal bli stående i offentlig dokumenter, ønsker rådmannen å komme med en liten kommentar til påstandene om mengden stein som ble tatt ut i Muruvik: Området som det ble tatt ut stein på i Muruvik er på ca. 5 dekar, men det ble benyttet ca. 20 mål i tillegg for knusing, lager osv. Driveren hadde fått godkjenning på å ta ut m 2. I følge bergmesteren, som hadde kontroll med uttaket, nærmet uttaket seg i september 2006 det godkjente kvantumet etter en drift fra Og i 14

15 Anbefalinger: Etablering av steinbrudd på Kvegjerdet og Vollan, samt deponi for rene masser på Kvegjerdet må tas ut av kommuneplanens arealdel Malvik kommune Eventuelt må et annet område vruderes for denne type næring hvor konfliktnivået er mindre. Håper de folkevalgte representanter tar hensyn ti kommunenes innbyggere fremfor to grunneiere og et entreprenørfirma i denne saken. Det bør uansett særlige tungtveiende grunner til før man godkjenner et steinbrudd i Malvik kommune. Dok. 270: Miljøpartiet de grønne Miljøpartiet de grønne (MDG) synes det er gledelig at det i planen står at all disponering av areal i Malvik skal bygge på bevaring av natur- og energiressursene, men samtidig ser vi den nåværende planen som et tegn på det totalt motsatte. Malvik er i ferd med å bli en transportåre og en industrialisert buffersone mellom Stjørdal og Trondheim. Planen har glemt nåværende beboere og deres behov for et godt bomiljø. Spesielt går planene ut over det etablerte bomiljøet på Sveberg. MDG s hovedinnsigelse: uheldig blanding av beboelse og industri. Malvik må bli et grønt sted for folk kan lade batteriene og nyte den vakre naturen. Må ikke planlegge industri eller annen virksomhet som ødelegger bomiljøet, slik kommunen nå planlegger i Muruvik. Kommunen må ikke først selge tomte i grønne omgivelser, for så å gjøre om lokalmiljøet til industripark. MGD er ikke imot næringsutvikling, men vi er imot næringsutvikling på bekostning av ren luft, rent vann, biologisk mangfold og gode bomiljø. Detaljer: Soner med rødarter og såbar natur og dyreliv må under ingen omstendigheter bli skadelidende. La uberørt natur være uberørt. Etablering av turveier påbegynnes så snart som mulig for å gi nye og eksisterende beboere et fantastisk tilbud og god tilgang til den vakre naturen vår. henhold til driveren av steinbruddet ble det etter september 2006 og fram til sommeren 2007, da siste salva ble avfyrt, bare tatt ut mindre mengder i forbindelse med avslutningen av bruddet, slik at samlet uttak ble ca m 2. For rådmannens anbefaling, se saksframlegget. 15

16 Transport: Må være et godt og reelt offentlig transporttilbud. Etablering av bussruter og gode bussholdeplasser bør derfor inn i planene. Gang- og sykkelstier: Gang- og sykkelstier må bygges slik at man kan bruke disse uten å sjeneres av støy, støv og utslipp fra biler. Da dette er en uttalelse fra et politisk parti, velger rådmannen å følge prinsippet fra forrige høringsrunde, og avstår fra å kommentere uttalelsen, selv om dette partiet ikke sitter i det nåværende kommunestyret. Dok. 271: Aksjonsgruppa for omlegging av FV 963 Forbauset over at deres forslag ikke er tatt inn. Forslaget har stor støtte i Mostadmark og på Selbustrand, samt støtte fra Selbu kommune og Malvik senter (eget vedlegg). Tviler på at det er mange alternativer for omlegging i Løfta. Klar over at noen er redde for at Hommelviks stilling som kommunesenter skal svekkes, men la barn og voksne i Mostadmark slippe å være en brikke i spillet. Det har vært stort fokus på kollektivtrafikk og bytakst, men det hjelper lite for Mostadmarka med et dårlig kollektivtilbud. Det vi ber om er at vårt forslag tas med til utredning i arealplanen, og at politikere som bor andre steder i kommunen setter seg inn i hvor store fordeler en omlegging av veien vil gi for bygdene Mostadmark, Selbustrand og Malvik kommune. tilsier at innstillingen i saken bør endres. Dok. 272: Næringsforeningen i Trondheim v/malvikrådet Positivt at innspill fra første høring er tatt inn. Det framlagte dokumentet gir akseptable føringer og rammebetingelser for næringslivet i planperioden. Malvikrådet vil likevel advare mot forsøk på detaljstyring og unødvendige begrensninger i både planbeskrivelse, bestemmelser og retningslinjer. 1. I Del 2, punkt 3.4 om næringsområdet Vuluvegen-Stav, heter det at tomtestørrelsen skal fortrinnsvis være på mellom og m 2. Dette punktet tas ut. Hovedhensikten med bestemmelsens pkt. 3.4 er at reguleringsplanen må vurdere og vise flere forhold, deriblant tomtestrukturen og næringssammensetning. Størrelsen for tomter i strekpunkt 1 er satt ut fra erfaringene fra det 16

17 2. Del 2, punkt 2.17, underpunkt 3, heter at byggeforbudssonen langs Homla i Hommelvik sentrum skal være 50 meter. Dette punktet synes problematisk, blant annet for tomta som kommunen har kjøpt ved Hommelvik skole (tomta etter Industriverkstedet). 3. Begrepet Villahagefortetting, som må forstås som fortetting med enebolig eller maksimalt tomannsbolig, må byttes ut med fortetting. 4. Utnyttelsesgraden vist som BYA = 40 % er ikke i samsvar med tanken om mest mulig effektiv arealutnyttelse i sentrumsområder. BYA må økes. 5. Mange prosesser og planer blir i utkastet til arealdel, knyttet opp til en framtidig handelsog lokaliseringsanalyse. Analysen må gjennomføres snarlig for at manglende analyse ikke skal brukes for å utsette saker. Malvikrådet stiller seg til rådighet for å utarbeide handels- og lokaliseringsanalysen, ettersom dette vil kunne være et utmerket oppdrag for Malvikrådet. Alternativt forutsetter Malvikrådet at Malvik kommune uansett vil hilse private initiativ til en sånn analyse velkommen. 17 eksisterende næringsområdet på Sveberg og næringslivets etterspørsel etter store nok tomter der. Bestemmelsen sier klart at dette er fortinnsvise tall og at fastsetting av størrelsene på tomtene må komme gjennom reguleringsplanen. Henvising til tomtestørrelse støttes også av kommunestyrets vedtak fra 2.gangs behandling der det ble presisert at området skal åpnes for plasskrevende aktører. Rådmannen mener at det vil være rett å legge 50 meter til grunn for all framtidig planlegging, og så må hvert enkelt tilfelle vurderes for seg, hvis noen søker om dispensasjon. I typiske villastrøk skal småhuspreget opprettholdes, og da vil fortettingen normalt måtte skje med eneboliger, tomanns-/firemannsboliger eller rekkehus. Områder som kommer under sentrumsplanene, vil bli behandlet spesielt der. BYA 40 prosent er rettet mot boligområdene. De enkelte sentrumsområdene vil bli vurdert ved arbeidet med sentrumsplanene. Tilbudet vil bli vurdert i forbindelse med arbeidet med analysen. Kommunen må, etter rådmannens syn, styre arbeidet med analysen. tilsier at innstillingen i saken bør endres. Dok. 273a: Olav Vikhammer, Vikhammer Søndre gnr. 4, bnr. 11 All skog på 4/11 er avsatt til grønnstruktur. Området ligger i Elvdalen og er bratt og utilgjengelig som turområde og har heller ikke andre allmennyttige formål. Skogen brukes som vedskog, og hogsten skjer i små områder av gangen for å forebygge utglidninger. For å binde grunnen bedre enn i dag ønskes overgang fra or til bjørk og gran. I forbindelse med gårdens Inn på tunetvirksomhet er deler av området under utvikling til klatrepark/hinderbane. Det at hele skogområdet i Elvdalen er lagt ut som Grønnstruktur, er for å markere at dette er et viktig grønt område i nærmiljøet, som det er ønskelig skal bevares omtrent slik det ligger i dag. Dette gir samtidig et klart signal om at dette er et område som i prinsippet ikke er aktuelt for utbygging, uten at det foreligger spesielt store samfunnsinteresser i at utbyggingen gjennomføres. Det at det er lagt formålet Grønnstruktur over det aktuelle skogområdet, betyr ikke at det er lagt

18 Gården har også fallrettigheter i Storelva. En endring av status for området, med båndlegging av all skog på gården, vil derfor gi store konsekvenser for gården i forhold til dagens bruk. Kan heller ikke se behov for å merke området som grønnstruktur er tilstede. Grunneieren ønsker å fortsette å forvalte område slik det har vært gjort i alle år for å bevare det slik det framstår i dag, uten at kommunen behøver å endre status på området. Grunneiere på gården Vikhammer Søndre gårdsnummer 4, bruksnummer 11, ber derfor om at området tilhørende gården i Elvdalen blir stående med den status den har i dag, og ikke gis status grønnstruktur (G). ned forbud mot vedhogst, men at området hele tiden skal beholde sitt grønne preg, slik det står i bestemmelsene i 5.1 i kommuneplanens Del 2. tilsier at innstillingen i saken bør endres. Dok. 273b: Malvik Fjellstyre Ved andre gangs behandling av forslaget til kommuneplanens arealdel, ble det ved behandlingen i kommunestyret lagt fram krav om at fjellstyrets uttalelse skulle trekkes, da uttalelsen ikke var behandlet i fjellstyret. Dette medfører ikke riktighet. Uttalelsen er behandlet i et fulltallig Fjellstyre. Rådmannen tar denne beskjeden til etterretning og vil heretter behandle uttalelsen som en gyldig uttalelse. At uttalelsen fra fjellstyret datert 26. november 2010, i perioden fra 28. februar (dato for det aktuelle kommunestyremøtet) og fram til 20. april 2011(dato da kommunen mottok dok 273b) ble betraktet som ikkeeksisterende, mener rådmannen ikke har hatt betydning for verken kommunestyrets vedtak den 28. februar eller saksbehandlingen etterpå. Uttalelsen fra 28. februar konkluderte med en forventning om at sonene 560(bevaring naturmiljø) og 530(hensyn friluftsliv) tas ut for det området almenningen omfatter. tilsier at innstillingen i saken bør endres. Dok. 292: Stjørdal kommune Vedtak Stjørdal formannskap: 1. Stjørdal kommune er positiv til at forslag til ny veg Hommelvik-Stormyra er vist i planen. 2. Stjørdal kommune betrakter seg som part i reguleringssaken om Nye Sveberg og ber om å få medvirke i den videre planprosessen. 3. Spredt utbygging i Jøssåsenområdet må tilknyttes offentlig godkjent anlegg for vann og avløp Som nabokommune er Stjørdal kommune automatisk høringspart i dette reguleringsarbeid. 18

19 Dok. 296: Fiskeridirektoratet tilsier at innstillingen i saken bør endres. Malvik bør som mange andre kommuner bruke underformål i beskrivelsen av arealformålet Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, for å kunne bli mer presis på hva som kan tillates i områdene. I det framlagte forslaget vil det være mulig søke om akvakulturtillatelser. Hvis Malvik kommune ikke ønsker at muligheten for slike anlegg skal være tilstede, så må det komme fram i planen. Underformålene kan presiseres på kartet med betegnelsen NFFF (Natur, friluftsliv, ferdsel og fiske) + ev. A (akvakultur) hvis det skal åpnes for at akvakultur også kan tillates. En utelatelse av akvakultur (A) i arealformålet bør først gjøres etter en konkret interesseavveiing av områdene. Da en slik endring ville kreve en ny høringsrunde, mener rådmannen at det ikke er aktuelt å ta inn dette forslaget nå, men ta det opp i forbindelse med neste revidering. En konkret interesseavveiing vil også måtte ta litt tid. tilsier at innstillingen i saken bør endres. Dok. 297: Sør-Trøndelag fylkeskommune, Enhet for regional utvikling Uttalelsen fra fylkeskommunen starter med en oversikt over de største endringene som er gjort i planforslaget, etter første høringsrunde. Deretter følger merknadene til planforslaget. 1. Nye Sveberg (N4): Ingen merknader til at Nye Sveberg er markert som framtidig næringsbebyggelse (formål). 2. Vuluvegen - Stav (NF1): Fylkesutvalget har tidligere varslet om mulig innsigelse hvis det tillates kjøpesenter her. Endring fra Næringsområde til Nærings- og forretningsområde hvor det åpnes for plasskrevende handels- og servicenæring og kunnskapsnæring kan, hvis ikke dette presiseres nærmere, føre til at området utvikler seg i retning av et kjøpesenterområde. NF1 kommer ikke inn under bestemmelsene i 2.12 om etablering av kjøpesenter bare innen sentrumsområdene. Bestemmelsene i 3.4 må vise til 2.12 og presisere at kjøpesenter som definert i 2.12 ikke inngår i arealformålet. Alternativt kan forrige arealformål (næringsbebyggelse) beholdes. For å se forslaget til endringer i bestemmelsen 19

20 vises det her til vedlegget til fylkekommunens uttalelse. Fylkeskommunen varsler innsigelse på dette punktet, hvis ikke kommunens vedtak blir i tråd med ett av fylkeskommunens to alternativer ovenfor. 3. Angående nytt næringsområde Storsand-Vulu, så gjelder de samme forbeholdene når det gjelder kjøpesenterutvikling. 4. Ingen kommentarer til forslaget om ny veg Hommelvik-Stormyra, men presiserer at uttalelsen ikke gir noen føringer for finansiering av den nye vegen. 5. Selv om det egentlig hører til forrige høringsrunde, vil vi peke på at hensynssone for kulturminner på Vikhammer er satt svært snevert da den bare omfatter ett av gravfeltene. Viser til Fortidsminneforeningens merknad Hensynssonen må omfatte alle tre gravfeltene og en ekstra sone rundt (bevaring kulturmiljø). Vilkår for egengodkjenning: Bestemmelsenes 3.4 må justeres i henhold til merknadene over. Alternativt kan området Vuluvegen-Stav avmerkes som framtidig næringsbebyggelse som i forrige høringsforslag. Dersom vilkåret ikke etterkommes, kan det medføre innsigelse fra vår side. En slik innsigelse vil da bli behandlet politisk i fylkeskommunen. Viser videre til eksempel som følger vedlagt. Rådmannens anbefalinger, se saksfram-legget. Dok. 298: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Barn og unge: Ingen merknad Landbruk og bygdeutvikling: Vilkår fra 1. gangs høring er imøtekommet. N4 - IKAP Nye Sveberg: Nye Sveberg bidrar til en jordverngevinst. Positivt med dette området, for her vil kommunen og regionen ha næringsareal i lang tid. Hensynssone Storsand-Vulu østre: Vurderes til næringsformål. Dette vil være konfliktfylt ut fra jordvernhensyn, p.g.a. dyrket mark på tre sider og at området stort sett er dyrkbart. Ser ikke behovet for disse næringsarealene, når det foreslås 1050 daa på Nye Sveberg. Ut fra Nye Sveberg må det også vurderes en utviklingsretning, og da er retningen mot Storsand -Vulu østre konfliktfylt. Varsler om at det kan bli aktuelt å fremme innsigelse dersom dette området foreslås som utbyggingsområde. 20

21 Steinbrudd og deponi Kvegjerdsmyra/Vollan, inkl. ny veiløsning: Ber kommunen foreta en vurdering av virkningene for beitebruken i området. Spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse: Bestemmelsene endret slik at spredt utbygging ikke skal skje på dyrket mark. Området for spredt utbygging er utvidet betraktelig i et viktig kulturlandskapsområde, samt at spredt næringsbebyggelse er tatt med. Fylkesmannen er kritisk mot å tillate spredt utbygging i verdifulle kulturlandskapsområder og har som vilkår for egengodkjenning av planen, at Lokaliseringskriteriene for spredt utbygging må presiseres ytterligere for å ivareta kulturlandskapskvalitetene. I uttalelsen er det nærmere presisert hvilke lokaliseringskriterier dette gjelder. Langsiktige vurderinger vedrørende spredt næringsbebyggelse: Viktig med en bevisst holdning til mulige langsiktige konsekvenser for arealbruken. Ulike virksomheter i landbruksområdene kan vokse seg større og kan gi utilsiktede miljø- og samfunnsvirkninger. Det må derfor settes konkrete arealbegrensinger eller andre kriterer knyttet til virkninger for omgivelsene. Se veileder om Lanbruk Pluss. Ny veg Hommelvik Stormyra/Stjørdal: I videre planlegging må det legges vekt på å ta vare på jordressurser og kulturlandskap. Miljøvern: Nye Sveberg nytt næringsområde ved Vassåsen: Positiv til arbeidet med IKAP. Viktig med dokumentasjon om tiltakets omfang og konsekvenser for naturmangfoldet. Konsekvensutredningen viser at det er mulig å kombinere utbygging og bevare biologisk mangfoldinteresser og friluftsinteressene. Som en del av videre planlegging settes det vilkår for egengodkjenning av planen, at Det må tas inn som et tillegg til bestemmelse 8.17 om utbyggingens eventuelle endringer i vannbalansen og derigjennom eventuell påvirkning på storsalamanderen. Nye Sveberg må få god utnytting, for å spare areal. Det må også tas hensyn til at området ligger i et viktig regionalt utfartsområde. Næringsareal Storsand-Vulu østre: Noe av det kommunale behovet for nye næringsareal kan løses gjennom det regionale området Nye Sveberg. Fylkesmannen varsler her om at det kan bli aktuelt å fremme innsigelse om Storsand-Vulu 21 Se sakframlegget. Rådmannen vil her presisere at dette gjelder et areal som allerede er godkjent til spredt utbygging i gjeldende arealdel. Kravene fylkesmannen stiller blir nærmere beskrevet og omtalt i rådmannens saksframlegg.

22 østre utvikles til næringsområde. Utnytting av næringsområdet Vuluvegen- Stav/Kunnskapsnæring: Området er endret til kombinert formål nærings-/forretningsområde. Malvik har tre sentra og vektlegger konsentrering av bebyggelsen nær eksisterende sentra og kollektivårer. Gir muligheter for å redusere bilbruken. Handels- og lokaliseringsanalysen som kommunen skal utarbeide, må se på den overordnede senterstrukturen og hvilke funksjoner som skal ligge hvor. Også ut fra et bærekrafthensyn må analysen gi svar på hvordan kommunen best kan legge til rette for blant annet næringslivsetablering av kunnskapsbedrifter, handel, service, boliger og utvikle gode trafikkløsninger. Kunnskapsnæring: Fylkesmannen går imot etablering av kontorarbeidsplasser i områder med dårlig kollektivdekning, med henvisning til nasjonale mål om reduksjon av klimagassutslipp. Kunnskapsnæring i området Vuluvegen-Stav er i strid med Ny Giv, rikspolitiske retningslinjer og IKAP, med føringer om rett virksomhet på rett sted. (I fylkesmannens tekst står her Sveberg, men rådmannen har avklart med fylkesmannen, at her menes Vuluvegen-Stav.) Handelsbegrepet: Å skille mellom plasskrevende varer og detaljvarehandel har vist seg vanskelig å håndtere i praksis. Målet med å skille mellom disse to begrepene er å regulere transportbruken til og fra stedene, styrke en planlagt senterstruktur og å sikre en effektiv arealbruk. Vuluvegen-Stav ligger utenfor sentrumsområdet Sveberg og vil i tilfelle være med å spre handels- og forretningsområdet ut over dagens definerte sentrumsområde. Rikspolitiske retningslinjer om kjøpesenter inneholder ingen definisjon av begrepet plasskrevende varer. Hensikten med bestemmelsen er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg. Det vil si at man ønsker å unngå at tettsteder spres og derigjennom generering av biltrafikk. Oppsummering: Kombinert formål nærings- og forretningsområde på Vuluvegen-Stav utfordrer nasjonale klimamål. (I fylkesmannens tekst står her Sveberg, men rådmannen har avklart med fylkesmannen, at her menes Vuluvegen-Stav.) Kommunens handels- og lokaliseringsanalyse vil kunne gi svar på de problemstillinger som fylkemannen har reist i sin uttalelse, om blant annet overordnet senterstruktur, hvilke funksjoner som bør ligge til det enkelte tettsted og hvordan kommunen best kan legge til rette for blant annet næringslivsetableringer av kunnskapsbedrifter, handel, service osv. Dette også ut i fra et klimaperspektiv og et bærekrafthensyn. 22

23 Vilkår fra FM-MVA: Det må derfor tas inn i bestemmelsene punkt 3.4 at handels- og lokaliseringsanalysen må ligge til grunn for reguleringsplanen som skal utarbeides for området. Reguleringsplanen må utrede tema som næringssammensetning, parkeringsdekning og parkeringsrestriksjoner, kollektivdekning/tilgjengelighet og gang-/sykkelveger i området. I tillegg må det tas inn i bestemmelsene at kjøpesenter slik det er definert i 2.12 ikke inngår i formålet. Hensynssone 530 (friluftsliv), 540 (grønnstruktur) og 560 (naturmiljø): Ingen merknader. Ny veg Hommelvik Stormyra/Stjørdal: Miljøvernmyndigheten hos fylkesmannen slutter seg til landbruket sine merknader, med tillegg om at i det videre planarbeidet må det legges vekt på å ivareta eventuelt biologisk mangfold som måtte finnes i området. Samfunnssikkerhet Ingen merknader. Sosial og helse Ingen merknader. Universell utforming Ingen merknader. Vilkår for egengodkjenning De tre vilkårene er sitert i teksten ovenfor, på de stedene de er beskrevet. Se saksframlegget For rådmannens anbefalinger, se saksframlegget. Dok. 300: Trondheimsregionens Friluftsråd Friluftsrådet viser til tidligere uttalelser til planprogram, samfunnsdel og arealdel og vil her kommentere det friluftsfaglige aspektet i de tiltakene som er nye i planen. At Malvik fokuserer på folkehelseperspektivet er viktig for alle. Tilgangen på grønne områder er viktig både for etablering av bolig- og næringsarealer både som arealer i tilknytning til disse og som nærtur som Stavsjøen-/Vassåsenområdet og Høybydalen. Malvik kommune ønsker å profilere seg som den grønne friluftslivskommunen. Uheldig og lite forståelig med Nye Sveberg, som har store negative konsekvenser for innbyggerne i regionen og for naturmangfoldet. Nye Sveberg er ikke sammenfallende med målsettinger om en framtidsrettet, attraktiv og god kommune å bo i. Nye Sveberg er heller ikke i tråd med friluftslovens formålsparagraf om blant annet å verne om 23

24 friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel i naturen. Et næringsareal på 1000 mål må ikke gjennomføres. Kan foreta en begrenset utvidelse av Vuluvegen-Stav, begrenset av vannskillet på Vassåsen og uten å berøre området rundt Stamtjønna. Konsekvensene av å etablere det store regionale næringsområdet burde ha vært bedre belyst i saken, blant annet slikt som inngrepene ved veibygging, vanntilførsel og høydebasseng. Parkeringsanlegget Sekkhølet er utbygd med støtte fra friluftsrådet. Sekkhølet er viktig som et lokalt og regionalt utfartssted, både sommer og vinter. Vegen Hommelvik-Stormyra: En vei i dagen vil berøre viktige og mye brukte rekreasjons-/friluftsormåder. Dette er et område med rik kulturhistorie og et viktig landskapsbilde/kulturlandskap. Friluftsrådet fraråder ny veg. Friluftsrådet er positiv til Hevillen naturreservat tas inn i planen. Planen burde også tatt opp vern av Jervfjellet og omkringliggende arealer. Markagrense må etableres og hensynssone for friluftsliv og rekreasjon bør opprettes og ivaretas. Spørsmålet om å verne Jervfjellet har ikke vært tema i arbeidet med forslaget til revidert arealdel før nå, men kan være et aktuelt tema ved neste revisjon. Rådmannen mener at Hensyn friluftsliv (H530) og Hensyn grønnstruktur nærturområder og turdrag (H540) dekker det behovet som friluftsrådet peker på. Hvis andre områder, enn de som er vist i planforslaget, bør tas inn, kan de foreslås ved neste revidering av arealplanen. For rådmannens konklusjon, for de temaer som ikke er konkludert ovenfor, se saksframlegget. Dok. 305: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Det nye planutkastet imøtekommer ikke NVE s innsigelse til planen. NVE trekker imidlertid deler av innsigelsen, mens andre deler opprettholdes. NVE hadde innsigelse om at aktsomhetsområdene for steinsprang som hensynssoner samt planbestemmelse om skred i gjeldende reguleringsplaner måtte tas inn i kommuneplanen. NVE hadde også innsigelse om plankrav vedr. hensynssoner for kvikkleire og steinsprang, for ny bebyggelse utenfor gjeldende reguleringsplaner, samt bestemmelse om dokumentasjon. NVE har innsigelse mot kommuneplanforslaget inntil: 24