MØTEINNKALLING Planutvalget

Transkript

1 Øyer kommune MØTEINNKALLING Planutvalget Møtested: Rådhuset - møterom Lyngen Møtedato: Tid: Kl Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Befaring Ilsetra: Oppmøte og avreise fra Tingberg kl SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 28/15 14/113 REGULERINGSPLAN MOSETERTOPPEN FB8-1 OG FB8-2 UTBYGGINGSAVTALE - 1. GANGSBEHANDLING 29/15 14/201 NASJONALT TURSKILTPROSJEKT - HÆRDERA-STIER - MERKET STI DER FOLK BOR TILTAK OG INNGREPSLØYVE FOR Å LETTE FERDSEL I UTMARK 30/15 15/734 REFERATER Orienteringer: Ilsetra v/bag Trafikksikkerhetsplan v/odd Magne Tuterud Papirer er utlagt på Dropbox i mappe «Trafikksikkerhetsplan.» John Berge Leder

2 Sak 28/15 REGULERINGSPLAN MOSETERTOPPEN FB8-1 OG FB8-2 UTBYGGINGSAVTALE - 1. GANGSBEHANDLING Saksbehandler: Bente Moringen Arkiv: REGPL Arkivsaksnr.: 14/113 Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/15 Planutvalget Vedlegg: Forslag til utbyggingsavtale for Mosetertoppen FB8-1 og FB8-2, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Særutskrift fra vedtak av reguleringsplan, KST-sak 95/14, Utbyggingsprogrammet for KDP Øyer sør, vedtatt Sammendrag: Planutvalget vedtar i henhold til plan- og bygningslovens 17-4 å legges utbyggingsavtalen for Mosetertoppen FB8-1 og FB8-2, datert , mellom Øyer kommune og grunneierne innenfor Mosetertoppen FB8-1 og FB8-2, ut til offentlig ettersyn i 30 dager. Saksutredning: Kapitel til 17-7 i plan- og bygningsloven regulerer lovhjemmelen for utbyggingsavtaler. Det fremgår blant annet av lovteksten om forutsetninger for bruk av avtaler, hva avtalen kan og ikke kan inneholde, samt forholdet til saksbehandling og offentlighet mv. Hva gjelder saksbehandling og offentlighet forløper kravet til behandlingsform seg likt som en vanlig plansak dersom utbygger gjennom avtalen, helt eller delvis, påtar seg å bekoste tiltak som er nødvendige for plangjennomføringen. Oppstart av forhandling til utbyggingsavtalen ble derfor annonsert i GD den og brev datert ble sendt regionale myndigheter og berørte parter. Det ble satt en frist for å komme med merknader til den Det kom ikke inn merknader til forhåndsvarslingen av utbyggingsavtalen. Utbyggingsavtalen for Mosetertoppen FB8-1 og FB8-2 knyttet opp mot de forholdene som er hjemlet i rekkefølgekravene til reguleringsplanen for Mosetertoppen FB8-1 og FB8-2, vedtatt , sak 95/14 Overordnede føringer Utbyggingsprogrammet er utarbeidet for Kommunedelplanen for Øyer sør, og beskriver på overordnet plannivå rammene for de rekkefølgekravene som vil kunne bli krevd til hvert utbyggingsområde som er vist i kommunedelplanen, før detaljplanleggingen settes i gang. Utbyggingsavtalene skal sikre gjennomføringen av rekkefølgekravene, siden avtalen vil fastsette hvem som har ansvar for gjennomføringen. Rekkefølgebestemmelsene kan ikke, i Side 2 av 12

3 Sak 28/15 motsetning til utbyggingsavtalene, fastsette hvem som er ansvarlig for gjennomføringen og finansieringen av tiltaket. Rekkefølgebestemmelser er ment å hindre at en bestemt utbygging gjennomføres før visse vilkår er oppfylt. Hjemmelen for rekkefølgebestemmelser følger av plan- og bygningslovens 12-7 punkt 10 der det i reguleringsplanen kan gis bestemmelser til arealformål i nødvendig utstrekning krav om særskilt rekkefølge for gjennomføring av tiltak etter planen, og at utbygging av et område ikke kan finne sted før tekniske anlegg og samfunnstjenester som energiforsyning, transport og vegnett, helse og sosialtjenester, barnehager, friområder, skoler mv, er tilstrekkelig etablert. I paragrafen angis det i en viss utstrekning hva slike bestemmelser kan omfatte, men de inneholder ikke nærmere konkrete regler for utformingen eller detaljeringen av bestemmelsenes innhold. Det er imidlertid en forutsetning at de forholdene som tas inn i rekkefølgebestemmelsene til detaljplan er nødvendige for utbyggingen, og at de faktisk og rettslig kan og vil kunne bli gjennomført innen rimelig tid. Det kan gis rekkefølgebestemmelser til tiltak og innretninger både innenfor og utenfor planområdet. I de tilfellene det vil bli krevd tiltak utenfor planområdet er det viktig at kommunen ved vedtakelse av plan sørger for at rekkefølgebestemmelsene skaper tilstrekkelig forutsigbarhet for alle parter. Omfanget av rekkefølgebestemmelsene bør derfor gjøres kjent på et så tidlig tidspunkt som mulig. Utfordringen er ofte at omfanget av utbyggingen ikke blir fullstendig utredet før detaljplanleggingen igangsettes. Det er to viktige kriterier som må legges til grunn dersom en skal kunne benytte utbyggingsavtaler: Nødvendighetskriteriet: Dette kriteriet forutsetter at tiltaket eller det forholdet som kreves i avtalen er nødvendig for gjennomføring av planvedtaket. For å være nødvendig må tiltaket ha en direkte og saklig sammenheng med gjennomføringen av planen. Utbyggingen må være den direkte foranledningen av behovet som oppstår, enten for å dekke et behov for den nye utbyggingen (for eksempel ny atkomstvei eller nytt VA-nett til utbyggingsområdet) eller eventuelt å begrense en ulempe som oppstår for en tredjepart som følge av utbyggingen (for eksempel støyskjerm langs eksisterende vei, skibro der ny vei anlegges over alpinnedfart og lignende). Forholdsmessighetskriteriet: Dette kriteriet forutsetter at bidraget i ytelsen eller tiltaket må stå i forholdsmessig sammenheng med utbyggingens størrelse og omfang (store utbygginger kan pålegges større bidrag enn små utbygginger). Dette må samtidig sees direkte i sammenheng til behovet som oppstår som følge av utbyggingen og i hvilken grad denne helt eller delvis utløser behovet for tiltaket eller ytelsen som kreves (en liten utbygging vil tvilsomt kunne pålegges å bygge en gangvei alene, dersom det også er eksisterende trafikk på veien som skaper dette behovet). I lovteksten er det også en henvisning til at de kostnadene som belastes utbygger eller grunneier må stå i forhold til den belastningen den aktuelle utbygging påfører kommunen. Det vil si at kommunen ikke kan finansiere egne ansvarsområder gjennom nye utbyggingsprosjekter der også kommunen selv har et ansvar. Men dersom kommunen selv bidrar med sin andel, vil det gis rom for å kunne kreve utvidede ytelser eller bidrag av Side 3 av 12

4 Sak 28/15 utbygger eller grunneier. Det kan også kreves bidrag til offentlige behov som oppstår som en følge av utbyggingen. Begge kriteriene er oppfylt for de forholdene som er tatt med i utbyggingsavtalen som legges frem til behandling. Vurdering: Denne avtalen omhandler utbygging av utbyggingsområdene H3a i kommunedelplanen for Øyer sør. Som nevnt innledningsvis er hjemmelen for rekkefølgekravene og kravene om utbyggingsavtale i første rekke hjemlet i plan- og bygningsloven. Grunnlaget for nødvendigheten av tiltakene er videre gjort rede for og hjemlet i konsekvensutredningen til Kommunedelplanen Øyer sør (Fagtema 1; transport/vegsystem), samt i Utbyggingsprogrammet for Øyer sør. For at kommunen skal ha hjemmel for å stille krav i utbyggingsavtalen, må de forholdene som skal med i avtalen gjelde gjennomføring av reguleringsplanen. For Mosetertoppen FB8-1 og FB8-2 vil det derfor være rekkefølgebestemmelsene som definerer nødvendigheten for tiltakene i forbindelse med gjennomføringen av reguleringsplanen på Mosetertoppen FB8-1 og FB8-2. Dette gjelder særlig de forholdene som ligger utenfor planområdet og som samtidig er et offentlig anliggende (kommunale og fylkeskommunale veger, kommunalt vann- avløpsnett osv.), siden det offentlige også vil ha forpliktelser ovenfor disse forholdene. Den delen av konsekvensutredningen som ble lagt til grunn i planprogrammet for kommunedelplanen for Øyer sør, som omhandlet transport og vegsystem, viste til at det offentlige vegnettet har behov for utbedringer og tiltak for å kunne ivareta en tilfredsstillende transportavvikling i henhold til det utbyggingsvolumet som ble anslått i kommunedelplanen. Utbyggingsprogrammet for Øyer sør definerer konkrete vegstrekninger som må vurderes utbedret før de nye utbyggingsområdene som er avsatt i kommunedelplanen kan helt eller delvis bygges ut eller eventuelt kan bli tatt i bruk. I forbindelse med utbyggingen av Mosetertoppen FB8-1 og FB8-2, forplikter utbygger å delta i finansieringen av rundkjøring i Aaslettenkrysset og videreføring av gang- og sykkelvei frem til eksisterende g/s-vei mot sentrum, samt videreføring av eksisterende g/s-vei til rundkjøring ved på-avkjøring til E6, slik det fremgår i henhold til vedlegg 1. Sentrumsringen. I henhold til utredningen i Utbyggingsprogrammet er dette tiltaket definert som nødvendig for gjennomføring av utbygging av blant annet Mosetertoppen FB8-1 og FB8-2. Utover bidrag til sentrumsringen er øvrige rekkefølgekrav og vilkår for utbyggingen ivaretatt gjennom reguleringsplanen for Mosetertoppen, vedtatt Det som ligger utenfor planområdet er vilkår for utbygging. Det som ligger innenfor planområdet er krav til utbyggingen. Krav er det som kan kreves av utbyggeren i selve utbyggingen, mens vilkår for utbygging er krav som må være på plass før utbygging kan finne sted. Vilkårene for utbygging som omhandler forhold som ligger utenfor planområdet, baseres på frivillighet fra utbygger. Utbyggers gevinst vil være å muliggjøre en tidligere byggestart, enn hva som vil være resultatet dersom kommunen selv skal stå for utbedringstiltakene. Utbedringstiltakene vil da ligge lengre frem i tid, og utbyggingen vil ikke kunne starte før kommunen egenrådig har sikret finansieringen. Side 4 av 12

5 Sak 28/15 Alternativt kan utbyggingen igangsettes dersom finansieringen er sikre gjennom bankgarantier eller andre avtaler som for eksempel OPS-avtaler (Offentlig-privatsamarbeidsavtale). Bankgarantier, OPS-avtaler og andre finansieringsløsninger som sikrer utbyggingen er beskrevet i Utbyggingsprogrammet for Øyer sør. Avtalen behandles her som en 1. gangs behandling av utbyggingsavtalen for Mosetertoppen FB8-1 og FB8-2 Rådmannens forslag til vedtak: Planutvalget vedtar i henhold til plan- og bygningslovens 17-4 å legges utbyggingsavtalen for Mosetertoppen FB8-1 og FB8-2, datert , mellom Øyer kommune og grunneierne innenfor Mosetertoppen FB8-1 og FB8-2, ut til offentlig ettersyn i 30 dager. Sveinar Kildal Rådmann Bente Moringen Side 5 av 12

6 Sak 29/15 NASJONALT TURSKILTPROSJEKT - HÆRDERA-STIER - MERKET STI DER FOLK BOR TILTAK OG INNGREPSLØYVE FOR Å LETTE FERDSEL I UTMARK Saksbehandler: Bo Lindblad Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 14/201 Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/15 Planutvalget Vedlegg: Avslag på tilrettelegging og merking av turstier fra grunneier Ingrid Eline Landheim (gnr./b nr. 52/5). Avslag på tilrettelegging og merking av turstier fra grunneier Sjur Morten Lunke (gnr./b nr. 53/1). Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sammendrag: «Hærderastier merket sti der folk bor» er et folkehelsetiltak der kommunen i samarbeid med næringslivet og kultur- og idrettsforeninger legger til rette for forebyggende folkehelse gjennom forbedret tilrettelegging for friluftsliv i nærmiljøet. Nærturer og synliggjøring av gode turmuligheter, er to av suksessfaktorene kommunen håper vil bidra til å få flere i aktivitet. For merking av turstier og andre fysiske tiltak for tilrettelegging i utmark kreves samtykke fra grunneiere. Av ulike grunner har det ikke vært mulig å få samtykke fra to grunneiere. Saken delegeres til Planutvalget i henhold til delegeringsreglementet vedtatt av Øyer kommunestyre den I regjerende delegeringsreglement er det ikke tatt stilling til hvilken myndighet særloven (friluftsloven 35) skal delegeres, og rådmannens myndighet i denne saken oppfattes som ikke tilstrekkelig på grunn av sakens prinsipielle betydning. I henhold til kommende delegeringsreglement er slike saker delegert til rådmannen. Saksutredning: «Hærderastier merket sti der folk bor» inngår som en del av Turskiltprosjektet, et nasjonalt skilt- og merkeprosjekt der Gjensidigestiftelsen og fylkeskommunene i fellesskap gir økonomisk støtte til merking, skilting og informasjonstiltak knyttet til turruter. I Øyer kommune skal det merkes 18 turstier til 10 ulike utsiktspunkt. Totalt berøres 112 grunneiere fordelt på 132 teiger. Turstiene er jevnt fordelt i kommunen, følgende områder inngår: Tuterud, Stavsplassen, Vardkampen, Musdal, Nordbygdsmorka, Skarsmoen, Strandpromenaden, Øyer sentrum, Haugen og Brånån. Samtlige grunneiere berørt av prosjektet «Hærderastier merket sti der folk bor» ble i brev datert orientert om prosjektet. Avtale om tilrettelegging og merking av turstier ble tilsendt samtlige berørte grunneiere Avtalen er anbefalt av Den Norske Turistforening, Friluftsrådenes Landsforbund, Friluftslivets fellesorganisasjon, Norges Fjellstyresamband, Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, Norskog, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Statskog og Norsk Allmenningsforbund, mai 2003 og oppdatert mai Grunneiere Ingrid Eline Landheim (gnr./b nr. 52/5) og Sjur Morten Lunke (gnr./b nr. 53/1) svarte ikke på kommunens henvendelse. Nytt brev ble sendt med svarfrist Side 6 av 12

7 Sak 29/15 Etter skriftlig svar fra grunneierne ønsket ikke grunneierne å samtykke til tilrettelegging og merking av turstier på sine eiendommer. Partnerne ble derfor invitert til møte for komme fram til en frivillig avtale. Ingen av grunneierne møte opp. Begge grunneiere er gjentatte ganger kontaktet per telefon av kommunens saksbehandler. Grunneier Ingrid Eline Landheim tok aldri telefonen, og svarte ikke på etterlatte beskjeder. Kontakten med grunneier Sjur Morten Lunke har vært positiv fram til ble et siste brev tilsendt (rekommandert) begge grunneiere i håp om en frivillig løsning med svarfrist Brevet varslet også behandling i planutvalget etter friluftsloven 35. Ingen av grunneierne svarte på henvendelsen. Turstiene denne saken omhandler er markert med blått på kartet (se under). Rød strek viser resten av merket/skiltet stisystem i området Nordbygdsmorka, der alle andre berørte grunneiere har inngått frivillig avtale med kommunen. Seterveiene og gutuene på Nordbygdsmorka er beskrevet i Bygdabok for Øyer av Tor Ile, bind 2, utgitt i På sidene beskrives gutuer i Øyer, og spesifikt seterveien til Nordbygdsmorka på s. 18. På side 22 beskrives Hemsetrene, bl.a. en beskrivelse av Lunkegardene som hadde hemseter i Hundbergslia. Det står at de brukte hemsetera fortsatt i Setervegen er angitt på amtskart for Christians amt midtre fra Se kartutsnitt med inntegnet rød strek ved siden av traséen mellom Kråbøl (rett ved Sølvskottberget) og Hundberget. Side 7 av 12

8 Sak 29/15 Ettersom grunneier Ingrid Eline Landheim og Sjur Morten Lunke ikke frivillig vil gi tillatelse til merking og skilting av turstier ønsker kommunen å bruke 35 i friluftsloven for å rydde, merke og skilte turstiene, jf. turstier merket med blå strek på kartet. Friluftsloven 35 (Tiltak og inngrepsløyve for å lette ferdsel i utmark) lyder: Kommunen kan varde og merke opp ruter og turstier i utmark, og den kan på bestemte steder bygge klopper eller bruer og sette i verk andre tiltak for å lette ferdselen langs ruter og turstier i utmark. Kommunen kan gi organisasjoner som har til formål å fremme reise- og friluftsliv, rett til å varde og merke opp ruter og turstier i utmark. Departementet kan gi regionale organisasjoner som har til formål å fremme reise- og friluftsliv, rett som nevnt i første ledd for ruter og turstier som berører flere kommuner. Rett til å varde og merke opp ruter og turstier i utmark kan utøves uten forutgående skjønn. Tilsvarende gjelder rett til å bygge klopper eller bruer og sette i verk andre tiltak for å lette ferdselen langs ruter og turstier i utmark dersom kommunen eller departementet i det enkelte tilfelle bestemmer det. Volder utøvelsen av myndighet skade, kan eieren (eller brukeren) kreve erstatningsspørsmålet avgjort ved skjønn. I saker etter første og annet ledd skal kommunen, og i saker etter tredje ledd skal departementet, erstatte eierens (eller brukerens) skjønnskostnader når ikke skjønnet finner å burde gjøre unntak, fordi erstatningssøkeren har avslått et rimelig forlikstilbud eller Side 8 av 12

9 Sak 29/15 uten rimelig grunn har forlangt skjønn. Skjønnet styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver. Ved merking av ruter skal eieren (eller brukeren) varsles i god tid før merkingen blir satt i verk. Motsetter han seg merking etter første eller annet ledd, avgjør kommunen om og i tilfelle på hvilken måte merking skal tillates. Tilsvarende avgjør departementet for merking etter tredje ledd. Vurdering: Hensikten bak friluftsloven 35 er å sikre at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. Mange små tiltak som i liten grad påvirker grunneiere kan være til stor hjelp for å gi folk et godt friluftslivstilbud. Andre steder har bestemmelsen blitt brukt hvis én grunneier, i motsetning til alle de andre, ikke vil inngå frivillig avtale og dette stopper prosessen med å merke opp en viktig tursti som går over flere eiendommer. Før kommunen kan bruke friluftsloven 35 må kommunen ha prøvd de mulighetene som finnes for å oppnå enighet med grunneier. Først når partene står så langt fra hverandre at videre forhandlinger er nytteløst, kan kommunen gå videre i vedtaksprosessen. For det andre må tiltaket være viktig for allmenheten sin utøvelse av friluftslivet. Kommunen har kontaktet aktuelle grunneiere per brev og telefon, samt invitert til møte for å få på plass en frivillig avtale om tilrettelegging og merking av tursti. Grunneier Ingrid Eline Landheim (52/5) har på intet tidspunkt svart på kommunens henvendelser. Grunneier Sjur Morten Lunke (53/1) har per telefon sagt at han ikke ønsker mer trafikk i skogen sin og at han er redd for brannfaren økt trafikk representerer. På Nordbygdsmorka berøres 28 grunneiere fordelt på 27 eiendommer av prosjektet «Hærderastier merket sti der folk bor». 26 grunneiere er positive til tilrettelegging og merking, mens to grunneiere ikke vil inngå frivillige avtale. Det trengs ingen store inngrep for å tilrettelegge turstiene bortsett fra rydding av noe vegetasjon og utlegging av noen klopper for å krysse et mindre myrdrag, samt merking med nasjonal skiltstandard slik resten av turstiene i kommunen merkes. I tillegg må tiltaket være viktig for allmenheten sin utøvelse av friluftslivet. Stiene på Nordbygdsmorka har vært i bruk siden På 70-tallet var området et attraktivt turterreng både sommer og vinter, med blant annet oppkjørte skiløyper. Rekonvalesenthjemmet Sølvskottberget brukte området aktivt i behandling av sine pasienter. Turene til Skjønsbergaksla, Utsikten og opp til Hundbergslia gir god trim og turgåerne blir belønnet med fantastisk utsikt. Turene gir både fine naturopplevelser og god folkehelse. I dette perspektivet mener rådmannen at tiltaket er viktig for å sikre at turstiene fortsatt kan bli brukt. Rådmannen kan ikke se noen annen løsning enn å foreslå bruk av 35 i friluftsloven. I denne saken holder det ikke bare med tillatelse til merking, jf. 35 annet ledd, det kreves i tillegg rydding av vegetasjon samt å legge klopper eller lignende på våte steder. Vi må derfor bruke 35 første ledd der kommunen er gitt hjemmel til både merking og andre tiltak for å lette ferdselen. Morten Dåsnes i Friluftsrådenes Landsforbund påpeker at Stortinget presiserte da loven ble vedtatt, at dette er et lite inngrep på privat eiendom sammenlignet med hva kommunen ellers har anledning til å gjøre. I kommuneplanen er området lagt ut som LNF-område. De planlagte tiltakene er i tråd med formålet i kommuneplanen. Områdene og tiltaket er vurdert ut fra naturmangfoldloven av 19. juni og Det er vurdert at kunnskapsgrunnlaget er tilfredsstillende og at det ikke anses som nødvendig med igangsetting av avbøtende tiltak vedrørende tiltakenes konsekvenser for naturmangfold. Side 9 av 12

10 Sak 29/15 Kartutsnitt hentet fra InnlandsGIS. Tiltakene følger retningslinjene i Merkehåndboka utgitt av Den Norske Turistforeningen, Friluftsrådenes Landsforbund og Innovasjon Norge. Volder utøvelsen av myndighet skade, kan eieren (eller brukeren) kreve erstatningsspørsmålet avgjort ved skjønn. I saker etter første og annet ledd skal kommunen erstatte eierens (eller brukerens) skjønnskostnader når ikke skjønnet finner å burde gjøre unntak, fordi erstatningssøkeren har avslått et rimelig forlikstilbud eller uten rimelig grunn har forlangt skjønn. Skjønnet styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver. 35 fjerde ledd sier at rett til å varde og merke opp ruter og turstier i utmark kan utøves uten forutgående skjønn. Tilsvarende gjelder rett til å bygge klopper eller bruer og sette i verk andre tiltak for å lette ferdselen langs ruter og turstier i utmark dersom kommunen i det enkelte tilfelle bestemmer det. Rådmannen mener at tiltakene er så begrenset at det ikke er behov for forutgående skjønn. Grunneierne er på forhånd varslet om behandling i planutvalget. Rådmannens forslag til vedtak: Planutvalget vedtar rydding, merking og skilting av turstier over gnr./bnr. 52/5 og 53/1 for å lette ferdsel for turgåere på Nordbygdsmorka. Stiene som skal merkes er merket med blått på kartet i saksutredningen. Tiltakene innebærer rydding av nødvendig vegetasjon og utlegging av klopper eller lignende i våte myrdrag. Tiltakene gjøres uten forutgående skjønn. Tidsfristen for arbeidet settes til utgangen av Vedtaket er gjort med hjemmel i friluftsloven 35 første og fjerde ledd. Side 10 av 12

11 Sak 29/15 Det stilles vilkår om at kommunen organiserer arbeidet. Materialer og utgifter til selve arbeidet dekkes av kommunen. Sveinar Kildal Rådmann Bo Lindblad Side 11 av 12

12 Sak 30/15 REFERATER Saksbehandler: Marit Getz Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/734 Saksnr.: Utvalg Møtedato 30/15 Planutvalget Brev fra Miljødirektoratet: Vedtak om ekstraordinært uttak av jerv i Øyer kommune Oppland fylke. 2. Brev fra Brev fra Oppland fylkeskommune: Kartlegging og verdsetting av områder for friluftsliv i Oppland Invitasjon til deltagelse i landsomfattende prosjekt. 3. Brev fra fylkesmannen i Oppland: Spørsmål om etablering av private fritidsleiligheter i områder regulert til næring (turistbedrift) reguleringsplan for Pellestova m.v. 4. Støre Arkitekter AS: Varsel om oppstart av planarbeid for Nysætervegen 21, Hafjell, gnr/bnr. 155/1. 5. Brev fra Oppland fylkeskommune: Knutepunkter i kollektivtrafikken - rolle og ansvarsfordeling. Høring. Rådmannens forslag til vedtak: Referatene tas til orientering. Sveinar Kildal Rådmann Marit Getz Side 12 av 12