Forslag til årsplan for naturfag

Transkript

1 Forslag til årsplan for naturfag Kapittel 1 Vær vind hva en meteorol gjør hvorfor vi har ulike typer vær observere beskrive været bruke måleinstrumenter, systematisere data, vurdere om resultatene er rimelige presentere dem med eller uten digitale hjelpemidler. utforske fenomener knyttet til luft lyd, beskrive observasjonene foreslå forklaringer. (Fenomener stoffer) registrere beskrive egne observasjoner av vær, måle temperatur nedbør framstille resultatene grafisk. (Fenomener stoffer) Etter arbeidet med kapitlet skal elevene kunne fortelle om beskrive ulike værtegn. (s. 6) navnet på ulike typer vær. (s. 6) fortelle om hvorfor været er viktig for bønder, flygere turgåere. (s.7) fortelle om hvordan været er når det er lavtrykk høytrykk. (s.7) fortelle noe om hva en meteorol gjør. (s. 8) fortelle noe om hva en meteorol bruker for å finne ut hvordan været vil bli. (s. 8) forklare hva et værkart er. (s. 9) forklare hva noen av værsymbolene betyr. (s. 9) fortelle hva en sky er. (s. 10, 11) gjenkjenne navngi ulike typer skyer. (s. 10, 11) fortelle hva nedbør er. (s. 12, 13) forklare hvordan ulike typer nedbør oppstår. (s. 12, 13) forklare hva som menes med at alt vann går i et evig kretsløp. (s. 12, 13) fortelle om hvorfor vanndamp blir til dugg eller rim. (s. 14) forklare hvordan en snøkrystall kan se ut. (s. 15) fortelle om forskjellen på tørr kram snø. (s. 15) fortelle hva vind er. (s. 16, 17) fortelle om hvordan vind oppstår. (s. 16, 17) fortelle om hvordan Beauforts vindskala sier noe om hva slags vind det er. (s. 16, 17) bruke begreper til å beskrive presentere egne observasjoner, foreslå samtale om mulige forklaringer på det man har observert. fortelle om hva en orkan er. (s. 18) fortelle om hvordan lyn torden oppstår. (s. 19) finne ut hvor langt borte et tordenvær er. (s. 19) øke forståelsen av hva et lyn er. (s. 20) få egne erfaringer ved å gjøre forsøk. (s. 20) beskrive ulike typer temperaturmålere. (s. 21) fortelle hva celsiusskalaen er, beskrive hvordan den er lagd. (s. 21) beskrive hvordan vi måler temperatur. (s. 21) fortelle om hvilke måleinstrumenter vi bruker for å måle lufttrykk, luftfuktighet vindhastighet. (s. 22) forklare hvordan vi kan måle nedbør. (s. 23) lage en egen nedbørmåler. (s. 23) fortelle om gamle værtegn. (s. 24) lage en værpinne. (s. 24) beskrive egne observasjoner av været presentere observasjonene. (s

2 Kapittel 2 Dyr som forsvant hvordan vi forsker på fortiden hvordan noen utdødde dyr så ut, hvordan de levde hvorfor noen dyr kan bli utryddet i dag beskrive leveviset til noen utdødde dyregrupper ved å samle systematisere informasjon fra ulike kilder. innhente bearbeide tema fra ulike kilder oppgi kildene. beskrive hvordan de førhistoriske øglene så ut. (s. 28) fortelle litt om at dyr planter prøver å tilpasse seg når naturen forandres. (s. 29) forklare hva en fossil er. (s. 30) fortelle litt om hvordan en paleontol arbeider. (s. 30) beskrive hvordan de førhistoriske øglene så ut. (s. 31) undre seg over hvordan disse øglene levde. (s. 31) fortelle hvilke av øglene vi kaller dinosaurer. (s. 32) fortelle noe om kjøttetende dinosaurer. (s. 32) forklare hva et krypdyr er. (s. 32) forklare forskjellen mellom en planteeter en kjøtteter. (s. 32) beskrive hvordan noen av planteeterne kunne se ut. (s. 33, 34, 35) fortelle noe om øglene som levde i havet. (s. 36) fortelle noe fakta om flygeøglene. (s. 37) sammenligne størrelser. (s. 37) dinosaurene forsvant. (s. 38) fortelle om noen utryddede dyr som har levd samtidig med mennesker på jorda. (s. 39, 40) disse dyra ble utryddet. (s. 39, 40) forklare hvorfor geirfuglen ble utryddet. (s. 39, 40) fortelle noen fakta om hvorfor mange dyrearter blir utryddet hver dag. (s. 41) forklare hvorfor noen dyrearter blir fredet. (s. 41) noe fakta om rovdyr som kan bli borte fra norsk natur. (s. 42) mange sjøfugler blir borte. (s. 42) Kunne forklare kort hva WWF arbeider med. (s. 42) Kapittel 3 Stell godt med dyra hva god dyrevelferd er hvilke rettigheter dyr har stelle godt med dyra fortelle om dyr i nærområdet, diskutere dyrevelferd skille mellom meninger fakta. innhente bearbeide tema fra ulike kilder oppgi kildene. Etter arbeidet med kapitlet gjenkjenne noen gårdsdyr kjæledyr. (s. 44) navnet på noen gårdsdyr kjæledyr. (s.44) fortelle hva en hund trenger for å ha et godt liv. (s. 45) fortelle om hvilke rettigheter dyr har etter dyrevelferdsloven. (s. 46) forklare at dyrevelferdsloven gjelder for alle slags dyr. (s. 46) fortelle om hva som kan skje hvis vi ikke følger dyrevelferdsloven. (s. 47) fortelle hva vi må gjøre hvis vi ser at dyr ikke har det godt. (s. 47) forklare hvorfor det er et stort ansvar å skaffe seg et dyr. (s. 48) fortelle om hva vi må lære tenke grundig igjennom før vi skaffer oss et dyr. (s. 48) fortelle om hvordan vi kan legge til rette for et godt liv for et kjæledyr. (s. 49) fortelle om hvilke dyr det ikke er lov å holde som kjæledyr i Norge, forklare hvorfor. (s. 49) fortelle noen fakta om hva en ku trenger for å ha et godt liv. (s. 50, 51) forklare hva som er annerledes for en ku på en økolisk drevet gård enn på en vanlig gård. (s. 50, 51) fortelle noe fakta om hva en gris trenger for å ha et bra liv. (s. 52, 53) forklare hva som er annerledes for en gris på en økolisk drevet gård enn på enn vanlig gård. (s. 52, 53) fortelle om hva en hest trenger for å ha et bra liv. (s. 54, 55) fortelle noen fakta om høns. (s. 56, 57) beskrive hvordan høns lever på en økolisk drevet gård. (s. 56, 57) fortelle noen fakta om burhøns, frittgående høns økoliske høns. (s. 56, 57) diskutere dyrevelferd ut fra dyras naturlige atferd behov. (s. 58, 59) fortelle noe om hvordan pelsdyr lever i fangenskap. (s. 58, 59)

3 Kapittel 4 Ta vare på naturen hva næringskjeder kretsløp i naturen er hva som skjer med døde planter dyr i naturen hva du kan gjøre for å ta vare på naturen rundt deg Undersøke biolisk nedbryting beskrive et kretsløp i naturen. Beskrive hva som kan gjøres for å ta vare på naturen i nærområdet, argumentere for omsorgsfull framferd i naturen. navnet på noen dyr, planter småkryp i sken. (s. 62) forklare hva levende døde organismer i naturen er. (s. 63) fortelle hva ulike dyrearter lever av. (s. 64) forklare hva en kjøtteter, planteeter alteter er. (s. 64) forklare hva en næringskjede er. (s. 65) lage en næringskjede med minst tre ledd. (s. 65) beskrive hvordan dyr er til nytte for plantene i næringskjedene. (s. 66) samtale om hva planter lever av. (s. 67) forklare hva fotosyntese er. (s. 67) beskrive hvor det blir av døde dyr planter i naturen. (s. 68) gjøre forsøk med nedbryting. (s. 68) navnet på gjenkjenne noen vanlige nedbrytere i naturen. (s. 69) beskrive et kretsløp i naturen. (s. 70) beskrive hva du kan gjøre for å ta vare på naturen der du bor. (s. 71) fortelle hvordan du kan sette minst mulig spor etter deg i naturen. (s. 71) Kapittel 5 Hvordan har du det? holde kroppen din sunn frisk vite om du har vannkopper hva en vaksine er, hvorfor du blir vaksinert mot noen sykdommer hva psykisk helse er hvordan fysisk psykisk helse henger sammen opplæringen er at elevene skal kunne Forklare hvorfor vi vaksinerer mot noen sykdommer, bruke informasjon fra brosjyrer digitale tekster til å beskrive en vanlig sykdom hvordan den kan forebygges. (Kropp helse) Observere beskrive hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner, samtale om ulike følelsesmessige reaksjoner sammenhengen mellom fysisk psykisk helse. (Kropp helse) Innhente bearbeide informasjon om temaer fra ulike kilder oppgi kildene. sette navn på noen følelser snakke om disse. (s. 74) kjenne på egne følelser sette navn på dem. (s. 75) forklare hvorfor kroppen trenger sunn mat drikke. (s. 76) forklare begrepet fem om dagen. (s. 77) beskrive hva som er sunn drikke, forklare hvorfor. (s. 78) beskrive hva som er usunn drikke, forklare hvorfor. (s. 78) velge ut sunne matvarer i butikken. (s. 79) fortelle om hvilke matvarer som kan få nøkkelhullmerket. (s. 79) forklare hva brødskalaen viser. (s. 79) fortelle om hvorfor det er viktig med fysisk aktivitet. (s. 80) fortelle om hvorfor det er viktig med nok søvn. (s. 81) fortelle om hvor mye søvn en 3.-klassing trenger. (s. 81) beskrive når kroppen trenger søvn hvile. (s. 81) beskrive symptomer på noen vanlige sykdommer. (s. 82) forklare hva feber er. (s. 82) beskrive sykdommen vannkopper fortelle hvordan man kan unngå den. (s. 83) fortelle noen fakta om hvordan vaksinen mot kopper ble oppdaget. ( s. 84, 85) forklare hva en vaksine er. (s. 86, 87) fortelle hvorfor det er viktig å bli vaksinert mot noen sykdommer. (s. 86, 87) fortelle noe om hvordan fysisk psykisk helse henger sammen. (s. 88, 89) samtale om hva du kan gjøre hvis du eller noen du kjenner har dårlig helse. (s. 88, 89)

4 Forslag til årsplan for samfunnsfag etter 4. årstrinn Kapittel 6 Bronsealderen hvordan levemåten forandret seg i bronsealderen hva bronse er, hva bronse ble brukt til om mat, klær hus i bronsealderen hva menneskene trodde på i bronsealderen beskrive hovudtrekk ved bronsealderen ( jernalderen), gjere greie for korleis jordbruket forandra levemåten i Noreg Norden. (Historie) kjenne att historiske spor i eige lokalmiljø, undersøkje lokale samlingar minnesmerke. (Historie) finne presentere informasjon om sam funnsfaglege tema frå tilrettelagde kjelder, så digitale, vurdere om informasjonen er nyttig påliteleg. fortelle om hvordan folk bodde i bronsealderen, sammenlikne med egen levemåte. (s. 92) formulere spørsmål om bronsealderen. (s. 92, 93) fortelle om et viktig bronsealderfunn i Norge. (s. 94, 95) fortelle hvorfor vi kaller en tidsepoke bronsealderen. (s. 96, 97) fortelle hva bronse er, hva det ble brukt til. (s. 96, 97) fortelle om hvorfor det ble større forskjell mellom fattige rike i bronsealderen. (s. 98) fortelle om gravskikker i bronsealderen. (s. 99) fortelle om sammenhengen mellom gravskikker sosial rang i samfunnet. (s. 99) fortelle om viktige forandringer fra steinalder til bronsealder. (s. 100) fortelle hva folk spiste levde av i bronsealderen. (s. 100) fortelle om barns liv i bronsealderen. (s. 101) sammenlikne barns liv i bronsealderen vår tid. (s. 101) fortelle om vanlige husdyr hva de ble brukt til i bronsealderen. (s. 102) fortelle om redskaper hva de ble brukt til. (s. 103) Kunne fortelle hvordan menneskene skaffet seg klær i bronsealderen. (s. 104) beskrive klær materialer i bronsealderen. (s. 104) beskrive husene i bronsealderen. (s. 105) forklare hvordan husene ble brukt, hvorfor de blir kalt langhus. (s. 105) fortelle om hvorfor båt var det viktigste framkomstmiddelet i bronsealderen. (s. 106) fortelle hva helleristninger er, hvordan de ble lagd. (s. 107, 108) fortelle hva helleristningene fra bronsealderen viser. (s. 107, 108) fortelle hvorfor folk ofret gaver til gudene i bronsealderen. (s. 109) Kapittel 7 Jenter gutter hva forventninger er om forventninger til gutter jenter hva likestilling likeverd betyr gje døme på rettar barn har, ulike forventningar jenter gutar møter i kvardagen, samtale om korleis forventningane kan opplevast. drøfte oppfatningar av rettferd likeverd. formulere spørsmål om tema, reflektere delta i fagsamtalar om dei. skape illustrere forteljingar om menneske som lever under ulike vilkår, samanlikne levekår. bruke metodar for oppteljing klassifisering i enkle undersøkingar presentere enkle uttrykk for mengd storleik i diagram tabellar. samtale om hvordan jenter gutter er kan være. (s. 112, 113) sette ord på ulike forventninger til gutter jenter. (s. 112, 113) tenke over sette ord på hva som gjør oss til den vi er (s. 114) forklare ordet personlighet med egne ord. (s. 114) sette ord på hva det betyr å være seg selv. (s. 115) forklare hva ordet forventning betyr. (s. 116) skille mellom andres forventninger egne forventinger. (s. 116) sette ord på konkrete forventninger. (s. 117) dele erfaringer om hvordan forventninger kan oppleves. (s. 117) sette ord på hvordan gutter jenter kan oppleve ulike forventninger. (s. 118, 119) forklare gi eksempel på hva en rolle er. (s. 118) forklare hva kjønnsroller er. (s. 118) sette ord på hvordan det kan oppleves å velge annerledes. (s. 120) lese trekke ut informasjon fra et stolpediagram (s. 121) lage en undersøkelse presentere den digitalt i en tabell i et stolpediagram. (s. 121) snakke om oppfatninger av egenskaper adferd hos gutter jenter. (s. 122) forklare hva likeverdig betyr. (s. 123) forklare hva likestilling betyr. (s.123) fortelle om noen viktige rettigheter alle barn har. (s. 123) forklare hvordan forventninger til gutter jenter har forandret seg i Norge. (s. 124) forklare hvorfor ikke alle barn får gå på skole. (s. 124) begrunne hvorfor det er viktig at alle barn får gå på skole. (s. 124) få bedre kjennskap til de ulike levekårene verdens barn lever under. (s. 125) fortelle noe om Malala. (s. 125)

5 Kapittel 8 Løp kjøp? om å betale med penger, kort på internett hvordan reklame kan påvirke deg hva et budsjett er Notater undersøkje pengebruken til jenter gutar samtale om forhold som påverkar forbruk. bruke grunnleggjande nettvett i digital samhandling ha kunnskap om reglar for personvern i digitale medium. beskrive forskjellen mellom materielle ikkematerielle verdier. (s. 129) forklare hvorfor penger er verdt mer enn papiret de er trykket på. (s. 130, 131) kjenne igjen de norske myntene sedlene. (s. 131) forklare hva det vil si å betale med kort. (s. 130) kjenne til tre måter å handle på: med kontakter, kort på internett. ( s. 132, 133) forklare hva brukernavn passord er. (s. 133) forklare hvorfor et passord skal være hemmelig. (s. 132, 133) lage strategier for å huske tallkoder. (s. 133) fortelle hva som er hensikten med reklame. (s. 134, 135) fortelle om egne leker om lekebutikker de kjenner. (s knytte egne erfaringer med lekebutikker til det de har lært om reklame. (s. 136) fortelle om hva det er vanlig å bruke penger på i en husholdning. (s. 137) fortelle om barns forbruk behov. (s. 138) forklare hva en tabell viser ut fra titlene på kolonner rader ut fra verdiene i tabellen. (s. 138) fortelle hva et budsjett er. (s. 139) lage et enkelt budsjett. (s. 139) få en forståelse av omtrent hvor mye ting koster. (s. 140) fortelle hva kvalitet er. (s. 140) si noe om forholdet mellom pris kvalitet. (s. 140) fortelle hvorfor det er lurt å spare. (s. 141) kjenne til panteordningen pantemerkene på flasker. (s. 141) Kapittel 9 Land langt mot nord Hvilke land som ligger i Norden Å plassere landene i Norden på et kart Litt om de ulike landene i Norden setje namn på plassere landa i Norden, verdshava verdsdelane finne gerafiske nemningar på kart (Gerafi) fortelje om viktige landskap landskapsformer i Noreg nokre andre land (Gerafi) samtale om stader, folk språk planleggje presentere ei reise (Gerafi) samanlikne liv virke i Noreg i nokre andre land (Gerafi) finne presentere tema frå tilrettelagde kjelder, så digitale, vurdere om informasjonen er nyttig påliteleg plassere landene i Norden på et kart. (s. 144, 145, 146) tegne flaggene til de nordiske landene. (s. 144, 145) fortelle om ett eller flere steder i Norden de kjenner fra før, plassere stedet på et kart. (s. 144, 145) beskrive typiske landskap i Norge, Sverige, Danmark, Finland på Island. (s. 147, 148, 149) fortelle om at landene i Norden har hørt sammen på forskjellige måter før de ble selvstendige land. (s. 150, 151) finne noen likheter forskjeller mellom de nordiske språkene. (s. 152, 153) fortelle om hvordan barn i de ulike nordiske landene lever. (s )