MØTEINNKALLING. Kommuneplanens arealdel. Status etter folkemøtene SAKSLISTE

Transkript

1 DØNNA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAP Møtested: Snekkervika skole (utemøte) Møtedato: Tid: 09:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. I formannskapsmøte: Etter formannskapsmøte: Kommuneplanens arealdel. Status etter folkemøtene Orientering om Dønnesrosen og Dønnes gård. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 67/17 17/965 DRIFTSORIENTERING JULI /17 17/504 SØKNAD OM BRUKSENDRING GNR 11/336 69/17 17/633 BOLIGPOLITISK HANDLINGSPLAN STATUSRAPPORT OG AVKLARINGER. 70/17 17/964 UT I ØYAN - DELTAKELSE OG MEDFINANSIERING AV STEDSUTVIKLING 71/17 17/802 ÅRSBUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN , FREMDRIFTSPLAN Dønna, John-Erik S. Johansen Ordfører Tor Henning Jørgensen Rådmann

2 Sak 67/17 DRIFTSORIENTERING JULI 2017 Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 220 Arkivsaksnr.: 17/965 Saksnr.: Utvalg Møtedato 67/17 Formannskap Rådmannens innstilling: Bakgrunn: Hvordan administrasjon og politisk nivå samarbeider er en viktig faktor for å få ett best mulig resultat for drift og utvikling av Dønna kommune. Jevnlige samtaler og vurderinger av rammebetingelser og fremdrift er ett viktig verktøy i så måte. Gjennom «Driftsorienteringen» skjer en rapportering fra administrasjonen til formannskapet, slik at politisk nivå skal være best mulig oppdatert om; Endringer som påvirker kommunens drift og derigjennom også økonomien. Fremdriften i arbeider med å realisere politiske vedtak. Virksomheten i Frivilligsentralen. Rammen er at «Driftsorienteringen» skal være kort og konsis, og være grunnlag for spørsmål, kommentarer og diskusjoner. Samspill mellom politisk nivå og administrasjon utvikler formen for rapportering. «Driftsorienteringen» skal ikke flytte ansvar fra administrasjon til politikere eller motsatt, men videreutvikle samarbeidet. I arbeidet med å videreutvikle en sunn kommuneøkonomi, er ett slikt samarbeid av vital betydning. Orienteringene gis ved behov, i utgangspunktet hver andre måned. Forrige orientering var i mai. Driftsorienteringen utarbeides tett opp til formannskapsmøtet Vedlegg: Side 2 av 11

3 Sak 68/17 SØKNAD OM BRUKSENDRING GNR 11/336 Saksbehandler: Jim Andre Hagen Arkiv: GNR 11/336 Arkivsaksnr.: 17/504 Saksnr.: Utvalg Møtedato 68/17 Formannskap Rådmannens innstilling: Med hjemmel i PBL 19-2 avslås søknad om bruksendring fra naust til sjøbod/fritidsbolig. Begrunnelsen er at kriteriene for å gi dispensasjon ikke er oppfylt. Bakgrunn: Torild Abs søkte den om tillatelse til å sette opp et naust med kai og flytebrygge på Gnr/Bnr 11/336 i Dønna kommune. Søknaden ble innvilget den Dønna kommune mottok så den søknad om bruksendring fra naust til rorbu/fritidsbolig. Omsøkt tiltak ligger ved Sørvågen (Skartun) - med Skarberget hyttefelt i vest. Tomten og naustet ligger i dag innenfor kommuneplanens arealdel LNF-sone 2, forbeholdt bolig- og ervervsbebyggelse. Tidligere er det gitt tillatelse til oppføring av naust på tomten. Det er dette naustet som ble gitt tillatelse til den som nå søkes bruksendret. Forutsetning for tillatelsen gitt den var: «Naustet skal ikke nyttes til overnatting eller beboelse Bygget skal ikke tas i bruk før det er søkt om og godkjent ferdigattest for tiltaket.» Bruksendringen krever dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, og i h.t PBL 19-2 ble det bedt om uttalelse fra fylkesmannen. Denne uttalelsen mottok vi den Uttalelsen fra fylkesmannen er følgende. Fylkesmannen er generelt kritisk til at naust bruksendres og ombygges på en slik måte at den privatiserer strandsoneareal utover det som ansees som nødvendig for tradisjonell naustbruk.. Ettersom strandsonen i vest i stor grad er privatisert som følger av realisering av reguleringsplanen for Skarberget hyttefelt, bør en være restriktiv med dispensasjoner i strandsonen i dette området. Etter vår vurdering vil en omdisponering av naust til fritidsbolig, med de tiltak som er planlagt, gi en betydelig Side 3 av 11

4 Sak 68/17 større privatiserende effekt enn om bruken forblir uendret. Omsøkte bruksendring vurderes som uheldig. Søknad om dispensasjon skal behandles og avgjøres etter kriteriene satt i PBL Hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelser, må ikke bli vesentlig tilsidesatt som følge av dispensasjonen. 2. Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. For grunneier vil en dispensasjon øke verdien av tomten i betydelig grad. Det kan også hevdes at områdets attraktivitet økes ved en pent bebygget sjø tomt. Utbygging av en fritidsbolig på denne nausttomten vil på den annen side føre til økt privatisering av strandsonen. Dersom bruksendring, som omsøkt, skal kunne godkjennes - må det enten utarbeides reguleringsplan, eller det må gis dispensasjon fra formålet i arealdelen til kommuneplan. Tillatelse til bruksendring fra naust til sjøbod/fritidsbolig vil uthule kommunens planverktøy, da det vil danne presedens i forhold til fremtidige tilsvarende søknader. Med henvisning til PBL ledd bør kommunen heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i lovens 1-8, når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Fylkesmannen har i dette tilfellet frarådet dispensasjon. Etter en samlet vurdering konkluderes det med at kriteriene for å kunne gi dispensasjon ikke er oppfylt. Følgelig anbefales søknaden avslått. Saksvedlegg: Kartskisse Saksmappevedlegg: Søknad byggesøknad naust Søknad om Bruksendring Uttalelse fra fylkesmannen Side 4 av 11

5 Sak 69/17 BOLIGPOLITISK HANDLINGSPLAN STATUSRAPPORT OG AVKLARINGER. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: L71 Arkivsaksnr.: 17/633 Saksnr.: Utvalg Møtedato 41/17 Formannskap /17 Formannskap Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet tar den framlagte statusrapport til orientering, og er innforstått at planen vil bli ferdigstilt noe senere enn tidligere forutsatt. 2. Formannskapet forutsetter at tidligere vedtatte hovedmålsettinger videreføres i perioden Formannskapet slutter seg til prosjektgruppens innspill om at det bør avklares om bygging av omsorgsboliger skal være en del av boligpolitisk handlingsplan og at første steg i en slik avklaring er gjennomføring av ett arbeidsseminar som skissert. 4. Formannskapet ber om at prosjektgruppen i sitt videre arbeid med boligpolitisk handlingsplan legger til grunn at det planlegges en egen egnet bolig, med to boenheter, for tunge rusmisbrukere - og at denne lokaliseres til kommunesentret. 5. Formannskapet vil signalisere at prosjektgruppen bør legge til grunn at anskaffelse av nye leiligheter i planperioden skal skje gjennom oppføring av nye leiligheter, og at dette primært skjer i regi av borettslag/boligbyggerlag, sekundært som utleieleiligheter i privat regi. Bakgrunn: Formannskapet besluttet i møte den 9. mai d.å. at det skal utarbeides Boligpolitisk handlingsplan for perioden for Dønna kommune. Formannskapet ba i den forbindelse om å få seg forelagt en statusrapport for plan for perioden samt, at det gis anledning til å gi innspill/retningsvalg for arbeidet med ny plan. I forbindelse med formannskapets behandling i møte den 9.mai d.å. ble følgende framdriftsplan vedtatt under sak 41/17: 1. Formannskapet behandler oppstartsak og vedtar å igangsette planarbeidet, dette skjer i formannskapsmøte den 9. mai d.å. 2. Prosjektgruppen utarbeider statusrapport i forhold til målsettinger og tiltak i gjeldende plan, dette skjer i nytt arbeidsmøte i uke 19. Side 5 av 11

6 Sak 69/17 3. Formannskapet behandler statusrapport og gis anledning til å gi innspill/retningsvalg, dette skjer i formannskapsmøte den 6. juni d.å. 4. Prosjektgruppen utarbeider ett grovutkast til Boligpolitisk handlingsplan og dette presenteres for/gjennomgås av formannskapet i møte 26. september d.å. 5. Med bakgrunn i denne gjennomgangen utarbeider prosjektgruppen endelig forslag til plan. Denne sendes ut på høring hos kommunalsjefer og enhetsledere før den oversendes rådmannen. 6. Rådmannen legger fram Boligpolitisk handlingsplan for formannskapet i møte den 24. oktober slik at kommunestyret kan fatte endelig vedtak i sitt møte den 7. november d.å. Prosjektgruppen, som består av avdelingsingeniør (teknisk drift), ruskoordinator, NAV-leder og spesialrådgiver har utarbeidet statusrapport i møte den 12. juni d.å. Rådmannen deltok på dette arbeidsmøtet. Det henvises til vedlagte referat fra dette møtet. Prosjektgruppen har anmodet om at følgende problemstillinger/forutsetninger bør debatteres og avklares av formannskapet i forkant av planarbeidet: 1. Skal gjeldende hovedmålsettinger videreføres? 2. Avklare fremtidig utvikling av omsorgsboliger gjennom å avvikle ett arbeidsseminar for formannskap, enhetsledere omsorg, enhetsleder helse, rådmann, kommunalsjefer og prosjektgruppen i månedsskifte august/september. Dette gjelder avklaring i forhold til arbeidet med Boligpolitisk handlingsplan, herunder om omsorgsboliger skal være en del av planen. Til dette arbeidsseminaret må det utarbeides statistikk som danner utgangspunkt for diskusjonene. 3. Avklare hvorvidt det skal bygges egen «rusbolig» med f.eks. to boenheter på Solfjellsjøen eller om behovet for bolig til tunge rusmisbrukere skal dekkes ved bruk av omsorgsleiligheter og/eller gjennomgangsboliger som i dag. 4. Gi politiske signaler i forhold til hvorvidt framtidig bygging ønskes gjennomført i kommunal regi eller f.eks. gjennom boligbyggerlag og nye borettslag eller i privat regi? Planarbeidet er innledningsvis blitt noe forsinket, ca. 1 måned. Rådmannen vil imidlertid tro at planen likevel vil kunne sluttbehandles av kommunestyret før årsskiftet (forhåpentligvis kommunestyrets møte ). Rådmannen mener at vedtatte hovedmålsettinger bør videreføres, og at man gjennom planprosessen med Boligpolitisk handlingsplan får avklart om bygging av omsorgsboliger skal være en del av denne plan. Eller om dette skal avklares i forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplan for helse og omsorg. Dagens løsning med plassering av «tunge» rusmisbrukere i kommunale gjennomgangsboliger og/eller omsorgsleiligheter har vist seg å være en lite tilfredsstillende løsning vurdert ut ifra Side 6 av 11

7 Sak 69/17 vedlikeholdskostnader, hjelpeapparatet og leietakerne. Plassering av leietaker har i stor grad skjedd etter hvilken leilighet som er ledig på gjeldende tidspunkt. Omsorgstjenesten/ruskoordinator har over tid signalisert at det beste ville være å ha to «øremerkede» leiligheter på Solfjellsjøen til dette formålet. I henhold til statusrapport har kommunen anskaffet 11 nye leiligheter i forrige planperiode, dette av totalt anslått behov på 20 leiligheter. I tillegg har kommunen leid 4 private leiligheter, tre på Solfjellsjøen og en på Bjørn, dette for å kunne gjennomføre den vedtatte bosettingen av flyktninger. Kommunestyret har vedtatt at bosetting av flyktninger skal videreføres med inntil 10 personer hvert år i 2018 og Kommunen er blitt en veldig dominerende huseier, og man bør undersøke mulighetene for å kunne løse noe av framtidig behov gjennom at det oppføres leiligheter i regi av boligbyggerlag - og gjerne flere borettslag også i kommunesentret (som på Bjørn). Denne mulighet bør utredes gjennom planprosessen knyttet til Boligpolitisk handlingsplan Alternativet bør være utbygging av utleieleiligheter i privat regi og at kommunen avklarer sitt leiebehov. Vedlegg: Referat fra arbeidsmøte prosjektgruppe Boligpolitisk handlingsplan Side 7 av 11

8 Sak 70/17 UT I ØYAN - DELTAKELSE OG MEDFINANSIERING AV STEDSUTVIKLING Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 17/964 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/17 Formannskap Rådmannens innstilling: 1. Dønna kommune samarbeider med «Ut i Øyan AS» om stedsutvikling i Dønna. 2. Dønna kommune innvilger ,- til arbeidet med stedsutvikling i Støtten er relatert til beskrivelsen i søknad fra «Ut i Øyan AS». 3. Bevilgningen belastes næringsfondet. Bakgrunn: «Ut i Øyan as» ble stiftet I tillegg til Dønna og Herøy kommuner tegnet 13 reiselivsaktører fra de to kommunene seg som aksjonærer. Ytterligere bedrifter har kjøpt aksjer i selskapet senere. Styret består av Tor Henning Jørgensen (styreleder), Susanne Solfjeld, Åshild Kittelsen, Trond Olsen og Kjell-Inge Johnsen (alle styremedlemmer), Stig Nerås er daglig leder i selskapet. Selskapets formål er å utvikle reise- og opplevelsesnæringen i Dønna og Herøy kommuner. «Ut i Øyan» er godkjent som bedriftsnettverk av Innovasjon Norge, noe som bidrar til at selskapet får tilført inntil ,- pr. år, i en periode på tre år, til å utvikle bedriften og nettverket. Satsingen gjennom «Ut i Øyan» vekker positive reaksjoner, også utover regionen. Det er viktig å bruke dette, samt muligheten som nettverksmidlene gir, til å sikre selskapets eksistens når nettverksfinaniseringen opphører. I sin sak 145/16 ( ) gjorde formannskapet i Dønna følgende vedtak; «Dønna kommune bevilger ,- til forprosjekt (detaljplanlegging) av «Sykkelsti Skardsvika Hagen Breivika». Bevilgningen belastes næringsfondet, og gis på de betingelser som gjelder for slike tildelinger.» Søknaden, som nå legges frem for behandling, omhandler blant annet videreføring av dette prosjektet. Status for arbeidet med sykkelstien presenteres i formannskapsmøtet. Forprosjektet «Sykkelsti Skardsvika-Hagen-Breivika» er i sluttfasen. Det er utarbeidet skisser og tegning av traséen, og foretatt kostnadsberegninger. Disse vil bli presentert i formannskapsmøtet Side 8 av 11

9 Sak 70/17 Tidligere har «Ut i Øyan AS» utarbeidet planer for stedsutvikling for syv steder i Dønna kommune. Denne rapporten er presentert for formannskapet ved en tidligere anledning. Søknaden omfatter både en forespørsel om videre samarbeidet knyttet til å fortsette arbeidet med sykkelstien og arbeidet med stedsutvikling. Begge tiltak som er viktige deler av infrastrukturen for å utvikle reislive- og opplevelsesnæringen i Dønna, og som også vil ha betydning for kommunens profilering og identitet. Arbeidet med å utvikle reiselivs- og opplevelsesnæringen bør deles i to. Kommunen (og andre offentlige organisasjoner) har ansvaret for infrastruktur og generell profilering, mens private aktører tar seg av bedrifts- og produktutvikling. Gjennom «Ut i Øyan AS» har satsingen på å utvikle reiselivet fått ett klart mer målrettet fokus. Samarbeidet bedriftene imellom har blitt styrket, næringen har blitt tilført kompetanse og satsingen (og dermed også området) har fått positiv oppmerksomhet. «Sykkelsti Skardsvika-Hagen-Breivika» er en spektakulær satsing. Stien er etterspurt av næringsliv, besøkende og fastboende. Blir den etablert vil den i seg selv være ett reiselivsprodukt. Det er vanskelig å hente direkte inntekter fra stien, men for store deler av næringslivet vil den gi vekst i omsetningen som en konsekvens av økt antall besøkende. Det samme vil være situasjonen med «Ut i Øyan-stedene», de syv stedene som er omtalt i rapporten om stedsutvikling. Små stoppesteder langs veien, plassert i forhold til avstander, opplevelser og nærhet til aktiviteter. Stoppestedene skal inneholde informasjonstavler, benker og bord, og kan bli videre utviklet over tid, for eksempel med søppelkasser og toalett. Men dette er tilbud som krever kontinuerlig oppfølging, noe som pr. dato ikke er realistisk. Ved å fortsette satsingen på både sykkelstien og stoppestedene viderefører og forsterker Dønna kommune sin satsing på reiseliv og opplevelser. Tiltak som kanskje ikke er spesielt kostbare, men som er synlige og skaper positive ringvirkninger. «Ut i Øyan AS» bør utfordres til å få på plass infotavler, benker og bord allerede i løpet av sommeren Vedlegg: Søknad fra «Ut i Øyan AS», datert Stedsutvikling, «Ut i Øyan», prosjektrapport 2015 Forretningsplan, «Ut i Øyan», revidert versjon 2017 Side 9 av 11

10 Sak 71/17 ÅRSBUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN , FREMDRIFTSPLAN Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 17/802 Saksnr.: Utvalg Møtedato 71/17 Formannskap Rådmannens innstilling: Formannskapet godkjenner den fremlagte fremdriftsplanen for budsjettprosessen i Bakgrunn: Budsjettprosessen i 2015 ble preget av overforbruket i regnskapet 2014, mens arbeidet i 2016 ble influert av arbeidet med å utvikle ny budsjettprosess. Begge årene fikk fremdriften ett noe ad-hoc preg. I 2017 er forholdene mer forutsigbare, og det bør legges opp en budsjettprosess som er mest mulig i tråd med den som er diskutert i prosessen med å utvikle en ny budsjettprosess. Hovedintensjonen med den nye budsjettprosessen er å øke graden av samhandling mellom politisk og administrativt nivå, tydeliggjøre utfordringer og muligheter tidlig i prosessen. Skal dette fungere som forventet, så krever det en omforent plan for gjennomføringen av budsjettarbeidet. Ikke minst er dette viktig for å gi god åpning for budsjettinnspill og muligheten for å utrede disse. Det nedenforstående er forslag til møteplan, tema, ansvar og deltagere for budsjettarbeidet høsten Det viktigste er å få lagt disse på plass i kalenderne, slik at de blir prioritert. Forslaget inneholder tre ekstra, utvidete kommunestyremøter , og I disse møtene er det foreslått at også enhetslederne og hovedtillitsvalgte deltar. I tillegg til de foreslåtte møtene vil det være mulig å ta inn budsjettspørsmål i de oppsatte formannskapsmøtene, og eventuelt innkalle til ytterligere møter ved behov. Side 10 av 11

11 Sak 71/17 MØTEPLAN, BUDSJETTPROSESS HØSTEN 2017 OPPGAVER Frist Ansvarlig Deltakere Innspill om nye tiltak drift og investering Enhetslederne Politiske partier Presentasjon og behandling av regnskap og årsmelding Avklare hvilke tiltak drift og investering, som skal utredes videre Inntektsanslag for 2018 Møteplan for arbeidsmøter høsten 2017 Enhetenes årsmeldinger Presentasjon av ståstedsanalysen Mål og strategidrøfting Utrede/beregne prioriterte investeringer (fra julimøtet) Drøfting av beregnende investeringer Drøfte hvilke investeringer som skal prioriteres Utrede/beregne prioriterte driftstiltak (fra julimøtet) Drøfting av beregnende driftstiltak Drøfte hvilke driftstiltak som skal prioriteres Presentasjon av tiltak og prioriteringer fra Diskusjon om tiltak og prioriteringer. Økonomisamling for kommunestyret drift og investeringer Presentasjon av foreløpig budsjett Korrigert omstillingsbehov Prioriteringsdiskusjoner Styringssignaler for å dekke eventuell Rådmann Formannskap Kommunestyret Rådmann Formannskap Rådmann Enhetslederne Kommunestyret Hovedtillitsvalgte Rådmann Formannskapet Rådmann Formannskap Enhetslederne Kommunestyret Hovedtillitsvalgte Rådmann Enhetslederne Kommunestyret Hovedtillitsvalgte ubalanse Budsjettmøte formannskapet Rådmann Formannskap Budsjettmøte kommunestyret Formannskap Kommunestyre Vedlegg: Side 11 av 11