FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR DEL AV KVARTAL 61B, SENTRUM P-HUS (Plan-ID: 2013P190E02)

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR DEL AV KVARTAL 61B, SENTRUM P-HUS (Plan-ID: 2013P190E02) LILLEHAMMER KOMMUNE Utarbeidet av

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING FORMÅLET MED PLANARBEIDET PLANDOKUMENTER INNSPILL TIL PLANARBEIDET PLANOMRÅDETS BELIGGENHET REGULERINGSPLAN FOR LILLEHAMMER SENTRUM PARKERING NY BOLIGBEBYGGELSE/ UTVIDELSE PARKERINGSHUS BYGGEHØYDER OG TAKFORM ARKITEKTUR HENSYNET TIL EKSISTERENDE BEBYGGELSE ADKOMST STØY LUFTKVALITET VANN OG AVLØP / OVERVANN RENOVASJON BRANN BARN OG UNGES INTERESSER UNIVERSELL UTFORMING KLIMA OG ENERGI GANGVEG VEG OG TRAFIKK Foto ved Hege Ingul hvis ikke annen kilde er angitt. Foto på forsiden er hentet fra Norge i bilder. Side. 2

3 1. INNLEDNING Planområdet er beliggende innenfor planområdet til Reguleringsplan for Lillehammer sentrum. Det ønskes en detaljregulering av området ved sentrum p-hus for å kunne utvide eksisterende parkeringsanlegg og legge til rette for påbygg/ tilbygg av leiligheter. Prosjektet er et samarbeid mellom LARKAS arkitekter AS og Areal + AS. Det er ønskelig fra tiltakhavers side med en tilnærmet parallell prosess vedrørende omregulering og byggesøknad. 2. FORMÅLET MED PLANARBEIDET Formålsendring fra parkeringshus til kombinert formål parkeringshus/ bolig. Evt. omregulering av åpen parkering til kombinert formål parkering/ bolig/ sentrumsformål Justering av reguleringsbestemmelser vedr. gesims/ mønehøyder og takform. Endring av takform fra krav om saltak på hovedhus til krav om skråtak/ flatt tak. Opprettholdelse av inn og utkjøring fra Jernbanegata til eiendommene 3. PLANDOKUMENTER - Reguleringsplankart, datert , revidert Planbeskrivelse, datert , revidert Reguleringsbestemmelser, datert , revidert Oppsummering innspill til planarbeid - ROS- analyse, datert , revidert Vedlegg: - Reguleringsbestemmelser for Lillehammer sentrum, datert Div dokumenter annonsering/ varsling planarbeid - Div møtereferat - Støyvurdering, datert Side. 3

4 4. INNSPILL TIL PLANARBEIDET Til varsel om oppstart av planarbeid har det kommet følgende innspill til planarbeidet: - Oppland fylkeskommune, regionalenheten plan og miljø, datert Fylkesmannen i Oppland, datert Statens vegvesen, datert Eidsiva, datert Gudbrand Lunde Hatfield m.fl, datert Marit Hauger, datert PLANOMRÅDETS BELIGGENHET Planområdet er sentralt beliggende i bakkant av gågata i Lillehammer sentrum og er avgrenset av Anders Sandvigs gate, Jernbanegata, passasjen (per i dag et åpent parkeringsareal rett vest for parkeringshuset) og Bryggerigata. Innkjøring til parkeringshus skjer i dag fra Bryggerigata. Fra Jernbanegata er det inn og utkjøring til bakkeparkering. Flyfoto som viser planområdet. Dagens parkeringshus i bakkant mot Bryggerigata og gammel trehusbebyggelse mot Jernbanegata. (Foto er hentet fra Norge i bilder) Side. 4

5 6. REGULERINGSPLAN FOR LILLEHAMMER SENTRUM Planområdet er en del av kvartal 61 B i gjeldende reguleringsplan for Lillehammer sentrum, godkjent Området er i reguleringsplan for sentrum avsatt til følgende formål: parkeringshus (PH), parkeringsplass (P), kombinert formål: allmennyttig/ forretning/ kontor/ bolig (AFKB) og forretning, kontor/ bolig (FKB), samt gangvegformål. Innenfor formålsområde AFKB ligger tre bevaringsverdige bygg. Eksisterende parkeringsanlegg har 240 p-plasser. Gjeldende reguleringsplan/ temakart parkering angir 160 nye p-plasser for påbygg av parkeringsanlegg. Område for parkeringshus har også i tidligere planprosesser ligget inne som kombinert formål med bolig. Utsnitt fra gjeldende reguleringsplan for Lillehammer sentrum. Plangrense for omregulering angitt. Passasjen er regulert inn som gangvegforbindelse rett vest for formålsområde parkeringshus. Side. 5

6 7. PARKERING Det er i eksisterende reguleringsplan stiplet inn et restriksjonsområde for evt p-anlegg (160 plasser), beliggende rett vest for dagens parkeringshus som har 240 parkeringsplasser. Det henvises til 10.4 i gjeldende reguleringsplan for Lillehammer sentrum: Tillatelse til tiltak innenfor disse arealene forutsetter at det kan dokumenteres at tiltaket ikke reduserer mulighetene for å anlegge like mange nye allment tilgjengelige parkeringsplasser innenfor plankartets Butikksenter-område som summen av plassene i plankartets Restriksjonsområder for ev. P- anlegg. Denne summen er 1180 nye parkeringsplasser. Restriksjonsområde for p-anlegg i gjeldende reguleringsplan videreføres ikke på plankartet for omreguleringen, men det er i reguleringsbestemmelser forutsatt at det skal være plass til min. 160 p- plasser i tillegg til de nåværende. Dette kravet er fulgt opp i reguleringsbestemmelsene. LARKAS A/S uttaler at det totalt planlegges ca 170 nye parkeringsplasser totalt gjennom byggetrinn 1 og 2. Bærekonstruksjonen i dagens parkeringshus tåler bare lettere bygningsmasse og planlegges derfor bygget ut med en etasje parkering, samt lettere boenheter på toppen. Utsnitt av temakart for parkering i Lillehammer sentrum. Eksisterende p-hus er angitt med grønn pil. Side. 6

7 8. NY BOLIGBEBYGGELSE/ UTVIDELSE PARKERINGSHUS Planområdet ligger midt i Lillehammer sentrum og en fortetting her sikrer høy arealutnytting, kort avstand til daglige gjøremål og mindre transportbehov. Dette er i tråd med innspill fra Fylkesmannen i Oppland som blant annet viser til Rikspolitisk retningslinje for samordnet areal- og transportplanlegging. Ved LARKAS arkitekter AS er det utarbeidet skisser for utvidelse av parkeringshuset og leilighetsbygg tilknyttet dette. Parkeringshuset er tenkt påbygget med en etasje for parkering og to etasjer for boligformål. I tillegg ønskes parkeringshuset utvidet med boligbebyggelse mot vest, dvs oppå arealet som i gjeldende reguleringsplan er avsatt til parkering (se 3D illustrasjon neste side). Tiltaket er tenkt gjennomført etappevis: Trinn 1: Påbygg av en etasje til parkering, samt to etasjer til boligformål over eksisterende p-hus. Ca 15 leiligheter og 3 hybelleiligheter er planlagt for dette byggetrinnet. Ca 70 nye p-plasser er planlagt for byggetrinn 1. Trinn 2: Tilbygg mot vest for parkering og boligformål/ sentrumsformål. Ca 100 p-plasser er planlagt for byggetrinn 2. I byggetrinn 2 planlegges det tilrettelagt for direkte fotgjengertilknytting fra parkeringshuset og ut i gågata. Trinn 3: Byggetrinn 3 ligger i hovedsak rett utenfor planområdet, men deler av planlagt kulvert under Jernbanegata ligger innenfor plangrensa. I byggetrinn 3 planlegges kulvert under Jernbanegata og parkering under bakken bak kommunehuset/ HH-huset. Minimum 160 nye p-plasser over to plan, alternativt 240 plasser over tre plan er planlagt for byggetrinn 3. En fremtidig visjon for dette byggetrinnet beliggende utenfor planområdet -men som er nært knyttet til dette- kan være muligheten for innkjøring fra Bankgata, noe som kan være en fordel trafikkplanmessig for sentrum. Planområdet har sentral beliggenhet. Foto tatt fra Jernbanegata mot gågata (Storgata). Skiltet innkjøring til dagens åpne parkering. Side. 7

8 3D illustrasjon som viser planalgt bebyggelse i byggetrinn 1 og 2. På nedsiden trappes byggetrinn 2 ned mot eksisterende bebyggelse. (Illustrasjon: LARKAS) Side. 8

9 9. BYGGEHØYDER OG TAKFORM Byggehøyder Planlagt bebyggelse ligger i hovedsak innenfor byggehøyder fastsatt i gjeldende reguleringsplan, men ligger noe over for planlagt bebyggelse nederst i Bryggerigata. Dette er en mindre sensitiv del av planområdet i forhold til byggehøyder. Det er viktigere at byggehøyder overholdes mot Jernbanegata og Anders Sandvigs gate, noe som bekreftes gjennom planen. Øvre deler av planlagt bebyggelse mot Bryggerigata og Anders Sandvigs gate ligger for øvrig under maks byggehøyder i reguleringsplan for Lillehammer sentrum. I reguleringsbestemmelsene er det for Bryggerigata fastsatt maks gesims- og mønehøyder ved fastsetting av kotehøyde. Det er laget et snitt som illustrerer avviket i forhold til høydene i gjeldende reguleringsplan. (se neste side) Dette er i tråd med 13 i de generelle bestemmelsene for gjeldende reguleringsplan i Lillehammer sentrum; Maksimale gesims- og mønehøyder skal ikke overskrides på noe punkt rundt bygningen. Det er altså ikke gjennomsnittshøyden rundt bygningen som reguleres. Disse målereglene gjelder ikke der byggehøyder er angitt med kotehøyder i de kvartalsvise bestemmelsene. Ut av det vedlagte snittet kan en lese hvor mye høyere enn dagens maksimale høydebestemmelser nybygget kan være på det høyeste (nederst i Bryggerigata). Ny mønehøyde vil på det høyeste ligge 2,3 m over kravet i gjeldende reguleringsplan som er på 14,5m. Ny gesimshøyde vil på det aller høyeste ligge 3,4m over kravet i gjeldende plan på 10,5 m. Det understrekes at dette kun vil gjelde en liten del av bygningsvolumet nederst i Bryggerigata (se snitt under). I byggetrinn 2 som gjelder arealet rett vest for dagens parkeringshus skal det kun bygges 1 etasje høyere enn felles takterrasse. Videre skal bebyggelsen trappes ned mot Jernbanegata. Dette kravet er fulgt opp i reguleringsbestemmelsene. Snitt som viser omriss av planlagt bygningsomriss mot Bryggerigata. Skravert felt indikerer område der høydebestemmelser i eksisterende reguleringsplan overskrides. Side. 9

10 Snitt som viser planlagt bebyggelse mot Bryggerigata sett i forhold til nærliggende bebyggelse. Etasjehøyde parkering I gjeldende reguleringsplan for Lillehammer sentrum er det stilt krav om 4,0 meters etasjehøyde i parkeringshus. Begrunnelsen er at parkeringsrom skal anlegges slik at det blir mulig eventuelt å omdisponere rommene til annet formål senere. Slik mulighet kan sikres ved en etasjehøyde på min 4,0 m eller ved at etasje-skiller konstrueres slik at de kan demonteres. Det ligger ikke inne slik etasjehøyde i forslaget til reguleringsendring. Bærekonstruksjonen i dagens p- hus vil ikke tåle en slik endring. Parkeringshus er vurdert som lite egnet til næringsareal, da etterspørsel etter nye næringsareal i etablerte parkeringshus synes å være begrenset i overskuelig framtid. Ny parkeringsetasje oppå dagens parkering ligger for langt fra gågata til at det markedsmessig er vurdert som attraktivt til næringsformål. Forutsatt at parkeringshus i trinn 2 skal knyttes sammen med trinn 1 må etasjehøydene harmonere for å unngå arealkrevende sprang og ramper mellom etasjene. Takform Boligbebyggelse over p-huset planlegges i to etasjer der et knekkpunkt og et skrått tak er ment å definere den øverste etasjen som vil være noe tilbaketrukket. Arkitekten mener dette knekkpunktet defineres som gesimshøyde så lenge den skrå flaten bekles med takkledning. Kommunen uttaler at dette er et diskusjonstema som en må se nærmere på gjennom behandling av saken. Det er viktigste er at bygget får en god arkitektonisk utforming. I gjeldende reguleringsplan for Lillehammer sentrum er det laget et tilhørende temakart som beskriver byggehøyder og takform for sentrum. Planområde for omregulering angitt med rødstiplet grense. Side. 10

11 10. ARKITEKTUR Bygningsmassen nord for planområdet har et mer industrielt uttrykk mens området i sør er preget av trehusbebyggelse. Det ønskelig fra tiltakshaver at nytt bygg blir en overgang mellom industrielt og trehusuttrykk. Det er viktig at påbygg/ tilbygg til parkeringshuset tar hensyn til omgivelsene i størst mulig grad slik at bygget blir en del av miljøet rundt. Ny bebyggelse vil bli opparbeidet med skråtak mot gater for å tilpasse seg eksisterende bebyggelse og fasaden på nybygg er også planlagt brutt opp i mindre volumer for å innordne seg eksisterende bebyggelse. Foto tatt fra Anders Sandvigs gate viser lav bebyggelse (bakveggen på p-huset) mellom høyere bebyggelse. Moderne arkitektur som fungerer godt mot eldre trehusbebyggelse. Dagens fasade mot vest. Side. 11

12 11. HENSYNET TIL EKSISTERENDE BEBYGGELSE I Jernbanegata ligger det tre eldre bygg som er bevaringsverdige. Disse er i gjeldende reguleringsplan avsatt til spesialområde bevaring, samt at de enkelte trebygg er regulert til bygning som skal bevares. Dette er videreført i forslag til ny reguleringsplan ved å avsette hensynssone for bevaring kulturmiljø og en viderefører bygning som skal bevares. Hensynssona for de bevaringsverdige byggene er redusert med et par meter mot vest i forhold til gjeldende reguleringsplan. Dette gir allikevel en romslig hensynssone på 6m mot vest for det nederste og laveste huset i rekka med trehusbebyggelse. Bredden samsvarer med avstanden mellom de enkelte trehus som ligger på ca 6m. Dette vil gi kvartalet en jevn og god fordeling av bygningsvolumer. Planlagt påbygg til parkeringshuset planlegges med en større takterrasse mot trehusbebyggelsen. Dette vil gi et åpent bygningsvolum som ikke stenger inne trehusbebyggelsen. Det vil bli opparbeidet en beplantningssone (plantekasse) på 1 m langs kanten av takterrassen. Dette vil forhindre at det blir for mye innsyn til privathagene til den eldre trehusbebyggelsen. Skisse utarbeidet av Gullik Gulliksen landskapsarkitekter som viser plantekasser i 1m bredde langs kanten av takterrassen. I byggetrinn 2 planlegges parkeringshuset med påbygg av boliger utvidet vestover, samt at det planlegges å utnytte området nedenfor det nederste bevaringsverdige huset til et mindre bygningsvolum. Tanken er å fylle inn ett tomrom i kvartalsstrukturen. Gjeldende reguleringsplan for Lillehammer sentrum tillater ikke boliger i første etasje. Dette er fulgt opp i forslag til ny reguleringsplan. Planen er å bygge ut med for eksempel en servicefunksjon knyttet til parkeringshuset i 1. etasje mot Jernbanegata. Dette kan for eksempel være stellerom eller toalettfunksjon. I andre etasje planlegges boligbebyggelse. Det er viktig at bygningsvolumet for en utforming og størrelse som tilpasser seg eksisterende trehusbebyggelse, særlig da det nederste og laveste huset av de tre bevaringsverdige byggene. Side. 12

13 Bevaringsverdig trehusbebyggelse mot Jernbanegata. Det gule huset benyttes til ungdomsklubb, mens de to nederste husene benyttes til bolig. Tomrom i kvartalsstrukturen langs Jernbanegata. Omreguleringen legger til rette for at området kan bebygges. Det er viktig at det tas hensyn til lavere trehusbebyggelse til høyre i bildet. Side. 13

14 3D illustrasjon som viser at byggetrinn 2 trapper ned bebyggelsen mot eksisterende bebyggelse. En takterrasse planlegges mot den lavere trehusbebyggelsen i Jernbanegata. (Illustrasjon: LARKAS) 3D illustrasjon som viser nytt bygningsvolum (byggetrinn 2) ut mot Jernbanegata. Bygget er godt tilpasset høydemessig og vil være med på å komplettere kvartalsstrukturen. (Illustrasjon: LARKAS) Side. 14

15 12. ADKOMST Det har i forbindelse med utarbeidelsen av planmaterialet vært kontakt med Europark som i dag drifter parkeringshuset for anbefalinger angående utvidelse og drift av parkeringshuset. Europark anbefaler at parkeringshuset har flere inn- og utkjøringer, blant annet fordi parkeringshuset er sårbart ved driftstans av bomanlegg. I tillegg kan bomanlegg potensielt medføre kødannelse ved innkjøring, noe som igjen kan skape trafikkfarlige situasjoner. Europark anbefaler flere adkomstmuligheter til parkeringshuset for en mer smidig trafikkflyt. Europark har også ansvaret for vintervedlikeholdet for å sikre sikker inn- og utkjøring til parkeringsanlegget. Som forslagsstiller mener vi innkjøring fra Jernbanegata vil bidra til bedre flyt i sentrumstrafikken. Med 2 innkjøringer til parkeringshuset (ikke utkjøring i Jernbanegata), mener vi det blir enklere å finne tilgjengelig parkeringsplass i sentrum. Dette vurderes å øke tilgjengeligheten og attraktiviteten for sentrum. Lillehammer kommune ved Veg og Trafikk har uttrykt bekymring for at en sekundær inn-/ utkjøring til parkeringshuset fra Jernbanegata kan bidra til økt (og ikke ønskelig) trafikkbelastning langs Jernbanegata og over Storgata. For kommunen er det ønskelig å begrense denne trafikken av hensyn til sentrumsmiljøet og trafikksikkerheten for myke trafikanter i gågata. Innkjøringsmulighet er drøftet med kommunen i planprosessen. Reguleringsplanen konkluderer med at atkomst til parkeringshuset og parkering for leiligheter skal skje via Bryggerigata (som i dag). I forbindelse med byggetrinn 1 søkes det derfor ikke om inn-/ utkjøring til p-huset fra Jernbanegata. Dersom dette blir aktuelt vil det søkes om dette ved en senere anledning. Eksisterende innkjøring til parkeringshuset fra Bryggerigata opprettholdes. Side. 15

16 13. STØY Planområdet kan være noe støyutsatt siden det ligger inntil Anders Sandvigs gate. Periodevis har denne gata mye trafikk, dette gjelder særlig morgen og ettermiddag. I kommunedelplan for det sentrale byområdet fra 2006 er Anders Sandvigs gate nevnt som en veistrekning hvor støy må vektlegges spesielt. Det henvises til 6 i gjeldende reguleringsbestemmelser der det slås fast at Prinsipper og støygrenser i Miljøverndepartementets rundskriv T-1442 skal legges til grunn for alle tiltak i planområdet. Også i innspill fra Statens vegvesen og Fylkesmannen påpekes det at det er behov for kartlegging av støy. Ifølge Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) gjelder følgende restriksjoner for utendørs støynivå angående bygging av boliger i gul sone: Bygging av boliger bør i utgangspunktet bare tillates, dersom man gjennom avbøtende tiltak som tilfredsstiller grenseverdiene tilsvarende nedre grense for gul sone (Lden = 55 dba). I tillegg til ovennevnte retningslinjer gjelder krav i Plan- og bygningsloven av 1997 for innendørs støynivå fra utendørs støykilder (i dette tilfelle trafikkstøy). Disse reglene er angitt i Lydforhold i boliger, NS8175:2008 kap. 5.5 for boliger: Det er utarbeidet en støyvurdering for planområdet i september 2013 (se vedlegg) som viser at det planlagte leilighetsbygget på toppen av dagens p-hus ligger innenfor gul støysone, og det må gjennomføres støydempende tiltak for å tilfredsstille kravene i NS8175. Se vedlagte støyvurdering for nærmere beskrivelse av målte verdier og foreslåtte tiltak i form av støydempende lydglass på de mest utsatte vinduene for å oppfylle kravene. Det er i de eksisterende bestemmelsene til reguleringsplan for Lillehammer sentrum krav om at T-1442 skal legges til grunn for alle tiltak. I tillegg er det i forslag til reguleringsendring satt noen skjerpende krav i bestemmelsene som sikrer at dette punktet blir fulgt opp. Når det gjelder utendørs støyskjerming konkluderer støyvurderingen med at det ikke er nødvendig med skjerming siden takterrasse og balkonger blir liggende mot den lite trafikkerte Jernbanegata. I tillegg planlegges det en mindre takterrasse som vil vende ut mot Bryggerigata, en gate som heller ikke er mye trafikkert. Side. 16

17 Støysonekart for sentrum p-hus. Til venstre støysoner 4m over terreng og til høyre 1,5m over terreng. Lydnivåene utenfor fasadene vist i kart. Kravet til innendørs ekvivalent lydnivå er LA,ekv,24 Kravet kan oppfylles gjennom bruk av lydisolerende glass. Side. 17

18 14. LUFTKVALITET I kommunedelplan for det sentrale byområdet fra 2006 påpekes det spesielt et område ved kulturhuset Banken i Lillehammer sentrum som er utsatt for luftforurensning i så stor grad at det ikke bør bebygges med nye boliger. Anders Sandvigs gate er en av hovedveiene i sentrum og det vil periodevis være svevestøv også langs denne gata, men ikke på et slikt nivå at det ikke kan bygges boliger her. Det er viktig at planlagt boligbebyggelse på parkeringshuset får tilfredsstillende tekniske løsninger i forhold til ventilasjon osv. Det kan for eksempel være snakk om krav til kullfilter eller krav til balansert ventilasjon med filtrering. Det er også viktig at hensynet til luftkvalitet ivaretas på en slik måte at funksjonen som parkeringshus ikke kommer i konflikt med boligbebyggelsen i de overliggende etasjene. Det henvises til 7 i gjeldende reguleringsbestemmelser for Lillehammer sentrum/ forurensningsforskriften. Det har for øvrig blitt oppført flere nye boligprosjekter i nærområdet til sentrum p-hus de siste årene. Det jobbes også med tiltak som skal bedre luftkvaliteten i Lillehammer sentrum. 15. VANN OG AVLØP / OVERVANN Planområdet består i dag av takflater eller asfalterte flater/ brostein. Per i dag er det ingen mulighet for infiltrasjon. Løsningen med en delvis grønn takterrasse vil kunne ta opp mindre mengder overflatevann. Utbyggingen vil totalt sett ikke forverre situasjonen i forhold til overvann og etter oppført nybygg vil det antagelig være mindre takareal enn i dag som går direkte til terreng. Innvendige nedløp vil ta av for noe av nedbør. Fremtidig opparbeidelse av gangveipassasjen mellom Jernbanegata og Bryggerigata med belegningsstein og dreneringsmuligheter kan også bidra til en bedre løsning for overvann. Nye og alternative løsninger for overvann bør vurderes siden Jernbanegata har per i dag ikke kapasitet til å ta i mot ytterligere overvann. Løsning og tilknytningsgebyr må avklares med VA-avdelingen i Lillehammer kommune. Det må også inngås en avtale for hvilke arealer som skal legges til grunn for beregningen. 16. RENOVASJON GLØR må kontaktes vedrørende renovasjonsløsning. Dette vil bli avklart i forbindelse med rammesøknaden. Foreløpige planer tar sikte på en renovasjonsløsning plassert rett nord for hovedadkomsten til parkeringshus/ boligbygg (Bryggerigata). 17. BRANN Brannteknisk konsept må utarbeides. Dette vil bli levert i forbindelse med rammesøknaden. Side. 18

19 18. BARN OG UNGES INTERESSER Fylkesmannen påpeker i sitt innspill til planarbeidet at konsekvenser av planforslaget for barn og unge skal vurderes i planbeskrivelsen. (MDs veileder for barn og unge og planlegging etter PBL, T1513) Den planlagte boligbebyggelsen oppå parkeringshuset vil omfatte en stor takterrasse på 600m2. Denne vil ligge godt skjermet i forhold til støy, vind og støv og vil ha gode lys/ utsiktsforhold. Takterrassen planlegges opparbeidet med både myke og harde flater og vil skape et fint uterom både for barn og voksne. Hele takarealet kan brukes til lek og varierte aktiviteter og deler av takterrassen vil få funksjon som nærlekeplass. Takarealet er trygt med hensyn til trafikksikkerhet og vil bli synlig fra alle leilighetene. I tillegg vil alle leiligheter få en privat terrasse/ balkong på 10-12m 2. Også den nærliggende gågata med Sigrid Undsets plass og Søndre park vil være et verdifullt bidrag til rekreasjon for alle som bor i denne delen av sentrum. I tillegg er Sportsplassen og tursti/ badeplass langs Mesnaelva fine aktivitetsområder for de største barna. Det pågår også et Barnas byprosjekt i Lillehammer sentrum der målet er å skape flere møteplasser for barn i sentrumsområdet. Utsnitt av skisse til løsning for stor takterrasse. Denne vil gi rom for varierte aktiviteter og vil også inneholde lekeapparater. Side. 19

20 19. UNIVERSELL UTFORMING I innspill fra Fylkesmannen påpekes det at nye boenheter i sentrum bør utformes slik at de blir tilgjengelige for alle. Fylkeskommunen påpeker også viktigheten av universell utforming av sentrumsnære boliger siden folk med behov for ekstra tilrettelegging gjerne ønsker å bo i sentrum. Det henvises til gjeldende forskrifter og veiledere for universell utforming. Disse er listet opp i reguleringsbestemmelsene. Alle de planlagte leilighetene og felles areal vil bli universelt utformet med heis og livsløpsstandard i leilighetene. Unntaket er 3 stk hybler som utformes med for små bad til at kravene til universell utforming kan oppfylles. Også takterrassen vil bli universelt utformet og med direkte adkomst fra heis. 20. KLIMA OG ENERGI Tiltaket ligger innenfor område for tilknytningsplikt for fjernvarme og tiltakshaver har kontaktet Eidsiva for å gjennomføre prosjektet i tråd med denne forutsetningen. Eidsiva Nett AS (EN) har nettanlegg innenfor planområdet. Nettleverandør må kontaktes hvis prosjekteringen utløser behov for økt kapasitet på el-net. 21. GANGVEG I eksisterende reguleringsplan for Lillehammer sentrum er det regulert inn en gangvegforbindelse ( passasjen ) vest for parkeringshuset. Denne videreføres i forslag til ny reguleringsplan. Innkjøring til dagens bakkeparkering og varelevering til 200/22 og 200/24 opprettholdes. Område markert som gangveg skal ikke ha gjennomgangstrafikk, fartsdempende tiltak må innføres og inn- og utkjøring til området må skje ved kryssing av kantstein. Gangvegen bør få utforming som en miljøgate med fokus på opparbeidelse av detaljer. Dette kan bli et viktig bidrag til utviklingen av sentrum for alle byens brukere. Det er viktig at byggetrinn 2 gir rom for en god gangpassasje over mot Bryggerigata, for eksempel ved utkraging av bygningskropp. Dette kravet er spesifisert i reguleringsbestemmelsene. I forhold til gjeldende reguleringsplan for Lillehammer sentrum er formålsområdet utvidet noe mot Jernbanegata pga en rampe på næringsbygg i vest som opptar plass. Den planlagte gangveiforbindelsen er i dag stengt av et eksisterende gjerde. Dette forutsettes fjernet i forbindelse med prosjekteringen av byggetrinn 2, men med hinder for å unngå gjennomkjøringstrafikk (bil). Side. 20

21 22. VEG OG TRAFIKK En utvidelse av parkeringshuset er med på å bedre tilgjengeligheten til - og å videreutvikle sentrum. Dessuten vil den planlagte utbyggingen bidra til en fremtidig mer bilfri indre bykjerne. Fortetting sentralt med boligbebyggelse er i tråd med rikspolitiske retningslinjer. I byggetrinn 3 planlegges det kulvert fra parkeringshuset, under Jernbanegata og til Petter Nilssens gate der det planlegges parkering under bakken bak kommunehuset. Dette vil sammen med en utvidelse av parkeringshuset kunne bli et viktig bidrag til å løse de utfordringene sentrum har i forhold til parkering. Hege Ingul / Erik Sollien Lillehammer, Rev Side. 21