BUDSJETT 2019 OG ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSPROGRAM

Transkript

1 SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jostein Harm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 18/1627 Saken behandles av Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Hovedutvalg for helse og sosial Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hovedutvalg for næring og drift Ungdomsrådet Barn og unges kommunestyre Arbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret Saken avgjøres av Kommunestyret BUDSJETT 2019 OG ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSPROGRAM Rådmannens forslag til vedtak 1. Ved beregning av forskuddsskatt for 2019 gjelder høyeste tillatte satser. 2. Forslag til budsjett for Sigdal kommune vedtas slik det går fram av budsjettskjema 1a og 1b, 2a og 2b. 3. Kommunestyret vedtar utskriving av eiendomsskatt i 2019 jfr. 2 i Eiendomsskatteloven. Utskrivningen gjelder alle faste eiendommer i hele kommunen jfr. 3a). a. Den generelle skattesatsen settes til 4, jfr. Eiendomsskatteloven 13. I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a) differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for (bebygde) boligeiendommer og fritidseiendommer settes til 2 I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav b) differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for all skattepliktige ubebygd grunneiendom, settes til 2 b. Utskrivningen skal skje iht. Eiendomsskattevedtekter for Sigdal Kommune, sist revidert i Kommunestyret , KS-66/16. c. Kommunestyret vedtar et bunnfradrag i eiendomsskatten for alle selvstendige boenheter i faste eiendommer i 2019 som ikke blir benyttet i næringsvirksomhet, den settes til kr ,-. d. Kommunestyret opprettholder, og vedtar med hjemmel i eiendomsskattelovens 7 a), b) og c) de fritak som tidligere ble vedtatt i KS-57/15, og fritak vedtatt i KS-95/16.

2 e. Kommunestyret vedtar med hjemmel i eiendomsskattelovens 25 at eiendomsskatten skal utskrives i to årlige terminer. 4. Gebyrer, satser og egenandeler vedtas slik de foreligger i Vedlegget Gebyrer, satser og egenandeler Kommunestyret vedtar 100 % inndekking på selvkostområdene. 6. Forslag til budsjett for Sigdal Energi for 2019 vedtas. Det budsjetteres ikke med utbetaling av utbytte i Fullmakt til budsjettjustering: i. Hovedutvalgene gis fullmakt til å omdisponere midler mellom tjenester innenfor samme planområde. Formannskapet har denne fullmakten for planområde 1 og 2. ii. Rådmannen gis fullmakt til å omdisponere midler innenfor den enkelte tjeneste innenfor det samme planområde. 8. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp aktuelle lån på kr ,- i tråd med vedtatt investeringsplan for 2019 i lys av den fremdrift og det likviditetsbehov som oppstår ved iverksetting av vedtatte tiltak. (Jfr. budsjettdokument pkt ) 9. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån på inntil kr ,- i Husbanken til Startlån. 10. Følgende stillingsendringer vedtas på Fellesområdet: IKT: Styrking med 0,4 årsverk. Reduksjon med 0,5 årsverk på prosjekt LEAN 11. Følgende stillingsendringer vedtas på Oppvekst og kultur sektoren: Skolene: Rammetimetallet reduseres fra 1233 timer i uka til 1197 timer i uka skoleåret 2019/20. Dette utgjør en reduksjon på 1,4 lærerårsverk. Undervisningsstillinger til arbeid med flyktninger reduseres fra 48 timer i uka til 0 timer i uka skoleåret 2019/20. Dette utgjør en reduksjon på 1,8 lærerårsverk. 12. Følgende stillingsendringer vedtas på Helse og sosial sektoren: Sigdalsheimen: Økning med 5,0 årsverk midlertidig pleie. Hjemmetjenesten: Netto reduksjon av 0,7 årsverk. Dagsenter Sigdalsheimen: Reduksjon av 0,4 årsverk. Tjenester til funksjonshemmede, Bjørkealleen: Økning med 0,41 årsverk. Tjenester til funksjonshemmede, BPA, Reduksjon av 0,38 årsverk. Tjenester til funksjonshemmede, Bjørkekvisten: Økning 0,21 årsverk. Aktivitetssenter Tono: Økning med 0,5 årsverk. Psykisk helse og rustjenesten, boveileder: Økning med 0,1 årsverk. Psykisk helse og rustjenesten, rus: Reduksjon av 0,6 årsverk. Helsestasjonen: Reduksjon av 0,6 årsverk prosjektstilling. Flyktningetjenesten: Reduksjon av 1,0 årsverk prosjektstilling. 13. Følgende stillingsendringer vedtas i Næring og drift: Vaktmester: reduksjon av 0,6 årsverk. Lærlingestilling: reduksjon av 1 årsverk. Skogbrukssjefstilling: 0,2 årsverk overført til plansaksbehandling (selvkost).

3 14. Det foretas en gjennomgang av dagens politiske organisering. Formannskapet gis fullmakt til å fastsette mandat og organisere arbeidet. Det legges frem sak om ny politisk organisering for behandling i Kommunestyret i juni Vedlegg: Budsjett 2019 og økonomiplan med handlingsprogram Budsjettskjemaer Gebyrer, satser og egenandeler 2019 Drifts- og investeringsprosjekter Bundne driftsfond Drammensregionens brannvesen (DRBV) priser på feietjenester i 2019 Sigdal Energi budsjett 2019 Sigdal kirkelige fellesråd budsjett 2019 Demografikostnader Sigdal kommune Saksutredning Rådmannen legger frem et budsjett i balanse, gitt effekten av innført eiendomsskatt på alle eiendommer i Disse inntektene dekker delvis opp for annet inntektstap Sigdal kommune har hatt senere år. Sigdal kommune er i en krevende situasjon fordi inntektene ikke vokser i takt med utgiftsbehovet og det blir derfor krevende å opprettholde dagens tjenestenivå på enkelte områder. Målet er å levere best mulige tjenester innenfor de rammene som kommunen har til disposisjon. I rådmannens forslag ligger noe reduksjon i antall årsverk, nærmere beskrevet i budsjettdokumentet. I tillegg har rådmannen foreslått å redusere bunnfradraget fra kr ,- til kr ,-. Bakgrunn for vedtakene som fattes, og størrelse på rammer og prioriteringer i investeringer og tiltak ligger beskrevet i budsjettdokumentet. Bakgrunn og vurdering: Sigdal kommune har nok et år med reell nedgang i inntekter fra skatt og rammetilskudd gjennom regjeringens forslag til budsjett. Endringer i behov/oppgaver overstiger veksten i frie inntekter eksklusive eiendomsskatt. Føringer fra politisk ledelse har vært å opprettholde tjenestetilbudet og utnytte bevilgede rammer til videreutvikling av tjenester. Men, en opprettholdelse av eksisterende tjenestetilbud er utfordrende fordi utgiftsbehovet er større enn dagens inntekter. Visjon, strategi og målsettinger for Sigdal kommune

4 Målsettingene og de skisserte utfordringsbildene i dagens samfunnsdel i kommuneplanen er modne for revisjon. Det økonomiske utfordringsbilde innebærer også et behov for en gjennomgang av kommunens strategier og målsettinger. Rådmannen vil ta initiativ til et strategi- og budsjettseminar i løpet av første kvartal Hovedfokuset vil være etablering av ny visjon og overordnet arbeid med utvikling av en ny strategi basert på dagens kunnskap og prognoser for blant annet folketallsutvikling og næringsutvikling. Økt kunnskap om, og mer aktiv bruk av «kommunebarometeret» vil ha en sentral plass i dette arbeidet. Reiselivskommune Arbeidet med å utvikle Sigdal kommune til en reiselivskommune står sentralt når det gjelder å opprettholde og eventuelt øke befolkningsgrunnlaget i kommunen. En slik utvikling setter krav til en systematisk helhetstenkning av kommunen som destinasjon og reisemål. Evne og vilje til å samordne prioriteringer og ressurser til planprosesser og en målrettet og helhetlig markedsføring står sentralt. Digitalisering: Kommunestyret har vedtatt digitaliseringsstrategi for Strategien er fulgt opp i budsjettet med ulike tiltak i respektive sektorer og i administrasjonen. Det vil være fokus på gevinstrealisering både i form av kvalitative og kvantitative forbedringer. Ved å ta i bruk ulike teknologiske løsninger må vi samtidig endre måten vi arbeider på, for eksempel ved å jobbe smartere og i større grad automatisere prosesser hvor det er mulig. Bredbånd: Kommunen har inngått kontrakt med Midt-Kraft om bredbåndsutbygging for ca. 450 husstander med en kostnadsramme på ca. 13 millioner kroner. Denne utbyggingen skal være avsluttet senest i oktober Sigdal kommune er også tildelt 1,3 millioner kroner i nasjonal bredbåndsstøtte for Denne utbyggingen har en samlet prosjektkostnad på ca. 8 millioner kroner og vil gi bredbåndskapasitet til 257 husstander. Bedring i bredbåndstilbudet vil kunne bidra til å sikre stabil arbeidskraft, «bolyst» og positiv nærings- og befolkningsutvikling. Rådmannen vil følge opp med søknader til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og ev. andre instanser om midler i årene fremover for å sikre at Sigdal får full bredbåndsdekning til alle husstander. IKT-drift Rådmannen foreslår at Sigdal kommune etablerer driftssamarbeid med Kongsbergregionen IKT. Dette er nødvendig for å sikre at Sigdal kommune får levert fremtidsrettede, robuste og moderne IKT driftstjenester. Dette behandles som egen sak.

5 Effektivisering Rådmannen legger opp til en videreføring av LEAN i Sigdal kommune. Erfaringer fra pilotprosjektene i Sigdal er gode. Metodikken skal bidra til kontinuerlige forbedringer, med hovedvekt på brukernes behov. Hensikten er blant annet å fjerne «tidstyver» og redusere ikke verdiskapende aktiviteter til et minimum. Integrering av flyktninger: Det er behov for en sterkere innsats for å få flyktningene i Sigdal i jobb og dermed bedre språkopplæringen. Rådmannen ønsker å etablere et prosjekt med målsetting å få flest mulig av flyktningene i arbeidsfør alder, og som ikke tar utdanning, i jobb i løpet av Politisk organisering Sigdal kommune har hatt nåværende politiske organisering siden Rådmannen mener det kan være formålstjenlig med en gjennomgang av organiseringen med tanke på en tilpasning til dagens utfordringsbilde blant annet med hensyn til demokratisk deltakelse og ressursbruk. Rådmannen foreslår derfor at det settes ned en politisk arbeidsgruppe for å utrede en eventuell ny politisk organisering i Sigdal kommune med virkning fra og med ny kommunestyreperiode Interkommunalt samarbeid Sigdal kommune er i dag en del av Midt-Buskerud. Det er nødvendig med en diskusjon rundt fremtidens regionale samarbeidsmodell. Et sentralt spørsmål er om dagens region er stor nok for eksempel når det gjelder posisjonering mot det nye storfylket: Viken. Helsehus Kommunen har i lang tid hatt behov for nye og bedre lokaler for legekontorer og forebyggende helsetjenester. Kjøp av det tidligere «Bankbygget» i Prestfoss åpner for en realisering av et nytt Helsehus i Sigdal kommune. Skolestruktur Prognosene for befolkningsutvikling viser en relativ kraftig reduksjon av antall elever. Dette gir allerede nå en konsekvens for skolebudsjettet. Antall undervisningsstillinger foreslås redusert med 3,2 lærere for skoleåret 2019/2020. Skolesektoren er i gang med en ekstern barnehage- og skoleanalyse med tanke på god kvalitet og fremtidsrettet organisering. Oppdraget avsluttes med en sluttrapport som benyttes som beslutningsgrunnlag for kommunestyret når planlegging av framtidig skole- og barnehagekapasitet skal vedtas. Utbygging- og oppgradering: Sigdal kommune er relativt godt stilt på utbyggings- og oppgraderingssiden når det gjelder formålsbygg i kommunen. Infrastrukturen for vann og avløp er tilpasset dagens behov. Rådmannen legger opp til å

6 gjennomføre en realistisk portefølje av små og store vedlikeholdstiltak og disse ble varslet i fjorårets behandling av økonomiplan. Økonomiske rammer: Det er viktig å være forberedt på at statlige rammer vil reduseres ytterligere blant annet igjennom nedtrappingen av inntektsgarantien som nå ligger inne med negativt beløp på 0,2 millioner kroner, redusert fra 1,3 millioner kroner i Sigdal kommune mottar kompensasjon for bortfall av redusert arbeidsgiveravgift og dette er nå nedjustert ytterlig fra 1,2 millioner kroner i 2018 til 0,6 millioner kroner i er det siste året kommunen mottar kompensasjonen. I langtidsplanen er det usikkerhet knyttet til fremtidig utgiftsutjevning, renteutvikling og andre makroøkonomiske forhold. Netto fordelt ramme er foreslått justert fra 216,1 til 223,1 millioner kroner, altså 7 millioner kroner. Av dette utgjør ordinær lønnsjustering for eksisterende arbeidsstokk 3,2 millioner kroner Resterende 3,8 millioner kroner i rammejusteringer fordeler seg over alle sektorer, og blir nærmere presentert nedenfor her i rådmannens forslag, og videre under de enkelte sektorer i kapittel 4. Disse overordnede faktorene gir et foreslått totalbudsjett, «resultatoppsett», med økonomiplan som følger. Detaljert oppstilling av endring i nettoramme pr sektor: Kolonne 1: Rammer vedtatt for 2018 Kolonne 2: Kompensasjon for lønnsvekst fra Kolonne 3: Nye og/eller utvidede tiltak Skatt: Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere deles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at det fastsettes maksimalsatser på skattørene for kommuner og fylkeskommuner.

7 I kommuneproposisjonen for 2019 ble det varslet at den kommunale skattøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. I statsbudsjettet foreslås det at den kommunale skattøren for 2019 reduseres med 0,25 prosentpoeng til 11,55 prosent. Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2019 bygger bl.a. på 1,3 prosent sysselsettingsvekst i norsk økonomi og 3,25 prosent lønnsvekst fra 2018 til Kommunesektorens inntekter fra skatt på inntekt og formue anslås å utgjøre 197,1 mrd. kroner i 2019, en vekst på 1,8 prosent fra Økningen er moderat på grunn av de betydelige merskatteinntektene i Disse ekstra skatteinntektene er av engangskarakter knyttet til uttak av ekstraordinært store utbytter til personlige skattytere for inntektsåret I prognosen for vekst i skatteinntekten har rådmannen lagt seg på 0,1 prosent økning fra budsjett 2018, som synes rimelig ut i fra utvikling tidligere år, og årets prognoser. Dette er noe under KS sin beregningsmodell og «forslag». Denne beregningsmodellen baserer seg på et snitt fra de siste tre årene, dvs Skatteinngangen i 2016 var før utjevning 105,6 prosent og 98,4 prosent i Rådmannens anslag ligger på 96,9 prosent av landsgjennomsnittet som er noe lavere enn det KS anslår når vi budsjetterer skatteinngang i Det vil innebære en skatteinngang på 103,8 millioner kroner, inkl. en inntektsutjevning i størrelsesorden 0,6 millioner kroner. Eiendomsskatt: Sigdal kommune har innført eiendomsskatt på all eiendom, hvor skatten for «verk og bruk» første gang ble skrevet ut i år 2015, mens det for all øvrig eiendom ble skrevet ut første gang i For verk og bruk og næring ble det benyttet en skattesats på 4 promille i 2018, mens det for all øvrig eiendom ble benyttet en skattesats på 2 promille. Herværende budsjettsak legger opp til at disse skattesatsene videreføres for Eiendomsskatteloven er fra 2019 endret slik at betegnelsen verker og bruk ikke lenger skal benyttes. De eiendommene som tidligere befant seg i denne gruppen, skal fra 2019 betegnes som næring. I tillegg skal maskiner og annet produksjonsutstyr ikke lenger være med i taksten. Det er imidlertid åpnet for en overgangsregel for årene 2019 til Det kan skrives ut skatt på et særskilt grunnlag som utgjør differansen mellom skattegrunnlaget i 2018 og ny takst for Ny takst for 2019 utgjør skattegrunnlaget fra 2018 redusert med verdien av maskiner og annet produksjons-utstyr. Det særskilte skattegrunnlaget reduseres med 1/7 del hvert år i perioden Redusert eiendomsskatt for Sigdal Kommune som følge av denne lovendringen, vil i 2019 utgjøre litt i underkant av kr ,-. Denne reduksjonen har regjeringen lovet å kompensere, så det er ikke tatt høyde for en slik reduksjon i forventet total inntekt fra eiendomsskatt. Det er selskaper som drifter teleanlegg som vil få størst reduksjon i sitt skattegrunnlag.

8 I budsjett for 2018 ble det for alle eiendommer med selvstendig boenhet, vedtatt et bunnfradrag på kr ,-. Tilsvarende bunnfradrag foreslås redusert i 2019 til kr ,-. Endringen øker eiendomsskatteinntekt med 1,3 mill. kroner. Økningen i eiendomsskatteinntekter er kun tilstrekkelig for å saldere budsjettet i En justering av promillesatsen i neste års budsjett vil kunne bidra til å opprettholde et fremtidig godt tjenestetilbud og øke kommunens økonomiske robusthet. Det kan oppstå uforutsette hendelser og krevende situasjoner i løpet av et år, og for å kunne takle svingninger på både inntekts- og utgiftssiden bør det avsettes midler til fond. I nåværende situasjon er Sigdal kommune nødt til å låne til alle investeringer i planperioden. I vurderingen av økonomisk handlefrihet i relasjon til gjeldsbelastning er det viktig at kommunen er i stand til å kunne finansiere investeringer med driftsmidler og/eller forsøker å bygge opp kapital til framtidige investeringer. Alternativet ved å øke promillesats med 1 promillepoeng og la bunnfradrag være uendret i 2019 gir merinntekt på ca. 8,2 mill. kroner. Eiendomsskattenemda fastsetter hvert år skattetakster på litt i underkant av 200 nye bebygde og ubebygde eiendommer basert på forslag fra eiendomsskattekontoret. Samlet verdi på alle takserte eiendommer i Sigdal Kommune vil i 2019 passere 10 milliarder kroner. Samlet eiendomsskatt fra disse eiendommene vil i 2019 utgjøre om lag 18,9 mill. kroner, basert på foreslåtte promillesatser og bunnfradrag. I økonomiplanen forventer man en økning i skatteinntektene på 0,3 mill. kroner pr. år, hovedsakelig basert på at det blir flere fritidseiendommer. Når det gjelder årlige vedtak knyttet til eiendomsskatten, så vises det til «Rådmannens forslag til vedtak, pkt. 3.. Kommunestyret skal årlig vedta utskrivning av eiendomsskatt, i medhold av eiendomsskattelovens 2 og 3. Videre skal Kommunestyret fastsette skattesatser og eventuelt bunnfradrag jfr , betalingsterminer jfr. 25, og fritak for eiendomsskatt jfr. 7 a-c. Driftsprosjekter med egne bevilgninger: I Vedlegget Drifts- og investeringsprosjekter ligger det flere «driftsprosjekter». De som gjelder 2019 er kommentert under hver sektor. Disse tiltakene må, som følge av regnskapsforskriftene, føres i driftsregnskapet og kan ikke finansieres ved opptak av lån. Noen prosjekter med bevilgning fra tidligere år er fremdeles ikke er påbegynt eller fullført. Det vises til omtale i tidligere behandlede regnskapsrapporter for status på prosjektene. Investeringer: I perioden er det lagt opp til et nivå på investeringer i anleggsmidler på totalt 58,7 mill. kroner. Dette gir et gjennomsnittlig investeringsvolum på 14,7 mill. kroner hvert år i perioden.

9 Av lånefinansierte investeringer ligger det nå 58,1 millioner kroner inne for kommende fireårsperiode. Av dette er 41,1 mill. kroner i nybygg og oppgraderinger, 12 mill. kroner i kommunale veier og 1,4 mill. kroner i investeringer i VA - området i perioden Generelt er dette et uttrykk for at Sigdal kommune er godt stilt på utbyggings- og oppgraderingssiden når det gjelder alle formålsbygg i kommunen, men også når det gjelder infrastruktur. I kap i budsjettdokumentet presenteres prosjektoversikten for perioden 2018 til Renter og finanskostnader: Den økonomiske situasjonen i Europa og verden for øvrig er uoversiktlig og ustabil. Rentene har økt litt, men vil holde seg lave i noe lenger tid. I budsjettet og økonomiplanen for perioden er det budsjettert med en innskuddsrente på 1,4 prosent og lånerente på 2 prosent. Sigdal kommunes finans-/ og renteinntekter skriver seg i hovedsak fra bankinnskudd og ansvarlig lån som ytes til Midt-Nett Buskerud AS. Gjeld og avdrag: Lånegjelden består av lån hos tre finansinstitusjoner og har både fast og flytende rente. Pr var andelen lån med fastrente 23,3 prosent. I henhold til kommunens økonomireglement skal andelen lån til fast rente og til flytende rente være på minst 20 prosent. Fordeling lån med fast og flytende rente pr :