Forurensning fra sterkt trafikkerte vegtunneler

Transkript

1 Forurensning fra sterkt trafikkerte vegtunneler Roger Roseth, Bioforsk Jord og miljø Sondre Meland, Statens vegvesen RAPPORT 26 Bioforsk og Statens vegvesen 1

2 Forurensning fra sterkt trafikkerte vegtunneler Roger Roseth, Bioforsk Jord og miljø Sondre Meland, Statens vegvesen Forord På oppdrag fra og i samarbeid med Statens vegvesen har Bioforsk Jord og miljø undersøkt forurensningsproduksjonen for tre sterkt trafikkerte tunneler i Oslo-området; Festningstunnelen, Granfosstunnelen og Nordbytunnelen. Undersøkelsene av tunnelene ble utført i forbindelse med veggvask høsten 24 og vinteren 25, og har dannet grunnlag for grove beregninger av årlig forurensningsproduksjon i disse tunnelene. Resultatene vil kunne benyttes i fremtidige beregninger av utslipp i forbindelse med bygging av nye tunneler, samt som grunnlag for dimensjonering av eventuelle renseløsninger der det er nødvendig. Staten vegvesen Oslo 11. oktober 26 2

3 Sammendrag Norge har verdensrekord i bygging av vegtunneler. Samlet utgjør vegtunnelene i Norge en lengde på mer enn 8 km. Begrunnet i miljøhensyn og arealutnyttelse bygges stadig nye tunneler i sentrale og sterkt trafikkerte områder. I det sentrale Østlandsområdet er det i dag mer enn 1 km med vegtunneler. Tunnelene bidrar til å redusere støy, eksos og svevestøv sammenlignet med veger i dagen. Forurensningsproduksjonen knyttet til vegtrafikken blir imidlertid ikke fjernet. Storparten av forurensningene samles opp i tunnelen, selv om noe blir spredd til luft som svevestøv. Akkumulert vegstøv og forurensninger på tak og vegger fjernes senere gjennom feiing og vasking av tunnelene. Vaskefrekvensen for sterkt trafikkerte tunneler i Oslo området er 5-12 ganger per år. Vaskevannet fra tunnelene inneholder høye konsentrasjoner av tungmetaller, PAH, olje og vaskestoffer, som potensielt kan gi akutte eller kroniske effekter på dyre- og planteliv i vassdrag. Deler av forurensningsproduksjonen vil samles opp som slam i suge- og feiebiler eller som slam i sandfangene. For å vurdere nødvendige rensetiltak for vaskevann og planlegge en miljøforsvarlig disponering av slam- og sandfangsmasser, er det viktig å klarlegge forurensningsproduksjonen i vegtunnelene. Vaskevannet fra vegtunnelene inneholder en blanding av løste og partikkeltilknyttede forurensningskomponenter samt såpestoffer. Utslipp av vaskevann gir fare for akutte eller kroniske gifteffekter på dyre- og planteliv i vassdrag og vil kunne bidra til å forringe slamkvaliteten ved utslipp til avløpsnett. Vaskevannet fra sterkt trafikkerte tunneler bør derfor renses før utslipp. Rensing skjer normalt gjennom behandling i et sedimentasjonsbasseng som bunnfeller partikler og gir oppholdstid for nedbryting av såpekomponenter og andre lett nedbrytbare forbindelser. Ved ønske om bedret rensegrad kan sedimentasjonstrinnet suppleres med et rensefilter med reaktive filtermaterialer eller et våtmarksfilter. De faste massene fra vegtunnelene, dvs. slam fra suge- og feiebil og fra sandfang, viste seg å ha et høyt innhold av tunge oljekomponenter (2-6 mg C16-C4/kg). Påviste oljekomponenter stammer sannsynligvis fra asfaltslitasje, og er lite miljøproblematiske sammenlignet med lettere oljekomponenter. Oljeinnholdet gjør at dette slammet må kjøres til avfallsdeponi og disponeres som lett oljeforurensede masser. Massene kan også vurderes brukt i vegfyllinger men først etter at det er utført utlekkingstester som kan dokumentere lav mobilitet av oljefraksjonen i massene. Sammenlignet med grenseverdier for tilstandsklasser for sediment var de faste massene markert forurenset med sink, kobber, sum PAH og den miljøfokuserte PAH-forbindelsen benzo(a)pyren. I en samlet vurdering har gjennomførte undersøkelser knyttet til forurensningsproduksjon i sterkt trafikkerte vegtunneler vist følgende: Forurensningsproduksjonen økte med økende trafikkbelastning (ÅDT) Forurensningsproduksjonen var stort sett større i piggdekksesongen enn i sommerdekksesongen Vaskevannet inneholdt høye konsentrasjoner av miljøproblematiske komponenter og må renses før utslip til vassdrag Masser fra suge- og feiebiler viste et høyt innhold av tunge oljekomponenter og var markert forurenset med sink, kobber og PAH, og må disponeres på godkjent deponi med mindre det utføres utlekkings tester som frikjenner massene til bruk i for eksempel vegfyllinger. 3

4 Innledning Undersøkelser av avrenning fra veger og tette flater i byområder har dokumentert høye konsentrasjoner av en rekke uønskede stoffer som tungmetaller og organiske miljøgifter (Amundsen og Roseth 24). Slik avrenning har vært og er en vesentlig kilde til forurensede sedimenter i fjorder og til redusert slamkvalitet fra avløpsrenseanlegg. For en sterkt trafikkert veg i dagen blir en del av de trafikkskapte forurensningene avsatt på vegbanen og langs kanten av vegen og en annen del spredd med luft over større områder. I en vegtunnel blir forurensningene i hovedsak avsatt på vegbane, tak og vegger. Ved tunnelvask fjernes mye av disse forurensningene med vaskevannet eller gjennom oppsamling med suge- og feiebiler. Tyngre partikler fanges opp av sandfangene. Kombinasjonen av vaskestoffer og trafikkskapte forurensninger gjør at vaskevannet kan være akutt giftig for vannlevende organismer, og må renses før utslipp til vassdrag. Bygging av stadig nye vegtunneler for sterkt trafikkerte veger har gitt behov for kunnskap hvordan forurensningsproduksjonen varierer med trafikkbelastning, piggdekkbruk og slitedekke, samt hvilke forurensningsmengder som fjernes med vaskevann, sandfangsmasser og slam samlet i suge- og feiebiler. Presenterte undersøkelser utført av Bioforsk og Statens vegvesen har dokumentert disse forholdene, og gitt et bedre grunnlag for å iverksette tiltak for tilfredsstillende miljøkvalitet i berørte vassdrag. Vegtunneler Følgende vegtunneler har blitt undersøkt: Festningstunnelen Norges mest trafikkerte tunnel med 8 kjøretøyer per døgn Granfosstunnelen sterkt trafikkert med 29 kjøretøyer per døgn Nordbytunnelen sterkt trafikkert med 25 kjøretøyer per døgn Kriteriene for utvalg av tunneler var at de skulle ha sterk trafikkbelastning og tekniske løsninger som ga mulighet for prøvetaking og mengdemåling av vaskevann. Granfoss- og Nordbytunnelen har relativt lik trafikkbelastning, og ble valgt for å avklare hvorvidt forurensningsmengden kun var avhengig av trafikkbelastning eller om andre faktorer var vesentlige, herunder forskjeller i bruk av piggdekk. Nøkkelopplysninger for undersøkte tunneler er presentert i tabell 1. Tabell 1. Gir nøkkelopplysninger for undersøkte tunneler; gjennomsnittlig trafikkbelastning per dag (ÅDT), lengde, samlet bredde av vegbane i begge løp, gjennomsnittelig hastighet, prosentvis andel tungtrafikk, piggdekkandel, midlere hellingsgrad, dreneringsløsning og normalt antall vask fordelt på veggvask, helvask og teknisk vask. Tunnel Trafikk (ÅDT) Lengde (m) bredde (m) Hastighet (km/t) Tungtrafikk (%) Piggdekkandel (%)*** Hellingsgrad (%) Drenering Ant. Vask Vegg- Hel-Teknisk Festning Felles** =12 Granfoss * 2 8 8, Separat = 1 Nordby Separat 5-1- = 6 * Kun Lysakertunnelen, ** Overvann og lekkasjevann fra fjellet samles i et felles dreneringssystem, *** Tallene er gjennomsnittstall for Akershus sør (Nordbytunnelen) og Oslo sentrum/vest (Festningstunnelen og Granfosstunnelen) 4

5 Vaskeprosedyrer Gjennom et driftsår gjennomføres det ulike typer av vaskeoperasjoner. Helvask omfatter vask av alle flater inne i tunnelen, vegger, tak, vegbane, skilt og lysrekke, og utføres normalt 1 gang hver år. Veggvask omfatter vask av vegger, skilt og lysrekke og evt. skylling av vegbane, og utføres flere ganger hvert år. Teknisk vask omfatter kun vask av skilt, lysrekke og andre tekniske installasjoner, og utføres flere ganger hvert år. Vaskeoperasjonene utføres ved hjelp av to typer av kjøretøy. Såpe- og spylebilene brukes til å legge på såpe og senere rengjøre flatene ved å spyle ned såpe og skitt. Feie- og sugebilene brukes til å fjerne vegstøv fra vegbanen før vask, men også til å fjerne vaskevann og skitt fra vegbanen underveis og ved avslutning av vaskeoperasjonen. Forbruk av vann og såpe vil variere med vaskeoperasjon. Helvask gir det største forbruket av vann og såpe. Basert på gjennomførte målinger antas et samlet vannforbruk på rundt 1 liter per meter ved helvask av en toløps- og firefelts tunnel og et vannforbruk på rundt 14 liter per meter ved helvask av en toløps og seksfelts tunnel. Samlet vannforbruk ved vask av 1 km toløps- og firefelts tunnel vil dermed kunne være på rundt 1 liter. Anvendt såpe utgjør normalt,2-,5 % av det totale vannforbruket. Ulike såpeprodukter har vært i bruk. I dag settes det krav om at såpeproduktene kun skal inneholde miljøvennlige og fullstendige nedbrytbare såpestoffer (Roseth og Søvik 26). Mellom 7 og 9 % av vannforbruket ledes ut av tunnelen via overvannssystemet. Underveis passerer det skitne vaskevannet sandfang, som bunnfeller større partikler som følger med vaskevannet. Mengden forurensningskomponenter som fjernes fra en vegtunnel under en vaskeoperasjon vil fordele seg på tre steder: (1)skittent vaskevann, (2)sandfangsmasser og (3)masser som tas opp av suge- og feiebiler. Miljøforsvarlige rutiner knyttet til tunnelvask omfatter rensing av vaskevann, men også en tilfredsstillende disponering av masser fra suge- og feiebiler og sandfang. Forurensningsproduksjon Resultatene fra undersøkelser knyttet til veggvask henholdsvis sommerdekksesong (15. april til 31. oktober) og vinterdekksesong (1. november til 14. april) har blitt brukt til å estimere samlet årlig forurensningsproduksjon i de undersøkte tunnelene (tabell 2). Følgende undersøkelser har blitt gjennomført under vaskeoperasjonene og dannet grunnlaget for presenterte resultater: Målinger av samlet forbruk og avrenning av vaskevann Uttak av vannproporsjonale blandprøver av vaskevannet som har blitt analysert for innhold av miljøfokuserte forurensningskomponenter Bestemmelse av volum og vekt av masser fra suge- og feiebiler og fra sandfang Uttak av representative prøver av disse massene for analyse av forurensningskomponenter Produksjonen av forurensning i tunnelene har blitt beregnet ved å multiplisere mengder av vaskevann og forurensede masser med analysert innhold av forurensningskomponenter i representative prøver. Beregningen av forurensningsproduksjon innenfor en antatt representativ periode av vinterdekk- eller sommerdekksesongen (perioden fra forrige veggvask fram til undersøkt veggvask) er så brukt for å beregne samlet forurensningsproduksjonen innenfor hver sesong. Forurensningsproduksjonen per år ble beregnet ved å summere resultatene fra vinterdekk- og sommerdekksesongen. Undersøkelsene er gjort ved veggvask, som fjerner akkumulert forurensning fra vegger og vegbane i tunnelene. Forurensningene i taket fjernes ikke ved veggvask, men ved helvask, som utføres 1 gang i året. For 5

6 å beregne total mengde forurensning fra tunnelene, ble det antatt at taket i tunnelene i gjennomsnitt akkumulerte like mye forurensning per arealenhet som funnet for veggvask. Samlet årlig forurensningsproduksjon i tunnelene ble derfor beregnet ved å multiplisere årlig forurensningsproduksjon målt ved veggvask med en faktor 1,4. Alle tall er presentert som mengde forurensning per km tunnel (begge løp og 4 eller 6 kjørefelt). Samlet sett gir undersøkelsen et bilde av: Totalproduksjonen av trafikkskapte forurensninger i undersøkte vegtunneler, med unntak av svevestøv som forsvinner ut av tunnelen Hvordan forurensningsproduksjonen fordeler seg på vaskevann, sandfangsmasser og masser som fjernes med suge- og feiebiler (se tabell 2) Forskjeller i forurensningsproduksjon mellom vinterdekk- og sommerdekksesong Sammenheng mellom trafikkbelastning (ÅDT) og forurensningsproduksjon Tallene som framkommer må vurderes som grove anslag som er basert på flere forutsetninger og målinger som kan gi usikkerhet. Presentert tallmateriale antas likevel å gi gode tall sammenlignet med mer teoretiske betraktninger, og utgjør et verdifullt grunnlag for å beregne forurensningsproduksjon i eksisterende og planlagte vegtunneler. Ved hjelp av slike beregninger kan en klarlegge negative effekter ved utslipp, og planlegge nødvendige tiltak for å unngå disse. Tabell 2. Viser beregnet årsproduksjon (total) av trafikkskapte forurensningskomponenter per km tunnel (begge løp) for Festnings- (8 ÅDT), Granfoss- (29 ÅDT) og Nordbytunnelen (25 ÅDT). I tillegg viser tabellen prosentvis fordeling (%) av forurensningsproduksjonen på vaskevann (V), sandfangsmasser (S) og masser tatt opp av suge- og feiebiler (SF). Forurensningskomponent Festningstunnelen Granfosstunnelen Nordbytunnelen Total % V - S - SF Total % V - S - SF Total % V - S - SF Fosfor (kg) 45, , , Kobber (kg) , , Sink (kg) 27, , Bly (g) Kadmium (g) 13, , , Nikkel (g) Krom (g) Kvikksølv (g) 1, ,16* , Total nitrogen (kg) 26, , , Total org. Karbon (kg) Partikler (tonn) 56, , , Benzo(a)pyren (g) , , Sum 16 PAH (g) Total olje (kg) * * Tall som vurderes som ikke representative for normal forurensningsproduksjon 6

7 Festningstunnelen (8 ÅDT) har størst årsproduksjon av de fleste av de undersøkte forurensningskomponentene. For sentrale forurensningskomponenter som kobber, bly, benzo(a)pyren og 16 PAH var årsproduksjonen i Festningstunnelen 3-5 ganger høyere enn i de to andre tunnelene. Resultatene for total olje viste en tilsvarende forskjell mellom Festnings- og Granfosstunnelen. Den store årsproduksjonen i Nordbytunnelen antas å skyldes et akutt utslipp av olje vinteren 25, og er dermed ikke representativ som et mål på normal produksjon. Også for fosfor, sink, kadmium, nikkel, krom, nitrogen, organisk karbon og partikler viste Festningstunnelen den klart høyeste årsproduksjonen. Generelt var konsentrasjonene av kvikksølv så lave at disse resultatene vurderes som usikre. Samlet forurensningsproduksjon føres ut av tunnelene som skittent vaskevann (V), sandfangsmasser (S) og masser som tas opp av suge- og feiebiler (SF). Hvordan forurensningsproduksjonen fordeler seg på disse fraksjonene varierer avhengig av forurensningskomponent, forholdene i hver enkelt tunnel, hvilke såpestoffer som er i bruk og om det er sommerdekk- eller vinterdekksesong (tabell 2 og figur 1). Mellom 1 og 6 % av den totale forurensningsproduksjonen ble ført til utslipp som skittent vaskevann. Andelen som ble ført til utslipp med vaskevann varierte for ulike forurensningskomponenter og mellom tunnelene. For de viktigste metallene, kobber, sink, bly, nikkel og krom, ble mellom 1 og 4 % av den totale årsproduksjonen ført til utslipp med vaskevannet. For 16 PAH og total olje ble mellom 3 og 6 % ført til utslipp med vaskevannet. 7

8 7 3 Gram kobber per km tunnel og år Suge- og feie Vaskevann Gram sink per km tunnel og år Suge- og feie Vaskevann Kobber Festning Kobber Granfoss Kobber Nordby Sink Festning Sink Granfoss Sink Nordby Gram bly per km tunnel og år Suge-ogfeie Vaskevann Kg TOC per km tunnel og år Suge- og feie Vaskevann 2 2 Bly Festning Bly Granfoss Bly Nordby TOC Festning TOC Granfoss TOC Nordby 6 25 Tonn partikler per km tunnel og år Suge-ogfeie Vaskevann Gram 16 PAH per km tunnel og år Suge- og feie Vaskevann Partikler Festning Partikler Granfoss Partikler Nordby 16 PAH Festning 16 PAH Granfoss 16 PAH Nordby Figur 1. Viser årsproduksjon av kobber, sink, bly, totalt organisk karbon, partikler og 16 PAH per km i Festnings-, Granfoss- og Nordbytunnelen fordelt på masser fra suge- og feiebiler, sandfangsmasser og vaskevann. smassene inneholdt mellom 5 og 4 % av den totale forurensningsproduksjonen. I Festningstunnelen fanget sandfangene 42 % av partiklene produsert i tunnelen, mens sandfangene i Granfoss- og Nordbytunnelen bare fanget 17 % av partiklene produsert i tunnelen. Massene tatt opp av suge- og feiebiler under vask utgjør et større volum på årsbasis enn de massene som blir tatt opp fra sandfang. De kan også være mer forurenset enn sandfangsmassene, siden de inneholder en større andel fint vegstøv anriket med forurensningskomponenter. I disse undersøkelsene inneholdt massene fra suge- og feiebilene i hovedsak mellom 2 og 8 % av årsproduksjonen av forurensing. I middel inneholdt disse massene rundt halvparten av årsproduksjonen av forurensning. en (165 døgn) ga som regel større forurensningsproduksjon enn sommerdekksesongen (2 døgn). I Festningstunnelen ble produksjonen av partikler og 16 PAH fordoblet i vinterdekksesongen. Tilsvarende ble produksjonen av partikler og totalt organisk karbon (TOC) fordoblet i Granfosstunnelen gjennom vinteren. Økningen har trolig sammenheng med økt vegslitasje pga piggdekk, samt økt slitasje av myk gummi i vinterdekk. I Nordbytunnelen var forskjellene mellom sommer- og vinter mindre. For kobber og sink i henholdsvis Festnings- og Nordbytunnelen var produksjonen høyere gjennom sommeren. For bly, nikkel og krom var forurensningsproduksjonen i Festnings- og Granfosstunnelen størst gjennom vinteren. I Nordbytunnelen var produksjonen av bly, nikkel og krom størst gjennom sommeren. 8

9 4 16 Gram kobber per km tunnel og sesong Gram sink per km tunnel og sesong Kobber Festning Kobber Granfoss Kobber Nordby Sink Festning Sink Granfoss Sink Nordby Tonn partikler per km tunnel og sesong Kg total olje per km tunnel og sesong Partikler Festning Partikler Granfoss Partikler Nordby Total olje Festning Total olje Granfoss Total olje Nordby 1 16 Kg TOC per km tunnel og sesong Gram 16 PAH per km tunnel og sesong TOC Festning TOC Granfoss TOC Nordby 16 PAH Festning 16 PAH Granfoss 16 PAH Nordby Gram bly per km tunnel og sesong Bly Festning Bly Granfoss Bly Nordby Gram nikkel og krom per km tunnel og sesong Nikkel Festning Nikkel Granfoss Nikkel Nordby Figur 2. Viser produksjon av partikler, totalt organisk karbon, total olje, 16 PAH, kobber, sink, bly, nikkel og krom per km i Festnings-, Granfoss- og Nordbytunnelen fordelt på vinterdekk- og sommerdekksesong. Sammenligningen av forurensningsproduksjon i undersøkte tunneler gjennom henholdsvis vinterdekk-(165 døgn) og sommerdekksesong (2 døgn) har vist følgende hovedtrekk: Produksjonen av partikler, totalt organisk karbon, total olje og 16 PAH var vesentlig høyere gjennom vinterdekksesongen, og noen av produksjonstallene var doblet sammenlignet med sommerdekksesongen Metallene kobber, sink, bly, nikkel og krom viste mer varierende resultater, selv om produksjonen av disse også stort sett var høyest gjennom vinterdekksesongen. 9

10 Resultatene fra prosjektet har vist at det er en klar sammenheng mellom trafikkbelastning (ÅDT) og forurensningsproduksjon i tunnelene, selv om denne sammenhengen ikke nødvendigvis er lineær. Det var stor variasjon mellom ulike stoffer og de forskjellige tunnelene med hensyn til hvordan forurensningsproduksjonen fordelte seg på vaskevann, sandfangsmasser og masser tatt opp av suge- og feiebiler under vaskeoperasjonen. Generelt ble likevel den største andelen av produksjonen fjernet med massene i suge- og feiebilene, dernest med skittent vaskevann. smassene inneholdt en mindre andel av forurensningsproduksjonen. Utslipp av vaskevann med en blanding av trafikkskapte forurensningskomponenter og såpestoffer, kan gi akutte eller kroniske gifteffekter i bekker og forringe slamkvaliteten ved renseanlegg. Avhengig av såpe- og saltinnhold vil deler av forurensningskomponentene i vaskevannet kunne foreligge som løste forbindelser med økt biotilgjengelighet og gifteffekt. Avbøtende tiltak knyttet til drift av vegtunneler må derfor først og fremst fokusere på rensing av vaskevannet, men også sørge for en miljøforsvarlig disponering av masser fra suge- og feiebiler og fra sandfang. Behandling av vaskevann Vaskevannet inneholder en blanding av løste og partikkeltilknyttede forurensningskomponenter samt såpestoffer brukt for å løsne olje- og tjæreholdige avsetninger på vegger, vegbane og tak i tunnelene. Tidligere undersøkelser har vist at mellom 4 og 9 % av de viktigste forurensningskomponentene i vaskevannet er knyttet til partikler (Roseth et al. 23). Sedimentasjon vil derfor kunne bidra til å fjerne en betydelig del av forurensningene. Sedimentasjonsbassenget bør være så stort at det rommer alt vaskevann som tilføres ved helvask av tunnelen. Utformingen optimaliseres for effektiv sedimentasjon. Bassenget bør ha dykket utløp for å hindre akutte utslipp av olje og drivstoff. Tilført vaskevann bør lagres i sedimentasjonsbassenget slik at partiklene sedimenterer og de akutt giftige såpekomponentene blir nedbrutt. Behandlet vann pumpes ut med en hastighet tilpasset lokal resipientkapasitet. Forsedimentert vaskevann vil fremdeles inneholde løste forurensningskomponenter som potensielt kan gi effekter i små og sårbare vassdrag. I enkelte tilfeller med sårbare resipienter bør man derfor vurdere å rense vaskevannet ytterligere ved å la det gå gjennom et rensefilter med reaktive filtermaterialer (Roseth, Paruch og Aasen 26). Miljøforsvarlig disponering av faste masser En vurdering av hvordan de faste massene fra undersøkte tunneler skal disponeres må bygge på analyseresultater. Tabell 3 viser gjennomsnittstall for prøver tatt av masser fra suge- og feiebiler og sandfang i undersøkte tunneler. Masser fra sandfang og suge- og feiebiler synes ikke å være særlig forskjellige med hensyn til innhold av miljøfokuserte forurensningskomponenter. Det var heller ingen klare forskjeller mellom faste masser fra tunneler med ulik trafikkbelastning. Forskjellene i beregnet mengde forurensning knyttet til faste masser i den enkelte tunnel har derfor sammenheng med at Festningstunnelen produserer større mengder masser til sandfang og for opptak til suge- og feiebiler enn de to andre tunnelene. Innholdet av de viktigste forurensningskomponentene i massene er vurdert ut fra grenseverdier for tilstandsklasser for miljøkvalitet (SFT 97:4, SFT 97:3). Vurderingene viser at masser fra sandfang og suge- og feiebil fra Festningstunnelen er markert forurenset klasse III for hhv. sink og kobber. Alle undersøkte masser er ubetydelig forurenset klasse I for metallene bly, nikkel, krom og kvikksølv. For 16 PAH og den miljøfokuserte forbindelsen benzo(a)pyren er massene i hovedsak markert forurenset klasse III. Innholdet av total olje er høyt for alle undersøkte masser, og varierer mellom 2 og 6 mg olje/kg tørrstoff. Oljeinnholdet overstiger derfor normverdi (SFT) for mest følsom arealbruk på 1 mg olje/kg tørt sedi- 1

11 ment. Det overstiger også normal grenseverdi, < 5 mg olje/kg tørt sediment, for masser som kan disponeres til bruk i vegfyllinger og industriområder. Massene kan imidlertid brukes som dekkmasser på avfallsdeponier som tar imot slike masser. Oljen som ble funnet i massene var imidlertid fullstendig dominert av tunge oljeforbindelser (C16-C4) som vurderes som lite miljøproblematiske sammenlignet med lettere oljekomponenter. Disse tunge oljeforbindelsene har liten mobilitet og brytes seint ned. Kilden er trolig bitumen (bindemiddel i asfalt) og som naturlig nok frigis ved slitasje av vegbanen. Det bør derfor vurderes nærmere om massene likevel kan benyttes i vegfyllinger. En slik praksis fordrer imidlertid nærmere undersøkelse av massene med hensyn til utlekkingspotensialet for olje. Tabell 3. Gjennomsnittstall for innhold av miljøfokuserte forurensningskomponenter i masser fra suge- og feiebiler og sandfang i undersøkte tunneler. Tallene er vurdert ut fra grenseverdier for tilstandsklasser i sediment (SFT veiledning 97:4 og 97:3) samt normverdier for arealbruk mht. innhold av olje (SFT). Blått=lite forurenset, Grønt=moderat, Gult=markert forurenset og Rødt=over normverdi for disponering i vegfyllinger/ på industriareal. Festningstunnelen Nordbytunnelen Granfosstunnelen Suge- og feie Suge- og feie Suge- og feie Kobber (mg/kg) Sink (mg/kg) Bly (mg/kg) Nikkel (mg/kg) Krom (mg/kg) Kvikksølv (mg/kg),37,22,3,1,4,37 Benzo(a)pyren (mg/kg),19,9,13,9,8,7 Sum 16 PAH (mg/kg) 3,6 3,7 3,1 4,2 2, 1,9 Hydrokarb. C1-C4 (mg/kg) Litteratur Amundsen, C. E. og Roseth, R. 24. Utslippsfaktorer for forurensninger fra veg til vann og jord i Norge. Rapport fra Vegdirektoratet UTB 24/8. Roseth, R. og Amundsen, C. E. 23. Vaskevann fra vegtunneler forurensningsstoffer og behandling. Kommunalteknikk nr. 5 23: s Roseth, R. og Amundsen, C. E. 24. Vann og veg. Filterløsninger for overvann og vaskevann fra vegtunneler. Rapport fra Vegdirektoratet. UTB 24/9. Roseth, R. og Søvik, A. K. 26. Nedbryting av såper til tunnelvask. Rapport fra Vegdirektoratet. UTB 26/1. Roseth, R., Paruch, A. M. og Aasen, R. 26. Utprøving av rensefilter for behandling av vaskevann fra vegtunneler. Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr Roseth, R., Amundsen, C. E., Snilsberg, P., Langseter, A. M og Hartnik, T. 23. Wash water from road tunnels content of pollutants and treatment options. In: Proceedings 1 st International Conference on Urban Drainage and Highway Runoff in Cold Climate, March 23, Riksgränsen Sweden: s

12