RADIOLOGI (RAD) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

Transkript

1 Temahefte IOLOGI () Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon 1.0 ( ) Innhold INNLEDNING... 2 KLINISKE LÆRINGSMÅL IOLOGI ()... 4 PROSEDYRELISTE KURS VEDLEGG 1: STRUKTUR I KOMPETANSEPORTALEN/DOSSIER

2 2 Innledning Dette dokumentet gir oversikt over de kliniske læringsmålene for spesialiteten «Radiologi ()». Hensikt: Målgruppe: Bidra til at leger som skal gjennomføre spesialistutdanning innen «Radiologi ()» har oversikt og kunnskap om: Innholdet i læringsmålene for spesialiteten, inkl utdypende tekst Hvilke nasjonale kurs som skal gjennomføres i løpet av utdanningen Hvilke prosedyrer som skal gjennomføres nasjonalt for alle LIS Leger i spesialisering (LIS), supervisør, veileder og leder innen fagområdet I tillegg til nasjonalt anbefalte kurs og prosedyrer, vil det kunne være lokale læringsaktiviteter innenfor klinisk praksis, internundervisning, lokale kurs, gruppeveiledning, veiledning, simulering, ferdighetstrening mv som LIS også må utføre før læringsmålet kan godkjennes. Felles for alle spesialiteter er at LIS også må få godkjent læringsmål innen områder som: Etikk, forskningsforståelse, kommunikasjon, kunnskapshåndtering, kvalitet og pasientsikkerhet, lovverk, pasientog pårørende opplæring, samhandling, systemforståelse, organisasjonsutvikling og ledelse. Disse læringsmålene kalles felles kompetansemål (FKM). Se temahefte: «Felles kompetansemål (FKM)» I spesialistforskriftens 2 fremgår det at: «Spesialistutdanningen for leger omfatter praktisk tjeneste, teoretisk undervisning og andre læringsaktiviteter i minst seks og et halvt år etter tildelt autorisasjon eller lisens. Utdanningens første del består av klinisk praksis i tolv måneder i spesialisthelsetjenesten og deretter seks måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utdanningens andre del omfatter læringsaktiviteter som skal gi felles kunnskap for noen av spesialitetene. Utdanningens tredje del omfatter spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter for hver enkelt spesialitet, enten direkte etter første del eller etter andre del». LIS som utdanner seg i spesialiteter som inneholder del 2 innen kirurgi eller indremedisin, må ikke ha oppnådd alle læringsmål i del 2 før de kan begynne med læringsmål i del 3. Læringsmål for del 2 og del 3 tas i en hensiktsmessig og forsvarlig rekkefølge. For mer informasjon vises det til «Felles nettsted for spesialisthelsetjenesten» Radiologi () - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

3 3 Kompetansenivå Tabellen viser hvilke formuleringer som er brukt for å beskrive de ulike kompetansenivåene. Kompetansenivå Kunnskap Laveste kompetansenivå Ha kjennskap til Kjenne til Ha kjennskap til Kjenne til Mellomste kompetansenivå Ha kunnskap om Under supervisjon kunne utføre/anvende/håndtere osv Høyeste kompetansenivå Ha god kunnskap om Beherske Selvstendig kunne utføre/anvende/håndtere osv Merk spesielt: For å beskrive høyeste ferdighetsnivå er både verbet «beherske» og formuleringen «selvstendig kunne» benyttet. (Kilde: Helsedirektoratet) Definisjoner Læringsmål: Med læringsmål menes hva en legespesialist skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre (spesialistforskriften 2). Læringsmålene definerer samlet basiskompetanse for spesialiteten, og er forskriftfestet. Utdypende tekst: Utdypende tekst er inkludert fra Helsedirektoratet for læringsmål der det kan være behov for en nærmere presisering eller eksemplifisering av læringsmålets innhold. Læringsaktivitet: En læringsaktivitet er en definert avgrenset aktivitet (teoretisk eller praktisk) med et intendert læringsutbytte. En læringsaktivitet sier hva LIS skal gjøre i praksis, omfang/arbeidsmengde, type kurs etc. Radiologi () - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

4 Kliniske læringsmål Radiologi () 001 Generell kompetanse og holdninger radiologi Kommunisere funn til kliniker 3a. Under supervisjon kunne kommunisere radiologiske funn muntlig og skriftlig til kliniker med vekt på systematikk og hensyntaken til klinisk problemstilling, men samtidig ha i mente pasientenes innsynsrett i sin journal. 002 Generell kompetanse og holdninger radiologi Kommunisere funn til kliniker (3b) 3b. Selvstendig kunne kommunisere radiologiske funn muntlig og skriftlig til kliniker med vekt på systematikk og hensyntaken til klinisk problemstilling, men samtidig ha i mente pasientenes innsynsrett i sin journal. 003 Generell kompetanse og holdninger radiologi 004 Generell kompetanse og holdninger radiologi 005 Generell kompetanse og holdninger radiologi 006 Generell kompetanse og holdninger radiologi Anbefale ytterligere undersøkelser Anbefale ytterligere undersøkelser (3b) Anbefale radiologiske intervensjonsprosedyrer Anbefale radiologiske intervensjonsprosedyrer (3b) 3a. Under supervisjon kunne gi anbefalinger om ytterligere bildediagnostiske undersøkelser avhengig av klinikk og tidligere funn. 3b. Selvstendig kunne gi anbefalinger om ytterligere bildediagnostiske undersøkelser avhengig av klinikk og tidligere funn. 3a. Under supervisjon kunne gi anbefalinger om radiologiske intervensjonsprosedyrer avhengig av klinikk og radiologiske funn. 3b. Selvstendig kunne gi anbefalinger om radiologiske intervensjonsprosedyrer avhengig av klinikk og radiologiske funn. 4

5 5 007 Generell kompetanse og holdninger radiologi Trygghet i undersøkelsessituasjonen - kommunisere funn 3a. Selvstendig kunne gi pasienten trygghet i undersøkelsessituasjonen og kommunisere eventuelle funn der det er naturlig i pasientnære diagnostiske situasjoner. Eksempelvis ultralyd og intervensjon. 008 Generell kompetanse og holdninger radiologi Erkjenne faglige begrensninger og behov for hjelp 3a. Selvstendig kunne erkjenne sine faglige begrensninger og erkjenne når det er hensiktsmessig å søke hjelp fra en mer erfaren kollega. 009 Generell kompetanse og holdninger radiologi Rettferdiggjøre undersøkelser iht informasjon i henvisningen 3a. Selvstendig kunne rettferdiggjøre en bildediagnostisk undersøkelse avhengig av spørsmålstillingen og informasjon i henvisningen. 010 Generell kompetanse og holdninger radiologi Velge riktig modalitet og protokoll 3a. Selvstendig kunne velge riktig modalitet og protokoll i henhold til spørsmålsstillingen. 011 Modalitetslære radiologi strålevern Modalitetslære radiologi strålevern - Bildedanning, strålefysikk og strålebiologi Konvensjonell røntgendiagnostikk - muligheter, feilkilder og tolkning 3a. Ha god kunnskap innen bildedanning og strålefysikk /-biologi innen konvensjonell / digital røntgendiagnostikk, inkludert gjennomlysningsteknikker og angiografi med subtraksjon. 3a. Ha god kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning innen konvensjonell røntgendiagnostikk. 013 Modalitetslære radiologi strålevern - Konvensjonell røntgendiagnostikk - anvendelsesområder 3a. Ha god kunnskap om anvendelsesområder for konvensjonell røntgendiagnostikk. Radiologi () - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

6 6 014 Modalitetslære radiologi strålevern Modalitetslære radiologi strålevern Modalitetslære radiologi strålevern Modalitetslære radiologi strålevern Modalitetslære radiologi strålevern Modalitetslære radiologi strålevern - CT - bildedanning og strålefysikk CT - apparatur CT - muligheter, feilkilder og tolkning CT - Anvendelsesområder og kontraindikasjoner MR-fysikk og bildedanning MR - apparatur (3b) 3a. Ha god kunnskap innen bildedanning og strålefysikk ved CT. 3a. Ha kunnskap om apparatur for praktisk gjennomføring og bildedokumentasjon innen CT. 3a. Ha god kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning innen CT. 3a. Ha god kunnskap om anvendelsesområder og kontraindikasjoner for CT. 3a. Ha god kunnskap innen MR-fysikk og bildedanning. 3b. Ha god kunnskap om apparatur for praktisk gjennomføring og bildedokumentasjon innen MR, herunder MR sikkerhet for pasient og personale. 020 Modalitetslære radiologi strålevern Modalitetslære radiologi strålevern Modalitetslære radiologi strålevern Modalitetslære radiologi strålevern - MR - valg av MR sekvenser og spoler (3b). MR - muligheter, feilkilder og tolkning MR - anvendelsesområder og kontraindikasjoner Ultralyd - bildedanning og valg av prober 3b. Ha god kunnskap om valg av MR sekvenser og spoler. 3a. Ha god kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning innen MR. 3a. Ha god kunnskap om anvendelsesområder og kontraindikasjoner mot gjennomføring innen MR. 3a. Ha god kunnskap i bildedanning innen ultralyd og valg av prober. Radiologi () - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

7 7 024 Modalitetslære radiologi strålevern Modalitetslære radiologi strålevern Modalitetslære radiologi strålevern Modalitetslære radiologi strålevern Modalitetslære radiologi strålevern Modalitetslære radiologi strålevern Modalitetslære radiologi strålevern - Ultralyd - apparatur Ultralyd - kontrastforsterket ultralyd (3b) Ultralydbilder - muligheter, feilkilder og tolkning Ultralyd - anvendelsesområder Ultralyd - tolkning av dopplerkurver i arterier og vener Radiologi - virkningsmekanismer for kontrastmidler Radiologi - dosering av kontrastmidler og bruk av faser 3a. Ha god kunnskap om apparatur for praktisk gjennomføring og bildedokumentasjon innen ultralyd. 3b. Ha kunnskap om bruk av kontrastforsterket ultralyd. 3a. Ha god kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning av ultralydbilder. 3a. Ha god kunnskap om anvendelsesområder for ultralyd. 3a. Ha kunnskap i hemodynamikk for tolkning av dopplerkurver i arterier og vener med ultralyd. 3a. Ha god kunnskap om virkningsmekanismer for kontrastmidler innen radiologi. 3a. Ha god kunnskap om dosering av kontrastmidler innen radiologi og bruk av faser for best mulig bildeframstilling ut fra diagnostisk problemstilling. 031 Modalitetslære radiologi strålevern Modalitetslære radiologi strålevern - Radiologi - indikasjoner, kontraindikasjoner, bivirkninger og evt forbehandling Akutte kontrastmiddelreaksjoner 3a. Ha god kunnskap om indikasjoner, kontraindikasjoner, bivirkninger og eventuell forbehandling ved bruk av kontrastmidler innen radiologi. 3a. Ha god kunnskap om gjenkjennelse og behandling av akutte kontrastmiddelreaksjoner. Radiologi () - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

8 8 033 Modalitetslære radiologi strålevern Modalitetslære radiologi strålevern Modalitetslære radiologi strålevern Modalitetslære radiologi strålevern Modalitetslære radiologi strålevern Modalitetslære radiologi strålevern Modalitetslære radiologi strålevern Modalitetslære radiologi strålevern Modalitetslære radiologi strålevern Modalitetslære radiologi strålevern - SPECT / PET CT - bildedanning og praktisk gjennomføring (3b) SPECT / PET CT - bildeopptak og tolkning (3b) Strålefysikk - røntgenstrålers effekt / vekselvirkning på vev Strålevern Strålehygiene rettet mot personale Strålehygiene rettet mot pasienter ALARA generelt og strålevern hos barn Strålebelastning - CNS, thorax, abdomen/ bekken og ekstremiteter Røntgenstråler ved uhell - pasientrådgiving Medikamentadministrasjon ved kontrastmiddelreaksjon 3b. Kjenne til prinsipper for bildedanning og praktisk gjennomføring innen SPECT / PET CT. 3b. Kjenne til anvendelsesområder og mulige feilkilder ved bildeopptak og tolkning innen SPECT / PET CT. 3a. Ha god kunnskap om generell relevant strålefysikk - røntgenstrålers effekt / vekselvirkning på vev. 3a. Ha god kunnskap om generelle prinsipper for strålevern. 3a. Ha god kunnskap om strålehygiene rettet mot personale. 3a. Ha god kunnskap om strålehygiene rettet mot pasienter. 3a. Ha god kunnskap om ALARA prinsippet generelt og strålevern hos barn spesielt. 3a. Ha god kunnskap vedrørende strålebelastning ved bildeopptak hos voksne og barn i CNS, thorax og abdomen/bekken samt ekstremiteter. 3a. Ha god kunnskap om prinsipper for pasientrådgiving knyttet til uhell med røntgenstråler. 3a. Selvstendig kunne utføre relevant medikamentadministrasjon ved kontrastmiddelreaksjon. Radiologi () - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

9 9 043 Modalitetslære radiologi strålevern Modalitetslære radiologi strålevern - Strålevern på røntgenlab Strålevern på intervensjonsrøntgenlab (3b) 3a. Selvstendig kunne håndtere strålevern på røntgenlab. 3b. Selvstendig kunne håndtere strålevern på intervensjonsrøntgenlab. 045 Abdominalradiologi - Normale varianter i abdomen på CT, ultralyd, MR og radiologi 046 Abdominalradiologi - Tidligere operasjoner/ intervensjoner i abdomen - bildediagnostiske metoder og funn 3a. Ha kunnskap om normal anatomi i abdomen og de hyppigste normale varianter i tarm, parenkymatøse organer, oment, mesenterium og peritoneum på CT, ultralyd, MR og konvensjonell radiologi. 3a. Ha god kunnskap om aktuelle bildediagnostiske metoder og funn etter tidligere operasjoner eller intervensjoner i abdomen. 047 Abdominalradiologi - Abdominale akutte tilstander ved undersøkelser 048 Abdominalradiologi - Tumores i abdomen - funn og differensialdiagnoser 3a. Ha god kunnskap om abdominale akutte tilstander ved relevante undersøkelser. 3a. Ha kunnskap om funn og differensialdiagnoser ved primære og sekundære tumores i de solide organer, øsofagus, ventrikkel tynntarm, colon og rectum. Eksempler på abdominale akutte tilstander kan være: perforasjoner, blødning inflammasjon, obstruksjon, iskemi og infarkter. Relevante undersøkelser kan være: oversiktsbilder, ultralyd og CT. Radiologi () - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

10 Abdominalradiologi - Sykdommer i abdomen 3b. Ha god kunnskap om klinisk presentasjon og forløp av vanlige og mer sjeldne sykdommer i abdomen og prinsippet for behandling av disse. 050 Abdominalradiologi - Tumores i abdomen - funn og differensialdiagnoser (3b) 3b. Ha god kunnskap om funn og differensialdiagnoser ved primære og sekundære tumores i de solide organer, øsofagus, ventrikkel tynntarm, colon og rectum. 051 Abdominalradiologi - TNM klassifisering 3a. Ha kunnskap om gjeldende TNM klassifisering og betydning av disse ved behandlingsopplegg. 052 Abdominalradiologi - TNM klassifisering (3b) 3b. Ha god kunnskap om gjeldende TNM klassifisering og betydning av disse ved behandlingsopplegg. 053 Abdominalradiologi - Endoskopi, endoskopisk ultralyd, nukleærmedisinske undersøkelser og PET 3a. Ha kunnskap om betydningen av den komplementære rollen til endoskopi, endoskopisk ultralyd, nukleærmedisinske undersøkelser og PET. 054 Abdominalradiologi - Endoskopi, endoskopisk ultralyd, nukleærmedisinske undersøkelser og PET (3b) 3b. Ha god kunnskap om betydningen av den komplementære rollen til endoskopi, endoskopisk ultralyd, nukleærmedisinske undersøkelser og PET. 055 Abdominalradiologi - Inflammatoriske tarmsykdommer, malabsorpsjonsstillstander og infeksjoner 3a. Ha kunnskap om funn ved inflammatoriske tarmsykdommer, malabsorpsjonsstillstander og infeksjoner. Radiologi () - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

11 Abdominalradiologi - Inflammatoriske tarmsykdommer, malabsorpsjonsstillstander og infeksjoner 057 Abdominalradiologi - Kroniske leversykdommer, inklusiv portal hypertensjon 3b. Ha god kunnskap om funn ved inflammatoriske tarmsykdommer, malabsorpsjonsstillstander og infeksjoner. 3a. Ha god kunnskap om etiologi og funn ved kroniske leversykdommer, inklusiv portal hypertensjon. 058 Abdominalradiologi - Kvantifisering 3a. Ha kunnskap om prinsippene bak kvantifisering, herunder av avleiring av fett og jern i lever. 059 Abdominalradiologi - Kvantifisering (3b) 3b. Ha god kunnskap om prinsippene bak kvantifisering, herunder av avleiring av fett og jern i lever. 060 Abdominalradiologi - Vaskulære tilstander 3a. Ha kunnskap om vaskulære tilstander og konsekvensene av disse tilstandene. 061 Abdominalradiologi - Vaskulære tilstander (3b) 3b. Ha god kunnskap om vaskulære tilstander og konsekvensene av disse tilstandene. 062 Abdominalradiologi - Perfusjon for differensiering av lesjoner 3a. Ha kunnskap om bruken av perfusjon for differensiering av lesjoner. For eksempel fistler, arteriovenøse malformasjoner, arterielle- portaleog venøse obstruksjoner samt konsekvensene av disse tilstandene For eksempel fistler, arteriovenøse malformasjoner, arterielle- portaleog venøse obstruksjoner. 063 Abdominalradiologi - Perfusjon for differensiering av lesjoner - perfusjonsavbildning (3b) 3b. Ha god kunnskap om bruken av perfusjon for differensiering av lesjoner. Ha god kunnskap om prinsippene bak perfusjonsavbildning for sykdommer i abdomen. Radiologi () - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

12 Abdominalradiologi - Evaluering etter behandling av kreft og inflammatoriske sykdommer 065 Abdominalradiologi - Evaluering etter behandling av kreft og inflammatoriske sykdommer (3b) 066 Abdominalradiologi - Radiologiske intervensjoner i abdomen 3a. Ha kunnskap om prinsippene og standarder ved evaluering etter behandling av kreft og inflammatoriske sykdommer. 3b. Ha god kunnskap om prinsippene og standarder ved evaluering etter behandling av kreft og inflammatoriske sykdommer. 3a. Ha kunnskap om indikasjoner og teknikker ved radiologiske intervensjoner i abdomen. 067 Abdominalradiologi - Radiologiske intervensjoner i abdomen (3b) 3b. Ha god kunnskap om indikasjoner og teknikker ved radiologiske intervensjoner i abdomen. 068 Abdominalradiologi - Protokoller for CT og MR 3a. Ha god kunnskap om og kunne forklare behovet for å ha protokoller for både CT og MR på bakgrunn av metodenes ulike diagnostiske egenskaper og begrensninger. 069 Abdominalradiologi Abdominalradiologi - Oversikt abdomen Røntgen tarmpassasje med per oral kontrast 3a. Selvstendig kunne tolke oversikt abdomen. 3a. Selvstendig kunne tolke røntgen tarmpassasje med per oral kontrast. 071 Abdominalradiologi Abdominalradiologi Abdominalradiologi - Røntgen øsofagus under supervisjon Røntgen ventrikkel og duodenum Røntgen kolon 3a. Kunne utføre og tolke røntgen øsofagus under supervisjon. 3a. Ha kjennskap til røntgen ventrikkel og duodenum. 3a. Ha kjennskap til røntgen kolon. Radiologi () - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

13 Abdominalradiologi - Røntgen tynntarm med sonde (3b) 3b. Ha kjennskap til røntgen tynntarm med sonde. 075 Abdominalradiologi - Defecografi (3b) 3b. Ha kjennskap til defecografi. 076 Abdominalradiologi - Reservoarografi (3b) 3b. Ha kjennskap til reservoarografi. 077 Abdominalradiologi - Ultralyd med basal doppler 3a. Selvstendig kunne utføre ultralyd med basal doppler av abdominalorganene. 078 Abdominalradiologi - Ultralyd med doppler og iv kontrast (3b) 3b. Selvstendig kunne utføre ultralyd av abdominalorganene med doppler og iv kontrast. 079 Abdominalradiologi - Ultralydveiledet leverbiopsi (3b) 3b. Kunne utføre ultralydveiledet leverbiopsi med henblikk på parenkym og fokale lesjoner under supervisjon. 080 Abdominalradiologi - Ultralydveiledet ascitestapping 3a. Selvstendig kunne utføre ultralydveiledet ascitestapping. 081 Abdominalradiologi Abdominalradiologi Abdominalradiologi - Ultralydveiledet abscessdrenasje i abdomen (3b) CT av abdominalorganene (3b) CT-veiledet intervensjon (3b) 3b. Kunne utføre ultralydveiledet abscessdrenasje i abdomen under supervisjon. 3b. Selvstendig kunne protokollere og tolke CT av abdominalorganene. 3b. Ha kjennskap til CT-veiledet intervensjon i abdomen. I protokollere ligger å planlegge undersøkelsen og bestemme f.eks bruk av kontrast og ulike sekvenser. 084 Abdominalradiologi - CT tynntarm 3a. Kunne tolke CT tynntarm under supervisjon. Radiologi () - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

14 Abdominalradiologi Abdominalradiologi Abdominalradiologi Abdominalradiologi Abdominalradiologi Abdominalradiologi Abdominalradiologi Abdominalradiologi - CT tynntarm (3b) CT kolografi CT kolografi (3b) CT bekkenorganer CT bekkenorganer (3b) MRCP 3b. Selvstendig kunne tolke CT tynntarm. 3a. Ha kjennskap til CT kolografi. 3b. Kunne tolke CT kolografi under supervisjon. 3a. Kunne tolke CT bekkenorganer med bruk av ulike protokoller tilpasset problemstilling under supervisjon. 3b. Selvstendig kunne tolke CT bekkenorganer med bruk av ulike protokoller tilpasset problemstilling. 3a. Kunne tolke MRCP under supervisjon. MRCP (3b) 3b. Selvstendig kunne protokollere og tolke MRCP. I protokollere ligger å planlegge undersøkelsen og bestemme f.eks bruk av kontrast og ulike sekvenser. MR lever og MR pancreas 3a. Ha kjennskap til MR lever og MR pancreas. 093 Abdominalradiologi Abdominalradiologi Abdominalradiologi Abdominalradiologi Abdominalradiologi Abdominalradiologi - MR lever og pancreas (3b) MR rectum (3b) MR ved perianalfistler (3b) MR tynntarm (3b) ERCP (3b) Biopsi i abdomen utenom lever og nyrer (3b) 3b. Kunne tolke MR lever og pancreas under supervisjon. 3b. Ha kjennskap til MR rectum. 3b. Ha kjennskap til MR ved perianalfistler. 3b. Kunne tolke MR tynntarm under supervisjon. 3b. Kunne tolke ERCP under supervisjon. 3b. Ha kjennskap til biopsi i abdomen utenom lever og nyrer. Radiologi () - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

15 Abdominalradiologi - Percutan cholangiografi, galleveisdrenasje og stenting (3b) 3b. Ha kjennskap til percutan cholangiografi, galleveisdrenasje og stenting. 100 Abdominalradiologi Abdominalradiologi Abdominalradiologi - Fistulografi Blødningsangiografi med embolisering (3b) Herniografi (3b) 103 Thoraxradiologi - Røntgen, CT og MR - lunger, hjerte, mediastinum og thoraxveggen 3a. Ha kjennskap til fistulografi. 3b. Ha kjennskap til blødningsangiografi med embolisering. 3b. Ha kjennskap til herniografi. 3a. Ha god kunnskap om anatomi av lunger, hjerte, mediastinum og thoraxveggen på røntgen, CT og MR. 104 Thoraxradiologi - Patologi i thorax 3a. Ha god kunnskap om patologi i thorax. 105 Thoraxradiologi - Røntgen og CT - lungesykdommer og luftveissykdommer (3b) 106 Thoraxradiologi - Nodulære fortetninger - benigne og maligne sykdommer 107 Thoraxradiologi - Immunsupprimerte og pasienter med medfødte lungesykdommer (3b) 108 Thoraxradiologi - Røntgen, CT, MR og nukleærmedisin - patologi i lungekar og sykdommer 109 Thoraxradiologi - Patologiske funn i thoraxveggen, mediastinum og pleura 3b. Ha kunnskap om funn og differensialdiagnoser ved interstitielle og alveolære lungesykdommer, luftveissykdommer og obstruktive lungesykdommer på røntgen og CT. 3a. Selvstendig kunne anbefale oppfølging av solitære og multiple nodulære fortetninger med tanke på benigne og maligne sykdommer. 3b. Ha kunnskap om thoraxsykdommer hos immunsupprimerte pasienter og pasienter med medfødte lungesykdommer. 3a. Ha god kunnskap om patologi i lungekar og diagnostisering av sykdommer på røntgen, CT, MR og nukleærmedisin. 3a. Ha god kunnskap om patologiske funn i thoraxveggen, mediastinum og pleura. Radiologi () - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

16 Thoraxradiologi - Lungeembolier 3a. Ha god kunnskap om årsaker til lungeembolier og betydning av rask oppfølging. 111 Thoraxradiologi - Ultralydveiledet pleuratapping og aspirasjon 112 Thoraxradiologi - CT og MR - bruk av protokoller 3a. Selvstendig kunne vurdere indikasjoner for og komplikasjoner av ultralydveiledet pleuratapping og aspirasjon. 3a. Ha god kunnskap om bruken av forskjellige protokoller på CT og MR. 113 Thoraxradiologi - Biopsier i thorax (3b) 3b. Selvstendig kunne foreslå riktig modalitet og tilgang for biopsier i thorax. 114 Thoraxradiologi Thoraxradiologi Thoraxradiologi Thoraxradiologi Thoraxradiologi Thoraxradiologi Thoraxradiologi Thoraxradiologi - Røntgen thorax Gjennomlysning av hjerte og lunger UL brystvegg, pleuravæske og perikardvæske CT thorax HRCT lunger (3b) MR mediastinum (3b) MR thoracalaorta (3b) Ultralydveiledet drenasje av pleuravæske 3a. Selvstendig kunne tolke røntgen thorax. 3a. Kunne utføre gjennomlysning av hjerte og lunger under supervisjon. 3a. Selvstendig kunne utføre og tolke UL brystvegg, pleuravæske og perikardvæske. 3a. Selvstendig kunne planlegge og tolke CT thorax. 3b. Selvstendig kunne planlegge og tolke HRCT lunger. 3b. Kunne planlegge og tolke MR mediastinum under supervisjon. 3b. Kunne planlegge og tolke MR thoracalaorta under supervisjon. 3a. Selvstendig kunne utføre ultralydveiledet drenasje av pleuravæske. Radiologi () - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

17 Thoraxradiologi Thoraxradiologi Hjerte og kar-radiologi Hjerte og kar-radiologi Hjerte og kar-radiologi Hjerte og kar-radiologi Hjerte og kar-radiologi Hjerte og kar-radiologi - Bildeveiledet biopsi/cytologi (3b) Drenasje av pericardvæske (3b) Røntgen, CT, MR og ultralyd - hjerte og de store kar Patologi i hjerte og kar Cardiomegali og klaffesykdommer Ischemiske hjertesykdommer Vaskulitt, tromboser og aneurysmer i arterier og vener UL, radiografi, CT og MR - perikardsykdommer 3b. Kunne utføre bildeveiledet biopsi/cytologi under supervisjon. 3b. Ha kjennskap til drenasje av pericardvæske. 3a. Ha god kunnskap om normal anatomi av hjerte og de store kar på røntgen, CT, MR og ultralyd. 3a. Ha kunnskap om patologi i hjerte og kar. 3a. Ha god kunnskap om årsaker til cardiomegali og klaffesykdommer. 3a. Ha kunnskap om diagnostisering av ischemiske hjertesykdommer. 3a. Ha god kunnskap om funn ved vaskulitt, tromboser og aneurysmer i både arterier og vener. 3a. Ha god kunnskap om funn ved perikardsykdommer ved UL, radiografi, CT og MR. 130 Hjerte og kar-radiologi Hjerte og kar-radiologi - Pseudoaneurysmer i femoralarterier Sykdommer i hjerte- og karsystemet (3b) 3a. Ha kjennskap til diagnostisering og behandling av psuedoanuerysmer i femoralarterier. 3b. Beherske de relevante bildediagnostiske modalitetene ved sykdommer i hjerte- og karsystemet. Radiologi () - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

18 Hjerte og kar-radiologi Hjerte og kar-radiologi Hjerte og kar-radiologi Hjerte og kar-radiologi Hjerte og kar-radiologi Hjerte og kar-radiologi Hjerte og kar-radiologi Hjerte og kar-radiologi Hjerte og kar-radiologi Hjerte og kar-radiologi Hjerte og kar-radiologi Hjerte og kar-radiologi - Ultralyd med doppler av vener Ultralyd med doppler på arterier (3b) CT-angiografi hals- og cerebrale kar (3b) CT-angiografi pulmonalarterier CT-angiografi nyrearterier (3b) CT-angiografi thorakal- og lumbalaorta CT cor (3b) MR-angiografi nyrearterier (3b) MR-angiografi thorakal- og lumbalaorta (3b) MR cor (3b) CT cor-angio (3b) Arteriografi aortografi (3b) 3a. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd med doppler av vener. 3b. Kunne utføre og tolke ultralyd med doppler på arterier under supervisjon. 3b. Selvstendig kunne planlegge og tolke CTangiografi hals- og cerebrale kar. 3a. Selvstendig kunne planlegge og tolke CTangiografi pulmonalarterier. 3b. Kunne planlegge og tolke CT-angiografi nyrearterier under supervisjon. 3a. Selvstendig kunne planlegge og tolke CTangiografi thorakal- og lumbalaorta. 3b. Ha kjennskap til CT cor. 3b. Kunne planlegge og tolke MR-angiografi nyrearterier under supervisjon. 3b. Kunne planlegge og tolke MR-angiografi thorakalog lumbalaorta under supervisjon. 3b. Ha kjennskap til MR cor. 3b. Ha kunnskap om CT cor-angio. 3b. Ha kjennskap til arteriografi aortografi. Radiologi () - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

19 Hjerte og kar-radiologi Hjerte og kar-radiologi Hjerte og kar-radiologi - Arteriografi og plastikk av underekstremitetsarterier (3b) Arteriografi- og plastikk av nyrearterier (3b) Venografi av over- og underekstremiteter 3b. Ha kjennskap til arteriografi og plastikk av underekstremitetsarterier. 3b. Ha kjennskap til arteriografi- og plastikk av nyrearterier. 3a. Ha kunnskap om venografi av over- og underekstremiteter. 147 Hjerte og kar-radiologi - Venøs og arteriell trombolyse (3b) 3b. Ha kjennskap til venøs og arteriell trombolyse. 148 Hjerte og kar-radiologi Hjerte og kar-radiologi Muskelskjelett-radiologi - Angiografi og plastikk av koronararterier (3b) Arterielle emboliseringer (3b) Medfødte skjelettsykdommer og dysplasier (3b) 3b. Ha kjennskap til angiografi og plastikk av koronararterier. 3b. Ha kjennskap til arterielle emboliseringer. 3b. Ha kjennskap til medfødte skjelettsykdommer og dysplasier. 151 Muskelskjelett-radiologi Muskelskjelett-radiologi - Osteopeni/osteoporose og bentetthetsmåling (3b) Bentumores og bløtvevssarcomer (3b) 3b. Ha kjennskap til radiologi ved osteopeni/osteoporose og bentetthetsmåling. 3b. Ha god kunnskap om radiologiske funn ved bentumores og bløtvevssarcomer, herunder prinsipper for bildediagnostikk (valg av modalitet og protokoll). Radiologi () - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

20 Muskelskjelett-radiologi - Frakturer - inndeling/klassifikasjon 3a. Ha god kunnskap om inndeling/klassifikasjon og beskrivelse av frakturer, inkludert rygg, bekkenring og acetabulum. 154 Muskelskjelett-radiologi - Osteosyntese/protese 3a. Ha god kunnskap om vurdering av postoperativ status og komplikasjoner ved osteosytese/protese. 155 Muskelskjelett-radiologi Muskelskjelett-radiologi Muskelskjelett-radiologi Muskelskjelett-radiologi - Degenerative sykdommer i muskel-/skjelettsystemet Muskel og senerupturer Reumatologiske og metabolske sykdommer, infeksjoner og inflammasjon (3b) Muskel-skjelett anatomi 3a. Ha god kunnskap om degenerative sykdommer i muskel-/skjelettsystemet og deres radiologiske manifestasjon. 3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av muskel og senerupturer. 3b. Ha god kunnskap om hvordan reumatologiske og metabolske sykdommer, infeksjoner og inflammasjon manifesterer seg radiologisk i muskel- /skjelettsystemet. 3a. Ha god kunnskap om muskel-skjelett anatomi, inkludert normalvarianter i skjelett. 159 Muskelskjelett-radiologi Muskelskjelett-radiologi Muskelskjelett-radiologi - Skjelett- og bløtdelstraume Artrografier (3b) Artrografier (3b) 3a. Ha god kunnskap om prinsipper for bildediagnostikk ved skjelett- og bløtdelstraume, inkludert valg av beste modalitet. 3b. Ha kjennskap om artrografier og grunnleggende prinsipper for tolkning, inkludert indikasjoner. 3b. Ha kjennskap til utføring og beskrivelse av artrografier. Radiologi () - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

21 Muskelskjelett-radiologi Muskelskjelett-radiologi Muskelskjelett-radiologi - Ultralyd av bløtvev Ultralyd av ledd (3b) Skjelett axial og appendikulære skjelett 3a. Kunne utføre og tolke ultralyd av bløtvev under supervisjon. 3b. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd av ledd inkludert punksjon av de store ledd. 3a. Selvstendig kunne tolke og beskrive røntgendiagnostikk av skjelett både axial og appendikulære skjelett. 165 Muskelskjelett-radiologi Muskelskjelett-radiologi - CT av skjelett og ledd MR av skjelett og bløtdeler 3a. Selvstendig kunne tolke og beskrive CT av skjelett og ledd. 3a. Kunne planlegge MR av skjelett og bløtdeler under supervisjon. 167 Muskelskjelett-radiologi - MR av skjelett - store ledd (kne/skulder) og osteomyelitt (3b) 3b. Selvstendig kunne tolke og beskrive MR av skjelett under supervisjon med fokus på store ledd (kne/skulder) og osteomyelitt. 168 Muskelskjelett-radiologi Muskelskjelett-radiologi - Frakturer, akseavvik og funn ved patologi i muskel- /skjelettsystemet Sykdom og skade innen muskel- /skjelettsystemet 3a. Selvstendig kunne beskrive frakturer, akseavvik og sentrale funn ved patologi i muskel- /skjelettsystemet. 3a. Selvstendig kunne håndtere administrasjon av relevant bildediagnostikk ved sykdom og skade innen muskel-/skjelettsystemet. 170 Nevroradiologi - Normalvarianter og misdannelser i hjerne, medulla, nerverøtter med mer 3a. Ha god kunnskap om normalanatomi, normalvarianter og de vanligste misdannelser i hjerne, medulla, nerverøtter, caput med skallebasis og spinalkanal i alle aldre. Radiologi () - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

22 Nevroradiologi - Sykdommer i sentralnervesystemet 3a. Ha god kunnskap om prinsipper for å velge modalitet, deres begrensninger og bruk av kontrast for å vurdere sykdommer i sentralnervesystemet. 172 Nevroradiologi - Akutte tilstander 3a. Ha god kunnskap om de vanligste akutte tilstander, herunder infarkt, forskjellig typer blødning, hypoksi, hernieringstegn. Ha god kunnskap om mulige komplikasjoner ved nevnte tilstander. 173 Nevroradiologi - Hvit substans og nevrodegenerative sykdommer i sentralnervesystemet (3b) 174 Nevroradiologi - Tumores og diffuse maligne tilstander i sentralnervesystemet 175 Nevroradiologi - Tumores i sentralnervesystemet - postoperativ utvikling (3b) 176 Nevroradiologi - Post kjemo- og stråleforandringer ved tumores i sentralnervesystemet 177 Nevroradiologi - Aldersrelaterte endringer i sentralnervesystemet 178 Nevroradiologi - Traumatiske skader i sentralnervesystemet 3b. Ha god kunnskap om de vanligste hvit substans og nevrodegenerative sykdommer i sentralnervesystemet. 3a. Ha god kunnskap om de vanligste benigne og maligne tumores, samt diffuse maligne tilstander i sentralnervesystemet. 3b. Ha god kunnskap om postoperativ utvikling og komplikasjoner ved tumores i sentralnervesystemet. 3a. Ha god kunnskap om post kjemo- og stråleforandringer ved tumores i sentralnervesystemet. 3a. Ha god kunnskap om aldersrelaterte endringer i sentralnervesystemet. 3a. Ha god kunnskap om traumatiske skader i sentralnervesystemet. Eksempler på sykdommer i hjernens hvite subtans og nevrodegenerative sykdommer i sentralnervesystemet er MS, ADEM og Alzheimers sykdom. Eksempler er blødninger, kontusjoner, DAI og stabile/ustabile frakturer. Radiologi () - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

23 Nevroradiologi - De vanligste infeksiøse tilstander(3b) 180 Nevroradiologi - Nukleærmedisin ved sykdommer i sentralnervesystemet (3b) 3b. Ha god kunnskap om de vanligste infeksiøse tilstander. Ha god kunnskap om komplikasjoner etter infeksiøse tilstander. 3b. Ha kjennskap til nukleærmedisin, inkludert PET ved sykdommer i sentralnervesystemet. De vanligste infeksiøse tilstander er blant annet abscess, herpes encephalitt og spondylodiscitt. 181 Nevroradiologi - CT caput ved de vanligste problemstillinger 3a. Selvstendig kunne tolke CT caput ved de vanligste problemstillinger som infarkt, blødning, tumor. 182 Nevroradiologi Nevroradiologi Nevroradiologi Nevroradiologi - CT perfusjonskart (3b) CT Caput ved de andre tilstandene MR Caput ved ved de vanligste problemstillinger (3b) MR perfusjon av caput (3b) 3b. Kunne tolke CT perfusjonskart under supervisjon. 3a. Selvstendig kunne tolke CT Caput ved de andre tilstandene listet opp under teoretiske læringsmål. 3b. Selvstendig kunne tolke MR Caput ved de vanligste problemstillinger som infarkt, blødning og tumor. 3b. Kunne tolke MR perfusjon av caput under supervisjon. 186 Nevroradiologi - MR spektroskopi av caput (3b) 3b. Kunne tolke MR spektroskopi av caput under supervisjon. 187 Nevroradiologi - MR Caput ved de andre tilstandene (3b) 3b. Selvstendig kunne tolke MR Caput ved de andre tilstandene listet opp under teoretiske læringsmål. Radiologi () - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

24 Nevroradiologi Nevroradiologi Nevroradiologi - CT og MR Angiografi av caput og collum CT columna med nerverøtter CT myelografi ved prolaps og spinalstenose (3b) 3a. Selvstendig kunne tolke CT og MR Angiografi av caput og collum ved vanligste problemstillinger som aneurysmer, stenoser, disseksjon og karmalformasjoner. 3a. Selvstendig kunne tolke CT columna med nerverøtter ved de vanligste problemstillinger som prolaps, degenerative tilstander, fraktur, tumor og infeksjon. 3b. Ha kjennskap til CT myelografi ved prolaps og spinalstenose. 191 Nevroradiologi - MR ved prolaps og degenerative tilstander 3a. Selvstendig kunne tolke MR ved prolaps og degenerative tilstander. 192 Nevroradiologi - MR columna med nerverøtter (3b) 3b. Selvstendig kunne tolke MR columna med nerverøtter ved de vanligste problemstillinger som prolaps, degenerative tilstander, fraktur, tumor og infeksjon. 193 Nevroradiologi - Konvensjonell angiografi av caput og halskar (3b) 3b. Ha kjennskap til konvensjonell angiografi av caput og halskar ved de vanligste tilstandene som stenoser og aneurysmer. 194 Nevroradiologi - Agonal arcografi og selektiv agonal angiografi (3b) 3b. Ha kjennskap til agonal arcografi og selektiv agonal angiografi. Radiologi () - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

25 Nevroradiologi Nevroradiologi - Røntgen columna Nevrovaskulære intervensjoner (3b) 3a. Selvstendig kunne tolke røntgen columna ved de vanligste problemstillinger som fraktur, degenerative tilstander, tumor, infeksjon, misdannelser og skoliose. 3b. Ha kjennskap til nevrovaskulære intervensjoner. Nevrovaskulære intervensjoner kan være embolisering av aneurysmer og trombektomi. 197 Barneradiologi - Normalvarianter hos barn, stadier av utvikling og vekst 198 Barneradiologi - Prinsipper for et barnevennlig miljø 199 Barneradiologi - Vanligste sykdommer hos barn 200 Barneradiologi - UL, røntgen, CT og MR hos barn - risiko ved ioniserende stråling 3a. Ha god kunnskap om normal anatomi og normalvarianter hos barn, samt ulike stadier av utvikling og vekst, slik de fremstår på ulike radiologiske modaliteter. Ha god kunnskap om områder der barn skiller seg mest fra voksne. 3a. Ha god kunnskap om prinsipper for å skape et barnevennlig miljø. 3a. Ha god kunnskap om radiologisk utredning av de vanligste sykdommer hos barn, deres kliniske presentasjon og tilhørende radiologiske funn. 3a. Ha god kunnskap om indikasjoner for UL, røntgen, CT og MR hos barn. Vurdere risiko ved bruk av ioniserende stråling opp mot diagnostisk nytte. Områder der barn skiller seg mest fra voksne kan eksempelvis være skjelett, nyrer, hjerne og thorax. 201 Barneradiologi - Nevrologiske tilstander hos barn (3b) 3b. Ha kunnskap om radiologisk diagnostikk ved vanlige og/ eller alvorlige nevrologiske tilstander hos barn. Eksempler på dette kan være hodepine, epilepsi, forsinket utvikling, tumor og hydrocephalus. Radiologi () - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

26 Barneradiologi - Nevrologiske tilstander hos premature, nyfødte og spedbarn (3b) 203 Barneradiologi - Hydrocephalus, craniosynostoser og medfødte tilstander (3b) 204 Barneradiologi - Aksidentell og ikke-aksidentell hodeskade hos barn (3b) 3b. Ha kunnskap om radiologisk diagnostikk ved nevrologiske tilstander hos premature, nyfødte og spedbarn, deriblant blødninger, leukomalaci og asfyksi. 3b. Ha kunnskap om radiologisk utredning av hydrocephalus, craniosynostoser og hyppige medfødte tilstander. 3b. Ha god kunnskap om radiologisk utredning av aksidentell og ikke-aksidentell hodeskade hos barn. 205 Barneradiologi - Akutte abdominale tilstander hos premature, nyfødte og spedbarn. Navlekateter (3b) 206 Barneradiologi - Abdominale tilstander hos eldre barn (3b) 3b. Ha god kunnskap om akutte abdominale tilstander hos premature, nyfødte og spedbarn, deriblant nekrotiserende enterocolitt, malrotasjon, tarmobstruksjon, pylorusstenose og hernier. Ha kunnskap om plassering av kateter via navlevene/ -arterie. 3b. Ha god kunnskap om abdominale tilstander hos eldre barn, deriblant invaginasjon, appendicitt, inflammatorisk tarmsykdom, tumores og medfødte tilstander. Ha god kunnskap om avdelingens prosedyre for reponering av invaginat. 207 Barneradiologi - Urinveier hos barn 3a. Ha god kunnskap om vanlige tilstander i urinveier hos barn, deriblant infeksjoner, hydronefrose, svulster, stein og medfødte tilstander. Radiologi () - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

27 Barneradiologi - Tilstander i skrotum hos barn 3a. Ha god kunnskap om vanlige tilstander i skrotum hos barn, deriblant torsjon av testis og appendix testis, infeksjon, hydrocele og hernier. 209 Barneradiologi - Transabdominal ultralyd av genitalia interna hos jenter 3a. Kjenne til transabdominal ultralyd av genitalia interna hos jenter. 210 Pediatrisk muskelskjelettradiologi 211 Pediatrisk muskelskjelettradiologi Barneortopediske tilstander og vurdering av skjelettalder (3b) Tilstander i thorax hos premature. Intravasale katetre, dren, sonder og trachealtuber (3b) 3b. Ha god kunnskap om radiologisk utredning av vanlige barneortopediske tilstander, herunder skolioser, anisomeli, avaskulære nekroser, artritt, vanlige medfødte misdannelser, osteomyelitt, hofteleddsdysplasi, epifysiolyse og traumer. Ha kunnskap om vurdering av skjelettalder for vurdering av barns vekstpotensiale. 3b. Ha god kunnskap om radiologisk utredning og typiske funn ved vanlige tilstander i thorax hos premature. Ha god kunnskap om radiologisk utredning og typiske funn ved vanlige tilstander i thorax hos nyfødte og eldre barn. Ha god kunnskap om plassering av intravasale katetre, dren, sonder og trachealtuber i thorax. Vanlige tilstander i thorax hos nyfødte og eldre barn kan være infeksjoner, pustebesvær, hjertesykdom og medfødte tilstander 212 Pediatrisk muskelskjelettradiologi Tilstander på hals 3a. Ha kunnskap om radiologisk utredning ved vanlige tilstander på hals. Vanlige tilstander på hals kan være infeksjoner, kuler, medfødte tilstander og fibromatosis colli. 213 Pediatrisk muskelskjelettradiologi Barnemishandling 3a. Ha god kunnskap om radiologisk utredning ved barnemishandling. Radiologi () - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

28 Pediatrisk muskelskjelettradiologi Onkologiske tilstander hos barn 3a. Ha kunnskap om radiologisk utredning ved onkologiske tilstander hos barn. 215 Barneradiologi Barneradiologi Barneradiologi Barneradiologi Barneradiologi Barneradiologi Barneradiologi Barneradiologi - Ultralyd cerebrum av nyfødte og spedbarn (3b) CT caput av barn MR caput av barn (3b) MR columna av barn (3b) Røntgen thorax av nyfødte og premature Røntgen thorax av større barn Ultralyd thorax, thymus og lesjoner i thoraxveggen CT thorax (3b) 3b. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd cerebrum av nyfødte og spedbarn med vurdering av væskerom og intracraniell blødning. 3b. Selvstendig kunne tolke CT caput av barn, herunder vurdere indikasjon og velge protokoll. 3b. Under supervisjon kunne tolke MR caput av barn, herunder vurdere indikasjon og velge protokoll. 3b. Under supervisjon kunne tolke MR columna av barn, herunder vurdere indikasjon og velge protokoll. 3a. Selvstendig kunne tolke røntgen thorax av nyfødte og under supervisjon kunne tolke røntgen thorax av premature. 3a. Selvstendig kunne tolke røntgen thorax av større barn. 3a. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd thorax med fokus på væske i pleura eller pericard. Under supervisjon kunne utføre ultralyd av thymus eller lesjoner i thoraxveggen. 3b. Selvstendig kunne vurdere indikasjon for, velge protokoll og tolke CT thorax. Radiologi () - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

29 Barneradiologi Barneradiologi Barneradiologi Barneradiologi Barneradiologi Barneradiologi Barneradiologi Barneradiologi Barneradiologi Barneradiologi Barneradiologi - MR-thorax (3b) Ultralyd av collum hos barn CT hals hos barn (3b) MR hals hos barn (3b) Røntgen oversikt abdomen hos barn (3b) Ultralyd abdomen hos barn ØVD med tanke på malrotasjon (3b) Røntgen colon med kontrast (3b) CT abdomen/ bekken hos barn (3b) MR abdomen/ bekken hos barn (3b) Ultralyd med spørsmål om invaginasjon (3b) 3b. Under supervisjon kunne vurdere indikasjon for, velge protokoll og tolke MR-thorax. 3a. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd av collum hos barn. 3b. Selvstendig kunne vurdere indikasjon, velge protokoll og tolke CT hals hos barn. 3b. Under supervisjon kunne vurdere indikasjon, velge protokoll og tolke MR hals hos barn. 3b. Selvstendig kunne tolke røntgen oversikt abdomen hos barn, herunder kjenne indikasjon for undersøkelsen. 3a. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd abdomen hos barn. 3b. Selvstendig kunne utføre ØVD med tanke på malrotasjon. 3b. Under supervisjon kunne utføre røntgen colon med kontrast, spesielt ved lav neonatal obstruksjon. 3b. Selvstendig kunne vurdere indikasjon, velge protokoll og tolke CT abdomen/ bekken hos barn. 3b. Under supervisjon kunne vurdere indikasjon, velge protokoll og tolke MR abdomen/ bekken hos barn. 3b. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd med spørsmål om invaginasjon. Radiologi () - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

30 Barneradiologi Barneradiologi Barneradiologi Barneradiologi Barneradiologi Barneradiologi Barneradiologi - Reponering av invaginasjon (3b) UL-urinveier hos barn (3b) UL-scrotum hos barn (3b) Transabdominal UL-genitalia internae hos jenter (3b) Miksjonscystografi/ -uretragrafi Røntgen av skjelett og ledd hos barn (3b) Ultralyd av ledd og bløtdeler hos barn (3b) 3b. Ha kjennskap til reponering av invaginasjon. 3b. Selvstendig kunne utføre og tolke UL-urinveier hos barn. 3b. Selvstendig kunne utføre og tolke UL-scrotum hos barn. 3b. Under supervisjon kunne utføre transabdominal UL-genitalia internae hos jenter. 3a. Under supervisjon kunne utføre miksjonscystografi/ -uretragrafi. 3b. Selvstendig kunne tolke røntgen av skjelett og ledd hos barn. 3b. Selvstendig kunne skille normalanatomi fra patologi ved skjelett i vekst og gjenkjenne inflammasjonstegn ved ultralyd av ledd og bløtdeler hos barn. 241 Barneradiologi - MR av skjelett, ledd og bløtdeler hos barn (3b) 3b. Under supervisjon kunne vurdere indikasjon for, velge protokoll og tolke MR av skjelett, ledd og bløtdeler hos barn. 242 Urogenital radiologi - Nyrer, ureteres og blære 3a. Ha god kunnskap om normalanatomi og normalvarianter i nyrer, ureteres og blære. 243 Urogenital radiologi - Retroperitoneum 3a. Ha god kunnskap om normalanatomi i retroperitoneum inklusive binyrer og bekken. Radiologi () - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

31 Urogenital radiologi - Urogenitale organer og utvikling /endringer ved alder - begge kjønn (3b) 245 Urogenital radiologi - Nyrefunksjon og de vanligste sykdommer i nyreparenchym 3b. Ha god kunnskap om normalanatomi og varianter i kvinnelige og mannlige urogenitale organer og utvikling /endringer ved alder. 3a. Ha god kunnskap om nyrefunksjon og de vanligste sykdommer i nyreparenchym. 246 Urogenital radiologi - Steinsykdommer 3a. Ha god kunnskap om årsaker til og utredning av steinsykdommer. 247 Urogenital radiologi - Ureterobstruksjon og refluks 3a. Ha god kunnskap om utredning av og funn ved ureterobstruksjon og refluks, inkludert kjennskap til scintigrafi. 248 Urogenital radiologi - Oppfyllinger (benigne og maligne) i nyrer og samlesystemet 249 Urogenital radiologi - Nyresvikt og bruk av kontrastmiddel 250 Urogenital radiologi - Oppfyllinger (benigne og maligne) i binyrer 251 Urogenital radiologi - Sykdommer i ovarier, uterus og vagina 252 Urogenital radiologi - Sykdommer i prostata, vesiculae seminales og testes/scrotum 3a. Ha god kunnskap om funn ved og differensialdiagnose til oppfyllinger (benigne og maligne) i nyrer og samlesystemet. 3a. Ha god kunnskap om nyresvikt og bruk av kontrastmiddel. 3a. Ha god kunnskap om funn ved og differensialdiagnose til oppfyllinger (benigne og maligne) i binyrer. 3a. Ha god kunnskap om utredning av og funn ved sykdommer i ovarier, uterus og vagina. 3a. Ha god kunnskap om utredning av og funn ved sykdommer i prostata, vesiculae seminales og testes/scrotum. Radiologi () - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

32 Urogenital radiologi - Angiografiske prosedyrer i bekkenet (3b) 3b. Ha god kunnskap om angiografiske prosedyrer i bekkenet. 254 Urogenital radiologi - Intervensjoner i urinveier (3b) 3b. Ha god kunnskap om intervensjoner i urinveier. 255 Urogenital radiologi - Nyredonor og recipient (3b) 3b. Ha god kunnskap om utredning av nyredonor og recipient, samt kontroller etter transplantasjon. 256 Urogenital radiologi - Hysterosalpingografi (3b) 3b. Ha kjennskap til hysterosalpingografi. 257 Urogenital radiologi - Staging av kreft i urogenitale organer begge kjønn (3b) 3b. Ha god kunnskap om staging av kreft i urogenitale organer hos kvinner og menn. 258 Urogenital radiologi Urogenital radiologi Urogenital radiologi Urogenital radiologi Urogenital radiologi Urogenital radiologi Urogenital radiologi - Oversikt urinveier Urografi (3b) Pelvimetri med røntgen, CT eller MR UL med doppler av nyre- og urinveier UL av binyrer (3b) UL scrotum/testis Transabdominal UL bekken 3a. Selvstendig kunne tolke oversikt urinveier. 3b. Ha kjennskap til urografi. 3a. Selvstendig kunne tolke pelvimetri med røntgen, CT eller MR. 3a. Selvstendig kunne utføre og tolke UL med doppler av nyre- og urinveier. 3b. Ha kjennskap til UL av binyrer. 3a. Selvstendig kunne utføre og tolke UL scrotum/testis. 3a. Selvstendig kunne utføre og tolke transabdominal UL bekken. Radiologi () - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )