Kulturminnedokumentasjon - Mindeporten

Transkript

1 Kulturminnedokumentasjon - Mindeporten

2 1. Innledning Denne kulturminnedokumentasjonen er laget på grunnlag av - befaring i området, - søk i aktuelle databaser - gjennomgang av Kulturminnegrunnlag for Wergeland (Byantikvaren 2008) - gjennomgang av kulturminnegrunnlag for Næringskorridoren (Byantikvaren 1995), - gjennomgang av historisk materiale om Vossebanen, - biografi om byarkitekt Georg Greve. - Diverse historisk litteratur Utgangepunktet er merknad til planprogrammet fra byantikvaren om at Kjente kulturminnestrukturer i området er trasénn etter gamle Vossabanen, samt villabebyggelsen like utenfor planområdet. Figur 1 Mindereguleringen fra 1920.

3 2. Gårdshistorie Bruksnummer Fram til 1883 hadde gården bruksnummer 169 i Skjold Herred. Fra 1883 til 1852 hadde gården bruksnummer 29 i Skjold Herred. Fra 1852 og senere hadde gården bruksnummer 17 i Fana kommune. Etter at Fana kommune ble sammensluttet med Bergen kommune i 1972 har gården hatt bruksnummer 17 i Årstad bydel i Bergen kommune. Grenser og gårdsnavn Opprinnelig grenset gården i øst til Nyhaugen, i nord til Grønnestølen og i sør og sørvest til Fjøsanger. Grensene mot Nyhaugen, Grønnestølen og Fjøsanger ble fastsatt i 1809 og Grensen i vest mot Fyllingsdalen var gått opp i 1776 og stadfestet i Navnet på gården ble på 1800-tallet skrevet Nyegaard, som betyr den nye gården. Før gården ble matrikulert som egen gård i 1809, regnet folk den som husmannsplass under Fjøsanger. Det er vanskelig å si sikkert når de første plassfolkene kom, men trolig var det folk omring Tun, innmark og utmark Det eldste tunstedet var trolig der byhuset eller våningshuset på bruk nummer 1 nå står. Dette huset bygde kjøpmann Bernt Vedeler i Opp til huset var det plantet en fin allé. Utenom byhuset var det pakterhus og et stort og et mindre uthus. Innmarken lå på en slak flate rundt tunet, og jorden var for det meste morene. I 1701 het det om innmarken at her var slette Vilkaar. Men etter hvert som brukerne dyrket og stelte jorda, bedret det seg. Matrikkelkommisjonen uttalte i 1867 at gården var letbrugt og at innmarken hadde god Beliggenhed. I innmarken var det på denne tiden 2,7 mål middels åker og om lag 50 mål eng. Omkring 1850 ble en del av utmarken på nordsiden av Kristianborg oppdyrket. Her var det i ½ mål dyrket eng og 19 mål natureng. Utmarken var for det meste i liene opp mot fjellet. Om hamnehagen het det i 1867 at den er af mindre Godhed og utilstrækelig. Skog var det i eldre tid lite av, så lite at det i 1860-årene ikke var ved til brensel. I stedet brukte folk brake, men dette var ikke mer enn til ¼ av forbruket. Fram til 1809 hadde gården samme eieren som Fjøsanger. Ved skiftet etter Dankert Krohn og kona fikk niesen, Marie Krohn, gården Nygård sammen med Gamlehaugen og Kråkenes. Hun solgte i 1812 til Bernt Vedeler, kjøpmann i Bergen. Han satte opp nye hus på gården. I 1838 solgte enken hans til Peder Berntsen for spdl. Anna Sofie Jonsdatter, enken etter Berntsen, skilte ut bruk nummer 2 (Kristianborg) i 1850 og solgte det til Johan Lyder Smith for 150 spdl. Her var bare en bruker fram til Brukerne var som regel paktere i denne tiden, og særlig på 1800-tallet skiftet de ofte. I 1850 ble Kristianborg skilt ut som eget bruk, og fra denne tid og frem til 1914 var det 2 gårdsbruk her. I årene som fulgte ble Kristianborg oppdelt i tomter. Fana kommune kjøpte ca 1/3 og skipsreder Odfjell 1/5.

4 Fornminner I Førhistoriske minne i Midhordland Fana prestegjeld (Per Fett 1972) er det på Nyhaugen, gnr. 15 i Fana, funnet en åpen boplass ved det som nå er Nyhaugveien nr.9 (vel 750 m nordøst for planområdet). Funnene her omfatter en flekkepil, 2 (muligens) flintøkser og noe flintavfall (Funnr. B5215 a,b,c,d). Videre er det på gnr 17 i Årstad funnet en skafthulløks av stein på Legdene i bekken som kommer fra Ulriken (Funnr. B8013). Ingen av disse funnene berører planområdet.

5 3. Villabebyggelsen Områdene både øst for og vest for planområdet er preget av variert bebyggelse fra starten av det 20. århundre og frem til i dag. Områdene sett under ett, fremstår med stor variasjon med hensyn til type bygg og byggeskikk. En gjennomgang av byggeår for de 66 nærmeste bolighusene til planområdet viser følgende fordeling på byggeår: Byggeår Antall boliger Før Etter Ukjent 1 Sum 66 Kartet under viser området som er registrert. Alle boliger innefor en avstand av meter fra planområdet er registrert. Figur 2 Registreringsområdet for bebyggelsen markert med blått. Planområdet innenfor stiplet linje.

6 Området ble regulert til småhusbebyggelse i den store Mindereguleringen, stadfestet i Bak reguleringsplanen sto den kjente byarkitekten Georg Greve. Tomtene karakteriseres av store hager og av usymmetrisk plassering av byggene innenfor eiendomsgrensene. Dette var typisk for de utyggingsprinsippene som gjaldt for Fana kommune med småskala bebyggelse og villaer. Men utbyggingen i området tok til før arbeidet med reguleringsplanen tok til. 28 villaer ble reist før I kulturminnegrunnlaget som byantikvaren laget som innspill til strategiprogrammet for Wergeland lokalsenter heter det om villabebyggelsen på Wergeland: Arkitekturen på Wergeland preges av villabebyggelse. Disse er for en stor del bygget mellom , og det er derfor et homogent bygningsmiljø med hageanlegg. Jugendstilen er det mest utbredte stiluttrykket, selv om også både sveitserstil og nyklassisisme er representert. Deler av planområdet inngår i arkitekt Georg Greves reguleringsplan for Minde og Wergeland fra 1918, og var regulert til småhusområde. Den delen av planområdet som opprinnelig lå i Fana kommune preges av litt større eneboliger, men i og med at husene er oppført i et tidsom på år, er det et relativt homogent arkitektonisk uttrykk som karakteriserer området. I det området som er registrert i denne planbeskrivelsen fremstår enkelte eldre villaer som godt bevarte og vedlikeholdte med mange originale bygningsdetaljer intakte. Flere av disse villaene ligger tett opp til Fjøsangerveien noe som preger opplevelsen både visuelt og støymessig. Figur 3 For denne murvillaen langs Fjøsangerveien fra 1920 (gnr 17 bnr 25) er flere gamle bygningsdetaljer bevart.

7 Figur 4 Kontorbygget fra 1917 ligger i planområdet, eid av Kristianborg Eienedom. Innenfor selve planområdet ligger også en av de staseligste bygningene i området. Kontorbygget i Fjøsangerveien 117a ble reist av Rederiet Oddfjell i Rederiet var et av mange som flyttet ut av Bergen av skattemessige årsaker, fordi kommuneskatten var lavere i Fana Herred enn i Bergen kommune. Figur Trevillaen ble tatt i bruk i Flere påbygg og nye vinduer har endret uttrykket til denne villaen i sveitserstil, men fortsatt flere eldre bygningsdetaljer inntakt. Med årenes løp er flere av de gamle villaene bygget om, de har fått ny kledning, nye takk og nye vinduer og bare bygningskroppen er igjen som minne om hvordan husene opprinnelig var.

8 Figur 5 Fjøsangerveien 149 ble tatt i bruk i 1910 og er et av mange eksempler på eldre villaer der ombygging har fjerne mange gamle bygningsdetaljer. Fra 1950-årene er det kommet til større og mindre leilighetsbygg. Det har skjedd like frem til våre dager. I den samme perioden er det bygget en rekke eneboliger, mange av dem gjennom fortetting i gamle villahager. Figur 6 Villaen i bakgrunnen, som er påbygd og ombygd flere ganger er fra 1925, mens eneboligen i forgrunnen er bygd på 90-tallet. Hovedtyngden av de nyere byggene finnes øst for Fjøsangerveien. Vest for Fjøsangerveien er bygningsmassen noe mer homogen, og for 75 prosent av boligenes del bygget før Vest for Fjøsangerveien, og således nærmest planområdet er innslagene av helt moderne boliger langt større. Her er nær halvparten av boligene bygget etter 1980.

9 Figur 7 Kirkeveien 4b er et eksempel på helt moderne villabebyggelse. Figur 8 Flyfotoet mot Årstad. Storetveitåsen og Kristianborgvannet i forgrunnen. Hovedstrukturen i reguleringsplanen fra 1920 er beholdt. Gateløpene er stort sett de samme og viktige elementer fra Greves plan gjenfinnes i området. Området som er registrert rundt planområdet gir likevel rent bygningsmessig ingen autentisk beskrivelse av en bestemt tidsepoke eller stilepoke, men fremstår i stedet med stor variasjon med hensyn til byggeskikk og stil. Det gjør også området mindre sårbart i forhold til endringer enn om området hadde vært preget av en bestemt tidsperiodes byggestil.

10 Figur 9 Granveien 8 er et eksempel på velholdt villa øst for planområdet. Videre er området preget av nærhet til etablert næring/industri, samt Fjøsangerveien som er tungt trafikkert. På bakgrunn av stor variasjon med hensyn til byggeskikk og stil, nærhet til etablert næringsvirksomhet og veitrasé, kan området som helhet verdimessig sett vurderes som liten.

11 4. Vossebanetraséen Figur 10 Flyfoto fra De blå pilene markerer Vossebanetraséen. Vossebanen ble åpnet i 1883 og gikk fra Bergen via Nygårdsbroen og sørover i Bergensdalen via Kronstad, Minde og Fjøsanger og langs Nordåsvannet til Nesttun. Over Mindemyren fulgte jernbanen dagens trasé fram til Minde Allé og Minde stasjon. Her er også skinnegangen inntakt. Figur 11 Gang- og sykkelveien følger jernbanetraseen herfra og nord til Minde Allé.

12 Det gikk lokaltog Bergen-Garnes med stasjon ved Kristianborg frem til 1965, da tunnelen mellom Arna og Bergen stod ferdig. Det er ingen spor etter jernbanen på planområdet. Fra Minde stasjon og sørover er det anlagt gang- og sykkelvei i traséen, og flyfotoet fra 1951 kan tyde på at traséen dels ligger under gang- og sykkelveien og dels under Kanalveien når den kommer inn i planområdet fra nord ved rundkjøringen Kanalveien/Conrad Mohrs vei. Flyfotoet tyder på at Vossebanens trasé skiller lag med gang- og sykkelveien ca. 50 meter nord for rundkjøringen Kanalveien/Fjøsangerveien. Figur 12 Vossbanetraséen ligger mellom kjørefeltene i Fjøsangerveien. Her går traséen ut av planområdet, under rundkjøringen og ligger, slik det gamle flyfotoet viser, øst for den gamle Fjøsangervegen. Denne veien utgjør i dag de to sørgående løpene av Fjøsangerveien. Øst for denne, på en fylling langs Kristianborgvannet går de to nordgående løpene. Jernbanetraséen ligger mellom de sørgående og nordgående løpene av motorveien, men det er ikke mulig å gjenfinne rester av jernbanetraseen her. I byantikvarens kultuminnegrunnlag for næringskorridoren utarbeidet i 1995 er det vist en jernbanetrasé som avviker noe fra traséen på flyfotoet fra 1951 (se figur 12). Traseen er her vist øst for Kanalveien. Den krysser dermed planområdet over parkeringsplassen langs Kanalveien fra rundkjøringen Kanalveien/Conrad Mohrs vei og sørover og går ut av planområdet rett vest for BiRs stolpelager, se figur 12. Det skulle i tilfelle tyde på at jernbanetraséen ble lagt om en eller flere ganger etter at Vossebanen ble åpnet i Disse opplysningene er ikke bekreftet i annet jernbanehistorisk materiale. Den gamle jernbanestraséen for Vossebanen er overbygget av bilveier og gang- og sykkelveier. Den gjenfinnes først og fremst på bilder, men kan på korte strekninger anes ved at gang- og sykkelveien antas å følge i sporene etter den gamle traséen. Verdien settes derfor som liten.

13 4. Fredede kulturminner En gjennomgang av Askeladden viser at det innenfor planområdet ikke finnes fredede kulturminner. I forbindelse med arbeidet med kommunedelplan for Næringskorridoren som kommunen måtte oppgi i 2000, utarbeidet byantikvaren en kulturminnerapport. Denne avdekket verken bygninger av særlig antikvarisk interesse, fredede bygninger eller tekniske kulturminner i planområdet. Figur 13 Kilde: Kulturminnegrunnlag Næringskorridoren. Gamle flyfoto (se figur 9) viser at området nord for Kristianborgvannet, før vannet fikk sin nåværende fyllingsgrense, var gammelt beiteområde. Hele dette område er på og 80-tallet bebygd og asfaltert og eventuelle eldre kulturminnestrukturer som steingarder og steinrøyser har for lengst gått tapt.

14 5. Vedlegg Gjennomgang av bolighus i en avstand av meter fra planområdet. Tabell 1 Bolighus vest for planområdet Gnr/bnr Byggeår 14/ / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / Tabell 2 Bolighus øst for planområdet. Gnr/bnr Byggeår 15/ / / / / / / / / / / /167 Ukjent 15/ / / /

15 15/ / / / / / / / / / / / / / / / / /

16 7. Kilder Kartdatabasen Askeladden Bergen kommune, Byantikvaren Befaring og billeddokumentasjon Reguleringsplanforslag (OPUS Bergen AS) Anders Bjarne Fosse/ Tore Grønlie: Byen sprenger alle grensene , Universitetsforlaget 1985 Jacob T. Larsen: Fra de eldste tider til 1665, Fana Bygdebok bind 1, Fana Bygdeboknemnd 1980 John Ragnar Myking: Bønder nær byen , Fana Bygdebok bind 2, Fana Bygdeboknemnd 1990 Karl Erik Johansen: Fanabu og bymann , Fana Bygdebok bind 3, Fana Bygdeboknemnd 1993 Jacob T. Larsen: Gards og ættesoge, Fana Bygdebok bind 4, Fana Bygdeboknemnd 2001 Per Fett: Førhistoriske minne i Midhordaland Fana Prestegjeld, UIB Historisk Museum 1971