FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:

Transkript

1 FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert: BERGEN KOMMUNE Ytrebygda bydel, gnr. 36 bnr. 6 mfl. Ruskeneshaugen. Nasjonal arealplan-id 1201_

2 2

3 INNHOLD 1. SAMMENDRAG NØKKELOPPLYSNINGER BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET PLANPROSESSEN GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) UTREDNINGER IHHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET MEDVIRKNING FORSLAGSSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR

4 1. SAMMENDRAG Planforslaget legger til rette for oppføring av 11 rekkehus og konsentrert småhusbebyggelse fordelt på tre bygg med totalt 14 leiligheter. Totalt åpner planforslaget for inntil 25 nye enheter med tilhørende felles uteoppholdsarealer. Bebyggelsen er gitt et moderne formspråk med høy arkitektonisk kvalitet. Det er lagt vekt på å plassere og utforme byggene på en måte som tar hensyn til omkringliggende landskap, eksisterende utbygging og naboer på best mulig måte. 2. NØKKELOPPLYSNINGER Bydel Gårdsnavn (adresse i sentrum) Gårdsnr./bruksnr. Gjeldende planstatus (regulerings-/kommune(del)pl.) Forslagsstiller Grunneiere (sentrale) Plankonsulent Ytrebygda Ruskeneshaugen 36/6 mfl. Bebyggelse og anlegg Backer Bolig AS Backer Bolig AS ABO Plan & Arkitektur AS Ny plans hovedformål Konsentrert småhusbebyggelse Planområdets areal i daa 5,5 daa Grad av utnytting 95 % BRA 105 % BRA Ant. nye boenheter/ nytt næringsareal (BRA) 25 Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Støy, grad av utnytting Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) nei Konsekvensutredningsplikt (j/n) nei Kunngjøring oppstart, dato Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte avholdt.(j/n) nei 3. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Bakgrunn Bakgrunnen for at planarbeidet er startet opp er at Backer Bolig AS har ervervet en eiendom som per i dag er bebygget med en enebolig like nord for Søreide sentrum. Dette området er på grunn av sin beliggenhet tett opp til Søreide sentrum og andre sentrale funksjoner som skole, barnehage, kollektivtilbud, mm svært godt egnet for en konsentrert utbyggingsform. Intensjonen med planforslaget Det er en stor andel eneboliger i området. Intensjonen med planforslaget er å legge til rette for en utbyggingsform som er lite tilgjengelig i dag. Det er derfor valgt å planlegge for rekkehus og mindre leilighetsbygg. Det er blant annet lagt vekt på at utbyggingen ikke skal gå på bekostning av naboers utsiktsforhold og en befinner seg i en overgangssone mellom eneboligbebyggelse og blokkbebyggelse. Det er derfor valgt en konsentrert utbyggingsform som ikke ruver for mye i landskapet. Byggene skal fremstå som et moderne svar på småhusbebyggelse. 4

5 4. PLANPROSESSEN Oppstartmøte ble avholdt med Bergen kommune Varsel om oppstart av planarbeidet ble annonsert i Bergens Tidende I tillegg ble alle naboer samt aktuelle offentlige instanser varslet direkte i brev datert Planarbeidet er vurdert til å ikke utløse krav om konsekvensutredning. Dette framgår av notat i fra oppstartmøte med Bergen kommune, datert Det er kommet inn to private merknader og elleve offentlige uttalelser i forbindelse med varsel om oppstart. Figur 1 Plangrense ved varsel om oppstart

6 5. GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER Fylkes(del)plan Kommuneplan/ kommunedelplan Planområdet er satt av til bebyggelse og anlegg i kommuneplanens arealdel. Figur 2 Utsnitt av kommuneplanens arealdel, Planområdet grenser inntil senterområde for Søreide sentrum. Deler av planområde ligger innenfor rød og gul sone for veitrafikkstøy iht. T-1442 jfr. bestemmelsene og 13. For boligbebyggelse er maksimal utnyttingsgrad % - BRA = 60 %. Minimumskrav til uteoppholdsareal er for andre bygg med 4 eller flere boenheter 7 m 2 privatareal og 30 m 2 fellesareal, jf 10. For rekkehus er kravet 75 m 2 privatareal og 50 m 2 fellesareal. Krav til parkering skal være i henhold til P4, jf. punkt 15 i bestemmelsene til KPA For P4 skal det etableres minimum 1,4 plasser per 100 m 2 BRA og 2 plasser til sykkel. I P4 er det er tilleggskrav at det minimum skal etableres 1 parkeringsplass per boenhet. 6

7 Reguleringsplan(er) Figur 3 Oversikt over tilgrensende reguleringsplaner. Planområdet for Ruskeneshaugen er markert med blå stiplet linje. Reguleringsplan for Ytrebygda/Fyllingsdalen/Laksevåg. Ringveg vest (planid: ) strekker seg inn under planområdet i øst (Knappetunnelen). Mot nord grenser planen inntil reguleringsplan for Ytrebygda, gnr. 35 bnr 27, 36, 6, Søreide- Nordeide (planid: ). Møt sør og vest grenser planen til områderegulering for Ytrebygda gnr. 35 bnr. 2, 6, 7, 65, 278, 688 mfl., Søreide sentrum (planid: ). Det er en liten overlapp mellom denne og reguleringsplan for Ruskeneshaugen i vest. Eventuelle temaplaner Søreide Arealanalyse og Tettstedsutvikling tar for seg det sentrale området rundt lokalsenteret Søreide slik muligheten framstår når Ringveg vest bygges og hovedtrafikken ledes under Søreide. For å tydeliggjøre Søreide som lokalsenter har en søkt å foreslå nye boliger med tettere strukturer inn mot de sentrale deler, mulighet for økt tetthet innenfor definerte sentrumsnære områder samtidig som en beholder villastrukturen med moderat fortetting i eksisterende boligområder. Fortetting med kvalitet forutsetter at krav til rekreasjonsarealer i nærmiljøet er oppfylt. Fortettingsstrategier for Søreide handler like mye om stedsutvikling og hvordan bygging kan bidra til å forsterke og 7

8 videreutvikle stedskarakteren, som fortetting i seg selv. Et mer urbant utrykk er anbefalt gjennom omdanning av Ytrebygdvegen med dagens tunge gjennomgangstrafikk til tettere struktur omkring etablering av den trygge gaten, miljøprioritert gjennomkjøring, torgdannelser med sosiale treffpunkt og tette gangforbindelser til sjønære offentlige arealer og omkringliggende boligområder. I rapporten Søreide Arealanalyse og Tettstedsutvikling (2007) grenser Ruskeneshaugen 5 inntil sentrumsområde og er vist som område med potensiale for fortetting. Rikspolitiske retningslinjer Forventingene tar for seg utvalgte tema, som er avgrenset til planlegging etter plan- og bygningsloven. Det forventes at det i planlegging legges vekt på prioriterte tema som klima og energi, by- og tettstedsutvikling, samferdsel og infrastruktur, verdiskapning og næringsutvikling, natur-kulturmiljø og landskap, helse-livskvalitet og oppvekstmiljø. St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringas miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Det er et nasjonalt mål å styrke universell utforming i all planlegging og utbygging og sette i gang rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (Rundskriv T2/08). Det skal finnes areal der barn kan utfolde seg og skape sine egne lekemiljø. Arealene må være store nok og egnet for lek og opphold hele året og kunne brukes av ulike aldersgrupper og sikre samhandling mellom barn, unge og voksne og være sikret mot støy, forurensing, trafikkfare og annen helsefare. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging ( ) Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Planleggingen skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet, med vekt på gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene. 8

9 6. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) Beliggenhet Eiendommen ligger i Ytrebygda bydel med adresse Ruskeneshaugen 5. Planområdet tilhører Nordeide grunnkrets og ligger innenfor opptaksområde til Søreide barneskole og Rå ungdomsskole. Bergen lufthavn, Flesland Lagunen Figur 4 Planområde ligger i Ytrebygda bydel, (Bergenskart). Avgrensning Arealet er noe justert i forhold til avgrensningen i oppstartvarselet, da planområdet i ettertid er koordinert med tilgrensende planer i nord, sør og vest. Mot sør og vest sammenfaller dette med de ytre eiendomsgrensene til gnr. 36 bnr. 6 og 144. Mot nord er et restareal på gnr. 36 bnr. 375 og 376 tatt med etter ønske fra Bergen kommune. Begrunnelsen er å unngå at dette arealet blir liggende uregulert mellom to tilgrensende reguleringsplaner. Mot øst er plangrensen lagt inn til regulert veikant, innenfor områderegulering for Ytrebygda. Årsaken til at planene overlapper er at det er behov for å regulere inn et fortau på deler av arealet regulert til annen veggrunn i områderegulering for Ytrebygda. For å få en hensiktsmessig planavgrensning har vi valgt å følge regulert veikant langs hele østsiden av planområdet. Tilstøtende arealers bruk/status Tilstøtende område mot vest, nord og øst er bebygget med eneboliger. Av disse arealene er det kun område mot vest som er uregulert. Området mot nord er regulert til bolig og området mot øst er regulert til frittliggende småhusbebyggelse. Mot sør er tilstøtende arealer regulert til kombinert formål bolig/næring/tjenesteyting. 9

10 Eksisterende bebyggelse Innenfor planområdet ligger det fire bygninger, en enebolig, uthus, et anneks og et mindre uthus. Bygningene er ikke SEFRAK-registret. Bod Anneks Uthus Bolig Figur 5 Utsnitt, oversikts over eksisterende bebyggelse innenfor planområdet (Bergenskart). Omkringliggende bebyggelse består primært av spredte eneboliger oppført i løpet av 60-tallet. Sør for eiendommen er det under oppføring er kombinert bolig og næringsbygg i fire etasjer med parkering i underetasjen, med en maksimal kotehøyde på 39,5. Solforhold Området ligger sørvendt og har forholdsvis gode solforhold, men begrenset med kveldssol. Ved vårjevndøgn (21. mars) er soloppgang ca. kl og solnedgang ca. kl Figur 6 Solforhold vårjevndøgn 21. mars, suncurves.com. 10

11 Topografi/landskapstrekk Planområdet ligger i skrånende terreng som heller fra nord mot sør. På vestsiden av Ytrebygdsvegen stiger terrenget igjen mot vest. Som høydelagskartet viser ligger området terrengmessig skjermet i forhold til omgivelsene og vil kun være synlig for nærområdene rundt. Der er ingen spesielle landskapstrekk innenfor planområdet. Figur 7 Høydelagskart for planområdet og tilgrensende område. Vegetasjon, dyreliv og andre naturforhold Det er ingen registeringer i de nasjonale databasene Artskart og Naturbase som indikerer at området er særlig verdifullt for biologisk mangfold. Det er i følge Grønn etat heller ingen registreringer i kommunens grøntkart. Vegetasjonen på eiendommen består i dag av en gjengrodd hage med noen større løvtrær. Det er ingen vassdrag i området. Grønne interesser Eiendommen er inngjerdet og har ikke vært tilgjengelig for allmenheten og har dermed ingen spor etter barns lek. Det er heller ingen gjennomgående stier på eiendommen. Nærmeste ballplass og lekeplass er uteområde til Søreide barneskole, som ligger i gangavstand fra planområdet, ca 300 m. 11

12 Kulturminneverdier Innenfor planområdet ligger det fire bygninger, en enebolig, uthus, et anneks og et mindre uthus. Disse er nærmere dokumentert i en egen kulturminnedokumentasjon for planområdet. Figur 8 Foto av bolighuset på eiendommen (ABO Plan & Arkitektur). De undersøkelser som er gjort i forbindelse med rapporten har ikke avdekket særlige verneverdier knyttet til bygningene som står på eiendommen. Ingen av byggene er fredet og de er ikke SEFRAKregistret. Det er heller ikke avdekket bygningsdetaljer av særlig verdi eller andre kulturminner i forbindelse med synfaring av området. For nærmere beskrivelse av bygningene og eiendommen for øvrig viser vi til vedlagt kulturminnedokumentasjon. Planen ligger i et område som er rikt på automatisk freda kulturminner. Hordaland fylkeskommune har derfor vært på befaring i området, men har konkludert med at potensiale for funn av ukjente automatisk freda kulturminne er liten. Vei og trafikkforhold Tilkomst til planområdet skjer via Ruskeneshaugen som har avkjøring fra Fv 556, Ytrebygdsvegen. Veibredden er 5 meter. Nedre del av Ruskeneshaugen har ensidig fortau på sørsiden av veien. Ytrebygdsvegen hadde i 2014 en gjennomsnittlig årsdøgntrafikk (ÅDT) på 6100 kjøretøy (Kilde: Vegkart). Fartsgrense på vegen er 50 km/t og veibredden er 7 meter. Det er tosidig fortau langs Ytrebygdsvegen og lysregulert fotgjengerfelt ca 30 m sør for avkjøringen til Ruskeneshaugen. Arm av Ytrebygdsvegen som går opp til Søreide skole har tosidig fortau fram til parkeringsplassen til skolen og ensidig fortau videre. Det er oppmerket gangfelt like etter innkjøringen til denne veien. 12

13 Ruskeneshaugen 5 Søreide skole Figur 9 Utsnitt som viser veisystemet mellom Ruskeneshaugen og Søreide skole. (Bergenskart) Støy Store deler av planområde mot Ytrebygdsvegen ligger i rød og gul støysone: Figur 10 Utsnitt kommuneplan, hensynssone for støy vist med skravur. 13

14 Offentlig kommunikasjon/ kollektivdekning Nærmeste busstopp ligger i Ytrebygdsvegen, ca 100 meter fra planområdet. Området har svært god kollektivdekning med hyppige avganger til Bergen sentrum, Lagunen, Sandsli og Flesland. Vann og avløp Området er i dag tilknyttet offentlig vannforsyning. Det er en Ø150 mm vannledning av støpejern i Ruskeneshaugen samt en Ø250 mm vannledning av støpejern i Ytrebygdsveien. Reguleringsområdet er i dag ikke tilkoplet offentlig avløpsnett, men har hatt en privat slammavskiller. Denne vil bli sanert ved etablering av ny bygningsmasse. Ifm. områderegulering for Søreide sentrum, ID , er det utarbeidet en VA-rammeplan som viser ny privat spillvannsledning i vegen Ruskeneshaugen. Denne er også vist i VA-rammeplan for Ruskeneshaugen 5, og går fra punkt D til E, se figur 11. Dimensjon på ledningen er p.t. ikke kjent, eller om denne er bygget enda. I punkt E er ledningen tilkoplet en privat Ø200 mm spillvannsledning til punkt F. I punkt F er denne tilkoplet en Ø200 mm offentlig spillvannsledning. For ny bygningsmasse i planområdet er det naturlig å kople seg til den private spillvannsledningen i punkt C. Det må lages avtale med eiere av den private spillvannsledning om drift og vedlikehold. Det må i detaljprosjekteringen undersøkes om kapasitet til ledning fra D til E er tilfredsstillende. Det antas at ledninger i Ytrebygdsveien har tilfredsstillende kapasitet. Figur 11 VA-rammeplan, Cowi. Viser til vedlagt VA-rammeplan for nærmere redegjørelse om temaet. 14

15 Energi Området ligger utenfor konsesjonsområde for fjernvarme. Privat og offentlig servicetilbud Søreide barneskole ligger i gangavstand fra planområdet, ca 300 meter. Elevtallsprognosene for kommunale skoler i Bergen viser at Søreide skolen har god kapasitet til å håndtere en fremtidig elevtallsøkning. Nærmeste barnehage er Søreidtunet barnehage og Søreide menighetsbarnehage som begge ligger i Steinsvikvegen, ca 700 meter fra planområdet. Barnehagekapasiteten i området er vurdert av byrådsavdelingen for barnehage og skole: Barnetallsprognosene 1-5 år i Ytrebygda byområde viser en nedgang i barnetallet frem til 2021 for så å øke fra Dekningsgrad i Ytrebygda byområde i 2015 er 118,5 %. Det forventes en dekningsgrad i 2019 i Ytrebygda byområde på 117,7 %. I tillegg har barnehagene i Ytrebygda byområde pr. 15/12-14 en del ledig kapasitet. Arbeidet med å rullere Plan for barnehageutbygging er igangsatt og det tas sikte på politisk behandling av planen i løpet av I forbindelse med dette arbeidet er det utarbeidet nye barnetallsprognoser og ny plan tar utgangspunkt i disse. En vil i denne prosessen utrede hvor det er behov for nye barnehageplasser. Barnehagekapasiteten i planområdet er tilfredsstillende med de tiltak som er foreslått i plan for barnehageutbygging samt nye tiltak som er gitt tilskudd etter søknad. Nærmeste dagligvarehandel ligger i Søreide sentrum, ca 500 meter fra planområdet. Her finnes også legekontor og andre helsetilbud. Risiko og sårbarhet Det viser til vedlagt ROS-analyse. Privatrettslige bindinger Forslagsstiller er ikke kjent med privatrettslige bindinger som hviler på eiendommene. 7. UTREDNINGER IHHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER Ikke aktuelt. 15

16 8. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Innledning Planforslaget legger til rette for oppføring av 11 rekkehus og konsentrert småhusbebyggelse fordelt på tre bygg med totalt 14 leiligheter. Samlet åpner planforslaget for inntil 25 nye enheter med tilhørende felles uteoppholdsarealer. Det er lagt vekt på å plassere og utforme byggene på en måte som tar hensyn til omkringliggende landskap, eksisterende utbygging og naboer på best mulig måte. Figur 12 Illustrasjon av planlagt utbygging, (Tysseland Arkitektur AS). Reguleringsformål Hovedformålet i planen er konsentrert småhusbebyggelse. Det er i tillegg satt av nødvendig areal til renovasjonsanlegg, lekeplass, parkering og samferdselsanlegg. Formål Felt Areal (m 2 ) BEBYGGELSE OG ANLEGG Frittliggende småhusbebyggelse BFS 66 Konsentrert småhusbebyggelse BKS 2738 Renovasjonsanlegg BRE 16 Lekeplass BLK 975 SAMFERDSEL: Veg SV 376 Fortau SF 376 Annen veggrunn-grøntareal SVG 521 Parkering SPA 436 Kombinert formål kjøreveg og fortau SKF 23 HELE PLANOMRÅDET

17 Byggeformål Det er satt av to adskilte område for konsentrert småhusbebyggelse. Grad av utnytting er beregnet på bakgrunn av forslag til utbygging. Dette gir følgende beregning: BKS1 (rekkehus): 1618x = 95 % BRA En utnyttelsesgrad på 95 % BRA utgjør et bruksareal på 1618 m 2. BKS2 (leilighetsbygg): 1087x = 105 % BRA En utnyttelsesgrad på 105 % BRA utgjør et bruksareal på 1087 m 2. For begge byggeområdene og felles leke- og uteopphaldsareal samlet utgjør planlagt prosjekt en utnyttelse på i underkant av 75 % BRA. I område BKS1 (rekkehus) er byggehøyden satt til kote +41. Det er i tillegg tatt inn i bestemmelsene at bebyggelsen må trappes ned mot øst og vest med minimum 1 meter. For BKS2 er byggehøyden satt til kote Figur 13 Snitt fra nord mot sør. (Tysseland Arkitektur AS) Eksisterende bolighus med tilhørende uthus forutsettes revet. For en nærmere beskrivelse av eksiterende bygningsmasse vises det til vedlagt kulturminnedokumentasjon. Byggegrensen er lagt fire meter fra nabogrense i nord og fortau i sør, i samsvar med krav i PBL. Mot parkeringsplass i vest og felles kjørevei er grensen lagt en meter fra formålsgrensen. Mot fellesarealer i BKS2 er byggegrensen sammenfallende med formålsgrensen. 17

18 Området regulert til frittliggende småhusbebyggelse (gnr. 36 bnr. 375) er kun tatt med for å unngå at det blir liggende et uregulert restareal mellom reguleringsplan for Ruskeneshaugen og reguleringsplan for Ytrebygda. Arealene tilhører samme grunneier som tilgrensende eneboligtomt i reguleringsplan for Ytrebygda og er gitt samme formål som tilgrensende plan. Planområdet har en plassering som taler for en vesentlig høyrere utnytting enn dagens situasjon. Det vil ikke være regningssvarende å legge til rette for en utbygging der eksisterende bolighus blir bevart. Ved valg av utbyggingsform har en lagt vekt på at en befinner seg i en overgangssone mellom eneboligbebyggelse og blokkbebyggelse. Det er derfor valgt en konsentrert utbyggingsform som ikke ruver for mye i landskapet. Byggene skal fremstå som et moderne svar på småhusbebyggelse. De er lave og er oppdelt i flere mindre volum. Leilighetsbyggene har i hver bolig 3 frie fasader, og en har bevisst ønsket denne løsningen for å komme bort fra svalgangstypologien. Det gir enhetene mye lys og utsyn, samtidig gir det gode og varierte uterom mellom husene. Leilighetsbyggene er i 3 etasjer og har et volum som ikke er mye større enn en ordinær enebolig. Dette gjør at bebyggelsen får et preg av å være townhouse med et litt eksklusivt preg. Rekkehusene er sakset og variert i høyden, noe som bryter opp byggene og uterommene som er på hver side av rekkehusene. På inngangssiden er det tenkt etablert som et gatetun, på hagesiden har en utgang til en privat hage på terreng. Mot parkeringsplassen og støyskjermen er det en passasje på ca 1,5 meter. Figur 14 Illustrasjon som viser forholdet mellom planlagt utbyggingsløsning og omkringliggende bebyggelse, (Tysseland Arkitektur AS). 18

19 Figur 15 Planlagt utbygging sett fra vest. (Tysseland Arkitektur AS) Figur 16 Planlagt utbyggings sett fra Ytrebygdsvegen, ved innkjøringen til Ruskeneshaugen. (Tysseland Arkitektur AS) Figur 17 Planlagt utbygging sett fra Ytrebygdsvegen, mot sør. (Tysseland Arkitektur AS) 19

20 Lek/uteoppholdsareal Det er satt av ett samlet område på 975 m 2 sentralt i planområdet til felles leke- og uteoppholdsareal. Denne plasseringen gjør at det blir kort avstand fra alle boenheter. Området vil bli tilnærmet flatt og ha gode solforhold. Fellesarealet er formet som en variert overgangssone mellom leilighetene og rekkehusene. Her legges til rette for et grønt og frodig uteareal. Det er samtidig aktivisert av at alle innganger vender inn mot denne sonen, og en kan møte naboen i det daglige liv, enten på vei til bilen eller postkassen. Figur 18 Illustrasjonsplan, datert Bestemmelsene stiller krav om min. 50 m² felles leke- og uteoppholdsareal per boenhet for rekkehusene og min. 30 m² felles leke- og uteoppholdsareal per boenhet for leilighetene i tråd med kommuneplanen. Totalt utgjør dette 970 m 2. Reguleringsplanen tilfredsstiller dette kravet. Det felles uteoppholdsarealet blir tilnærmet flatt og liggende i samme nivå som inngangspartiet på rekkehusene og 2. etasje i leilighetsbyggene, ca kote 30. Solstudien viser at kravet til sol på 50 % av arealet vårjevndøgn er tilfredsstilt. Det felles leke- og uteoppholdsarealet har en sentral beliggenhet i feltet og vil fungere som en naturlig møteplass for beboerne både i rekkehusene og leilighetene. 20

21 Figur 19 Solforhold 21. mars kl 15 Kravene til privat uteoppholdsareal er i samsvar med kommuneplanen satt til 7 m 2 for leilighetsbyggene og 75 m 2 for rekkehusene. For rekkehusene blir privat uteoppholdsareal dekket med en kombinasjon av hage på bakkeplan mot nord og altaner mot sør. Leilighetene får privat uteoppholdsareal på altan. Parkering/garasje(r) Krav til parkering skal være i henhold til P4, jf. punkt 15 i bestemmelsene til KPA For P4 skal det etableres minimum 1,4 plasser per 100 m 2 BRA og 2 plasser til sykkel. I P4 er det er tilleggskrav at det minimum skal etableres 1 parkeringsplass per boenhet. Innenfor f_spa1 og f_spa2 er det satt av areal til 18 parkeringsplasser. For rekkehusene legges det opp til parkering på den enkelte tomt. Totalt gir det rom for 29 parkeringsplasser i planområdet, en til hver boenhet og 4 gjesteplasser. Sykkelparkering skal løses i samsvar med parkeringsnorm. Plassene skal plasseres i bygg, eventuelt overbygges. Trafikkareal Planen omfatter regulering av ensidig offentlig fortau med tre meters bredde langs veien Ruskeneshaugen i samsvar med veinormal N100. Fortauet er lagt inntil eksisterende veikant. Inn i planområdet er det regulert en fire meter brei felles kjøreveg med snumulighet for personbil. 21

22 Annen veggrunn grøntareal mot Ytrebygdsvegen er satt av for å sikre framtidig areal ved en eventuell kryssing av Ytrebygdsvegen med gang- og sykkelveg. Støytiltak Støy fra veitrafikk på Ytrebygdsvegen gjør at det kreves støyskjerming av det felles uteområdet midt i reguleringsområdet for at nivået her skal tilfredsstille grenseverdiene stilt i Bergen kommunes arealplan. Med en 1,6 m høy støyskjerm (relativt terreng til uteområdene) mot øst og nord som vist på figur 2 i støyrapporten, vil støygrensene tilfredsstilles både på det felles uteområdet midt i reguleringsområdet og på alle private uteoppholdsareal på bakkenivå. For at støynivået på altaner i 2. etasje til de to østligste rekkehusene skal være Lden < 55 db, må det benyttes tett rekkverk rundt altanen. Det kreves også skjerming av verandaene i de to øverste etasjene i den østligste leilighetsblokken. De fleste boenhetene i reguleringsområdet har støynivå Lden < 55 db ved alle fasadene. Støyhensyn medfører da ingen krav til hvor soverom kan plasseres. For de to østligste blokkene og de to østligste rekkehusene er imidlertid støynivået over Lden = 55 db ved de mest utsatte fasadene. I planløsningen må man sikre at minst halvparten av alle soverom i hver boenhet har vindu mot en fasade med støynivå Lden < 55 db. Innendørs støynivå i de mest utsatte boenhetene i øst må vurderes i en senere planfase. På bakgrunn av støyrapport utarbeidet av Sweco er det regulert en støyskjerm i plankartet for å oppnå tilfredsstillende støyforhold på uteoppholdsarealene, og det er satt krav i bestemmelsene som sikrer soverom på stille side. Avfallshåndtering/miljøstasjon Det legges opp til felles nedgravd avfallsanlegg for avfallstypene restavfall og papir og plastinnsamling som sekkeløsning i samsvar med BIR sine krav. Det er satt av et område for renovasjonsanlegg i planen f_bre. Nærmere detaljering for plassering og utforming av avfallsanlegg skal gjøres rede for i en egen renovasjonsteknisk avfallsplan. Renovasjonspunktet er plassert nær utkjøringen for å unngå at bossbilen må kjøre inn i boligområdet. Veibredden er 4 meter. Bossbil må rygge inn i SV fra tilkomstveien. Det skal etableres et område med fast dekke ved renovasjonspunktet som skal benyttes til hentested for plastsekker. Risiko og sårbarhet Se egen rapport. 22

23 9. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Overordnede planer og vedtak Arealbruken er i samsvar med overordnet plan, men utnyttelsesgraden ligger over maksimal tillatt utnyttingsgrad i kommuneplanen med henholdsvis 95 % BRA i BKS1 og 105 % BRA i BKS2. Dersom en ser hele området ett, med unntak av fortau og annen veggrunn er utnyttelsen rett under 75 % BRA. I rapporten Søreide Arealanalyse og Tettstedsutvikling (2007) grenser Ruskeneshaugen 5 inntil sentrumsområde og er vist som område med potensiale for fortetting. En mer konsentrert utbygging vil også være i tråd med Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging der det blant annet heter at utbyggingsmønster bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. Planområdet ligger i gangavstand til skole, barnehage, kollektivtilbud og til Søreide sentrum med dagligvare og helsetilbud. Eksisterende reguleringsplaner Planen overlapper med områderegulering for Ytrebygda. Årsaken til at planene overlapper er at det er behov for å regulere inn et fortau på deler av arealet regulert til annen veggrunn i områdereglering for Ytrebygda. Der planene overlapper vil reguleringsplanen erstatte områderegulering for Ytrebygda. Reguleringsplan for Ytrebygda/Fyllingsdalen/Laksevåg. Ringveg vest (planid: ) strekker seg inn under planområdet i øst (Knappetunnelen). Reguleringsformålet for tunnelen omfatter volumet av tunneltverrsnittet pluss en sikringssone på 15 meter rundt hele tunnelen fram til 5 m fra terrengoverflaten. Tunellen ligger på ca kote 25 i området der reguleringsplan for Rusekneshaugen overlapper med tunnelen. Planområde for Ruskeneshaugen ligger rundt kote 30. Avstanden mellom restriksjonsområde for tunellen og planområdet er så stor at planforslaget ikke er konflikt med reguleringsplan for Knappetunnelen. Estetikk Området ligger terrengmessig skjermet i forhold til omgivelsene og vil kun være synlig for nærområdene rundt. Opplevelsen av landskapet vil endre seg ved at et grønt område med få bygninger erstattes av en konsentrert utbyggingsform. Ved valg av utbyggingsform har en lagt vekt på at en befinner seg i en overgangssone mellom eneboligbebyggelse og blokkbebyggelse. Det er derfor valgt en konsentrert utbyggingsform som ikke ruver for mye i landskapet. Det legges opp til en løsning der 1. etasje i leilighetsbyggene legges inn i terrenget med tilbakefylling mot nord i område med felles leke og uteoppholdsareal. Parkeringsplassen for leilighetene er lagt inn i terrenget mot nord med en ca 4 meter høy mur. Nærvirkningene av parkeringsplassen vil bli dempet mot bebyggelsen med en carport. 23

24 Figur 21 Illustrasjon med oversikt over hele utbyggingsområdet, (Tysseland Arkitekter AS) 24 Figur 20 Snitt, rød linje viser dagens terreng. Terrenget skal fyllest tilbake mot leilighetsbyggene.

25 Konsekvenser for naboer Planforslaget medfører ingen forringelse av naboeiendommer i form av dårligere solforhold, skygge fra bebyggelsen eller støy. Eneboligen på gnr. 36 bnr. 282 vil i liten grad få reduserte utsiktsforhold mot sør, da parkeringsplassen ligger her. Det er nærmere 20 meters avstand fra eneboligen til planlagt bebyggelse. Denne avstanden tilsier at det ikke vil bli særlig økt innsyn fra planlagt bebyggelse: Figur 22 Snitt gjennom enebolig på gnr. 36 bnr 282. De to eneboligene på gnr. 36 bnr. 285 og 286 ligger noe høyere i terrenget enn bnr Disse vil få redusert utsikt mot sør. Det påpekes imidlertid at blokk som er under oppføring i Ruskeneshaugen også vil påvirke deres utsikt. Også her er avstanden fra eneboligene til rekkehusene så stor at økt innsyn fra planlagt utbyggelse ikke vil være særlig omfattende. Leilighetene som er under oppføring sør for planområdet (i Ruskeneshaugen 9) vil ikke tape utsyn mot nord på grunn av topografiske forhold, jf snitt i fig 23. Figur 23 Snitt mellom bnr. 285 og 286. Figur 24 Utsyn mellom gnr 36 bnr. 285 og

26 Trafikk- og parkeringsforhold Regulert fortau langs planområde fram til Ytrebygdsvegen bidrar til å bedre forholdene for myke trafikanter. Planen bidrar også til en forbedring av trafikksituasjonen for kjørende ved at dagens utkjøring fra eiendommen blir flyttet. Denne har en uheldig plassering nær krysset ved Ytrebygdsvegen og er nå flyttet til planområdets vestside. Planforslaget har tilstrekkelig med parkeringsplasser til å dekke eget behov i samsvar med kommunal parkeringsnorm og det er satt av areal til to plasser for bevegelseshemmede i planen. Det har vært en sentral målsetting for prosjektet å unngå tiltak som krever at en går veldig tungt inn i terrenget. En parkeringskjeller vil i tillegg til store terrenginngrep føre til at byggene hadde blitt høyere og mer dominerende i landskapet. Det har derfor ikke vært ønskelig å etablere parkeringskjeller under leilighetsbyggene, men i stedet legge parkeringsplassene på bakkeplan ved innkjøringen til feltet. Kulturminner Eksisterende bygningsmiljø med tilhørende hageanlegg vil gå tapt som en følge av planlagt utbygging. De undersøkelser som er gjort i forbindelse med kulturminnedokumentasjonen har ikke avdekket særlige verneverdier knyttet til bygningene som står på eiendommen. Ingen av byggene er fredet og de er ikke SEFRAK-registret. Det er ikke avdekket bygningsdetaljer av særlig verdi i forbindelse med synfaring av området. Friluftsaktivitet, naturområder, barn og unges interesser i nærmiljøet Planforslaget påvirker ikke arealer som er avsatt til eller i bruk av barn og unge eller andre friluftsinteresser for øvrig. Vurdering av tiltaket etter Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven stiller krav til kunnskapsgrunnlaget ved vurdering av planens konsekvenser for naturmangfoldet, jf 8. Her heter det at offentlige avgjørelser så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtyper sin utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kunnskapsgrunnlaget skal stå i rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Planområdet er sjekket i naturbasen til Direktoratet for Naturforvaltning og artdatabanken.no. Det er ikke registret viktige naturtyper innenfor planområdet. Planområdet er omgitt av veger og bebyggelse på alle sider og er ikke koblet sammen med omkringliggende grønne områder. Dyrelivet i området vil derfor være av lokal karakter. Vegetasjonen i planområdet har verdi som lokal biotop for dyre- og fuglelivet i området, men innehar ingen registrerte spesielle naturverdier. Området har ingen tilknytning til vassdrag. Området er på grunn av sin størrelse, vegetasjonsmessige sammensetning og lokalisering i forhold til andre grønne områder vurdert til å ha liten verdi for dyr- og fugleliv. Nye tiltak skal vurderes ut i fra den samla belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf 10. Planlagte tiltak må sees i sammenheng med etablerte tiltak som allerede utgjør en påkjenning på området. Det skal vurderes hvilke nye påkjenninger et planlagt tiltak kan føre til. 26

27 Planforslaget medfører at et mindre naturområde blir bebygget. Dette området har ut fra den kjennskapen vi har om området ikke en sentral funksjon som økosystem for plante og dyreliv. Det er ingen vassdrag innenfor området eller naturtyper som skiller seg ut som særlig verdifulle. Den planlagte arealbruken er ikke forbundet med utslipp eller annen type forurensing som vil kunne får negative virkninger for omkringliggende naturområder. Den samlede belastningen på økosystemet i området vil, etter vår vurdering, ikke øke. Planlagte tiltak medfører ikke miljøreduksjon som krever særlige tiltak for å hindre eller avgrense skade på naturmangfoldet. Planframlegget er dermed ikke forbundet med kostnader som må dekkes av tiltakshaver etter nml 11. Det er her gjort rede for at planframlegget ikke er konflikt med viktige naturverdier. Planforslaget blir derfor vurdert til å være forsvarlig etter prinsippene i Naturmangfoldlova. Nml 12 sine krav til miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder er ikke relevant for denne planen. Privat og offentlige servicetilbud Planforslaget vil ikke utløse behov for nye servicetilbud eller føre til en reduksjon i eksisterende servicetilbud i område. Det er både tilstrekkelig skole- og barnehagekapasitet i området. Skoleveien er vurdert å til å være trygg, med fortau hele veien fra planområdet til skolen og lysregulert fotgjengerovergang i Ytrebygdsvegen. Planen utløser dermed ikke behov for tiltak på skolevei utenfor planområdet. Risiko og sårbarhet Gjennomført risiko og sårbarhets analyse har avdekket at område er støyutsatt. Analysen har ellers ikke avdekket forhold i eller ved området som krevet forebyggende tiltak. Infrastruktur (vei/vann/avløp, el-anlegg etc ) Det er utarbeidet egen VA-rammeplan som gjør rede for nødvendige tiltak. Konsekvenser for næringsinteresser Planforslaget berører ikke areal avsatt til eller benyttet til næringsaktivitet. Juridiske/ økonomiske konsekvenser for kommunen Planforslaget vil ikke utløse offentlig innløsningsplikt eller utløse/medføre ekspropriasjonstiltak for å gjennomføres. 27

28 10. MEDVIRKNING Det er ikke gjennomført medvirkningsprosesser utover utsendelse av oppstartmelding. Det er kommet inn to private merknader og elleve offentlige uttalelser i forbindelse med varsel om oppstart. 28

29 Avsender Hovedpunkt i merknad / uttalelse Forslagsstillers kommentar Torodd Tomte Knutsen og Berit Jensen, Ruskeneshaugen 7, Colin Leslie Fisher Unni Grønvigh Nordeidstraumen Søreidegrend 1. Viser til at de bor i et typisk eneboligstrøk, med god skjerming i forhold til naboeiendommer. Er bekymret for at planlagt utbygging vil føre til innsyn. Har stuevinduene, altan og hage/rekreasjonsområde vendt mot planområdet. Protesterer mot en utbygging som vil føre til innsyn. Tema de er opptatt av er høyde på bebyggelse, plassering i terrenget og plassering av vinduer i de nye boligene. En konsentrert utbygging vil før til forringelse av eiendommen. 2. Er sterkt i mot at inn- og utkjøring blir lagt inntil deres eiendom pga. støy, støv og innsyn. 3. Ber om filming av mur og andre konstruksjoner på eiendommen for dokumentasjon av eventuelle skader pga. sprengningsarbeid. Har tidligere opplevd skader på eget bygg pga. sprengning. 1. Enig i at det er behov for flere boenheter, men viser til at det er under oppføring flere andre konsentrerte boligområder. Enda et slik konsentrert prosjekt vil ødelegge områdets karakter med tilhørende negative konsekvenser for eksisterende beboere i området. 2. Er allerede økt trafikk i området pga. nye Søreide skole som vil øke enda mer når boligblokkene sør for Ruskenshaugen står ferdig. 3. Enda et konsentrert prosjekt i det samme område vil få uakseptable konsekvenser for naboer i form av støy, utsikt, innsy og solforhold. 1. Tas til orientering. Innsyn er vurdert i planforslaget. 2. Innkjøringen er ikke plassert inntil eiendommen, men trukket et stykke sør for denne. Innkjøringen og parkeringen blir liggende lavere i terrenget enn naboeiendommen, noe som vil begrense ulempene med støy, støv og innsyn. 3. Utbygger har faste prosedyrer for forhåndsregistrering av omkringliggende boliger før arbeidet på tomten starter. 1. Forslagstiller mener utbyggingen ikke er av et omfang som ødelegger området karakter. Det er i valg av utbyggingsform og antall enheter lagt vekt på at planområdet er lokalisert i en overgangssone mellom eneboligstrøk og område med høy utnytting. 2. Veinettet er vurdert til å ha tilstrekkelig kapasitet til å tåle den økning i trafikk som planforslaget medfører. 3. Planlagt utbygging ligger på motsatt side av veien i forhold til Nordeidstraumen 2 og det skal etableres en støyskjerm mot Ytrebygdsvegen. Det er ingenting som tilsier at nabo vil bli påført økte støyplager, tap av utsikt eller økt innsyn. Som solstudien viser vil tiltaket heller ikke medføre tap av sol. 29

30 Hordaland fylkeskommune, Hordaland fylkeskommune; Fylkeskonservatoren 1. Kulturminne: er ikkje kjend med at det ligg automatisk freda kulturminne innafor sjølve plangrensa, men nærområdet er rikt på kulturminne frå steinalder, bronsealder og jernalder. Finn det naudsynt med ei synfaring i planområdet for å vurdere om det er påkravd med ei arkeologisk registrering for å oppfylle undersøkingsplikta, jf. 9 i kulturminnelova. 2. Samferdsel: nærleik til kollektivtransport og sikring av snarveger og trygge gangsamband til skule og busshaldeplass. 3. Barn og unge: grønnstruktur og areal til leik 1. Synfaringa vart gjennomførd av arkeolog frå Hordaland fylkeskommune. Ved synfaringa vart potensialet for funn vurdert som liten, og det vil difor ikkje verte trong for ei arkeologisk registrering. 2. Har på noverande stadium i planprosessen ingen avgjerande merknad i høve kulturminne. 1. Tas til orientering. 2. Er vurdert i planforslaget. 3. Er vurdert i planforslaget. 1. Tas til orientering. 2. Tas til orientering. Statens vegvesen, Sentrale tema i forhold til fylkesvei 556 er areal til oppgradering av tiltak for syklende og gående, veistandard, byggegrense og forholdet til støy. 2. Hovedsykkelruten går langs Ytrebygdsvegen. Det kan være aktuelt med sidebytte eller systemskifte for hovedsykkelruten. Kan medføre behov for ekstra veiareal. Sykkelvei med fortau skal krysse lokalveien Ruskenesvegen med en sideforskyvning på 5 meter. Ber om at det tas kontakt med sykkelgruppen i Bergen kommune eller Statens vegvesen for nærmere avklaring. 3. Ligger i rød og gul støysone, må tas hensyn til ved fastsetting av byggegrense. Utg.pkt krav om 30 m fra senterlinje fv, pga sentral beliggenhet kan 20 m godtas dersom støybelastningen blir tilfredsstillende håndtert (T-1442/2012). 4. Håndbok N100 må ligge til grunn for veg og gateutforming. 1. Tas til orientering. 2. Areal for krysningspunktet er sikret med formåletannen veggrunn grøntareal. Skisse for løsning av krysningspunkter (som viser at det er tilstrekkelig med areal ved en framtidig regulering formålet) er sendt til vegvesenet for vurdering. 3. Støykonsulent har vært involvert i utviklingen av planen og det er utarbeidet egen støyrapport. Foreløpige støykart viser at alle uteoppholdsarealer får tilfredsstillende støyforholdforutsatt at det skjermes i samsvar med forslag fra støykonsulent. 4. Tas til orientering. 30

31 Trafikketaten, Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune, Generelt: håndbok N100 gjelder, valg av veiklasse skal begrunnes. Utbedring av kommunale veier skal tas med i rekkefølgebestemmelsene. 2. Trafikksikkerhet: beskrives som eget punkt, fokus på myke trafikanter. Se trafikksikkerhetsplan for Bergen. 3. Avkjørsler: V121 Geometrisk utforming av vei og gatekryss. 4. Parkering: må i sin helhet ligg på privat grunn. Samlokalisering er positivt, reduserer avkjørsler. 5. Dokumentasjon: normalprofil, lengdeprofil, veglys. 6. Rekkefølgekrav: Før igangsetting krav om detaljerte tekniske planer (R700). Viser til merknader fra oppstartmøte. 1. Viser til utarbeidet VA-rammeplan for områdeplan for Søreide sentrum (planid ). Denne viser at planlegges ny privat spillvannsledning i gate Ruskeneshaugen. 2. Vannforsyning Espeland vannbehandlingsanlegg. 3. Avløp Knappen kommunale avløpsrenseanlegg. 4. VA-rammeplan skal utarbeides parallelt med reguleringsplan. Komplett plan skal legges ved planforslaget ved 1. gangs behandling. 5. Må stilles som krav i bestemmelsene at planen skal legges til grunn for videre detaljprosjektering. 6. Det ligger kommunale vannledninger i vei med tilhørende anlegg over gnr. 36 bnr Minimumsavstand mellom off. ledningsnett og byggverk/fundamentering er 2 m. 8. Kan påregne tilknytningsrett til kommunalt VA-nett. Private ledninger må vurderes (kvalitet og kapasitet). 9. Slukkevann vurdere kapasitet og trykk 10. Event. sprinkling vurdere trykk og vannmengde 11. Overvann skal håndteres lokalt. Ta med i bestemmelsene at overvannshåndteringen skal være i henhold til VA-norm for Bergen kommune. 12. Før det gis tilknytningsrett til kommunalt VA-nett må nødvendige erklæringer/rettigheter for ledningsgrunn over annen manns eiendom dokumenteres. 1. Tas til orientering. 2. Er beskrevet i planbeskrivelsen. 3. Tas til orientering. 4. All parkering ligger på privat grunn. Det er planlagt kun en innkjøring til området. Eksiterende avkjøring er flyttet. 5. Det er kun en intern veg i planforslaget. Regulert fortau følger eksisterende veg. 6. Tas til følge, innlemmes i bestemmelsene. 1. Tas til orientering. 2. Tas til orientering. 3. Tas til orientering. 4. Tas til følge. Utkast til VArammeplan er forhåndsgodkjent av VA-etaten. 5. Tas til følge. 6. Tas til orientering. 7. Tas til orientering. 8. Tas til orientering. 9. Tas til orientering. 10. Tas til orientering. 11. Er tatt til følge. 12. Tas til orientering. 31

32 Bergen brannvesen, Forutsetter at byggverk plasseres og utformes slik at slokkemannskap, med slokkeutstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverkene, jf TEK Viser til veileder «Brannredningsarealer» 3. Slokkevann bygg skal tilrettelegges slik at brann lett kan lokaliseres og bekjempes. 4. Sprinkling må sikre tilstrekkelig vannforsyning. Merknaden tas til orientering og legges til grunn for videre planarbeid. Grønn etat, Bergen kommune, Byantikvaren, Byrådsavdeling for barnehage og skole, Ingen registreringer i kommunens grøntkart eller i de nasjonale databasene Artskart og Naturbase som indikerer at området er særlig verdifullt for biologisk mangfold. 2. Området har landskapsestetiske kvaliteter ved at det framstår som et grønt område med en del større lauvtrær. 3. Ber om at det legges vekt på landskapsestiske kvaliteter ved at større trær bevares og terrenginngrep minimeres. 4. Viser til krav i kpl barn og unge, uteopphold, grønnstruktur. 1. Har ingen merknader til formålet med planen. 2. Kulturminner og kulturmiljø innenfor planområdet må dokumenteres og konsekvenser av planlagt tiltak må fremgå. Egen rapport. 3. Må vise hvordan en søker å ivareta småbruket som kulturmiljø. Se kpl 12 Kulturminner og kulturmiljø. 4. Ber om å få tilsendt kulturminnerapport før utlegging til offentlig ettersyn. 1. Behovet for nye barnehageplasser skal vurderes i alle reguleringsplaner for ny boligbygging. 2. Ved underdekning, eller om planen i seg selv utløser behov for nye plasser skal nødvendig areal settes av og rekkefølgekrav innarbeides i bestemmelsene. 3. Tilkomst for gående, syklende og bil må vurderes spesielt mot barn og unges interesser, for å sikre trygg skolevei og trygg tilkomst til bolig, barnehage, aktuelle fritidstilbud og aktivitets og lekeområder i nærområdet. 1. Tas til orientering. 2. Tas til orientering. 3. Planlagt utbygging gjør det ikke mulig å ivareta større trær. 4. Tas til orientering. 1. Tas til orientering. 2. Tatt til følge. 3. Planlagt utbygging forutsetter rivning av eksisterende bebyggelse. Den enkelte bygning og bygningsmiljøet er dokumentert ved foto mm. 4. Tatt til følge. Kulturminnerapport er sendt til Byantikvaren som har godkjent rapporten. 1. Tatt til følge. Barnehagekapasiteten er vurdert av byrådsavdelingen for barnehage og skole og er omtalt i planbeskrivelsen. 2. Det er tilstrekkelig med skole og barnehagekapasitet i området. 3. Er vurdert i planforslaget. 32

33 Barn og unges representant, Krever en tilstrekkelig kartlegging av barn og unges interesser slik det forutsettes i dagens bestemmelser og retningslinjer del I, punkt 7 og 9 til Kommuneplanens arealdel. 2. Representanten setter pris på at det i oppstartvarselet fremheves at arealets forhold til veitrafikk skal legges spesiell vekt. 3. Påpeker at det i tilfeller hvor områder som i dag benyttes til lek, eller annen utendørs aktivitet for barn og unge, bygges ut eller reserveres til andre formål, må det tilrettelegges fullverdige erstatningsareal jf. Miljøverndepartementets veileder T- 2/08. BIR, Avfallshåndtering skal hensyntas tidlig i planfasen og det kreves bruk av moderne avfallsløsninger. 2. Det må settes krav om renovasjonsteknisk avfallsplan i bestemmelsene, herunder rekkefølgekrav om ferdigstilling av avfallsanlegg før ferdigattest. 3. Areal for avfallsløsning skal viser i illustrasjonsplan, godkjent av BIR før 1. gangs behandling av planen. 1. Det er gjennomført befaring i området som ikke har avdekket spor av barns lek eller annen form for uteaktivitet. Trafikksikkerhet i forhold til skolevei og annen ferdsel er vurdert i planforslaget. 2. Tas til orientering. 3. Planforslaget påvirker ingen arealer som blir benyttet til lek eller annen utendørs aktivitet. 1. Tas til orientering. 2. Tatt til følge. 3. Tatt til følge. BIR har godkjent vist plassering. Fylkesmannen i Hordaland, 1. Fylkesmannen legger til grunn at planarbeidet er i samsvar med overordnet plan og at det ikke er i strid med nasjonale føringer for arealpolitikken. 2. Minner om at de konsekvensene reguleringsplanen har for endret arealbruk skal vurderes i forhold til naturmangfoldet, og at dette må komme tydelig frem i planarbeidet, kfr. naturmangfoldloven ROS-analysen må benytte akseptkriteria som er i tråd med byggteknisk forskrift (TEK 10). 1. Tas til orientering. 2. Planarbeidet er vurdert etter prinsippa i Naturmangfaldlova. 3. Tas til orientering. 33

34 11. FORSLAGSSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR Forslagstiller vil fremholde at planforslaget legger til rette for en utbyggingsform som er lite tilgjengelig i området i dag. En utbygging med mindre leilighetsbygg og rekkehus vil være et positivt bidrag i den videre utviklingen av Søreide som tettsted i samsvar med fortettingsstrategiene nedfelt i arealanalysen for Søreide og kommuneplan for Bergen. Det er i valg av utbyggingsform og arkitektonisk uttrykk lagt vekt på at en ikke skal gå på bekostning av naboer utsiktsforhold og at en befinner seg i en overgangssone mellom eneboligbebyggelse og blokkbebyggelse. Planlagt utbygging er videre med på å fremme målsettingene i Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging der det blant annet heter at utbyggingsmønster bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. Planområdet ligger i gangavstand til skole, barnehage, kollektivtilbud og til Søreide sentrum med dagligvare og helsetilbud. 34