JØRNEHAUGEN MASSEUTTAK I MARKER

Transkript

1 1 JØRNEHAUGEN MASSEUTTAK I MARKER KONSEKVENSER VED UTVIDELSE AV MASSEUTTAKET Ingvar Spikkeland

2 2 FORORD Det foreligger planer om utvidelse av Jørnehaugen masseuttak i Marker. Eventuelle miljømessige konsekvenser av dette er vurdert i den foreliggende rapport. Spesielt er det vurdert om økt avrenning fra masseuttaket kan påvirke vannkjemiske forhold i et nærliggende tjern, og på den måten true livet i tjernet. En har også vurdert mulige påvirkninger på to andre tjern i umiddelbar nærhet til masseuttaket, og på omgivelsene omkring. Oppdragsgiver for utredningen er Natur, Plan og Utvikling. Ørje, Ingvar Spikkeland Biolog/limnolog Forsidebilde: Jørnehaugen masseuttak i Marker, sett fra innkjøringen fra fylkesvei 21. Alle fotos i rapporten: Ingvar Spikkeland.

3 3 OMRÅDEBESKRIVELSE OG PLANLAGTE INNGREP Planområdet (PM491116) ligger ved Fv. 21 mellom Rødenes og Rømskog. Kart over området er vist i Figur 1, og her er også arealet etter planlagt utvidelse antydet. Totalt areal utgjør ca. 44 dekar. Planområdet er utformet slik at det i liten grad er synlig fra fylkesveien, unntatt ved selve innkjørselen. De arealene som blir berørt ved en eventuell utvidelse av masseuttaket domineres av bart fjell eller fjell med tynt jorddekke over. Lyngfuruskog dominerer på de tørre partiene, med undervegetasjonen av røsslyng, blåbær, blokkebær, tyttebær, reinlav og lite krevende mosearter. I hellingen langs den østre grensen for planområdet er det litt rikere vegetasjon med noe småbregnegranskog. Det er ikke registrert sjeldne plantearter i planområdet. Det er tatt ut anslagsvis m 3 masse fra masseuttaket i driftsperioden fra 1960-tallet og fram til i dag, dvs. rundt 2500 m 3 årlig, og det anslås at ca m 3 kan tas ut årlig de neste 30 år, til sammen ca m 3. Sprengning skjer i løpet av en dag til en uke sammenhengende pr. år, og knusing foregår i løpet av en måned pr. år. Det er ikke noe synlig avløp fra masseuttaket, og det ble heller ikke registrert vann inne i selve uttaket etter en regnværsperiode. Regnvann synker tydeligvis raskt ned i grunnen, men i grøfta på nordsida av fylkesveien nær uttaket kan en se at vann siver inn fra masseuttaket. Dette vannet passerer videre gjennom en stikkrenne og renner ut i Bekketjern, som ligger sør for veien (se figur 1). Figur 1. Jørnehaugen masseuttak med de nærmeste omgivelser. Både nåværende masseuttak og omtrentlig grense etter planlagt utvidelse er angitt.

4 4 OMRÅDETS GEOLOGI Hovedbergarten i området hvor masseuttaket ligger er biotitt-muskovittgneis (Berthelsen, Olerud & Sigmond 1996: Geologisk kart over Norge, berggrunnskart Oslo 1 : NGU). Denne bergarten, som er forholdsvis mørk og glimmerholdig, finnes i et felt i den sørlige delen av uttaket, og forekommer dessuten i et mindre område i nordøstlig del av dagens masseuttak (Figur 2). Herfra fortsetter den innover i dalgangen mot Jerpetjern, hvor den gir opphav til en mer frodig vegetasjon enn i områdene omkring. Selve masseuttaket domineres helt av en lys, forvitringsbestandig bergart, som mest består av svakt rosa feltspat og en del kvarts (Figur 3). Hele kollen som planlegges innlemmet i masseuttaket består av denne bergarten, som på grunn av sin motstandsdyktighet mot forvitring er årsaken til det svært karrige jordsmonnet og den artsfattige floraen som dominerer i planområdet (Figur 4). Figur 2. Biotitt-muskovittgneis («glimmergneis») finnes i to områder i masseuttaket (se teksten), her ligger en steinhaug av denne bergarten ved traktorveien like ved masseuttakets nåværende nordøstlige grense.

5 5 Figur 3. Lyse og harde bergarter som i stor grad består av feltspat og kvarts dominerer i masseuttaket. Figur 4. Bart fjell og lyngfuruskog dominerer i området hvor masseuttaket planlegges utvidet.

6 6 VANNKJEMI I BEKKETJERN, VEÅSTJERN OG JERPETJERN OG I AVLØPSVANN FRA MASSEUTTAKET Siden driften i masseuttaket kan tenkes å ha hatt innvirkning på vannkjemi og dyre- og planteliv i de tre tjernene i uttakets umiddelbare nærhet, gjennom nedstøving av partikler fra driften og/eller direkte avrenning fra masseuttaket, ble det den foretatt både kjemiske og biologiske undersøkelser av de tre tjernene for om mulig å avsløre uregelmessigheter i vannkjemi og biologi. De biologiske undersøkelsene er behandlet i neste avsnitt. Det ble også tatt kjemiske målinger av avløpsvannet fra masseuttaket. Det ble observert av vann fra masseuttaket samlet seg i grøfta nedenfor uttaket etter regnværsperiode , og vannprøve ble tatt derfra. Følgende parametere ble målt: ph, spesifikk ledningsevne og innhold av kalsium og aluminium. Vannfarge ble dessuten målt i de tre tjernene. ph ble målt kolorimetrisk med bromtymolblått og metylrødt som indikatorer, og konduktivitet (spesifikk ledningsevne) ble bestemt med en ledningsevnermåler av typen Windaus. Kalsiuminnholdet ble målt ved titrering med EDTA (HACK digitaltitrator) og aluminiuminnholdet analysert med et DR2000 Spektrofotometer etter en metode angitt av HACK. Vannfargen ble målt med en Nessleriser fargekomparator. Selv om mer omfattende analyser kunne vært ønskelig, er det rimelig å anta at de parameterne som er målt vil kunne avsløre eventuelle forekomster av uønskede stoffer i dreneringsvannet. Resultatene av analysene er vist i tabell 1. Tabell 1. Vannkjemi i de tre tjernene i området og i avløpsvann fra masseuttaket Vannprøve ph Konduktivitet (ms/m) Kalsium (mg/l) Aluminium (mg/l) Vannfarge (mg Pt/l) Bekketjern 6,0 5,3 3,36 0, Veåstjern 5,2 3,2 1,30 0, Jerpetjern 5,5 3,4 1,65 0, Avløpsvann fra masseuttaket ,0 24,30 0,004 _ Vi ser at avløpsvannet som ble samlet fra veigrøfta hvor det ble observert tilløp fra masseuttaket, har nøytralt vann, relativ høy konduktivitet (spesifikk ledningsevne) og høyt kalsiuminnhold (kalkinnhold). Aluminiuminnholdet er svært lavt, noe som ikke er overraskende siden ph er såpass høy. En må derfor også forvente lave verdier av tungmetaller i avløpsvannet. Siden bergartene i masseuttaket vesentlig består av feltspat og kvarts, er det noe overraskende at verdiene for ph, konduktivitet og kalsium er såvidt høye. Kanskje har det sammenheng med forekomster av biotitt-muskovittgneis, eller at avløpsvannet kommer i kontakt med marine sedimenter, siden området ligger under marin grense. Når det gjelder tjernene i området, utmerker Bekketjern seg med lavest verdi av aluminium og vannfarge, og høyest verdi av de andre parameterne. Konduktiviteten tilsvarer f.eks. omtrent det en finner i Rødenessjøen, mens kalsiuminnhold og ph er noe lavere. Dette viser seg også på vegetasjonen i og omkring tjernet, som er noe rikere enn i de andre tjernene. Trolig har de relativt høye verdiene en viss sammenheng med avrenningen fra masseuttaket, men marine sedimenter i nedbørfeltet kan også være en viktig årsak. De laveste verdiene for ph, konduktivitet og kalsium finnes i Veåstjern. Dette er et typisk humustjern med flytetorv omkring, og resultatene her er omtrent som forventet. Siden ph er lav, er også aluminiuminnholdet relativt høyt, men bare omtrent halvparten av det som er grenseverdien for aluminium i drikkevann. Jerpetjern er et mer typisk skogsvann enn Veåstjern,

7 7 og verdiene av de ulike parameterne ligger som forventet mellom det en finner i Veåstjern og Bekketjern. Som en konklusjon på de kjemiske analysene, kan en si at resultatene ikke tyder på alvorlige negative effekter fra driften i masseuttaket. Men det er mulig at avrenningen bidrar til en viss økning av konduktivitet og ph i Bekketjern, uten at det behøver å være negativt. BIOLOGISK MANGFOLD I OMRÅDET Vegetasjonen på myrområdene ved Bekketjern Det er registrert to tidligere rødlistede mosearter på myra ved Bekketjern straks sør for masseuttaket; lurvtorvmose Sphagnum majus majus og fagertorvmose Sphagnum pulchrum (Kilde: Naturbase). Ifølge Norsk Rødliste for arter 2015 er disse to artene nå i kategori LC, dvs. de er ikke lenger rødlistet. I hvert fall en av artene, lurvtorvmose, ble påvist under befaring , mens artsbestemmelsen av fagertorvmose er noe usikker. Ellers var vegetasjonen på myrområdene ved Bekketjern av nokså triviell karakter, og ingen spesielt sjeldne eller uvanlige arter ble funnet. Vegetasjonen besto av forskjellige arter torvmoser, hvitlyng, frynsestarr, trådstarr og rundsoldogg, og gikk over til fattig lyngfuruskog med torvull, blokkebær, blåbær og røsslyng innover mot fast mark. Heller ikke ved de to andre tjernene i området ble det funnet plantearter av spesiell interesse. Krepsdyrfaunaen i tjernene For å kunne vurdere hvorvidt avrenning eller nedstøving fra masseuttaket kan ha hatt noen negative effekter på dyrelivet i de tre tjernene nær uttaket, ble krepsdyrfaunaen kartlagt.. Det ble tatt prøver både i strandsonen og fra åpent vann for å få et best mulig bilde av artssammensetningen. Krepsdyrgruppen består av mange arter, og eventuelle negative effekter fra masseuttaket må forventes å redusere artsmangfoldet i tjernene i forhold til det som er rimelig å forvente. Det ble funnet 26 krepsdyrarter i tjernene totalt (se Tabell 2). Jerpetjern hadde det største artsmangfoldet med totalt 21 arter, mens det i de andre to tjernene ble funnet 15 arter. Ut fra artssammensetningen ser vi at krepsdyrfaunaen i Bekketjern i hovedsak består av små arter, noe som viser at det er sterkere fiskepredasjon her enn i de andre to tjernene. Dette er også den sannsynlige årsaken til at ikke flere arter ble funnet her, selv om de kjemiske forhold burde være mest gunstige her. Lav ph i det typiske humusvannet Veåstjern gir et forholdsvis beskjedent artsantall der. Aartsatallet i Jerpetjern er høyest, trolig siden ph her er høyere, og siden det er mindre fiskepredasjon her enn i Bekketjern. Artssammensetningen i tjernene er omtrent som en kunne forvente, og alle artene er vanlig utbredt i området. Det er ikke noen påfallende trekk ved krepsdyrsamfunnene som kunne tyde på negative effekter fra aktiviteten i det nærliggende masseuttaket. En kan derfor ikke se at driften av masseuttaket, slik den har foregått hittil, har hatt skadelige virkninger for miljøet i tjernene omkring.

8 8 Tabell 2. Krepsdyrsamfunnene i de tre tjernene i masseuttakets umiddelbare nærhet. Det er tatt prøver både fra strandsonen (litoral) og fra åpent vann (plankton). Bekketjern Veåstjern Jerpetjern Art Litoral Plankton Litoral Plankton Litoral Plankton Diaphanosoma brachyurum 1 1 Sida crystallina Holopedium gibberum Ceriodaphnia megops 2 Ceriodaphnia quadrangula Daphnia longispina 1 Daphnia cristata 1 Scapholeberis mucronata Bosmina longirostris 2 Bosmina longispina Acroperus harpae Alona guttata 2 Alonella nana 1 1 Alanopsis elongata 2 3 Chydorus sphaericus 2 Pleuroxus truncatus 1 Polyphemus pediculus Eudiaptomus gracilis Macrocyclops albidus 3 1 Eucyclops denticulatus 3 1 Eucyclops serrulatus 2 Cyclops strenuus Cyclops scutifer Acanthocyclops vernalis 2 Mesocyclops leuckarti Thermocyclops oithonoides Sum arter MULIGE KONSEKVENSER VED UTVIDELSE AV MASSEUTTAKET Biologisk mangfold i selve planområdet Siden vegetasjonen der det er planlagt utvidelse er svært artsfattig, ansees ikke utvidelsen å være noe problem mht. biologisk mangfold i de direkte berørte områdene. Avrenning fra masseuttaket og mulige skader på vegetasjon og dyreliv i Bekketjern Ut fra de resultatene som er framkommet gjennom de kjemiske og biologiske undersøkelsene i Bekketjern, er det ingen ting som tyder på at driften hittil, med et uttak på ca m 3 masse årlig, har hatt merkbare negative konsekvenser for miljøet i tjernet. Det er imidlertid sannsynlig at avløpsvann fra masseuttaket kan heve ph og saltinnhold i tjernet noe, uten at det behøver å være negativt. Siden driften framover er planlagt å ligge på omtrent samme nivå som tidligere, skulle det tilsi at videre drift ikke vil være til vesentlig skade for miljøet i tjernet.

9 9 Nedstøving i forbindelse med sprengning og knusing av masse Siden sprengning og knusing foregår i et forholdsvis begrenset tidsrom, og siden mengden masse er moderat, reduseres mulige negative effekter på miljøet omkring. Trolig vil sprengning og knusing utenom vekstsesongen redusere mulige effekter ytterligere. Men ut fra de resultatene det er gjort rede for ovenfor, synes ikke driften hittil å ha gitt negative virkninger på områdene omkring, og heller ikke på Veåstjern og Jerpetjern. Videre drift på omtrent samme nivå som nå forventes derfor ikke å gi vesentlige negative miljøeffekter. Lekkasje av oljeprodukter fra maskiner og utstyr Lekkasje av olje/diesel i forbindelse med driften av masseuttaket vil åpenbart kunne gi negative effekter på vegetasjonen langs veikanten/avløpsgrøfta, og videre ut i Bekketjern. Eventuelle oljeprodukter vil imidlertid bli filtrert gjennom betydelige masser før de når selve avløpsgrøfta, noe som vil redusere effektene. Det er imidlertid svært viktig at nødvendige forholdsregler tas, slik at denne type lekkasjer unngås. Nitrogenavrenning Nitrogenavrenning fra sprengstoffet som benyttes vil kunne påvirke omgivelsene, men det antas at denne påvirkningen vil være av liten betydning ved den aktiviteten som planlegges ved masseuttaket. KONKLUSJONER 1. Det er gjennom de undersøkelser som er foretatt ikke avdekket spesielt negative effekter på det omliggende naturmiljøet fra driften i masseuttaket, verken i Bekketjern, som mottar avrenning fra uttaket, eller i de to andre tjernene og omgivelsene omkring. En videre drift på omtrent samme nivå som i dag burde dermed ikke utgjøre noen miljøtrussel for dyre- og plantelivet i masseuttakets omgivelser. Det forutsetter imidlertid at lekkasje av oljeprodukter unngås. 2. All avrenning fra masseuttaket bør også i framtida ledes i samme retning som nå, dvs. mot veigrøfta sør for masseuttaket og videre mot Bekketjern. Det betyr at utvidelsen av masseuttaket må gjøres på en slik måte at vann fra uttaket ikke får avløp i retning Jerpetjern eller Veåstjern.