Orientering: Breibandutbygging med fiber i Midsund kommune v/kolbjørn Sylthe. Saksnr Innhald Arkivsaknr

Transkript

1 Midsund kommune Møteinnkalling Utval: Kommunestyret Møtestad: Møterom, Midsund Omsorgssenter Dato: Tid: 15:00 Forfall må meldast til utvalssekretær på telefon som syt for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter etter nærare melding. Orientering: Breibandutbygging med fiber i Midsund kommune v/kolbjørn Sylthe SAKSLISTE Saksnr Innhald Arkivsaknr PS 12/61 PS 12/62 Underskrift Referatsaker Open post PS 12/63 Reglement for økonomiplan 2011/307 PS 12/64 Reglement for årsbudsjett 2011/88 PS 12/65 Reglement for delegering av budsjettmynde 2011/86 PS 12/66 Reglement for tilvising 2011/89 PS 12/67 Interkommunalt samarbeid i Romsdal - framtidsutsikter 2011/387 PS 12/68 Budsjettendring /252 PS 12/69 Refusjon for vatn og avløp - vurdering om ein skal innføre refusjon for vatn og avløp igjen. 2012/365 PS 12/70 Asfaltering /350 PS 12/71 Økonomi - strategiplan hausten /251 Midsund, Einar Øien Ann Torill Vaksvik ordførar sekretær

2 PS 12/61 Underskrift

3 PS 12/62 Referatsaker

4 Midsund kommune Rådmannen Arkivsak: 2011/307-1 Arkiv: 145 Saksbeh: Ketil Ugelvik Dato: Saksframlegg Reglement for økonomiplan Utvalsak Utval Møtedato 12/74 Formannskapet /63 Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Midsund kommune godkjenner framlegg til reglement for økonomiplan 2. Reglementet erstattar tidlegare vedtak om reglar for økonomiplanarbeid Samrøystes tilråding i Formannskapet Midsund kommune godkjenner framlegg til reglement for økonomiplan 2. Reglementet erstattar tidlegare vedtak om reglar for økonomiplanarbeid Saksutgreiing: Kommunelova 44 omhandlar reglar for økonomiplana. Lova seier at kommunestyret på grunnlag av innstilling frå formannskapet skal vedta ei rullerande økonomiplan årleg, den skal minst ha med dei neste fire budsjettåra og skal omfatte heile den kommunale verksemda. Det er vidare krav til at det for alle åra i økonomiplanperioden minst skal vere eit driftsresultat som dekkjer renter og avdrag og nødvendige avsetningar.

5 Reglement for økonomiplan skal saman med reglement for årsbudsjett, delegasjon, rapportering, tilvising og finansreglement, samla vere kommunen sitt styringsverktøy for økonomiforvaltninga. Kommunelova byggjer på prinsipp om at all mynde ligg til kommunestyret så lenge mynde ikkje er delegert eller følgjer av særlov. Evaluering av budsjettprosessar både administrativt og politisk gir tilbakemelding til rådmann om at økonomiplana må få auka fokus.. Forslaga til reglement for økonomiplan byggjer på Norges Kemner og Kommunekasserarforbund sine malar for slike reglement. Vurdering: Økonomireglement og intern kontroll er i prinsippet verkemiddel for å oppnå kontroll. Med økonomireglar meinast tildeling av mynde i økonomiprosessar, frå oppstilling av økonomiplan og årsbudsjett til godkjenning av faktura i rekneskapssystema. Det er etter rådmannen sitt syn svært viktig at Midsund kommune no får på plass eige reglement for økonomiplan. Økonomiske / administrative konsekvensar: Ketil Ugelvik Rådmann Vedlegg (prenta): 1 Reglement for økonomiplan Særutskrift går til:

6 Midsund kommune Rådmannen Arkivsak: 2011/88-2 Arkiv: 150 Saksbeh: Ketil Ugelvik Dato: Saksframlegg Reglement for årsbudsjett Utvalsak Utval Møtedato 12/73 Formannskapet /64 Kommunestyret Forslag til vedtak: Midsund kommune godkjenner framlegg til reglement for årsbudsjett Behandling i Formannskapet Forslag til tillegg fremma i møte til Punkt 8. Retningsliner: e) Rådmannen kan fordele inntil ,- kroner i løyvingar eller innsparingar. Votering: Rådmannen si tilråding med tillegg av forslag fremma i møte vart samrøystes vedteke. Samrøystes tilråding i Formannskapet Midsund kommune godkjenner framlegg til reglement for årsbudsjett med følgjande tillegg: Punkt 8. Retningsliner e) Rådmannen kan fordele inntil ,- kroner i løyvingar eller innsparingar

7 Saksutgreiing: Kommunelova omhandlar årsbudsjettet, krav til innhald og årsbudsjettet si bindande verkning. Årsbudsjettet er 1 år i økonomiplanen. Rådmannen lagar framlegg til årsbudsjett og formannskapet lagar innstilling til kommunestyret. Reglement for årsbudsjett skal saman med reglement for økonomiplan, delegasjon og tilvisning vere kommunen sitt styringsverkty for økonomiforvaltninga. Kommunelova byggjer på prinsippet om at all mynde ligg til kommunestyret så lenge mynde ikkje er delegert eller følgjer særlov. Vurdering: Reglement for årsbudsjett er eit verkemiddel for styring og kontroll. Kommunestyret løyver netto ramme per hovudansvar. Rådmannen fordeler vedteken ramme på hovudansvar ned på ansvar. Kommunen vel å bruke omgrepet planområde då dette gir samla oversikt på overordna nivå. Økonomiske / administrative konsekvensar: Ketil Ugelvik Rådmann Vedlegg (prenta): 1 Reglement for årsbudsjett Særutskrift går til:

8 Midsund kommune Rådmannen Arkivsak: 2011/86-1 Arkiv: 150 &00 Saksbeh: Ketil Ugelvik Dato: Saksframlegg Reglement for delegering av budsjettmynde Utvalsak Utval Møtedato 12/72 Formannskapet /65 Kommunestyret Forslag til vedtak: Midsund kommune godkjenner framlegg til reglement for delegering av budsjettmynde. Behandling i Formannskapet Forslag til endring fremma i møte: Punkt 3: Kulepunkt 1: Formannskapet har mynde til å omdisponere løyvingar mellom hovudansvar inntil ,- kroner i tillegg til fritt å omdisponere mellom ansvar innan eit hovudansvar. Kulepunkt 2: Hovudutval har mynde til å omdisponere løyvingar innan sitt planområde mellom hovudansvar inntil ,- kroner. Punkt 4: 1. avsnitt siste setning blir endra til: Kommunestyret fastsett at slike sentrale løyvingar berre skal handterast av kommunestyret sjølv. Alle fem (5) kulepunkta går ut.

9 Votering: Rådmannen si tilråding med forslag til endringar gjort i møtet vart samrøystes vedteke. Samrøystes tilråding i Formannskapet Midsund kommune godkjenner framlegg til reglement for delegering av budsjettmynde med følgjande endring: Kulepunkt 1: Formannskapet har mynde til å omdisponere løyvingar mellom hovudansvar inntil ,- kroner i tillegg til fritt å omdisponere mellom ansvar innan eit hovudansvar. Kulepunkt 2: Hovudutval har mynde til å omdisponere løyvingar innan sitt planområde mellom hovudansvar inntil ,- kroner. Punkt 4: 1. avsnitt siste setning blir endra til: Kommunestyret fastsett at slike sentrale løyvingar berre skal handterast av kommunestyret sjølv. Alle fem (5) kulepunkta går ut. Saksutgreiing: Reglementet skal ivareta grunnprinsippet om vedteke budsjett er bindande for drifta, jf 47 i kommunelova. Vurdering: Budsjettet er vedteke på netto ramme per hovudansvar. Delegert mynde i budsjettsaker må ikkje føre til undergraving av kommunestyret sine føresetnader og premissar. Omdisponeringar må skje innanfor vedtekne rammer. Økonomiske / administrative konsekvensar: Ketil Ugelvik rådmann Vedlegg (prenta): Reglement Særutskrift går til:

10 Midsund kommune Rådmannen Arkivsak: 2011/89-1 Arkiv: 150 &00 Saksbeh: Ketil Ugelvik Dato: Saksframlegg Reglement for tilvising Utvalsak Utval Møtedato 12/71 Formannskapet /66 Kommunestyret Forslag til vedtak: Midsund kommune godkjenner framlegg til reglement for tilvising Samrøystes tilråding i Formannskapet Midsund kommune godkjenner framlegg til reglement for tilvising Saksutgreiing: Det er viktig at kommunen har gode og effektive rutinar for kommunen sine utbetalingar. Vurdering: Økonomiske / administrative konsekvensar:

11 Ketil Ugelvik rådmann Vedlegg (prenta): Reglement Særutskrift går til:

12 Midsund kommune Rådmannen Arkivsak: 2011/387-2 Arkiv: 026 Saksbeh: Ketil Ugelvik Dato: Saksframlegg Interkommunalt samarbeid i Romsdal - framtidsutsikter Utvalsak Utval Møtedato 12/76 Formannskapet /67 Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Midsund kommune tek forstudierapporten frå NIVI Analyse til etterretning. Det er ei felles forståing og aksept av det utfordringsbiletet som rapporten viser for det interkommunale samarbeidet i regionen. 2. Midsund kommune er samd i utfordringsbiletet, og har difor til hensikt å styrke og utvikle sitt interkommunale samarbeid i ROR på ein langt meir strukturert måte for å løyse dei utfordringane kommunen og regionen står framfor. For å få til dette må ressursane i ROR aukast. 3. Det blir etablert eit forprosjekt med formål å fremme konkrete forslag til samarbeidsområder og korleis kommunane i ROR kan organisere, strukturere og formalisere samarbeidet sitt slik at lokal folkevalt styring blir ivareteke. 4. Romsdal Regionråd får mandat til å gjennomføre forprosjektet i løpet av første halvår Kommunane skal involverast i prosessen, og medlemsmøtet i ROR skal haldast løpande orientert. (Referansegruppe). 5. I forprosjektet skal det utarbeidast forslag om ein forpliktande samarbeidsmodell og aktuelle samarbeidsområder for dei deltakande kommunane. Forslaget skal oversendast kommunane til endeleg beslutning om vidare deltaking. Hovudprosjektet blir å innføre ein slik samarbeidsmodell, og bør ha ein varigheit på 3-5 år.

13 Samrøystes tilråding i Formannskapet Midsund kommune tek forstudierapporten frå NIVI Analyse til etterretning. Det er ei felles forståing og aksept av det utfordringsbiletet som rapporten viser for det interkommunale samarbeidet i regionen. 2. Midsund kommune er samd i utfordringsbiletet, og har difor til hensikt å styrke og utvikle sitt interkommunale samarbeid i ROR på ein langt meir strukturert måte for å løyse dei utfordringane kommunen og regionen står framfor. For å få til dette må ressursane i ROR aukast. 3. Det blir etablert eit forprosjekt med formål å fremme konkrete forslag til samarbeidsområder og korleis kommunane i ROR kan organisere, strukturere og formalisere samarbeidet sitt slik at lokal folkevalt styring blir ivareteke. 4. Romsdal Regionråd får mandat til å gjennomføre forprosjektet i løpet av første halvår Kommunane skal involverast i prosessen, og medlemsmøtet i ROR skal haldast løpande orientert. (Referansegruppe). 5. I forprosjektet skal det utarbeidast forslag om ein forpliktande samarbeidsmodell og aktuelle samarbeidsområder for dei deltakande kommunane. Forslaget skal oversendast kommunane til endeleg beslutning om vidare deltaking. Hovudprosjektet blir å innføre ein slik samarbeidsmodell, og bør ha ein varigheit på 3-5 år. Saksutgreiing: Bakgrunn: Saka dreiar seg om status i det interkommunale samarbeidet mellom kommunane i Romsdal, inkludert Eide og Gjemnes og kva utfordringar kommunane står overfor i komande år. Regionrådet, ROR, som skal koordinere mange av samarbeidstiltaka, har etter måte små og få fullmakter. Difor er det behov for å vurdere om ein skal gjere endringar. Saka dreiar seg om utgreiing av det interkommunale samarbeidet. Dette er i første omgang ikkje ei sak om kommunesamanslåing. Rådmannen vel i slutten av saka å vise til tidlegare kommunestyrevedtak i liknade saker. ROR har utarbeida eit felles saksframlegg ( skrive på bokmål) for kommunane, og dette er teke inn i den vidare saksbehandlinga står i kursiv. Prosessen er lagt opp slik at alle skal gjere likelydande vedtak- vårt vedtak er søkt omsett til nynorsk språkdrakt. Bakgrunn for forstudiet og rapporten fra NIVI: Romsdal Regionråd fikk i 2010 tildelt kr fra Fylkesmannen til en forstudie for å se på mulighetene for et utvidet interkommunalt samarbeid i Romsdal. Dette er fase 1 i et større prosjekt mellom ROR kommunene for på sikt å få til økt forpliktende interkommunalt samarbeid.

14 Etter en tilbudskonkurranse ble det i januar 2011 gjort vedtak om at NIVI analyse fikk oppdraget med å utarbeide en forstudierapport. For å sikre god forankring i ROR kommunene, samt Eide og Gjemnes ble formannskapene invitert til et felles formannskapsmøte hvor oppstarten og mandatet ble presentert. Likedan ble det arrangert tilsvarende fellesmøte med formannskapene da rapporten var ferdig og ble presentert i juni Målet med forstudien har vært å etablere et kunnskapsgrunnlag for utvidet samarbeid eller eventuelt utredninger av kommunesammenslutninger i regionen. Skal vi komme videre i dette arbeidet må alle være enig i utfordringsbildet. NIVI analyse har i sitt arbeid intervjuet alle rådmenn og ordførere i de 9 kommunene, samt hatt kontakt med representanter for fylkeskommunen, fylkesmannen og andre regionale aktører. I tillegg sentrale dokumenter og kilder med kommuneopplysninger lagt til grunn. Hovedpunktene fra NIVIs analyse om utfordringsbilde kan oppsummeres slik: 1. Kommunene i Romsdal har utviklet et svært omfattende interkommunalt samarbeid målt i antall ordninger. Det formelle interkommunale samarbeidet i Romsdal, inkl Eide og Gjemnes består av 100 forskjellige ordninger. Dette er det høyeste antall ordninger som NIVI har registrert når de ser på alle andre kartlegginger de har gjort rundt om i Norge. 2. For Fræna, Eide, Aukra og Molde er det registrert mellom 44 og 48 formelle ordninger. Det er det høyeste antall ordninger pr kommune som er registret i NIVIs kartlegginger som til nå er foretatt i 102 kommuner. Molde er den senterkommunen i landet hvor det foreløpig er registrert flest formelle samarbeidsordninger. 3. Nærmere analyser av geografisk samarbeidsmønster for grensekommuner mot Nordmøre og Sunnmøre viser at Eide, Nesset og Vestnes er sterkere integrert mot Molde og de andre Romsdalskommunene enn mot hhv Nordmøre og Sunnmøre. Gjemnes er i en spesiell situasjon med en jevn fordeling av samarbeidsordninger mot både Romsdal og Nordmøre. 4. Mange av samarbeidsordningene er rene avtalebaserte samarbeid eller har en form som administrativt vertskommunesamarbeid. I de sistnevnte samarbeidsformene deltar ikke politikerne i egne styringsorganer. Det kan reises spørsmål om hensynet til politisk styring og kontroll blir godt nok ivaretatt gjennom dagens samarbeidsordninger. 5. Dagens samarbeid framstår som dårlig tilpasset utfordringsbildet for kommunene som preges av kompetanseutfordringer og voksende sårbarhet som følge av nasjonale reformer og mer krevende oppgaver. 6. Potensialet for høyere kompetanse, bedre kvalitet på tjenestetilbudet og bedre ressursbruk gjennom utvidet samarbeid vurderes som stort. Bedre samordning av utviklingsoppgaver kan gi større regional utviklingskraft! 7. Kommunene står nå ved et forvaltningsskille som følge av nasjonale reformer som er dårlig tilpasset det lokale kompetanse- og ressursgrunnlaget som følger av dagens kommunestruktur. Dette krever overgang fra et praktisk pragmatisk samarbeid i ulike geografiske retninger til et mer strategisk forpliktende samarbeid mellom faste partnere.

15 8. Endringer i kommuneinndelingen kan være et naturlig svar på utfordringene, men krever nasjonal medvirkning. I mellomtiden kan kommunene velge strukturert samarbeid som hovedmodell, og kanskje tenke moderne regionkommuner basert på felles bolig og arbeidsmarkedsområde. 9. Regionrådet bør derfor reorganiseres, og styrkes som støtte og utviklingsorgan i det videre arbeidet. Regionrådets funksjon I Møre og Romsdal er det 4 regionråd. Nordmøre 11 kommuner innbyggere km2 Romsdal 7 kommuner innbyggere km2 Ålesundsreg. 24 kommuner innbyggere km2 Både ROR, ÅRU og OKRide ble etablert på slutten av 1980/begynnelsen av 1990-tallet, og siden den gang har kommunesektoren hatt mange omfattende reformer og omlegginger. NIVI har spurt om sterke og svake sider ved ROR sin funksjon. Som sterke sider ved Romsdal Regionrådet fremheves: A) Korte avstander mellom kommunesentrene, og allerede et felles bo- og arbeidsmarked. B) Nær tilknytning til næringslivet og aktive næringsforum C) Godt samarbeidsklima mellom kommunene preget av åpenhet og vilje til å tenke helhetlige løsninger for Romsdal D) Evne til å stå sammen i viktige saker overfor staten og andre aktører E) Mulighet for løpende drøfting og høring i viktige saker som berører kommunene F) Stor innsats i sekretariatet som får til mye ut fra knappe ressurser G) Rask og fleksibel organisering av prosjekter Det spores ingen tvil blant informantene om behovet for et regionråd i Romsdal. Det fremkommer en bred og samstemt vurdering som tilsier at ROR bør reorganiseres og styrkes. De svake sidene ved ROR kan oppsummeres slik: A) For få konkrete resultater og for liten framdrift i samarbeidet, særlig omkring administrasjon og tjenesteyting i kommunene B) For svak prioritering og styring av samarbeidet som har ledet til et fragmentert og lite oversiktelig samarbeidsmønster mellom kommunene C) Dagens regionråd er dårlig egnet til å treffe forpliktende strategiske beslutninger som følge av svak forankring i medlemskommunene D) Samarbeidet framstår som lite effektivt som følge av arbeidsform som er for mye preget av løse prosesser E) Løs organisering betyr at samarbeidet ofte ikke er tilgjengelig for demokratisk innsyn og kontroll for allmennheten F) Det er behov for større administrativ kapasitet og bredere kompetanse på kommunal forvaltning i regionrådets sekretariat. Det er imidlertid viktig å understreke at sekretariatsfunksjonen, som i dag er lagt til Molde Næringsforum, fungerer på en god måte ut i fra de rammebetingelser som er gitt. NIVI kommenterer i sin rapport at prosjektaktiviteten må betraktes som omfattende sett i forhold til oppfølgingsressurser i sekretariatet.

16 Det ferskeste eksemplet på slikt interkommunalt samarbeidsprosjekt som er gjennomført i ROR er IK legevakt mellom Molde, Nesset, Fræna og Eide. Denne ble iverksatt fra Utfordringsbildet for kommunene: 1) Velferdsutfordringen omhandler blant annet endringer i befolkningssammensetningen i kombinasjon med stadig økende ambisjoner om gode velferdstjenester, peker i retning av en kraftig ekspansjon i det kommunale tjenestetilbudet. Nasjonale reformer utfordrer også. 2) Arbeidskraftutfordringen handler rett og slett om å drive kommunen med så god arbeidsgiverpolitikk at personer med riktig fagkompetanse ønsker å velge seg kommunal sektor. Spesielt vil nok småkommunene merke konkurransen om arbeidskrafta bedre en de store. Det kan på sikt bety økte forskjeller i tjenestetilbudet mellom by og land. 3) Kompetanseutfordringen inneholder minst 3 viktige perspektiver. Det ene dreier seg om kapasitet i form av nok personell. Det andre dreier seg om personellets fagkompetanse som følge av utdanningsbakgrunn og yrkeserfaring. Det tredje dreier seg om fagmiljøer, som kan være viktig for å skape et attraktivt og utviklingsorientert miljø i kommunen. 4) Økonomiutfordringen handler om trange økonomiske rammer i årene framover, og behovet for kontroll og oppfølgingssystemer som er viktig for å sikre en god og langsiktig økonomistyring i kommunene. 5) Utviklingsutfordringen handler om å sikre levende lokalsamfunn med gode tjenester til innbyggere, et moderne og konkurransedyktig næringsliv og en effektiv infrastruktur. 6) Generalistutfordringen viser til utviklingstrekkene med at de store kommunene får tilført kompetanse og ressurser, mens mange små og lite sentrale kommuner er inne i en motsatt utviklingsbane som kjennetegnes av langvarig og systematisk ressurstapping. I lengden er det vanskelig å se at en slik utvikling er mulig å kombinere med et kommunesystem som forutsetter like oppgaver til alle. 7) Demokratiutfordringen handler grunnleggende sett om innbyggernes mulighet for deltakelse og påvirkning i lokalpolitikken og i saker som påvirker dem. Den dreier seg også om lokalpolitikernes innflytelse i forhold til andre aktører som påvirker samfunnsutviklingen. Felles kommunestyremøte i ROR Den 7. mars 2012 ble det arrangert felles kommunestyremøte for alle kommunene i Romsdal, samt Eide og Gjemnes. Hovedtema var folkevalgtopplæring med fokus på interkommunalt samarbeid og regionsutvikling. På slutten av møtet ble det gjort følgende intensjonsvedtak: 1) Kommunene i Molde-regionen tar forstudierapporten fra NIVI Analyse til etterretning. Det er felles forståelse og aksept av det utfordringsbildet som rapporten viser for det interkommunale samarbeidet i regionen.

17 2) Kommunene i Molde-regionen skal (i egen sak) behandle forstudierapporten fra NIVI Analyse og kommunens deltakelse i et eventuelt forprosjektet innen juni ) Kommunene i Molde-regionen har til intensjon å styrke og utvide sitt interkommunale samarbeid på en langt mer strukturert måte for å løse det utfordringsbildet kommunene står framfor. 4) Det tas sikte på å etablere et forprosjekt med formål å fremme konkrete forslag til samarbeidsområder og hvordan kommunene i Molde-regionen kan organisere og formalisere sitt samarbeid slik at lokal folkevalgt styring ivaretas. 5) Styret for Romsdal Regionråd utarbeider forslag til mandat, organisering og finansieringsplan for forprosjektet. Vurdering: Det er et viktig veiskille ROR kommunene nå står ovenfor. Gjennom NIVI rapporten har vi fått dokumentert at vi er god på samarbeid, men at det mangler en samlet struktur, formell organisering og at det kan stilles spørsmål om det er god nok demokratisk styring. I Stortingsmelding nr 12 ( ) som har fått tittelen Stat og kommune styring og samspel er departementet opptatt av å bevare generalistkommunesystemet som baserer seg på at alle kommunene har samme brede oppgaveansvar, og at statens styrer kommunen på en lik måte. Departementet påpeker at dette systemet har vært en bærebjelke i oppbyggingen av vårt velferdssamfunn. Likevel er de opptatt av å gi økonomisk støtte til de kommunene som finner det mest hensiktsmessig å slå seg sammen. Fortsatt skal endringer i kommunestruktur være basert på frivillighet. Departementet skriver videre at det framover vil være en utfordring for flere kommuner å rekruttere og holde på fagfolk for å kunne tilby kvalitativt gode tjenester innenfor hele spektret av oppgaver som de har ansvar for. Interkommunalt samarbeid kan bidra til å sikre tilgang til kompetanse eller være tjenelig for å få ei rasjonell organisering av tjenestene. Departementet viser til at kommunene har gode samarbeidsmodeller å velge mellom. Den enkelte kommune må imidlertid ha oppmerksomhet på å organisere samarbeidene sine på en måte som gir god demokratisk styring og kontroll. NIVI analyse er veldig tydelig på konklusjonen om at Romsdal Regionråd vil spille en sentral rolle for utvikling av regionen i årene framover, men at tiden nærmest er overmoden for å ta nødvendige grep for å styrke ROR kommunenes samarbeidsmuligheter framover. Spesielt er det sentrale reformer og mangel på faglig spisskompetanse som vil utfordre kommunene framover. Både regionrådet på Nordmøre og i Ålesundsregionen bruker langt større ressurser på interkommunalt samarbeid enn ROR. Det derfor er hensiktsmessig at den generelle kontingenten for medlemskap i ROR samarbeidet øker. Kommunene rundt Molde har alle sine ulike fortrinn og områder som de er god på. I det videre samarbeidet er det viktig for Molde å vise raushet til de omkringliggende kommunene. Frykten for at alt skal havne i Molde er noe som bekymrer de fleste lokalpolitikere i kommunene rundt Molde, og det er derfor viktig at Molde som motor i den regionale utviklingen fremover har med seg dette i det videre samarbeidet.

18 For å komme i gang med forprosjektet til høsten bør det ansettes en person i deltidsstilling med bred kommunal kompetanse. Det er naturlig at det er ROR som styrer forprosjektet, og legger resultatet fram som sak for kommunestyrene i ROR kommunene, samt Eide og Gjemnes. I K-sak 05/001 om Region- og kommunestruktur i framtida. gjorde kommunestyret i Midsund under pkt 5 slikt vedtak: Kommunestyret i Midsund gjorde i april 2004 eit vedtak om å starte utgreiing av konsekvensane av ei eventuell kommunesamanslåing med Aukra kommune. Ein føresetnad for ei eventuell samanslåing er etablering av eit ferjefritt samband mellom dei to kommunane( Møreaksen). Vidare står i pkt 6 står: Innbyggjarane i Midsund kommune skal ta stilling til ei eventuell kommunesamanslåing i ei folkeavrøysting. Heilt til slutt i pkt 7 står: Det er ønskjeleg å styrke samarbeidet mellom kommunane innanfor det som kan definerast som bu- og arbeidsmarknadsregionar. Midsund kommune vil vere ein aktiv deltakar i det regionale samarbeidet. Økonomiske / administrative konsekvensar: Skal samarbeidet styrkast i tråd med forslaget, må ein gjere rekning med større kommunale økonomiske bidrag. Dette vil og krevje administrative ressursar. Ketil Ugelvik Rådmann Vedlegg (prenta): Vedlegg (uprenta): Særutskrift går til:

19 Midsund kommune Rådmannen Arkivsak: 2012/252-3 Arkiv: 151 Saksbeh: Ketil Ugelvik Dato: Saksframlegg Budsjettendring 2012 Utvalsak Utval Møtedato 12/75 Formannskapet /68 Kommunestyret Forslag til vedtak: Det vert gjort slike budsjettendringar: Ansvar 1800 Servicekontoret (art 1590 funksjon 120) vert redusert med kr ,- Ansvar 3001 Pleie og omsorg (art 1590 funksjon 120)vert redusert med kr ,- Ansvar 3790 Dagtilbod Butenesta( art 1590 funksjon 254) vert auka med kr ,- Ansvar 4122 Raknes barnehage (art 1590 funksjon234) vert auka med kr ,- Ansvar 4124 Gjerdet barnehage (art 1590 funksjon 221) vert redusert med kr ,- Ansvar 4210 Eigne utleigebustadar( art 1590 funksjon 265) vert redusert med kr ,- Ansvar 8990 Motpost avskriving ( art 1990 funksjon 860) vert redusert med ,- Samrøystes tilråding i Formannskapet Det vert gjort slike budsjettendringar: Ansvar 1800 Servicekontoret (art 1590 funksjon 120) vert redusert med kr ,- Ansvar 3001 Pleie og omsorg (art 1590 funksjon 120)vert redusert med kr ,- Ansvar 3790 Dagtilbod Butenesta( art 1590 funksjon 254) vert auka med kr ,- Ansvar 4122 Raknes barnehage (art 1590 funksjon234) vert auka med kr ,- Ansvar 4124 Gjerdet barnehage (art 1590 funksjon 221) vert redusert med kr ,- Ansvar 4210 Eigne utleigebustadar( art 1590 funksjon 265) vert redusert med kr ,- Ansvar 8990 Motpost avskriving ( art 1990 funksjon 860) vert redusert med ,-

20 Saksutgreiing: Det er nokre mindre avvik mellom budsjetterte- og bokførte avskrivingar. Avskrivingar har ikkje driftskonsekvensar for botnalina, men gir eit eit betre grunnlag for både rapportering 2012 og budsjettering Vurdering: Avskrivingar har konsekvensar for minimumsavdrag som skal betalast i Det er difor viktig å få eit rettast mogleg budsjett og ein rekneskap som svarar til budsjettet. Økonomiske / administrative konsekvensar: Ingen nettoeffekt på driftsresultatet. Ketil Ugelvik Rådmann Vedlegg (prenta): Vedlegg (uprenta): Særutskrift går til:

21 Midsund kommune Teknisk Arkivsak: 2012/365-1 Arkiv: Saksbeh: Inge Rakvåg Dato: Saksframlegg Refusjon for vatn og avløp - vurdering om ein skal innføre refusjon for vatn og avløp igjen. Utvalsak Utval Møtedato 12/77 Formannskapet /69 Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Midsund kommune innfører refusjon VA igjen, ved utbygging innafor visse geografisk område, som blir vedtatt av kommunestyret. 2. I tillegg til kostnadane (pr. tomt) med refusjon VA kjem til kvar tid gjeldande tilkoplingsgebyr. Samrøystes tilråding i Formannskapet Midsund kommune innfører refusjon VA igjen, ved utbygging innafor visse geografisk område, som blir vedtatt av kommunestyret. 2. I tillegg til kostnadane (pr. tomt) med refusjon VA kjem til kvar tid gjeldande tilkoplingsgebyr. Saksutgreiing: Kommunestyret bad rådmannen om å legge fram ei sak der ein vurderer dagens refusjonsordning for vatn og avløp på nytt.

22 I 2004 blei Selvika bustadfelt (kommunalt) bygd ut, i den samanheng blei det gjort eit vedtak i K sak 04/32 den : Investeringar i vatn og avløp i og utanfor feltet skal ikkje medreknast i refusjon teknisk anlegg men finansierast gjennom tilknytingsavgifter samt årsgebyr for vatn og avløpjfr. alternativ II i saksutgreinga. Det vil seie at vatn og avløp (VA) førte utgiftene og finanskostnadane blir ført som ei utgift, gebyra blir utrekna deretter. I 2005 blei Røberg bustadfelt (kommunalt) utbygd etter same lesten. Saka vart diskutert med formannskapet som gav si tilslutning. I 2010 blei Ny-Hamn bustadfelt (privat) bygd ut. Etter søknad om kommunal utbygging av (VA). Midsud kommune vedtok ei utbygging i K - sak 10/62 den , etter same lesten som Selvika. Pr Tekst Restgjeld verdi Renter Avskriving Inntekt 2010 Fond Vatn Avløp Nedskrivingstid er stort sett 50 år. NB. I 2001 blei avskrivingstida forandra. Vurdering: Som ein ser utgjer finanskostnadane for vatn 25% og for avløp 41% av inntekta. Uavhengig av refusjon VA må ein rekne med at gebyra for avløp vil stige i åra framover pga. store kostnadar for å ordne anlegga i samsvar med dagens regelverk. Dersom ein skal halde gebyra innafor ein akseptabelt nivå i framtida må ein innføre refusjon igjen, sidan det er fåe abonnentar å fordele utgiftene på. I tillegg til refusjon er det tilkoplingsgebyr (i dag kr. 5000,-) Dei fleste kommunane i Noreg har ei ordning der ein krev inn refusjon (utgiftene med vatn og avløp) ved utbygging innafor eit geografisk område. Konklusjon Midsund kommune bør innføre refusjon VA igjen, ved utbygging innafor visse geografisk område, som blir vedtatt av kommunestyret. I tilegg kjem det tilkoplingsgebyr. Økonomiske / administrative konsekvensar: Alt etter vedtaket. Ketil Ugelvik Rådmann Inge Rakvåg Teknisk sjef

23 Vedlegg (prenta): Ingen Vedlegg (uprenta): Mappe Særutskrift går til: Teknisk

24 Midsund kommune Teknisk Arkivsak: 2012/350-1 Arkiv: Saksbeh: Inge Rakvåg Dato: Saksframlegg Asfaltering 2012 Utvalsak Utval Møtedato 12/79 Formannskapet /70 Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Vegar som skal asfalterast i 2012: Vågsdalsvegen 350 m, kr ,- Stikkveg til Steinar Otting 40 m, kr ,- 2. Vegar med fordeling av kostnadane: Midsund kommune dekkjer 50 % av asfalteringskostnadane på desse vegane (vilkårleg rekkjefølje): Gangstad bustadfeltet, Krabbevikneset bustadfelt, Sør Heggdal bustadfelt (Tiriltoppen), Reiten/Jenset bustadfelt, Stølhaugan, Fjellsenden bustadfelt. Vilkåret er at resterande kostnad blir dekt av tomteeigarane. Det vert avsett kr ,- til formålet. Behandling i Formannskapet Saka vart ettersendt på e-post fredag Samrøystes tilråding i Formannskapet Vegar som skal asfalterast i 2012: Vågsdalsvegen 350 m, kr ,-

25 Stikkveg til Steinar Otting 40 m, kr ,- 2. Vegar med fordeling av kostnadane: Midsund kommune dekkjer 50 % av asfalteringskostnadane på desse vegane (vilkårleg rekkjefølje): Gangstad bustadfeltet, Krabbevikneset bustadfelt, Sør Heggdal bustadfelt (Tiriltoppen), Reiten/Jenset bustadfelt, Stølhaugan, Fjellsenden bustadfelt. Vilkåret er at resterande kostnad blir dekt av tomteeigarane. Det vert avsett kr ,- til formålet. Saksutgreiing: KOMMUNALE VEGAR I MIDSUND Strekning Gangveg Lengde km Grus Asfalt MIDØY Varnesvegen 1,150 0,660 0,490 Søndevegen 0,580 0,580 Skjervanvegen 1,250 1,250 Nesvegen 0,600 0,600 Skulevegen 0,280 0,280 Gangveg for skulen 0,130 Gangstad-feltet 0,300 0,300 Gangstadfeltet gangveg 0,070 Storvikvegen 0,500 0,500 Kapellvegen 0,400 0,400 Sjøvikvegen 0,500 0,500 Vølenvegen 0,970 0,970 MIDSUND Bukthaugvegen 0,450 0,450 Strømsnesvegen 0,250 0,250 Bøen 0,760 0,760 Drammensvegen 0,120 0,120 Lyngja 0,250 0,250 Gangveg ved Antonbua 0,410 Sjøslettavegen 0,850 0,850 Gangveg Sjøslettevegen 0,140 Støttnes stubben 0,130 0,130 Støttnesvegen 0,500 0,500 Kolbeingjerdet 0,320 0,320 Breivikvegen 0,380 0,380 Industrivegen 0,550 0,550 Industriveg Stormyra 0,600 0,600 Stormyrvegen 0,400 0,400 Gangveg Stormyra 1,200

26 Selvika bustadfelt 0,400 0,400 AKSELVOLL/ UGELVIK Buråsvegen 1,000 1,000 Krabbevikneset 0,440 0,440 Hamnevegen 0,500 0,500 Røbergvegen 0,680 0,680 Røberg bustadfelt 0,310 0,310 Magerøyvegen 4,400 4,400 Hamnen 0,230 0,230 RAKNES/RAKVÅG Vikingvegen 0,300 0,300 Bergresvegen 0,700 0,700 Orvikvegen 1,000 1,000 Båtnesvegen 0,700 0,700 Tangenvegen 0,570 0,570 Skarsvegen 0,680 0,680 Gurihaugvegen 0,260 0,260 Holevegen 0,700 0,700 Vågsdalsvegen 0,350 0,350 Fjellsendenvegen 0,270 0,270 Stølhaugvegen 0,300 0,200 0,100 RÆSTAD/ SUNDSBØ Holmevegen 0,700 0,700 Ræstadvegen 0,400 0,400 Sundsbø kai 0,450 0,450 HEGGDAL Sør Heggdal bustadfelt(tiriltoppen) 0,530 0,530 Reiten/Jenset bustadfelt 0,500 0,500 Klausethjelen P - plass 600 m2 SUM i km. 1,950 28,460 3,250 25,210 Sum i % 100 % 11 % 89 % Historikk: Asfaltering I 2009 vedtok Midsund kommunestyre i sak 09/37 av : Punkt 2. Midsund kommune dekkjer 50 % av asfalteringskostnadane på desse vegane (vilkåreleg rekkjefølge): Gangstadbustadfelt, Krabbeviknesetbustadfelt, Sør Heggdal bustadfelt (Tiriltoppen) og Reiten/Jenset bustadfelt. Vilkåret er at resterande kostnad blir dekt av tomteeigarane.

27 Det vert sett av ei ramme på kr ,- til føremålet. Det var berre Gangstadfeltet som ønskje å være med på denne løysinga, men formannskapet ville ikkje ha denne løysinga for Gangstadfeltet, fordi Midsund kommune var den største tomteeigaren. Ingen av desse vegane blei asfaltert i Asfalt 2010 og 2011: Søre Midøy: Kapellvegen og Skjervevegen blei asfaltert ferdig. Asfalt 2012: Budsjett 2012 asfaltering kommunale vegar kr Gjeld nyasfaltering av grusvegar, ikkje reasfaltering utan at det er gjort oppgradering av vegstandarden, dette etter rekneskapsreglane. Kommunale vegar utan asfalt. Namn Lengde i meter Kostnad Midøya: Varnesvegen 660 Ikkje aktuell å asfaltere no Gangstadfeltet inkl gangveg med asfalt og gatelys Oterøya Krabbevikneset med asfalt og gatelys 370 Asfalt Gatelys Asfalt Gatelys Vågsdalsvegen Fjellsendenvegen Stølhaugvegen 200 av 300 Inkl. snuplass Reiten/Jenset Sør Heggdal (Tiriltoppen) Klausethjelen P - plass 600 m Sum m m2 Midsund kommune har m (89 %)med asfalt og m (11 %) med grusveg som gjev total veglengde på ca m. Dette kan bli korrigert etter namneregistreringa. Vurdering: Vurdering av grusvegane i uprioritert rekkefølgje: Veg utanom bustadfelt a. Vågsdalsvegen nyasfaltering 350 m, kr ,- Dette er vegen opp i Vågsdalen og til Fjellsendenvegen. Denne vegen er det store vedlikehaldskostnadar på kvart år. Kryssinga for vatn til Vågsmyrane må utførast først. b. Stikkveg til Steinar Otting 40 m, kr ,- Nyasfaltering av utgløymd grusveg. Vegar i bustadfelt

28 c. Krabbevikneset bustadfeltet gatelys og nyasfaltering (kommunalt bustadfelt) 440 m, asfalt kr og gatelys kr Dette er ein veg med både nye og gamle bygg. Kven bør vere med å dekkje kostnadane? Skal ein nyasfaltere her må ein ta med gatelys, og nokre VA - utstikk (dette kan dekkast av VA). Feltet er ferdig utbygd etter reguleringsplan d. Gangstadfeltet gatelys og nyasfaltering (kommunalt bustadfelt) m inkl. gangveg, asfalt kr og gatelys kr Skal ein nyasfaltere her må ein ta med gatelys (og ta VA utstikk til tomtene, samt straum og telefon, dette kan dekkast av VA og dei som eig kablane/tomteeigarane). Her er det 8 ledige tomter. e. Fjellsendenvegen - bustadfelt 270 m, kr Opprusting av vegen og ny asfalt inne i bustadområdet. Her må det gjerast noko med rør og kablar i vegen. f. Tiriltoppenbustdfelt (Sør Heggdal) nyasfaltering 530 m, kr Midsund kommune har tatt over delar av grunnen og vedlikehald av vegen. Øvre del av vegen er det vedtak på overtaking og oppmålt. Gatelys er montert. Vurdere kvaliteten på stikkrennene. g. Jenset/Reiten nyasfaltering 500 m, kr Privat byggjefelt som Midsund kommune tok over vegvedlikehaldet. I den seinare tida har det vore flaum som går over grøftene og tek med seg grusen få vegen. Enkelte plassar har steinar på grøftekanten rausa ned i grøfta. Skadane er delvis utbetra. h. Stølhaugvegen 200 m kr Nyasfaltering av grusveg og grøfting. Opparbeiding av snuplass i enden. i. Heggdalshjelen P plass kr Nyasfaltering av Heggdalshjelen P -plass Desse vegane som er oppramsa er nyasfaltering som kan takast over investeringsbudsjettet. Vedlikehald av eksisterande asfaltvegar må pengane løyvast over driftsbudsjettet. I dei seinare åra har desse vegane ikkje fått strengt turvande reasfaltering/grøfting og anne vedlikehald. Konsekvensen av dette er at standarden og vedlikehaldskostnadane vil auke framover. Konklusjon: Vegar som bør asfalterast i 2012: Vågsdalsvegen nyasfaltering 350 m, kr og Stikkveg til Steinar Otting 40 m, kr ,- Vegar med fordeling av kostnadane: Midsund kommune dekkjer 50 % av asfalteringskostnadane på desse vegane (vilkårleg rekkjefølje): Gangstad bustadfeltet, Krabbevikneset bustadfelt, Sør Heggdal bustadfelt (Tiriltoppen), Reiten/Jenset bustadfelt, Stølhaugan, Fjellsenden bustadfelt.

29 Vilkåret er at resterande kostnad blir dekt av tomteeigarane. Det vert avsett kr ,- til formålet. Økonomiske / administrative konsekvensar: Asfaltering for kr som budsjettert. Ketil Ugelvik Rådmann Inge Rakvåg Teknisk sjef Vedlegg (prenta): Vedlegg (uprenta): Særutskrift går til:

30 Midsund kommune Rådmannen Arkivsak: 2012/251-2 Arkiv: 150 Saksbeh: Ketil Ugelvik Dato: Saksframlegg Økonomi - strategiplan hausten 2012 Utvalsak Utval Møtedato 12/71 Kommunestyret Forslag til vedtak: Saka vert lagt fram utan tilråding. Saksutgreiing: I politiske fora har spørsmål om når ein skal behandle økonomiplanen vore diskutert ved fleire høve. I K-sak 12/59 var det vedteke at kommunestyret skulle få framlagt sak der større investeringar og nye driftstiltak innan dei ulike tenesteområda vart beskrive. I mail av frå rådmannen til einingsleiarane og andre premissleverandørar til budsjettet vart dei bedne om å beskrive driftsmessige endringar og behov for nye investeringar for perioden Rådmannen la følgjande føresetnader til grunn: Budsjettrammene for 2012 er utgangspunkt Forslaga skal vere realistiske og gjennomførbare Tiltaka skal prisast/kostnadsreknast Investeringar til ein kostnad på over kroner skal beskrivast Vidare la ein inn føresetnad om at hovudutvala får kome med innspel.

31 Rådmannen vil peike på nokre sentrale utfordringar for Midsund kommune: Krav og nye arbeidsoppgåver frå sentrale styresmakter er ei spesielt stor utfordring for småkommunar. Skaffe og behalde kompetanse /fagfolk for å løyse desse oppgåvene Samarbeid på tvers av kommunegrensene/kommunesamanslåing Konsekvensane og følgjene av nye samferdsleprosjekt vil stille krav til kommunen - ikkje minst på planleggingssida Vidare legg rådmannen til grunn: God økonomistyring Økonomien må vere på plass før nye tiltak vert sett igong Kompetanseheving Omstilling og endringsvilje. Er vi rett organisert? Er det oppgåver som kommunen driv som andre kan gjere? Utgreie innføring av eigedomsskatt I denne saka kan politikarane diskutere store liner og viktige vegval utan eit krav om budsjett i balanse og inndekning. Likevel vil rådmannen minne om at det er lite som tyder på at kommunane skal få økonomisk realvekst dei komande åra. I formannskapsmøte måndag 20. august møtte einingsleiarane og presenterte sine forslag - både munnleg og skriftleg. Den skriftlege orienteringa frå kvar einingsleiar følgjer denne saka som vedlegg. Ein vektlegg å beskrive dei ansvara der ein ser det kan bli endringar. I presentasjonen har ein vald å følgje budsjettoppbygginga med ei hovudinndeling i drift og investering. DRIFT: Hovudansvar 1000:1990 Auke i møteaktivitet Høgding av møtegodtgjerslene Lesebrett for politikarane Styrking av saksbehandlarkompetanse i stab Planleggjarstilling også ønskje frå teknisk Auka stillingressurs IKT Auka stillingsressurs sørviskontoret Beredskap innkjøp av satellitt-telefonar + aggregat Reforhandle avtalen med soknet Auke i kurs og kompetansehevande tiltak ( dette gjeld alle tenesteområda) Hovudansvar 2000:2790 Klargjering/avgrensing av arbeidsfeltet knytta til rådgjevarstillinga innan oppvekst Bibliotek stillingsauke + lokalitetsval ( ny skulen/kommunehus/forlenging av avtalen med idrettslaget) Ungdomstiltak- avtalen med Idavoll utgår i Forlenging? Utviding av tilboda ved kulturskulen

32 Vaksenopplæring korleis få næringslivet med på spleiselag Tøndergård eventuelt internatplass frå 2015 Bra barnehagedekning ressursar til spes.pedtiltak må vektleggjast Mindre gruppebehov ved Raknes skule frå hausten 2013 Ønskje om assistent/auka vaksentettheit 1. klasse Raknes skule Fleire grupper(klassar) ved Midsund skule i 2014 med reduksjon i 2016 Iktutstyr Smartboard i undervisningsrom Nye lærebøker Vidareutdanning/kompetanseheving Auka lærartettheit Hovudansvar 3000: 3790 Usikkerheit knytta til samhandlingsrefomen og etablering av øhjelpstilbod frå 2016 Ønskje om auka stillingsressurs helsesøstertenesta Fysioterapi. jf justering i juni 2012 Utfordring med å kome i mål i forhold til vedtatt nedbemanning Midsund sjukeheim Heimebasert teneste vidareføre stillingsauken,jf vedtak i juni Auka behov for avlastning/støttekontakt Utfordringar med drifta på aktivitetssenteret - Istadbygget Hovudansvar 4000: 4700 Planleggjarstilling, sjå og ønskje frå rådmannen sin stab Fagarbeidar uteavdelinga Radonmålingar Vedlikehald Ombygging legekontor Kompetanseheving brann ++ Vedlikehald kommunale vegar INVESTERING: Programvare IKT Server og nettverk Fornying av datamaskiner Kommunehus Ny skule,jf forprosjekt evt, bibliotek. Nytt aktivitetssenter, jf leigeavtale med Istad Asfaltering kommunale vegar Byte traktor Byte brannbil Byte bil uteavdelinga Investeringar i vatn og avløp Vurdering: Med bakgrunn i lista ovanfor og utfordringane som er skissert, skulle her vere grunnlag for ein interessant politisk diskusjon. Saka vert lagt fram utan tilråding. Økonomiske / administrative konsekvensar:

33 Avhengig av kva tiltak og prioriteringar som vert gjort. Ketil Ugelvik Rådmann Vedlegg (prenta): Orienteringar frå administrasjonen ved rådmann og einingsleiarar. Budsjettskjema 1A og1b, samt budsjett- og økonomiplanvedtaket frå Vedlegg (uprenta): Særutskrift går til: