BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET

Transkript

1 BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet, slik de har blitt overlevert fra Legeforeningen til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har distribuert oversikter over læringsaktiviteter og vurderingsformer, som ikke er kvalitetssikret av spesialitetskomiteene og som inneholder feil og mangler. For enkelte spesialiteter har Helsedirektoratet også foretatt endringer og strykninger i spesialitetskomiteenes anbefalte forslag. Fagmiljøene har etterspurt spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Med bakgrunn i dette har Legeforeningen valgt å gjøre anbefalingene tilgjengelige på våre nettsider. Dokumentene for den enkelte spesialitet inneholder spesialitetskomiteenes anbefalinger til - innledende tekst for spesialiteten - nasjonale læringsaktiviteter, i form av kurs- og prosedyreliste - læringsmål med tilhørende utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer - spesialitetsspesifikk utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer tilknyttet felles kompetansemål (FKM) dersom dette er utarbeidet For enkelte spesialiteter avviker spesialitetskomiteenes forslag til læringsmål fra de forskriftsfestede læringsmålene. Avvikene vil kunne omfatte formulering, innhold og rekkefølge, og enkelte læringsmål i spesialitetskomiteenes forslag er utelatt i spesialistforskriften (disse er markert). De forskriftfestede læringsmålene finnes i vedlegg 2 til spesialistforskriften. Felles kompetansemål (FKM) er læringsmål utviklet i Helsedirektoratets regi. I noen tilfeller har spesialitetskomiteene avgitt anbefalinger til utdypende tekst og spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter og vurderingsform tilknyttet felles kompetansemål. Lenker til gjeldende regelverk finnes på Legeforeningens hjemmeside under utdanning.

2 SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL OG LÆRINGSAKTIVTETER FOR DEL 3 I SPESIALITETEN UROLOGI SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL INNLEDENDE TEKST Spesialiteten urologi omfatter forskning, diagnostikk, forebygging og behandling av kirurgiske tilstander og sykdommer i urinveiene og i mannlige kjønnsorganer. Dette inkluderer svulster, stein, infeksjoner, misdannelser, funksjonsforstyrrelser og skader. Faget urologi har vært i rask utvikling de siste årene. Nye kirurgiske teknikker og medikamentelle behandlingsmetoder stiller store krav til aktiv oppdatering av både teoretiske og praktiske kunnskaper for lege i spesialisering og den ferdige urolog. I urologien utvikles stadig nye diagnostiske og terapeutiske prosedyrer. De fleste urologiske lidelser kan utbedres og behandles elektivt. Det er derfor naturlig at utredning og behandling av visse urologiske lidelser sentraliseres / regionaliseres / nasjonaliseres. Videre må det ved større urologiske seksjoner/avdelinger skje en viss sub-spesialisering for å sikre kvalitet og spisskompetanse. Læringsmålene for spesialistutdanning i urologi er utformet slik at den godkjente spesialist selvstendig kan utrede, diagnostisere og behandle pasienter med de vanligste urologiske lidelser. Spesialistgodkjenning i urologi krever at man kan dokumentere teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter. I prosedyrelisten angis et minimumsantall av nærmere spesifiserte urologiske diagnostiske og terapeutiske inngrep samt prosedyrer som danner grunnlag for vurdering av måloppnåelse. Behandling av urologiske kreftsykdommer er sentralisert til større sykehusavdelinger. For å oppnå læringsmålene som omhandler urologisk kreftbehandling, forutsettes tilstrekkelig tjenestetid ved en avdeling som utfører disse inngrepene. Dette gjelder også behandling av nyrestein samt utredning og behandling av funksjonsforstyrrelse i urinveiene. Begrepsforklaringer UVI: Urinveisinfeksjon TURB: Transurethral reseksjon blære TURP: Transurethral reseksjon av prostata URS: Ureterorenoskopi PCNL: Perkutan nefrolitotripsi TNM: Tumor Nodes Metastase (WHO-klassifikasjonen av solide svulster) ESWL: Ekstrakorporeal sjokkbølge litotripsi TVP: Transvesikal prostatektomi LUTS: Lower urinary tract symptoms BPH: Benign prostata hyperplasi MDT: Multidisiplinære tverrfaglige møter

3 KURSOVERSIKT DATO Obligatoriske kurs Transurethral kirurgi Urologisk onkologi 1: ~ Utredning og behandling av prostatakreft Urologisk onkologi 2: ~ Utredning og behandling av alle andre urologiske kreftsykdommer Urologisk traumatologi: ~ Diagnostikk og behandling av skader i urinveiene Stensykdommer: ~ Utredning og behandling av nyrestein Infeksjonssykdommer i urologien: ~ Utredning og behandling av infeksjonssykdommer Urodynamikk/nevrourologi: ~ Utredning og behandling av vannlatningsforstyrrelser

4 PROSEDYRELISTE Operative prosedyrer Utført Deltatt/assistert Innleggelse av JJ-stent 30 Eksplorasjon av scrotum 10 Nyreinngrep (nefrektomi eller nyrereseksjon) - hvorav åpne Ureterorenoskopi (URS) 40 5 (fleksibel URS) Nefroureterektomi 3 Transurethral reseksjon av prostata (TURP) 70 Transurethral reseksjon blære (TURB) 70 Radikal cystektomi 5 Radikal prostatektomi 10 Radikal orkiektomi 5 Perkutan nefrolitotripsi (PCNL) 5 Inngrep på ureter (laparoskopisk eller åpen) 5 ESWL 25 Urodynamisk undersøkelse: - tolket - utført Intern urethrotomi 10 Cystolithotripsi 5 Cystotomi (ved transvesikal prostatektomi eller åpen cystolitotripsi) 5 Skrotalinngrep: - hydrocele - spermatocele - orkiektomi - vasektomi Fimoseoperasjoner totalt - hvorav circumcisjon (10 ) Operasjon for retentio testis 10 Transrektal ultralyd av prostata 50 Minimumsantall 10 ( 5 )

5 URO-001 SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL MED TILHØRENDE UTDYPENDE TEKST, LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG Akutte skader og sykdommer i urinveiene og mannlige kjønnsorganer Selvstendig kunne utrede og initialt behandle akutt hematuri og hydronefrose, herunder beherske: Cystoscopi Evakuering av koagler fra urinblære JJ stent versus nefrostomikateter Oppfylle krav i prosedyrelisten URO-002 Selvstendig kunne behandle akutt urinretensjon i alle aldre. Beherske innleggelse av transuretralt og suprapubisk kateter. Oppfylle krav i prosedyrelisten URO-003 Selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med akutt og alvorlig øvre og nedre UVI. Oppfylle krav i prosedyrelisten URO-004 Selvstendig kunne utrede og operere akutt skrotum både hos barn og voksne. Oppfylle krav i prosedyrelisten URO-005 Selvstendig kunne utrede og initialt håndtere skader i urinveiene og genitalia, både ytre og iatrogene, herunder beherske sutur av urinblære. Obligatoriske kurs (Urotraumatologi) Kursprøve URO-006 Nyrekreft Ha kunnskap om utredning av nyrekreft, inkludert bildediagnostikk og biopsi. URO-007 Ha kunnskap om kirurgisk behandling av nyrekreft med nefrektomi og nyrereseksjon. Deltagelse på multidisiplinære (MDT) møter URO-008 Ha kunnskap om oppfølging av pasienter med nyrekreft. URO-009 Ha kunnskap om komplikasjoner ved nyrekirurgi og håndteringen av disse. Minimum 12 mnd tjeneste ved en avdeling som utfører nyreinngrep URO-010 Ha god kunnskap om ulike typer kirurgisk behandling for nyrekreft og kreft i øvre urinveier. Deltagelse på multidisiplinære (MDT) møter URO-011 Ha kunnskap om palliativ behandling av pasienter med nyrekreft.

6 URO-012 Urotelial cancer i øvre urinveier Ha god kunnskap om utredning inkludert bildediagnostikk og TNM klassifisering av urotelial kreft i øvre urinveier. Obligatoriske kurs (onkologi 2) URO-013 Selvstendig kunne utføre diagnostisk ureterorenoskopi. URO-014 Ha god kunnskap om behandlingsstrategier ved urotelial cancer i øvre urinveier. Deltagelse på MDT møte URO-015 Ha kunnskap om endoskopisk behandling av kreft i øvre urinveier. Kunne assistere ved kirurgisk behandling av kreft i øvre urinveier og ved nefroureterektomi. URO-016 Kjenne til onkologisk behandling ved cancer i øvre urinveier. Deltagelse på MDT møte URO-017 Ha kunnskap om komplikasjoner ved inngrep i øvre urinveier og håndteringen av disse. Minimum 12 mnd tjeneste ved en avdeling som behandler kreft i øvre urinveier URO-018 Ha kunnskap om palliativ behandling av pasienter med kreft i øvre urinveier. URO-019 Blærekreft Ha kunnskap om utredning inkludert bildediagnostikk og TNM klassifisering av blærekreft. Obligatoriske kurs (onkologi 2) URO-020 Selvstendig kunne utføre urethrocystoskopi. Regelmessig tjeneste ved URO-021 Ha god kunnskap om behandlingsstrategier ved blærekreft. Deltagelse på MDT møter URO-022 Selvstendig kunne utføre transurethral kirurgisk behandling av kreft i blæren. Ha kunnskap om cystectomi og urinavledninger. URO-023 Kjenne til onkologisk behandling av blærekreft. Deltagelse på MDT møter URO-024 Ha kunnskap om komplikasjoner ved inngrep i blæren og håndteringen av disse. Minimum 12 mnd tjeneste ved en avdeling som utfører cystektomi URO-025 Ha kunnskap om palliativ behandling av pasienter med kreft i urinblæren.

7 URO-026 Prostatakreft Ha god kunnskap om indikasjoner for utredning av prostatakreft. Obligatoriske kurs (onkologi 1), tjeneste ved urologisk URO-027 Ha god kunnskap om diagnostikk, utredning, risikovurdering og stadieinndeling av prostatakreft. Obligatoriske kurs (onkologi 1), tjeneste ved urologisk URO-028 Ha god kunnskap om behandlingsstrategier ved ulike sykdomsstadier av prostatakreft. Obligatoriske kurs (onkologi 1), tjeneste ved urologisk URO-029 Ha god kunnskap om indikasjoner og selvstendig kunne informere pasienter med prostatakreft ved behandlingsvalg av radikal behandling. Obligatoriske kurs (onkologi 1), tjeneste ved urologisk URO-030 Ha kunnskap om akutte komplikasjoner ved utredning og behandling av prostatakreft. Minimum 12 mnd tjeneste ved en avdeling som utfører radikal behandling av prostatakreft URO-031 Ha kunnskap om komplikasjoner ved avansert prostatakreft. Obligatoriske kurs (onkologi 1), tjeneste ved urologisk URO-032 Ha kunnskap om onkologisk behandling av prostatakreft. Obligatoriske kurs (onkologi 1), tjeneste ved urologisk URO-033 Selvstendig kunne utføre transrektal ultralyd av prostata og ha kunnskap om metoder for prostatabiopsi. Tjeneste ved urologisk. Oppfylle krav i proseyreliste. URO-034 Ha kunnskap om radikal kirurgisk behandling av prostatakreft. Obligatoriske kurs (onkologi 1), tjeneste ved urologisk URO-035 Ha kunnskap om radikal strålebehandling av prostatakreft. Deltagelse på MDT møter Testikkelkreft URO-036 Selvstendig kunne utrede ved mistanke om testikkelkreft. Obligatoriske kurs (onkologi 2), tjeneste ved urologisk URO-037 Beherske radikal orchiektomi og biopsering av testikkel ved testikkelkreft. URO-038 Ha kunnskap om onkologisk behandling av testikkelkreft og retroperitonealt glandeltoilette. Obligatoriske kurs (onkologi 2), tjeneste ved urologisk

8 URO-039 Peniscancer Ha kunnskap om utredning av pasienter med mistenkt peniskreft og kunne diagnostisere pasienter med peniskreft. Obligatoriske kurs (onkologi 1), tjeneste ved urologisk URO-040 Ha kjennskap til partiell og total penisamputasjon ved peniskreft og inguinalt glandeltoilette. URO-041 Stein og obstruksjon i øvre urinveier Selvstendig kunne utrede mistanke om stein i urinveiene, vurdere behovet for intervensjon og ha kunnskap om radiologisk og endoskopisk utredning og behandling av andre benigne tilstander i øvre urinveier. Obligatorisk kurs i stensykdommer URO-042 Ha god kunnskap om de ulike behandlingsalternativene for behandling av stein i øvre urinveier, fordelene og ulempene ved disse og sammen med pasienten kunne velge en hensiktsmessig behandlingsstrategi, inkludert oppfølging etter behandling. Obligatorisk kurs i stensykdommer URO-043 Ha kunnskap om prinsippene for utredning og behandling av spesielle grupper med nyrestein, herunder gravide, barn og pasienter med singel nyre. Obligatorisk kurs i stensykdommer URO-044 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne gjennomføre enklere steinbehandling og øyeblikkelig hjelp-prosedyrer. Ha god kunnskap om mer avanserte former for steinbehandling. Obligatorisk kurs i stensykdommer URO-045 Ha god kunnskap om etiologi, medisinsk behandling og profylakse av nyrestein. Selvstendig kunne utføre hensiktsmessig metabolsk utredning av steinpasienter, samt vurdere behovet for profylakse. Selvstendig kunne initiere og kontrollere profylaktisk behandling. Obligatorisk kurs i stensykdommer URO-046 Selvstendig kunne utrede og vurdere behandlingsbehov ved obstruksjonstilstander i øvre urinveier.

9 URO-047 Selvstendig kunne diagnostisere og stille indikasjon for kirurgisk avlastning ved akutt avstengningspyelitt. URO-048 Selvstendig kunne utrede, vurdere behandlingsstrategi og følge opp pasienter med mistenkt obstruksjon/obstruksjon i øvre urinveier. Ha god kunnskap om forskjellige funksjonsundersøkelser av øvre urinveier, indikasjonen for og tolkningen av disse. Selvstendig kunne utføre enkle avlastende prosedyrer (JJstent). Ha kunnskap om annen kirurgisk behandling av obstruksjon, og sammen med pasienten kunne velge behandlingsstrategi. URO-049 Infeksjoner og inflammatoriske tilstander i nyre og urinveier Ha kunnskap om diagnostikk, patofysiologi og behandling ved nedre og øvre urinveisinfeksjoner. Obligatorisk kurs URO-050 Ha kunnskap om behandlingsmuligheter ved strålecystitt. Obligatorisk kurs URO-051 Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av akutt prostatitt. Obligatorisk kurs URO-052 Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av skrotale abscesser. URO-053 Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av Fournier's gangren. Selvstendig kunne stille indikasjon for kirurgisk behandling. URO-054 Vannlatingsplager/funksjonelle forstyrrelser og avløpshinder i nedre urinveier Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med vannlatingsplager /funksjonelle forstyrrelser og avløpshinder i nedre urinveier. Minimum 12 måneders tjeneste ved avdeling som håndterer denne type problemstillinger Samarbeid med uroterapeut Klinisk tjeneste under supervisjon Utføre inngrep på prosedyreliste Obligatorisk kurs (nevrourologi/inkontinens) Internundervisning Selvstudium URO-055 Ha kunnskap om urodynamisk undersøkelse. Obligatorisk kurs (nevrourologi/inkontinens) Kursprøve Evalueringskollegium Objektivt, validert evalueringsverktøy f.eks. OSATS eller GOALS

10 URO-056 Ha god kunnskap om tolkning av drikke/miksjonslister og symptomscoreskjema i utredningen av vannlatingsplager. Samarbeid med uroterapeut Evaluering av veileder Kursprøve URO-057 Selvstendig kunne utrede LUTS og inkontinens og initiere behandling. Samarbeid med uroterapeut,obligatorisk kurs (nevrourologi/inkontinens) Kursprøve URO-058 Ha god kunnskap om indikasjon for og selvstendig kunne utføre transuretral kirurgi i nedre urinveier herunder TURP, intern uretratomi og cystolitotripsi. Deltakelse på operasjonsstue URO-059 Ha god kunnskap om indikasjon for ulike kirurgiske inngrep for benigne tilstander i nedre urinveier. Ha god kunnskap om indikasjon for prostataenukleasjon og cystolitotripsi. Deltakelse på operasjonsstue URO-060 Selvstendig kunne tolke symptom ved fistulering, og kunne initiere diagnostikk og behandlingsalternativ. Ha kunnskap om symptomer/diagnostikk og kjenne til behandlingsmetoder. URO-061 Kjenne til minimal invasive behandlingsmetoder for BPH. Obligatorisk kurs (TUR-kurs) URO-062 Ha kunnskap om indikasjon for forskjellige typer operasjoner for urethrastrictur. Obligatorisk kurs (TUR-kurs) URO-063 Ha god kunnskap om og kunne utrede pasienter med ulike typer inkontinens. Obligatorisk kurs (nevrourologi/inkontinens) URO-064 Ha kunnskap om behandlingsmetoder og operasjonsmetoder både ved primær inkontinens og ved inkontinens sekundært til annen behandling, herunder: kirurgi ved stressincontinens sfinkterprotese elektrostimulering Obligatorisk kurs (nevrourologi/inkontinens) URO-065 Ha kunnskap om cystoplastikker og ulike urinavledende inngrep. Obligatorisk kurs (nevrourologi/inkontinens) URO-066 Sykdommer/forstyrrelser i mannlige kjønnsorganer Ha god kunnskap om utredning, behandling og oppfølging av pasienter med epididymitt og orkitt.

11 URO-067 Selvstendig kunne stille indikasjon for og utføre kirurgisk behandling for tilstandene fimose, parafimose og kort frenulum. URO-068 Selvstendig kunne stille indikasjon for og utføre kirurgisk behandling for hydrocele. URO-069 Selvstendig kunne stille indikasjon for og utføre kirurgisk behandling for spermatocele. URO-070 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre orkiektomi. URO-071 Ha kunnskap om og selvstendig kunne håndtere komplikasjoner etter skrotal- og peniskirurgi. URO-072 Ha kunnskap om utredning og kjennskap til radiologisk og kirurgisk behandling av pasienter med varicocele. URO-073 Selvstendig kunne utføre akutt behandling og ha kunnskap om kirurgisk behandling for priapisme. URO-074 Ha kunnskap om prinsippene for kirurgisk behandling av penisfraktur. URO-075 Selvstendig kunne stille indikasjon for behandling av induratio penis plastica og kjenne til prinsippene for kirurgisk behandling. Tilstander knyttet til mannlig seksualitet URO-076 Ha kunnskap om mannlig pubertetsutvikling. URO-077 Ha kunnskap om årsaker og kjenne til utredning av mannlig infertilitet. URO-078 Ha kunnskap om lov om begjæring ved sterilisering og selvstendig kunne utføre kirurgisk vasektomi. Vurdere henvisninger. URO-079 Ha kjennskap til kirurgisk prosedyre for refertilisering. URO-080 Ha kunnskap om patofysiologi og beherske diagnostikk av erektil dysfunksjon.

12 URO-081 Ha kunnskap om og kunne iverksette medikamentell behandling av erektil dysfunksjon, inkludert å beherske injeksjonsbehandling. URO-082 Selvstendig kunne vurdere indikasjon og redegjøre for prinsippene ved innsetting av penisimplantat. URO-083 Barneurologiske tilstander Ha kunnskap om de vanligste barneurologiske tilstandene og utredning, behandling og kontroll av disse, herunder bildediagnostikk. URO-084 Selvstendig kunne utrede og stille operasjonsindikasjon hos barn med spørsmål om fimose. Selvstendig kunne behandle fimose hos barn. URO-085 Selvstendig kunne utrede ikke-descendert eller manglende testis hos barn, velge behandling og stille operasjonsindikasjon. Selvstendig kunne følge opp slike pasienter. URO-086 Selvstendig kunne behandle retentio testis med åpen kirurgi. Ha kunnskap om andre typer kirurgisk behandling for retensio testis. URO-087 Kroniske smertetilstander tilknyttet urinveiene og mannlige kjønnsorganer Ha god kunnskap om kronisk bekkenbunnsmertesyndrom. URO-088 Ha god kunnskap om kronisk blæresmertesyndrom og interstitiell cystitt. URO-089 Ha god kunnskap om Hunner'ske sår i blæren og selvstendig kunne stille indikasjon for behandling. Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Akademisk kompetanse Ha god kunnskap om medisinsk forskning og selvstendig kunne anvende og formidle kunnskapen i konkrete situasjoner. Klinisk tjeneste ved avdeling med forskningskompetanse og - aktivitet innen spesialiteten Internundervisning Evalueringskollegium

13 Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Ha kunnskap om hvordan informasjon fra oppdaterte nasjonale og internasjonale guidelines innhentes og ha forståelse for hvordan dette anvendes i behandlingen av urologiske pasienter. Selvstudium, deltagelse på nasjonale og/eller internasjonale fagmøter / evaluering av veileder Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Ha god kunnskap om hvordan utføre artikkelsøk og selvstendig presentere oppdatert kunnskap og relevant urologisk forskning for kolleger, for faglig oppdatering og medvirkning til utvikling av fagmiljø. Presentere eget vitenskapelig arbeid på nasjonalt eller internasjonalt møte eller publisert i tidsskrift med fagfellevurdering (veiledet av en av enhetens overleger med Ph.D eller tilsvarende vitenskapelig kompetanse). Evalueringskollegium Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Selvstendig kunne lese, forstå og evaluere kvaliteten av urologiske vitenskapelige artikler. Ha forståelse for vitenskapsteori, forskningsmetodikk og - etikk. Delta i undervisning ledet av overlege med Ph.D eller tilsvarende vitenskapelig kompetanse. Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Selvstendig kunne videreformidle urologisk kunnskap. Delta i de undervisningsplikter avdelingen har overfor studenter, leger og andre faggrupper på alle nivåer.

14 SPESIALITETSKOMITEENS EVENTUELLE FORSLAG TIL LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER TILKNYTTET FELLES KOMPETANSEMÅL FOR DEL 2 OG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG Kode i FKM LM-04 Kunne håndtere etiske utfordringer i egen spesialitet, gjennomføre etisk refleksjon og veilede andre. I løpet av del 2/3 av spesialistutdanningen skal legen ha oppnådd følgende kompetanse: Innhold kunnskaper/holdninger: Ha kunnskap om etisk teori og analyse og kjenne premissene for at en beslutning er etisk akseptabel Ha kunnskap om aktuelle klinisk etiske spørsmål (eks.: livsforlengende behandling, pasienter med manglende beslutningskompetanse, konfidensialitet, samtykke, tvang, prioriteringsbeslutninger på klinisk nivå, eutanasi og assistert suicid. Også spesielle dilemma som kan oppstå i et flerkulturelt samfunn). Vite om betydningen av og kjenne til utfordringer knyttet til pasientautonomi/brukermedvirkning. Kjenne til sammenhengen mellom etikk og kommunikasjon Ha tilstrekkelig kunnskap og ferdighet til å kunne veilede annet helsepersonell i etiske drøftinger Kjenne til klinisk etikk-komiteer, deres arbeid og vite hvordan de kan kontaktes Innhold ferdigheter/holdninger: Kunne identifisere etiske dilemma i egen praksis og anvende metode for etisk analyse Kunne anvende metoder for å få til gode beslutningsprosesser når etisk utfordrende avgjørelser skal tas Kunne være ansvarlig for å gjennomføre etisk drøfting i tverrfaglig team Kunne håndtere etiske utfordringer som ved kollegial uenighet eller kritikk, ved medisinske feil eller varsling

15 FKM LM-13 Kunne lese og forstå og vurdere hypoteser i en forskningsprotokoll, og kjenne til relevant lovverk og grunnleggende forskningsetikk. Kandidaten skal ha tilstrekkelig bakgrunnskunnskap til å kunne Tjeneste ved avdeling med delta i, planlegge og bidra i gjennomføring av prosjektoppgaven forskningskompetanse og -aktivitet innen "Kunnskap og forbedring". Kandidaten kan også inviteres som spesialiteten medarbeider i utforming av forskningsprotokoll. Ved å gjennomgå, Presentere eget vitenskapelig eller kvalitets eventuelt bidra til utarbeidelse av, en forskningsprotokoll sammen arbeid (poster, presentasjon, artikkel) på med forskningskompetent veileder eller annen ressursperson får lokale, nasjonalt eller internasjonalt møte eller kandidaten kunnskap om lovverk, personvern og etiske aspekter publisert i tidsskrift med fagfellevurdering som forskningsspørsmålet reiser, og hvilke institusjoner som man (veiledet av en av enhetens overleger med Ph.D må søke til for ulike temaer. Relevant lovverk inkluderer eller tilsvarende vitenskapelig kompetanse) Helseforskningsloven, Personvernloven og Helsinkideklarasjonen. Under veiledning vil slik deltakelse bidra til økt forskningsforståelse og kritisk holdning til egne bidrag i prosjektet. Samtidig vil man få en mer helhetlig forståelse for kompleksiteten i forskning generelt, og også lære en praktisk tilnærming gjennom eksempelvis søknad til personvernombud og regional etisk komite. Ikke sjelden blir leger i spesialisering invitert til å samle data i allerede pågående forskningsprosjekter. En gjennomgang og diskusjon med forskningsprosjektets leder, og å bidra til protokollen, vil gi økt forskningsforståelse. FKM LM-19 Kunne bruke kommunikasjonsferdigheter som verktøy i behandlingen (terapeutisk). Med medisinsk behandling forbindes tradisjonelt sett legemidler, kirurgi og andre intervensjoner. Med dette læringsmålet skal LIS bevisstgjøres og sikres kompetanse i at bruk av konkrete kommunikasjonsferdigheter (som å respondere empatisk eller å være i stand til å tilby skreddersydd informasjon) potensielt kan ha stor terapeutisk effekt. FKM LM-20 Ha gode ferdigheter i å veilede og gi supervisjon. LIS skal kunne veilede LIS 1 og supervisere kollegaer med mindre kompetanse enn LIS-en selv. Etter fullført spesialiseringsløp skal legen være i stand til å tre inn i veilederoppgaven for alle LIS 1 og for alle leger i spesialisering i eget fag.

16 FKM LM-21 Kunne kommunisere om sin egen og pasientens usikkerhet på måter som skaper trygghet og forståelse. I sin kliniske praksis må legen ikke bare forholde seg til sin egen usikkerhet, men også medisinens iboende usikkerhet. Pasienter kommer i stor grad i kontakt med helsevesenet på grunn av usikkerhet om hva som er årsaken til plager og symptomer. FKM LM-22 Kunne formidle muntlig og skriftlig informasjon på en måte som blir forstått av mottaker. Spesialisten må ha et repertoar av metoder for å kunne kommunisere på en måte som er tilpasset svært ulike situasjoner. Det er spesialistens ansvar å kommunisere på en måte som skaper en så trygg ramme som mulig for kommunikasjonen, og som gjør at pasient/pårørende/andre forstår hva som kommuniseres. Betydningen av god og tilpasset skriftlig informasjon og dialog øker med økt bruk av e-helse, for eksempel gjennom e-konsultasjon og kjernejournal. FKM LM-23 Kunne kommunisere om eget fag på en Det å være spesialist betyr å være bærer av den fremste måte som er tilpasset mottakere som kunnskapen innen et fagområde og kunne kommunisere om eget kollegaer, samarbeidspartnere, pasienter og fag til andre i ulike settinger. Dette fordrer at man behersker media. kombinasjonen av fagkunnskap og kommunikasjonsferdigheter. FKM LM-32 Selvstendig kunne formulere gode, søkbare spørsmål fra egen praksis, gjennomføre søk i relevante kilder, kritisk vurdere forskningsgrunnlaget ved hjelp av sjekkliste, og bruke konklusjonene til å forbedre egen praksis (kunnskapssirkelen). FKM LM-33 Selvstendig kunne gjennomføre en god beslutningsprosess om behandlingsalternativer sammen med pasienten (samvalg). FKM LM-34 Kunne bruke relevante kunnskapskilder innen egen spesialitet, og kjenne deres styrker og svakheter (kunnskapkilder). Læringsmålet bygger videre på FKM LM-29.

17 FKM LM-41 FKM LM-42 Kunne anvende relevante e-helseverktøy i arbeidet med forbedring av klinisk praksis, pasientforløp, administrative arbeidsprosesser og samhandling. Kunne anvende forbedringskunnskap til å forbedre klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser på egen arbeidsplass. Dette læringsmålet har til hensikt å sikre at spesialisten kan anvende relevant e-helseverktøy og bidra til å utnytte forbedringspotensialet i disse gjennom å anvende forbedringskompetanse oppnådd gjennomde øvrige læringsmålene. Se i tillegg bruk av kunnskapsteknologi og beslutningsstøttesystemer under Kunnskapshåndtering. Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis, og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e-helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser. FKM LM-43 Forstå forskjellen mellom hvordan data samles inn og analyseres i forskningsarbeid, forbedringsarbeid og revisjons-, kontroll og tilsynsarbeid og vite hvordan resultater fra forbedringsarbeid publiseres. Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis, og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e-helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser. FKM LM-46 Forstå ansvaret som legespesialist i ivaretakelsen av lovlighet, forsvarlighet, standardisering og god praksis. Tar sikte på å dekke det tiltagende kravet til ansvar og forsvarlighet som kommer med erfaring, spesialisering og selvstendig stilling. Dette innbefatter ansvar for de som jobber under ansvarlig lege/delegert ansvar og ansvar for kvalitetssikring. I samordning med temaet Kvalitet og pasientsikkerhet og «Ledelse» bør tilgrensende regler som Internkontrollforskriften m.v. dekkes.

18 FKM LM-47 Ha kjennskap til at det finnes spesiallover, særskilte organer og saksbehandlingsformer av særlig betydning for den enkelte spesialitet. Tar sikte på å dekke viktige regler for særskilte områder. Eksempler (som ikke er ment å være uttømmende) er regler om smittevern, abort, sterilisering, organdonasjon, obduksjon, førerkort, helseforskning m.v. I forlengelsen av dette dekkes også temaer om særskilte prosesser og organer, som eksempelvis Trygderetten, Fylkesnemnda m.v. Temaene bør knyttes opp til de aktuelle kliniske kursene, og vil derfor inngå på ulike tidspunkter i ulike fagområder/ulike spesialiseringer.tar sikte på å dekke særskilte organer og saksbehandlingsformer av særlig betydning for den enkelte spesialitet (eksempler som abortnemnda, kontrollkommisjonen, rettsmedisinsk kommisjon osv). FKM LM-51 Kunne diskutere metoder for brukermedvirkning på systemnivå som gir bruker(representanter) reell mulighet til å påvirke beslutninger. Det finnes flere metoder som kan benyttes i brukermedvirkning. Spesialisten bør ha kunnskap om flere metoder for å kunne bidra ved valg av tiltak som er best egnet for å sikre brukermedvirkning på systemnivå. Samtidig må spesialisten ha klart for seg at målet med å involvere brukere på systemnivå er å gi denne/disse reell innflytelse. FKM LM-55 Kunne anvende metoder og pedagogiske prinsipper for å planlegge, gjennomføre og evaluere opplæring av pasienter og pårørende i samhandling med relevante profesjonsgrupper. LIS vil møte pasienter med langvarige helseutforinger som har behov for utvikling av kunnskaper og ferdigheter for å håndtere en hverdag med sykdom og /eller funksjonsnedsettelse. LIS må derfor kunne informere, undervise og veilede pasienter på en helsefremmende og pedagogisk god måte. LIS må trenes i et likeverdig samarbeid om opplæring, med pasienter, brukere og/eller pårørende, og andre relevante profesjonsgrupper. Målet tar sikte på at LIS skal utvikle ferdigheter i metoder som fremmer pasienters læring og mestring. Dette kan for eksempel handle om hvordan styrke personers selvregulering, mestringstro, håndtering av stress, utvikling av nye ferdigheter, bevissthet og bruk av egne ressurser.

19 FKM LM-59 Kunne beskrive sammenhengen mellom egen arbeidsplass, andre deler av helse- og omsorgstjenesten og samfunnet forøvrig og diskutere hvilke roller ulike andre aktører kan ha for pasientgrupper spesialistens arbeid omfatter. Det er sentralt innen samhandling at alle aktører forstår hvilken rolle og plass de har relativt til andre aktører i både helse og omsorgstjenesten og i samfunnet for øvrig (sosial, utdanning osv.). Dette læringsmålet er en konkretisering som skal fremme forståelse for at man er en del av en større tjeneste. FKM LM-60 Ha kjennskap til og kunne gi anbefalinger om tiltak for å fremme samhandling som gagner den enkelte pasient og tjenesten som helhet. Dette løfter de andre læringsmålene til et høyere nivå ved at det stilles krav om å kunne gi anbefalinger. Med andre ord må man ha nådd de andre læringsmålene og i tillegg selvstendig kunne vurdere konsekvenser av denne kunnskapen for å kunne oppfylle dette læringsmålet. Med å fremme samhandling menes det både internt i egen enhet, egen institusjon, på tvers av institusjoner i helse- og omsorgstjenesten og med andre relevante aktører i samfunnet. FKM LM-70 Kjenne til prinsippene for enhetlig ledelse og forstå forholdet mellom enhetlig ledelse og egen rolle som fagperson. FKM LM-71 FKM LM-72 Forstå legespesialistens ulike roller (eks faglig leder, teamleder, prosjektleder) og forskjellen på disse rollene og rollen som linjeleder. Kjenne til hvordan organisering (arbeids/oppgavedeling og logistikk) påvirker kvaliteten i pasientbehandlingen. FKM LM-73 Kunne reflektere over hvordan egne egenskaper, holdninger og verdier påvirker arbeidsmiljøet og rollen som arbeidstaker, leder og kollega. FKM LM-74 Ha kunnskap om internkontroll som lovpålagt styrings- og ledelsesmodell i helseog omsorgstjenesten.