Møteinnkalling. Sakskart. Lyngdal kommunestyre. Kommunestyresal, Lyngdal Rådhus. Dato: Tidspunkt: 17:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Lyngdal kommunestyre Kommunestyresal, Lyngdal Rådhus Dato: Tidspunkt: 17:00 Forfall meldes til Fellestjenesten / som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Kl : Presentasjon av Lyngdal Ungdomsråd Gruppemøter mandag 7.desember: Parti Tid Sted AP - Arbeiderpartiet Eldresenter, kjeller Lyngdal Rådhus FrP Fremskrittspartiet Formannskapssal, Lyngdal Rådhus H Høyre Kommunestyresal, Lyngdal Rådhus KrF Kristelig Folkeparti Lyngdal Rådhus, Servicekontor/Dagros SP Senterpartiet Sandalgården, kontor til Markedsforening V - Venstre Årnes skole Sakskart Saksnr Innhold PS 79/15 Referater til Kommunestyret Referatsaker RS 12/15 Store utfordringer krever felles mobilisering RS 13/15 Videre arbeid med kommunereformen PS 80/15 Regulert investeringsbudsjett for 2015 PS 81/15 Årsbudsjett 2016 og økonomiplan PS 82/15 Anmodning om økning av bosetting av flyktninger PS 83/15 Ny vurdering av bygningsmassen ved Kvåsheimen - institusjonslokale samt 4 leiligheter PS 84/15 Tilskudd til realisering av gang-/sykkelvei Skomrak - Austad PS 85/15 Søknad om utvidet garanti for opptak av lån - Brannvesenet Sør IKS PS 86/15 Strategisk plan for Lister Helsenettverk , med tilhørende handlingsplan for 2016 PS 87/15 Behandling av forslag til detaljreguleringsplan for for leiligheter på Årnes,

2 Side 2 Gnr. 165, bnr planid PS 88/15 Vedtekter SFO - ny behandling PS 89/15 Reglement for folkevalgte organer i Lyngdal kommune PS 90/15 Valg av medlemmer til planutvalget PS 91/15 Valg av medlemmer til valgstyret PS 92/15 Valg av barn og unges representant til hovedutvalget for miljø, plan og drift (HMPD) PS 93/15 Valg av NYTT 3.varamedlem til Hovedutvalget for miljø plan og drift PS 94/15 Valg av medlemmer til plan- og byggekomiteen PS 95/15 Valg av medlemmer til Eldrerådet PS 96/15 Valg av medlemmer til kommunalt Råd for funksjonshemmede PS 97/15 Valg av medlemmer til representantskapet i Kommunerevisjonen Vest IKS PS 98/15 Valg av medlemmer til styret for Lyngdal kultursenter KF PS 99/15 Valg av faste møtefullmektiger til forliksrådet PS 100/15 Valg av medlemmer til Margit og Karl Kvaviks legat PS 101/15 Valg av medlemmer til Ole S. Birkeland og hustrus legat PS 102/15 Valg av medlemmer til kommunal heimevernsnemnd for PS 103/15 Valg av medlem til Oppnevningsutvalget i konfliktrådet i Agder PS 104/15 Valg av utsendinger til årsmøter og generalforsamlinger PS 105/15 Valg til IKAVA IKS PS 106/15 Valg til Q43 AS PS 107/15 Valg til Amento AS PS 108/15 Valg til Brannvesenet Sør IKS PS 109/15 Valg til Sørlandsbadet IKS PS 110/15 Valg til Vekst i Lyngdal PS 111/15 Valg til Lister Opplæringskontor PS 112/15 Valg av medlem til styret for interkommunal legevakt PS 113/15 Valg til Lister Friluftsråd PS 114/15 Valg til Vest-Agder museet IKS PS 115/15 Valg av medlem til Kirkelig Fellesråd PS 116/15 Valg av komite for innsamlingsaksjonen PS 117/15 Valg av medlemmer til 17. mai komiteen PS 118/15 Valg til styret i Listerfondet PS 119/15 Valg til stemmestyrene PS 120/15 Valg av representanter til samarbeidsutvalg PS 121/15 PS 122/15 Vedtaksoppfølging politiske vedtak - rapportering til Kommunestyret høst 2015 Opprettelse av kommunalt forhandlingsutvalg ved erverv av grunn og eiendommer

3 Side 3 Arkiv: Saksmappe: 2014/ /2015 Saksbehandler: Berit K. Bogaard Dato: Referater til Kommunestyret Utvalg Møtedato Saksnummer Lyngdal kommunestyre /15 RS 12/15 - Store utfordringer krever felles mobilisering RS 13/15 - Videre arbeid med kommunereformen Norman Udland Rådmann

4 Referatsaker RS 12/15 Store utfordringer krever felles mobilisering RS 13/15 Videre arbeid med kommunereformen Side 4

5 Side 5 Arkiv: 151 Saksmappe: 2015/ /2015 Saksbehandler: Jan Martin Kaarigstad Dato: Regulert investeringsbudsjett for 2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Lyngdal formannskap /15 Lyngdal kommunestyre /15 Endelig vedtak fattes av kommunestyret. Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar følgende endringer i investeringsbudsjettet for 2015: Utbygging/renovering barnehage nedjusteres med (-) Tomt og nybygg omsorg nedjusteres med (-) Ramme vannforsyning nedjusteres med (-) Ramme avløp og rensing nedjusteres med (-) Områdelekeplass Bergsaker økes med (+) Nye utlån (startlån) reduseres med (-) MVA-kompensasjon investering justeres ned med (+) Bruk av lånemidler reduseres med (+). Videre vedtar kommunestyret følgende endringer i investeringsbudsjettet for 2016: Utbygging/renovering barnehage økes med (+) Tomt og nybygg omsorg økes med (+) Ramme vannforsyning økes med (+) Ramme avløp og rensing økes med (+) Nye utlån (startlån) økes med (+) MVA-kompensasjon investering økes med (-) Bruk av lånemidler økes med (-). Lyngdal formannskaps behandling : Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.

6 Side 6 Lyngdal formannskaps innstilling : Kommunestyret vedtar følgende endringer i investeringsbudsjettet for 2015: Utbygging/renovering barnehage nedjusteres med (-) Tomt og nybygg omsorg nedjusteres med (-) Ramme vannforsyning nedjusteres med (-) Ramme avløp og rensing nedjusteres med (-) Områdelekeplass Bergsaker økes med (+) Nye utlån (startlån) reduseres med (-) MVA-kompensasjon investering justeres ned med (+) Bruk av lånemidler reduseres med (+). Videre vedtar kommunestyret følgende endringer i investeringsbudsjettet for 2016: Utbygging/renovering barnehage økes med (+) Tomt og nybygg omsorg økes med (+) Ramme vannforsyning økes med (+) Ramme avløp og rensing økes med (+) Nye utlån (startlån) økes med (+) MVA-kompensasjon investering økes med (-) Bruk av lånemidler økes med (-). SAKSORIENTERING Økonomi Likestilling Vurdert i saksfremstillingen Ingen direkte effekt på driftsbudsjettet Ikke relevant Etter kommuneloven 47 og budsjettforskriften 10 skal rådmannen i løpet av budsjettåret også når det gjelder investeringsbudsjettet, gi kommunestyret en orientering om avvik av betydning og foreslå eventuelle endringer i budsjettet. Investeringer i anleggsmidler ble i opprinnelig budsjett for 2015 fastsatt til 25,25 mill, men er i løpet av året så langt oppjustert med netto 104,3 mill gjennom budsjettjusteringer til 129,6 mill. Av budsjettjusteringene utgjør 84,1 mill overføringer fra 2014, mens 20,3 mill er nye bevilgninger mv. Bevilgningene er 15 mill til erverv av boliger til videreutleie, 3 mill til utvidelse av energiforsyningen til Holmsundet (hvorav nesten halvparten er finansiert med tilskudd), 1,2 mill til flytting av modulrigg, til Lillekroken nærmiljøanlegg, til renovering elevtoaletter Å barneskole og som tilleggsbevilgning til ny brygge i Korshamn.

7 Side 7 Ultimo oktober måned var det utgiftsført i alt 24,5 mill, jfr. vedlagte rapport. Arv eiendom i Kvås på medfører utgifter i tillegg til juridisk bistand mv. Bygging ny ungdomsskole gjelder levegg og utsmykking. Kjøp av areal til områdelekeplass Bergsaker til 2,5 mill er gjort på bakgrunn av vedtak i kommuneplanen, men uten at det foreligger noen konkret bevilgning. Til Lillekroken nærmiljøanlegg er det bevilget et tilskudd på finansiert ved bruk av kommunestyrets reserve samt forskuttering av tilskudd (spillemidler) på Tilleggsarbeider ved Kvåsfossen opplevelsessenter er i sin helhet finansiert med tilskudd fra andre og tidligere tilskudd fra Lyngdal kommune. Til utvidelsen av energiforsyningen i Holmsundet finansieres bortimot halvparten med tilskudd. Til nye formidlingslån/startlån ble det overført 5,2 mill fra Det ble videre søkt om og gitt tilsagn fra Husbanken på ytterligere 5 mill i Kommunestyret gjorde på sin side vedtak om opptak av 10 mill. Etter at Husbanken strammet inn på kriteriene for startlån har det vært en kraftig fall i etterspørselen etter disse lånene, slik at det hittil i år kun er utbetalt to lån på i alt Det er derfor ikke søkt Husbanken om lån utover de 5 mill som allerede er utbetalt. I opprinnelig budsjett for 2014 ble det vedtatt en ramme for opptak av lån på inntil 23,8 mill (som tilsvarte budsjettert bruk av lånemidler). Gjennom budsjettendringer i løpet av året har riktignok budsjettert lånebehov økt til 114 mill, men som det fremgår at regnskapet er behovet så langt i år kun 16,3 mill (udekket beløp). Ettersom det ved årets begynnelse var ubrukte lånemidler på 53,4 mill til investeringsformål, er det ikke tatt opp nye lån i Så snart investeringsregnskapet for 2015 er gjort opp vil det finne sted en ny gjennomgang med eventuell overføring av resterende ubrukte bevilgninger. VURDERING Av rammene til ny barnehage og tomt/nybygg omsorg regnes det med at det kun blir brukt en mindre del av rammene til planlegging i 2015, slik at henholdsvis 19 mill og 30 mill allerede nå kan overføres til Videre kan rammene for vann og avløp nedjusteres med henholdsvis 15 mill og 11 mill som kan overføres til På den annen side bør det bevilges 2,6 mill til grunnerverv mv til områdelekeplass Bergsaker. På grunn av den lave etterspørselen etter startlån kan rammen for nye startlån nedjusteres med 10 mill i 2015, hvorav 5 mill (som allerede er opptatt) kan overføres til Som konsekvens av nedjusterte investeringsrammer kan også MVA-kompensasjon nedjusteres med 9,8 mill. Lånebehovet som utgjør differansen, kan dermed nedjusteres med 72,6 mill i KONKLUSJON Med de budsjettjusteringer som her blir foreslått er det grunn til å anta at investeringsregnskapet for 2015 ikke vil avvike vesentlig fra regulert budsjett. Budsjettert lånebehov vil bli redusert til 41,6 mill som er klart lavere enn udisponerte lånemidler. Det vil derfor ikke være behov for opptak av lån i inneværende år.

8 Norman Udland Rådmann Side 8

9 Side 9 Arkiv: 151 Saksmappe: 2015/ /2015 Saksbehandler: Jan Martin Kaarigstad Dato: Årsbudsjett 2016 og økonomiplan Utvalg Møtedato Saksnummer Lyngdal formannskap /15 Lyngdal kommunestyre /15 Endelig vedtak fattes av kommunestyret. Rådmannens forslag til vedtak: Det anbefales at formannskapet avgir sin innstilling til kommunestyret i tråd med følgende oppsett: A. Driftsbudsjett for 2016 Formannskapets forslag til driftsbudsjett baseres på rådmannens korrigerte forslag til budsjettskjema 1A og 1B. Forslaget legges da frem med følgende endringer i forhold til rådmannens utkast: Kommunestyret vedtar formannskapets forslag til driftsbudsjett med de endringer som fremgår av merknadene til forslaget. Ved utligning av skatt på inntekt og formue for inntektsåret 2016 legges det til grunn de maksimalsatser som måtte bli endelig vedtatt for kommunesektoren. De gebyrbelagte tjenestene renovasjon, vannforsyning, avløp og rensing, slamtømming, plansaksbehandling, byggesaksbehandling, kart og oppmåling samt feiing uføres alle etter selvkostprinsippet. Det betyr at overskudd skal avsettes til fond som tilbakeføres brukerne i påfølgende år, mens underskudd skal fremføres og søkes dekket inn av brukerne i de påfølgende år. For Lyngdal Kultursenter KF vedtar kommunestyret en samlet budsjettramme på som medfører en direkte overføring fra Lyngdal kommune til finansiering av foretakets virksomhet med samt dekning av foretakets rente- og avdragsutgifter anslått til (som justeres i henhold til rentenivået).

10 Side 10 Til Den norske kirke/lyngdal kirkelige fellesråd bevilges det i alt , herav som direkte tilskudd og gjennom tjenesteytingsavtalen. B. Investeringsbudsjett for 2016 Formannskapets forslag til investeringsbudsjett baseres på rådmannens utkast til budsjettskjema 2A og 2 B. Forslaget legges da frem med følgende endringer i forhold til rådmannens forslag: Kommunestyret vedtar formannskapets forslag til investeringsbudsjett med de endringer som fremgår av merknadene til forslaget. Kommunestyret vedtar en ramme på opptak av lån på inntil i Avdragstiden tilpasses bestemmelsene i kommuneloven 50 nr 7. Godkjenning av endelige låneopptak og lånevilkår skjer i henhold til kommunens finansreglement. C. Tilskuddssatser til ikke-kommunale barnehager Kommunestyret godkjenner følgende forslag til satser for tilskudd til ikke-kommunale barnehager i 2016: Driftstilskudd inkl. adm. Kapital Total kr. pr heltidsplass Ordinære barnehager 0 2 år Ordinære barnehager 3 6 år Minstekrav 100 % Åpen barnehage med åpningstid over 16 timer (nasjonal sats) D. Brukerbetaling/ Gebyrer Kommunestyret vedtar betalingssatser/gebyr for 2016 i tråd med rådmannens vurdering og vedlegg til saken: Gebyr for tjenester innenfor plan- og bygningsloven vedtas i henhold til vedlagte gebyrregulativ. Gebyr i henhold til matrikkelloven vedtas i henhold til vedlagte gebyrregulativ. Gebyr ved konsesjonssaker vedtas i henhold til vedlegg. Gebyr i delingssaker etter jordloven vedtas i henhold til vedlegg. Fellingsavgift vedtas i henhold til vedlegg.

11 Side 11 Foreldrebetaling kommunale barnehager vedtas i henhold til vedlegg. Brukerbetaling i Kulturskolen vedtas i henhold til vedlegg. Brukerbetaling SFO vedtas i henhold til vedlegg. Gebyr for vaksinasjon vedtas i henhold til vedlegg. Betalingssats for hjemmehjelp og trygghetsalarmer vedtas i henhold til vedlegg. Betalingssats for middagslevering, kjøring til hobbyavdelingen LBS, vask av tøy ved LBS, hjemmehjelp/ambulerende vaktmester og trygghetsalarm vedtas i henhold til vedlegg. Vannavgiften vedtas i henhold til vedlegg. Kloakkavgift vedtas i henhold til vedlegg. Boligrenovasjon vedtas i henhold til vedlegg. Hytterenovasjon vedtas i henhold til vedlegg. Slamavgift vedtas i henhold til vedlegg. Feieravgift vedtas i henhold til vedlegg. Husleiesatser vedtas i henhold til vedlegg. Betalingssatser for tilfeldig utleie vedtas i henhold til vedlegg. E. Økonomiplan for Første år i økonomiplanen er vedtatt årsbudsjett for For de øvrige år vedtas økonomiplanens driftsdel basert på rådmannens korrigerte forslag med følgende endringer og prioriteringer:.. For de øvrige år vedtas dessuten økonomiplanens investeringsdel basert på rådmannens utkast med følgende endringer og prioriteringer:.. Rådmannen får fullmakt til å innarbeide de økonomiske konsekvensene av vedtatte årsbudsjett i økonomiplanen. Økonomiplanen skal danne basis for rammene for de ulike støtte- og tjenesteenheters årsbudsjett og grunnlag for tiltak og rammer for planer. Enkelttiltak som måtte komme opp i løpet av året skal vurderes i forhold til økonomiplan før endelig godkjenning, med mindre hovedutvalget/ansvarlig organ finner dekning innenfor egen ramme. Lyngdal formannskaps behandling :

12 Side 12 Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt med følgende endringer / tilføyelser: Driftsbudsjett for 2016: Forslaget legges frem med følgende endringer i forhold til rådmannens utkast: Driftsbudsjett; Stilling vedr. Skolehelse, helsestasjon, flyktninger økes fra 80 til 100 % stilling. Investeringsbudsjett for 2016: Forslaget legges frem med følgende endringer i forhold til rådmannens utkast: -Punkt vedr. Gangbro Bringsjordneset - Prestneset, 7 mill.: Utsettes 1 år og legges inn i Investeringsbudsjett Nytt tiltak: Kirsti Tønnessen, H fremmet følgende forslag: «Kommunestyret vedtar at det innarbeides kr i investeringsbudsjettet for 2016 til opparbeiding av uteområdet av kommunens bygning i Romsleiren som i dag benyttes til ungdomsklubb. Enhet for tekniske tjenester er i samarbeid med Lyngdal kultursenter KF, ansvarlig for planlegging og gjennomføring av prosjektet. Investeringen finansieres ved økt bruk av lånemidler.» Rådmannen la fram følgende notat i møtet: Notat vedr. tilbud på klasserom Berge barneskole. -Pkt. Berge barneskole, 8,5 mill.: Rammen økes fra 8,5 til 10 mill. -Rådmannen legger fram et NOTAT til Kommunestyret vedr pkt. Voksenopplæringen, 8,5 mill. Hva ligger inne i de 8,5 mill? Lyngdal formannskaps innstilling : Formannskapet avgir sin innstilling til kommunestyret i tråd med følgende oppsett: A. Driftsbudsjett for 2016

13 Side 13 Formannskapets forslag til driftsbudsjett baseres på rådmannens korrigerte forslag til budsjettskjema 1A og 1B. Forslaget legges da frem med følgende endringer i forhold til rådmannens utkast: Stilling vedr. Skolehelse, helsestasjon, flyktninger økes fra 80 til 100 % stilling. Kommunestyret vedtar formannskapets forslag til driftsbudsjett med de endringer som fremgår av merknadene til forslaget. Ved utligning av skatt på inntekt og formue for inntektsåret 2016 legges det til grunn de maksimalsatser som måtte bli endelig vedtatt for kommunesektoren. De gebyrbelagte tjenestene renovasjon, vannforsyning, avløp og rensing, slamtømming, plansaksbehandling, byggesaksbehandling, kart og oppmåling samt feiing uføres alle etter selvkostprinsippet. Det betyr at overskudd skal avsettes til fond som tilbakeføres brukerne i påfølgende år, mens underskudd skal fremføres og søkes dekket inn av brukerne i de påfølgende år. For Lyngdal Kultursenter KF vedtar kommunestyret en samlet budsjettramme på som medfører en direkte overføring fra Lyngdal kommune til finansiering av foretakets virksomhet med samt dekning av foretakets rente- og avdragsutgifter anslått til (som justeres i henhold til rentenivået). Til Den norske kirke/lyngdal kirkelige fellesråd bevilges det i alt , herav som direkte tilskudd og gjennom tjenesteytingsavtalen. B. Investeringsbudsjett for 2016 Formannskapets forslag til investeringsbudsjett baseres på rådmannens utkast til budsjettskjema 2A og 2 B. Forslaget legges da frem med følgende endringer i forhold til rådmannens forslag: -Punkt vedr. Gangbro Bringsjordneset - Prestneset, 7 mill.: Utsettes 1 år og legges inn i Investeringsbudsjett Nytt tiltak: Det innarbeides kr i investeringsbudsjettet for 2016 til opparbeiding av uteområdet av kommunens bygning i Romsleiren som i dag benyttes til ungdomsklubb. Enhet for tekniske tjenester er i samarbeid med Lyngdal kultursenter KF, ansvarlig for planlegging og gjennomføring av prosjektet. Investeringen finansieres ved økt bruk av lånemidler -Pkt. Berge barneskole, 8,5 mill.: Rammen økes fra 8,5 til 10 mill. -Rådmannen legger fram et NOTAT til Kommunestyret vedr pkt. Voksenopplæringen, 8,5 mill. Hva ligger inne i de 8,5 mill? Kommunestyret vedtar formannskapets forslag til investeringsbudsjett med de endringer som fremgår av merknadene til forslaget.

14 Side 14 Kommunestyret vedtar en ramme på opptak av lån på inntil i Avdragstiden tilpasses bestemmelsene i kommuneloven 50 nr 7. Godkjenning av endelige låneopptak og lånevilkår skjer i henhold til kommunens finansreglement. C. Tilskuddssatser til ikke-kommunale barnehager Kommunestyret godkjenner følgende forslag til satser for tilskudd til ikke-kommunale barnehager i 2016: Driftstilskudd inkl. adm. Kapital Total kr. pr heltidsplass Ordinære barnehager 0 2 år Ordinære barnehager 3 6 år Minstekrav 100 % Åpen barnehage med åpningstid over 16 timer (nasjonal sats) D. Brukerbetaling/ Gebyrer Kommunestyret vedtar betalingssatser/gebyr for 2016 i tråd med rådmannens vurdering og vedlegg til saken: Gebyr for tjenester innenfor plan- og bygningsloven vedtas i henhold til vedlagte gebyrregulativ. Gebyr i henhold til matrikkelloven vedtas i henhold til vedlagte gebyrregulativ. Gebyr ved konsesjonssaker vedtas i henhold til vedlegg. Gebyr i delingssaker etter jordloven vedtas i henhold til vedlegg. Fellingsavgift vedtas i henhold til vedlegg. Foreldrebetaling kommunale barnehager vedtas i henhold til vedlegg. Brukerbetaling i Kulturskolen vedtas i henhold til vedlegg. Brukerbetaling SFO vedtas i henhold til vedlegg. Gebyr for vaksinasjon vedtas i henhold til vedlegg. Betalingssats for hjemmehjelp og trygghetsalarmer vedtas i henhold til vedlegg. Betalingssats for middagslevering, kjøring til hobbyavdelingen LBS, vask av tøy ved LBS, hjemmehjelp/ambulerende vaktmester og trygghetsalarm vedtas i henhold til vedlegg. Vannavgiften vedtas i henhold til vedlegg. Kloakkavgift vedtas i henhold til vedlegg. Boligrenovasjon vedtas i henhold til vedlegg. Hytterenovasjon vedtas i henhold til vedlegg. Slamavgift vedtas i henhold til vedlegg. Feieravgift vedtas i henhold til vedlegg.

15 Side 15 Husleiesatser vedtas i henhold til vedlegg. Betalingssatser for tilfeldig utleie vedtas i henhold til vedlegg. E. Økonomiplan for Første år i økonomiplanen er vedtatt årsbudsjett for For de øvrige år vedtas økonomiplanens driftsdel basert på rådmannens korrigerte forslag med følgende endringer og prioriteringer:.. For de øvrige år vedtas dessuten økonomiplanens investeringsdel basert på rådmannens utkast med følgende endringer og prioriteringer:.. Rådmannen får fullmakt til å innarbeide de økonomiske konsekvensene av vedtatte årsbudsjett i økonomiplanen. Økonomiplanen skal danne basis for rammene for de ulike støtte- og tjenesteenheters årsbudsjett og grunnlag for tiltak og rammer for planer. Enkelttiltak som måtte komme opp i løpet av året skal vurderes i forhold til økonomiplan før endelig godkjenning, med mindre hovedutvalget/ansvarlig organ finner dekning innenfor egen ramme. SAKSORIENTERING Økonomi Likestilling Vurdert i saksfremstillingen Budsjett og økonomiplan i balanse Ikke relevant Forslag til årsbudsjett for 2016 og utkast til økonomiplan for perioden er basert på rådmannens forslag til økonomiplan med budsjett presentert med ett unntak: Budsjettert utbytte fra Agder Energi i 2016 er i tråd med ny informasjon nedjustert med til Dette er finansiert ved å stryke budsjettert avsetning til disposisjonsfond med samt bruk av disposisjonsfond med Tilsvarende justeringer er gjort i perioden Det vises forøvrig til vedlagte dokument «økonomiplan med budsjett ». Kommuneloven 45 pålegger kommunestyret innen årets utgang å vedta budsjett for det kommende kalenderår. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet. Innstillingen skal legges ut

16 Side 16 til alminnelig ettersyn i minst 14 dager før den behandles av kommunestyret. Kommunestyrets vedtak om årsbudsjett med formannskapets saksdokumenter skal sendes fylkesmannen til orientering. Etter samme lovbestemmelse skal kommunestyret selv vedta årsbudsjettet og endringer i dette, slik at myndigheten ikke kan delegeres helt eller delvis. Kommuneloven 44 pålegger kommunestyret å vedta en rullerende økonomiplan en gang i året. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår, hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp. Kommunestyret vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne etter innstilling fra formannskapet. Innstillingen skal legges ut til alminnelig ettersyn i minst 14 dager før den behandles av kommunestyret. Også økonomiplanen og endringer i denne skal sendes fylkesmannen til orientering. Etter kommuneloven 46 skal årsbudsjettet være en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. Årsbudsjettet skal omfatte hele kommunens virksomhet, være realistisk og kommunestyrets prioriteringer, samt de målsettinger og premisser som årsbudsjettet bygger på, skal komme tydelig frem. Videre skal årsbudsjettet være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel og det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger (balansekravet). Driftsbudsjettet består igjen av skjema 1A som inneholder i alt 23 obligatoriske punkter og skjema 1B som utformes fritt i henhold til kommunestyrets vedtak. Investeringsbudsjettet består av skjema 2A som inneholder 20 obligatoriske punkter og skjema 2B hvor det føres opp den nærmere fordeling av Investeringer i anleggsmidler på de ulike investeringsrammene/prosjektene spesifisert i henhold til kommunestyrets vedtak. For økonomiplanen eksisterer det ikke lenger noe detaljert formkrav, utover lovens krav om at den skal være realistisk og satt opp på en oversiktlig måte. For øvrig skal vedtak om skattøre følge reglene i skatteloven 15-3: Kommunestyret skal i forbindelse med budsjettet vedta satser for inntektsskatt til kommunen. Vedtak må gjøres senest 1. november i året før inntektsåret. Er vedtak ikke gjort innen den fastsatte fristen, skal foregående års vedtak gjelde. Ettersom det har vært en svært variabel praksis i kommunene med hensyn til budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet, har departementet nå gitt ut en omfattende veileder for dette. Konklusjonen er at investeringsbudsjettet er ettårig og årsavhengig akkurat som driftsbudsjettet, og avslutningen av investeringsregnskapet skal gjøres tilnærmet lik avslutningen av driftsregnskapet. Alle midler er frie og anses som felles finansiering av investeringsporteføljen, unntatt øremerket finansiering fra andre. Etter forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager skal tilskudd til disse barnehagene beregnes ut i fra gjennomsnittlige driftskostnader pr. heltidsplass i tilsvarende kommunale barnehager. Grunnlaget for beregningen er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddssåret. Kommunen skal kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn. De gebyrbelagte tjenestene renovasjon, vannforsyning, avløp og rensing, slamtømming og feiing har i mange år blitt utført etter selvkostprinsippet. I de senere år er det samme gjort gjeldende for, plansaksbehandling, byggesaksbehandling, kart og oppmåling. Det betyr at overskudd avsettes til fond som tilbakeføres brukerne i de påfølgende år i form av lavere gebyr, mens underskudd søkes

17 Side 17 dekket inn av brukerne i de påfølgende år gjennom høyere gebyr. Forslaget til vedtak er derfor kun å betrakte som en presisering av gjeldende praksis. VURDERING Vedlagte utkast til årsbudsjett for 2016 tilfredsstiller kommunelovens formelle krav til balanse også etter nedjustering av utbyttet fra Agder Energi. Det samme gjelder for årene 2017, 2018 og 2019 i utkastet til økonomiplan for perioden I 2016 er det riktignok nødvendig å bruke av disposisjonsfond, mens handlingsrammen er positiv i 2017, 2018 og Som følge av nedjusteringen av inntektene blir budsjettert netto driftsresultat negativt i 2016 og 2017 med henholdsvis og , mens det for 2018 og 2019 fortsatt er positivt. Foreslått budsjettramme for kontroll og tilsyn er i overensstemmelse med kontrollutvalgets tilråding, jfr. vedlegg. Men dette forutsetter for det første at både ressursprosjektet innen helse- og omsorgssektoren og barnehageprosjektet fullt ut innfrir forventningene om en samlet reduksjon av driftsrammen på 16 mill, fordelt med 10 mill på ressursprosjektet i perioden og 6 mill på barnehageprosjektet i perioden For det andre forutsetter det også en økning i brukerbetalinger, gebyrer og husleie som foreslått. KONKLUSJON Med dette legges det frem et forslag til både årsbudsjett for 2016 i balanse og økonomiplan for perioden som er i balanse både samlet og for hvert enkelt år. Vedlegg 1 Rådmannens forslag til Økonomiplan med budsjett Utkast til budsjettskjema 1A og 1B - Driftsbudsjett for Utkast til budsjettskjema 2A og 2B - Investeringsbudsjett for Særutskrift sak 18/15 - Budsjett for Kontroll og tilsyn Endringsforslag - gebyrer i hht. Plan- og bygningsloven 6 Gebyrer i hht. Plan- og bygningsloven Gebyr i henhold til matrikkelloven Gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker samt fellingsavgift - vilt, Brukerbetaling i barnehagen Brukerbetaling kulturskolen Brukerbetaling SFO Vaksinasjonsgebyr vedr. reisevaksinering Brukerbetaling hjemmebasert omsorg Nye satser brukerbetaling LBS 15 Forslag til nye satser for kommunale avgifter, utleie av kommunale boliger/leiligheter og tilfeldig utleie av lokaler og plasser Betalingsregulativ for vann, avløp, renovasjon og feiing

18 Side Gebyrregulativ - husholdnings - og hytterenovasjon RFL 18 Gebyrsatser - slam RFL 19 Betalingssatser ved utleie av kommunale lokaler og uteområder 2016 Norman Udland Rådmann

19 Side 19 Arkiv: F31 Saksmappe: 2013/ /2015 Saksbehandler: Karl Emil Erlandsen Dato: Anmodning om økning av bosetting av flyktninger Utvalg Møtedato Saksnummer Lyngdal kommunestyre /15 Endelig vedtak fattes av kommunestyre Rådmannens forslag til vedtak: Lyngdal kommune øker bosettingstallet for 2016 til 58 personer, herav 12 enslige mindreårige mellom 15 og 18 år. SAKSORIENTERING Økonomi Likestilling Vurdert i saksfremstillingen Se vurdering i saken Ikke relevant x IMDi Sør har i brev av anmodet Lyngdal kommune om ekstra bosetting av flyktninger for Vi anmodes om å bosette 60 flyktninger i 2016, hvorav 15 enslige barn og unge, og minst fem av disse under 15 år. Flyktningkrisen, og et stort antall asylsøkere som ankommer Norge, medfører økt behov for bosetting av flyktninger generelt, og enslige barn og unge spesielt. I 2016 er det behov for å bosette minst flyktninger. Det er en økning på nær 30 % sammenlignet med tidligere anmodning. Særlig stor er økningen i antallet enslige mindreårige under 18 år som skal bosettes i Oppdaterte prognoser viser at det er behov for å bosette minst enslige mindreårige i På denne bakgrunn anmoder IMDi for første gang alle bosettingskommuner, inkludert Lyngdal kommune, om også å bosette enslige mindreårige. Det er Bufdir som har ansvaret for å bosette de enslige mindreårige under 15 år som får innvilget oppholdstillatelse, mens IMDi har ansvaret for å bosette de mellom 15 og 18 år. Flyktningene som er

20 Side 20 over 15 år og skal bosettes i kommunen, kan bosettes i bofellesskap som er ikke lovregulert som barnevernsinstitusjon. Det er pr. i dag politisk vedtak på at kommunen skal bosette 46 personer i IMDi ber oss nå ta i mot ytterligere 14, totalt 60 personer, og da inkludert i dette antallet; 15 mindreårige i aldersgruppen år, herav 5 mindreårige under 15 år. VURDERING NAV Lyngdal kommer i inneværende år til å bosette 61 personer. Dette er 56 bosatte pluss 5 familiegjenforente. For 2016 er det politisk bestemt å bosette 46. NAV ser at vi har kapasitet til å ta imot inntil 60 flyktninger pr. år, dersom vi får økt stillingsressursen til programoppfølging, hvilket ligger foreslått i budsjettet som ligger til politisk behandling. Vi er derfor positive til å skulle øke antallet vi bosetter for Vi ønsker imidlertid ikke å ta imot barn under 15 år, da disse kommer inn under Bufetats ansvarsområde, og krever barnevernsinstitusjon. Kommunen har ledige lokaler i Kvås som egner seg til å ta imot en større andel enslige mindreårige mellom 15 og 18 år. Administrasjonsbygget i Kvås kan huse 6 ungdommer. I tillegg vil det kunne bo 6 ungdommer i tilstøtende leiligheter. Disse kan altså bosettes i bofellesskap, med turnusbemanning. Kommunene som bosetter enslige mindreårige flyktninger mottar vanlig integreringstilskudd i fem år og et særskilt tilskudd. Særskilt tilskudd utbetales t.o.m. det året barnet fyller 20 år. Tilskuddsbeløpet for 2015 er pr. år. pr. person. I tillegg følger det med ekstratilskudd på kroner ,- pr. barn i bosettingsåret. NAV bosatte 10 unge afghanere i Etter endt introduksjonsprogram flyttet 6 stykker ut av Lyngdal til jobb eller utdanning annet sted, 2 er elever ved Lister videregående skole, 1 er i jobb og 1 mottar ytelser fra NAV. Med andre ord har vi lykkes veldig bra med denne gruppen. Vi vet at det å ta imot enslige mindreårige er krevende, rent praktisk og i forhold til oppfølging. Imidlertid er det de unge vi har lykkes beste med å integrere. Vi ser derfor positivt på å kunne ta imot en ny gruppe ungdommer. Økonomi: Bosatt 16-åring Årlig tilskudd 1 person Enslig mindreårig tilskudd (til 20 år) 1 person (Over 20 år)

21 Side 21 Ekstratilskudd pr person Totalt beløp ved mottak av 1 person Totalt beløp ved mottak av 6 personer Totalt beløp ved mottak av 12 personer Tilskuddet til enslige mindreårige utbetales pr. måned, og beregnes derfor frem til den måneden flyktningen fyller 20 år. Dersom vi bosetter en 15-åring vil totalt tilskudd i løpet av 5 år bli kr ,-. Dersom vi bosetter en 17-åring vil totalt tilskudd i løpet av 5 år bli kr ,-. Hvis vi tar utgangspunkt i at vi bosetter 12 personer som er 16 år, vil totalt tilskudd i en 5-årsperiode utgjøre kroner ,-. I tillegg til integreringstilskudd vil Staten refundere 80 % av kommunens utgifter over en egenandel på kr ,- pr mnd. pr. person. Utgiftene refunderes etterskuddsvis etter søknad fra kommunen. Søknad om refusjon behandles av Bufetat. Ved mottak av 12 personer vil kommunens egenandel bli kr ,- pr. år. I tillegg vil kommunen måtte dekke 20 % av de resterende utgiftene. Det vil kreves døgnbemanning i boligene i Kvås. Først og fremst må det ansattes en ledende miljøterapeut. For planlegging av oppstart dekker Staten 80 % av lønn til vedkommende i inntil 3 måneder før bosetting i bofellesskapet. Videre må det ansattes miljøarbeidere i turnus. Det må være tilstrekkelig bemanning til å kunne ivareta ungdommene på en god måte, både i forhold til oppfølging av skole og fritidsaktiviteter. Det bør derfor være 3 personer på jobb dag og kveld, og minst 2 på natt, av hensyn til sikkerhet. Totalt vil turnusen utgjøre ca. 10 årsverk. Kommunen vil etter våre beregninger ikke få utgifter i forbindelse med opprettelse av bofelleskapet som ikke kan dekkes tilskudd og refusjon. KONKLUSJON Lyngdal kommune bosetter 12 enslige mindreårige flyktninger i 2016 I tillegg til tidligere vedtatt bosett på 46 flyktninger. Vedlegg 1 Anmodning om bosetting av flykninger for planbrev for 2017

22 Norman Udland Rådmann Side 22

23 Side 23 Arkiv: 611 Saksmappe: 2014/ /2015 Saksbehandler: Arne Kristensen Dato: Ny vurdering av bygningsmassen ved Kvåsheimen - institusjonsbygningen samt 4 leiligheter Utvalg Møtedato Saksnummer Lyngdal kommunestyre /15 Endelig vedtak fattes av kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret viser til rådmannens vurdering og vedtar at Kvåsheimen, institusjonsbygningen og 4 leiligheter, inntil videre benyttes til bosetting av flykninger. SAKSORIENTERING Økonomi Likestilling Vurdert i saksfremstillingen Det vurderes som god økonomi å beholde lokalene for bosetting av flyktninger fremfor salg på det nåværende tidspunkt Ikke relevant Lyngdal kommunestyre fattet i møte, , sak 77/15, slikt vedtak: Saken utsettes og sendes til Hovedutvalg for miljø, plan og drift for vurdering av bygningsmasse/mulighet for ombygging. VURDERING Siden har flyktningestrømmen til Norge, Lyngdal inkludert, vært stigende, og flyktningetjenesten har derfor vurdert bygningene ved Kvåsheimen på nytt, og funnet å kunne benytte

24 Side 24 lokalene. Rådmannen vil derfor etter anmodning fra flyktningetjenesten, anbefale at kommunestyrets vedtak av omgjøres, og at bygningsmassen inntil videre benyttes til bosetting av flyktninger. KONKLUSJON Rådmannen anbefaler kommunestyret å omgjøre vedtak av , og inntil videre benytte Kvåsheimen, institusjonsbygningen og 4 leiligheter, til bosetting av flykninger. Norman Udland Rådmann

25 Side 25 Arkiv: Q21 Saksmappe: 2015/ /2015 Saksbehandler: Arne Kristensen Dato: Tilskudd til realisering av gang-/sykkelvei Skomrak - Austad Utvalg Møtedato Saksnummer Lyngdal formannskap /15 Lyngdal kommunestyre /15 Endelig vedtak fattes av kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret viser til rådmannens vurdering og vedtar, i tråd med bestemmelser/retningslinjer til kommuneplanens arealdel 2.9 Rekkefølgekrav (11-9 nr4.), i pkt 2.9.3, at det innbetaling av et tilskudd til bygging av gang-/sykkelveg på strekningen Skomrak Austad. Tilskuddet settes til kr pr enhet for ny planlagt utbygging av bolig- og fritidsbebyggelse på Austadhalvøya. For næring, løses tilskudd til gang- og sykkelveg, gjennom regulering (rekkefølgekrav) og eventuell utbyggingsavtale. Innbetalt tilskudd avsettes på fond, og øremerkes ny gang-/sykkelveg Skomrak Austad. Lyngdal formannskaps behandling : 7 stemmeberettigede. Johan Ekeland, AP fremmet følgende forslag: Saken utsettes. Forslaget falt med 3 stemmer (Johan Ekeland, AP, Sten Sørensen, KrF, Karsten Fidjeland, SP) mot 4 stemmer (3 H, 1 FrP). Karsten Fidjeland, SP fremmet følgende endringsforslag: Tilskudd reduseres fra til pr enhet.

26 Side 26 Prøveavstemming: Rådmannens forslag til vedtak fikk 3 stemmer (3 H). Forslaget fra Karsten Fidjeland, SP fikk 6 stemmer mot 1 FrP. Endelig avstemming: Ved alternativ avstemming ble forslaget fra Karsten Fidjeland, SP enstemmig vedtatt. Lyngdal formannskaps innstilling : Kommunestyret viser til rådmannens vurdering og vedtar, i tråd med bestemmelser/retningslinjer til kommuneplanens arealdel 2.9 Rekkefølgekrav (11-9 nr4.), i pkt 2.9.3, at det innbetales et tilskudd til bygging av gang-/sykkelveg på strekningen Skomrak Austad. Tilskuddet settes til kr pr enhet for ny planlagt utbygging av bolig- og fritidsbebyggelse på Austadhalvøya. For næring, løses tilskudd til gang- og sykkelveg, gjennom regulering (rekkefølgekrav) og eventuell utbyggingsavtale. Innbetalt tilskudd avsettes på fond, og øremerkes ny gang-/sykkelveg Skomrak Austad. SAKSORIENTERING Økonomi Likestilling Vurdert i saksfremstillingen Ikke relevant I forbindelse med ny kommuneplan for Lyngdal, er det i bestemmelser/retningslinjer til arealdelen 2.9 Rekkefølgekrav (11-9 nr4.), i pkt sagt: Før det tillates nye tiltak i planområdet, skal gang- og sykkelveier være utbygd på de strekninger som er angitt i tabellen under. På deler av strekningen, kan det vurderes alternative trafikksikrende tiltak. Utbygging av nye enheter for bolig og offentlige bygg kan igangsettes, under forutsetning av at vedtatt reguleringsplanviser sykkel- og gangsti og beskriver gode trafikksikkerhetsløsninger med rekkefølgebestemmelser som sikrer gjennomføring. For næring og fritidsbolig kan utbygging av nye enheter igangsettes, under forutsetning av at bidrag og rammene for gjennomføring er avklart i en utbyggingsavtale. Strekning FV 656 Ubostadkrysset Svenevik FV 552 Skomrak Austad FV 43 Vemestad Kvås FV 590 Myrveien Gang- og sykkelvei må være løst før utbygging i området Strekningen Ubostadkrysset Agnefest og Svenevikområdet Austadhalvøya, fra Skomrak og sørover. Fra nye boligområder i sør til nord for barneskole. Hamran, Kvavik, Rosfjord og områder mellom disse.

27 Side 27 For Austadhalvøya, fra Skomrak og sørover, skal altså gang og sykkelveg være løst mellom Skomrak og Austad. For Næring og fritidsbebyggelse, kan imidlertid nye enheter igangsettes, under forutsetning av at bidrag og rammene for gjennomføring er avklart i en utbyggingsavtale. Det er meldt oppstart av forhandlinger om utbyggingsavtale med utbyggere av fritidsbebyggelse på Kåveland/Åmland og Skrubbåsen. Det er i den anledning foretatt en forenklet beregning av kostnader ved framføring av gang-/sykkelvei mellom Skomrak og Austad. Avstanden fra dagens sykkelsti i Skomrak og til man treffer «gamleveien» som går gjennom Austad sentrum er ca 2600 m. Det er til dels utfordrende terreng på strekningen og anleggskostnadene er, med bistand far konsulent, stipulert til kr 7000 pr lm. Det er beregnet 3 m sykkelsti med varierende avstand mellom fylkesvei og sykkelsti/alternativt rekkverk på deler av strekningen. Dette gir en beregnet kostnad på ca 18 mill. En har videre resonert med at halvdelen må dekkes av eksisterende bebyggelse, dvs gjennom bidrag fra kommune/fylkeskommune. De resterende 9 mill mener en må dekkes via bidrag fra utbyggere på Austadhalvøya. Videre har en tenkt at finansieringen må skje i 10-års perioden, og med en utbyggingstakt på ca 40 enheter pr år, har en satt et bidragsbeløp på kr pr enhet. En er ikke kommet til enighet med nevnte utbyggere i beregningen, og det er derfor ønskelig med en prinsipiell avgjørelse på et bidragsbeløp. VURDERING Rådmannen mener det ikke er realistisk at fylkeskommune, som er ansvarlig for bygging av sykkel- og gangveg langs fylkesveg, i overskuelig framtid vil prioritere gang-/sykkelveg på denne strekningen. Også sett fra kommunens side, vil antagelig andre strekninger bli høyere prioritert. Skal det være mulighet for å få gjennomført bygging av gang-/sykkelveg på denne strekningen, innenfor kommuneplan-perioden, mener rådmannen det er helt avgjørende at det blir innbetalt bidrag fra utbyggere på Austadhalvøya. Innbetalte tilskudd vil bli avsatt på fond, og kan bli utslagsgivende for en prioritering, så vel fra kommune som fylkeskommune. Rådmannen vil derfor anbefale at det innbetales et beløp på kr pr enhet for ny planlagt utbygging på Ausatdhalvøya. For næring vil rådmannen anbefale at tilskudd til gang- og sykkelveg, løses gjennom regulering (rekkefølgekrav) og eventuell utbyggingsavtale. Midlene avsettes på fond, og øremerkes ny gang-/sykkelveg Skomrak Austad. KONKLUSJON Rådmannen vil anbefale kommunestyret, i tråd med bestemmelser/retningslinjer til kommuneplanens arealdel 2.9 Rekkefølgekrav (11-9 nr4.), i pkt 2.9.3, å vedta innbetaling av et tilskudd til bygging av gang-/sykkelveg på strekningen Skomrak Austad. Tilskuddet settes til kr pr enhet for ny planlagt utbygging på Austadhalvøya. For næring vil rådmannen anbefale at tilskudd til gang- og sykkelveg, løses gjennom regulering (rekkefølgekrav) og eventuell utbyggingsavtale. Innbetalt tilskudd avsettes på fond, og øremerkes ny gang-/sykkelveg Skomrak Austad.

28 Norman Udland Rådmann Side 28

29 Side 29 Arkiv: M80/250 Saksmappe: 2015/ /2015 Saksbehandler: Kjell Andresen Dato: Søknad om utvidet garanti for opptak av lån - Brannvesenet Sør IKS Utvalg Møtedato Saksnummer Lyngdal formannskap /15 Lyngdal kommunestyre /15 Endelig vedtak fattes av kommunestyret. Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar at Lyngdal kommune for sin del godkjenner representantskapet til Brannvesenet Sør IKS sitt vedtak fra møte vedr. garanti ved økning av lånerammen med 2 mill. kr. til 5 mill.kr. Den enkelte kommune hefter for sin prosentvise andel. For Lyngdal kommune utgjør dette 15,21%. Kommunestyret vedtar å godkjenne følgende endring av 23 i selskapsavtalen til BvS: 23 Låneopptak BVS kan oppta lån oppad til 5 millioner kroner. Styret forvalter lånekapitalen. Den enkelte kommune hefter for sin prosentvise andel av budsjett/økonomiplan Lyngdal formannskaps behandling : 6 stemmeberettigede. Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Lyngdal formannskaps innstilling :

30 Side 30 Kommunestyret vedtar at Lyngdal kommune for sin del godkjenner representantskapet til Brannvesenet Sør IKS sitt vedtak fra møte vedr. garanti ved økning av lånerammen med 2 mill. kr. til 5 mill.kr. Den enkelte kommune hefter for sin prosentvise andel. For Lyngdal kommune utgjør dette 15,21 %. Kommunestyret vedtar å godkjenne følgende endring av 23 i selskapsavtalen til BvS: 23 Låneopptak BVS kan oppta lån oppad til 5 millioner kroner. Styret forvalter lånekapitalen. Den enkelte kommune hefter for sin prosentvise andel av budsjett/økonomiplan. SAKSORIENTERING Økonomi Likestilling Vurdert i saksfremstillingen Konsekvensen av kommunes garantiforpliktelse Ikke relevant Brannvesenet Sør IKS har i brev av (vedlagt) anmodet eierkommunene om å fatte vedtak knyttet til utvidet garanti for opptak av lån. Garantien ønskes økt med 2 mill. kr. til 5 mill. kr. Nærmere orientering om saken og representantskapets vedtak fremgår av nevnte brev og vedlagte saksfremstilling fra styret/representantskapet. Kommunens opprinnelige garantivedtak vedr. 3 mill. kr. ble fattet i k.sak 42/10. VURDERING Rådmannen har under henvisning til vedlagte saksfremstilling ingen merknader til saken og vil tilrå at Lyngdal kommune for sin del godkjenner representantskapets vedtak. Saksutredningen fra BvS gir nødvednige opplysninger om hvordfor lånerammen bør økes og hvilke prosjekter som skal finansieres. Eierkommunene må av formelle årsaker garantere for nevnte beløp, men det anses som svært lite sannsynlig at garantien vil bli utløst. Brannvesenet Sør IKS har et tilfredsstillende driftsgrunnlag og eierkommunene fastsetter de årlige budsjettrammene. KONKLUSJON Lyngdal kommune stiller omsøkte garanti knyttet til utvidet lånepptak. Vedlegg 1 Søknad om utvidet garanti for opptak av lån - Brannvesenet Sør IKS 2 Saksdokumenter fra representantskap med protokoll Norman Udland Rådmann

31 Side 31

32 Side 32 Arkiv: 026 Saksmappe: 2012/ /2015 Saksbehandler: Norman Udland Dato: Strategisk plan for Lister Helsenettverk , med tilhørende handlingsplan for 2016 Utvalg Møtedato Saksnummer Lyngdal kommunestyre /15 Endelig vedtak fattes av Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak: Lyngdal kommunestyre godkjenner Strategisk plan for Listersamarbeid innen helse og velferd , med tilhørende Handlingsplaner for SAKSORIENTERING Økonomi Vurdert i saksfremstillingen Uendret bevilgning i forhold til tidligere år. Ikke relevant Likestilling Helsenettverk Lister har blitt utfordret av Listerrådet og Rådmannsutvalget til å utarbeide et strategidokument som omhandler områder innen helse og velferd hvor det er naturlig at Listerkommunene har et forpliktende samarbeid i perioden Strategiplanen bygger på strategiplanperiode fra foregående år Formålet med den strategiske planen er å sikre et regionalt fokus på utvalgte satsningsområder områder innen helse og velferd i Listerkommunene. Mandat Helsenettverk Lister: Helsenettverk Lister skal styrke samarbeidet og den konkrete samhandlingen innen helse og omsorg, både mellom de deltakende kommunene og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Innen området folkehelse og levekår skal Helsenettverk Lister ta initiativ til sektorovergripende samarbeid. Helsenettverk Lister skal: Utvikle nettverket som en arena for kunnskaps- og erfaringsutveksling

33 Side 33 Identifisere samarbeidsområder og bidra til å øke robustheten innen helse- og omsorgstjenestene i Listerkommunene. Møte nye krav og forventninger fra ulike nasjonale føringer på en offensiv og strukturert måte. Overordnede mål: Økt fokus på folkehelse og helsefremmende arbeid, særlig med tanke på å redusere levekårsutfordringer i Listerkommunene. Sikre god kvalitet, godt koordinerte tjenester og helhetlige pasientforløp. Sikre god kompetanse innen Listerkommunenes helse- og omsorgstjenester. Helse- og omsorg som grunnlag for næringsutvikling, innovasjon og FoU-satsing Kommunene i Lister samarbeider om å ha en felles Samhandlingskoordinator som skal ivareta mandatet til Helsenettverk Lister. I tillegg samarbeider kommunene om å ha fyrtårnskoordinatorer innen satsingsområdene Folkehelse / levekår, Velferdsteknologi / Telemedisin samt Psykisk helse / Rus. Til sammen vil disse ressursbehov utgjøre 220% stilling, dette er samme ressursbehov som i forrige strategiplanperiode Utgifter til felles ressurser fordeles etter fordelingsnøkkel hvor 50% av inntektene fordeles flatt og 50% fordeles etter innbyggertall. Helsenettverk Lister vil i tillegg fortsette å være offensiv i forhold til å søke eksterne finansieringsmuligheter, og hovedandel av utgifter til prosjektvirksomhet dekkes inn av eksterne prosjektmidler. I tillegg kommer egeninnsats knyttet til oppfølging og implementering i egen kommune. Se vedlegg «Strategisk plan for Listersamarbeid innen helse og velferd » med tilhørende tre Handlingsplaner 2016 for utfyllende opplysninger. VURDERING Listerregionen har gjennomført én periode med Strategisk plan for samarbeid innen helse og velferd ( ). Erfaringer fra dette arbeidet viser at regionen ved å samarbeide kan tilby våre innbygger tjenester som er tilpasningsdyktige og kunnskapsbaserte. Regionen fremstår som innovativ og nytenkende, noe som også fører til at en får tilgang på prosjektmidler som ytterligere bidrar til muligheter for tjenesteutvikling og kompetanseheving i den enkelte kommune. Siden etableringen i 2008 har Helsenettverk Lister tatt initiativ til og vært styringsgruppe for en rekke prosjekter. Andel av tildelte prosjektmidler har steget jevnt fra år til år. I 2014 fikk Helsenettverket 11 millioner i eksterne prosjektmidler samtidig som at kommunal innbetaling til samarbeidet var på ca 1,7 millioner kr. Disse midlene tilfaller Listerregionen på bakgrunn av vårt regionale samarbeid. Listerregionen har siden 2012 hatt to strategiske satsingsområder (fyrtårn): Psykisk helse og rus samt Velferdsteknologi og Telemedisin. I perioden videreføres disse to fyrtårnsatsinger og de utvikles basert på de erfaringer som er gjort i foregående periode. Det etableres også et tredje fyrtårn: Folkehelse og levekår. Fyrtårnene er valgt med tanke på å gjøre felles grep som på kort og lang sikt vil bidra til at kommunene driver økonomisk forsvarlig samtidig som at kvaliteten på tjenestene er like god eller bedre enn på dagens nivå. En må her ta hensyn til at en særlig i det helsefremmende og forebyggende arbeidet må forvente at det tar flere år før resultater blir synlige, samtidig som