Driftsassistansen i Aust-Agder

Transkript

1 Driftsassistansen i Aust-Agder Bykle Valle Bygland Gjerstad Åmli Vegårshei Evje og Hornnes Iveland Birkenes Froland Arendal Risør Tvedestrand Grimstad Lillesand Årsrapport 215

2 I N N H A L D S F O R T E G N E L S E 1. SAMANDRAG 3 2. KOMMENTARAR TIL ÅRS SAMANDRAG FOR HEILE FYLKET 7 3. GJENNOMFØRING VANN ÅRSRAPPORT FOR ALLE ANLEGG - FYLKESRAPPORTAR KOMMENTARAR TIL KVART ANLEGG 19 Risør kommune Søndeled renseanlegg Bosvika renseanlegg Randvik renseanlegg Røed renseanlegg Grimstad kommune Groos renseanlegg Homborsund renseanlegg Drottningborg Arendal kommune Narestø renseanlegg Saulekilen renseanlegg Gjerstad kommune Gjerstad renseanlegg Sunde renseanlegg Østerholtheia renseanlegg Vegårshei kommune Myra renseanlegg Ubergsmoen renseanlegg Tvedestrand kommune Gjeving renseanlegg Tvedestrand renseanlegg Froland kommune Neset renseanlegg Lillesand kommune Fossbekk renseanlegg Skottevik Camping renseanlegg Høvåg renseanlegg Kjøpmannsvik renseanlegg Birkenes kommune Herefoss renseanlegg Birkeland renseanlegg

3 Åmli kommune Nelaug renseanlegg Åmli renseanlegg Iveland kommune Skaiå renseanlegg Vatnestrøm renseanlegg Birketveit renseanlegg Skisland renseanlegg Evje og Hornnes kommune Moi renseanlegg Fennefoss renseanlegg Gautestad renseanlegg Bygland kommune Nesmoen renseanlegg Byglandsfjord renseanlegg Valle kommune Valle renseanlegg Rysstad renseanlegg Bykle kommune Bykle renseanlegg Hartevatn renseanlegg

4 1 SAMANDRAG 1.1. Anleggsstruktur Driftsassistansen i Aust-Agder er i 215 gjennomført på 37 renseanlegg. I tillegg tas med resultat frå toalettanlegget på Østerholtheia rasteplass. Resultata frå Østerholtheia er ikkje med i kap. 1 og 2. Den praktiske gjennomføringa av driftsassistansen er utført av SWECO Norge AS, avd. Seljord Anlegga fordelar seg på reinseprosess og storleik etter hydraulisk kapasitet slik: Tabell 1a Størrelse 5 pe 51-2 pe pe 2 pe Prosess Biologisk 1 2* Kjemisk Biologisk-kjemisk * Randvik RA er eit reint biologisk renseanlegg men driftast i periodar med ei støttedosering av PAX for utfelling av fosfor. I tabell 1b er reinseanlegga i Aust-Agder fordelt etter utsleppsstad (ferskvatn, elvemunning, sjø), tilhørande tettbebyggelsens størrelse, kva for forurensningsmyndighet anlegget sorterar under og anleggets størrelse i samsvar med avløpsdelen i forurensingsforskrifta. Tabell 1b Anlegg Kommune Tettbebyggels ens størrelse PE 1) Resipient type Forurensingsmyndighet Tilknytt pe Randvik Risør 5 Sjø Kommunen Søndeled Risør < 5 Sjø Kommunen 238 Røed Risør < 5 Sjø Kommunen 35 Bosvika Risør < 5 Sjø Kommunen 89 Groos Grimstad 11 Sjø Fylkesmannen 13 51* Homborsund Grimstad < 1 Sjø Kommunen 724 * Drottningborg Grimstad < 5 Sjø Kommunen 3 * Narestø Arendal < 2 Sjø Kommunen Saulekilen Arendal 4 Sjø Fylkesmannen Gjerstad Gjerstad < 5 Ferskvatn Kommunen 218 Sunde Gjerstad < 1 Ferskvatn Kommunen 57 Myra Vegårdshei < 1 Ferskvatn Kommunen 75 * Ubergsmoen Vegårdshei < 2 Ferskvatn Kommunen 14 * Tvedestrand Tvedestrand 3 Sjø Kommunen * Gjeving Tvedestrand < 1 5 Sjø Kommunen Neset Froland < 3 Ferskvatn Fylkesmannen * Fossbekk Lillesand > 1 Sjø Fylkesmannen * 3

5 Anlegg Kommune Tettbebyggels ens størrelse PE 1) Resipient type Forurensingsmyndighet Tilknytt pe Høvåg Lillesand < 1 Sjø Kommunen 387 * Kjøpmannsvik Lillesand < 2 Sjø Kommunen 14 * Skottevig Lillesand < 5 Sjø Kommunen 315 * Birkeland Birkenes < 315 Ferskvatn Fylkesmannen 3 65 Herefoss Birkenes < 2 Ferskvatn Kommunen 183 * Nelaug Åmli < 2 Ferskvatn Kommunen 14 Åmli Åmli < 1 Ferskvatn Kommunen 55 Skaiå Iveland < 2 Ferskvatn Kommunen 236 Vatnestraum Iveland < 2 Ferskvatn Kommunen 275 Birketveit Iveland < 3 Ferskvatn Kommunen 32 Moi Evje & < 5 Ferskvatn Kommunen 4 * Hornnes Fennefoss Evje & < 2 2 Ferskvatn Fylkesmannen 2 7 * Hornnes Gautestad Evje & < 1 Ferskvatn Kommunen 75 * Hornnes Nesmoen Bygland < 1 Ferskvatn Kommunen 12 Byglandsfjord Bygland > 2 Ferskvatn Fylkesmannen 2 Valle Valle < 5 Ferskvatn Kommunen 466 Rysstad Valle < 3 Ferskvatn Kommunen 2 Bykle Bykle < 5 Ferskvatn Kommunen 294 Hartevatn Bykle < 9 Ferskvatn Fylkesmannen ) Vurdering på bakgrunn av KLIF s kart over innbyggarar i tettstader samt kjente aktivitetar i tettbebyggelsen. *) 214 tall 1.2. Prøvetaking Som ein konsekvens av ny avløpsforskrift, er ikkje føresetnadane i resultatbasera utsleppskontroll nytta til utarbeiding av prøvefrekvensar etter 27. Prøvefrekvensen er satt m.o.t. anleggets storleik og føresetnadane i forureiningsføreskrifta. Parametervala og frekvens er vurdert i høve til gjeldane utsleppstillatinga og av forureiningsføreskrifta. 4

6 1.3 Reinseresultata Gjennomsnittleg reinseeffekt for kvart enkelt anlegg bereknast på bakgrunn av midlare tilførsel (kg/år) og midlare utslepp (kg/år) for dei anlegga som har vassmengdemålar. Eventuelle utslepp via overløp tas med i berekninga når det registeras. For anlegg utan vassmengdemålar bereknast gjennomsnittleg reinseeffekt som aritmetisk middel av reinseeffekten frå kvar enkelt kontrollprøve. Middelverdi av reinseeffekt for anlegg der reinseeffekten som bereknast er negativ og er openbart feil, tas ikkje med. Tabell 2 Parameter Årstal Total fosfor Tot-P, % Organisk stoff BOF7, % Organisk stoff BOF5, % Organisk stoff KOF, % Berekning av gjennomsnittleg reinseeffekt for dei tre ulike reinseprosessane som dei 36 anlegga representerer, gjev for 215 fylgjande resultat: Tabell 3 Parameter Antall anlegg Organisk stoff Total fosfor Prosess BOF5 Biologisk 2 98, % 92 % Kjemisk 2-92 % Biologisk-kjemisk % 85% For biologiske anlegg er reinseeffekten for organisk stoff (BOF5) auka frå 97 % til 98 % og for fosfor er den redusera frå 92,5 % til 92 %. For dei kjemiske anlegga har reinseeffekten for fosfor vært i 29, 93,6 % i 21, 92,1 % i 211, 95 % i 212, 93% i 213, 9 % i 214 og i 215 på 92 %. For dei biologisk-kjemiske reinseanlegga er reinseeffekten for organisk stoff minka frå 95,9 % i 214 til 91 % i 215. For fosfor er det ein reduksjon frå 92 % i 214 til 85 % i

7 Frå og med fekk alle renseanlegg som er tilknytta Driftsassistansen i Aust- Agder krav til 9 % reinseeffekt for fosfor. Dei aller fleste anlegga klarer dette med eksisterande prosessutrusting. For anlegg med periodevis mykje innlekk av framandvatn, kan det i nedbørs- eller i snøsmeltingsperiodar være vanskeleg å tilfredstille kravet. Gjennomsnittleg reinseeffekt m.o.t total-fosfor (Tot-P) var i 215 på 87 %. Den gjennomsnittlige konsentrasjon i utløpsvatnet har dei siste åra vært: Tabell 4 Årstal TOC Alle anlegg g/m 3 BOF7 Alle anlegg g/m 3 BOF5 Alle anlegg g/m 3 Total fosfor Alle anlegg g/m 3 Total fosfor Anlegg m/fosforkrav g/m ,38, ,6,41, ,8,51, ,6,43, ,4,5, ,1,5, ,9,46, ,5,3 1),3 2) 28 28,7,47 1),48 2) 29 33,4 Alle har kravet,36 1) 21 37,4,6 3) ,3,69 4) ,8,28 5) ,7,31 4) ,7,51 5) ,,55 6) 1) 35 anlegg har levert prøver 2) 36 anlegg har levert prøver 3) 34 anlegg har levert prøver 4) 36 anlegg har levert prøver 5) 38 anlegg har levert prøver 6) 36 anlegg har levert prøver 6

8 2. KOMMENTARAR TIL ÅRS SAMANDRAGET FOR HEILE FYLKET I års samandraget for 214 inngår 38 renseanlegg. Ikkje alle driftsjournalar er levera frå Drottningborg RA og Skottevik. I tabell 5 (i kapittel 3, årsrapport for alle anlegg) er antall prøver, gjennomsnittlege utløpskonsentrasjonar og gjennomsnittlege reinseeffektar for dei relevante parameter referera. - Antall prøver: Det er tatt ut i alt 34 kontrollprøver på dei 38 reinseanlegga i 215. Dette er 8 færre enn prøveprogrammet. Prøvetakinga har fungert bra i Organisk stoff: I forurensingsforskrifta er relevante parameter for organisk stoff BOF5 og KOF. Alle anlegg som kjem inn under forskriftas kapittel 14 skal ha rutinemessig analysering av begge parameter for organisk stoff. Øvrige anlegg med krav til analyse m.o.t organisk stoff som biokjemisk oksygenforbruk har også nytta parameteret BOF5. Det er det ellevte året ein har analysert BOF5. Gjennomsnittleg utløpskonsentrasjon for alle anlegg har auka frå 34,7 g/m 3 i 214 til 37, g/m 3 i Total fosfor: Gjennomsnittleg utløpskonsentrasjon for alle anlegg er auka frå,51 g P/m 3 i 214 til,55 g P/m 3 i Det har i 215 vore ein generell reduksjon av tilført mengde fosfor på 9 % og ein auke i tilført organisk stoff på 8,9 %. Utslepp av fosfor hadde ein auke på 29,3 % og på organisk stoff var det ein reduksjon på 11,3 % samanlikna med 214 I tabell 6 (i kapittel 3, årsrapport for alle anlegg) er det angitt kor mange personekvivalentar (pe) som er oppgitt og vere tilknytta anlegga og kor mange pe som er berekna å bli tilført anlegga basert på tilført mengde fosfor (P) og organisk stoff (BOF5). Kvar person produserer ca. 1,6 g P/d og ca. 6 g BOF5/d (det er nytta 6 g BOF5/d då det er verdien som brukast i rapporteringa til KOSTRA og er den verdien ein nyttar ved berekningar i samsvar til NS 9426). I reinsedistrikt der det i hovudsak er tilknytta bustader bør det over år være ein balanse mellom antall tilknytta pe og berekna tilknytta pe. I dei tilfella det er stort avvik mellom tilknytta og tilført antall pe, bør ein vurdere om oppgitt tilknyting er feil eller om det er større lekkasjar på leidningsnettet fram til reinseanlegget. Ein typisk feil kan være at prøvetakinga ikkje er representativ, for eksempel at rejektvatn forureinar innløpsprøva og gjev for høge innløpsverdiar, plassering av sugeslange, reingjering, manglande overløpsregistrering under prøvetaking, stikkprøver. Det må også vurderast om registrera vassmengder er korrekt (tilbakestrøming, kalibrering av utstyr, utforming målekasse). Til forskjell frå reinsedistrikt som i all hovudsak har tradisjonell busetnad/hushaldning vil det i reinsedistrikt med innslag av næringsverksemd og institusjonar være vanlig/sannsynleg med større ubalanse av tilknytta pe berekna og oppgitt. Dette fordi det frå næringsmiddelbedrifter kan være store variasjonar på både mengde og innhald i avløpsvatnet, slik at forholdet mellom vassmengde, fosfor og organisk stoff ikkje samsvarar med utslepp frå hushaldning. Det er vidare angitt utslepp i tonn/år for dei vanlegaste analyseparametrane. Oppgitt samla antall tilknytta pe til renseanlegg har på fylkesbasis minka frå pe i 214 til pe i 215. Dette skuldas at talla årleg reviderast. Enkelte anlegg har og i 7

9 samband med fordeling av forurensningsmyndighet etter ny forskrift, fått vurdera tettstadens og anleggets størrelse, og i denne samanheng oppjustera antall pe tilknytta. For total fosfor har samla utslepp auka med 55,8 % frå 211. Behandla vassmengde har minka med 7,1 % i same periode. 2.1 HMS Det generelle inntrykket er at det framleis er eit godt fysisk arbeidsmiljø på reinseanlegga i Aust-Agder. Mange anlegg nærmar seg eller har passert 2 år. Nokon av desse anlegga er oppgradera. Vi ser at andre anlegg nå er nedslitne. For desse anlegga har kommunane starta ein prosess med tanke på å oppgradere anlegga eller å bygge nye. For dei anlegga som ikkje er oppgradera, må ein rekne med eit aukande vedlikehaldsbehov eller behov for utskifting av heile eller delar av anlegget. Ved rehabilitering eller nybygging er det viktig å ta omsyn til drift/reingjering i anlegget. Etter vår erfaring kan det være svært nyttig å trekke inn driftsoperatør(ane) i planleggingsfasen, slik at desse får bidra med sine erfaringar. I 28 gjennomførte arbeidstilsynets ein kontroll på mange av avløpsanlegga i fylket. Som ein konsekvens av kontrollen/tilsynet blei det gjennomført målingar av mikroorganismar i arbeidsatmosfæren på 31 av anlegga i fylket. Målingane vist generelt gode forhold. Det er for øvrige naudsynt å være oppmerksam på at dette er augeblikksprøver, og ikkje syner forhold under alle forskjellige arbeidsoppgåver som utføras på anlegget. Det er og eit generelt behov at kommunane må få eit betre opplæringssystem i høve til HMS for nytilsette. 2.2 Nødvendige tiltak Leidningsnett I figur 1 ser vi spesifikk tilrenning basert på opplysningar om antall pe tilknytta anlegga og behandla vassmengde gjennom anlegga. Eventuelle nødoverløpsmengder er ikkje tatt med. Dei fleste anlegga har behov for å betre registreringa av nødoverløpsmengder. Generelt er tendensen positiv med ca. 3 % reduksjon av spesifikk vassmengde sidan Framleis er ein vesentlig del av vatnet som går gjennom anlegga framandvatn, og at det framleis er behov for utbetringar på leidningsnettet. 8

10 6 Spesifikk tilrenning 5 4 l/pe,d År Figur 1 Kontroll av abonnentar Vi ser at det på enkelte anlegg kjem olje- og feitthaldig avløpsvatn. Andre anlegg har problem med støtbelastningar eller periodevis høg ph på innløpsvatnet. Dette er problem vi ser att år etter år. Nokon av desse problema kan være årsak til svekka reinseresultat eller i verste fall ingen reinsing i det heile tatt. Kommunen må få ei systematisk oversikt over "vanskelege" abonnentar og kontrollere at avskiljarar og/eller utjamning og ph-regulering fungerer etter føresetnadane. Spesielt vil vi peike på nødvendigheta av kontroll med feittavskiljarar. Det kan være nødvendig å inngå påslippsavtaler med enkelte abonnentar. Kommunen har nå støtte frå forurensingsforskriftas avløpsdel m.o.t. å kunne gje pålegg eller opprette påslippsavtaler og stille krav til kvalitet (forbehandling) av avløpsvatn før påslepp på offentleg nett. Kontroll av abonnentar er forhold kommunane bør ta med i sine internkontrollsystem. Kjemikaliedosering Kjemikaliedoseringen er viktig, og det vil alltid være aktuelt å foreta/vurdere forbetringar på denne. Innblandingspunktet må vurderast og doseringsmengder må optimaliserast. Løpande kontroll og styring av tilhøyrande instrumenter er vesentlege i denne samanheng. Særleg gjeld det kjemikaliepumper, motorar, vassmålarar og phmeter (for dei som har ph-overstyring). For nye anlegg ser vi nå at det kun blir installert doseringsutstyr for flytande fellingskjemikaliar. Dette er og ein tendens ved oppgradering av eldre anlegg. 9

11 Drift Driftsoperatørane på reinseanlegga i Aust-Agder er gjennomgåande både flinke og interessera. Dei fleste kommunar har også brukbar dekning i samband med feriar og sjukdom. Vi ser likevel at det av og til skjer feil i den samanheng. I enkelte kommunar med kun ein fast driftsoperatør er journalføringa dårleg ved fråvær av den faste driftsoperatøren. Det er derfor behov for enkelte kommunar å gå gjennom rutinane med avløysar/vikar. Internkontroll Innføring av internkontrollsystem har vært eit krav frå myndigheitene sidan 1. januar Av kommunane i Aust-Agder har nå dei fleste kommunar et operativt internkontrollsystem for ytre miljø. Driftsassistansen har dei siste åra hjelpt fleire kommunar med å utarbeide internkontrollsystem for avløpsanlegg. Vi har nå eksempel som lett kan tilpasses andre kommunar. Eksempla bygger på framlegg som driftsassistansen tidligare har utarbeidd. Alle kommunane i Aust-Agder fekk i 27 tilsendt eit eksempel på e-post. Driftsassistansen kan ved behov være behjelpeleg med tilpassing til den enkelte kommunes system/organisasjon. Dei fleste kommunar har oppgradera sitt internkontroll system i samband med at Arbeidstilsynet hadde ei tilsynsrunde i 28. Minner om at internkontroll systemet skal oppdateras annakvart år. 2.3 Samarbeidsavtale mellom Driftsassistansen og Norsk Vann (tidlegare NORVAR) Driftsassistansen i Aust-Agder er medlem av Norsk Vann frå Fire kommunar i fylket valde direkte medlemskap i Norsk Vann framfor eit medlemskap gjennom driftsassistansen. Dei øvrige kommunane får nokon av Norsk Vann s medlemsfordelar direkte, slik som VA-bulletin, tilgang til VA-torget (Internett-adresse og deltaking i konferansar/kjøp av rapporter til redusera pris. Gjennom samarbeidsavtala forutset ein at driftsassistansen spelar ein aktiv rolle i Norsk Vann -samarbeidet og bidreg med innspel og erfaringsformidling til Norsk Vann som ein del av sitt arbeid for kommunane. Årsmøtet i 23 i Norsk Vann vedtok eit nytt prosjektsystem med tilhøyrande finansiering, slik at ein kan tone ned spleiselagsverksemda og få ein meir permanent og lik ordning med alle Norsk Vann - medlemmer. Driftsassistansens årsmøte slutta seg til det nye prosjektsystemet for 24, men tok atterhald om vidare tilknyting til Norsk Vann dersom prosjektsystemet som blei vedtatt for 24 blir vidareført frå 25. Årsmøtet for Driftsassistanse i Aust-Agder vedtok på årsmøtet 25 og framleis delta i ordninga inntil styret ser det hensiktsmessig og fremje framlegg om utmelding for årsmøte. Det er Norsk Vann s medlemmar som fremjar prosjektframlegg. D.v.s. at kommunar som ikkje er direktemedlem kan fremje framlegg gjennom driftsassistansen. Norsk Vann `s Prosjektutvalg PU, som m.a. består av to representantar frå to driftsassistansar, innstiller for styret i Norsk Vann kva for prosjekt som skal gjennomførast. Kommunane kan, enten som direktemedlem eller som medlem i driftsassistansen, påverke prosjektutvalets avgjersler. Argument/uttale m.o.t. val av prosjekt formidlast driftsassistansanes representantar i prosjektutvalet direkte, eller til driftsassistansen. 1

12 For tida er driftsassistansane representert i utvalet ved: Tor Gunnar Jantsch, Driftsassistansen i Østfold Driftsassistansen i Aust-Agder fremja i 26 et framlegg om å skaffe dimensjoneringsgrunnlag, spesifikke belastingstal frå fritidsbebyggelse. Dette framlegget er integrert i prosjektet Revidering av retningslinjene for dimensjonering av avløpsrenseanlegg og blei satt i gang i 27 og avslutta i 29. DA i Aust-Agder har vært/ er engasjert i følgjande arbeider og spleiselagsprosjekt i Norsk Vann: 23 Erfaringar med klor og UV for desinfeksjon av drikkevatn. Avslutta 24 Mal for forenkla VA-norm. WEB-løysning. Avslutta hausten Spleiseprosjekt over tre år der formålet er og undersøkje om langtidslagring av slam er egna til og hygienisere slam i samsvar med krava i Gjødselvareforskrifta. Prosjektet ble sommaren 26 sett i gang på tre ulike stadar i landet, m.a. på Langemoen avfallsanlegg i Nissedal kommune. Aquateam står som leiar/koordinator for prosjektet, men driftsassistansen i Aust-Agder og Telemark hjelper med dette arbeidet på Langemoen. Rapport klar i februar Teknisk assistanse I handlingsplanen til driftsassistansen er det konkretisert at Driftsassistansen skal gje driftsoperatør/teknisk etat ei enkel lett tilgjengeleg mogelegheit for å få utført supplerande undersøkingar eller utredningar knytt til anlegget. Utøvande assistanseorgan kan utføre/avtale enkeltoppgåver innanfor ramma på 15 timer pr. oppgåve utan styrebehandling. Av oppgåver som vert utført i teknisk assistanse kan nemnast. - Tilpassing av driftsjournalar. - Bruk av O2 målar for styring av SBR reaktorar - KOSTRA rapportering - IK system mm. 11

13 Vedtekne oppgåver av felles interesse Vedtatt oppgåver i 215 Skifte av analyselaboratorie. Driftsassistansen har førespurnad ute på utføring av analysetenester kvart 4 år. Etter førespurnaden gjennomført i 27 ble det inngått avtale med Eurofins Norge AS. Også i 211 var det Eurofins som hadde det lågaste tilbodet. Analysetenesta vart lagt ut til fornya anbod i 215. Av dei tre tilboda som kom inn var det også denne gang Eurofins som vart vald på grunnlag av pris og kvalitet. Avtalen varer til Eurofins si avdeling i Kristiansand har ansvaret for avtala. For tida analyserast avløpsprøvene ved Eurofins sitt laboratorium i Moss og vassprøvene ved deira laboratorium i Kristiansand. Vedtatt oppgåve i 28 Det vart av driftsassistansen i Telemark og Aust-Agder våren 28 vedtatt å inngå eit samarbeid med Sweco Norge AS for utarbeiding av søknad om akkreditering. Systemet er sett i verk på alle 8 anlegga som har kravet. Dette er Neset RA, Saulekilen RA, Fossbekk RA, Birkeland RA, Hartevatn RA, Fennefoss RA, Groos RA og Byglandsfjord RA.. Akkreditert prøvetaking Sweco AS i Seljord innehar nødvendig akkreditering frå Norsk Akkreditering slik at anlegg i Aust-Agder med krav til akkreditert prøvetaking gjennom Sweco AS tilfredsstiller dette kravet. Etter bedømming i 214 er alle anlegg vurdert av Norsk Akkreditering. Sweco skal våren 216 ha fornyelses bedømming av sin akkreditering gjennom Norsk Akkreditering. Vedtatt oppgåver 21 I samarbeid med driftsassistansen i Telemark er det sett ned eit Rekrutteringsutval som skal arbeide med tiltak for å auke rekrutteringa til vatn og avløpsfag. Utvalet vil rette si merksemd mot alle skuletrinn samt mot myndigheitsorgan. Utvalet har førebels gjennomført ei undersøking for å belyse behovet for fagfolk på alle nivå innan det kommunale VA faget i Aust-Agder og Telemark. Utvalet har ikkje vært i funksjon i de seinare år. 12

14 Driftsassistansen er gjennomført i samsvar med handlingsplanen og det er m.a. gjennomført anleggsbesøk på 37 anlegg. I tillegg er det arrangera felles anleggsbesøk på 2 ulike anlegg der ein samla driftspersonell frå fleire anlegg og hadde som tema: "Lukt og arbeidsmiljø i avløpsanlegg" Vi fekk hjelp av Jon Stiansen frå CLAIRS til desse samlingane. Anleggsbesøka er gjennomført i tråd med vedtaket frå årsmøtet i 24 der det heiter: Alle driftsoperatørar skal få minimum tre tilbod om anleggsbesøk (sum eigne og andres anlegg) pr. år. Det gjennomførast 3 seriar med anleggsbesøk årleg og reinseanlegga skal besøkast høvesvis 2 og 3 gonger pr. år annakvart år. 2 besøk gjennomføras med bare utøvande organ og kommunens eigne folk til stades Samlingar/kurs. Fagsamling for VA - personell på Vrådal Hotell 4-5 mars 215 med 93 deltakar frå 3 kommunar i Aust Agder og Telemark Driftsassistansen arrangera den november ein fagtur til Aarhus i Danmark med 29 deltakarar frå 11 kommunar. Der var vi på bedriftsbesøk til AVK og såg på korleis produksjon av mellom anna ventilar føregjekk og vi var bedriftsbesøk til Grundfos og fekk innsyn i produksjon av pumper. Vi var innom Åby Renseanlæg som gjenvinner fosfor frå rejektvatnet og Truelsbjerg Vandverk som er eit heilt lukka system Rapportering Driftsassistansen har i 215 rapportert om fylgjande: - Anleggsbesøk og kommunebesøk er rapportert etter kvart og distribuert teknisk etat, driftsoperatørar og evt. andre møtedeltakarar. - Årsrapport for 214 for kvar kommune. Distribuert kommunar, driftsoperatørar og Fylkesmann. - Teknisk assistanse oppgåver er rapportert aktuelle partar i kvart tilfelle. 13

15

16 4. ÅRSRAPPORT FOR ALLE ANLEGG 15

17 16

18 17 Resultat av kontrollprøver for året: 215 Årsrapport for alle anlegg Tilførsler og utslipp Anlegg nr. Anleggsnavn Tot-P BOF5 Tot-N KOF 911 Søndeled RA Primærfelling ,5 1,537, Bosvika RA Primærfelling ,1,235, Randvik RA Biologisk fosforfjerning ,21 1,584 4, Røed RA Sekundærfelling ,5 2,6 1, Groos RA Biologisk fosforfjerning ,627 11,896 34, Homborsund RA Simultanfelling ,21, Drottningborg RA Primærfelling , Narestø RA Primærfelling ,55 4,276 4, Saulekilen RA Primærfelling , ,343 16,743 74, Gjerstad RA Primærfelling ,3, Sunde RA Sekundærfelling ,11 1, Østerholtheia Lecafilter Myra RA Sekundærfelling ,5 2, Ubergsmoen RA Primærfelling ,1, Gjeving RA Simultanfelling ,97,97, Tvedestrand RA Simultanfelling ,147 1,389 5, Neset RA Simultanfelling ,55 1,325 9, Fossbekk RA Primærfelling ,216 77,55 35,15 151, Skottevig Camping RA Primærfelling ,2,556, Høvåg RA Primærfelling ,16 2,445, Kjøpmannsvik RA Primærfelling ,9 1, Herefoss RA Simultanfelling ,14, Birkeland RA Sekundærfelling ,23 15,46 25, Nelaug RA Simultanfelling ,3, Åmli RA Sekundærfelling ,45 4, Skaiå RA Primærfelling ,4, Vatnestrøm RA Simultanfelling ,8, Birketveit RA Simultanfelling ,37, Skisland RA Simultanfelling Rense- metode Antall prøver Tilknyttet PE 937 Moi RA Simultanfelling ,1, Fennefoss RA Primærfelling ,78 12,884 28, Gautestad RA Biorotor 4 75 Tilført Tot-P pe Middelverdi Tilført BOF5 pe Middelverdi Utslippsmengder Tonn/år 9381 Nesmoen RA Simultanfelling ,4, Byglandsfjord RA Primærfelling ,12 2, Valle RA Simultanfelling ,3, Rysstad RA Simultanfelling ,2, Bykle RA Primærfelling ,16, Hartevatn RA Simultanfelling ,33 1,147 2,683 6,1 Sum , ,98 252, ,546 SWECO Norge AS, avd. Seljord Utskrevet: ,477 99,121 4,872

19 Renseeffekt, inkl. overløp % Resultat av kontrollprøver for året: 215 Årsrapport for alle anlegg Utløpskonsentrasjon og renseeffekt - middelverdier Utløpskonsentrasjon mg/l 18 Anlegg nr. Anleggsnavn Rense- metode Antall prøver Tot-P BOF5 Tot-N KOF Tot-P BOF5 Tot-N KOF 911 Søndeled RA Primærfelling 6,24 73, 34, Bosvika RA Primærfelling 6,13 45, 39, Randvik RA Biologisk fosforfjernin 11,36 3, 7, Røed RA Sekundærfelling 5,11 38, 31, Groos RA Biologisk fosforfjernin 24,38 5, 28, 6, Homborsund RA Simultanfelling 7,47 3, Drottningborg RA Primærfelling 5 1, Narestø RA Primærfelling 12,49 38, 42, Saulekilen RA Simultanfelling 25,76 5,92 24,2 118, Gjerstad RA Primærfelling 6,7 17, Sunde RA Sekundærfelling 6,14 27, Østerholtheia Lecafilter 8 13,73 3, Myra RA Sekundærfelling 6,9 49, Ubergsmoen RA Primærfelling 6,1 135, Gjeving RA Simultanfelling 12 1,13 2, 2, Tvedestrand RA Simultanfelling 12,31 3, 11, Neset RA Simultanfelling 13,34 8, 56, Fossbekk RA Primærfelling 18,22 82, 36, 161, Skottevig Camping RA Primærfelling 5,23 65, 77, Høvåg RA Primærfelling 6,88 152, 56, Kjøpmannsvik RA Primærfelling 6,42 53, 24, Herefoss RA Simultanfelling 5 1,44 19, Birkeland RA Sekundærfelling 12,11 76, 128, Nelaug RA Simultanfelling 6,22 4, Åmli RA Sekundærfelling 1,41 46, Skaiå RA Primærfelling 6,32 75, Vatnestrøm RA Simultanfelling 6,45 1, Birketveit RA Simultanfelling 6 2,2 45, Moi RA Simultanfelling 7,39 7, Fennefoss RA Primærfelling 13,13 49, 94, Gautestad RA Biorotor 4 4,8 13, Nesmoen RA Simultanfelling 6,56 13, Byglandsfjord RA Primærfelling 12,2 35, 74, Valle RA Simultanfelling 6,12 1, Rysstad RA Simultanfelling 6,26 5, Bykle RA Primærfelling 6,92 35, Hartevatn RA Simultanfelling 24,17 5, 14, 28, SWECO Norge AS, avd. Seljord Utskrevet:

20 5. KOMMENTARAR TIL KVART ANLEGG 19

21 2

22 ÅRSRAPPORT 215 RISØR KOMMUNE 21

23 22

24 SØNDELED RENSEANLEGG KOMMENTARAR OG RESULTAT Prøvetaking: Total fosfor: VURDERING AV KONTROLLPRØVER Det er tatt ut 6 kontrollprøver ved anlegget i 215. Det er i fylgje kravet. Kravet til reinseeffekt er tilfredsstilt (95 %). Driftsstabiliteten er god.. Berekna totalt utslepp er redusera frå 14,6 kg i 214 til 5 kg i 215, ein nedgang på 65 %. Organisk stoff: Kravet til midlare utløpskonsentrasjon er ikkje tilfredsstilt, men maksimal utløpskonsentrasjon er tilfredstilt. Driftsstabiliteten er god, men utløpskonsentrasjonen er jamt over for høg i forhold til kravet. Berekna totalt utslepp har auka frå kg i 214 til kg i 215, ein auke på 5 %. Slam: Slammet frå Søndeled renseanlegg transporterast til Frivold pumpestasjon og vidare til Randvik RA for avvatning og vidare behandling der. AVVIKSMELDINGER Risør kommune har et operativt internkontrollsystem. Drift: KOMMENTARAR Det er i 215 oppnådd tilfredsstillande reinseresultat for fosfor og delvis for organisk stoff, men årsmiddelkonsentrasjonen er høgare inn kravet. Vassmengder: Dei totale vassmengdene gjennom anlegget er auka frå m 3 i 214 til m 3 i 215. Det kjem inn mykje framandvatn når det er mykje nedbør eller snøsmelting. Dette er noko ein bør ta tak i og utbetre leidningsnettet. Total fosfor: Tilsyn og vedlikehald: Tilført mengde fosfor omrekna i antall pe er auka frå 135 pe i 214 til 145pe i 215. Vedlikehald av anlegget er bra. Tilsyn på anlegget kan med fordel aukast noko. For optimal driftskontroll bør anlegget besøkast minimum to gonger i veka. KONKLUSJON Anlegget har oppnådd tilfredsstillande reinseresultat på fosfor for 215, men for organisk stoff er ikkje kravet tilfredstilt fullt ut. For oversikt og bruk i vurderingar av anlegget er det helt nødvendig med rutinemessig føring av driftsjournal og registrering av vassmengd gjennom anlegget. 23

25 Qdim: Tilknyttet pe: Innløp Utløp Renseeffekt, inkl. overløp Årsrapport - Risør - Søndeled RA - Resultat av kontrollprøver Vannføring Overløp Tot-P Tot-N KOF BOF 5 Tot-P Tot-N KOF BOF 5 Tot-P Tot-N KOF BOF 5 Dag m³/d m³/d mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l % % % % ,7, ,4, ,6, ,3, ,8, ,5, Snitt 59 4,55, Antall Vurdering av kontrollprøver Antall prøver Renseeffekt (%) Restkonsentrasjon, K1 (mg/l) Restkonsentrasjon, K2 (mg/l) Krav Res. Vurdering Krav Res. Vurdering Krav Res. Vurdering Krav Res. Tot-P 6 6 overholdt 9 95 Tot-N 6 6 overholdt KOF BOF overholdt ikke overh overholdt Vurdering overholdt 24

26 Qdim: Tilknyttet pe: Årsrapport - Risør - Søndeled RA - Tilførsler og utslipp Risør - Søndeled Ra Tilførsel inkl. overløp Tilførsel - pe Utslipp inkl. overløp Vannføring Overløp Tot-P BOF 5 KOF Tot-N Tot-P BOF 5 KOF Tot-P BOF 5 KOF Tot-N Dag m3/d m3/d kg/d kg/d kg/d pe pe pe kg/d kg/d kg/d ,233 13,6 3,78 1, , ,26 3,476 1, ,23 128,15 2,688 1, , ,8 4,95 1, , ,12 5,187 2, , ,9 5,18 2,38 Snitt 59, ,13 4,21 1,978 Antall sum tonn per år,96,5 1,537,722 25

27 Energiforbruk kwt Utskrevet: Årsrapport driftsdata - Vannbehandling År: 215 Side: 1 Anlegg: 911 Søndeled RA Qdim: 9,4 m3/t Rensemetode: Primærfelling Tilknytning pe: 238 (214) Behandlet VANN Vannmengde Maks Min. Vannføring Driftstid i Forbruk fellingskjemikalier Forbruk polymer m3/mnd Vannføring Vannføring overløp overløp PAX 21 Andre m3/d m3/d m3/mnd t tonn g/m3 tonn g/m3 Kg g/m Middel Totalt SWECO Norge AS, avd. Seljord 26

28 Søndeled RA Maks- og min døgnvannmengde Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des

29 Søndeled RA Årlige vannmengder, m

30 BOSVIKA RENSEANLEGG KOMMENTARAR OG RESULTAT Prøvetaking: Total fosfor: VURDERING AV KONTROLLPRØVER Det er tatt ut 6 kontrollprøver ved anlegget i 215 og det er i fylgje kravet. Krava til reinseeffekt er tilfredsstilt (96 %). Berekna totalt utslepp er redusera frå 3 kg i 214 til 1 kg i 215. Organisk stoff: Kravet til midlare og maksimal utløpskonsentrasjon er tilfredstilt. Driftsstabiliteten har vært god. Berekna totalt utslepp har minka frå 453 kg i 214 til 235 kg i 215, ein reduksjon på 48 %. Slam: Slammet frå Bosvika renseanlegg transporterast til Frivold pumpestasjon og vidare til Randvik RA for avvatning og vidare behandling der. AVVIKSMELDINGER Risør kommune har et operativt internkontrollsystem. KOMMENTARAR Drift: Det oppnådd tilfredsstillande reinseresultat for fosfor og organisk stoff, men treng hyppig tilsyn for å registrere eventuelle avvikande forhold på anlegget. Vassmengder: Dei totale vassmengdene gjennom anlegget er redusera frå m 3 i 214 til i 215. Dette er ein vesentlig nedgang. Total fosfor: Tilført mengde fosfor omrekna i antall pe er redusera frå 46 pe i 214 til 32 pe i 215. Tilsyn og Vedlikehald: Vedlikehald av anlegget er tilfredstillande. For god driftskontroll bør anlegget besøkast minst to gonger i veka. KONKLUSJON Anlegget har oppnådd tilfredsstillande reinseresultat for fosfor og organisk stoff. For oversikt og bruk i vurderingar av anlegget er det helt nødvendig med rutinemessig føring av driftsjournal og registrering av vassmengde gjennom anlegget. 29

31 Qdim: Tilknyttet pe: Innløp Utløp Renseeffekt, inkl. overløp Vannføring Overløp Tot-P Tot-N KOF BOF 5 Tot-P Tot-N KOF BOF 5 Tot-P Tot-N KOF BOF 5 Dag m³/d m³/d mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l % % % % ,1, ,4, ,4, ,7, ,9, ,7, Snitt 16 3,867, Antall Årsrapport - Risør - Bosvika Ra - Resultat av kontrollprøver Vurdering av kontrollprøver Antall prøver Renseeffekt (%) Restkonsentrasjon, K1 (mg/l) Restkonsentrasjon, K2 (mg/l) Krav Res. Vurdering Krav Res. Vurdering Krav Res. Vurdering Krav Res. Tot-P 6 6 overholdt 9 96 Tot-N 6 6 overholdt KOF BOF overholdt overholdt overholdt Vurdering overholdt 3

32 Qdim: Tilknyttet pe: Årsrapport - Risør - Bosvika RA - Tilførsler og utslipp Risør - Bosvika Ra Tilførsel inkl. overløp Tilførsel - pe Utslipp inkl. overløp Vannføring Overløp Tot-P BOF 5 KOF Tot-N Tot-P BOF 5 KOF Tot-P BOF 5 KOF Tot-N Dag m3/d m3/d kg/d kg/d kg/d pe pe pe kg/d kg/d kg/d ,56 31,4 1,98, ,58 32,3,663, ,76 42,1,434, ,67 37,1,72, ,3 17,1,319,176 Snitt 16,57 32,2,643,57 Antall sum tonn per år,21,1,235,28 31

33 Energiforbruk kwt Utskrevet: Årsrapport driftsdata - Vannbehandling År: 215 Side: 1 Anlegg: 912 Bosvika RA Qdim: 5,4 m3/t Rensemetode: Primærfelling Tilknytning pe: 91 (214) Behandlet VANN Vannmengde Maks Min. Vannføring Driftstid i Forbruk fellingskjemikalier Forbruk polymer m3/mnd Vannføring Vannføring overløp overløp PAX 21 Andre m3/d m3/d m3/mnd t tonn g/m3 tonn g/m3 Kg g/m Middel Totalt SWECO Norge AS, avd. Seljord 32

34 Bosvika RA Maks- og min døgnvannmengde Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des

35 Bosvika RA Årlige vannmengder, m

36 RANDVIK RENSEANLEGG KOMMENTARAR OG RESULTAT Prøvetaking: Total fosfor: VURDERING AV KONTROLLPRØVER Det er tatt ut 11 kontrollprøver ved anlegget i 214. Det er 1 mindre enn kravet. Kravet til reinseeffekt er tilfredstilt (91 %). Det er berekna ein auke i fosforutslepp frå 182 kg i 214 til 21 kg i 215, ein auke på 1 %. Organisk stoff: Kravet til midlarar og maksimal utløpskonsentrasjon er tilfredsstilt på dei prøvene som er tatt ut. Det er berekna ein auke i utslepp av organisk stoff frå kg i 214 til kg i 215, ein reduksjon på 6,5%. Nitrogen: Slam: Drift: Det er analysert 6 utløpsprøver på total nitrogen. Beregnet utslepp på total nitrogen er i 215 på 4,7 tonn. Slam frå Randvik renseanlegg blir pumpa ut i sivbed ved sidan av anlegget. Rejektvatn frå sivbedet går tilbake i anlegget. Det er transportert inn slam frå Røed RA, Bosvika RA og Søndeled RA for innblanding og vidare behandling. Viktig med kontroll av påslepp til reinseanlegget der ein kan forvente høgt innhald av tungmetall, som t. d sigevatn frå Hestemyr avfallsdeponi. Det er ikkje analysert slamprøver frå Randvik RA i 215 AVVIKSMELDINGER Risør kommune har et operativt internkontrollsystem KOMMENTARAR Reinseresultata har vore tilfredstillande i 215. Sivbedet var i drift heile året. Det er heller ikkje registrert luktplager frå sivbedet i 215. Også i 215 er slam frå Røed RA, Bosvika RA og Søndeled RA blanda med slammet frå Randvik RA saman og pumpa inn på sivbedet. Vassmengder: Vassmengda gjennom anlegget har minka frå m 3 i 214 til m 3 i 215. På grunn av ombygging av overvakingssystemet er ikkje vassmengda for alle månadane registrera, noko av grunnen til den store reduksjonen i vassmengda ligg nok her. Det er registrera 23 m 3 i overløp frå Randvik RA i 215. Total fosfor: Tilført mengde fosfor omrekna i antall pe er auka frå 4.92 pe i 214 til pe i 215. Organisk stoff: Tilført mengde organisk stoff omrekna i antall pe er redusera frå pe i 214 til pe i 215 Tilsyn og vedlikehald: Tilsyn og vedlikehald av anlegget er godt. KONKLUSJON Det er oppnådd tilfredsstillande reinseresultat i 215. For oversikt og bruk i vurderingar av anlegget er det helt nødvendig med rutinemessig føring av driftsjournal og registrering av vassmengda gjennom anlegget. 35

37 Qdim: Tilknyttet pe: Innløp Utløp Renseeffekt, inkl. overløp Årsrapport - Risør - Randvik Ra - Resultat av kontrollprøver Vannføring Overløp Tot-P Tot-N KOF BOF 5 Tot-P Tot-N KOF BOF 5 Tot-P Tot-N KOF BOF 5 Dag m³/d m³/d mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l % % % % ,2 6,54 8, ,7 14, ,9 11,14 9, ,2 18, ,7 11,11 5, ,9 2, ,7 15, , 19,57 8, ,9 16, ,7 57,29 4, ,8 11, Snitt , ,361 7, Antall Vurdering av kontrollprøver Antall prøver Renseeffekt (%) Restkonsentrasjon, K1 (mg/l) Restkonsentrasjon, K2 (mg/l) Krav Res. Vurdering Krav Res. Vurdering Krav Res. Vurdering Krav Res. Tot-P ikke overh Tot-N 6 6 overholdt KOF BOF ikke overh overholdt 94 5 overholdt Vurdering overholdt 36

38 Qdim: Tilknyttet pe: Årsrapport - Risør - Randvik RA - Tilførsler og utslipp Risør - Randvik Ra Tilførsel inkl. overløp Tilførsel - pe Utslipp inkl. overløp Vannføring Overløp Tot-P BOF 5 KOF Tot-N Tot-P BOF 5 KOF Tot-P BOF 5 KOF Tot-N Dag m3/d m3/d kg/d kg/d kg/d pe pe pe kg/d kg/d kg/d ,248 98, ,886 8,364 13, ,372 23, ,378 2, , , ,229 2,451 15, , , ,429 6, , , ,245 3,345 12, ,47 388, ,35 7, , , ,93 2,22 16, , , ,946 2,489 13, , , ,93 1, ,58 84, ,428 2,213 6, , , ,377 8,389 Snitt , , ,552 4,339 12,883 Antall sum tonn per år 2,713 79,25,21 1,584 4,72 37

39 Energiforbruk kwt Utskrevet: Årsrapport driftsdata - Vannbehandling År: 215 Side: 1 Anlegg: 915 Randvik RA Qdim: m3/t Rensemetode: Biologisk fosforfjerning Tilknytning pe: (214) Behandlet VANN Vannmengde Maks Min. Vannføring Driftstid i Forbruk fellingskjemikalier Forbruk polymer m3/mnd Vannføring Vannføring overløp overløp PAX 14 Andre m3/d m3/d m3/mnd t tonn g/m3 tonn g/m3 Kg g/m Middel Totalt SWECO Norge AS, avd. Seljord 38

40 Randvik RA Maks- og min døgnvannmengde Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des

41 Randvik RA Årlige vannmengder, m

42 RØED RENSEANLEGG KOMMENTARAR OG RESULTAT Prøvetaking: Total fosfor: VURDERING AV KONTROLLPRØVER Det er tatt ut 5 kontrollprøver ved anlegget i 215. Det er 1 mindre enn kravet. Kravet til reinseeffekt er tilfredsstilt ved alle dei kontrollprøvene som er tatt ut. Berekna totalt utslepp er på 5 kg i 215. Organisk stoff: Kravet til midlarar og maksimal utløpskonsentrasjon er tilfredsstilt ved alle dei kontrollprøvene som er tatt ut. Berekna totalt utslepp er på 2.6 kg i 215. Nitrogen: Slam: Det er analysert 5 utløpsprøver på total nitrogen. Berekna utslepp på total nitrogen er i 215 på 1,4 tonn. Ein har køyrt slammet frå Røed renseanlegg til Frivold pumpestasjon og vidare til Randvik RA for avvatning og vidare behandling der. Dette ser ut til å fungere bra. AVVIKSMELDINGER Risør kommune har et operativt internkontrollsystem. Det er ikkje meldt om avvik ved Røed i 214. Drift: KOMMENTARAR Anlegget har vært under rehabilitering dei fyrste 3 månadane og etter noko oppstarts problem ser det ut til å fungere bra. Mellom anna har prøvetakarane ikkje fungera i automatikk. Vassmengder: Registrera vassmengde i 215 er på m 3. Det er fortsatt stor variasjon i tilrenning, noko som bekreftar eit behov for utbetringar på leidningsnettet. Tilsyn og vedlikehald: Anlegget er renovert og står fram som reint og ryddig. For god driftskontroll bør anlegget besøkast minimum to gonger i veka. KONKLUSJON Det er oppnådd tilfredsstillande reinseresultat i 215, og reinsekrava er tilfredsstilt i den perioden anlegget har vært i drift. For oversikt og bruk i vurderingar av anlegget er det helt nødvendig med rutinemessig føring av driftsjournal og registrering av vassmengda gjennom anlegget. 41

43 Qdim: Tilknyttet pe: Innløp Utløp Renseeffekt, inkl. overløp Årsrapport - Risør - Røed RA - Resultat av kontrollprøver Vannføring Overløp Tot-P Tot-N KOF BOF 5 Tot-P Tot-N KOF BOF 5 Tot-P Tot-N KOF BOF 5 Dag m³/d m³/d mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l % % % % ,8, ,, ,, ,6, ,7, Snitt 145 4,42, Antall Vurdering av kontrollprøver Antall prøver Renseeffekt (%) Restkonsentrasjon, K1 (mg/l) Restkonsentrasjon, K2 (mg/l) Krav Res. Vurdering Krav Res. Vurdering Krav Res. Vurdering Krav Res. Tot-P 6 5 ikke overh Tot-N 6 5 ikke overh. KOF BOF ikke overh overholdt overholdt Vurdering overholdt 42

44 Qdim: Tilknyttet pe: Årsrapport - Risør - Røed RA - Tilførsler og utslipp Risør - Røed Ra avløp Tilførsel inkl. overløp Tilførsel - pe Utslipp inkl. overløp Vannføring Overløp Tot-P BOF 5 KOF Tot-N Tot-P BOF 5 KOF Tot-P BOF 5 KOF Tot-N Dag m3/d m3/d kg/d kg/d kg/d pe pe pe kg/d kg/d kg/d , ,13 2,77 1, ,36 2,12 4,23 4, ,522 29,1 2,523 3, ,4 778,13 9,5 7, , ,2 9,89 3,68 Snitt 145, ,13 5,644 3,957 Antall sum tonn per år,231,5 2,6 1,444 43

45 Energiforbruk kwt Utskrevet: Årsrapport driftsdata - Vannbehandling År: 215 Side: 1 Anlegg: 9128 Røed RA Qdim: 33,5 m3/t Rensemetode: Sekundærfelling Tilknytning pe: 345 (214) Behandlet VANN Vannmengde Maks Min. Vannføring Driftstid i Forbruk fellingskjemikalier Forbruk polymer m3/mnd Vannføring Vannføring overløp overløp Jernklorid Andre m3/d m3/d m3/mnd t tonn g/m3 tonn g/m3 Kg g/m Middel Totalt SWECO Norge AS, avd. Seljord 44

46 Røed RA Maks- og min døgnvannmengde Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des

47 Røed RA Årlige vannmengder, m

48 ÅRSRAPPORT 215 GRIMSTAD KOMMUNE 47

49 48

50 GROOS RENSEANLEGG KOMMENTARAR OG RESULTAT Prøvetaking: VURDERING AV KONTROLLPRØVER Det er tatt ut 24 kontrollprøver i 215. Det er i fylgje kravet. I tillegg er det tatt ut 6 vekeblandprøver for å analysere tungmetaller i avløpsvatn. Total fosfor: Krav til årleg middelverdi på 9 % reinseeffekt er tilfredsstilt (93 %). Berekna totalt utslepp har minka litt frå 795 kg i 214 til 627 kg i 215, ein reduksjon på 21 %. Organisk stoff: Kravet til sekundærrensing er tilfredsstilt. Berekna totalt utslepp (BOF5) er på 11,9 tonn i 215 mot 2 tonn i 214, ein reduksjon på 4,5 %. Total nitrogen: Det ble tatt 6 prøver. Det er som kravet. Berekna totalt utslepp var på 34,4 tonn i 215 mot 36,9 tonn i 214, ein reduksjon på 6,8 %. Slam: Slam frå Groos renseanlegg blir avvatna på anlegget og transportert til Gangdalen for reaktorkompostering. Slam som ikkje kan leverast Gangdalen på grunn av kapasitetsproblem blir levera til Heftingsdalen. AVVIKSMELDINGER Grimstad kommune har eit operativt internkontrollsystem. KOMMENTARAR Drift: Reinseeffekten tilfredstillande både for fosfor og organisk stoff i 215. Anlegget hadde også i 215 stor belastning m.o.t. organisk stoff, ei belastning som er i overkant av det anlegget er dimensjonert for. Det er i gang arbeid med å sjå på løysingar for nytt reinseanlegg. Vassmengder: De totale vassmengdene gjennom anlegget var på m 3 i 215 mot m 3 i 214, ein auke på 16,4 %. Det blei registrera m 3 i overløp frå Groos RA i 215. Det betyr at om lag 8 % av vassmengda går i overløp Total fosfor: Tilførselen basert på tilført mengde fosfor har ein reduksjon frå pe i 214 til pe i 214. Organisk stoff: Tilførselen basert på tilført mengde organisk stoff (BOF5) har minka frå pe i 214 til pe i 215. For KOF er berekna tilførsel i 215 på pe. Tilsyn og vedlikehald: Tilsyn og vedlikehald av anlegget er bra. KONKLUSJON Reinseresultata for 215 er tilfredstilt for fosfor, og tilfredsstiller kravet til sekundærrensing på organisk stoff.. 49

51 Qdim: Tilknyttet pe: Innløp Utløp Renseeffekt, inkl. overløp Årsrapport - Grimstad - Groos RA - Resultat av kontrollprøver Vannføring Overløp Tot-P Tot-N KOF BOF 5 Tot-P Tot-N KOF BOF 5 Tot-P Tot-N KOF BOF 5 Dag m³/d m³/d mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l % % % % , , , , , , ,3 9 3, , , , , , , , , , , , 8 3, , , , , , 56 29, , , , , , ,29 8, , 46 18, ,8 81 3, , , , , , , , , ,2 5 22, , , Snitt , , Antall Vurdering av kontrollprøver Antall prøver Renseeffekt (%) Vurdering overholdt overholdt overholdt Restkonsentrasjon, K1 (mg/l) Restkonsentrasjon, K2 (mg/l) Krav Res. Vurdering Krav Res. Vurdering Krav Res. Vurdering Krav Res. Tot-P overholdt 9 93 Tot-N 6 6 overholdt KOF overholdt BOF overholdt

52 Qdim: Tilknyttet pe: Årsrapport - Grimstad - Groos RA - Tilførsler og utslipp Grimstad - Groos Ra Tilførsel inkl. overløp Tilførsel - pe Utslipp inkl. overløp Vannføring Overløp Tot-P BOF 5 KOF Tot-N Tot-P BOF 5 KOF Tot-P BOF 5 KOF Tot-N Dag m3/d m3/d kg/d kg/d kg/d pe pe pe kg/d kg/d kg/d , ,995 46,92 452, , ,786 49, , , ,187 38,467 39, , ,538 34, , , ,887 18, , , , ,12 9, ,2 86, , ,159 15, , , ,283 14,73 235, , ,8 4, , , ,721 4, , , , ,64 12, ,9 148, , ,512 11, , , ,86 25,422 29, , ,93 17,492 19, , , ,892 35, ,5 45, , ,13 7, , , ,85 3,63 232, , , ,235 86, ,7 68, , ,586 28, , , , , , , ,871 14, , , ,74 14,93 196, , , ,362 51,25 288,2 69,62 Snitt , , ,718 32, ,6 94,362 Antall sum tonn per år 9, , ,593 7,181,627 11,896 99,121 34,442 51