E6 Vingrom-Ensby Kommunedelplan. Lillehammer kommune. Vedlegg 4: Oppsummering og vurdering av innkomne merknader etter andre gangs offentlig ettersyn

Transkript

1 E6 Vingrom-Ensby Kommunedelplan Lillehammer kommune Vedlegg 4: Oppsummering og vurdering av innkomne merknader etter andre gangs offentlig ettersyn Lillehammer 6. juni 2018

2 2 Innledning Kommunedelplan for firefelts E6 Vingrom Ensby var på andre høring/offentlig ettersyn i perioden 22. februar til 13. april. Til sammen er det kommet inn 72 merknader fra statlige og regionale myndigheter, lag, foreninger og privatpersoner. I høringsrunden er det fremmet innsigelser fra fire statlige og regionale myndigheter: Fylkesmannen i Oppland, Norges vassdrag- og energidirektorat, Statens vegvesen og Oppland fylkeskommune. Innhold Valgt løsning...5 Sentrale tema i høringsuttalelsene...6 Kryssløsning i Øyresvika...6 Lang eller kort tunnel forbi Fåberg...6 Støyskjerming...6 Neste planfase...7 Høyspentlinjer...7 Sammenstilling av merknader med rådmannens kommentarer Fylkesmannen i Oppland Statens vegvesen NVE Oppland fylkeskommune Statnett Banenor Forsvarsbygg Hamar biskop og Hamar bispedømmeråd Nye veier Direktoratet for mineralforvaltning Felles uttalelse fra Vel og Sameier fra Øyresvika til Sannom Fåberg Grendeutvalg (FG) Brunlaug Vel Visit Lillehammer Lillehammer Sentrum Drift (LSD) Lillehammer landbruk (LL) Fåberg bondelag (FB) Naturvernforbundet... 21

3 3 19. FNF-Oppland Norsk Ornitologisk forening Lillehammer sportsfiskeforening, Gudbrandsdal sportsfiskeforening, Storørret Norge Vegforum Innlandet NAF Lillehammer og Omegn Traaseth Søre-Hove Gård og Veidekke Industri AS Annie Haavemoen og Håvard Engesbakken Bjørn Skinnerlien Linda og Jo Inge Bræin, Merethe og Geir Birger Ekerhaugen Solveig Heim Anne Mari Råbøl Elisabeth Haugen Dalbak Hilde Hoven Møyfrid Brenn Henrik Natvig Marianne B. Natvig Eystein Grimstad Kjell Bratbergsengen Egil Inge Nilsen Hans Bernhard og Urda Rolstad Jahren Svein Løvseth Line Granbakken Hauklien Erland Hauklien Stian Granbakken Hauklien Jostein Aamodt Alicia og Erik Thanem Veronica Bratli og Bjørnar Romundstad Kristensen Kristian Dahl Ester Simensen Torunn Haugaløkken Jon Erik Dahl Arild Sletten Ivar Oddvin Gundersen... 35

4 4 53. Torgrim Dahl Unni Aaboen Åse Gunn Engen og Kjell Odd Engen Espen Larsen Kari Brevik Kari Tvedt Karoline Brevik Mette Fjeldstad Larsen Pascal Mvita-Mande Britt og Helge Grønlien Cecilie Margrethe Nygren og Stig Ove Gjelseth Henning Sveum Magne Furulund Rakel Irene Berg Tore Jacobsen og Siren Hjertenes Harald Sveum Ingerid Lyngnes Dahl Nina Opstad og Jon Museth Harald Sindre Lillebø Bente Lunde... 41

5 5 Valgt løsning Planen legges frem med følgende trasévalg: I-A-1 + II-C-2-B + III-B Dette betyr utvidelse av dagens veg fra Vingrom til Øyresvika, E6 videre nordover i tunnel til Nordre Traaseth, bru over Våløya, veg i dagen til Storhove, og lang tunnel forbi Fåberg fra Storhove til Isakstuen. Derfra går vegen inn i Øyer kommune. Atkomst til sentrum fra Øyresvika skjer gjennom bruk av dagens E6, som omklassifiseres til lokalveg. I tillegg til trasévalg er følgende avbøtende/kompenserende tiltak innarbeidet i planen: - Sykkelveg fra Vingnes til Hovemoen - Tursti fra Vingrom til Vingnesvika, og fortau langs Vingromsvegen - Støyskjerming mot bebyggelse på Riselandet og Vingnes - Støyskjerming mot friluftsområdene Vingnesvika og Mosodden - Forbedret adkomst mellom bolig- og friluftsområder langs Lågen/Mjøsa - Ombygging av Mesnakrysset og ny atkomst til byen - Forbedret atkomst til Hovemoen via ny rundkjøring/kryss - Regulering og ombygging av gammel E6 til lokalveg - Utredning av mulighet for å bygge bru i tre En komplett presentasjon av valgt løsning for trasé og avbøtende tiltak langs ny og eksisterende E6 fra Vingrom til Ensby finnes i planbeskrivelsen, kapittel 8.

6 6 Sentrale tema i høringsuttalelsene I det følgende vil sentrale tema fra 2. gangs høring bli vurdert, før merknadene fra statlige og regionale myndigheter, lag, foreninger og privatpersoner blir svart opp. En sammenstilling av uttalelsene finnes her. For fullstendige uttalelser vises det til eget vedlegg, som kan fås ved henvendelse til saksbehandler i Lillehammer kommune. Kryssløsning i Øyresvika Det er fortsatt, som ved 2. gangs høring, lagt opp til kryss i Øyresvika. Ved 2. gangs høring ble det lagt ut forslag til 2 ulike kryssløsninger, ½-kryss og ¾-kryss. ½-kryss er fordelaktig ved at det tar mindre arealer, og dermed beslaglegger mindre landbruksjord. Ulempen er at man ikke har noen «angremulighet» dersom man ikke kjører av i krysset ved Storhove, og likevel ønsker å kjøre til Lillehammer. ¾-kryss tillater denne muligheten, hvor man kan komme kjørende fra nord, og ta av tilbake mot Lillehammer sentrum i Øyresvika. Utforming av kryss skjer vanligvis ikke på kommunedelplan-nivå, men er en del av utredningene i reguleringsplanfasen. Krysset som er illustrert og lagt inn i planen på nåværende tidspunkt er én mulig løsning, og vil bli vurdert nærmere i neste planfase. Rådmannen ser det likevel som nødvendig å legge føringer om at kryss i Øyresvika skal være et ¾-kryss, for å sikre best mulig tilgjengelighet til byen. Samtidig er det viktig å ivareta jordvernet i den videre prosessen, og se på løsninger som kan minimere arealbeslaget. Det vil også være viktig å hensynta landskapet og fjernvirkningen av krysset. Lang eller kort tunnel forbi Fåberg Det har i andre høringsrunde vært stort engasjement rundt valg av tunnelløsning forbi Ved første gangs høring lå også dagløsning inne som alternativ, men dette ble tatt ut ved 2. gangs høring, jf. kommunestyrets vedtak Beboere og foreninger tilknyttet området er tydelig på behovet for lang tunnel. Andre mener man bør kunne akseptere kort tunnel med tilstrekkelig støyskjerming mot bebyggelsen på I høringsuttalelsene er der flere argumenter som går igjen blant de som ønsker lang tunnel. Disse går i hovedsak på økt eksos, svevestøv og støy, konsekvensene av byggegrense på 150 meter langs ny veg, begrensninger kort tunnel kan gi for utvikling av Fåberg som boligområde (blant annet fordi kort tunnel vil munne ut i et boligområde), målsetning til E6- prosjektet om trivelige lokalsamfunn og påvirkning på vilttrekket som må krysse vegen. Rådmannen mener hovedargumentet for å prioritere lang tunnel forbi Fåberg er støy. Andelen av bebyggelsen som blir liggende i rød og gul støysone etter ny E6 er bygd er 131 boliger ved kort tunnel mot 82 boliger ved lang tunnel. Støyskjerming i henhold til veilederen, T-1442, vil gjøre støyforholdene tilsvarende slik de er i dag. Fåberg har allerede i dag utfordringer med støy fra både E6 og jernbanen, og rådmannen mener det er viktig nå å bedre støyforholdene. Støy er et potensielt helseproblem, og rådmannen mener derfor at økt kostnad på lang tunnel vil kunne forsvares i et samfunnsperspektiv. Støyskjerming Eksisterende E6 skal omklassifiseres til lokalveg som en del av E6-prosjektet. Eksisterende veganlegg har i utgangspunktet ikke krav til støyskjerming gjennom veilederen T Det er forventet en halvering av trafikken langs dagens E6 ved ny E6-tunnel fra Øyresvika. Det er likevel stor trafikkbelastning på vegen, og Rådmannen mener det er behov for støyskjerming av vegen både på kort og lang sikt. Spesielt gjelder dette bebyggelsen på Riselandet og Vingnes, samt friluftsområdene i Vingnesvika og Mosodden som kompenserende tiltak for

7 7 inngrep på andre deler av strekningen. Gjennom bestemmelser kreves det støyskjerming av disse områdene tilsvarende grenseverdiene i veilederen T-1442 ved nye veganlegg. Konkrete støytiltak og plassering av støyskjermer skal utredes i reguleringsplanen. Neste planfase En del merknader kommenterer forhold som må tas stilling til i neste planfase. Dette gjelder for eksempel detaljert utforming av kryss i Øyresvika, tunnelinnslag, brukryssing, detaljerte løsninger rundt nedklassifisering av dagens E6 og avbøtende tiltak som sykkelveg, tursti og bedret atkomst mellom boliger og friluftsområder. Det er i bestemmelsene satt rekkefølgekrav til en del av disse punktene, i tillegg til krav om forhold som skal utredes/belyses og avklares i videre reguleringsarbeid. Høyspentlinjer Høyspentlinjene som krysser lågen ved Våløya vil komme i konflikt med ny bru. Løsninger for mulig omlegging av ledningsnettet ble presentert gjennom en mulighetsstudie, hvor både kabling og luftstrekk var vurdert. Studiet viser at omlegging med både luftstrekk og kabel er mulig, og at kabling er omkring 3 ganger så dyrt. Fylkesmannen har vært tydelig på at kabling av nettet er en forutsetning for at ny E6 skal kunne gå gjennom naturreservatet, og at det vil bli stilt vilkår om dette i forbindelse med dispensasjon fra vernebestemmelsene til naturreservatet. En omlegging av kraftledningene krever imidlertid konsesjon etter Energiloven. Det vil si at endelig plassering avgjøres i konsesjonsbehandlingen etter energiloven, og ikke i kommunedelplan og reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. Det kan derfor ikke legges inn forutsetninger om en slik type kryssing med kabel i denne kommunedelplanen.

8 8 Sammenstilling av merknader med rådmannens kommentarer 1. Fylkesmannen i Oppland 6. april 2018 Trasévalg Fylkesmannen har følgende innsigelser til delstrekning II (gjengitt ordrett): «Her kan Fylkesmannen ikke ta endelig stilling til at gang- og sykkelvegen langs Lillehammer bru nå er tatt ut, jf. innsigelse nedenfor. Prioritert rekkefølge av alternativer Fylkesmannen kan akseptere er ellers: 1. II-C-2-E: Dette er det klart beste alternativet for de ikke prissatte verdiene. Fylkesmannen mener alternativet gir den beste totalløsningen for ny E6 både når man sammenligner øst- og vestsiden. 2. II-C-2-D: Dette alternativet har Fylkesmannen innsigelse til, men kan akseptere det med følgende avbøtende tiltak: a. Det benyttes tilsvarende kryss som for II-C-2-B halvkryss. b. Det jobbes videre med krysset i reguleringsplanen for å minimere tapet av dyrket mark. c. Unngå fylling i reservatet ved Øyresvika. 3. II-C-2-C: Dette alternativet er det som det etter samordning av statlige innsigelser ikke forelå innsigelse til etter første høring. De øvrige alternativene på vestsiden har Fylkesmannen innsigelse til (se vår uttalelse ved første høring). Fylkesmannen mener et av østsidealternativene II- A-2-C da vil være en trase som bedre ivaretar de hensyn Fylkesmannen skal sikre.» Fylkesmannen har begrunnet behovet for adkomsttunnel med at man vil kunne legge til rette for utvikling av Vingnes, samtidig som trafikkstøyen mot bo- og friluftsområder vil reduseres. Kommunens forutsetninger Når det gjelder kommunens vedtatte liste med rekkefølgekrav/avbøtende tiltak har de følgende kommentarer/innsigelse (punktene er oppsummert): a) Sykkelveg. Kan ikke ta stilling til at sykkelveg endres til at G/S-veg er endret, og har derfor innsigelse til det. b) Turveg. Det savnes utredninger av konsekvenser. Eksisterende E6 bør heller omgjøres til turveg (forutsatt valg av adkomsttunnel). c) Støyskjerming bebyggelse. Bedre med atkomsttunnel enn støyskjerming. d) Støyskjerming friluftsområder. Bedre med atkomsttunnel enn støyskjerming. e) Forbedret adkomst Lågen/Mjøsa. Dette punktet er ikke omtalt i uttalelsen. f) Ombygging Mesnakrysset. Støttes, men bør redusere arealbeslaget i strandsonen. g) Ny adkomst til sentrum under bakken. Innsigelse, må konsekvensutredes. h) Ombygging Sannomkrysset. Innsigelse, må konsekvensutredes.

9 9 i) Rundkjøring Hovemoen. Konsekvensene må vurderes nærmere j) Ombygging av E6 til lokalveg. Se 1. høring. k) Utredning av trebru. Støttes. Øvrige tema Fylkesmannen har problematisert på hvilken måte høyspentlinjene skal omlegges som følge av framføring av bru over Lågen ved Våløya. Fylkesmannen mener kabling vil være det beste alternativet ut fra hensynet til naturreservatet. Siden dette forholdet må avklares etter energiloven vil Fylkesmannen følge opp saken i aktuell prosess. Fylkesmannen er opptatt av at det legges opp til minst mulig tap av dyrket mark ved nytt kryss i Øyresvika, og Fylkesmannen er klar på at 1/2-krysset ivaretar dette hensynet best. Fylkesmannen har innvendinger mot tabellen i planbeskrivelsen som rangerer alternativene basert på prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. Kommentar: Fylkesmannen har fremmet innsigelse til alle traséalternativ som tar i bruk eksisterende E6 som adkomst til sentrum, dvs. i motstrid med Statens vegvesen sin innsigelse. Tunnelalternativene vil kunne gi bedre muligheter for videreutvikling av Vingnes-området enn alternativene der bytrafikken følger dagens E6, forutsatt at vegen tilbakeføres til annet formål. Samtidig foreligger både samfunnsøkonomiske og miljømessige hensyn taler for å gjenbruke eksisterende veglenker framfor å bygge nye. Adkomst til sentrum i en egen tunnel vil innebære ytterligere press på dyrka mark, landskap, kulturminner og bomiljø. Uttalelser fra sameier og velforeninger støtter valg av II-C-2-B med henvisning til bl.a. at tunnel-løsning som adkomst til byen vil innebære store inngrep. Adkomst til byen via tunnel vil også føre til at trafikantene mister den visuelle kontakten og orienteringen mot byen. Det kan også bemerkes at trafikken vil reduseres sammenlignet med dagens situasjon. Det er derfor konkludert med at man vil kunne bruke dagens E6 som adkomst til byen forutsatt tilstrekkelige avbøtende/kompenserende tiltak. Fylkesmannen har innsigelse til tre av punktene a til k i kommunestyrets vedtak, med behov om rekkefølgekrav/avbøtende tiltak: punkt a) sykkelveg, punkt g) ny adkomst til sentrum under bakken og punkt h) ombygging av Sannomkrysset. Punkt a) er fulgt opp ved at begge GS-løsninger som har vært hørt i prosessen (via Lillehammer bru og via Vingnesbrua) ligger i plankartet ved sluttbehandling. Statens vegvesen har for øvrig også laget et notat om valg av sykkelløsning. Punkt g) er fulgt opp ved at rekkefølgekravet til prosjektering og bygging av sentrumsadkomsten under bakken ikke skal ligge i bestemmelsene ved sluttbehandling. Det er stilt krav om utredning og planlegging av tiltaket i forbindelse med detaljreguleringsplanen. Punkt h) rekkefølgekravet til ombygging av Sannomkrysset er ikke en del av planen. Når det gjelder de øvrige punktene vises det til rådmannens saksframlegg for utfyllende argumentasjon for behov for avbøtende tiltak. For temaene høyspentlinjer og kryssløsning i Øyresvika vises det til innledende kommentar under «sentrale tema i høringsuttalelsene».

10 10 Når det gjelder rangering av de ulike traséalternativene basert på prissatte og ikke-prissatte konsekvenser er planbeskrivelsen oppdatert med de relevante trasékombinasjoner. Lillehammer kommune har hatt tett administrativ dialog med Fylkesmannen i etterkant av høringsrunden. Det er bl.a. avholdt et arbeidsmøte for gjennomgang og kvalitetssikring av planmaterialet. Merknaden vurderes derfor å være fulgt opp med unntak av innsigelsen til traséalternativ som gjelder bruk av dagens E6 som adkomst til sentrum. 2. Statens vegvesen Tre brev: Innsigelse 3. april, Innsigelse for Nye veier 3. april og tilleggsinnsigelse 11. april Statens vegvesen anbefaler trasé tilsvarende oversendelse til andre gangs offentlig ettersyn: tunnelinnslag i Øyresvika og adkomst til byen via dagens veg (alternativ II- C-2-B), med halvkryss i Øyresvika og kort tunnel ved Fåberg (Alternativ III). Statens vegvesen fremmer følgende innsigelser til planforslaget i brev : 1. Lang atkomsttunnel til byen fra Øyresvika til Vingnes, alternativ II-C-2-E. 2. Ny atkomst til sentrum under bakken, inklusive parkeringsanlegg med atkomst fra kryss ved Mesna 3. Ombygging av kryss Sannom 4. Støytiltak som ikke er i tråd med T-1442/2016 I tilleggsuttalelse datert fremmes i tillegg følgende innsigelser*: Alternativ II-C-2-C med atkomsttunnel til byen fra Riselandet Alternativ II-C-2-D med atkomsttunnel fra Øyresvika Alternativ III-B med lang tunnel forbi *For kulepunktene har Statens vegvesen vært usikre på muligheten til å fremme innsigelse til forhold som det kunne vært fremmet innsigelse til ved 1. gangs høring. De har konkludert med at det foreligger ny informasjon (brev fra samferdselsdepartementet, ny håndbok etc.) som gir de anledning til å fremme innsigelse. Kommentar: 1. Adkomst til byen bør kunne skje via eksisterende veg forutsatt tilstrekkelig avbøtende tiltak jf. kommentar til Fylkesmannens innsigelse. 2. Innsigelsen imøtekommes ved at kommunens foreslåtte rekkefølgekrav til utredning, planlegging, prosjektering og bygging av sentrumsadkomsten under bakken foreslås endret. I foreliggende bestemmelser er det kun stilt krav om utredning og planlegging av tiltaket i forbindelse med detaljreguleringsplanen. 3. Innsigelsen imøtekommes ved at rekkefølgekravet til ombygging av Sannomkrysset ikke lenger er en del av planforslaget slik det foreligger til sluttbehandling. 4. Trafikken vil fortsatt være svært høy når man ikke bygger adkomsttunnel. Det er derfor nødvendig med støyskjerming langs boligområdene mellom Øyresvika og Vingnes og mot friluftsområdene i Vingnesvika og Mosodden. Det er stilt krav til støyskjerming i bestemmelsene. Innsigelsen foreslås å imøtekommes. Se kommentar til pkt. 1. Innsigelsen foreslås å imøtekommes. Se kommentar til pkt. 1.

11 11 Lang tunnel vil være det foretrukne alternativet for Det vises til innledende kommentar under «sentrale tema i høringsuttalelsene», samt rådmannens saksframlegg. 3. NVE 9. april 2018 NVE har innsigelse til følgende forhold knytta til vesentlige regionale og nasjonale interesser knytta til NVEs ansvarsområder: Bestemmelsene for Øyer kommune er ikke tilfredsstillende med tanke på at byggegrense er lagt ut i Lågen, og til hensynssone skred. Det må tas inn bestemmelser for hensynssone skred og håndtering av vassdrag/vassdragsinngrep. Dette finnes det gode eksempler på i den delen av planen som omhandler Lillehammer kommune. NVE presiserer at det ikke kan legges inn forutsetninger knytta til trasé- og løsningsvalg for framtidig behandling av omlegging av ledningsnett etter energiloven i denne planen etter plan- og bygningsloven. Slike forutsetninger krever parallellbehandling etter plan- og bygningsloven og energiloven, noe det ikke lagt til rette for. Vi har innsigelse til ev slike føringer som knyttes til valg av løsning og trasé for ny E6 i denne kommunedelplanen. Bestemmelse knytta til overvann må strammes opp og klart angi hvilke føringer som gjelder i vannressurslovens bestemmelser og byggteknisk forskrift, der det ikke er anledning til å slippe på slike overvannsmengder fra utbyggingsområder at det påfører vassdraget eller tredje part skade eller økt fare. Opprettholder innsigelsen til alt II A-1 A fra forrige høringsrunde. Kommentar: Bestemmelsene for Øyer kommune er oppdatert i tråd med NVEs uttalelse. Det legges ikke opp til valg av løsning av for omlegging av kabeltrasé for kryssing av Lågen i kommunedelplan. Det er lagt inn en hensynssone i plankartet som indikerer at det må tas høyde for omlegging. Valg av løsning må behandles etter energiloven, og løsningen vil vises i detaljreguleringsplan. Bestemmelsen om overvann er oppdatert etter dialog med NVE. NVE presiserer at de fortsatt vil ha innsigelse til Alternativ II A-1 A, som gjelder E6 på østsiden. Ved utlegging til andre gangs høring, er det det besluttet at dette alternativet ikke lenger er et aktuelt traséalternativ jf. kommunestyrets vedtak Oppland fylkeskommune 17. april Fylkesutvalget Oppland fylkeskommune ved Fylkesutvalget har fattet følgende vedtak : 1. Fylkesutvalget vil poengtere at E6 er ei sentral transportåre mellom øst, vest, nord og sør i landet og det må sikres god framdrift for utbygging. Ny firefelts E6 fra Vingrom til Ensby er viktig for en sikker og god trafikkavvikling for å knytte Mjøsområdet bedre sammen og gi bedre vilkår for næringsliv, beboere, tilreisende og gjennomreisende.

12 12 2. Fylkesutvalget fastholder tidligere anbefalinger gitt ved 1. gangs høring. 3. Fylkesutvalget viser til plan og bygningslovens 4-2, 11-5 og kapittel 5 i planloven om medvirkning, og fremmer innsigelse til plandokumentene slik de fremstår ved 2. gangs høring. Fylkesutvalget mener at før Lillehammer kommune tar stilling til planforslaget må høringsdokumentene omarbeides slik at de blir fullstendige, entydige, forutsigbare og følger opp de vedtak kommunen har gjort. 4. Fylkesutvalget ønsker å få vurdert eventuelt nye opplysninger for å ta stilling til endelig trasevalg før kommunestyrets sluttbehandling. Kommentar: 1. Punktet tas til orientering. Rådmannen deler fylkesutvalgets oppfatning om behov for utbyggingen. 2. Det vises til oppsummering og svar på merknader til 1. gangs høring. 3. Slik rådmannen vurderer vedtakspunktet vil innsigelsen kunne løses gjennom en oppdatering av planbeskrivelse, kart og bestemmelser, som uansett er nødvendig, før sluttbehandling. Lillehammer kommune oppfatter foreliggende planmateriale som fullstendig, entydig, forutsigbart og tilstrekkelig hørt. 4. Lillehammer kommune har hatt tett administrativ dialog med Oppland fylkeskommune i etterkant av høringsrunden. Det er bl.a. avholdt et arbeidsmøte for gjennomgang og kvalitetssikring av planmaterialet. Fylkeskommunen har hatt konkrete innspill til planbestemmelser og planbeskrivelse, som har blitt tatt til følge. Oppland fylkeskommune vurderes å være tilstrekkelig informert om hvilke justeringer som er gjort i planmaterialet etter andre gangs høring. 5. Statnett Statnett påpeker at valg av løsning for omlegging av transmisjonettledningene ikke er en del av E6-planen. Valg av løsning vil fattes i senere vedtak knyttet til konsesjonsprosess etter energiloven med forutgående plan- og medvirkningsprosess der alle berørte interesser blir involvert. Statnett bemerker for ordens skyld at forstudien og rapporten som følger plansaken inneholder alternativer som ikke er tegnet inn i plankartet med grønn stiplet linje. Statnett ber om at det tydeliggjøres i plankartet at stiplet strek kun er vist som et eksempel på en av flere alternative trasemuligheter. Kommentar: Rådmannen slutter seg til Statnetts vurdering av videre prosess for omlegging av kabeltrasé. Gjennom de regulerte hensynssoner i plankartet (som dekker alle utredete alternativer), er det gjort tilstrekkelige avklaringer på dette plannivået. Det endelige valget av løsning vil skje gjennom konsesjonsbehandling etter Energiloven i forbindelse med detaljregulering av traséen. Teksten i plankartet er presisert, slik at det er tydelig at den illustrerte løsningen kun er vist som et eksempel på valg av løsning. 6. Banenor 12. april 2018 Banenor er opptatt av at ny trasé for E6 ikke må hindre bruk og utvikling av deres infrastruktur. Plassering av vegkryss er vist nær tømmerterminalen og framtidig hensettingsanlegg for tog (driftsbanegården). Det presiseres at hensettingsanlegget må

13 13 ha tilkomst nordfra. Kjøreadkomsten som krysser spor til tømmerterminalen i plan kan ikke opprettholdes. De foreliggende skissene/tekniske tegningene indikerer at dette kan bli utfordrende. Det er viktig med et nært samarbeid med utbygger i neste planfase. Det vises for øvrig til uttalelse ved første gangs offentlig ettersyn. Kommentar: Banenor vil bli en sentral premissgiver i detaljregulerings-prosessen. Vegutbyggingen skal ikke vanskeliggjøre bruken av deres infrastruktur og anlegg. Etter rådmannens oppfatning foreligger det ikke endringer i planen mellom første og andre gangs høring som påvirker Banenors interesser nevneverdig. 7. Forsvarsbygg 20. mars 2018 Traséen vil tangere Forsvarsbygg sitt areal på Hovemoen (gnr. 184 bnr. 51). Planområdet berører adkomsten til deler deres arealer (jf. illustrasjon i høringsuttalelsen), og det forutsettes at adkomsten ikke forringes. Kommentar: Kommunedelplanen legger opp til å etablere en ny rundkjøring/kryss mellom Sannom og Storhove. Et slikt tiltak vil gi bedre tilkomst til Forsvarsbygg sitt areal. 8. Hamar biskop og Hamar bispedømmeråd 12. april 2018 Hamar biskop og Hamar bispedømmeråd fremmet innsigelser ved første gangs offentlig ettersyn, med bakgrunn i foreslåtte løsning for støyskjerming ved Vingrom kirke. Etter drøftingsmøte med Statens Vegvesen oktober 2017, trakk Hamar biskop og Hamar bispedømmeråd sine innsigelser til planen, under forutsetning om involvering i videre prosess med planlegging og utarbeidelse av støyskjerming ved Vingrom kirke. Støyskjerming ved kirkestedet vil være viktig blant annet i forbindelse med kirkelige handlinger som gravferd, som krever ro og verdighet. Videre er det viktig å bevare opplevelsen av kirkestedet for reisende langs E6 ved at kirken forblir synlig. Støyskjermingen må utarbeides i tråd med kirkens uttrykk og stil, og kirkens rolle som landemerke i omgivelsene langs Mjøsa må ikke forringes. Vedlikeholdsansvaret for støyskjerm ved Vingrom kirke vil ligge hos utbygger, Nye Veier AS, de første 20 år. Vi forutsetter at det videre ansvaret utover disse 20 årene legges til annen myndighet enn Lillehammer kirkelige fellesråd. Kommentar: Kirkens interesser er etter rådmannens vurdering fulgt opp i planen gjennom bestemmelse 1.5.7: «Rundt Vingrom kirkegård skal det etableres støyskjerm. Skjermens plassering, høgde og utforming vurderes i reguleringsplanen i samråd med Hamar Biskop og lokalt menighetsråd». Det må derfor stilles krav til utforming av støyskjermen i detaljreguleringsplanen gjør at man skjermer kirkegården mot støy, samtidig som kirken forblir synlig i landskapet. Kommunedelplanen tar ikke stilling til vedlikeholdsansvaret for støyskjermen, men ut fra gjeldende regelverk vil utbygger ha dette ansvaret de første 20 årene.

14 14 9. Nye veier 12. april 2018 Selskapet skal detaljplanlegge, bygge, drifte og vedlikeholde framtidig E6-trasé. Nye Veier prioriterer samfunnsmessig lønnsomhet ved valg av utbyggingsrekkefølge for sin prosjektportefølje. Nye veier støtter Statens vegvesens anbefalte trasé på strekning to og tre: I-C-2-B og III-A-3, og vil klart fraråde østre alternativer/korridor som var aktuelle ved første gangs høring. Alternativer med tunnel for lokaltrafikken vil representere en vesentlig kostnadsøkning for prosjektet og redusere samfunnsnytten betydelig, og Nye Veier har varslet innsigelse til alternativ II-C-2-C gjennom Statens vegvesen. Alternativet med lang tunnel forbi Fåberg vil også representere en vesentlig kostnadsøkning for prosjektet og redusere samfunnsnytten betydelig, og Nye Veier har varslet innsigelse til alternativ II-C-2-C gjennom Statens vegvesen. Når det gjelder Lillehammer kommunes rekkefølgekrav til avbøtende tiltak (jf. KS vedtakspunkt a) k) oppfattes disse som fordyrende elementer og flere av disse vurderes ikke å stå i sammenheng med utbyggingen av E6. Rekkefølgetiltakene vil representere en vesentlig kostnadsøkning for prosjektet og redusere samfunnsnytten betydelig. Nye Veier kan ikke se at disse bidrar til å nå regjeringens mål om å få realisert flest mulig prosjekter til størst mulig samfunnsmessig nytte. Spesielt omtales tiltak g) «Ny adkomst til sentrum under bakken». Dette antas å være svært kostbart, samtidig som trafikkberegningene viser at ny E6 gir en noe forbedret trafikksituasjon inn mot sentrum. Tiltaket er også utenfor planområdet, og vurderes å være et annet prosjekt som er Statens vegvesen sitt ansvar. Nye veier mener at punktene a, f, i og j kan inngå med bakgrunn i trafikksikkerhets - og beredskapsmessige hensyn. Nye Veier ser at det kan være flere tiltak som kan være fornuftige i et «Byprosjekt 2044», men der finansieringen må avklares utenom E6- utbyggingen. Nye veier ønsker for øvrig å redusere detaljgraden i reguleringsbestemmelsene, for å sikre nødvendig fleksibilitet og handlingsrom i neste planfase. For å nå de målene vi har satt for fremdrift for utbyggingen av E6 er det viktig å få et vedtak av kommunedelplanen i løpet av mai Dersom man kommer i en situasjon der kommunene velger andre alternativer enn det Statens vegvesen anbefaler, eller alternativer Statens vegvesen har innsigelser til, vil dette kunne påvirke oppstart og ferdigstillelse for strekningen E6 Vingrom-Ensby. Kommentar: For temaene adkomsttunnel til sentrum og tunnelløsning forbi Fåberg vises det til innledende kommentar under «sentrale tema i høringsuttalelsene» og rådmannens vurderinger i saksframlegget. Rekkefølgekravene ved sluttbehandling er nyansert og mindre omfattende enn vedtaket ved utleggelse til andre gangs offentlig ettersyn. Det er i saken vurdert at tiltakene som nå ligger inne er nødvendige avbøtende/kompenserende tiltak som følge av E6-utbyggingen. Det vises til saksframlegget for utdypende argumentasjon. Planbestemmelsene er til dels detaljerte. Dette er bl.a. en konsekvens av til dels detaljerte krav fra ulike myndigheter og sakens kompleksitet. Det vil ikke være realistisk å gjøre omfattende endringer i bestemmelsene uten å måtte gjennomføre en ny høringsrunde.

15 Direktoratet for mineralforvaltning 13. april 2018 Direktoratet fastslår at enighet fra innsigelse ved første høringsrunde er fulgt opp, og de har ingen nye merknader i saken. Kommentar: Merknaden tas til orientering. 11. Felles uttalelse fra Vel og Sameier fra Øyresvika til Sannom - Fremmes på vegne av 5000 beboere og andre brukere av strekningen - Fornøyd med at en vestsidetrasé med innslag sør for Øyresvika er anbefalt - Alternativ IIC2B ivaretar bo og oppvekstmiljøet på vest og østsiden av Mjøsa, og gir mulighet for byutvikling forutsatt riktige avbøtende tiltak. - Presiserer overordnede føringer for nærmiljø, friluftsliv og lokal byutvikling, presentert av statens vegvesen. Vurderer man forslaget med de avbøtende tiltakene Statens vegvesen foreslår opp mot de overordnede føringene for planen har man ikke oppnådd målsetningene, fordi man ønsker å opprettholde funksjonen til dagens E6 som motorveg for lokal trafikk gjennom Lillehammer. o Forbedret tilgang til friluftsområdene o Miljøbelastning for boligområdene langs dagens veg o Tilrettelegging for økt sykkel og gange - Etter vårt syn må dagens E6 inngå i et funksjonelt lokalvei-nettverk som tilrettelegger for alle trafikantgrupper. - Beklagelig at bruk av eksisterende E6 med avbøtende tiltak ikke inngår i KDP, fordi uten forpliktelser til gjennomføring eller synliggjøring av konsekvenser av avbøtende tiltak er forslaget vanskelig sammenliknbart med foreslåtte avkjøringer i tunnel. - Det bør innarbeides forpliktende bestemmelser i planen for omgjøring av dagens E6 til en funksjonell lokalveg for alle trafikanter, og vektlegger miljøtiltak for bruk av strandsonen og bomiljø langs denne. o Redusere områder som faller innenfor rød og gul støysone o Tilrettelegge for gående og syklende o Senke fartsgrensen, i samsvar med NA rundskriv fra Statens vegvesen «Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder». Fra Øyresvika til Strandtorget: 50 km/t. Strandtorget til Mosoddtunnelen: 40 km/t bolighus ligger innenfor rød støysone i dag. Det er regulert støyskjerm, men planen er ikke gjennomført. Denne bør gjennomføres nå. Ved ny veg vil minst 20 hus komme i rød støysone, og et stort område i gult. Manglende støytiltak vil være til hinder for byutvikling. Viser til mål om å redusere støy for bynær boligfortetting og nasjonale mål om støyreduksjon. - Avbøtende tiltak støy: Det skal bygges støyskjerm langs dagens E6 hvor bebyggelsen i fremtiden vil ligge innenfor rød støysone. Farten reduseres som et av støytiltakene langs dagens E6 fra Øyresvika til Sannom. - Avbøtende tiltak for friluftsområder: Strandsonen i Brettengsvika må reetableres (i tråd med gjeldende E6 plan) for å skape sammenhengende strandsone mellom Vingnes og Øyresvika. Vingnesvika må skjermes for støy. Det må etableres flere krysningspunkter for myke trafikanter, særlig ved Mosodden og Vingnes. Turveger og forbindelser nord/syd i Hovemoen må sikres/reetableres når vegen er ferdig bygget. - Nedklassifisering av dagens veg må bety å integrere den i lokalvegnettet, og inkludere flere trafikantgrupper. - Avbøtende tiltak eksisterende E6: Vingromsvegen og dagens E6 kobles sammen i Øyresvika. Dagens lokalveg mellom Vingnes og Øyresvika avsluttes med snuplass sør

16 16 før Øyresvika. Fortau langs lokalvegen mellom Øyresvika og Vingnes bør gjennomføres slik vist i gjeldende reguleringsplan for Riselandet (på vestsiden av vegen) behovet må vurderes dersom vegen slutter i Øyresvika. En sammenkobling av lokalveg og dagens E6 i Øyresvika vil tilrettelegge for økt kollektivtrafikk da regionale busser ikke kan bruke dagens veg grunnet vegstandard (stopp mellom Vingnes og Vingrom muliggjøres). Dagens E6 bør ha lavere fartsgrense for å gjøre plass til vegskulder / gående og syklende. Lillehammer bru må utformes med sykkelfelt. Planen må tilrettelegge for en arealeffektivisering av krysset på Vingnes, med ny rundkjøring. - Konklusjon: o IIC2B er best for fremtidig byutvikling og mest samfunnsøkonomisk lønnsomt. o Dagens E6 må inngå i et funksjonelt lokalvegnettverk som tilrettelegger for alle trafikantgrupper i de bynære bomiljøene og friluftsområdene. Økt tilpasning er en forutsetning for at størst mulig samfunnsnytte lokalt og nasjonalt skal oppnås. Kommentar: Lillehammer kommune har en intensjon om at kommunedelplanen skal ivareta nærmiljø, friluftsliv og lokal byutvikling på en god måte. Detaljering av tiltak som inngår i nedklassifisering av dagens E6 til lokalveg vil bli en del av neste planfase, med krav til regulering. Hvordan vegen skal kobles på eksisterende lokalvegnett er ett av temaene i planen. Koblingen mellom friområder og boligområder, og regulering av sykkelfelt vil også inngå i denne planen. Det planlegges en tursti langs Mjøsa fra Vingrom til Vingnes som vil gi tilgjengelighet til strandsonen. Det legges etter 2. gangs høring inn skjerpede bestemmelser om støy, for å skjerme bebyggelsen og friluftsområder langs ny og eksisterende veg på en tilfredsstillende måte. Det vises til innledende kommentarer. 12. Fåberg Grendeutvalg (FG) - Viser til høringsuttalelse ved 1. gangs høring. - Fremmer uttalelse på vegne av 2500 innbyggere og ca boliger. - Legger stor vekt på at vegen bygges trafikksikker, og at miljøhensyn som støy og bevaring av kulturlandskap tillegges stor vekt. - Kort tunnel o Over halve Fåberg vil få en åpen vegløsning som nabo o Rivning av 20 hus o Usikkerhet knyttet til støynivået, men økt støynivå for 300 boenheter på Fåberg og et hundretalls på vestsiden av lågen. o Kostnader ved utbedring/flytting av lokalveg fra nordre tunnelutløp mot Øyer virker ikke å være medregnet i kostnadsbildet o Kort tunnel varierer i dokumentene fra meter. o Støy, forurensning, båndlegging av fremtidig utvikling av Fåberg nordover gjør at alternativet IKKE bør velges. Alle høringsinstanser utenom Statens vegvesen anbefaler også lang tunnel. - Lang tunnel o God løsning for dagens beboere og fremtidig utvikling av o Gir ingen støv eller støyplage, og ellers minimale miljøutfordringer. Ingen bolighus må rives. Det frigis dyrka mark på Nord-Håve. Vegen blir trafikksikker og kan ha 110 km/t. o Uenig i kostnadsoverslaget på 600 millioner dyrere enn kort tunnel. - Andre løsninger

17 17 o Ved kort tunnel bør denne forlenges meter nordover. - Det må utføres støytiltak for beboere rundt tunnelinnslaget i sør. - Lang tunnel gir mange fordeler for Fåberg, og er det foretrukne alternativet for FG og generelt beboere i området. - Dersom kort tunnel velges, noe FG ikke ønsker, vil de jobbe for at kort tunnel blir flyttet lengre nordover, fordi dette vil forbedre dette alternativet. Kommentar: Lillehammer kommune har en intensjon om at kommunedelplanen skal ivareta nærmiljø, friluftsliv og lokal byutvikling på en god måte. Det vises til innledende vurderinger av lang eller kort tunnel på Det er gjennomført grundige kostnadsberegninger knyttet til de forskjellige alternativene. Beregningene er gjort etter standard metodikk som blant annet baserer seg på diskusjoner i ei «Anslagsgruppe» med deltakelse av relevante fagpersoner med erfaringer fra en rekke prosjekter. Denne gruppa vurderer utfordringer og hvert enkelt kostnadselement, entreprise- og byggherrekostnader, usikkerheter mm. som input i et beregningsprogram. Kostnadene har på kommuneplannivå en usikkerhet på +/- 25%. Disse viser at en lang tunnel forbi Fåberg blir ca. 600 mill. kroner dyrere enn en kort tunnel. Årsaken er først og fremst økt tunnellengde (med noe fradrag på grunn av mindre vegbygging i dagen). Dessuten kommer det tillegg i byggherrekostnader, mva. og en del usikkerhetsfaktorer. Det er vurdert om tunnelinnslaget ved Besserudvegen eventuelt kan legges lenger nord, det vil si nærmere kommunegrensa og innslagspunktet for den lange tunnelen. Det er imidlertid ikke funnet fjell i området som ville være et godt innslagspunkt og som samtidig tilfredsstiller kravene til kurvatur for E6 med fartsgrense 110 km/t. 13. Brunlaug Vel - Representerer alle personer og husstander i Fåberg tettsted - Miljømessige forbedringer for Fåberg, som knutepunkt for samferdsel, er viktig for valg av ny E6. - Lang tunnel vil frigi areal som kan brukes til utvikling av boliger, i et etablert og godt bomiljø. - Stiller spørsmål ved om det er kartlagt hvor mange mennesker som ved kort tunnel vil bli boende innenfor 150 meter? - Ved kort tunnel vil Fåberg som tettsted og ikke minst beboere i nærheten av utløpet bli hardt rammet. Mange boliger må rives, og avskoging nord for utløpet vil gi et annet støybilde. - Kort tunnel gir høy forekomst av svevestøv, støy og eksos. - Viser til overordnet mål for strekningen Biri-Otta om at E6 utbyggingen skal bli lagt utenom tettstedene og skape trivelige lokalsamfunn - Brunlaug Vel krever at tunnelen forlenges, slik at den fremtidige løsningen går klar av HELE Fåberg tettsted. De vil heller ikke akseptere at Fåberg ofres om lang tunnel innebærer en annen løsning for atkomst til Lillehammer by. Kommentar: Lillehammer kommune har en intensjon om at kommunedelplanen skal ivareta nærmiljø, friluftsliv og lokal byutvikling på en god måte. Det vises til innledende vurderinger av lang eller kort tunnel på Det er lagt inn lang tunnel i planen. 14. Visit Lillehammer Epost datert Uheldig dersom planen blir ytterligere utsatt, og det oppfordres til å finne forhandlingsløsninger.

18 18 - Støydempende tiltak for gående og syklende langs dagens E6 må sikres i planen, spesielt for områder mot Lågen/Mjøsa. Visit Lillehammer datert brev Det viktigste for Visit Lillehammer (VL) er at vegen blir bygget, og at det skjer så raskt som mulig. - Ny veg er avgjørende for utvikling av destinasjonene i regionen - Kortere reisetid er et argument for hytteutviklere og hyttekjøpere. Forbedringene av vegene kan være en katalysator for eksisterende næringsaktører, men også utviklingen av nye hytteområder og overnattings-/opplevelsestilbud i reiselivet. - VL forutsetter at det ikke gjøres vedtak nå som setter fremdriften i fare med hensyn til ferdig til Øyer allerede i VL forventer at samfunnsøkonomi blir lagt til grunn i vedtaksprosessen - VL vil stå hardt på at Nye veger bør bidra til å analysere, planlegge og foreslå løsninger på atkomsten fra Strandtorget-krysset og opp til byens sentrum. - Kommentarer til forslaget på høring o Viktig at tunnelinnslag kommer i Øyresvika. Det MÅ være ¾ kryss i dette krysset for å sikre atkomst til byen. o Avkjøring bør skje i eksesiterende trasé fra Øyresvika o Strandsonen (Øyresvika-Vingnes) bør tilgjengeliggjøres med begrenset utfylling o Krysset ved Strandtoget bør gjøres om til rundkjøring i 1 plan. o Gang- og sykkelvegen bør av trafikksikkerhetshensyn føres over Vingnesbrua o Støytiltak må gjennomføres på ny og gammel trasé ift. gang- og sykkelveger o Intensjonene med et «vegservice og informasjonskryss» på Storhove må sikres gjennom bestemmelser. Det bør også gis en konseptbeskrivelse av hva som kan etableres og ikke. o Hovedatkomst til byen bør fortsatt være Mesnakrysset. Fartsgrense til krysset bør være 70 km/t og staten bør ha ansvaret for traséen. o VL tar ikke stilling til lang eller kort tunnel på o Forlengelse av Industrigata er Lillehammer kommune sitt ansvar, ikke E6- prosjektet. o Omarbeidet kryss til næringsarealer i Hovemoen er positivt, så lenge det ikke reduserer trafikkflyten. - Lillehammer kommune bør få Statens vegvesen til å starte arbeid med «Bypakke Lillehammer», for å planlegge traséen fra E6 til Lillehammer skysstasjon, underjordisk parkeringshus og kobling til Lurhaugen. Dette bør ses i sammenheng med Intercityutbygging og utbyggingsmidler der. - Statens vegvesen og Nye veger bør i forbindelse med E6-prosjektet foreslå og planlegge mulig trasé, og være med på et spleiselag i realisering av ny atkomst til byen. Kommentar: Lillehammer kommune har hatt fokus på fremdrift gjennom prosessen. Det legges etter 2. gangs høring inn skjerpede bestemmelser på støy, for å skjerme bebyggelsen og friluftsområder langs ny og eksisterende veg på en tilfredsstillende måte. ¾ kryss i Øyresvika, sykkelveg, tursti, atkomst til byen langs dagens veg og kryss i Hovemoen er også en del av endelig løsning for trasé og avbøtende tiltak.

19 Lillehammer Sentrum Drift (LSD) - Det må ikke legges til rette for detaljhandel i planlagt avgjøring på Hovemoen. - Det er meget viktig at planlagt kryss i Øyresvika blir et fullverdig kryss, dvs. med avkjøringsmuligheter både sørfra og nordfra. Det er helt uholdbart slik planene foreligger. Dette er en vesentlig del av selve E6-prosjektet. - Det absolutt viktigste avbøtende tiltaket er ny rundkjørings-/avkjøringsløsning v/strandtorget og videre atkomst opp til byen. Det dreier seg om trafikksikkerhet. Trafikk mot sentrum under bakken til parkeringsanlegg under/over bakken ved skysstasjonen vil være et avgjørende bidrag for å bedre trafikksikkerheten. - Kommunestyrets liste med avbøtende tiltak er omfattende, og det er urealistisk at alle vil bli oppfylt. LSD understreker viktigheten av at E6-utbyggingen blir gjennomført så raskt som mulig. LSD mener det viktigste avbøtende tiltaket omhandler atkomst til sentrum. - Det må forventes og forlanges at Nye Veger bidrar med midler til utvikling av ny rundkjøring/avkjørsel ved Strandtorget og etablering av trafikksikkerhetsmessig bedre atkomst opp mot sentrum, og primært lagt i fjell inn mot et sentralt parkeringsanlegg under bakken fra området skysstasjonen og oppover. Dette må fremmes som det viktigste avbøtende tiltaket i den videre planprosess. Kommentar: Næringspolitikken til Lillehammer kommune styres gjennom kommuneplanens arealdel, og vil bli en del av reguleringsplanen for ny E6 med tilgrensende arealer. Krysset i Øyresvika er lagt inn med ¾-kryss. Rådmannen mener dette ivaretar hensynet til jordvern, samtidig som det gir god tilgjengelighet til og fra sentrum. Det er lagt inn utredning og planlegging av ny atkomst til sentrum i bestemmelsene knyttet til kryssombyggingen ved Mesna. 16. Lillehammer landbruk (LL) - Viser til uttalelse ved 1. gangs høring - Kommunen og fylkesmannen vektlegger at vestsidealternativet ivaretar samordnet ATP, men Lillehammer landbruk mener det vil legge press på at handelsvirksomhet og øvrige næringer flyttes til Storhove. - LL mener at det som var dyrket mark (også det som er midlertidig omdisponert) ved Storhove og som fortsatt ikke er bebygget, samt alt areal kommunen ser for seg i sin parallelle prosess mellom dagens Industrigata og Storhove må medregnes i arealregnskapet for nedbygging av dyrket mark for en E6 på Vestsida. - Vingrom Øyresvika: Positive til trasé og positive til gang- og sykkelveg. Trasé bør gå langs Mjøsa for å unngå inngrep på dyrket mark. Tilgangen til strandsonen for landbruket er viktig og må ivaretas, både for fiske og vanningsanlegg. - Øyresvika Vingnes: Minst mulig dyrket mark må gå med i Øyresvika. Positiv til ½- kryss. Atkomst bør gå i dagens E6. - Øyresvika Trosset: Det bør være et mål å ha lav stigning i tunnelen, og påhugget av tunnelen bør legges så langt ned mot stranden som mulig slik at det eventuelt kan reetableres dyrket mark over tunnelinnlaget. Nordre utløp bør komme i god avstand fra husene på Trosset, og senkes i terrenget. Dette for å redusere støy og ivareta kulturlandskapet bedre. Forslag til reguleringsbestemmelsene: Tunnelåpning ved Nordre Trosset legges minst 150 meter nord for bebyggelsen og utløpet til ny bru legges på en makshøyde på 20 meter.

20 20 - Trosset Storhove: Det vil gi bedre visuelt uttrykk om brua senkes fra de foreslåtte 40 meter over lågen. Dette er også bra for støy og redusert klimautslipp. Hensynet til naturmiljøet ivaretas best ved lavere bru. LL Krever at det stilles krav til nærmere utredning og optimalisering av høyden på brua ut fra estetikk og naturmiljø. I bestemmelse bør det legges inn maks høyde på bru på 20 meter. - Ved senkning av brua løser dette også utfordringer med høyspent. Det er ikke ønskelig ut fra landbruksinteressene å få omfattende muffestasjoner på hver side av lågen. - Hensynssonen rundt Lågen må innskrenkes, slik at den ikke tar med unødig dyrka mark og bebyggelse som har stått i flere hundre år. - Storhove Ensby: Kort tunnel ivaretar de viktigste miljøforholdene. - Avbøtende tiltak: o Det bør utredes om dagens E6 og Mesnadalsarmen kan opprettholdes som riksveg. o Foreslår opprustning av fv 314 fra Leirvika til Kastrud som avbøtende tiltak. o Gang- og sykkelveg bør etableres fra Leirvika til Børkje Kommentar: Næringspolitikken til Lillehammer kommune styres gjennom kommuneplanens arealdel, og vil bli en del av reguleringsplanen for ny E6 med tilgrensende arealer. Det vises til innledende kommentarer til kryssløsning. Konkret løsning for kryss vil bli detaljert i reguleringsplanen. Arealregnskapet inkluderer dyrket mark som omdisponeres som en direkte konsekvens av E6-prosjektet. Omdisponeringer som eventuelt skjer i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel tas der. I plangrunnlaget for kommunedelplanen ligger stigningen gjennom hele tunnelen på 0,5 %. Det gjelder for alle tunnelalternativene (alt. II-C- 2-A/B/C/D/E). Av hensyn til drenering og vannavrenning i tunnelen er det ønskelig med et gjennomgående stigning/fall på minst dette nivået. Høgda på innslagspunktet i sør er fastlagt ut fra lokal geologiske forhold. På nordsiden skal ny E6 krysse over fv. 253 nord for tunnelmunningen. Dette gir en viss binding i høgden på dette punktet, men foreliggende profiler viser at det er noe å gå på her. Detaljert løsning for tunnelpåhugg, endelig stigning, og bruhøgde fastlegges i reguleringsplan. Byggeteknisk forhold og estetikk på brua må også tas inn i vurderingen her. Hensynssonen er pålagt av NVE. Dagens E6 skal omklassifiseres. Øvrige foreslåtte avbøtende tiltak er ikke tatt med, da de ikke anses som en naturlig del av E6-prosjektet. 17. Fåberg bondelag (FB) - Konsekvenser og påvirkning for dyrkajord, samt drift av gårder som en helhet, er ikke i tilstrekkelig grad belyst i prosessen. - Tunnelinnløp og utløp vil kreve store arealer både etter ferdigstillelse og i anleggsfasen. Det må legges klare føringer i KDP for arealbeslag av tunnelinnslag og bru. - Etter vår oppfattelse er ingen av beregningene på dyrkamark reelle, da de ikke tar høyde for skråninger/skjæringer i terrenget og inneklemt areal som blir igjen på utsiden av vegen. - Alternativ IIC2A: Påvirker Rise gård, og arealregnskapet til statens vegvesen virker reelt. Inneklemte arealer og driftsulemper er derimot ikke medregnet. - Alternativ IIC2B: påvirker Bolung gård. I regnskapet til statens vegvesen ved ¾ og ½ kryss er ikke store skråninger/skjæringer medregnet, og arealregnskapet vil derfor

21 21 trolig kreve mer enn antatt opp mot 50 daa, og løsningen vil gi store driftsutfordringer for gården. - Tunnelinnslag sør: Innslagene bør legges så langt ned mot dagens E6 som mulig, dette vil gjøre minst inngrep på jordbruksjord. Løsninger med ½-kryss bør vektlegges. - FB er positive til at tursti legges på utsiden av E6. Dette vil bedre tilgjengeligheten og gi mindre press på dyrka mark. - Tunnelinnslag Nordre Traaseth og bru ved Hovemoen gård: Stor usikkerhet knyttet til kryssing av Lågen. Det er viktig å legge forutsetninger om at arealer som ikke har blitt synliggjort tidligere i prosessen ikke nå blir påvirket. - Tunnelen må bygges slik at minst mulig jordbruksjord går ut av drift. - Bruens kurve bør vurderes. En rettere bru vil distansere seg mer fra gården Haavemoen og minske påvirkningen av driftsgrunnlaget. - Storhove til Fåberg: Overflødig eksisterende E6 bør bygges om til jordbruksjord - Fåberg Bondelag oppfordrer til at det legges klare føringer til arealer som kan bli påvirket av tunnelpåhugg og bru fundamenteringer. Tunnelinnslag på Riselandet er fordelaktig. Bruen over lågen bør rettes ut. Fundamentering av bru må påvirke minst mulig dyrka mark. På egnede steder bør gammel E6 tilbakeføres og reetableres til dyrkamark. Kommentar: I konsekvensutredningen under tema «Naturressurser» er det listet opp både permanent beslag av dyrka mark og midlertidig beslag i anleggsperioden. De angitte tallene for permanent beslag er inklusive skråninger og skjæringer. Kommunedelplanen er på et overordnet nivå, og endelig oversikt over arealbeslag vil først foreligge i neste planfase. Da vil veglinje, kryssløsninger etc. være bearbeidet og justert, blant annet for å optimalisere inngrep. Da vil en også kunne ha grunnlag for å vurdere hvilke tilleggsarealer som vil gå ut av produksjon på grunn av dårlig arrondering etc. Viser til innledende kommentarer til kryssløsning. Det legges inn premiss om at krysset skal ha mulighet for avkjøring mot byen i Øyresvika, men konkret utforming og arealbeslag av krysset skal detaljeres i neste planfase. Dette gjelder også løsning for bru og tunnelpåslag. Det er krav i bestemmelsene om at eksisterende E6 hvor ny veg går i tunnel skal saneres. 18. Naturvernforbundet - Naturvernforbundet er sterkt mot all bygging av nye motorveger og kapasitetsøkning på eksisterende - Hvis det, på tross av at det går mot nasjonale føringer, skal bygges ny veg, bør man utbedre dagens og legge ny bro parallelt med Lillehammer bro. - E6 Bro over Våløya er et stort, svært ødeleggende inngrep midt i den mest intakte delen av reservatet. - Krav som må stilles i KDP ved vestsidealternativ: o Alle høyspentledningene må i bakken o Atkomst til byen må gå i tunnel fra Øyresvika til Vingnes o Krysset i Øyresvika må være ½-kryss o Løsninger for fåberggata/banken-krysset må utredes før man går videre med E6-prosjektet o Lang tunnel forbi Fåberg må velges, og dagens E6 må fjernes. o Ved endringer på dagens E6 må det stilles krav om miljøtunnel på mesteparten av strekningen Mosodden Storhove, og på Vingnes o Det må ikke bygges tur- og sykkelveger i strandsonen som fører til utfylling