MØTEINNKALLING Utviklingsutvalget

Transkript

1 Møte nr. 5/2014 MØTEINNKALLING Utviklingsutvalget Utviklingsutvalget holder møte den klokka 16:30 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Forfall Leder Randi Solli Pedersen Nestleder Ingar Eira Medlem Astrid Myrland Hansen Medlem Adrian Israelsen Dybvik FO Medlem Jorunn Mikkelsen Dersom du ikke kan møte må du melde fra til servicekontoret, på tlf , så snart som mulig. Forfallsgrunn må oppgis. Varamedlemmer innkalles etter nærmere varsel. Saksdokumentene er utlagt til gjennomsyn på servicekontoret og biblioteket. Kvalsund Ragnar Olsen (sign.) ordfører

2 SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 22/14 13/1560 FORSLAG TIL PRIVAT REGULERINGSPLAN FOR ADKOMSTVEI TIL EIENDOMMENE GNR.23 BNR KVALSUND KOMMUNE FØRSTE GANGS BEHANDLING 23/14 14/99 ETABLERING AV SMÅKRAFTVERK

3 Sak 22/14 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Pål-Reidar Fredriksen Arkiv: G/BNR 23 Arkivsaksnr.: 13/1560 Saksnr.: Utvalg Møtedato 22/14 Utviklingsutvalget FORSLAG TIL PRIVAT REGULERINGSPLAN FOR ADKOMSTVEI TIL EIENDOMMENE GNR.23 BNR KVALSUND KOMMUNE FØRSTE GANGS BEHANDLING Leders innstilling: Utviklingsutvalget legger privat forslag til reguleringsplan for adkomstvei til eiendommene Gnr. 23 Bnr , fremmet av Bjørn Stien/Marianne Christensen, ut på høring og offentlig ettersyn etter plan- og bygningslovens 5-2,12-10 og

4 Sak 22/14 VEDLEGG: 1. Plan kart i målestokk 1: Plan beskrivelse 3. Plan bestemmelser SAKSOPPLYSNINGER: Planens intensjon er å legge til rette for ny atkomstvei til eiendommene gnr 23 bnr 15, 129 og 131. Tiltakshaver har samtykke fra eier av gnr 23 bnr 15. I tillegg ser Skaidi Alpin AS positivt på en adkomst inn til alpinanlegget fra øst hvor veien kan benyttes til skiløype vinterstid. Planforslaget Forslag til detaljregulering av adkomstvei til Gnr 23 Bnr er mottatt fra Bjørn Stien og Marinne Christensen. Det planforslaget som foreligger til behandling består av: - Plankart i målestokk 1:1000, datert (vedlegg 1) - Reguleringsbestemmelser, datert (vedlegg 2) - Planbeskrivelse, datert (vedlegg 3) - Reguleringsplankart i sosi-format datert (vedlegg 4) Hensikt med regulering Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for adkomstveg til eiendommene Gnr 23 Bnr og felles parkeringsplass til fritidsboligene. Eiendomsforhold Hjemmelshavere i området er listet opp i vedlegg 1.1 i planbeskrivelsen. Forhold til overordnete planer Planforslaget er innenfor det avsatte planområdet F19 og B20 i kommuneplanens arealdel. Planforslaget medfører ikke omdisponering av dyrket areal.

5 Sak 22/14 Gjeldende reguleringsplan Gjeldende reguleringsplan er reguleringsplan for Skaidi Alpin. Planforslaget hovedsaklig innenfor planavgrensninga til Skaidi Alpin men strekker seg i øst noe inn i uregulert område. Innkomne merknader til planoppstart/planprogram Forslagsstillere har varslet oppstart av planarbeide ved en annonse i Finnmark Dagblad den og ved brev til offenlige myndigheter og hjemmelshavere datert Det kom inn totalt 10 uttalelser. Disse er å finne som vedlegg 1.2 til planbeskrivelsen. Hovedtrekkene i merknadene er referert nedenfor: 1. Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen. Datert Referat: Fylkesmannen minner om krav ved oppstart av reguleringsplaner at planspørsmålet er tatt opp med planmyndighetene(kommune) i et møte, jf i plan- og bygningsloven. Fylkesmannen viser for øvrig til Miljødepartementets reguleringsplanveileder for utarbeidelse av oppstartsmelding. Fylkesmannen viser også til Reguleringsplanveileder, Landskap og Naturmangfoldsloven. Forslagsstillers kommentar: Det er avholdt møte (Forhåndskonferanse) med planmyndigheten(kommunen) den Konklusjon etter møtet var å igangsette utarbeidelse av reguleringsplan for tiltaket. Fylkesmannens henvisninger til Miljødepartementets veileder samt hensyn til Landskap og Naturmangfoldsloven er tatt inn i planarbeidet og plandokumentene.

6 Sak 22/14 2. Finnmark Fylkeskommune, areal og kulturvernavdelinga. Datert Referat: Planfaglig innspill: o Finnmark Fylkeskommune ønsker at det i forbindelse med varsel om oppstart vises til hvilken paragraf i plan- og bygningsloven som benyttes, samt at referat fra oppstartsmøte med planmyndigheten vedlegges. o Det er ønske om tydelighet i forbindelse med hvilke terrenginngrep som tillates i anleggsperioden. Kulturminnefaglige innspill: o Finnmark Fylkeskommune er fornøyd med at aktsomhetsplikten er tatt inn under 1. Generelle bestemmelser som pkt. 1.5 Kulturminner. Forslagsstillers kommentar: Mht. oppstartsmøte så vises det til tilsvarende kommentar som i Pkt. 1 til Fylkesmannens innspill vedr. samme sak. Ønsket om tydelighet mht. naturinngrep i anleggsperioden er lagt inn i planen. 3. Finnmarkseiendommen (FeFo). Datert Referat: FeFo har ingen merknader til utarbeidelse av privat reguleringsplan for atkomstvei til eiendommene gnr. 23 bnr i Kvalsund kommune. Forslagsstillers kommentar: Ingen. 4. Sametinget. Datert Referat: Det vises til planarbeidets forhold til samiske interesser. Etter sametingets vurdering av beliggenhet og ellers kjente forhold er det ikke fare for at planlagt tiltak kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Forslagsstillers kommentar: Tiltaket er vurdert til ikke å komme i konflikt med samisk kultur, næringsutøvelse eller samfunnsliv.

7 Sak 22/14 5. Statens Vegvesen. Datert Referat: Flere bekker krysser planlagt vei. Det må utføres beregning av vannmengde og dimensjonering av rør som ivaretar nedslagsfeltet størrelse. Det vises til vegvesenets grunnundersøkelse i området i forbindelse med oppgradering av RV 94,med mulighet for områder med fare for utglidning. Det vises til ROS analysen og til at det er en høyspentledning som krysser planlagt atkomstvei. Arealformål med underformål er mangelfullt angitt i forslag til reguleringsplan. Det gjelder også kryssende høyspentledning. Det vises for øvrig til Statens Vegvesen sin reguleringsplan for oppgradering av RV.94 parsell 1 Skaidi Arisberget, vedtatt av Kvalsund kommune 18.juni 2013 Forslagsstillers kommentar: Krav om dimensjonering av rør gjennom veien ved bekker og flomløp ut fra nedslagsfeltets størrelse, er inntatt i plan. Det er foretatt avklaring med Statens vegvesen mht. utførte grunnundersøkelser i forbindelse med dere veiprosjekt på strekningen Skaidi Arisberget, som går forbi forslagets planområdet. Selv om det ikke er utført grunnundersøkelser direkte i planområdet så har vegvesenet også vurdert de tilgrensende områder hvor vårt planområde inngår. I deres konklusjon regnes ikke grunnforholdene som problemområde. Ifølge telefon med Bjørn Roar Walsøe opplyste han følgende: Reguleringsplanen for atkomstveien ligger ikke i et problemområde. Det er ikke foretatt grunnundersøkelser på dette området, fordi det ikke regnes som et problemområde. Problemområdet ligger lengre opp i dalen og han viser til Prosjekt RV 94 Hammerfest, vedtatt 18.juni Han viser til Planhefte og GEO vurdering. Prosjekt RV 94 Skaidi Hammerfest samt GEO vurdering: Grunnforhold er generelt gode. I noen bratte skråninger er det likevel problemområder. Det er heller ingen problemer med utglidning av veien som er etablert opp til Skaidi Alpin, dette er noe vegvesenet er kjent med. Flomberegning viser at vårt tiltak ligger mellom to nedbørsfelt som samles opp av større elver.

8 Sak 22/14 6. Reindriftsforvaltningen i Vest- Finnmark Datert Referat: Omsøkte område er i kommuneplanens arealdel for Kvalsund vedtatt avsatt til B20-Boligområde og F19- Anlegg/område for Golf, Alpin og Idrett. Område for Vest-Finnmark har ingen merknader til saken. Forslagsstillers kommentar: Det registreres at reindriftsforvaltningen ikke har merknader til planen. 7. Områdestyret for D22 Udatert Forslagsstillers kommentar: Det er ikke mottatt uttalelse fra Områdestyret for D22 Kommunale myndigheter 1. Kvalsund kommune. Administrasjonen Forslagsstillers kommentar: Det er ikke mottatt uttalelse fra Kvalsund kommune. Administrasjonen.

9 Sak 22/14 Private parter (grunneiere, rettighetshavere, naboer, gjenboere med mer) 1. Arild R. Herstrøm (23/172). Datert Referat: Det er ikke foretatt grunnundersøkelser i forbindelse med planarbeidet. Henviser til Prosjekt RV 94 Skaidi Hammerfest Forslagsstillers kommentar: Se kommentarer til innspill fra Eva Eriksen og Statens Vegvesen. 2. Bjørg S. Monsen Vars (23/15). Udatert Referat: Det er ikke mottatt uttalelse fra Bjørg S. Monsen Vars Forslagsstillers kommentar: Bjørg S Monsen Vars har uttalt seg positiv til planen i forkant av kunngjøringen. 3. Eva Eriksen, Trude Eriksen (23/87). Datert Referat: Noe uklart og feil i plandokumentene hvem som er eiere til de ulike g og br nr. Forslagsstillers kommentar: Gn.23/Bnr. 87 Eva og Trude Eriksen tomtefeste, sirkeltomt høyt opp i terrenget. Eiendommen befinner seg midt inne i Gnr.23/Bnr.15 som eies av Bjørg Monsen Vars. Eiendommen ligger langt unna planområdet og kommer ikke i berøring eller konflikt med planområdet / atkomstveien.

10 Sak 22/14 4. Eva Eriksen (23/135). Datert Referat: Det er ikke foretatt grunnundersøkelse i forbindelse med planarbeidet. Henviser til Prosjekt RV 94 Skaidi Hammerfest Mener hun vil få mer tilsig av masse i forbindelse med vårflom, må ses i sammenheng med punktet ovenfor Siste pkt i brevet, mener hun at det står under pkt om Trafikkforhold at det er benevnt til og fra hyttefelt. Jeg kan ikke se at det er beskrevet noen steder. Det kommer tydelig frem av plandokumentene at det gjelder atkomst til g og br nr 23/129 og 23/131, pr i dag 1 hytte. Noe uklart og feil i plandokumentene hvem som er eiere til de ulike g og br nr. Forslagstillers kommentar: Mht. grunnundersøkelser så vises det til Forslagstillers kommentar til Statens Vegvesen. Grunnforholdene i området er å regne for gode. Når det gjelder felling av trær, vil det ikke medføre mer felling, da de trærne som skal felles er felt. Bekker legges i rør som dimensjoneres i forhold til nedslagsfelt og vårflom. Den planlagte atkomsten er tegnet inn i terrengets naturlige flater 5. Skaidi Alpin AS (23/68). Datert og Referat Det er ikke mottatt uttalelse fra Skaidi Alpin AS Forslagstillers kommentar: Skaidi Alpin AS har tidligere uttalt seg til plan i brev av og og er positiv til plan i forkant av kunngjøringen. Manglende svar tolkes til at de ikke har innvendinger og at tidligere uttalelser står ved lag.

11 Sak 22/14 SAKSVURDERING: Innkomne merknader Vurdering av de enkelte innkomne uttalelsene fremgår av kommentarer over. Kommunen mener at de ulike innspill er godt nok besvart av forslagsstiller og inkludert i planbeskrivelse og bestemmelser. Kommunen vurderer at plandokumentasjon på en tilstrekkelig måte belyser saken og ivaretar lovens intensjoner om medvirkning og offentlighet. Konsekvensvurdering Planadministrasjonen er av den oppfatning at intensjonen med planarbeidet er positiv, med færre avkjørsler fra RV94 og færre parkeringer langs RV94. Samtidig er det kanskje en realitet at ferdselen, i alle fall med bil vil øke. Det er derimot også en realitet at hyttene allerede er etablert. Kommunen ønsker å legge til rette for kjørbar adkomst til felles parkeringsplass, da dette forventes av brukerne, og for å hindre ytterligere ødeleggelser av terrenget. Hensyn til beredskap (tilgjengelighet for utrykningskjøretøy) veier også tungt her. I tillegg blir det en trase inn til Alpinanlegget som kan brukes som skiløype om vinteren. Dette er i tråd med forslag fra Skaidi2020 prosjektet. ROS analysen i planbeskrivelsen ansees som tilstrekkelig. Naturmangfoldsloven Etter naturmangfoldlovens 7 skal prinsippene i 8-12 legges til grunn som retningslinjer for utøvelse av offentlig myndighet. Kommunen har sjekket tiltaket opp mot de databaser som er tilgjengelige (Naturbase og Artsdatabanken). Det er ingen rødlistearter registrert i planområdet, prioriterte arter eller utvalgte naturtyper. Vi anser derfor utredningsplikten mtp. Naturmangfoldloven som gjennomført. Kulturminner Dette er ivaretatt i 4 i reguleringsbestemmelsene.

12 Sak 22/14 Konklusjon: Kommunen står overfor flere utfordringer i dette området. Det foreligger interessemotsetninger mellom hensynet til reindriftsnæringa og ønsket om å etablere adkomstveger inn til fritidsbebyggelse. Planadminstrasjonen har lagt vekt på at området allerede er bebygd med hytter, ligger innenfor et regulert alpinområde og område for fritidsbygg. Kommunen mener derfor at det vil være et godt tiltak å få etablert en felles adkomstveg inn i området bl.a for å redusere avkjørsler fra RV94 og parkering langs RV94 om vinteren. Veitrase kan brukes som skiløype fra øst inn til Alpinanlegget om vinteren. Rådmannens tilråding: Utviklingsutvalget legger privat forslag til reguleringsplan for adkomstvei til eiendommene Gnr. 23 Bnr , fremmet av Bjørn Stien/Marianne Christensen, ut på høring og offentlig ettersyn etter plan- og bygningslovens 5-2,12-10 og Arne Hansen rådmann

13 Sak 23/14 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Pål-Reidar Fredriksen Arkiv: S11 Arkivsaksnr.: 14/99 Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/14 Utviklingsutvalget /14 Kommunestyret ETABLERING AV SMÅKRAFTVERK Leders innstilling:

14 Sak 23/14 VEDLEGG: Finnmark kraft konsesjonssøknad Indre Erdal Finnmark kraft konsesjonssøknad Korselva D foto av Korselva, Neverfjordvannelva og Kvalsundelva E-post fra jan Fredriksen vedr. eiendommen Fossvang LVK veileder nye vannkraftutbygginger NVE Kart som viser omsøkte småkraftverk NVE kunngjøring NVE mottakerliste NVE Oppstart av behandling av småkraftsøknader NVE Orientering til høringspartene NVE svar utsatt høringsfrist NVE Søknad om bygging av 6 småkraftverk Skylddelingsprotokoll for eiendommen Fossvang SAKSOPPLYSNINGER: Begge søknader er lagt ut til offenlig ettersyn på Servicekontoret og på kommunens hjemmeside. Høringsfrist er 20 juni Pga ferietid søkte kommunen utsettelse til medio september. NVE innvilget utsettelse til 1. august. Korselva kraftverk vil utnytte et fall på 156 m i Korselva, i Kvalsund kommune, mellom et inntak på kote 225 og en kraftstasjon på kote 69. Fra inntaket er det planlagt en kombinasjon av en nedgravd rørgate på omlag 1,6 km og en tunnel på 1,2 km. Det må bygges en 470 m lang permanent vei fra eksisterende vei til kraftstasjonen. Til inntaket er det planlagt en midlertidig adkomstvei langs rørgatetraséen. Middelvannføringen er 3,15 m 3 /s, og det er søkt om maksimal slukeevne i kraftverket på 7,8 m 3 /s. Kraftverket vil ha en installert effekt på 9,9 MW og årlig middelproduksjon er beregnet til 25 GWh. Søker planlegger å slippe en minstevannføring på 640 l/s om sommeren og 160 l/s om vinteren. Tiltakshaver er Finnmark Kraft. Indre Erdal kraftverk i Kvalsund kommune, vil utnytte et fall på 108 m i Erdalselva mellom inntak på kote 112 moh og kraftstasjon på kote 4 moh. Vannveien som er planlagt på sørsiden av elva skal være nedgravd/nedsprengt i hele sin lengde på 1,35 km. Rørgaten tenkes å krysse under Fv132. Det må etableres en permanent adkomstvei til kraftstasjonen på m. Det planlegges en anleggsvei på 1,4 km langs rørgaten som skal gjøres om til skogsbilvei etter anleggstid. Middelvannføringen er 1,1 m 3 /s, og det er søkt om en maksimal slukeevne i kraftverket på 2,8 m 3 /s. Kraftverket vil ha en installert effekt på 2,42 MW og årlig middelproduksjon er beregnet til 5,9 GWh. Søker

15 Sak 23/14 planlegger å slippe en minstevannføring på 224 l/s om sommeren og 56 l/s om vinteren. Tiltakshaver er Finnmark Kraft. Finnmark kraft søker om følgende tillatelser: 1. Etter vannressursloven jfr. 8 om tillatelse til utbygging av kraftverk 2. Etter energiloven om bygging og drift av kraftverk med tilhørende koblinganlegg og kraftlinjer 3. Etter oregningsloven jfr 2, nr 51 om samtykke til ekspropiasjon av manglende rettigheter dersom det ikke oppnås minnelige avtale mellom søker og rettighetshaver Kvalsund kommune er medlem av LVK - Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar. LVK laget forut for regionmøtene i 2014 en veileder: Nye vannkraftutbygginger hvordan bør kommunene arbeide med disse sakene? Denne er vedlagt saken.

16 Sak 23/14 Rapportnavn: Korselva kraftverk, Kvalsund kommune, Finnmark - Søknad om konsesjon Sammendrag - Korselva Korselva forutsettes utnyttet til kraftproduksjon gjennom bygging av Korselva kraftverk. Kraftverket skal bygges uten regulering, med tunnel, nedgravde rør og med kraftstasjon i dagen. Korselva kraftverk vil utnytte avløpet fra et felt på ca. 76,6 km 2 i et 156 m høyt fall i Korselva, mellom kote 225 og kote 69. Installasjonen vil være ca. 9,9 MW med en estimert årsproduksjon på ca. 25 GWh. Vurderingene forutsetter at det blir sluppet minstevannføring tilsvarende Q 95 (sommer) i sommermånedene juni, juli og august, og Q95 (vinter) i øvrige deler av året. Det vil gjøres tiltak for rask revegetering av rørtraséen. Foreslått utbygging vil påvirke miljøet. For landskapet får utbyggingen middels til stor negativ konsekvens. For INON, akvatisk miljø og brukerinteresser får utbyggingen middels negativ konsekvens. Øvrige tema har lavere konsekvensgrad. Se tabell nedenfor. Tema Dagens verdi Konsekvens Søker/konsulent sin vurdering Vanntemperatur, - Liten negativ Søker/konsulent isforhold og lokalklima Grunnvann - Ingen konsekvens Søker/konsulent Ras, flom og erosjon - Liten positiv Søker/konsulent Rødlistearter Liten til middels Liten til middelsnegativ Søker/konsulent Terrestrisk miljø Middels Middels til liten negativ Søker/konsulent Akvatisk miljø Middels Middels negativ Søker/konsulent Landskap Stor Middels til stor negativ Søker/konsulent INON Middels Middels negativ Søker/konsulent Kulturminner Liten Ubetydelig Søker/konsulent Reindrift Stor Middels til liten negativ Søker/konsulent Jord- og skogressurser - Ubetydelig Søker/konsulent Ferskvannsressurser Liten Liten negativ Søker/konsulent Brukerinteresser Middels Middels til liten negativ Søker/konsulent Samfunn - Liten til middels positiv Søker/konsulent Sammendrag for utbyggingen: Fylke Elv Finnmark Korselva Slukeevne maks, m 3 /s 7,8 Kommune Kvalsund Nedbørfelt, km 2 76,6 Slukeevne min, m 3 /s 0,13 Gnr/Bnr 8/20 Inntak kote, moh. 225 Installert effekt, MW Utløp kote, moh. 69 Produksjon per år, GWh 25,0

17 Sammendrag Indre Erdal Sak 23/14 Utbyggingspris, NOK/kWh 4,1 Utbyggingskostnad, MNOK 102,4 Indre Erdal kraftverk vil utnytte vannføringen fra et felt på 27,8 km 2 i Kvalsund kommune i Finnmark. Kraftverket vil utnytte et fall på om lag 108 meter, med et inntak fra kote 112 over en strekning på ca meter ned til kraftstasjonen ved kote 4, ved utløpet til Repparfjorden. Indre Erdal kraftverk får en installasjon på 2,4 MW, og vil gi en årlig gjennomsnittlig produksjon på 5,9 GWh. Anlegget bygges med inntaksmagasin i elva uten reguleringsmulighet. Vannet ledes videre i en nedgravd rørgate ned til kraftstasjonen. Det vil gå en anleggsvei fra fylkesveien og opp dalen, langs rørgata. Anleggsveien vil i stor grad følge et gammelt kjørespor oppover dalen. Stasjonen kobles til eksisterende trafostasjon ca. 50 meter fra kraftstasjonen. Med en anleggskostnad på 26,9 mill. kr gir dette en utbygningspris på 4,7 kr/kwh. Utbyggingen vil berøre fiskebestanden i elva, samt legge beslag på noe areal ved inntaksmagasinet. Floraen langs elva vil bli berørt, men ved hjelp av avbøtende tiltak som minstevannføring og skånsom plassering av rørgatetraséen vil trolig de fleste negative effektene blir dempet. Tiltaket medfører redusert vannføring langs en om lag 1600 meter lang elvestrekning. Med tanke på estetiske og biologiske hensyn av vassdraget, planlegges det å slippe 224 l/s minstevannføring om sommeren og 56 l/s om vinteren. Ingen kjente kulturminner berøres av tiltaket. Området er i bruk til friluftsliv men utbyggingen vil trolig ikke medføre større ulemper for denne bruken. Området brukes av reindrifta og det går en trekkvei rett nedenfor den planlagte inntaksdammen. Tabell 1 Oversikt over hoveddata for prosjektet Fylke Finnmark Kommune Kvalsund Gnr 23 Bnr 1, 2, 145 Elv Indre Erdal Slukeevne maks (m 3 /s) 2,8 Utbygningspris (kr/kwh) 4,7 Nedbørsfelt (km 2 ) 27,8 Slukeevne min (m 3 /s) 0,06 Inntak kote 112 Installert effekt (MW) 2,42 Utbyggingskostnad (mill. kr) 26,9 Utløp kote 4 Produksjon (GWh/år) 5,9 4

18 Sak 23/14 SAKSVURDERING: Vurdering av mulige skatteinntekter: Eiendomsskatt: 8 B-1.Skattegrunnlag for kraftanlegg (1) Eigedomsskatt for anlegg for produksjon av elektrisk kraft skal reknast ut etter verdet (taksten) som anlegget vert sett til ved likninga året før skatteåret. (2) Vert det med heimel i 12, bokstav b nytta ulike skattøyrar for bygningar og grunn, skal det fastsetjast særskilde skattegrunnlag for bygningar og for grunn i samband med den likninga som er nemnt i første leden. (3) Er det klaga på verdsetjinga, eller er verdsetjinga under prøving for domstolane, skal eigedomsskatten likevel reknast ut etter det verdet som vart sett ved likninga. Når spørsmålet er endeleg avgjort, skal skatten rettast i samsvar med den siste avgjerda. (4) Verdet (taksten) av anlegg som nemnt i skatteloven 18-5 første leden skal ikkje setjast lågare enn kr 0,95/kWh eller høgare enn kr 2,74/kWh av 1/7 av grunnlaget for anlegget si samla produksjon av elektrisk kraft for inntektsåret og dei seks foregåande åra. Har kraftanlegget vore i drift i færre enn sju år, vert gjennomsnittet for desse åra lagt til grunn for utrekninga. 0 Føyd til med lov 22 juni 2012 nr. 44 (f o m skatteåret 2013). Kraftverk gwh kwh Andel Takst pris/kwh takst e-skatt Årlig Korselva / , , Indre Erdal 5, / , , Som vist kan Korselva bidra med årlig e-skatt fra kr ,- til kr ,-. Indre Erdal kan bidra med årlig e-skatt fra kr ,- til kr ,-.

19 Sak 23/14 Naturressursskatt: Naturressursskatten er en avgift per kwh, på 1,3 øre/kwh, hvor 1,1 øre tilfaller kommunen og 0,2 øre til fylkeskommunen. Skattesatsen første året etter oppstart av kraftverket er en sjuendedel av full verdi på 1,3 øre/kwh, og trappes opp med en sjuendedel per år, slik at full sats oppnås etter 7 år. Etter dette vil grunnlaget for skatten beregnes av et rullerende gjennomsnitt for det enkelte kraftverkets samlete produksjon over de siste 7 årene. Som for grunnrenteskatten er kraftverk med generatorytelse under 5500 kva fritatt for naturressursskatt. Produksjon År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 Korselva/ Indre Erdal/5, Naturressursskatten fra Korselva kan maksimalt utgjøre kr ,- pr. år gitt at det bygges ut 25 gwh. Blir utbyggingen mindre reduseres naturressursskatten tilsvarende. For Indre Erdal blir det ingen naturressursskatt.

20 Sak 23/14 Øvrige vurderinger: Korselva kraftverk Området ved Korselvbrua er et naturskjønt område som ofte benyttes til rekreasjon av kommunens egen befolkning og andre som besøker kommunen. Det går en lysløype fra Kvalsund sentrum opp Korselvbrua. Om sommeren fiskes det laks i Kvalsundelva fra sentrum og opp til Korselvbrua. Strenkningen har de senere år vært forpaktet av Kvalsund Jeger og Fiskeforening, Adkomstvei: (side 6 i søkn) «Det er planlagt å bygge ca m permanent adkomstvei til kraftstasjonen. Denne veien forutsettes å gå fra den kommunale veien langs Kvalsundelva, over eksisterende masseuttak og på vestsiden av Korselva opp til kraftstasjonen. Adkomstveien er lagt utenfor og langs eksisterende reingjerde langs Korselva. Det er forsøkt å inngå en minnelig avtale med grunneier om å få etablert veien uten at man har kommet til enighet. Det søkes derfor om ekspropiering av 10 daa for å få etablert atkomstveien. I kapittel 3.18 og Vedlegg 3 er det skissert inn en alternativ adkomstvei som ikke krever ekspropiering, der utbygger har avtale med grunneier.» «Anleggstrafikken forutsetter å krysse elva ved å kjøre på elvebunnen. I anleggsfasen forutsettes det gitt tillatelse til nødvendige tiltak for å sikre kryssing av elva. Også i driftsfasen vil det kjøres på elvebunnen for adkomst til kraftstasjon» Kommentar fra administrasjonen: I vedegg 7 liste over berørte grunneiere mangler eiendommen «Fossvang». Eiendommen ligger mellom kommunal vei og grustaket. Hjemmelshavere er arvingene etter Johan Fredriksen jfr. skylddelingsprotokoll fra 15 februar En eventuell adkomstvei som omsøkt vil kreve tillatelse også fra disse grunneiere. Råmannen mener Kalsund kommune ikke bør gå inn for det omsøkte alternativ til adkomstvei. Man tenker å bruke en lakseførende elv som permanent vei og har ikke tillatelse fra to grunneiere i området. Kommunen kan støtte alternativ adkomstvei, men da må veien følge en trase som gjør den mindre synlig fra Korselvbrua.

21 Sak 23/14 Massetak og deponi: (side 10 i søkn) «Overskuddsmasser vil bli deponert ved et planlagt massedeponi i fjellpåhugg. Dette vil ha et areal på 10daa, med en dybde på 1-3 m for å romme m3 overskuddsmasser. Kommentarer fr administrasjonen: Overskuddsmasser overtas av Kvalsund kommune ihht forslag til utbyggingsavtale og deponeres etter anvisning fra kommunen. Vannføring: (side 3/5/7/11 i søkn) «Korselva har sitt utløp i Kvalsundelva. Kvalsundelva har ca. 4,7 m3/s i middelvannføring til sammenlikning med Korselva som har 3,4 m3/s i middelvannføring ved utløpet» «Det foreslås en minstevannføring om sommeren og vinteren tilsvarende henholdsvis Q95 (sommer 0,64 m3/s) og Q95 (vinter 0,16 m3/s), men med slipp av Q95 (sommer) kun i sommermånedene juni-august. «Ulempene vil være knyttet til frafall av vannføring mellom inntaket og kraftstasjonen» Kommentar fra administrasjonen: Kvalsundelva er et vassdrag der det går opp anadrom laksefisk. Strekningen fra Kvalsundelvas utløp til Korsfossbrua forpaktes i dag av Kvalsund Jeger og Fiskeforening. Vannet (middelvannføring) fra Korselva utgjør 79 % av vannet (middelvannføring) i Kvalsundelva. Søknaden mangler en konsekvensvurdering og forslag til avbøtende tiltak for den delen av Kvalsundelva som vil bli berørt av utbygging. Det må være et absolutt krav at minstevannsføringen slippes ut i Korselva ved inntaket på kote 225. Konsekvensvurdering: (side 20 i søkn) «Prosjektet vil ikke komme i konflikt med områder av verdi for ål, storørret eller elvemusling» Kommentar fra administrasjonen: Det går opp både ål og stor sjøørret i Kvalsundelva og søknaden mangler en konsekvensvurdering for Kvalsunelva.

22 Sak 23/14 Konklusjon: På samme måte som for Nussir prosjektet vil de to elvekraft prosjektene være avhengig av relativt store naturinngrep for å realiseres. Spesielt i Korselva området vil dette begrense befolkningens adkomst til uberørt natur. Rådmannen mener derfor at de negative konsekvenser dette medfører skal kompenseres ved at selskapet bidrar med 1 % av årlig bruttoomsetninget til et næringsutviklingsfond (tilsvarende det som er krevd av Nussir ASA). Som vist i saksvurderingen er det lave skatteinntekter fra denne type prosjekter og rådmannen mener derfor det er viktig å sikre at noe av verdiskapingen blir igjen i lokalsamfunnet. Det understrekes derfor viktigheten av å inngå en utbyggingsavtale med Finnmark Kraft AS som sikrer kommunen 1 % av bruttoomsetningen. Finnmark kraft AS er forelagt forslag til utbyggingsavtaler for begge prosjekter der krav om 1 % av bruttoomsetning til næringsutviklingsfond er inntatt i begge avtaler. Som følge av ferieavviklingen forventes svar fra Finnmark kraft AS tett opp til møtedato for utviklingsutvalget og kommunestyret. Saken legges derfor frem for utviklingsutvalget uten tilrådning fra rådmannen. Rådmannen vil også opplyse at Kvalsund kommune har anledning til å fremme innsigelse dersom kommunen mener at omsøkte tiltak truer regionale eller nasjonale interesser. Rådmannens tilråding: Saken legges frem uten tilrådning fra rådmannen. Arne Hansen rådmann

23 Sak 23/14