Hva er et godt renholdsregime, og kan det redusere mikroplast?

Transkript

1 Plast og mikroplast hvordan kan vi redusere spredning? Vegstøv - Mikroplast og vegrenhold Teknologidagene, 1. november 2018 Hva er et godt renholdsregime, og kan det redusere mikroplast? Brynhild Snilsberg Statens vegvesen, Vegdirektoratet Foto: NRK

2

3 Kilder og mengder mikroplast fra veg Bildekkslitasje tonn* Termoplast og polymermaling i vegmerking tonn* Polymer modifisert asfalt (SBS) 28 tonn* * Microplasticsin road dust characteristics, pathways and measures. Vogelsang, C. et al. NIVA. 2018

4 Vegstøv produksjon Bildekket sliter asfalten og ev. vegoppmerking Bildekket slites «Sandpapireffekten»

5 Regneeksempel Vegstøv fra asfaltslitasje Hvis jeg kjører på jobb hver dag Personbil med piggdekk: 10 g/km Reiseveg: 20 km t/r Asfaltslitasje: 200 gram asfalt hver dag i vinterhalvåret 20 kg i løpet av en vinter ÅDT ca , 35 % piggdekk 1 tonn asfalt slites vekk hver dag 120 tonn/vintersesong Foto: Colourbox

6 Renhold - Overordnet mål R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger står det: Renhold skal sikre - vegbanens funksjon (friksjon, vannavrenning, synlighet), - miljøforhold (luftkvalitet), - universell utforming og estetikk ved fjerning av uønskede og fremmede gjenstander, materialer og belegg. Renhold skal utføres uten at det medfører støvplage for omgivelsene.

7 Rengjøring ved ulike temperaturer Ved plussgrader brukes kost og vann til å spyle løs støv og skitt i veibanen og langs kantsteinene. Støvsugeren suger opp vaskevannet Ved minusgrader, brukes kun kost og støvsuger, siden vannet vil fryse. I tillegg kan det legges ei saltlake, som ikke fryser. Saltlaken holder veibanen fuktig og hindrer oppvirvling av støv. Saltlaken og støvet vaskes vekk med kost og vann så snart det blir mildvær

8 Noen utfordringer Renhold er vanskelig å beskrive i kontrakter Renhold en liten del av en stor driftskontrakt Ulike vegeiere og utførende Hvordan dokumentere renhet på vegen? Vær, tiltak, trafikk og andre kilder påvirker luftkvaliteten som måles Det finnes mye ulikt utstyr for renhold på markedet Hvordan er vegstøv fordelt i vegbanen? Nordisk klima

9 Mye ulikt utstyr Store forskjeller mellom ulike maskiner Grovstøv/svevestøv Potensiale for forbedring både når det gjelder maskiner, utførelse, krav og dokumentasjon «Kost og støvbrett» Koster, høytrykksspyling og kraftig oppsug

10 gir ulik renhet på vegbanen (partikler < 180 µm) Maskin 1 Maskin 2 Maskin 3 Maskin 1: 92 % forbedring Maskin 2: Ingen reduksjon av svevestøvmengden på vegen Maskin 3: 65 % forbedring

11 Hvor ligger vegstøvet? Vegstøv er ikke jevnt fordelt i vegbanen Mye inntil kantsteinen og fortau/sideareal En del mellom hjulspor og i midten av vegen Lite i hjulspor

12 Prøvetaking - Wet dust sampler (WDS) Anskaffet av Statens vegvesen i 2017 for bruk i forskningssammenheng Utviklet av VTI i Sverige Dokumentere renhet på vegbanen FoU instrument Høyteknologisk prøvetaker

13 Organisk innhold i vegstøv 5-10 vekt% Kilder: Bindemiddel i asfalt Plante-/dyrerester Avfall på avveie Vegmerking Bildekk Andre kilder

14 Masteroppgave våren 2018 Johannes Asheim, NTNU Mål: analysemuligheter WDS prøver, finne kilder til vegstøv, fokus på organiske partikler, spesielt gummi fra bildekk Tittel: Benzotriazoles, Benzothiazoles and Inorganic Elements as Markers of Road Pollution Sources in a Sub-Arctic Urban Setting (Trondheim, Norway) Paper: Benzotriazoles, benzothiazoles and trace elements in an urban road setting in Trondheim, Norway: Re-visiting the chemical markers of traffic pollution (Science of The Total Environment, Volume 649, 1 February 2019, Pages ) Prøver 16 prøveflasker fra WDS (høst + vinter) 4 luftfilter (høst + vinter) 4 prøveflasker fra Prall-testing asfalt 6 bildekk (lette- og tunge kjøretøy m/sommer-, piggfri-, piggdekk) 1 bindemiddel 1 bakgrunnsprøve (jord)

15 Bildekkslitasje Ringbane Prøvetaking Piggdekk Piggfrie vinterdekk Sommerdekk Bildekk Total mengde (gram/time) PM10 (%) Bildekk Organisk innhold (%) Ska 8 Ska 11 Piggdekk 92,7 29 Piggfri vinterdekk 2,3 13 Sommerdekk 3,0 10 Piggdekk 10,5 11,3 Piggfrie vinterdekk 14,5 15,5 Sommerdekk 26,6 (ikke testet) Source: B. Snilsberg, Doctoral Theses at NTNU, 2008:133. Pavement wear and airborne dust pollution in Norway Characterization of the physical and chemical properties of dust particles.

16 Hvordan skapes friksjon? Friksjon er motstand mot glidning mellom to flater som berører hverandre Viktig for å kunne akselerere, bremse og styre Avhengig av dekk, vegdekke og føreforhold Gummi Mikronivå Makronivå Gummi Vegdekke Vegdekke 1. Deformasjon i gummien 2. Gummislitasje 3. Adhesjon

17 Et godt renholdsregime For å sikre god luftkvalitet Helhetlig strategi, koordinert innsats og gjennomføring på hele vegnettet uansett vegeier Renhold Forbyggende og behovsbasert drift ut fra værforhold, erfaringer og luftkvalitetsmålinger Hele gatearealet (spesielt vegkant) samt tilstøtende arealer «Vegg til vegg» renhold I tillegg bør tiltak i større grad utføres også på vegnett og arealer som ligger inntil hovedvegnettet (kryss, p- plasser, parallelle gater) Vinterfeiingsperiode oktober til juni Støvdemping Dysebom, fokus på arealer med støvdeponi

18 og kan det redusere mikroplast? Tja, avhengig av hvor partiklene ender opp, følger vegstøvet? Oppsamling og ikke spyling ned i drenssystemet Jevnlig oppsamling for å hindre at det spres til omgivelsene (run-off, spray-off, blow-off) Utgjør vektmessig en liten andel i vegestøvet Trolig størst bildekkslitasje sommerstid rengjøres sjelden Billedkunstner Lisbeth Skranes

19 Aktuelle rapporter Statens vegvesen rapport nr. 619 Renholdsforsøk i tunnel og gate i Trondheim våren 2015 Strindheimtunnelen og Haakon VII gate Statens vegvesen rapport nr. 432 Renholdsforsøk Strindheimtunnelen og Haakon VII gate i Trondheim og Stordalstunnelen i Møre og Romsdal Statens vegvesen rapport nr. 536 Renholdsforsøk Uttesting av ny spylebom i tunnel og gate i Kristiansund Statens vegvesen rapport nr. 534 Renholdsforsøk Uttesting av renholdsmaskiner i gate i Trondheim Statens vegvesen rapport nr. 348 Driftstiltak mot svevestøv i Trondheim kommune Erfaringsrapport for tiltak før og etter 2013

20 Takk for meg! Brynhild Snilsberg Sjefingeniør, dr.ing Statens vegvesen Vegdirektoratet Drift, vedlikehold og vegteknologi