KULTURMINNEGRUNNLAG FJØSANGERKRYSSET

Transkript

1 KULTURMINNEGRUNNLAG BYANTIKVAREN 2001 i MiLJØ OG BYUTVIKLING REGULERINGSPLAN. P I BERGEN KOMMUNE FJØSANGERKRYSSET / % -. I

2 Kulturminnegrunnlaget mi ikke opplattes som en Fasit hvor hele omradets historie og enkeltobjekter er \erdiheskrevel. Kulturminnegrunnlaget er utarbeidet av M iljt) og hvuivikl ing. Bvantikvaren ved Evantikvar spesialkonstilent sakshehatidl ing knyttet til vern av kulurminner og Lulftrrninnemiljo ohanne GiIlow t7 tor a Freinskafte tierligere historisk materiale der ilette er nodveiidig Spcsial konsulent Juhanne G il low. har Spesial U\ antik areti her om at Kitlturminnegrunnlaget blir brukt som et grunnlag og en innfallsport B\ ;intikvaren benytter kulturminnegrttnnlagene som underlag for Lultu rminneplatitegging og rtiiilagsniaieiiale For senere sakshetiandlini innen planomradet. skal ogsa I ige som \ edlege. til disse planene Frem til politisk behandling og \ il vare benyttes et t ils arende kull urm intiegrunnlag med tilsvarende disposisjon. Kulturminnegrunnlagene in Formasjim o kunnskap om det historiske by ou kiilturlandskapct i Bergen kommune. For Ford iencle kul to nu inn runnlag er en del H\ Bvantikvarens arhe iii med kart Feste og sikre de fleste planer ou konsekveiisutredn inge r innen Bergen kommunes grenser vi det Foreligge t.sltt. til endret reitilering.sphh1 P kttlttiriuinnegruntilag for [osangerkrysset. MILJO OGBYUTV1KUNG BERGEN KOMMUNE fo [O RI) 0 Tetetbn 55 5ö Telefaks 55 5b o3 30 B ZNTIKV.REN Rådstuptassen 5?ostboks 7700, 5020 Bèrgen Sit i \i i oil Berget iupten er 2LH) i ledet arbeidet. Forickonsutent Bjarte c; uthwhsen. konsulent Rigmor [ {uus har laget kartet utarbeidet hos KB V. Bvantik\ aren. som iinde rlagsmateriale For idere ptanarheid. De

3 i 5.0: Kilder 8.0: Appendix 3.2.1: Enkeltobjekt og anlegg 2.0: Kommunikasjonslinjer 3.0: Bebyggelsesstruktur 3.2.2: fredete bygg og anlegg 3.2.3: Andre bygg og anlegg 3.1: Gåtdene 3.2: Bebyggetsesstruktur for øvrig 4.0: Konklusjon 6.0: fotografier 7.0: Kart 1.0: Planornrdets avgrensning og historikk Innhold KULTURM INNEGRUNNLAG FJØSANGERKRYSSET 2001

4 KULTURMINNEGRUNNLAG FJØSANGERKRYSSET : Planområdets avgrensing og historikk (Plannr. P ). Planområdet strekker seg fra ca. 175 m. nord for fotgjengerovergang og rundkjøringen i Fjøsangerveien og sørover på begge sider av fjøsangerbukten. På østsiden av bukten er planområdet avgrenset av Nylundveien, Statsminister Michelsensvei og Paradisstranden mot øst. Mot vest føtger plangrensen grovt sett motorveitrasèen med sikringssone, med unntak av parkeringsområdet ved Gamlehaugen der planområdet strekker seg inn i en lomme mot vest. Mot sør går plangrensen ved X-koordinat På vestsiden av Fjøsangerbukten følger plangrensen trasèen for Straumeveien med sikringsone, i et belte på meter bredde. I sør går plangrensen like ved X-koordinat Arealet innenfor planområdet lå opprinnelig inn under fjøsanger gård. fjøsanger gård ble trolig ryddet rundt Kr.f., og er antagelig en av de eldste sentralgårdene på våre kanter. Det er ikke registrert funn av automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, men funn av steinalderboplass på gården Nyhaugen samt løsfunn av en steinøks ved butikkene på Fjøsanger og et spyd fra vikingtid på Storetveit, viser at her har vært menneskelig aktivitet svært langt tilbake i tid. Bønes og Storetveit ble trolig skilt ut fra Fjøsanger før vikingtid, Gamlehaugen trolig først ryddet i høymiddelalder og gjenopptatt omkring 1660, mens Nyhaugen ble ryddet omkring 1670-årene. I [$09 ble Gamlehaugen og Nyhaugen skilt ut som egne bruk, slik at planområdet i dag dekker disse to brukene og Fjøsanger. Etter at jernbanen ble anlagt i 1883 ble det solgt parseller fra Gamlehaugen og Nyhaugen til villabebyggelse, der den kraftigste utbyggingen foregikk i årene Fjøsanger er fremdeles et gårdsbruk uten villabebyggelse. Det bebyggete arealet innenfor planområdet utgjøres av Nyhaugen. Som navnet sier er det en haug i landskapet. Den strekker seg opp til 15 meters kote. Mot sør skråner terrenget ned mot Fjøsangerbukten. Mot nord flater terrenget ut. 4

5 2.0: Ko;nmunikasjonslinjer finnes syv flermannsboliger fra omkring Det er også endel nyere boligbebyggelse fra tallet, både eneboliger og flermannsboliger. som omfattes av reguleringsplanen. Veien til Bergen fra Rop, Nesttun og gårdene sørover, trasèen for middelalder-veifaret, er det vanskelig å fastslå. ftem tit slutten av 1800-tallet. I Fana Bygdebok (bd. 2) er det også nevnt en trasè fra Skjold og første utbyggingsfasen ble utført i tidens foretrukne formspråk; sveitserstilen. nedlagt i 1964, og stasjonsbygningen på Fjøsanger ble revet i Den gamle trasèen er i av Werner 1-1. Christie fra 1776, går det en gårdsvei fra stranden på vestsiden og nordover mot må ha egnet seg ypperlig for båtopptrekk, og nordover mot byen. På et kart over Fjøsanger Den nye veien mellom Nesttun og Bergen ble anlagt i perioden Veien fulgte trasèen Hop til Storetveit og inn på postveien ved Landås. for dagens Statsminister Michelsensvei. Med anleggelsen av denne veien ble ble det nye tomtelandet bebygget med villaer med store hager. Svært mange av villaene i den Først da jernbanen kom, ble områdene sør for byen attraktive som tomteland. I første rekke I middelatderen skal det ha gått et veifar fra innerst i Fjøsangerbukten, der den grunne fjæren I kildene er det ikke noe som tyder på at det har gått andre eldre veifar gjennom det området villaer med store hager fra tidlig på 1900-tallet. I sørvesthellingen ned mot Fjøsangerbukten kommunikasjonen mellom byen og Fjøsanger med områdene lenger sør, adskillig lettere. Området er i dag preget av en blandet boligbebyggelse og enkelte næringsbygg. Her finnes byen. Veien lå like vest for elven fra Kristianborgvannet, knyttet sammen med Fjøsanger gård, og har en trasè som ser ut til å følge dagens allè i stor grad. Hvorvidt allèen følger gikk over til Tveiterås og inn på Den Stavangerske postvei som var i bruk fra 1600-tallet og Vossebanen ble åpnet 1883 og hadde stasjon med stasjonsbygning på fjøsanger. Banen ble KULTURMINNEGRUNNLAG FJØSANGERKRYSSET 2001

6 Gården lå på østsiden av Fjøsangerbukten som er den nordligste delen av Nordåsvannet. Gamlehaugen, gnt.14. dag asfaltert og brukes som gang og sykkelvei. 3.0: Bebyggelsestruktur 3.1: Gårdene videre på østsiden av vannet. Gården ble ryddet i 1670-årene, og i perioden gikk den under to navn; Lille navnet korn ikke i vanlig bruk før mot slutten av hundreåret. Etter at jernbanen kom i 1883 ble gården utparsellett til boliger, og de fleste av eiendommene som betøres av planområdet hører fjøsanger og fjøsangerhaugen fikk den det offisielle navnet Nyhaugen, men dette Den største parsellen, b.nr. 6, ble solgt alt i 1892 og fra ble denne eiendommen f ta 1911 solgte han flere parseller fra eiendommen, de fleste på østsiden av jernbanelinjen. mye tyder på at den først ble ryddet i middelatderen. Gården hadde samme eiere som omtrent der huset og parkanlegget på Gamtehaugen ligger i dag ble Lille fjøsanger skilt fra Fjøsanger og fikk navnet Nyhaugen, da ble også navnet Gamlehaugen offisielt tatt i bruk. Gården på Gamlehaugen er første gang nevnt i 1665, men Fjøsanger, og ble betraktet som en plass under Fjøsanger like til 1809 da Marie Krohn arvet gården. Chr. Michetsen kjøpte eiendommen i 1898 og flyttet inn i 1901 da huset var ferdig. utparsellert til bolighus. Nyhaugen, gnr.15 grensen mot Solheim. I øst grenset gården mot Storetveit, i vest til fjøsanger, Nygård og Gårdsområdet strakte seg som et smalt belte fra bunnen av fjøsangerbukten og nordover til Grønnestølen. Vestgrensen går langs bekken fra Fjøsangerbukten til Kristianborgvannet og KULTU RMINNEGRUNNLAG FJØSANG ERKRYSSET 2001 Dcii grenser til Nyhaugen i nord, i øst og sør til Storetveit. Det gamle tunet og innmarken lå 6

7 og godkjent i før Kråkenes, Nygård, Grønnestølen, Nyhaugen og Gamlehaugen ble stor tøe og et nokså stort våningshus. Til høyre for våningshuset ligger stabburet og huset, også kalt Fjøsanger Hovedgård eller Langegården, skal være bygget omkring 1810 eller krongods. Gården grenser til Kråkenes og Bønes i sør, til Helgeplassen og Øvre fyllingen vest utskilt, var fjøsanger den største gården ved Nordåsvannet. Allèen fra hovedbygningen og nordover ble trolig plantet omkring 1770 av daværende eier måtte han selge. tunet alltid ha ligget. På et prospekt fra 1812, trolig av Hans Dreier, vises gårdstunet med en Gårdshusene ligget et stykke opp i hen på vestsiden av fjøsangerbukten, og her skal visstnok drengestuen, og disse bygningene er etter alt å dømme de samme som står der i dag. Lange beliggenhet som Lange-huset. Lange navnet henviser til Lange-familien, som eide gården fra Mariager hadde et byhus der disse sluttet. Etter at Mariager overtok gården i 1762, investerte blandet karakter med villaer fra ulike epoker, flermannsbotiger og rekkehus fra femtiårene og Den bebyggetsen som finnes innenfor planområdet, er i all hovedsak boliger. Bebyggelsen har Jon Mariager, som fikk bygget vei fra Solheim til fjøsanger. Veien og allèen skulle vise at hevet under Mariagers eiertid, men investeringene førte til økonomiske vansker og i : Bebyggelsesstuciktur for øvrig fjøsanger, gnr.16 inn under dette gårdsnummeret. noe tidligere skal det ha ligget en Kjøbstæds-Bygning med omtrent samme han mye i å forbedre jordbruksarealene og gården for øvrig. Gårdens verdi ble betraktelig KULTURMENNEG RUNNLAG FJØSANGERKRYSS ET 2001 I middelalderen hørte gården til Apostelkirken i Bergen, men opprinnelig kan den ha vært i fjellet, til Nygård i nord og til Nyhaugen i øst. Grensene mellom disse gårdene ble oppgått 7

8 KULTURMENNEGRUNNLAG FJØSANGERKRYSSET 2001 opp mot vår tid. I dag finnes det svært få bygninger fra den første utbyggingsfasen. Hovedtyngden av bebyggelsen kom til i og 60-årene. Noen få næringsbygg finnes også i området. Bygninger, eller rester av bygninger fra gårdsdriften kjennes ikke innenfor planorn rådet. Eneboligene ligger på omtrent like store eiendommer, slik at hagene med tilkomstveier danner et relativt homogent mønster : Enkeltobjekt og anlegg Området sør for den foreslåtte Øst-vest forbindelsen mellom fritz C. Riebers veg og Straumeveien, har bare boligbebyggelse. To av villaene innenfor dette området stammer fra den første utbyggingsfasen. Den eldste er Gamlehaugveien 33 (15/423), trolig fra 1880-årene og med stor hage. Det er en trevilla utført i sveitserstil. Vitlaen har rik dekor og detaljering, og fremstår i god stand og med svært høy grad av autentisitet. Det andre huset innenfor denne delen av området som er fra den første utbyggingsfasen, er Straumeveien 4B (15/84) som ble bygget tidlig på 1900-tallet. Viltaen er utført i jugendstil og har i behold opprinnelige bygningsdetaljer som viduer, listverk og øvrig ornamentikk. Hagen er overgrodd og huset er noe forfallent, men huset fremstår stadig med autentisiteten i behold. Huset kommer ikke i direkte konflikt med anteggelse av ny vei, men er i reguleringspianen t oreslått revet. I denne delen av området finnes også to nyere eneboliger, bygget i løpet av de siste 30 årene. I hygningsvolumer og tomtestørrelser føyer disse seg inn i det etablerte mønsteret. I sørvest heltingen ned mot Fjøsangerbukten ligger syv firemannsboliger bygget omkring 1950 (Gamlehaugveien 40-46, g./b.nr.15/16 og 51). Husene har lik størrelse og utforming, men har variasjoner i materiatbruken mellom murpussete og panelte yttervegger. $

9 fleste naustetomtene ble utskilt på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, men være av eldre dato, men vinduer og eksteriørmessige detaljer er nyere. tallet. Huset har trolig gjennomgått skifte av vinduer og andre detaljer, og bærer i dag preg av være bygget i [961. Villaen har et formspråk og en rekke bygningsdetaljer som gjør den til en svært tidstypisk representant for vitla- og boligarkitektur. I ttasèen for øst-vest forbindelsen ligger fem hus som er foreslått revet. Foruten det før nevnte De siste bygningene innenfor denne delen av området, er naustene i Fjøsangerbukten. De Bygningskroppenes volum og takform korresponderer med fjøsanger Hovedgård, noe som er særlig synlig fra øst. Hvert hus har hage og grøntarealer av tilsvarende størrelse som naustene er nyere. På vestsiden av Fjøsangerelven finnes en liten trebygning som trolig Området nord for den øst-vesttige veiforbindelsen mellom fritz C. Riebers veg og noe fremskredet forfall. Den siste bygningen som er planlagt revet, er Straumeveien 15. Dette er en murvilla som skal nr.15 (15/62). eneholigene i området, noe som forsterker anleggets helhetlige karakter. Straurneveien og står i dag på en betongplate. skriver seg fra 1800-tallet. Bygningen ble flyttet i forbindelse med omlegging av Straumeveien 4B, gjelder dette Straumeveien nr.4 (15/395), nr.4a (15/269), nr.6 (15/277) og Nummer 4 er en tomannsbotig med tisikre bygningsdata. Grunnmur og bygningskropp kan Straumeveien 4A er en trevilla som skal være oppført ca Den har høyt, bratt tak og smårutete vinduer og bærer preg av Bergens-skolen innenfor datidens villaarkitektur. Bygningen virker å være i god bygningsteknisk stand, og synes å ha alle sine opprinnelige eksteriørmessige bygningsdetaljer i behold. Nummer 6 er en enebolig med usikre bygningsdata, men er trolig bygget en gang på KULTURMINNEGRUNNLAG FJØSANG ERKRYSSET

10 KULTURMINNEGRUNNLAG FJØSANGERKRYSSET 2001 Straumeveien, er mer sammensatt. Her finnes både nærings- og boligbygg, og tomtestørrelse og bebyggelsesstruktur varierer. Samtidig har dette arealet adskillig flatere topografi. fra den første utbyggingsfasen finnes Straurneveien nr.1 (15/89), nr. la (15/90) og nr.13 (15/62). Eiendommen nr.1 består av en tomannsbolig og to lager- /næringsbygg fra tidlig på tallet, samt et nyere næringsbygg. Nummer la er et bolighus i en måteholden sveitserstil, og skal være bygget ca Straumeveien 13 er også fra den første utbyggingsfasen. Det er en villa i jugendstil som skal være bygget ca Alle disse bygningene fra den første utbyggingsfasen er i god stand, men med varierende grad av autentisitet. Eiendommen Straumeveien 3 ble opprettet tidlig på 1900-tallet og består av ett bolighus med ukjent byggeår og tre uthus/garasje. Bygningene kan ha grunnmurer og bygningselementer fra tiden da eiendommen ble opprettet. Straumeveien 5, 7, 9 og 11(15/ ) er fire eneboliger kjedet i rekke, bygget i 1964 og svært tidstypiske. Den øvrige bebyggelsen innenfor denne delen av planområdet er tre næringsbygg fra nyere tid. Det gjelder eiendommene Fjøsangerveien 213 (16/45) og 215 (16/36) og eiendommen 15/ : freciete bygg og anlegg Det ligger ingen fredete bygninger innenfor planområdet, men to fredete anlegg ligget tett opptil grensene for planen. Dette er Straumeveien 17A, fjøsanger hovedgård, fredet i 1924 og Statsminister Michelsensvei 10, Helland-huset, fredet 1924 med to uthus på samme eiendom som ble fredet i [971. Helland-huset ble bygget av Gerhard Krohn som kjøpte gården Nyhaugen i Disse bygningene er svært antikvarisk verdifulle og ble fredet allerede på et tidlig tidspunkt. Bygningene ligger innenfor planens influensområde, og fredete bygg og anlegg har en sikringssone som all areatpianlegging må ta hensyn til. 10

11 nye tiltak ta hensyn til eksisterende bygningsvolumer og bebyggelsesstruktur. Gamtehaugen og jugendvillaen på samme eiendom, samt Gamlehaugveien nr. 20 som skal Tre andre verneverdige anlegg ligger i umiddelbar nærhet til reguleringsområdet. Det gjelder 3.2.3: Andre bygg og anlegg fysiske tiltak i sin umiddelbare nærhet. Nyhaugen er et boligområde med bebyggelse fra forskjellige tider. Bygningene fra den første Vossabanen. Denne ekspansjonen manifesterte seg i første rekke i form av villabebyggelse, og eiendommer med antikvarisk verdi, som på grunn av beliggenheten er svært sårbare for utbyggingsfasen representerer en byvekst som må sees i sammenheng med anleggelsen av hebyggelsen er stedstilpasset i form av at både bygningsvolumer, tomtestørrelser og står som et viktig kapittel i historien om ekspansjonen ut fra bykjernen. Bebyggelsen som området som homogent i struktur, men sammensatt i form av ulike stilretninger og uttrykk. utbyggingen blir bevart, sammen med senere representanter fra de ulike epoker. Derfor bør For å opprettholde denne stedskarakteren vil det være viktig at de få objektene fra den første tilkomstveier korresponderer med mønsteret fra den første utbyggingen. Dermed fremstår være tegnet av arkitektene Arnesen og Darre Kaarbø ca Dette er bygninger og 4.0: Konklusjon senere har kommet til, er i hovedsak tidstypiske representanter for ulike epoker. Denne KULTURMINNEGRUNNLAG FJØSANG ERKRYSSET

12 12 Brekke, Nils G. (red.): Kuttuthistorisk vegbok for Hordaland. Bergen Fossen, Anders Bjarne og Tore Grønlie: Bergen bys historie bd. 4. Bergen Gubberud, Ivar i.: Vossabanen Ï8$ Norsk Jernbaneklubb Johansen, Karl Egil (red.): Fana bygdebok bd.3. Bergen Kulturminnegrunnlag: Reguleringsplan for Ny-Paradis og deler av Paradis. Byantikvaren Reguleringsplan for Nesttun Syd. Byantikvaren Kommunedeiplan for Ny-Paradis, Hop, Nesttun og Nesttun vest. Byantikvaren Trumpy, B.: Lystgårder i Bergen Bygningsdata fra GAB-registeret Liastacl, Gerd og Erik Næsgaard (red.): Til en artig forlystelse -- for det spaserende publikum Kartvedt, Gunnar Hagen: Bergen Byleksikon. Bergen Harris, Christopher John: Bergen i kart, fra 1646 til vårt århundre. Bergen 1991 Hovda, Th. og RolfSkre: Om dei gamle kyrkjevegene i Fana Artikkel i Bjørgvin kyrkjesogelag Johan Lange og Fjøsanger Hovedgård Myking, John R. (red.): Fana bygdebok bd. 2. Bergen Nygård, Gustav: På gamle tufter i Storetvedt prestegjeld. Larsen, Jacob T. (red.): Fana bygdebok bd.4. Bergen Bergen tnforrna Trykk, Bergen. Kilder KULTURMINNEGRUNNLAG FJØSANGERKRYSSET 2001

13 $ fl,. Bilde 3: Straumeveien 1 med næringsbygg bak. Bilde 4: Straumeveien 13 fra Bilde 1: Aflèen sett mot Fjasanger Rovedgård. Bilde 2: Straumeveien la skal være bygget I ,,.. - $ t fl :;

14 * Bilde 5: Straumeveien 4b. Jugendviila fra tidlig 1900-tall. fl? 7: Straumeveien, Bilde 6: Straumeveien 4A skal være bygget i

15 15 Bilde 10: Gamlehaugveien 4046, tomannsboliger fra. Bilde 12: Gamlehaugveien 20, av Arnesen og, t

16 - LI Tegnforklaring Bygningsdata Fjøsanger Kulturminne linje Kutturminne f1t Gammel jembanelinje / ] Kultu,Tninne Kulturrr Statsm. Michelsensvei ,,j Fomminne Plangrense w Fomminne Fomminne,, Usikre bygningsdata,, Fredet område KiTde: Bergen kommune, byentikvaren. I I I I I Pan?egger BG Meter Tegner Byantikvarer v/rh BERGEN KOMMUNE MILJØ OG BYUWIKLING

17 inngangspartiet. På hver side er det to slanke vindusfag og kraftige hjernepilastre. Fjøsanger hovedgård, Straurneveien 17: Fjøsanger hovedgård ble opprinnelige reist av Danckert Krohn i 1785, og fikk trolig sitt Fredete bygg og anlegg opptil plangrensen. nåværende utseende i Hovedbygningen er utført i et nyklassisistisk formspråk Området rundt hovedhuset er omfattet av landskapsvernområde i tilknytning til de Hellandhuset, Statsminister Michelsens vei 10: skipsreder Peter Helland som kjøpte huset, trolig i Eiendommen er stadig i APPENDIX men dette ble senere byttet ut med det valmete taket som bygningen fremdeles har. Hovedbygningen ble fredet i verneverdige geologiske avsetningene. Allèen, steingjerdene, bekkene og engene er viktige landskapselement som sammen med bygningene utgjør et kulturlandskap med mange kvaliteter. Hovedbygningen ble opprinnelig reist av Gerhard Krohn, kort tid etter at han overtok eiendommen Nyhaug i Huset har en enkel front med søylebåret tempelgavl over Taket er valmet og har en relativt lav vinkel. Navnet Helland-huset kommer etter slektens eie. Huset og forhagen ble fredet i 1924, og i ble vognhus og drengestue på samme eiendom fredet. Gamlehaugen, gnr.14. med en strengt kubisk bygningskropp i to etasjer. Fasaden er enkel, men stramt opp bygd med fem symmetrisk plasserte vinduer. Opprinnelig hadde huset mansardtak, Verneverdige bygg og anlegg opptil plangrensen. Øst for hovedhuset, frem mot skjæringen til motorveien, finnes en bygning med av arkitekt Jens Zetlitz Kielland. Eiendommen ble overtatt av staten i Konge han reist et slottslignende murhus etter skotsk-engelske forbilder. Huset ble tegnet 1898 kjøpte Christian Michelsen eiendommen av Anton Mohrs enke. I 1901 fikk Nasjonaleiendom, kongebolig og offentlig friluftsområde øst for Fjøsangerbukten. I familien disponerer andre og tredje etasje med 13 værelser. Når eiendommen ikke Michelsens kontor, med en sjelden samling minner fra med hovedhuset. Trolig har bygningen hatt delt funksjon som driftsbygning og pakter jugendstilsdetaljer. Bygningen har usikre bygningsdata, men må sees i sammenheng benytes av de kongelige, er første etasje åpen for publikum. Her finnes bl.a. Christian eller portnerbolig.

18 - Fjøsanger hovedgård

19 t -;D i Hellandhuset.c. i._..._-._ _.. -11

20 i i- LII7flU 5 - I f Gamlehaugen L rv1vi 4

21 Driftsbygg tilknyttet Gamlehaugen

22