BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET

Transkript

1 BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet, slik de har blitt overlevert fra Legeforeningen til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har distribuert oversikter over læringsaktiviteter og vurderingsformer, som ikke er kvalitetssikret av spesialitetskomiteene og som inneholder feil og mangler. For enkelte spesialiteter har Helsedirektoratet også foretatt endringer og strykninger i spesialitetskomiteenes anbefalte forslag. Fagmiljøene har etterspurt spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Med bakgrunn i dette har Legeforeningen valgt å gjøre anbefalingene tilgjengelige på våre nettsider. Dokumentene for den enkelte spesialitet inneholder spesialitetskomiteenes anbefalinger til - innledende tekst for spesialiteten - nasjonale læringsaktiviteter, i form av kurs- og prosedyreliste - læringsmål med tilhørende utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer - spesialitetsspesifikk utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer tilknyttet felles kompetansemål (FKM) dersom dette er utarbeidet For enkelte spesialiteter avviker spesialitetskomiteenes forslag til læringsmål fra de forskriftsfestede læringsmålene. Avvikene vil kunne omfatte formulering, innhold og rekkefølge, og enkelte læringsmål i spesialitetskomiteenes forslag er utelatt i spesialistforskriften (disse er markert). De forskriftfestede læringsmålene finnes i vedlegg 2 til spesialistforskriften. Felles kompetansemål (FKM) er læringsmål utviklet i Helsedirektoratets regi. I noen tilfeller har spesialitetskomiteene avgitt anbefalinger til utdypende tekst og spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter og vurderingsform tilknyttet felles kompetansemål. Lenker til gjeldende regelverk finnes på Legeforeningens hjemmeside under utdanning.

2 SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL OG LÆRINGSAKTIVTETER FOR DEL 3 I SPESIALITETEN NUKLEÆRMEDISIN SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL INNLEDENDE TEKST Nukleærmedisin er bruk av åpne radioaktive legemidler for både diagnostikk og terapi. I Norge ble nukleærmedisin etablert som en gren av klinisk fysiologi og klinisk biokjemi før den oppnådde status som hovedspesialitet i Faget har siden vært i en rivende utvikling. Etter innføringen av hybridkamerateknologi positronemisjonstomografi (PET) og Single Photon Emission Computed Tomography (SPECT) integrert med computertomografi (CT) har moderne nukleærmedisin blitt mer orientert mot nabofaget radiologi. Avbildning med radionuklider blir ofte kombinert med morfologisk fremstilling via CT, ultralyd (UL) og magnetresonanstomografi (MR). Dette stiller store krav til utdanning av leger i spesialisering samt etterutdanning av spesialister. Nukleærmedisin er en klinisk, diagnostisk og terapeutisk spesialitet hvor det utføres prosedyrer etter henvisning fra klinikere. Spesialitetens særpreg ligger i de tallrike radioaktive legemidlene som hver for seg er rettet mot ulike dedikerte molekylære strukturer. Legemidlene kan for eksempel koble seg på glukosetransporter (F-18-FDG), transportproteiner for re-opptak av nevrotransmittere (f.eks. I-123-CIT, I-123-MIBG), mitokondrienes membran (Tc-99m-MIBI) eller kapillarene i lungekretsløpet (Tc-99m-MAA). For å begrense stråleeksponering til pasienten ønsker en å bruke lavest mulige stråledoser for å få tilstrekkelig diagnostisk informasjon. Bildene er derfor oftest fotonfattige og kan være utfordrende å tolke. I tillegg til spesiell programvare forutsetter tolkningen en dyp forståelse av organsystemets funksjon, sporstoffenes spesielle egenskaper og den kliniske problemstillingen. I tillegg trenger nukleærmedisinere omfattende kunnskap om alle øvrige bildedannende modaliteter. Økende antall sporstoff og den raske teknologiske utviklingen innen bildediagnostikk og terapi for øvrig krever at alle nukleærmedisinere holder seg løpende orientert om nyvinninger i faget og at den akademiske virksomheten i de bildediagnostiske fagene styrkes. Tverrfaglige samarbeidsformer er nødvendig, både innenfor klinikk og forskning. Begrepsforklaringer ALARA: as low as reasonably achiveable NM: nukleærmedisin NS: nervesystemet PET: positron emission tomography SPECT: single-photon emission tomography US: undersøkelse E-kurs nevnt under læringsaktiviteter er planlagt på den nye nasjonale e-læringsplattformen for nukleærmedisin [1] 1. Haslerud, Torjan Magne; Tulipan, Andreas Julius; Gray Jr, Robert; Biermann, Martin E-learning for medical imaging specialists: introducing blended learning in a nuclear medicine specialist course. Acta radiologica open. 6: 1-5. Publisert doi: /

3 KURSOVERSIKT Timer Obligatoriske kurs Nukleærmedisin 1 Strålevern 30 Nukleærmedisin 2 Strålefysikk 30 Nukleærmedisin 3 Klinisk nukleærmedisin 30 Nukleærmedisin 4 - Organdiagnostikk og -terapi (E-læringskurs) 30 Nukleærmedisin 5 Onkologisk diagnostikk og terapi (E-læringskurs) 30 Obligatoriske emnekurs radiologi Thoraxradiologi 24 Gastroenterologisk radiologi 24 Skjelettradiologi/traumatologi 24 Nevroradiologi/ØNH-radiologi 24 Sum nødvendige kurs 246 E-kurs nevnt under læringsaktiviteter er planlagt på den nye nasjonale e-læringsplattformen for nukleærmedisin [1] 1. Haslerud, Torjan Magne; Tulipan, Andreas Julius; Gray Jr, Robert; Biermann, Martin E-learning for medical imaging specialists: introducing blended learning in a nuclear medicine specialist course. Acta radiologica open. 6: 1-5. Publisert doi: /

4 PROSEDYRELISTE Minimumsantall Prosedyrer Utføre/granske selvstendig Skjelettscintigrafi 400 Myokardscintigrafi 100 Lungescintigrafi 50 Thyreoideascintigrafi 150 Parathyreoideadiagnostikk 50 Gastrointestinal scintigrafi 50 Nyrescintigrafi 100 Sentinel node scintigrafi 100 Dopamintransporterscintigrafi 50 Scintigrafi i sentralnervesystem 50 Granskning av PET-undersøkelser 800 Radiojodbehandling for benigne thyreoideasydommer 20 Radiojodbehandling for maligne thyreoideasydommer 20 Radionuklidbehandlinger av skjelettmetasaser 20 Undersøkelser hos barn 150

5 NUK-001 SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL MED TILHØRENDE UTDYPENDE TEKST, LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG Strålevern strålefysikk og strålebiologi Ha god kunnskap om radioaktivitet, radioaktiv stråling, stokastiske og deterministiske stråleeffekter og dosebegrepene. Minst 6 mnd tjeneste på nukleærmedisinsk avdeling Obligatorisk kurs I (strålevern) NUK-002 Strålevern ALARA-prinsippet Selvstendig kunne begrense stråleeksponering i henhold til ALARA-prinsippet. Minst 6 mnd tjeneste på nukleærmedisinsk avdeling Obligatorisk kurs I (strålevern) NUK-003 Strålevern strålevernforskrifter Ha god kunnskap om strålevernloven og -forskrift samt annet relevant regelverk. Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under temaet lovverk Minst 6 mnd tjeneste på nukleærmedisinsk avdeling Obligatorisk kurs I (strålevern) NUK-004 Strålevern kapasitetshensyn Selvstendig kunne prioritere henvisninger i henhold til gjeldende regelverk. Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under temaet lovverk Minst 6 mnd tjeneste på nukleærmedisinsk avdeling Obligatorisk kurs I (strålevern) NUK-005 Basalfag radioaktivitet Ha god kunnskap om måling av radioaktivitet: Ionisasjonskammer Scintilasjonsteller Filmdosimeter Obligatorisk kurs II (basalfag) NUK-006 Basalfag kamerateknologi Ha god kunnskap om kamerateknologi: gammakamera: detektorteknologi, kollimatortyper SPECT: akkvirering, rekonstruksjon PET: akkvirering, rekonstruksjon CT MR ultralyd SPECT = Single Photon Emission Computed Tomography, PET = Positronemissionstomografi, CT = computertomorgrafi, MR = Magnetresonanstomografi Obligatorisk kurs II (basalfag) NUK-007 Basalfag digital bildebehandling Ha god kunnskap om digitale bildeformater, bildebehandling samt DICOM-standard. DICOM = Digital Imaging and Communications in Medicine, Obligatorisk kurs II (basalfag)

6 NUK-008 Selvstendig kunne utføre digital bildebehandling: bilderekonstruksjon attenueringskorreksjon (Chang, CT-basert) halveringstidskorreksjon kvantitering (regions and volumes of interest) Obligatorisk kurs II (basalfag) NUK-009 Basalfag radiofarmasi Ha god kunnskap om de grunnleggende prinsippene innen radiofarmasi: tracerprinsipp radiokjemi generatorsystemer syklotron radiokjemisk renhet regelverk Obligatorisk kurs II (basalfag) NUK-010 Selvstendig kunne utføre enkel merking av legemiddel på hotlab. Obligatorisk kurs II (basalfag) NUK-011 Selvstendig kunne utføre måling av radioaktivitet med dosekalibrator. Obligatorisk kurs II (basalfag) NUK-012 Nukleærmedisinske modaliteter planar scintigrafi Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke planar scintigrafi: planare opptak helkroppsscintigrafi dynamisk scintigrafi NUK-013 Nukleærmedisinske modaliteter SPECT Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre: SPECT-rekonstruksjon attenueringskorrektur dynamisk SPECT semikvantitering Obligatorisk kurs II (basalfag) NUK-014 Nukleærmedisinske modaliteter PET Ha kunnskap om og selvstendig kunne tolke: positronemisjonstomografi med ulike typer attenueringskorrektur kvantitering (SUV) dynamisk PET SUV = Standardized Uptake Value Obligatoriske kurs V (onkologisk diagnostikk)

7 NUK-015 Nukleærmedisinske modaliteter tumorstaging med PET Ha god kunnskap om PET for primærstaging og ved terapievaluering. Ha kunnskap om PET ved planlegging av ekstern stråleterapi. Obligatoriske kurs V (onkologisk diagnostikk) NUK-016 Nukleærmedisinske modaliteter PET-tracere Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke de hyppigst brukte PET-tracere, herunder F-18-, C-11- og Ga-68-merkede tracere. Obligatoriske kurs V (onkologisk diagnostikk) Obligatoriske kurs V (onkologisk diagnostikk) NUK-017 Radiologi morfologisk diagnostikk projeksjonsradiologi Ha god kunnskap innen bildedanning og strålefysikk/- biologi innen konvensjonell/digital røntgendiagnostikk, inkludert gjennomlysningsteknikker og angiografi med subtraksjon. NUK-018 Ha god kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning innen konvensjonell røntgendiagnostikk. NUK-019 Ha god kunnskap om anvendelsesområder for konvensjonell røntgendiagnostikk. NUK-020 Ha god kunnskap om generell relevant strålefysikk - røntgenstrålers effekt/vekselvirkning på vev. NUK-021 Ha god kunnskap om anatomi av lunger, hjerte, mediastinum og thoraxveggen på røntgen, CT og MR. NUK-022 Ha kjennskap til radiologi ved osteopeni/osteoporose og bentetthetsmåling. NUK-023 Ha god kunnskap om inndeling/klassifikasjon og beskrivelse av frakturer, inkludert rygg, bekkenring og acetabulum.

8 NUK-024 Ha god kunnskap om vurdering av postoperativ status og komplikasjoner ved osteosytese/protese. NUK-025 Ha god kunnskap om degenerative sykdommer i muskel- /skjelettsystemet og deres radiologiske manifestasjon. NUK-026 Ha god kunnskap om muskel-skjelett anatomi, normal varianter i skjelett. NUK-027 Ha god kunnskap om prinsipper for bildediagnostikk ved skjelett- og bløtdelstraume, inkludert valg av beste modalitet. NUK-028 Selvstendig kunne tolke og beskrive røntgendiagnostikk av skjelett både axial og appendikulære skjelett. NUK-029 Radiologi morfologisk diagnostikk CT Ha god kunnskap innen bildedanning og strålefysikk ved CT. NUK-030 Ha kunnskap om apparatur for praktisk gjennomføring og bildedokumentasjon innen CT. NUK-031 Ha god kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning innen CT. NUK-032 Ha god kunnskap om anvendelsesområder og kontraindikasjoner for CT.

9 NUK-033 Ha god kunnskap vedrørende strålebelastning ved bildeopptak hos voksne og barn i CNS, thorax og abdomen/bekken samt ekstremiteter. NUK-034 Ha kunnskap om normal anatomi i abdomen og de hyppigste normale varianter i tarm, parenkymatøse organer, oment, mesenterium og peritoneum på CT, ultralyd, MR og konvensjonell radiologi. NUK-035 Ha god kunnskap om aktuelle bildediagnostiske metoder og funn etter tidligere operasjoner eller intervensjoner i abdomen. NUK-036 Ha kunnskap om funn og differensialdiagnoser ved primære og sekundære tumores i de solide organer, øsofagus, ventrikkel tynntarm, colon og rectum. NUK-037 Ha kunnskap om prinsippene og standarder ved evaluering etter behandling av kreft og inflammatoriske sykdommer. NUK-038 Kunne tolke CT bekkenorganer med bruk av ulike protokoller tilpasset problemstilling under supervisjon. NUK-039 Ha kjennskap til MR lever og MR pancreas. NUK-040 Ha god kunnskap om patologi i thorax. NUK-041 Ha god kunnskap om normal anatomi av hjerte og de store kar på røntgen, CT, MR og ultralyd.

10 NUK-042 Ha kunnskap om patologi i hjerte og kar. NUK-043 Selvstendig kunne tolke og beskrive CT av skjelett og ledd. NUK-044 Selvstendig kunne planlegge og tolke CT thorax. NUK-045 Ha god kunnskap om normalanatomi, normalvarianter og de vanligste misdannelser i hjerne, medulla, nerverøtter, caput med skallebasis og spinalkanal i alle aldre. NUK-046 Ha god kunnskap om de vanligste akutte tilstander som infarkt, forskjellig typer blødning, hypoksi, hernieringstegn. Ha god kunnskap om mulige komplikasjoner ved nevnte tilstander. NUK-047 Selvstendig kunne tolke CT Caput ved de vanligste problemstillinger som infarkt, blødning, tumor. NUK-048 Ha god kunnskap om normalanatomi og varianter i kvinnelige og mannlige urogenitale organer og utvikling /endringer ved alder. NUK-049 Ha god kunnskap om funn ved og differensialdiagnose til oppfyllinger (benigne og maligne) i nyrer og samlesystemet. NUK-050 Ha god kunnskap om funn ved og differensialdiagnose til oppfyllinger (benigne og maligne) i binyrer.

11 NUK-051 Ha god kunnskap om utredning av og funn ved sykdommer i ovarier, uterus, vagina. NUK-052 Ha god kunnskap om utredning av og funn ved sykdommer i prostata, vesiculae seminales og testes/scrotum. NUK-053 Ha god kunnskap om normalanatomi i hode, hals og kjeveregion. NUK-054 Radiologi morfologisk diagnostikk ultralyd Ha god kunnskap i bildedanning innen ultralyd og valg av prober. NUK-055 Ha god kunnskap om apparatur for praktisk gjennomføring og bildedokumentasjon innen ultralyd. NUK-056 Ha kunnskap om bruk av kontrastforsterket ultralyd. NUK-057 Ha god kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning av ultralydbilder. NUK-058 Ha god kunnskap om anvendelsesområder for ultralyd. NUK-059 Ha god kunnskap om dosering av kontrastmidler innen radiologi og bruk av faser for best mulig bildeframstilling ut fra diagnostisk problemstilling. NUK-060 Ha god kunnskap om indikasjoner, kontraindikasjoner, bivirkninger og eventuell forbehandling ved bruk av kontrastmidler innen radiologi. NUK-061 Ha god kunnskap om gjenkjennelse og behandling av akutte kontrastmiddelreaksjoner.

12 NUK-062 Selvstendig kunne utføre relevant medikamentadministrasjon ved kontrastmiddelreaksjon. NUK-063 Ha god kunnskap om funn ved sykdommer i glandula thyreoidea, parathyreoidea og spyttkjertler. Radiologi morfologisk diagnostikk MR NUK-064 Ha god kunnskap innen MR-fysikk og bildedanning. NUK-065 Ha god kunnskap om apparatur for praktisk gjennomføring og bildedokumentasjon innen MR, herunder MR sikkerhet for pasient og personale. NUK-066 Ha god kunnskap om valg av MR sekvenser og spoler. NUK-067 Ha god kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning innen MR. NUK-068 Nukleærmedisinsk organdiagnostikk skjelett Selvstendig kunne planlegge og tolke planar skjelettscintigrafi, flerfase-scintigrafi, SPECT og F-18-NaF- PET. Obligatoriske kurs V (onkologisk diagnostikk) NUK-069 NUK-070 Nukleærmedisinsk organdiagnostikk hjerte Ha god kunnskap om de ulike sporstoffene for myokardperfusjon: 1-dags/2-dagsprotokoller semikvantitering (bullseye-plot, scores) SPECT-CT Ha kunnskap om referansedatabaser. Selvstendig kunne utføre ergometri og farmakologisk belastning samt selvstendig kunne postprosessere og granske SPECT og SPECT-CT av myokardperfusjon.

13 NUK-071 Nukleærmedisinsk organdiagnostikk lunge Ha god kunnskap om lungeperfusjon, lungeventilasjon, SPECT-CT, ventilasjons-perfusjons-mismatch. NUK-072 Selvstendig kunne tolke en lungeventilasjonsperfusjonsscintigrafi, herunder planar, SPECT og SPECT- CT. Nukleærmedisinsk organdiagnostikk thyreoideascintigrafi NUK-073 Ha god kunnskap om thyreoideaphysiologi og - sykdommer samt de ulike sporstoff i thyreoideadiagnostikk. Selvstendig kunne velge ut riktig undersøkelsesprotokoll og tolke thyreoideaundersøkelse. NUK-074 Nukleærmedisinsk organdiagnostikk parathyreoidea Ha god kunnskap om de vanlige parathyreoideasykdommer samt de ulike sporstoff i parathyreoideadiagnostikk. Selvstendig kunne gjennomføre og tolke parathyreoideascintigrafi. NUK-075 Nukleærmedisinsk organdiagnostikk gastrointestinal diagnostikk Ha god kunnskap om gastrointestinal diagnostikk, herunder scintigrafi for spyttkjertel, øsofagus, magetømming, Meckels divertikkel, blødning, gallesyretap og milt. NUK-076 Selvstendig kunne tolke magetømmingscintigrafi, Meckels scintigrafi og blødningsscintigrafi. NUK-077 Nukleærmedisinsk organdiagnostikk nyrer Ha god kunnskap om dynamisk scintigrafi (MAG3), MAG3 = mercaptacetyltriglycin, DMSA = diuresescintigrafi, statisk scintigrafi (DMSA). dimercaptosuccinsyre, DTPA = Ha god kunnskap om clearance-målinger (DTPA, MAG3). dietylentriaminpentaacetat NUK-078 Selvstendig kunne tolke MAG3- og DMSA-scintigrafi.

14 NUK-079 Nukleærmedisinsk organdiagnostikk lymfatisk system Ha god kunnskap om sentinel node scintigrafi for cancer mammae, malignt melanom, peniscancer og vulvacancer. Ha god kunnskap om dynamisk lymfescintigrafi og SPECT-CT. NUK-080 Selvstendig kunne utføre sentinel node scintigrafi ved malignt melanom og cancer mammae. NUK-081 Nukleærmedisinsk organdiagnostikk sentralnervesystem Ha god kunnskap om dopamintransporter-scintigrafi (DAT), hjerne-perfusjon med/uten acetazolamid, FDG- PET/CT hjerne, plaque imaging med PET, MIBG-hjerte for M. Parkinson. Ha god kunnskap om differensialdiagnose ved de viktigste nevrodegenerative sykdommer samt kunnskap om referansedatabaser. NUK-082 Selvstendig kunne postprosessere og granske DATscintigrafi og FDG-PET hjerne. NUK-083 Nukleærmedisinsk organdiagnostikk inflammasjon Ha god kunnskap om nukleærmedisinske metoder for fremstilling av inflammasjon/infeksjon, herunder 3-faseskjelettscintigrafi, leukocyttscintigrafi, F-18-FDG- PET/CT. Selvstendig kunne postprosessere og tolke 3-faseskjelettscintigrafi F-18-FDG-PET ved infeksjon/inflammasjon. NUK-084 Onkologisk diagnostikk malignt melanom Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke FDG- PET/CT ved primærstaging av høyrisikopasienter, residiv og terapievaluering ved malignt melanom.

15 NUK-085 Onkologisk diagnostikk lungekreft Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke FDG- PET/CT ved primærdiagnostikk og residiv ved lungekreft, herunder lymfeknutestasjoner (IASLC). NUK-086 Onkologisk diagnostikk lymfom Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke FDG- PET/CT ved primærdiagnostikk og residiv ved lymfom. Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anvende Deauville score. Ha god kunnskap om metabolsk tumorvolum, total lesion glucolysis. Obligatoriske kurs V (onkologisk diagnostikk) NUK-087 Onkologisk diagnostikk gastrointestinal Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke PET/CT ved kolorektal cancer og GIST både ved primærdiagnostikk og residiv. Ha god kunnskap om FDG-opptak i tarm. Ha god kunnskap om leversegmenter etter Coinaud. NUK-088 Onkologisk diagnostikk hode-hals-cancer Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke FDG- PET/CT ved primærdiagnostikk og residiv ved hode-halscancer. NUK-089 Onkologisk diagnostikk thyreoideacancer Ha god kunnskap om diagnostikk ved thyreoideacancer herunder I-131-SPECT/CT og FDG-PET/CT, ved primærdiagnostikk og residiv. Ha god kunnskap om F-DOPA/PET ved medullær thyreoideacancer. Selvstendig kunne tolke I-131-scintigrafi og F-18-FDG- PET ved differensiert thyroeideacancer. Ha god kunnskap om I-131-behandling. Primærdiagnostikk ved thyreoideacancer: ultralyd og biopsi. Residivdiagnostikk med jodisotoper og F-18- FDG-PET I-131-behandling: adjuvant, terapi for metastaser. NUK-090 Onkologisk diagnostikk tumores av det sympatiske nervesystemet Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke I-123- MIBG scintigrafi ved nevroblastom, feokromocytom, paragangliom. Ha god kunnskap om F-DOPA-PET/CT.

16 NUK-091 Onkologisk diagnostikk nevroendokrine tumores Ha god kunnskap om somatostatin-reseptor-scintigrafi. Selvstendig kunne tolke somatostatinreseptorscintigrafi og F-18-FDG-PET ved nevroendokrine tumores av ulik grad av differensiering. somatostatin-reseptor-scintigrafi: octreotid, DOTATOC; merket med Tc-99m, In-111, Ga-68, Cu-64 NUK-092 Onkologisk diagnostikk hjernecancer Ha god kunnskap om FDG-PET/CT for grading av gliomer, for gliomresidiv, strålenekrose, hjernemetastaser og cerebralt lymfom. Ha god kunnskap om aminosyre-pet/ct for diagnostikk ved gliomer og for gliomresidiv versus strålenekrose. NUK-093 Onkologisk diagnostikk bekkencancer Ha god kunnskap om PET-diagnostikk ved urogenital cancer, gynekologisk cancer og analcancer. urogenital cancer: ca. prostatae, ca. testis. gynekologisk cancer: vulva, endometrie, ovar. NUK-094 Onkologisk diagnostikk sarkomer Ha god kunnskap om PET-diagnostikk og skjelettscintigrafi ved sarkomer. NUK-095 Onkologisk diagnostikk PET-granskning Ha god kunnskap om og selvstendig kunne granske PET/CT for ulike onkologiske sykdomstilstander. Obligatoriske kurs V (onkologisk diagnostikk) og III (klinisk nuklærmedisin) Granskning av minst 800 PET-undersøkelser NUK-096 Radionuklidbehandling dosimetri Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anvende dosimetri. Obligatoriske kurs V (onkologisk diagnostikk)

17 NUK-097 NUK-098 Radionuklidbehandling terapi ved benigne thyreoideasykdommer Ha god kunnskap om behandling av hyperthyreose indikasjon for radiojodbehandling: autonomi, Graves inkludert bivirkninger. sykdom, strumareduksjon. Selvstendig kunne stille indikasjon for radiojodbehandling, kjenne til ulike systemer for å forordne mengde radioaktivitet, gi informasjon til pasient, gjennomføre behandling og kontrollere etter behandling. Radionuklidbehandling terapi ved maligne thyreoideasykdommer Ha god kunnskap om behandling samt bivirkningene indikasjon for radiojodbehandling: ablasjon, ved maligne thyreoideasykdommer. metastaser. Selvstendig kunne stille indikasjon for radiojodbehandling, velge ut behandlingsaktivitet, gi informasjon til pasient samt gjennomføre behandling. Selvstendig kunne postprosessere og tolke postterapeutisk scintigrafi. Ha god kunnskap om kontroller etter behandling. NUK-099 Radionuklidbehandling radionuklidterapi av skjelettmetastaser Ha god kunnskap om terapi for skjelettmetastaser terapi for skjelettmetastaser: Ra-223, Sm-153-MDP. inkludert bivirkninger. Selvstendig kunne stille behandlingsindikasjon. Selvstendig kunne gi informasjon til pasient og gjennomføre behandling. NUK-100 NUK-101 Radionuklidbehandling radiopeptidbehandling Ha god kunnskap om radiopeptidbehandling, radioimmunterapi: I-131-MIBG-terapi radioimmunterapi, inkludert bivirkninger. Selvstendig kunne stille indikasjon til behandling og informere pasient. Ha god kunnskap om gjennomføring av behandling og kontrollene etter behandling. Radionuklidbehandling radiosynovektomi og SIRT Ha god kunnskap om radiosynovektomi og SIRT samt intrakavitær behandling.

18 NUK-102 Barn undersøkelser hos barn Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke konvensjonell nukleærmedisin og PET ved kongenital hypothyreose, hydronefrose, osteosarkom, nevroblastom hos barn. Obligatoriske kurs V (onkologisk diagnostikk) og III (klinisk nuklærmedisin) Granskning av minst 800 PET-undersøkelser 150 undersøkelser hos barn Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Akademisk kompetanse Ha god kunnskap om medisinsk forskning og selvstendig kunne anvende og formidle kunnskapen i konkrete situasjoner. Ha kunnskap om hvordan innhente informasjon fra oppdaterte nasjonale og internasjonale guidelines og ha forståelse for hvordan dette anvendes i utredning og behandling av pasienter i nukleærmedisin. Tjeneste ved avdeling med forskningskompetanse og -aktivitet innen spesialiteten Selvstudium Deltagelse på nasjonale og/eller internasjonale fagmøter og vurdering og vurdering/ evaluering av veileder Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Ha god kunnskap om hvordan utføre artikkelsøk og selvstendig presentere oppdatert kunnskap og relevant nukleærmedsinsk forskning for kolleger, for faglig oppdatering og medvirkning til utvikling av fagmiljø. Presentere eget vitenskapelig arbeid (poster, presentasjon, artikkel) på nasjonalt eller internasjonalt møte eller publisert i tidsskrift med fagfellevurdering (veiledet av en av enhetens overleger med PhD eller tilsvarende vitenskapelig kompetanse) Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Kunne lese, forstå og evaluere kvaliteten av nukleærmedisinske vitenskapelige artikler. Ha forståelse for vitenskapsteori, forskningsmetodikk og -etikk. Delta i undervisning ledet av overlege med PhD eller tilsvarende vitenskapelig kompetanse og vurdering Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Kunne videreformidle nukleærmedisinsk kunnskap. Delta i de undervisningsplikter avdelingen har overfor studenter, leger og andre faggrupper på alle nivåer og vurdering

19 FKM LM-04 SPESIALITETSKOMITEENS EVENTUELLE FORSLAG TIL LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER TILKNYTTET FELLES KOMPETANSEMÅL FOR DEL 2 OG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG Kunne håndtere etiske utfordringer i egen spesialitet, gjennomføre etisk refleksjon og veilede andre. I løpet av del 2/3 av spesialistutdanningen skal legen ha oppnådd følgende kompetanse: Innhold kunnskaper/holdninger: Ha kunnskap om etisk teori og analyse og kjenne premissene for at en beslutning er etisk akseptabel Ha kunnskap om aktuelle klinisk etiske spørsmål (eks.: livsforlengende behandling, pasienter med manglende beslutningskompetanse, konfidensialitet, samtykke, tvang, prioriteringsbeslutninger på klinisk nivå, eutanasi og assistert suicid. Også spesielle dilemma som kan oppstå i et flerkulturelt samfunn). Vite om betydningen av og kjenne til utfordringer knyttet til pasientautonomi/brukermedvirkning. Kjenne til sammenhengen mellom etikk og kommunikasjon Ha tilstrekkelig kunnskap og ferdighet til å kunne veilede annet helsepersonell i etiske drøftinger Kjenne til klinisk etikk-komiteer, deres arbeid og vite hvordan de kan kontaktes 1. Klinisk arbeid under supervisjon 1. Innhold ferdigheter/holdninger: Kunne identifisere etiske dilemma i egen praksis og anvende metode for etisk analyse Kunne anvende metoder for å få til gode beslutningsprosesser når etisk utfordrende avgjørelser skal tas Kunne være ansvarlig for å gjennomføre etisk drøfting i tverrfaglig team Kunne håndtere etiske utfordringer som ved kollegial uenighet eller kritikk, ved medisinske feil eller varsling

20 FKM LM-13 Kunne lese og forstå og vurdere hypoteser i en forskningsprotokoll, og kjenne til relevant lovverk og grunnleggende forskningsetikk. Kandidaten skal ha tilstrekkelig bakgrunnskunnskap til å kunne delta i, planlegge og bidra i gjennomføring av prosjektoppgaven "Kunnskap og forbedring". Kandidaten kan også inviteres som medarbeider i utforming av forskningsprotokoll. Ved å gjennomgå, eventuelt bidra til utarbeidelse av, en forskningsprotokoll sammen med forskningskompetent veileder eller annen ressursperson får kandidaten kunnskap om lovverk, personvern og etiske aspekter som forskningsspørsmålet reiser, og hvilke institusjoner som man må søke til for ulike temaer. Relevant lovverk inkluderer Helseforskningsloven, Personvernloven og Helsinkideklarasjonen. Under veiledning vil slik deltakelse bidra til økt forskningsforståelse og kritisk holdning til egne bidrag i prosjektet. Samtidig vil man få en mer helhetlig forståelse for kompleksiteten i forskning generelt, og også lære en praktisk tilnærming gjennom eksempelvis søknad til personvernombud og regional etisk komite. Ikke sjelden blir leger i spesialisering invitert til å samle data i allerede pågående forskningsprosjekter. En gjennomgang og diskusjon med forskningsprosjektets leder, og å bidra til protokollen, vil gi økt forskningsforståelse. 1. Presentere vitenskapelig arbeid (på nasjonalt eller internasjonalt møte eller utarbeide) eller delta i gruppediskusjon om forskningsmetodikk ledet av overlege med PhD 1. FKM LM-19 Kunne bruke kommunikasjonsferdigheter som verktøy i behandlingen (terapeutisk). Med medisinsk behandling forbindes tradisjonelt sett legemidler, kirurgi og andre intervensjoner. Med dette læringsmålet skal LIS bevisstgjøres og sikres kompetanse i at bruk av konkrete kommunikasjonsferdigheter (som å respondere empatisk eller å være i stand til å tilby skreddersydd informasjon) potensielt kan ha stor terapeutisk effekt. 1. Klinisk arbeid under supervisjon 1. FKM LM-20 Ha gode ferdigheter i å veilede og gi supervisjon. LIS skal kunne veilede LIS 1 og supervisere kollegaer med mindre 1. Både motta og gi veiledning kompetanse enn LIS-en selv. Etter fullført spesialiseringsløp skal 2. Gjennomført veiledningskurs legen være i stand til å tre inn i veilederoppgaven for alle LIS 1 og for alle leger i spesialisering i eget fag Gjennomført kurs FKM LM-21 Kunne kommunisere om sin egen og pasientens usikkerhet på måter som skaper trygghet og forståelse. I sin kliniske praksis må legen ikke bare forholde seg til sin egen usikkerhet, men også medisinens iboende usikkerhet. Pasienter kommer i stor grad i kontakt med helsevesenet på grunn av usikkerhet om hva som er årsaken til plager og symptomer. 1. Klinisk arbeid under supervisjon 2. Veiledning 1. 2.

21 FKM LM-22 Kunne formidle muntlig og skriftlig informasjon på en måte som blir forstått av mottaker. Spesialisten må ha et repertoar av metoder for å kunne kommunisere på en måte som er tilpasset svært ulike situasjoner. Det er spesialistens ansvar å kommunisere på en måte som skaper en så trygg ramme som mulig for kommunikasjonen, og som gjør at pasient/pårørende/andre forstår hva som kommuniseres. Betydningen av god og tilpasset skriftlig informasjon og dialog øker med økt bruk av e-helse, for eksempel gjennom e-konsultasjon og kjernejournal. 1. Klinisk arbeid under supervisjon 2. Veiledning FKM LM-23 Kunne kommunisere om eget fag på en måte som er tilpasset mottakere som kollegaer, samarbeidspartnere, pasienter og media. Det å være spesialist betyr å være bærer av den fremste kunnskapen innen et fagområde og kunne kommunisere om eget fag til andre i ulike settinger. Dette fordrer at man behersker kombinasjonen av fagkunnskap og kommunikasjonsferdigheter. 1. Klinisk arbeid under supervisjon 2. Gi undervisning til kollegaer, studenter eller pasienter FKM LM-32 Selvstendig kunne formulere gode, søkbare spørsmål fra egen praksis, gjennomføre søk i relevante kilder, kritisk vurdere forskningsgrunnlaget ved hjelp av sjekkliste, og bruke konklusjonene til å forbedre egen praksis (kunnskapssirkelen). 1. Utarbeide klinisk retningslinje med bruk av systematisk litteratursøk eller systematisk oversiktsartikkel om relevant nukleærmedisinsk emne 1. FKM LM-33 FKM LM-34 FKM LM-41 Selvstendig kunne gjennomføre en god beslutningsprosess om behandlingsalternativer sammen med pasienten (samvalg). Kunne bruke relevante kunnskapskilder innen egen spesialitet, og kjenne deres styrker og svakheter (kunnskapskilder). Kunne anvende relevante e-helseverktøy i arbeidet med forbedring av klinisk praksis, pasientforløp, administrative arbeidsprosesser og samhandling. Læringsmålet bygger videre på FKM LM-29. Dette læringsmålet har til hensikt å sikre at spesialisten kan anvende relevant e-helseverktøy og bidra til å utnytte forbedringspotensialet i disse gjennom å anvende forbedringskompetanse oppnådd gjennomde øvrige læringsmålene. Se i tillegg bruk av kunnskapsteknologi og beslutningsstøttesystemer under Kunnskapshåndtering. 1. Klinisk praksis under supervisjon Utarbeide klinisk retningslinje med bruk av systematisk litteratursøk eller systematisk oversiktsartikkel om relevant nukleærmedisinsk emne Klinisk arbeid under supervisjon 1.

22 FKM LM-42 Kunne anvende forbedringskunnskap til å forbedre klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser på egen arbeidsplass. Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis, og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e- helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser. 1. Klinisk arbeid under supervisjon 1. FKM LM-43 Forstå forskjellen mellom hvordan data samles inn og analyseres i forskningsarbeid, forbedringsarbeid og revisjons-, kontroll og tilsynsarbeid og vite hvordan resultater fra forbedringsarbeid publiseres. Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis, og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e- helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser. 1. Utarbeide klinisk retningslinje med bruk av systematisk litteratursøk eller systematisk oversiktsartikkel om relevant nukleærmedisinsk emne 2. Kurs i administrasjon og ledelse FKM LM-46 Forstå ansvaret som legespesialist i ivaretakelsen av lovlighet, forsvarlighet, standardisering og god praksis. Tar sikte på å dekke det tiltagende kravet til ansvar og forsvarlighet som kommer med erfaring, spesialisering og selvstendig stilling. Dette innbefatter ansvar for de som jobber under ansvarlig lege/delegert ansvar og ansvar for kvalitetssikring. I samordning med temaet Kvalitet og pasientsikkerhet og «Ledelse» bør tilgrensende regler som Internkontrollforskriften m.v. dekkes. 1. Klinisk arbeid under supervisjon 2. Kurs i administrasjon og ledelse FKM LM-47 Ha kjennskap til at det finnes spesiallover, særskilte organer og saksbehandlingsformer av særlig betydning for den enkelte spesialitet. Tar sikte på å dekke viktige regler for særskilte områder. Eksempler (som ikke er ment å være uttømmende) er regler om smittevern, abort, sterilisering, organdonasjon, obduksjon, førerkort, helseforskning m.v. I forlengelsen av dette dekkes også temaer om særskilte prosesser og organer, som eksempelvis Trygderetten, Fylkesnemnda m.v. Temaene bør knyttes opp til de aktuelle kliniske kursene, og vil derfor inngå på ulike tidspunkter i ulike fagområder/ulike spesialiseringer.tar sikte på å dekke særskilte organer og saksbehandlingsformer av særlig betydning for den enkelte spesialitet (eksempler som abortnemnda, kontrollkommisjonen, rettsmedisinsk kommisjon osv). 1. Veiledning 2. Kurs i administrasjon og ledelse 1. 2.

23 FKM LM-51 Kunne diskutere metoder for brukermedvirkning på systemnivå som gir bruker(representanter) reell mulighet til å påvirke beslutninger. Det finnes flere metoder som kan benyttes i brukermedvirkning. 1. Veiledning Spesialisten bør ha kunnskap om flere metoder for å kunne bidra 2. Klinisk praksis under supervisjon ved valg av tiltak som er best egnet for å sikre brukermedvirkning på systemnivå. Samtidig må spesialisten ha klart for seg at målet med å involvere brukere på systemnivå er å gi denne/disse reell innflytelse FKM LM-55 Kunne anvende metoder og pedagogiske prinsipper for å planlegge, gjennomføre og evaluere opplæring av pasienter og pårørende i samhandling med relevante profesjonsgrupper. LIS vil møte pasienter med langvarige helseutforinger som har behov for utvikling av kunnskaper og ferdigheter for å håndtere en hverdag med sykdom og /eller funksjonsnedsettelse. LIS må derfor kunne informere, undervise og veilede pasienter på en helsefremmende og pedagogisk god måte. LIS må trenes i et likeverdig samarbeid om opplæring, med pasienter, brukere og/eller pårørende, og andre relevante profesjonsgrupper. Målet tar sikte på at LIS skal utvikle ferdigheter i metoder som fremmer pasienters læring og mestring. Dette kan for eksempel handle om hvordan styrke personers selvregulering, mestringstro, håndtering av stress, utvikling av nye ferdigheter, bevissthet og bruk av egne ressurser. 1. Klinisk arbeid under supervisjon 2. Veiledning FKM LM-59 Kunne beskrive sammenhengen mellom egen Det er sentralt innen samhandling at alle aktører forstår hvilken arbeidsplass, andre deler av helse- og rolle og plass de har relativt til andre aktører i både helse og omsorgstjenesten og samfunnet forøvrig og omsorgstjenesten og i samfunnet for øvrig (sosial, utdanning diskutere hvilke roller ulike andre aktører kan osv.). Dette læringsmålet er en konkretisering som skal fremme ha for pasientgrupper spesialistens arbeid forståelse for at man er en del av en større tjeneste. omfatter. 1. Klinisk praksis under supervisjon 2. Kurs i administrasjon og ledelse FKM LM-60 Ha kjennskap til og kunne gi anbefalinger om tiltak for å fremme samhandling som gagner den enkelte pasient og tjenesten som helhet. Dette løfter de andre læringsmålene til et høyere nivå ved at det 1. Klinisk praksis under supervisjon stilles krav om å kunne gi anbefalinger. Med andre ord må man 2. Kurs i administrasjon og ledelse ha nådd de andre læringsmålene og i tillegg selvstendig kunne vurdere konsekvenser av denne kunnskapen for å kunne oppfylle dette læringsmålet. Med å fremme samhandling menes det både internt i egen enhet, egen institusjon, på tvers av institusjoner i helse- og omsorgstjenesten og med andre relevante aktører i samfunnet

24 FKM LM-70 Kjenne til prinsippene for enhetlig ledelse og forstå forholdet mellom enhetlig ledelse og egen rolle som fagperson. 1. Kurs i administrasjon og ledelse 1. FKM LM-71 Forstå legespesialistens ulike roller (eks faglig leder, teamleder, prosjektleder) og forskjellen på disse rollene og rollen som linjeleder. 1. Kurs i administrasjon og ledelse 1. FKM LM-72 Kjenne til hvordan organisering (arbeids/oppgavedeling og logistikk) påvirker kvaliteten i pasientbehandlingen. 1. Kurs i administrasjon og ledelse 2. Klinisk praksis under supervisjon FKM LM-73 Kunne reflektere over hvordan egne egenskaper, holdninger og verdier påvirker arbeidsmiljøet og rollen som arbeidstaker, leder og kollega. 1. Kurs i administrasjon og ledelse 2. Veiledning FKM LM-74 Ha kunnskap om internkontroll som lovpålagt styrings- og ledelsesmodell i helse- og omsorgstjenesten. 1. Kurs i administrasjon og ledelse 1.