BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET

Transkript

1 BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet, slik de har blitt overlevert fra Legeforeningen til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har distribuert oversikter over læringsaktiviteter og vurderingsformer, som ikke er kvalitetssikret av spesialitetskomiteene og som inneholder feil og mangler. For enkelte spesialiteter har Helsedirektoratet også foretatt endringer og strykninger i spesialitetskomiteenes anbefalte forslag. Fagmiljøene har etterspurt spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Med bakgrunn i dette har Legeforeningen valgt å gjøre anbefalingene tilgjengelige på våre nettsider. Dokumentene for den enkelte spesialitet inneholder spesialitetskomiteenes anbefalinger til - innledende tekst for spesialiteten - nasjonale læringsaktiviteter, i form av kurs- og prosedyreliste - læringsmål med tilhørende utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer - spesialitetsspesifikk utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer tilknyttet felles kompetansemål (FKM) dersom dette er utarbeidet For enkelte spesialiteter avviker spesialitetskomiteenes forslag til læringsmål fra de forskriftsfestede læringsmålene. Avvikene vil kunne omfatte formulering, innhold og rekkefølge, og enkelte læringsmål i spesialitetskomiteenes forslag er utelatt i spesialistforskriften (disse er markert). De forskriftfestede læringsmålene finnes i vedlegg 2 til spesialistforskriften. Felles kompetansemål (FKM) er læringsmål utviklet i Helsedirektoratets regi. I noen tilfeller har spesialitetskomiteene avgitt anbefalinger til utdypende tekst og spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter og vurderingsform tilknyttet felles kompetansemål. Lenker til gjeldende regelverk finnes på Legeforeningens hjemmeside under utdanning.

2 SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL OG LÆRINGSAKTIVTETER FOR DEL 3 I SPESIALITETEN NYRESYKDOMMER SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL INNLEDENDE TEKST Formålet med spesialistutdanningen i nyresykdommer er å utdanne legespesialister som kan drive behandling av nyremedisinske tilstander. Utdanningen er ment å gi kompetanse til å praktisere kjernedeler av faget selvstendig og skal danne et fundament for videre utvikling og livslang læring. Denne målbeskrivelsen angir læringsmål for del 3 av utdanningen i nyresykdommer. Det fordres i tillegg oppnådde læringsmål for del 1 og 2 og felles kompetansemoduler før man kan bli godkjent som spesialist. Å være spesialist i nyresykdommer innebærer å være ansvarlig for utredning og behandling av sykdomstilstander som rammer nyrene samt kunne rådgi kollegaer i andre spesialiteter i håndtering av disse. Læringsmålene for spesialiteten nyresykdommer omfatter kunnskap om utredning, diagnostikk og behandling av glomerulære og tubulointerstitielle nyresykdommer, systemiske sykdommer som affiserer nyrene, høyt blodtrykk, elektrolyttforstyrrelser og syre/base- forstyrrelser. En spesialist må selvstendig kunne håndtere pasienter med akutt og kronisk nyresykdom og vurdere indikasjon og konsekvenser av nyreerstattende behandling med hemodialyse, peritoneal dialyse eller nyretransplantasjon. Det kreves inngående kunnskap om nyrefysiologi og patofysiologi. Likeledes kreves kunnskap om plasmautskiftning, nyresykdom under graviditet, diagnostiske metoder og renal eliminasjon av medikamenter ved nyresykdom. Nyremedisinske pasienter har ofte sykdom i flere organsystemer. Dette nødvendiggjør samarbeidskompetanse særlig med andre spesialiteter innen det indremedisinske fagfelt, revmatologi, urologi, karkirurgi, anestesiologi, patologi og radiologi. For å oppnå spesialistkompetanse i spesialiteten nyresykdommer vil det være nødvendig med tjeneste ved sykehus som har tilstrekkelig volum av sjeldne diagnoser og prosedyrer og det stilles krav om erfaring fra enhet for transplantasjonsmedisin.

3 KURSOVERSIKT Obligatoriske kurs Hemodialyse / peritonealdialyse Nyretransplantasjon Nyrefysiologi og patofysiologi Andre anbefalte kurs Hypertensjonskurs Kurs i syre/base/elektrolytter

4 PROSEDYRELISTE Minimum Tilhørende læringsmål antall (kode i ) Generell nefrologi Poliklinisk kontroll og oppfølging av pasienter med predialytisk kronisk 30 9, 10, 11, 12 nyresykdom (minst 2 kontroller per pasient) Delta i utredning og behandling av pasienter med akutt nyreskade 10 16,18 Nyremedisinsk tilsyn og oppfølging av pasienter med multiorgansvikt og akutt nyreskade på intensivavdeling Peritoneal dialyse Deltatt ved innleggelse av PD katetre 3 21 Bekreftet opplæring i bruk av APD maskin (ja/nei) 21 Deltatt ved PD skift Oppfølging av PD pasienter i minimum 6 mndr 5 22 Diagnostikk og behandling 5 PD relaterte komplikasjoner 5 23 Hemodialyse Delta ved oppstart og ordinasjon av hemodialyse til pasienter med kronisk nyresvikt Delta i oppstart av hemodialyse behandling til pasienter med akutt nyreskade Delta ved innleggelse av hemodialysekatetre 5 27 Selvstendig ha vurdert AV-fistler med klinisk vurdering og ultralyd Transplantasjon Utrede nyreresipienter 6 33 Utrede personer til nyredonasjon 3 34 Deltatt ved nyretransplantasjon 1 35 Deltatt ved kontroller av transplanterte første 8 uker etter transplantasjon med minst 2 kontroller per pasient Deltatt i utredning og behandling av rejeksjon og andre komplikasjoner i 1 35 de første 8 uker postoperativt Kontroll av nyretransplanterte pasienter utover 8 uker etter 7 36, 37 transplantasjon, minimum 3 kontroller per pasient Poliklinisk kontroll av nyredonorer 3 38 Deltatt ved poliklinisk kontroll av pancreastransplantert første 8 uker 1 39 etter Tx Minimum 2 kontroller av pasient med pancreas-transplantat senere enn 8 uker etter Tx 1 39 Plasmaferese Deltatt i indikasjonsstilling for plasmaferese hos pasienter 5 42 Delta i ordinasjon av plasmaferesebehandling for pasienter 3 43

5 PROSEDYRELISTE Minimum Tilhørende læringsmål antall (kode i ) Hypertensjon Vurdere ambulatoriske BT registeringer Kontroll av pasienter med alvorlig hypertensjon Delta i vurdering av gravide med hypertensjon 1 50 Kontroll av gravid med kjent hypertensjon, nyresykdom eller 1 51 nyretransplantasjon Diagnostiske metoder Vurdert urinmikroskopier under supervisjon 25 4, 6, 7, 55 Utført ultralydundersøkelser av nyrer og urinveier under supervisjon Deltagelse på nyrebiopsimøter med patolog 10 4, 5, 6, 7 Deltagelse med vurdering av nyrebiopsier i mikroskop 10 58

6 NYR-001 SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL MED TILHØRENDE UTDYPENDE TEKST, LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG Nyrefysiologi og elektrolyttforstyrrelser Ha god teoretisk kunnskap om nyrefysiologi og patofysiologi, herunder renal hemodynamikk, glomerulær filtrasjon og tubulære transportmekanismer. 1. Obligatorisk kurs i nyrefysiologi NYR-002 Beherske utredning og behandling av elektrolyttforstyrrelser, herunder forstyrrelser i kalium-, natrium-, kalsium-, fosfat- og magnesiumhomeostasen. 1. Obligatorisk kurs i nyrefysiologi 2. Kurs i syre-base og elektrolyttforstyrrelser 2. Kursprøve NYR-003 Beherske utredning og behandling av syre-/baseforstyrrelser. 1. Obligatorisk kurs i nyrefysiologi 2. Kurs i syre-base og elektrolyttforstyrrelser 2. Kursprøve NYR-004 Nyremedisinske sykdomsbilder Beherske utredning av pasienter med glomerulære sykdomsbilder, herunder nefrittisk presentasjon, nefrotisk presentasjon og raskt progredierende glomerulonefritt. 2. Nyremedisinsk poliklinikk tilsvarende 5 timer per uke i minimum 12 måneder 3. Urinmikroskopi - minimum Deltagelse på minst 10 nyrebiopsimøter med patolog 5. Prosedyreliste NYR-005 Beherske behandling av glomerulære sykdommer og herunder kunne anvende kunnskap om patogenese, klassifikasjon, prognose og komplikasjoner. 2. Nyremedisinsk poliklinikk tilsvarende 5 timer per uke i minimum 12 måneder 4. Deltagelse på minst 10 nyrebiopsimøter med patolog 2. Evalureringskollegium 4. Prosedyreliste NYR-006 Beherske utredning og behandling av pasienter med tubulointerstitielle sykdomsbilder. Kunne anvende kunnskap om utløsende årsaker, herunder systemsykdommer, infeksjoner, medikamenter, toksiner, medfødte og ervervede tubulopatier. 2. Nyremedisinsk poliklinikk tilsvarende 5timer per uke i minimum 12 måneder 3. Urinmikroskopi - minimum Deltagelse på minst 10 nyrebiopsimøter med patolog 5. Prosedyreliste

7 Avviker fra forskrift NYR-007 Beherske utredning og behandling av arvelige og sekundære nyresykdommer, herunder nyreaffeksjon relatert til diabetes mellitus, gammopatier, onkologiske tilstander, mikroangiopati, amyloidose, vaskulitt og bindevevssykdom. 2. Nyremedisinsk poliklinikk tilsvarende 5 timer per uke i minimum 12 måneder 3. Urinmikroskopi - minimum Deltagelse på minst 10 nyrebiopsimøter med patolog 5. Prosedyreliste NYR-008 Kronisk nyresykdom Ha god kunnskap om epidemiologi, klassifikasjon, utvikling av og prinsipper for forebygging av kronisk nyresykdom. 3. Grunnkurs nyresykdommer 3. Kursprøve NYR-009 NYR-010 NYR-011 Ha god kunnskap om og beherske prinsipper for nyrebeskyttende og nyrebevarende behandling. Beherske diagnostikk og behandling av metabolske forstyrrelser ved kronisk nyresykdom. Selvstendig kunne anvende kunnskap om hjerte- og karsykdom hos pasienter med kronisk nyresykdom herunder hjertesvikt, koronarsykdom, endokarditt og arytmier. I samarbeid med kardiolog kunne utrede og behandle kardiorenale sykdomsbilder. I dette læringsmålet inngår blant annet anemi, benmineralforstyrrelser (CKD-MBD), elektrolyttforstyrrelser, uremiske manifestasjoner og syre-base forstyrrelser. 1. Kontroll og oppfølgning av pasienter med predialytisk kronisk nyresykdom (minst 2 kontroller per pasient) - minimum Obligatorisk kurs nyrefysiologi /patofysiologi 1.Kontroll og oppfølgning av pasienter med predialytisk kronisk nyresykdom (minst 2 kontroller per pasient - minimum Kursprøve NYR-012 Beherske kommunikasjon med pasient og pårørende om indikasjon og potensiell nytte og komplikasjoner av nyreerstattende behandling. Selvstendig kunne anvende dette til å beslutte behandlingsmodalitet ved behov for nyreerstattende behandling. 3. Kontroll og oppfølgning av pasienter med predialytisk kronisk nyresykdom (minst 2 kontroller per pasient) - minimum 30 NYR-013 Beherske konservativ uremibehandling, herunder symptomlindrende og palliative tiltak. 3. Kontroll og oppfølgning av pasienter med predialytisk kronisk nyresykdom (minst 2 kontroller per pasient) - minimum 30

8 NYR-014 Beherske planlegging av tidspunkt for dialysetilgang, utredning til transplantasjon og tid for oppstart av nyreerstattende behandling. 3. Kontroll og oppfølgning av pasienter med predialytisk kronisk nyresykdom (minst 2 kontroller per pasient) - minimum 30 NYR-015 Akutt nyreskade Ha god kunnskap om epidemiologi, klassifikasjon og patofysiologi av akutt nyreskade og beherske prinsipper for forebygging. 3. Grunnkurs nyresykdommer 3. Kursprøve NYR-016 Beherske diagnostikk og behandling av komplikasjoner ved akutt nyreskade. 3. Delta i utredning og behandling av minst 10 pasienter med akutt nyreskade NYR-017 Beherske oppfølging og behandling av pasienter med multiorgansvikt og akutt nyreskade, herunder væskebehandling, medikamentjusteringer og samarbeid med anestesileger/andre spesialiteter. 1. Nyremedisinsk tilsyn og oppfølging av minst 10 pasienter med multiorgansvikt og akutt nyreskade på intensivavdeling NYR-018 Selvstendig kunne være ansvarlig for oppstart og gjennomføring av nyreerstattende behandling ved akutt nyreskade. I dette læringsmålet inngår å kunne anvende kunnskap om indikasjon for nyreerstattende behandling og fordeler og ulemper ved de ulike dialysemodaliteter (intermitterende hemodialyse, kontinuerlig hemodialyse/hemofiltrasjon og peritonealdialyse). 1. Delta i oppstart av hemodialyse behandling til minst 10 pasienter med akutt nyreskade. 4. Obligatorisk dialysekurs 4. Kursprøve NYR-019 Ha god kunnskap om dialyseprinsipper i behandling av forgiftninger og selvstendig kunne være ansvarlig for dialysebehandling i de tilfeller det er indisert. 1. Internundervisning 2. Obligatorisk dialysekurs 1. Egenrapportering 2. Kursprøve NYR-020 Nyreerstattende behandling Beherske ordinasjon og oppfølging av pasienter som behandles med peritoneal dialyse (PD). 2. Deltatt ved 10 PD skift NYR-021 Ha kunnskap om typer av PD katetre og teknikker for innleggelse, dialysevæsker, tilkoplingssystem og maskiner brukt i PD behandling. 2. Deltatt ved innleggelse av 3 PD katetre 3. Opplæring i bruk av APD maskin 4. Klinisk arbeid under supervisjon 5. Internundervisning 4. Evalueringskollegium 5. Egenrapportering

9 NYR-022 Selvstendig kunne anvende kunnskap om tester av membranegenskaper og dialysekvalitet og på grunnlag av dette evaluere PD regimet. 2. Oppfølging av 5 PD pasienter i minimum 6 mndr NYR-023 Beherske diagnostikk og behandling av PD relaterte komplikasjoner. 2. Diagnostikk og behandling 5 PD relaterte komplikasjoner NYR-024 Beherske oppstart, ordinasjon og oppfølging av pasienter som behandles med hemodialyse. 2. Obligatorisk tjeneste 12 måneder ved dialyseavdeling 3. Delta ved oppstart og ordinasjon av hemodialyse til 15 pasienter med kronisk nyresvikt 4. Klinisk arbeid under supervisjon 5. Internundervisning 2. Evalueringskollegiuim 4. Evalueringskollegium 5. Egenrapportering NYR-025 Ha god kunnskap om fysiologiske prinsipper, fordeler og ulemper ved hemodialyse, hemofiltrasjon og hemodiafiltrasjon. Selvstendig kunne anvende dette i vurdering av egnet dialyseform i ulike kliniske situasjoner. 2. Obligatorisk tjeneste 12 måneder ved dialyseavdeling. NYR-026 Ha kunnskap om dialyseapparatur og vannrenseanlegg. 2. Obligatorisk tjeneste 12 måneder ved dialyseavdeling. NYR-027 Ha god kunnskap om teknikk for innleggelse og komplikasjoner ved intravaskulære dialysekatetre for hemodialyse. I samråd med andre spesialiteter beherske diagnostikk og behandling av infeksjoner, tromboser og andre kateterrelaterte komplikasjoner. 1. Ha deltatt ved innleggelse av minst 5 katetre for hemodialyse

10 NYR-028 Ha kunnskap om teknikk for anleggelse av arteriovenøs (AV)-fistel og -graft for hemodialyse. Beherske klinisk vurdering av slik dialysetilgang og under supervisjon kunne utføre ultralydveiledet vurdering. 1. Selvstendig ha vurdert minst 10 AV-fistler med klinisk vurdering og ultralyd 2. Obligatorisk tjeneste 12 måneder ved dialyseavdeling NYR-029 Beherske vurdering av dialysekvalitet hos pasienter som behandles med hemodialyse. 2. Obligatorisk tjeneste 12 måneder ved dialyseavdeling NYR-030 Ha god kunnskap om antikoagulasjon, natrium- og ultrafiltrasjonsprofilering, arterie- og venetrykk, dialysat-, blod- og aksess-flow og resirkulering. Selvstendig kunne anvende dette i ordinasjon og oppfølgning av hemodialysebehandling. 2. Obligatorisk tjeneste 12 måneder ved dialyseavdeling 4.Egenrapportering NYR-031 Ha god kunnskap om komplikasjoner under hemodialysebehandling. 2. Obligatorisk tjeneste 12 måneder ved dialyseavdeling 4.Egenrapportering NYR-032 Ha kunnskap om basal transplantasjonsimmunologi. 1. Obligatorisk nyretransplantasjonskurs NYR-033 Beherske utredning av nyreresipient og henvisning til nyretransplantasjon. 1. Obligatorisk nyretransplantasjonskurs 2. Utrede 6 nyreresipienter NYR-034 Beherske utredning og henvisning av levende giver til nyredonasjon. 1. Obligatorisk nyretransplantasjonskurs 2. Utrede 3 personer til nyredonasjon

11 NYR-035 Ha kunnskap om kirurgisk teknikk og deltatt ved nyretransplantasjon. Under supervisjon kunne følge opp og behandle nyretransplanterte i de første 8 uker etter nyretransplantasjon. 1. Obligatorisk nyretransplantasjonskurs 2. Obligatorisk hospitering/tjeneste på transplantasjonssenter i minimum 3 uker 3. Deltatt ved 1 nyretransplantasjon 4. Deltatt ved 15 kontroller med minst 2 kontroller per pasient 5. Deltatt i 1 utredning og behandling av rejeksjon og andre komplikasjoner i de første 8 uker postoperativt 4. Prosedyreliste 5. Prosedyreliste NYR-036 Beherske oppfølging av nyretransplanterte pasienter fra 8 uker etter nyretransplantasjon. 1. Obligatorisk nyretransplantasjonskurs 2. Kontroll av minimum 7 nyretransplanterte pasienter, 3 kontroller per pasient NYR-037 Beherske utredning og behandling av akutte og kroniske komplikasjoner etter nyretransplantasjon, herunder rejeksjoner, kreftsykdom, infeksjoner og kardiovaskulær sykdom, i samråd med andre spesialister. 1. Obligatorisk nyretransplantasjonskurs 2. Kontroll av minimum 7 nyretransplanterte pasienter, 3 kontroller per pasient NYR-038 Beherske oppfølging og kontroll av nyredonorer. 1. Obligatorisk nyretransplantasjonskurs 2. Kontroll av 3 nyredonorer NYR-039 Beherske oppfølging og kontroll av pasienter med kombinert nyre- og pankreastransplantat. 1. Obligatorisk nyretransplantasjonskurs 2. Deltatt ved poliklinisk kontroll av 1 pankreastransplantert første 8 uker etter Tx 3. Minimum 2 kontroller av 1 pasient med pankreastransplantat senere enn 8 uker etter Tx 4. Klinisk arbeid under supervisjon 5. Internundervisning 4. Evalueringskollegium 5. Egenrapportering NYR-040 Nyreerstattende behandling hos barn Ha kunnskap om ordinasjon og gjennomføring av dialysebehandling hos barn. NYR-041 Plasmaferese Ha kunnskap om apparatur og fysiologiske prinsipper for gjennomføring av plasmaferese.

12 NYR-042 Ha god kunnskap om nyresykdommer der plamaferese kan være indisert og ha kjennskap til andre tilstander der plasmaferese kan være aktuell behandling. 1. Deltatt i indikasjonsstilling for plasmaferese hos 5 pasienter 3. Internundervising 4. Obligatorisk dialysekurs 4. Kursprøve NYR-043 Selvstendig kunne være ansvarlig for plasmaferesebehandling. 1. Delta i ordinasjon av plasmaferesebehandling for 3 pasienter NYR-044 Ha god kunnskap om komplikasjoner til plasmaferese. Beherske behandling av disse. NYR-045 Hypertensjon Ha god kunnskap om epidemiologi, årsaker til og komplikasjoner av hypertensjon. 1. Hypertensjonskurs NYR-046 Beherske utredning av hypertensjon og ha god kunnskap om de ulike målemetodene for blodtrykk. 1. Hypertensjonskurs 3. Vurdere 15 ambulatoriske blodtrykksregistreringer NYR-047 Beherske behandling av hypertensjon, herunder ta hensyn til komorbiditeter, total kardiovaskulær risiko og individuelle forhold for valg av type behandling og behandlingsintensitet. 1. Hypertensjonskurs 3. Minimum 10 kontroller av pasienter med alvorlig hypertensjon NYR-048 Beherske prinsipper for å forebygge og behandle endeorganskader ved hypertensjon. 1. Hypertensjonskurs NYR-049 Beherske diagnostikk, utredning og behandling av hypertensive kriser. 1. Hypertensjonskurs

13 NYR-050 Nyresykdom og hypertensjon ved svangerskap og fødsel og under amming Ha god kunnskap om utredning, behandling og komplikasjoner av hypertensjon og nyresykdom som oppdages under svangerskap eller i tilslutning til fødsel. I samråd med gynekolog/obstetriker kunne ivareta pasienten. 2. Delta i vurdering av minst 1 gravid med hypertensjon NYR-051 Ha god kunnskap om risiko ved svangerskap, fødsel og amming hos kvinner med hypertensjon, kronisk nyresykdom eller gjennomgått nyretransplantasjon. I samråd med gynekolog/obstetriker kunne ivareta pasienten. 2. Minst 1 kontroll av gravid med kjent hypertensjon, nyresykdom eller nyretransplantasjon NYR-052 Sekundære nyretilstander Ha kunnskap om behandlingsprinsippene for sykdomstilstander hvor nyrekomplikasjoner er hyppig forekommende, herunder diabetes mellitus, kronisk hjerte- /karsykdom, revmatologiske-, hematologiske-, onkologiskeog urologiske tilstander. Beherske samarbeid med andre relevante spesialister for å sikre et helhetlig behandlingstilbud for disse pasientene. 2. Internundervising NYR-053 NYR-054 Diagnostiske metoder Beherske valg av billeddiagnostiske metoder og funksjonsmåling ved utredning av nyresykdom. Beherske vurdering av biokjemiske urinundersøkelser og kunne sette funn i sammenheng med klinisk bilde. NYR-055 Beherske urinmikroskopi med vurdering av sediment og kunne sette funn i sammenheng med klinisk bilde. 1. Vurdert minst 25 urinmikroskopier under supervisjon NYR-056 Under supervisjon kunne gjennomføre orienterende ultralyd av native nyrer og urinveier. 1. Under supervisjon ha utført minst 20 ultralydundersøkelser av nyrer og urinveier NYR-057 Under supervisjon kunne gjennomføre orienterende ultralyd av graftnyre for vurdering av størrelse, avløpsforhold og vaskularisering.

14 NYR-058 Beherske indikasjoner for, og kontraindikasjoner mot akutt og elektiv nyrebiopsi, være fortrolig med prosedyren og kunne informere om forholdsregler, risiko og komplikasjoner. Beherske vurdering av biopsimaterialet i lysmikroskop under prosedyren. 1. Deltagelse med vurdering av minst 10 biopsier i mikroskop NYR-059 Farmakokinetikk og farmakodynamikk ved nyresykdom Ha god kunnskap om farmakokinetiske prinsipper for medikamenter som har renal eliminasjon og beherske dosering og medisinjustering av slike medikamenter. NYR-060 Ha god kunnskap om farmakodynamiske prinsipper og hvordan disse kan endres ved nyresykdom. NYR-061 Ha god kunnskap om nefrotoksiske medikamenter og selvstendig beherske indikasjoner for bruk, dosering og seponering ved nyresykdom. NYR-062 Beherske medisinjustering hos pasienter med kroniske nyresykdommer eller etter nyretransplantasjon. NYR-063 Beherske medisinjustering til pasienter som behandles med kontinuerlig eller intermitterende hemodialyse/hemofiltrasjon/peritoneal dialyse. NYR-064 Etikk Ha god kunnskap om etiske forhold i vurdering av palliasjon og konservativ uremibehandling hos pasienter med nyresvikt i endestadiet og kort forventet levetid. NYR-065 Ha god kunnskap om etiske dilemmaer i relasjon til organdonasjon ved bruk av avdød og levende donor. 1. Nyretransplantasjonskurs Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Akademisk kompetanse Ha god kunnskap om medisinsk forskning og selvstendig kunne anvende og formidle kunnskapen i konkrete situasjoner. 1. Klinisk tjeneste ved avdeling med forskningskompetanse og -aktivitet innen spesialiteten 1. Observasjon og vurdering

15 Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Ha kunnskap om hvordan innhente informasjon fra oppdaterte nasjonale og internasjonale guidelines og ha forståelse for hvordan dette anvendes i behandlingen av nyremedisinske pasienter. Ha svært god kunnskap om hvordan utføre artikkelsøk og selvstendig presentere oppdatert kunnskap og relevant nyremedisinsk forskning for kollegaer, for faglig oppdatering og medvirkning til utvikling av fagmiljø. Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Kunne lese, forstå og evaluere kvaliteten av nyremedisinske vitenskapelige artikler. Ha forståelse for vitenskapsteori, forskningsmetodikk og - etikk. 1. Deltatt aktivt i forskningsprosjekt/ fagutvikling/kvalitetssikringsarbeid 1. Loggbok Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Kunne videreformidle nyremedisinsk kunnskap. 1. Deltatt aktivt i forskningsprosjekt/ fagutvikling/kvalitetssikringsarbeid 1. Loggbok

16 FKM LM-04 SPESIALITETSKOMITEENS EVENTUELLE FORSLAG TIL LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER TILKNYTTET FELLES KOMPETANSEMÅL FOR DEL 2 OG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG Kunne håndtere etiske utfordringer i egen spesialitet, gjennomføre etisk refleksjon og veilede andre. I løpet av del 2/3 av spesialistutdanningen skal legen ha oppnådd følgende kompetanse: Innhold kunnskaper/holdninger: Ha kunnskap om etisk teori og analyse og kjenne premissene for at en beslutning er etisk akseptabel Ha kunnskap om aktuelle klinisk etiske spørsmål (eks.: livsforlengende behandling, pasienter med manglende beslutningskompetanse, konfidensialitet, samtykke, tvang, prioriteringsbeslutninger på klinisk nivå, eutanasi og assistert suicid. Også spesielle dilemma som kan oppstå i et flerkulturelt samfunn). Vite om betydningen av og kjenne til utfordringer knyttet til pasientautonomi/brukermedvirkning. Kjenne til sammenhengen mellom etikk og kommunikasjon Ha tilstrekkelig kunnskap og ferdighet til å kunne veilede annet helsepersonell i etiske drøftinger Kjenne til klinisk etikk-komiteer, deres arbeid og vite hvordan de kan kontaktes Innhold ferdigheter/holdninger: Kunne identifisere etiske dilemma i egen praksis og anvende metode for etisk analyse Kunne anvende metoder for å få til gode beslutningsprosesser når etisk utfordrende avgjørelser skal tas Kunne være ansvarlig for å gjennomføre etisk drøfting i tverrfaglig team Kunne håndtere etiske utfordringer som ved kollegial uenighet eller kritikk, ved medisinske feil eller varsling

17 FKM LM-13 Kunne lese og forstå og vurdere hypoteser i en forskningsprotokoll, og kjenne til relevant lovverk og grunnleggende forskningsetikk. Kandidaten skal ha tilstrekkelig bakgrunnskunnskap til å kunne delta i, planlegge og bidra i gjennomføring av prosjektoppgaven "Kunnskap og forbedring". Kandidaten kan også inviteres som medarbeider i utforming av forskningsprotokoll. Ved å gjennomgå, eventuelt bidra til utarbeidelse av, en forskningsprotokoll sammen med forskningskompetent veileder eller annen ressursperson får kandidaten kunnskap om lovverk, personvern og etiske aspekter som forskningsspørsmålet reiser, og hvilke institusjoner som man må søke til for ulike temaer. Relevant lovverk inkluderer Helseforskningsloven, Personvernloven og Helsinkideklarasjonen. Under veiledning vil slik deltakelse bidra til økt forskningsforståelse og kritisk holdning til egne bidrag i prosjektet. Samtidig vil man få en mer helhetlig forståelse for kompleksiteten i forskning generelt, og også lære en praktisk tilnærming gjennom eksempelvis søknad til personvernombud og regional etisk komite. Ikke sjelden blir leger i spesialisering invitert til å samle data i allerede pågående forskningsprosjekter. En gjennomgang og diskusjon med forskningsprosjektets leder, og å bidra til protokollen, vil gi økt forskningsforståelse. 1. Presentere vitenskapelig arbeid (på nasjonalt eller internasjonalt møte eller utarbeide) eller delta i gruppediskusjon om forskningsmetodikk ledet av overlege med PhD FKM LM-19 Kunne bruke kommunikasjonsferdigheter som verktøy i behandlingen (terapeutisk). Med medisinsk behandling forbindes tradisjonelt sett legemidler, kirurgi og andre intervensjoner. Med dette læringsmålet skal LIS bevisstgjøres og sikres kompetanse i at bruk av konkrete kommunikasjonsferdigheter (som å respondere empatisk eller å være i stand til å tilby skreddersydd informasjon) potensielt kan ha stor terapeutisk effekt. FKM LM-20 Ha gode ferdigheter i å veilede og gi supervisjon. LIS skal kunne veilede LIS 1 og supervisere kollegaer med mindre kompetanse enn LIS-en selv. Etter fullført spesialiseringsløp skal legen være i stand til å tre inn i veilederoppgaven for alle LIS 1 og for alle leger i spesialisering i eget fag. 1. Både motta og gi veiledning 2. Gjennomført veiledningskurs 2. Gjennomført kurs

18 FKM LM-21 Kunne kommunisere om sin egen og pasientens usikkerhet på måter som skaper trygghet og forståelse. I sin kliniske praksis må legen ikke bare forholde seg til sin egen usikkerhet, men også medisinens iboende usikkerhet. Pasienter kommer i stor grad i kontakt med helsevesenet på grunn av usikkerhet om hva som er årsaken til plager og symptomer. 2. Veiledning FKM LM-22 Kunne formidle muntlig og skriftlig informasjon på en måte som blir forstått av mottaker. Spesialisten må ha et repertoar av metoder for å kunne kommunisere på en måte som er tilpasset svært ulike situasjoner. Det er spesialistens ansvar å kommunisere på en måte som skaper en så trygg ramme som mulig for kommunikasjonen, og som gjør at pasient/pårørende/andre forstår hva som kommuniseres. Betydningen av god og tilpasset skriftlig informasjon og dialog øker med økt bruk av e-helse, for eksempel gjennom e-konsultasjon og kjernejournal. 2. Veiledning FKM LM-23 Kunne kommunisere om eget fag på en måte som er tilpasset mottakere som kollegaer, samarbeidspartnere, pasienter og media. Det å være spesialist betyr å være bærer av den fremste kunnskapen innen et fagområde og kunne kommunisere om eget fag til andre i ulike settinger. Dette fordrer at man behersker kombinasjonen av fagkunnskap og kommunikasjonsferdigheter. 2. Gi undervisning til kollegaer, studenter eller pasienter FKM LM-32 Selvstendig kunne formulere gode, søkbare spørsmål fra egen praksis, gjennomføre søk i relevante kilder, kritisk vurdere forskningsgrunnlaget ved hjelp av sjekkliste, og bruke konklusjonene til å forbedre egen praksis (kunnskapssirkelen). 1. Utarbeide klinisk retningslinje med bruk av systematisk litteratursøk eller systematisk oversiktsartikkel om relevant nyremedisinsk emne FKM LM-33 Selvstendig kunne gjennomføre en god beslutningsprosess om behandlingsalternativer sammen med pasienten (samvalg). 1. Klinisk praksis under supervisjon FKM LM-34 Kunne bruke relevante kunnskapskilder innen egen spesialitet, og kjenne deres styrker og svakheter (kunnskapkilder). Læringsmålet bygger videre på FKM LM Utarbeide klinisk retningslinje med bruk av systematisk litteratursøk eller systematisk oversiktsartikkel om relevant nyremedisinsk emne

19 FKM LM-41 Kunne anvende relevante e-helseverktøy i arbeidet med forbedring av klinisk praksis, pasientforløp, administrative arbeidsprosesser og samhandling. Dette læringsmålet har til hensikt å sikre at spesialisten kan anvende relevant e-helseverktøy og bidra til å utnytte forbedringspotensialet i disse gjennom å anvende forbedringskompetanse oppnådd gjennomde øvrige læringsmålene. Se i tillegg bruk av kunnskapsteknologi og beslutningsstøttesystemer under Kunnskapshåndtering. FKM LM-42 Kunne anvende forbedringskunnskap til å forbedre klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser på egen arbeidsplass. Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis, og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e- helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser. FKM LM-43 Forstå forskjellen mellom hvordan data samles inn og analyseres i forskningsarbeid, forbedringsarbeid og revisjons-, kontroll og tilsynsarbeid og vite hvordan resultater fra forbedringsarbeid publiseres. Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis, og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e- helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser. 1. Utarbeide klinisk retningslinje med bruk av systematisk litteratursøk eller systematisk oversiktsartikkel om relevant nyremedisinsk emne 2. Kurs i administrasjon og ledelse 2. Kursprøve FKM LM-46 Forstå ansvaret som legespesialist i ivaretakelsen av lovlighet, forsvarlighet, standardisering og god praksis. Tar sikte på å dekke det tiltagende kravet til ansvar og forsvarlighet som kommer med erfaring, spesialisering og selvstendig stilling. Dette innbefatter ansvar for de som jobber under ansvarlig lege/delegert ansvar og ansvar for kvalitetssikring. I samordning med temaet Kvalitet og pasientsikkerhet og «Ledelse» bør tilgrensende regler som Internkontrollforskriften m.v. dekkes. 2. Kurs i administrasjon og ledelse 2. Kursprøve

20 FKM LM-47 Ha kjennskap til at det finnes spesiallover, særskilte organer og saksbehandlingsformer av særlig betydning for den enkelte spesialitet. Tar sikte på å dekke viktige regler for særskilte områder. 1. Veiledning Eksempler (som ikke er ment å være uttømmende) er regler om 2. Kurs i administrasjon og ledelse smittevern, abort, sterilisering, organdonasjon, obduksjon, førerkort, helseforskning m.v. I forlengelsen av dette dekkes også temaer om særskilte prosesser og organer, som eksempelvis Trygderetten, Fylkesnemnda m.v. Temaene bør knyttes opp til de aktuelle kliniske kursene, og vil derfor inngå på ulike tidspunkter i ulike fagområder/ulike spesialiseringer.tar sikte på å dekke særskilte organer og saksbehandlingsformer av særlig betydning for den enkelte spesialitet (eksempler som abortnemnda, kontrollkommisjonen, rettsmedisinsk kommisjon osv). 2. Kursprøve FKM LM-51 Kunne diskutere metoder for brukermedvirkning på systemnivå som gir bruker(representanter) reell mulighet til å påvirke beslutninger. Det finnes flere metoder som kan benyttes i brukermedvirkning. 1. Veiledning Spesialisten bør ha kunnskap om flere metoder for å kunne bidra 2. Klinisk praksis under supervisjon ved valg av tiltak som er best egnet for å sikre brukermedvirkning på systemnivå. Samtidig må spesialisten ha klart for seg at målet med å involvere brukere på systemnivå er å gi denne/disse reell innflytelse. FKM LM-55 Kunne anvende metoder og pedagogiske prinsipper for å planlegge, gjennomføre og evaluere opplæring av pasienter og pårørende i samhandling med relevante profesjonsgrupper. LIS vil møte pasienter med langvarige helseutforinger som har behov for utvikling av kunnskaper og ferdigheter for å håndtere 2. Veiledning en hverdag med sykdom og /eller funksjonsnedsettelse. LIS må derfor kunne informere, undervise og veilede pasienter på en helsefremmende og pedagogisk god måte. LIS må trenes i et likeverdig samarbeid om opplæring, med pasienter, brukere og/eller pårørende, og andre relevante profesjonsgrupper. Målet tar sikte på at LIS skal utvikle ferdigheter i metoder som fremmer pasienters læring og mestring. Dette kan for eksempel handle om hvordan styrke personers selvregulering, mestringstro, håndtering av stress, utvikling av nye ferdigheter, bevissthet og bruk av egne ressurser.

21 FKM LM-59 Kunne beskrive sammenhengen mellom egen arbeidsplass, andre deler av helse- og omsorgstjenesten og samfunnet forøvrig og diskutere hvilke roller ulike andre aktører kan ha for pasientgrupper spesialistens arbeid omfatter. Det er sentralt innen samhandling at alle aktører forstår hvilken rolle og plass de har relativt til andre aktører i både helse og omsorgstjenesten og i samfunnet for øvrig (sosial, utdanning osv.). Dette læringsmålet er en konkretisering som skal fremme forståelse for at man er en del av en større tjeneste. 1. Klinisk praksis under supervisjon 2. Kurs i administrasjon og ledelse 2. Kursprøve FKM LM-60 Ha kjennskap til og kunne gi anbefalinger om tiltak for å fremme samhandling som gagner den enkelte pasient og tjenesten som helhet. Dette løfter de andre læringsmålene til et høyere nivå ved at det stilles krav om å kunne gi anbefalinger. Med andre ord må man ha nådd de andre læringsmålene og i tillegg selvstendig kunne vurdere konsekvenser av denne kunnskapen for å kunne oppfylle dette læringsmålet. Med å fremme samhandling menes det både internt i egen enhet, egen institusjon, på tvers av institusjoner i helse- og omsorgstjenesten og med andre relevante aktører i samfunnet. 1. Klinisk praksis under supervisjon 2. Kurs i administrasjon og ledelse 2. Kursprøve FKM LM-70 Kjenne til prinsippene for enhetlig ledelse og forstå forholdet mellom enhetlig ledelse og egen rolle som fagperson. 1. Kurs i administrasjon og ledelse FKM LM-71 Forstå legespesialistens ulike roller (eks faglig leder, teamleder, prosjektleder) og forskjellen på disse rollene og rollen som linjeleder. 1. Kurs i administrasjon og ledelse FKM LM-72 Kjenne til hvordan organisering (arbeids/oppgavedeling og logistikk) påvirker kvaliteten i pasientbehandlingen. 1. Kurs i administrasjon og ledelse 2. Klinisk praksis under supervisjon FKM LM-73 Kunne reflektere over hvordan egne egenskaper, holdninger og verdier påvirker arbeidsmiljøet og rollen som arbeidstaker, leder og kollega. 1. Kurs i administrasjon og ledelse 2. Veiledning FKM LM-74 Ha kunnskap om internkontroll som lovpålagt styrings- og ledelsesmodell i helseog omsorgstjenesten. 1. Kurs i administrasjon og ledelse