Kulturminner og Kulturmiljø
|
|
- Mats Nordli
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kulturminner og Kulturmiljø 1. INNLEDNING BAKGRUNN MÅL, METODER MÅL FOR DELUTREDNING METODE OG DATAGRUNNLAG DOKUMENTASJON AV KULTURMINNEMILJØ DEFINISJONER OMRÅDEBESKRIVELSE OG OMRÅDEAVGRENSNING HISTORIKK BYGNINGER PÅ EIENDOMMEN NÆROMRÅDET GAMLEHAUGEN FERDSELSÅRER HISTORISKE VEIFAR VERDISETTING OG PÅVIRKNING KILDER
2 1. Innledning Det følgende er utarbeidet i forbindelse med forslag til reguleringsplan med forslag til reguleringsplan for Gamlehaugveien 20, gnr 15 bnr 13 m.fl.. Skildring av kulturminner og kulturmiljø vil være et utredningstema i reguleringsplan for eiendommen. På eiendommen står en murvilla fra 1917 med tilhørende hageanlegg og brygge. Hagens hovedtrekk og struktur er bevart, men beplantningen forenklet. Villaens inntrykk er tidsriktig og bygning er i god stand. Like sør for eiendommen ligger Gamlehaugen, Christian Michelsens slottlignende villa fra 1901, nå kongefamiliens residens i Bergen. Eiendommen er i dag ikke regulert. Det finnes ingen fredede eller SEFRAK-registrerte kulturminner i planområdet. 2
3 2. Bakgrunn Rapporten er utarbeidet i forbindelse med forslag til reguleringsplan for Gamlehaugveien 20, gnr 15 bnr 13 m.fl.. Eiendommens plassering markert med rødt. 3
4 3. Mål, metoder 3.1 Mål for delutredning Hovedformål med konsekvensutredningen for tema kulturminner og kulturmiljø er å skaffe kunnskap om kulturhistoriske verdier i plan- og influensområdet, og verdivurdere disse. I rapporten skal en vurdere hvilke konsekvenser nybygging i planområdet kan få for kulturminneverdier i og rundt planområdet. 3.2 Metode og datagrunnlag Kulturminnerapporten er utarbeidet i henhold til Bergen kommune sine retningslinjer for grunnlagsmateriell for utarbeidelse av planforslag. Rapporten bygger på gjennomgang av litteratur, billed- og kartmateriale hentet fra Bergen byarkiv ved Bergen kommune, Universitetet i Bergens billedsamling samt andre tilgjengelige kilder. Eksisterende bebyggelse i og rundt planområdet er beskrevet og dokumentert. Kriterium for verdivurdering følger Riksantikvarens veileder Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar. Kriterium for verdivurdering er tilpasset den aktuelle situasjonen. Det vil si at ikke alle har en funksjon i denne sammenheng. Kriterier for verdivurdering: 1)Representativitet er relatert til målsetting om å sikre et representativt utvalg, sammenligning mellom ulike objekt eller miljø som forteller samme historie, eventuelt finne det objektet som best representerer de verdiene man ønsker å ta vare på. 2) Sammenheng og miljø- sammenhenger mellom kulturminner gir større verdi og mer kunnskap og opplevelse enn det enkelte element. 3) Autentisitet- det ekte eller opphavelige og kan relateres til en bestemt periode, funksjon eller liknende. 4) Arkitektonisk og kunstnerisk kvalitet - Gir kulturminnet verdi 5) Fysisk tilstand - Kulturminnets helse. Ved vurdering av hvordan kulturminne /kulturmiljø skal forvaltes må en vurdere tilstanden for bevaring. Der hvor en har valget mellom to likeverdige objekt eller miljø vil det være rimelig å velge det som har best fysisk tilstand. Utredningen vil beskrive og vurdere områdets karaktertrekk og verdi innenfor temaet. Kulturminneloven gir en bred definisjon av kulturminner og kulturmiljø. Det betyr ikke at alle kulturminner eller kulturmiljø kan eller skal vernes. Innen kulturminneforvaltningen er det lagt vekt på at det er mangfoldet av kulturminne og kulturmiljø som skal tas vare på og at et representativt utvalg skal prioriteres for vern. Kulturhistoriske sammenhenger skal vektlegges fremfor enkeltobjekt. Kulturminner og kulturmiljø har verdi både som kilde til kunnskap og opplevelse. Ved vurdering av kulturminner sin kunnskapsverdi skal representativitet, sammenheng og miljø, autentisitet, og fysisk tilstand vurderes. Opplevelsen av et kulturminne henger sammen med kunnskap, holdninger og stedstilknytning. Automatisk fredede kulturminner og vedtaksfredede kulturminner har per definisjon stor verdi. 4
5 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø Kulturminner og kulturmiljø 4.1 Definisjoner Begrepene kulturminne og kulturmiljø er definert i Kulturminneloven 2: Med kulturminne menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Riksantikvarens veileder Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar om Kulturminnelovens definisjoner og avgrensninger: Prioritering av kulturminne og kulturmiljø og oppfatninga av kva som er viktig historie, og kva som er verdt å ta vare på, endrar seg over tid. Kulturminnelova gjer ein vid definisjon av kva som er kulturminne og kulturmiljø. Det tyder ikkje at alle kulturminne og kulturmiljø kan eller skal bevarast. Samfunnet må prioritere kva som er verdifullt og kva som vernast til glede og nytte for dei som kjem etter oss. 4.2 Områdebeskrivelse og områdeavgrensning Eiendommen ligger på østsiden av Fjøsangerbukten, mellom Nordåsvannet og E39 Fritz C. Riebers veg. Sør for Gamlehaugveien 20 ligger Gamlehaugen med Christian Michelsens villa fra 1900 med tilhørende parkanlegg. Fjøsanger var frem til 1900-tallet jordbruksland, men er i dag preget av boligbebyggelse og infrastruktur. Eiendommen er uregulert og er i dag benyttet av FAV Gruppens administrasjon. I vest grenser eiendommen til sjø, og i nord til område regulert til småbåthavn. På eiendommen ligger en villa fra 1917 med hage og kai. 5
6 Utsnitt fra kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, Nesttun, Nesttun vest (2001). Eiendommen markert med rødt. Utsnitt fra miljødata.no viser registrerte kulturminner i området. Det er ingen fredede eller SEFRAKregistrerte kulturminner på eller i umiddelbar nærhet til eiendommen. Influensområde Influensområdet omfatter planområdet og arealer utenfor som kan bli påvirket av det planlagte tiltaket eller som er av betydning for vurdering av verdi innen planområdet Det kan i mange tilfeller være vanskelig å trekke absolutte grenser for influensområdet. I denne sammenheng vil det være tiltakets visuelle påvirkning på nærområdet, bebyggelsen i umiddelbar nærhet til planområdet, som er av betydning. 6
7 4.3 Historikk Dagens Gamlehaugveien 20 ligger innenfor grensen til gårdsbruket Nyhaugen. Gården strakte seg som et smalt belte fra Fjøsangerbukten til Solheim, med Storetveit som grense mot øst. Gården ble ryddet i 1670-årene, og har tidligere gått under navnene Lille Fjøsanger og Fjøsangerhaugen, men fikk i 1809 det offisielle navnet Nyhaugen da den sammen med Gamlehaugen ble utskilt fra Fjøsanger gård; begge eiendommene ble utbygd som lyststeder med hovedbygninger i samme stil (midtark og mansardtak), senere ombygd i sveitserstil. Selve Nyhaugen ligger sør på gården, nordøst for Fjøsangerbukten. 1 Fjøsangerbukten og Gamlehaugen ca Lyststedet på Gamlehaugen kan skimtes til venstre i bildet. Fotograf Marcus Selmer. Billedsamlingen, UiB Gården Fjøsanger, (fra norrønt fausk, morkent, råttent treverk og angr, fjord, vik), ble trolig anlagt den gang vannet var innerste del av en fjordarm. I en bakke sør for gårdstunet er det funnet plante- og dyrerester fra mellomistiden for år siden. Området er nå fredet. Gården grenset i 1776 mot Bønes, Helgeplasset, Øvre Fyllingen, Solheim, Litle Solheim og Storetveit. Fjøsanger tilhørte i middelalderen Apostelkirkens jordegods, og ble etter reformasjonen bygslet til rådmann og fogd Strange Jørgenssøn, som fikk den på livstid som futegård av kongen i Fjøsanger Hovedgård, også kalt Store Fjøsanger, er i dag best kjent som Langegården. 1 og Byantikvaren i Bergen ved Nilsen, Arve J., Kulturminnegrunnlag for kommunedelplan Ny-Paradis, Hop, Nesttun og Nesttun vest. Byantikvaren, Bergen :
8 Før Nyhaugen, Nygård, Grønnestølen, Kråkenes og noen mindre områder ble utskilt i 1809, dekket Fjøsanger mer enn 6000 mål, og var den største gården ved Nordåsvannet. Jon Mariager, eier av Fjøsanger en kort periode rundt 1770, anla den første kjørbare veien i Fana, mellom Fjøsanger og Solheimsviken, til artig forlystelse. Den neste eieren, Danckert Danckertsen Krohn, planla å gjøre Fjøsanger til en av de fornemste lystgårder i Bergensområdet, en fornøyelsespark for de kondisjonerte og fikk opparbeidet et hageanlegg prydet med treskulpturer og lindeallé langs den gamle karjolveien. 2 Det var i skiftet etter ham store deler av gården ble utskilt. Ved forrige århundreskifte var Mindemyren og områdene mot Nordåsvannet fortsatt rent jordbruksland, men Bergen var begynt å vokse, og det var trangt med byggeland innenfor den gamle bygrensen. I 1889 ble gården Nyhaugen overtatt av repslager Christian Irgens, som begynte å selge ut tomter kort tid etter. Fra midten av 1800-tallet ble det etablert offentlig postvei fra byen, gjennom nordre del av Bergensdalen og til Fjøsangerbukten i sør. Det er denne veien som i dag er kjent som Fjøsangerveien og Statsminister Michelsens vei. Forbindelsen ble med det bedre, og i 1883 åpnet Vossebanen, med stopp på Fjøsanger fra start. Fotografiene under, hentet fra Billedsamlingen ved Universitetsbiblioteket ved UiB og arkivet etter Fana Formannskap, som nå oppbevares ved Bergen Byarkiv, og viser hvordan bebyggelsen og bebyggelsestrukturen i området har endret seg de siste hundre og femti år. 2 om Fjøsanger 8
9 Fjøsanger ca Fotograf Knud Knudsen. Billedsamlingen, UiB Fjøsangerbukten med Gamlehaugen før utbyggingen av Fritz C. Riebers vei. Chr. Michelsens villa på Gamlehaugen, 1901, og skipsreder Jacob Christensens villa i Gamlehaugveien 20, 1917, er her reist. Arkivet etter Fana Formannskap, Bergen Byarkiv 9
10 Atelier KK, Billedsamlingen, UiB De to bildene fra tidlig 30-tall og tidlig 60-tall viser at det ikke har skjedd store endringer i eiendommens umiddelbare nærhet i denne perioden. Jernbanen er fortsatt den dominerende kommunikasjonsåren. Widerøe s Flyveselskap, Billedsamlingen, UiB 10
11 4.4 Bygninger på eiendommen På eiendommen Gamlehaugveien 20, gnr 15 bnr 13, står en større villa oppført i Byggherre Jacob Christensen (III). På tegningene fra 1916 står han angitt som disponent. I 1917, da huset sto ferdig, overtok han rederiet Jacob Christensen etter sin far. Villaen ble tegnet av arkitektene Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø i Akritektkontoret var et av Bergens mest fremstående under 1. verdenskrig og i mellomkrigstiden. De var spesielt kjent for godt håndverk og påkostede materialer i tillegg til en sikker vektlegging av detaljer. 3 Begge de to hadde gått i lære hos arkitekt Kielland, arkitekten som tegnet naboeiendommen i sør, Christian Michelsens Gamlehaugen. Villaen i mur er en del av et helhetlig anlegg med et innebygget gårdsrom. Selve hovedhuset er en del av den sene historismen, med innslag av jugendelementer. Villaen har to fulle etasjer i tillegg til loft og kjeller samt et bjelkeloft helt øverst. På gårdsplassen var det opprinnelig tegnet inn et sementert vannbasseng der det i dag står et tuntre. Gårdsplassen hadde et helhetlig preg med benker og med inngang både fra nord og sør. Garasjen står fortsatt i gårdsplassens nordøstre hjørne. Parken var anlagt i engelsk landskapspark, med rennessansehage mellom villa og brygge. Hovedtrekkene i hagen er bevart, selv om den i dag er noe mindre enn opprinnelig. Beplantningen er i dag svært enkel, og den tidligere renessansehagen er nå gressplen. Den staselige villaen hadde 7 værelser og 5 pikeværelser i tillegg til rom til drenger og portnerbolig over garasjen. Allerede da den ble bygget i 1917 var det installert vannklosett, noe som fortsatt var forbeholdt den absolutte overklassen. Villaen er i god stand, og mange av de opprinnelige detaljer og materialer er bevart både utvendig og innvendig. Foto under illustrerer dagens situasjon. Tegningene viser fasader og opprinnelig hageanlegg 1916/ Lexau, Siri Skjold. Arkitekter i grenseland Kontoret Arnesen & Darre Kaarbø, Kunst og kultur, Nr. 1/2010 Årgang 93. Oslo: Universitetsforlaget, 2010, s
12 Fasade på Gamlehaugveien 20, sett fra øst. Monogram og årstall JC 1917 over inngangsparti i øst. 12
13 Gårdsrommet med garasje sett fra sør. Fasade mot øst og nord,
14 Fasade mot vest og sør, Sett fra parken. Villaen har valmet tak og noe svai på taket. Rommene som vender ut mot hagen var opprinnelig stuer. I andre etasje har soverommene utsikt mot parken og Nordåsvannet. 14
15 Utsmykning over søylegang i vest viser seilskuter, i tråd med byggherrens yrke som skipsreder. Tegning av villaens hovedetasje,
16 Tverrsnitt, Hagens struktur er beholdt, men beplantningen er i dag svært enkel. 16
17 Trappen fra terrasse til hage er forseggjort. Trappene ned mot bryggen er intakt, men området er noe gjengrodd. 17
18 Bryggen, med Christian Michelsens motoryacht Faun fra Båten hørte til på Gamlehaugen til Tegning over parkanlegget fra
19 Situasjonsplan med skisse over anlegget slik det ligger i dag. 4 4 Illustrasjon laget av Berger Arkitektkontor 19
20 5. Nærområdet En av eiendommens nærmeste naboer er 5.1 Gamlehaugen I 1708 ble gården Haugen skyldsatt og matrikulert som egen gård, men den ble fortsatt betraktet som en plass under Fjøsanger hovedgård til den ble utskilt i Det ble mot slutten av 1700-tallet etablert et lyststed på Haugen, som så mange andre steder i Bergen på den tiden. Nærmere to hundre år senere ble gården kjøpt av konsul og kjøpmann i Bergen, Anton Mohr, som drev opp gården til et mønsterbruk. I hans tid ble det gamle huset bygget om i sveitserstil. 5 Anton Mohr døde i 1890 og eiendommen ble solgt. Kjøpekontrakten inneholdt en klausul som ga Mohrs enke rett til å bruke hovedhuset og alle omliggende bygninger med unntak av pakterhuset og tilstøtende terreng så lenge hun måtte ønske. Hun hadde også enerett til å bruke badehuset og rett til å ha båt i naustet eller et annet sted langs vannet. Disse klausulene ble overdratt til kontrakten som ble inngått da Christian Michelsen senere kjøpte gården. Da Mohrs enke døde, rev Michelsen det gamle lyststedet, og han fikk bygget villaen som i dag står på eiendommen. Christian Michelsens slottpregede villa fra Gamlehaugen ble tegnet i 1899 av arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland. Kielland var utdannet i Tyskland under historismen, og hans arkitektur er tydelig inspirert av dette. Villaen på Gamlehaugen er ikke et slott, men kombinerer elementer fra borg og slott på en måte som 5 &lang=no
21 gir assosiasjoner til både franske renessanseslott og skotske adelsborger med tårn. 7 I samspill med historismens stilart har bygningen også elementer av den nye og moderne jugendstilen. Interiøret har på samme tid i seg nasjonalromantiske elementer som dragestil, og er tydelig inspirert av de norske stavkirken. Villaen bærer på denne måten tydelig preg av den sterke nasjonsoppbyggingen som pågikk på denne tiden, og som dens byggherre aktivt tok del i. Parken rundt villaen er anlagt i engelsk landskapsstil. Også det høyeste mote i samtiden. Ved villaens terrasse er en strengere renessansehage med blomsterbed og hekker. Villaen sett fra sør med hagestue i vest og byggherrens monogram og byggeår øverst. Michelsen bodde på Gamlehaugen frem til sin død i Edvard Grieg, Frithjof Nansen, Bjørnstjerne Bjørnson, Keiser Wilhelm, Kong Haakon VII og dronning Maud av Norge er bare noen av hans fremstående gjester på Gamlehaugen. Etter Michelsens død i 1925 gikk hans nærmeste krets i gang med en innsamlingsaksjon for å kunne kjøpe opp Gamlehaugen og donere den til staten som nasjonaleiendom, kongebolig og museum. I dag er det Statsbygg Vest som eier og driver Gamlehaugen. Parken er åpen for publikum hele året og i sommerhalvåret er det omvisninger i hovedhuset. Eiendommen er fortsatt kongefamiliens offisielle residens i Bergen
22 6. Ferdselsårer Som vist innledningsvis var det spredt bebyggelse i området frem mot slutten av 1800-tallet. Det fleste kjøreveiene i Fana er bygget ut fra midten av 1800-tallet. Før dette var det stort sett gangveier og ride- eller kløvveier. For områdene ved Fjøsanger var sjøen en viktig ferdselsåre. 6.1 Historiske veifar I kapittel 4.3 historikk, fortelles om Jon Mariager, tidligere eier av Fjøsanger gård, som på 1770-tallet anla den første kjørbare veien i Fana, mellom Fjøsanger og Solheimsviken. Udsigt paa vejen fra Solem til Fiösanger. ½ miel syd for Bergen. Johan F. L. Dreier, Billedsamlingen, UiB Fra midten av 1800-tallet ble det etablert offentlig postvei fra byen, gjennom nordre del av Bergensdalen og til Fjøsangerbukten i sør. Denne veien er fortsatt i bruk som hovedinnfartsåre til Bergen fra sør, kjent som Fjøsangerveien og Statsminister Michelsens vei. I 1883 åpnet Vossebanen, med stopp på Fjøsanger fra start. I 1888 ble det oppgradert til stasjon. Stasjonen ble stengt i
23 Utsnitt fra kart over Vossebanen, Fjøsanger stasjon,
24 7. Verdisetting og påvirkning Som vist er det store kulturminneverdier på og ved eiendommen. Området har en rik historie der idealene fra forrige århundreskifte fortsatt er lesbare i kulturmiljøet. Dagens motorvei er Fanas første kjørevei og var forbindelsen mellom Fjøsanger og Solheimsviken. Med Vossebanen skjøt utviklingen av området fart, og den var i lang tid den viktigste premissleverandøren for utviklingen. En rekke forhold er tatt med i en helhetsvurdering av verdier av og konsekvenser for kulturminner. Som påpekt innledningsvis skal kulturminneverdiene vurderes opp mot blant annet representativitet, sammenheng og miljø og fysisk tilstand. Med hensyn til representativitet finner en flere bygg i nærområdet som representerer både samme tidsepoke og samme funksjon som villaen i Gamlehaugveien 20, og enn med noe andre uttrykk. Villaen bærer vitnesbyrd om Fjøsangers status som villaområde og tidligere rekreasjonsområde for de kondisjonerte. Bygget er i all hovedsak velholdt og i god stand. Bygningen har ingen formell fredningsstatus, og er i dag uregulert. Heller ikke naboeiendommen Gamlehaugen har noen vernestatus, men betegnes som en bygning av stor nasjonal verdi. Samlet sett vurderes de kulturhistoriske verdiene på eiendommen og i nærmiljøet til stor. I forbindelse med byggesøknad ble det i 2010 utarbeidet skisser som viser hvordan et tenkt tiltak med utbygging av underetasje under dagens hage vil se ut. Det foreslåtte tiltaket skisserer et kontorbygg og garasjeanlegg under terreng. Rød linje på illustrasjonen ovenfor 10 viser dagens terreng. Eksisterende hageanlegg heves ca 0,5 meter. Det ovale bedet som i dag er dekket av plen vil erstattes med overlys i samme form. 10 Illustrasjon laget av Berger Arkitektkontor 24
25 Illustrasjonen ovenfor 11 viser situasjonsplan av anlegget etter tiltaket. De største endringene vises gjennom det nye overlyset og endringen av muren mot vannet. Det legges opp til vinduer i muren for å slippe inn dagslys. Videre planlegges en avrundet trapp i front og terrasse der det i dag er trær og busker. Øvrig struktur opprettholdes og hagen opparbeides med beplantning. 11 Illustrasjon laget av Berger Arkitektkontor 25
26 Fra sør etter tiltak. 12 Fra vest etter tiltak. 13 Fra nord etter tiltak. 14 Det foreslåtte tiltaket legger opp til anlegg under terreng og å heve dagens terreng med ca 0,5 meter. Tiltaket vil ikke få konsekvenser for kulturminnet Gamlehaugen eller lesbarheten av det totale kulturmiljøet. Den aktuelle eiendommen i Gamlehaugveien 20 vil få et noe endret uttrykk fra Nordåsvannet med en mer fremtredende bygningsfasade der det tidligere var trapp og mur, samt en terrasse på et høyereliggende nivå enn kaikanten. Dagens brygge og kaikant vil bli opprettholdt. Det historiefortellende elementet med trapper i jugendstil vil bli noe svekket ved en bygningsfasade med vinduer mot vannet. 12 Illustrasjon laget av Berger Arkitektkontor 13 Illustrasjon laget av Berger Arkitektkontor 14 Illustrasjon laget av Berger Arkitektkontor 26
27 Også hageanlegget vil påvirkes av tiltaket med overlys der det i dag er plen. Overlyset vil imidlertid følge dagens form som et avbøtende tiltak. Det vil ikke være nedgang til brygge der det i dag er trapp, men via gangvei i nord. Det var også opprinnelig en sti på nordsiden, men denne er i dag fjernet. Ny gangvei vil ikke følge samme linje som den opprinnelige. Hageanlegget har i dag ikke den prakt det opprinnelig hadde, og beplantningen er betydelig forenklet. Konsekvensene for villaen i Gamlehaugveien 20 settes til liten og for hageanlegget middels. 27
28 8. Kilder Veileder: Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar (Riksantikvaren rapport nr ). Fylkesdelplan: Kulturminne Kultur viser veg Fylkesdelplan Hordaland fylkeskommune Byantikvaren i Bergen ved Nilsen, Arve J., Kulturminnegrunnlag for kommunedelplan Ny- Paradis, Hop, Nesttun og Nesttun vest. Bergen: Byantikvaren, 1998 Lexau, Siri Skjold. Arkitekter i grenseland Kontoret Arnesen & Darre Kaarbø, Kunst og kultur, Nr. 1/2010 Årgang 93. Oslo: Universitetsforlaget, 2010, s Tillier, Hans Petter, Boken om Minde : En krets en skole et musikkorps gjennom tidene. Bergen: A.s John Grieg, 1987 Internett:
Kulturminner og Kulturmiljø
Kulturminner og Kulturmiljø 1. INNLEDNING... 2 2. BAKGRUNN... 3 3. DOKUMENTASJON AV KULTURMINNEMILJØ... 4 3.1 DEFINISJONER... 4 3.2 OMRÅDEBESKRIVELSE OG OMRÅDEAVGRENSNING... 4 3.3 HISTORIKK... 6 3.4 BYGNINGER
DetaljerKulturminnedokumentasjon. Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID 64110000
Kulturminnedokumentasjon Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID 64110000 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Mål, metoder... 3 3.1 Mål for dokumentasjonen...
DetaljerKulturminnedokumentasjon. Granveien
Kulturminnedokumentasjon Granveien 1 1. Sammendrag Planområdet ligger nordvest for Kristianborgvannet, like ovenfor Mindemyren. Mindemyren var i all hovedsak ubebygget, oppdyrket jord frem til 1950-tallet,
DetaljerKULTURMINNE- DOKUMENTASJON. Reguleringsplan Langeskogen Bergen kommune Opus Bergen AS
KULTURMINNE- DOKUMENTASJON Reguleringsplan Langeskogen Bergen kommune Opus Bergen AS 30.01.2015 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 2 Dagens situasjon terreng og bebyggelse... 3 3 Historie... 5 4 Kulturminner
DetaljerKULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR GNR 13 BNR 808 M. FL. FANA BYDEL, BERGEN KOMMUNE PLANNID: Storetveit barnehage
KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR GNR 13 BNR 808 M. FL. FANA BYDEL, BERGEN KOMMUNE PLANNID: 61400000 Storetveit barnehage Bergen februar 2011 1.Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 3 3. Mål, metoder... 3 3.1 Mål
DetaljerGamlehaugveien 20, forslag til tilbygg Vurdering av konsekvenser for hageanlegg
Gamlehaugveien 20, forslag til tilbygg Vurdering av konsekvenser for hageanlegg høsten 2014 INNHOLD Innledning 3 Eiendommen...4 Hageplanen av Ingolf Eide, 1916..5 Hageanlegget anno 2014..7 Byggetiltak...9
DetaljerKulturminnedokumentasjon Nøstberget
Kulturminnedokumentasjon Nøstberget Foto: Helivisjon Juni 2013 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 1 Sammendrag... 3 2 Bakgrunn for reguleringsarbeidet... 4 3 Mål, metoder... 5 3.1 Mål for dokumentasjonen...
DetaljerStedsanalyse Granveien
Stedsanalyse Granveien Innhold 1. Bakgrunn... 3 1.1. Innledning... 3 1.2. Lokalisering og planstatus... 3 1.3. Områdets historikk... 4 2. Fortetting... 6 2.1. Fortetting og forhold til overordnet plan...
DetaljerKULTURMINNEDOKUMENTASJON. Gamlehaugvegen 22
KULTURMINNEDOKUMENTASJON Gamlehaugvegen 22 Forord Kulturminnedokumentasjonen «Gamlehaugvegen 22» er utarbeidet som del av reguleringsplanen for «Fana, gnr.15, bnr.570 m.fl., Gamlehaugvegen 22». Planområdet
DetaljerKulturminnedokumentasjon for Nedre Paradis Lokalsenter
Kulturminnedokumentasjon for Nedre Paradis Lokalsenter I kommuneplanen har Bergen kommune signalisert at det er ønskelig med fortetting og etablering av sentrumsfunksjoner knyttet til de fremtidige bybanestoppene.
DetaljerKULTURMINNEDOKUMENTASJON YTREBYGDA. GNR 37 BNR M.FL.
KULTURMINNEDOKUMENTASJON YTREBYGDA. GNR 37 BNR 8. 364. 365 M.FL. Innhold Innhold 1.Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Mål, metoder... 2 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø... 4 5. Konklusjoner... 11
DetaljerKulturminnedokumentasjon
Forslagstiller: Hopsnesveien 48 as P37 Plankonsulent: Kulturminnedokumentasjon Hopsnesveien 48, gnr 41 bnr 973 Dato: 28.4.2017 1 Prosjektinfo Prosjekt nr: 359 Prosjektnavn: Hopsnesveien 48 Plan ID 1201_65240000
DetaljerKULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR GNR 41 BNR 33 M. FL. Troldhaugen Fana bydel i Bergen kommune. Troldhaugvegen 5
KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR GNR 41 BNR 33 M. FL. Troldhaugen Fana bydel i Bergen kommune Troldhaugvegen 5 Desember 2010 Innhold 1. Bakgrunn 3 1.1 Oppdragsgiver 3 1.2 Hensikten med planarbeidet 3 2. Planområdet
DetaljerKULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR GNR 40 BNR 55, 112, 767, 1009 M. FL. Skjold Fana bydel i Bergen kommune. Skjoldnes
KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR GNR 40 BNR 55, 112, 767, 1009 M. FL. Skjold Fana bydel i Bergen kommune Skjoldnes November 2007 Innhold 1. Bakgrunn 3 1.1 Oppdragsgiver 3 1.2 Hensikten med planarbeidet 3 2.
DetaljerKulturminnedokumentasjon Årstadveien 16
Kulturminnedokumentasjon Årstadveien 16 1 Innhold Innledning... 3 Planområdet Status... 4 Automatisk fredete kulturminner... 6 Historisk utvikling i området... 7 Årstadveien 16... 10 Årstadveien 16- Strøkskarakter...
DetaljerYtrebygda, gnr. 121 bnr. 405 mfl. Nordåstunet.
Kulturminnedokumentasjon til reguleringsplan: Ytrebygda, gnr. 121 bnr. 405 mfl. Nordåstunet. Grov 3D-modell som viser dagens bygg (venstre i bildet) og plassering av nybygg i skråningen på byggets vestside
DetaljerKULTURMINNE- OG KULTURMILJØDOKUMENTASJON FOR GNR 12 BNR 269 M.FL. FANA BYDEL, BERGEN KOMMUNE. Fantoft Park
KULTURMINNE- OG KULTURMILJØDOKUMENTASJON FOR GNR 12 BNR 269 M.FL. FANA BYDEL, BERGEN KOMMUNE Bergen mai 2010 Kulturminne og Kulturmiljø 1. SAMMENDRAG... 2 2. BAKGRUNN... 3 3. MÅL, METODER... 4 3.2 METODER
DetaljerVeileder kulturminnedokumentasjon
Veileder kulturminnedokumentasjon Bergen kommune har klare retningslinjer for at byutvikling og arealplanlegging skal skje i tråd med historiske tradisjoner og eksisterende kvaliteter. Kommunen setter
DetaljerKapittel XX Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet URANIENBORG, ROALD AMUNDSENS HJEM
Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer URANIENBORG, ROALD AMUNDSENS HJEM Kommune: 217/Oppegård Gnr/bnr: 35/62 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr.
DetaljerDølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei.
Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken et gammelt veiløp Dølabakken ble anlagt som veiløp i 1790-årene delvis bekostet
DetaljerKULTURMINNEDOKUMENTASJON FABRIKKGATEN 7B OG NÆRLIGGENDE BYGG
KULTURMINNEDOKUMENTASJON FABRIKKGATEN 7B OG NÆRLIGGENDE BYGG 1. Bakgrunn for Fabrikkgaten 7b Planområdet ligger like sør for Danmarksplass i Årstad bydel i Bergen kommune. Planområdet omfatter gnr 159
DetaljerKOMPLEKS 3382 PARKVEIEN
KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Villa Nåværende funksjon: Kontorer, UiB Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt
DetaljerKapittel 23 Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet URANIENBORG, ROALD AMUNDSENS HJEM
Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer URANIENBORG, ROALD AMUNDSENS HJEM Kommune: 217/Oppegård Gnr/bnr: 35/62 AskeladdenID: 239674 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn
DetaljerKULTURMINNEDOKUMENTASJON ÅRSTAD, GNR. 162, BNR. 75 MFL., VILLA FREDHEIM.
Side 1 av 27 KULTURMINNEDOKUMENTASJON ÅRSTAD, GNR. 162, BNR. 75 MFL., VILLA FREDHEIM. BERGEN KOMMUNE Postboks 103 5291 Valestrandsfossen Telefon: 56 39 00 03 Telefaks: 56 19 11 30 E-post: post@arkoconsult.no
DetaljerKOMPLEKS 3375 Universitetsadm Muséplass 1 m fl
KOMPLEKS 3375 Universitetsadm Muséplass 1 m fl Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Hordaland 1201/Bergen Murvillaer Universitetsadministrasj
DetaljerKulturminnedokumentasjon. for reguleringsplan Solheim/blandet formål Fjøsangerveien 65 m.fl.
Kulturminnedokumentasjon for reguleringsplan Solheim/blandet formål Fjøsangerveien 65 m.fl. Innholdsfortegnelse 1.) Sammendrag 2.) Bakgrunn. 3.) Mål og metoder 4.) Dokumentasjon av kulturminnemiljø...
DetaljerKOMPLEKS 13853 EIKHAUGEN/NYLI, ARENDAL
KOMPLEKS 13853 EIKHAUGEN/NYLI, ARENDAL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Aust-Agder Kommune: 906/Arendal Opprinnelig funksjon: Gårdsbruk/landsted Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori:
DetaljerKULTURMINNEDOKUMENTASJON
KULTURMINNEDOKUMENTASJON Langeholmen ro- og padleanlegg Saksnummer: 201212281 BYANTIKVAREN Skriftserie 2013-1 Forord Kulturminnedokumentasjoner og kulturminnegrunnlag er en integrert del av Bergen kommunes
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Marianne Bøe OPPRETTET AV. Kulturminnegrunnlag til reguleringsplan for Hardangervegen 4, Bergen
VEDLEGG 4 OPPDRAG Hardangervegen 4, reguleringsplan OPPDRAGSNUMMER 14866001 OPPDRAGSLEDER Marianne Bøe OPPRETTET AV Ann Katrine Birkeland DATO Kulturminnegrunnlag til reguleringsplan for Hardangervegen
DetaljerKapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan
Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer KJØRBO GÅRD Kommune: 219/Bærum Gnr/bnr: 52/152 52/80 52/153 AskeladdenID: 86121 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført
DetaljerDokumentasjon av kulturminner og kulturminnemiljø
Dokumentasjon av kulturminner og kulturminnemiljø Detaljreguleringsplan for Laksevåg, Gnr. 123 bnr. 7 m.fl. Fagerdalen 2014-01-28 01 2014-01-28 Dokumentasjon av kulturminner og kulturminnemiljø MK KOH
DetaljerKOMPLEKS 3371 De kulturhistoriske samlinger
KOMPLEKS 3371 De kulturhistoriske samlinger Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Kulturhistorisk museum Nåværende funksjon: Kulturhistorisk museum Foreslått
DetaljerKOMPLEKS 13944 Villa Rød
KOMPLEKS 13944 Villa Rød Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Rogaland Kommune: 1103/Stavanger Opprinnelig funksjon: Bolig Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,
DetaljerKapittel XX Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet AULESTAD, BJØRNSTJERNE BJØRNSONS EIENDOM
Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer AULESTAD, BJØRNSTJERNE BJØRNSONS EIENDOM Kommune: 522/Gausdal Gnr/bnr: 140/9 140/9, 140/9/1 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn
DetaljerKULTURMINNEDOKUMENTASJON
KULTURMINNEDOKUMENTASJON rev.19.05.2015 I tilknytning til detaljregulering av tomt til barnehage. Indre Arna Barnehage, Ådnavegen 42. Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag. 3 2. Bakgrunn 3 3. Mål og metoder.
DetaljerKULTURMILJØRAPPORT REGULERINGSPLAN FOR ÅRSTAD, GNR. 159 BNR. 396 MFL. FALSENS VEI AREALPLAN ID: 1201_
KULTURMILJØRAPPORT REGULERINGSPLAN FOR ÅRSTAD, GNR. 159 BNR. 396 MFL. FALSENS VEI AREALPLAN ID: 1201_64960000 Falsens vei nr 59 2 INNHOLD 1 Innledning...5 2 Bakgrunn...5 3 Mål, metoder...5 4 Områdets historie
DetaljerOppdragsgiver. Nordås Bruk As. Rapporttype. Kulturminnedokumentasjon KANNEVIKNESET KULTURMINNEDOKUMENTASJON
Oppdragsgiver Nordås Bruk As Rapporttype Kulturminnedokumentasjon 2016-06-06 KANNEVIKNESET KULTURMINNEDOKUMENTASJON KULTURMINNEDOKUMENTASJON 3 (12) KANNEVIKNESET KULTURMINNEDOKUMENTASJON Oppdragsnr.:
DetaljerDETALJREGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN, GNR. 20, BNR.1214 M.FL. KULTURMINNERAPPORT
DETALJREGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN, GNR. 20, BNR.1214 M.FL. KULTURMINNERAPPORT DATERT: 27.05.2016 SIST REVIDERT: INNHOLD 1. Innledning... 3 2. Områdets historie... 3 3. Bygningsmiljø... 4 3.1. Bakgrunn...
DetaljerKULTURMINNE- DOKUMENTASJON
KULTURMINNE- DOKUMENTASJON REGULERINGSPLAN FOR GNR 25 BNR 197 M.FL. ØVRE FYLLINGSVEIEN, FYLLINGSDALEN BERGEN KOMMUNE Opus Bergen AS 06.03.2014 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 2 Dagens situasjon terreng
DetaljerKulturminnerapport Nygårdsviken 1
Kulturminnerapport Nygårdsviken 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 4 3 Mål, metoder... 5 3.1 Mål for dokumentasjonen... 5 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen... 5 4 Dokumentasjon av kulturminnemiljø...
DetaljerKulturminnedokumentasjon Reguleringsplan Fantoftvegen
Kulturminnedokumentasjon Reguleringsplan Fantoftvegen Gnr 12 bnr 316 m.fl. 09.09.2013 1 Innledning I forbindelse med reguleringsarbeid for Fana, gnr 12 bnr 316 m.fl., Fantoftvegen, Bergen kommune, er det
DetaljerKULTURMILJØRAPPORT REGULERINGSPLAN FOR KALFARVEIEN 75, GNR 166 BNR 1154,1155 PLAN ID: 61860000
KULTURMILJØRAPPORT REGULERINGSPLAN FOR KALFARVEIEN 75, GNR 166 BNR 1154,1155 PLAN ID: 61860000 2 INNHOLD 1 Sammendrag...4 2 Bakgrunn...4 3 Mål, metoder...4 4 Dokumentasjon av kulturminnemiljø...5 5 Konklusjoner...13
DetaljerKulturminner og Kulturmiljø
Kulturminner og Kulturmiljø 1. INNLEDNING... 2 2. BAKGRUNN... 4 3. MÅL, METODER... 5 3.1 MÅL FOR DELUTREDNING... 5 3.2 METODE OG DATAGRUNNLAG... 5 4. DOKUMENTASJON AV KULTURMINNEMILJØ... 7 4.1 DEFINISJONER...
DetaljerKulturminnedokumentasjon. Nesttunbrekka 86, boligområde
Kulturminnedokumentasjon Nesttunbrekka 86, boligområde Oktober 2012 1 Forord Det er startet opp reguleringsarbeid for gnr/bnr 42/85 i Nesttunbrekka 86 i Bergen kommune, Fana bydel. Formålet med planen
DetaljerKulturminnedokumentasjon
Kulturminnedokumentasjon Reguleringsplan for Arna, gnr 287, bnr 14 m.fl. Dato: 03.12.2012. Innholdsfortegnelse 1.) Sammendrag 2.) Bakgrunn. 3.) Mål og metoder 4.) Dokumentasjon av kulturminnemiljø... 4.1.)
DetaljerKULTURMINNE- DOKUMENTASJON Ytrebygda, gnr. 38 bnr. 15 m.fl.
DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Heldal Eiendom AS Kulturminnedokumentasjon Utgave/dato: 01/ 10.11.2017 Oppdrag: Type oppdrag: Oppdragsleder: Tema: Dokumenttype: Skrevet av: P16071 Søvikmarka
DetaljerDISPONENT J. CHRISTENSENS HAVE
DISPONENT J. CHRISTENSENS HAVE ET HAGEHISTORISK NOTAT OM ET INGOLF EIDE ANLEGG DISPONENT J. CHRISTENS VILLA BLE TEGNET AV ARKITEKTENE FREDRIK ARNESEN OG ARTHUR DARRE KAARBØ, HAGEANLEGGET BLE TEGNET AV
DetaljerKulturminnedokumentasjon av nyere tids kulturminner. Fana, Gnr. 13, Bnr. 54, 68 m.fl., Ny- Paradis/Paradis, felt KB4, Detaljplan.
PlanID. 1201_62570000 Saksnr. 201101801 Kulturminnedokumentasjon av nyere tids kulturminner. Fana, Gnr. 13, Bnr. 54, 68 m.fl., Ny- Paradis/Paradis, felt KB4, Detaljplan. August 2014 Forord Etter gjeldende
DetaljerForskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 KUNSTHØGSKOLEN I OSLO, ST.OLAVSGT. Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/268 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn
DetaljerKapittel 4 -Fredete eiendommer i Landbruks- og matdeptartementets landsverneplan for egne eiendommer
Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer STAUR GÅRD Kommune: 417/Stange Gnr/bnr: 75/1 AskeladdenID: 161009 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr.
DetaljerKOMPLEKS 347 VIDSTEENSVEI, STORD
KOMPLEKS 347 VIDSTEENSVEI, STORD Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1221/Stord Opprinnelig funksjon: Sakførerbolig Nåværende funksjon: Sorenskrivergård Foreslått vernekategori: Verneklasse
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Tord Bakke OPPRETTET AV. Kulturminnegrunnlag til reguleringsplan. Fantoftvegen 16, gnr. 12 bnr. 261, Bergen
OPPDRAG Fantoftvegen 16 reguleringsplan OPPDRAGSNUMMER 16584001 OPPDRAGSLEDER Tord Bakke OPPRETTET AV Ann Katrine Birkeland DATO Revidert 10.02.2016 Kulturminnegrunnlag til reguleringsplan. Fantoftvegen
DetaljerKulturminnedokumentasjon Reguleringsplan Fantoftvegen
Kulturminnedokumentasjon Reguleringsplan Fantoftvegen Gnr 12 bnr 316 m.fl. 05.02.2014 1 Innledning I forbindelse med reguleringsarbeid for Fana, gnr 12 bnr 316 m.fl., Fantoftvegen, Bergen kommune, er det
DetaljerKULTURMINNEDOKUMENTASJON
KULTURMINNEDOKUMENTASJON Registrering av bebyggelsen på Wergeland, Gnr 13, i forbindelse med planarbeidet for Wergeland Terrasse AS. Februar 2007 INNHOLD Planområdet... 3 Reguleringsplaner i området...
DetaljerVILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller
PRESENTASJON Villa Heftye. Oppført i 1864 etter tegninger av Stadskonduktør G.A. Bull VILLA HEFTYE Filipstad, Oslo REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller Overlysrom
DetaljerKOMPLEKS 9900492 Psykologibygget, Bjørn Christiansens hus
KOMPLEKS 9900492 Psykologibygget, Bjørn Christiansens hus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Trygdekontor Nåværende funksjon: Psykologisk fakultet Foreslått
DetaljerByggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr
KOMPLEKS 9900225 Veksthuset Molde Fylke: Kommune: Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 4 Møre og Romsdal 1502/Molde Gårdsbruk Rusinstitusjon Bygningsoversikt, omfang vern Byggnr Byggnavn Oppført
DetaljerKOMPLEKS 3389 VILLAVN
KOMPLEKS 3389 VILLAVN Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Villa Nåværende funksjon: Representasjonsbolig. Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning
DetaljerKulturminnedokumentasjon. Kronstadparken N3
Kulturminnedokumentasjon Kronstadparken N3 20.4.15 Kronstadparken, felt N3. Foto- og bygningsdokumentasjon 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Bakgrunn... 4 3 Fabrikkgaten... 6 4 A/S Luna metalvarefabrik...
DetaljerKOMPLEKS 3361 Samfunnsvitenskapelig fakultet
KOMPLEKS 3361 Samfunnsvitenskapelig fakultet Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Bolig Nåværende funksjon: Universitet Foreslått vernekategori: Verneklasse
DetaljerKOMPLEKS 3570 FORSKNINGSVEIEN 3, OSLO
KOMPLEKS 3570 FORSKNINGSVEIEN 3, OSLO Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Oslo 301/Oslo kommune Papirindustriens Forskningsinstitutt
DetaljerFana, gnr. 15, bnr. 13 m-fl., Gamlehaugveien 20, Reguleringsplan. Arealplan ID gangs behandling
Byrådssak 269/15 Fana, gnr. 15, bnr. 13 m-fl., Gamlehaugveien 20, Reguleringsplan. Arealplan ID- 64140000. 1.gangs behandling ASRO ESARK-5120-201324544-32 Hva saken gjelder: Opus Bergen AS fremmer på vegne
DetaljerPlanID. 1201_ Saksnr Kulturminnedokumentasjon. Åsane, gnr.182 bnr.184, Naustvegen 28. Arealplan-ID:
PlanID. 1201_64710000 Saksnr. 201525636 Kulturminnedokumentasjon Åsane, gnr.182 bnr.184, Naustvegen 28 Arealplan-ID: 64710000 18.11.2016 Forord Kulturminnedokumentasjonen er utarbeidet i forbindelse med
DetaljerBYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling
BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling GAB nr: 182253936 Gnr/bnr: 51/3 Oppført: - 1961 Staten Roar Tønseth Sykehus Sykeavdelingen består av to parallelle, hvitpussete, treetasjes huskropper
DetaljerKOMPLEKS 13941 SKÅLAND, MOI
KOMPLEKS 13941 SKÅLAND, MOI Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Rogaland Kommune: 1112/Lund Opprinnelig funksjon: Tuberkulosehjem Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori: Verneklasse
DetaljerForskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND, ROMMETVEIT Kommune: 1221/Stord Gnr/bnr: 21/1 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført
DetaljerForskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 MUSÉPLASS 3 DE NATURHISTORISKE SAMLINGER Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/519 AskeladdenID: 175075 Referanse til landsverneplan:
DetaljerKapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan
Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer KALFARVEIEN 31, BERGEN Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 166/1121 AskeladdenID: 117612 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført
DetaljerForskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 REALFAGBYGGET Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/715, 713, 725, 726, 548, 549, 682 164/715, 713, 721, 725, 548, 549 AskeladdenID:
DetaljerKulturminnedokumentasjon Ytrebygda bydel, gnr. 36 bnr. 6 mfl., Ruskeneshaugen, detaljregulering
Kulturminnedokumentasjon Ytrebygda bydel, gnr. 36 bnr. 6 mfl., Ruskeneshaugen, detaljregulering Dato: 08.09.2015 Foto framside: Eneboligen og deler av hagen sett fra vest. 2 1. Sammendrag... 5 2. Bakgrunn...
DetaljerKULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR GNR 160 BNR 144 M. FL. ÅRSTAD BYDEL, BERGEN KOMMUNE PLANNID: Årstad brannstasjon barnehage
KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR GNR 160 BNR 144 M. FL. ÅRSTAD BYDEL, BERGEN KOMMUNE PLANNID: 1201 6123 0000 Årstad brannstasjon barnehage Bergen juni 2010 Årstad Brannstasjon barnehage KULTURMINNEDOKUMENTASJON
DetaljerDokumentasjon av kulturmiljø Midtun Leir 1 Historikk og andre historiefortellende element
Dokumentasjon av kulturmiljø Midtun Leir 1 Historikk og andre historiefortellende element 1.1 Kort historikk Midtun var en av gårdene som hadde mest opplendt jord, og var trolig eldste bostedet i området.
DetaljerKOMPLEKS 3570 FORSKNINGSVEIEN 3, OSLO
KOMPLEKS 3570 FORSKNINGSVEIEN 3, OSLO Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Oslo 301/Oslo kommune Papirindustriens Forskningsinstitutt
DetaljerKULTURMINNEGRUNNLAG FJØSANGERKRYSSET
KULTURMINNEGRUNNLAG BYANTIKVAREN 2001 i MiLJØ OG BYUTVIKLING REGULERINGSPLAN. P.512.04.00 I BERGEN KOMMUNE FJØSANGERKRYSSET / % -. I Kulturminnegrunnlaget mi ikke opplattes som en Fasit hvor hele omradets
DetaljerØYKJENESET BOLIGOMRÅDE
Oppdragsgiver Stor Bergen Boligbyggelag Rapporttype Kulturminnedokumentasjon 2014-06-27 ØYKJENESET BOLIGOMRÅDE KULTURMINNEDOKUMENTASJON KULTURMINNEDOKUMENTASJON 3 (10) ØYKJENESET BOLIGOMRÅDE KULTURMINNEDOKUMENTASJON
DetaljerKOMPLEKS 2576 BERG FENGSEL
KOMPLEKS 2576 BERG FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vestfold Kommune: 704/Tønsberg Opprinnelig funksjon: Fangeleir Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt
DetaljerKULTURMINNE- DOKUMENTASJON. Gnr 39 bnr 10 m.fl., Solåsen/Steinsvik Bergen kommune Opus Bergen AS
KULTURMINNE- DOKUMENTASJON Gnr 39 bnr 10 m.fl., Solåsen/Steinsvik Bergen kommune Opus Bergen AS 01.03.2016 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Veidekke Eiendom AS Kulturminnedokumentasjon
DetaljerForskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 TØYEN Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 999/261 229/166 229/110, 229/165 229/110 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning
DetaljerKOMPLEKS Kristian Augusts gate 21, Oslo
KOMPLEKS 13683001 Kristian Augusts gate 21, Oslo Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Oslo Kommune: 301/Oslo kommune Opprinnelig funksjon: Bolig Nåværende funksjon: Undervisning Foreslått vernekategori: Totalt
DetaljerKOMPLEKS 9900225 Veksthuset Molde
KOMPLEKS 9900225 Veksthuset Molde Fylke: Møre og Romsdal Kommune: 1502/Molde Gårdsbruk/Villa Rusinstitusjon Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 4 Bygningsoversikt, omfang vern Byggnr Byggnavn
DetaljerKULTURMINNE- DOKUMENTASJON
KULTURMINNE- DOKUMENTASJON REGULERINGSPLAN FOR GNR 40 BNR 411 M.FL. DYRHAUGEN, FANA BERGEN KOMMUNE Opus Bergen AS 17.03.2015 Innledning I forbindelse med reguleringsarbeid for gnr 40 bnr 411 m.fl., Dyrhaugen,
DetaljerForskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 ST. OLAVSGT. 32, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/268 AskeladdenID: 162894 Referanse til landsverneplan: Kompleks 78
DetaljerKulturminnedokumentasjon
Kulturminnedokumentasjon Datert: 20.12.2013 Bilde datert ca. 1940 BERGEN KOMMUNE 1 Nesttun, gnr. 40 bnr. 8. Skjoldvegen 59, Arealplan-ID 63530000. Innholdsfortegnelse Innledning s. 4 Historie s. 4 Bygningsmiljø
DetaljerKOMPLEKS 3397 Jusbygget
KOMPLEKS 3397 Jusbygget Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Folkeskole Nåværende funksjon: Universitet Foreslått vernekategori: Verneklasse 2, bevaring
DetaljerPROSJEKTLEDER. Irene Våge OPPRETTET AV
KUNDE / PROSJEKT Kokstadflaten 4 AS Regulering Kokstadflaten 54 PROSJEKTNUMMER 28643001 PROSJEKTLEDER Irene Våge OPPRETTET AV Ann Katrine Birkeland DATO 17.11.2017 REV. DATO Kulturminnegrunnlag 1. Innledning
DetaljerKOMPLEKS 1026 HØGSKOLEN I HARSTAD
KOMPLEKS 1026 HØGSKOLEN I HARSTAD Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Troms Kommune: 1901/Harstad Opprinnelig funksjon: Industri/lager/handel Nåværende funksjon: Høgskole Foreslått vernekategori: Verneklasse
DetaljerKULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR SOLBØ OG HØGHAUGEN BOLIGOMRÅDE, NORDÅSTRÆET 89, GNR. 121, BNR 23, 359.
Side 1 av 17 KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR SOLBØ OG HØGHAUGEN BOLIGOMRÅDE, NORDÅSTRÆET 89, GNR. 121, BNR 23, 359. BERGEN KOMMUNE Postboks 103 5291 Valestrandsfossen Telefon: 56 39 00 03 Telefaks: 56 19
DetaljerKulturminnedokumentasjon Boligområde BFS1 og BFS9
Detaljregulering - Bergen Kommune, Åsane, gnr. 216 bnr. 119 m.fl. Ny Eidsvåg skole. PlanID. 65470000 Kulturminnedokumentasjon Boligområde BFS1 og BFS9 11.04.2018 Innhold 3 Forord 4 Områdebeskrivelse 4
DetaljerKULTURMINNE- DOKUMENTASJON. Kråkehaugen Bergen kommune Opus Bergen AS
KULTURMINNE- DOKUMENTASJON Kråkehaugen Bergen kommune Opus Bergen AS 16.03.2015 Innholdsliste Innledning.1 Historie..2 Kulturminner i planområdet..5 Kulturminner i nærområdet..10 Oppsummering 12 Kilder
DetaljerBERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer
BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Til: Byrådsavdeling Byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: 30.06.2015 Saksnr.:
DetaljerREGULERINGSPLAN VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER. Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102. Prosjekt: Elveplassen - Folkvordkrysset
VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER REGULERINGSPLAN Prosjekt: Parsell: Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102 Elveplassen - Folkvordkrysset Sandnes kommune Saksnummer: 200901731 Region
DetaljerS SOLBAKKEN Hus og kulturmiljø
S SOLBAKKEN Hus og kulturmiljø Kortfattet uttalelse om bygningenes og miljøets verneverdi. Vurderingene er basert på utvendig befaring. 2. november 2012 2 OMRÅDET Området Solbakken omfatter 4 villaer:
DetaljerKOMPLEKS Universitetsbiblioteket
KOMPLEKS 9900490 Universitetsbiblioteket Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Universitetesbibliotek Nåværende funksjon: Universitetesbibliotek Foreslått
DetaljerKOMPLEKS 575 HØGSKULEN I VOLDA
Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Møre og Romsdal 1519/Volda Lærerskole Høgskole Verneklasse 2, bevaring Totalt antall bygg: 7
DetaljerForskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 REALFAGBYGGET Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/715 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr
DetaljerKulturminnedokumentasjon. Bergenhus, gnr. 166 bnr. 188 mfl. BELLEVUE, detaljregulering.
Kulturminnedokumentasjon Bergenhus, gnr. 166 bnr. 188 mfl. BELLEVUE, detaljregulering. Dato: 28.11.2014 Foto framside: Viser villaen som sto i Bellevue 2 og den gamle veien opp til Washingtonsvei. Bilde
DetaljerLitlestølen boligområde, detaljplan
Litlestølen boligområde, detaljplan Plan nr 6028000 Saksnr 201005929 Utarbeidet av: ToA Kontrollert av: TAG Godkjent av: Fagområde: Arealplan Ansvarlig enhet: Region Bergen Avdeling plan og infrastruktur
DetaljerKulturminnedokumentasjon. Litlebotn boliger, gnr./bnr. 123/163 m.fl.
Kulturminnedokumentasjon Litlebotn boliger, gnr./bnr. 123/163 m.fl. Datert 30.6.2016 1 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Mål, metoder... 2 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø... 2 5. Konklusjoner...
DetaljerADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER
Sider unntatt offentlighet er fjernet, jf Offentleglova 24. ADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER DOKUMENTASJONSVEDLEGG TIL FREDNINGSVEDTAK ETTER KULTURMINNELOVEN 15 OG 19 Av Eystein M. Andersen, Telemark
DetaljerKulturminnedokumentasjon SOLHEIMSGATEN
Kulturminnedokumentasjon SOLHEIMSGATEN UTREDNING I FORBINDELSE MED PLANID: 64300000 Opus Bergen AS mars 2015 Innledning I forbindelse med reguleringsarbeid for Årstad, gnr 158 bnr 30 m.fl., Solheimsgaten
Detaljer