MØTEINNKALLING Kommunestyret Kommunestyret holder møte den klokka 18:00 på Rådhuset.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Kommunestyret Kommunestyret holder møte den klokka 18:00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Forfall Møtt for Ordfører Varaordfører Ragnar Olsen, AP Rita Dreyer, AP Terje Wikstrøm, AP Karl Nikodemussen, AP FO Ingar Eira, AP Robert Wilhelmsen, AP Randi Solli Pedersen, AP Catharina Stenersen, AP FO Adrian Israelsen Dybvik, AP FO Maria Aksberg, AP FO Jorunn Mikkelsen, SV Yngve Nilsen, SV Bente Israelsen, SV Alf Sakshaug, H Gunhild Hansen, H Varamedlem Geir Nesse, AP Karl Nikodemussen Møte nr. 4/2014 Dersom du ikke kan møte må du melde fra til servicekontoret, på tlf , så snart som mulig. Forfallsgrunn må oppgis. Varamedlemmer innkalles etter nærmere varsel. Saksdokumentene er utlagt til gjennomsyn på servicekontoret og biblioteket. Kvalsund Ragnar Olsen (sign.) Ordfører

2 SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 24/14 14/99 ETABLERING AV SMÅKRAFTVERK

3 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Pål-Reidar Fredriksen Arkiv: S11 Arkivsaksnr.: 14/99 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Utviklingsutvalget 24/14 Kommunestyret ETABLERING AV SMÅKRAFTVERK Utviklingsutvalget innstilling: Legges frem i møtet.

4 VEDLEGG: Finnmark kraft konsesjonssøknad Indre Erdal Finnmark kraft konsesjonssøknad Korselva D foto av Korselva, Neverfjordvannelva og Kvalsundelva E-post fra jan Fredriksen vedr. eiendommen Fossvang LVK veileder nye vannkraftutbygginger NVE Kart som viser omsøkte småkraftverk NVE kunngjøring NVE mottakerliste NVE Oppstart av behandling av småkraftsøknader NVE Orientering til høringspartene NVE svar utsatt høringsfrist NVE Søknad om bygging av 6 småkraftverk Skylddelingsprotokoll for eiendommen Fossvang SAKSOPPLYSNINGER: Begge søknader er lagt ut til offenlig ettersyn på Servicekontoret og på kommunens hjemmeside. Høringsfrist er 20 juni Pga ferietid søkte kommunen utsettelse til medio september. NVE innvilget utsettelse til 1. august. Korselva kraftverk vil utnytte et fall på 156 m i Korselva, i Kvalsund kommune, mellom et inntak på kote 225 og en kraftstasjon på kote 69. Fra inntaket er det planlagt en kombinasjon av en nedgravd rørgate på omlag 1,6 km og en tunnel på 1,2 km. Det må bygges en 470 m lang permanent vei fra eksisterende vei til kraftstasjonen. Til inntaket er det planlagt en midlertidig adkomstvei langs rørgatetraséen. Middelvannføringen er 3,15 m 3 /s, og det er søkt om maksimal slukeevne i kraftverket på 7,8 m 3 /s. Kraftverket vil ha en installert effekt på 9,9 MW og årlig middelproduksjon er beregnet til 25 GWh. Søker planlegger å slippe en minstevannføring på 640 l/s om sommeren og 160 l/s om vinteren. Tiltakshaver er Finnmark Kraft. Indre Erdal kraftverk i Kvalsund kommune, vil utnytte et fall på 108 m i Erdalselva mellom inntak på kote 112 moh og kraftstasjon på kote 4 moh. Vannveien som er planlagt på sørsiden av elva skal være nedgravd/nedsprengt i hele sin lengde på 1,35 km. Rørgaten tenkes å krysse under Fv132. Det må etableres en permanent adkomstvei til kraftstasjonen på m. Det planlegges en anleggsvei på 1,4 km langs rørgaten som skal gjøres om til skogsbilvei etter anleggstid. Middelvannføringen er 1,1 m 3 /s, og det er søkt om en maksimal slukeevne i kraftverket på 2,8 m 3 /s. Kraftverket vil ha en installert effekt på 2,42 MW og årlig middelproduksjon er beregnet til 5,9 GWh. Søker

5 planlegger å slippe en minstevannføring på 224 l/s om sommeren og 56 l/s om vinteren. Tiltakshaver er Finnmark Kraft. Finnmark kraft søker om følgende tillatelser: 1. Etter vannressursloven jfr. 8 om tillatelse til utbygging av kraftverk 2. Etter energiloven om bygging og drift av kraftverk med tilhørende koblinganlegg og kraftlinjer 3. Etter oregningsloven jfr 2, nr 51 om samtykke til ekspropiasjon av manglende rettigheter dersom det ikke oppnås minnelige avtale mellom søker og rettighetshaver Kvalsund kommune er medlem av LVK - Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar. LVK laget forut for regionmøtene i 2014 en veileder: Nye vannkraftutbygginger hvordan bør kommunene arbeide med disse sakene? Denne er vedlagt saken.

6 Rapportnavn: Korselva kraftverk, Kvalsund kommune, Finnmark - Søknad om konsesjon Sammendrag - Korselva Korselva forutsettes utnyttet til kraftproduksjon gjennom bygging av Korselva kraftverk. Kraftverket skal bygges uten regulering, med tunnel, nedgravde rør og med kraftstasjon i dagen. Korselva kraftverk vil utnytte avløpet fra et felt på ca. 76,6 km 2 i et 156 m høyt fall i Korselva, mellom kote 225 og kote 69. Installasjonen vil være ca. 9,9 MW med en estimert årsproduksjon på ca. 25 GWh. Vurderingene forutsetter at det blir sluppet minstevannføring tilsvarende Q 95 (sommer) i sommermånedene juni, juli og august, og Q95 (vinter) i øvrige deler av året. Det vil gjøres tiltak for rask revegetering av rørtraséen. Foreslått utbygging vil påvirke miljøet. For landskapet får utbyggingen middels til stor negativ konsekvens. For INON, akvatisk miljø og brukerinteresser får utbyggingen middels negativ konsekvens. Øvrige tema har lavere konsekvensgrad. Se tabell nedenfor. Tema Dagens verdi Konsekvens Søker/konsulent sin vurdering Vanntemperatur, - Liten negativ Søker/konsulent isforhold og lokalklima Grunnvann - Ingen konsekvens Søker/konsulent Ras, flom og erosjon - Liten positiv Søker/konsulent Rødlistearter Liten til middels Liten til middelsnegativ Søker/konsulent Terrestrisk miljø Middels Middels til liten negativ Søker/konsulent Akvatisk miljø Middels Middels negativ Søker/konsulent Landskap Stor Middels til stor negativ Søker/konsulent INON Middels Middels negativ Søker/konsulent Kulturminner Liten Ubetydelig Søker/konsulent Reindrift Stor Middels til liten negativ Søker/konsulent Jord- og skogressurser - Ubetydelig Søker/konsulent Ferskvannsressurser Liten Liten negativ Søker/konsulent Brukerinteresser Middels Middels til liten negativ Søker/konsulent Samfunn - Liten til middels positiv Søker/konsulent Sammendrag for utbyggingen: Fylke Elv Finnmark Korselva Slukeevne maks, m 3 /s 7,8 Kommune Kvalsund Nedbørfelt, km 2 76,6 Slukeevne min, m 3 /s 0,13 Gnr/Bnr 8/20 Inntak kote, moh. 225 Installert effekt, MW Utløp kote, moh. 69 Produksjon per år, GWh 25,0

7 Sammendrag Indre Erdal Sak 24/14 Utbyggingspris, NOK/kWh 4,1 Utbyggingskostnad, MNOK 102,4 Indre Erdal kraftverk vil utnytte vannføringen fra et felt på 27,8 km 2 i Kvalsund kommune i Finnmark. Kraftverket vil utnytte et fall på om lag 108 meter, med et inntak fra kote 112 over en strekning på ca meter ned til kraftstasjonen ved kote 4, ved utløpet til Repparfjorden. Indre Erdal kraftverk får en installasjon på 2,4 MW, og vil gi en årlig gjennomsnittlig produksjon på 5,9 GWh. Anlegget bygges med inntaksmagasin i elva uten reguleringsmulighet. Vannet ledes videre i en nedgravd rørgate ned til kraftstasjonen. Det vil gå en anleggsvei fra fylkesveien og opp dalen, langs rørgata. Anleggsveien vil i stor grad følge et gammelt kjørespor oppover dalen. Stasjonen kobles til eksisterende trafostasjon ca. 50 meter fra kraftstasjonen. Med en anleggskostnad på 26,9 mill. kr gir dette en utbygningspris på 4,7 kr/kwh. Utbyggingen vil berøre fiskebestanden i elva, samt legge beslag på noe areal ved inntaksmagasinet. Floraen langs elva vil bli berørt, men ved hjelp av avbøtende tiltak som minstevannføring og skånsom plassering av rørgatetraséen vil trolig de fleste negative effektene blir dempet. Tiltaket medfører redusert vannføring langs en om lag 1600 meter lang elvestrekning. Med tanke på estetiske og biologiske hensyn av vassdraget, planlegges det å slippe 224 l/s minstevannføring om sommeren og 56 l/s om vinteren. Ingen kjente kulturminner berøres av tiltaket. Området er i bruk til friluftsliv men utbyggingen vil trolig ikke medføre større ulemper for denne bruken. Området brukes av reindrifta og det går en trekkvei rett nedenfor den planlagte inntaksdammen. Tabell 1 Oversikt over hoveddata for prosjektet Fylke Elv Finnmark Indre Erdal Slukeevne maks (m 3 /s) 2,8 Utbygningspris (kr/kwh) 4,7 Kommune Kvalsund Nedbørsfelt (km 2 ) 27,8 Slukeevne min (m 3 /s) 0,06 Gnr Inntak kote 112 Installert effekt (MW) 2,42 Utbyggingskostnad (mill. kr) 26,9 Bnr 1, 2, 145 Utløp kote 1, 16 4 Produksjon (GWh/år) 5,9 4

8 SAKSVURDERING: Vurdering av mulige skatteinntekter: Eiendomsskatt: 8 B-1.Skattegrunnlag for kraftanlegg (1) Eigedomsskatt for anlegg for produksjon av elektrisk kraft skal reknast ut etter verdet (taksten) som anlegget vert sett til ved likninga året før skatteåret. (2) Vert det med heimel i 12, bokstav b nytta ulike skattøyrar for bygningar og grunn, skal det fastsetjast særskilde skattegrunnlag for bygningar og for grunn i samband med den likninga som er nemnt i første leden. (3) Er det klaga på verdsetjinga, eller er verdsetjinga under prøving for domstolane, skal eigedomsskatten likevel reknast ut etter det verdet som vart sett ved likninga. Når spørsmålet er endeleg avgjort, skal skatten rettast i samsvar med den siste avgjerda. (4) Verdet (taksten) av anlegg som nemnt i skatteloven 18-5 første leden skal ikkje setjast lågare enn kr 0,95/kWh eller høgare enn kr 2,74/kWh av 1/7 av grunnlaget for anlegget si samla produksjon av elektrisk kraft for inntektsåret og dei seks foregåande åra. Har kraftanlegget vore i drift i færre enn sju år, vert gjennomsnittet for desse åra lagt til grunn for utrekninga. 0 Føyd til med lov 22 juni 2012 nr. 44 (f o m skatteåret 2013). Kraftverk gwh kwh Andel Takst pris/kwh takst e-skatt Årlig Korselva / , , Indre Erdal 5, / , , Som vist kan Korselva bidra med årlig e-skatt fra kr ,- til kr ,-. Indre Erdal kan bidra med årlig e-skatt fra kr ,- til kr ,-.

9 Naturressursskatt: Naturressursskatten er en avgift per kwh, på 1,3 øre/kwh, hvor 1,1 øre tilfaller kommunen og 0,2 øre til fylkeskommunen. Skattesatsen første året etter oppstart av kraftverket er en sjuendedel av full verdi på 1,3 øre/kwh, og trappes opp med en sjuendedel per år, slik at full sats oppnås etter 7 år. Etter dette vil grunnlaget for skatten beregnes av et rullerende gjennomsnitt for det enkelte kraftverkets samlete produksjon over de siste 7 årene. Som for grunnrenteskatten er kraftverk med generatorytelse under 5500 kva fritatt for naturressursskatt. Produksjon År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 Korselva/ Indre Erdal/5, Naturressursskatten fra Korselva kan maksimalt utgjøre kr ,- pr. år gitt at det bygges ut 25 gwh. Blir utbyggingen mindre reduseres naturressursskatten tilsvarende. For Indre Erdal blir det ingen naturressursskatt.

10 Øvrige vurderinger: Korselva kraftverk Området ved Korselvbrua er et naturskjønt område som ofte benyttes til rekreasjon av kommunens egen befolkning og andre som besøker kommunen. Det går en lysløype fra Kvalsund sentrum opp Korselvbrua. Om sommeren fiskes det laks i Kvalsundelva fra sentrum og opp til Korselvbrua. Strenkningen har de senere år vært forpaktet av Kvalsund Jeger og Fiskeforening, Adkomstvei: (side 6 i søkn) «Det er planlagt å bygge ca m permanent adkomstvei til kraftstasjonen. Denne veien forutsettes å gå fra den kommunale veien langs Kvalsundelva, over eksisterende masseuttak og på vestsiden av Korselva opp til kraftstasjonen. Adkomstveien er lagt utenfor og langs eksisterende reingjerde langs Korselva. Det er forsøkt å inngå en minnelig avtale med grunneier om å få etablert veien uten at man har kommet til enighet. Det søkes derfor om ekspropiering av 10 daa for å få etablert atkomstveien. I kapittel 3.18 og Vedlegg 3 er det skissert inn en alternativ adkomstvei som ikke krever ekspropiering, der utbygger har avtale med grunneier.» «Anleggstrafikken forutsetter å krysse elva ved å kjøre på elvebunnen. I anleggsfasen forutsettes det gitt tillatelse til nødvendige tiltak for å sikre kryssing av elva. Også i driftsfasen vil det kjøres på elvebunnen for adkomst til kraftstasjon» Kommentar fra administrasjonen: I vedegg 7 liste over berørte grunneiere mangler eiendommen «Fossvang». Eiendommen ligger mellom kommunal vei og grustaket. Hjemmelshavere er arvingene etter Johan Fredriksen jfr. skylddelingsprotokoll fra 15 februar En eventuell adkomstvei som omsøkt vil kreve tillatelse også fra disse grunneiere. Råmannen mener Kalsund kommune ikke bør gå inn for det omsøkte alternativ til adkomstvei. Man tenker å bruke en lakseførende elv som permanent vei og har ikke tillatelse fra to grunneiere i området. Kommunen kan støtte alternativ adkomstvei, men da må veien følge en trase som gjør den mindre synlig fra Korselvbrua.

11 Massetak og deponi: (side 10 i søkn) «Overskuddsmasser vil bli deponert ved et planlagt massedeponi i fjellpåhugg. Dette vil ha et areal på 10daa, med en dybde på 1-3 m for å romme m3 overskuddsmasser. Kommentarer fr administrasjonen: Overskuddsmasser overtas av Kvalsund kommune ihht forslag til utbyggingsavtale og deponeres etter anvisning fra kommunen. Vannføring: (side 3/5/7/11 i søkn) «Korselva har sitt utløp i Kvalsundelva. Kvalsundelva har ca. 4,7 m3/s i middelvannføring til sammenlikning med Korselva som har 3,4 m3/s i middelvannføring ved utløpet» «Det foreslås en minstevannføring om sommeren og vinteren tilsvarende henholdsvis Q95 (sommer 0,64 m3/s) og Q95 (vinter 0,16 m3/s), men med slipp av Q95 (sommer) kun i sommermånedene juni-august. «Ulempene vil være knyttet til frafall av vannføring mellom inntaket og kraftstasjonen» Kommentar fra administrasjonen: Kvalsundelva er et vassdrag der det går opp anadrom laksefisk. Strekningen fra Kvalsundelvas utløp til Korsfossbrua forpaktes i dag av Kvalsund Jeger og Fiskeforening. Vannet (middelvannføring) fra Korselva utgjør 79 % av vannet (middelvannføring) i Kvalsundelva. Søknaden mangler en konsekvensvurdering og forslag til avbøtende tiltak for den delen av Kvalsundelva som vil bli berørt av utbygging. Det må være et absolutt krav at minstevannsføringen slippes ut i Korselva ved inntaket på kote 225. Konsekvensvurdering: (side 20 i søkn) «Prosjektet vil ikke komme i konflikt med områder av verdi for ål, storørret eller elvemusling» Kommentar fra administrasjonen: Det går opp både ål og stor sjøørret i Kvalsundelva og søknaden mangler en konsekvensvurdering for Kvalsunelva.

12 Konklusjon: På samme måte som for Nussir prosjektet vil de to elvekraft prosjektene være avhengig av relativt store naturinngrep for å realiseres. Spesielt i Korselva området vil dette begrense befolkningens adkomst til uberørt natur. Rådmannen mener derfor at de negative konsekvenser dette medfører skal kompenseres ved at selskapet bidrar med 1 % av årlig bruttoomsetninget til et næringsutviklingsfond (tilsvarende det som er krevd av Nussir ASA). Som vist i saksvurderingen er det lave skatteinntekter fra denne type prosjekter og rådmannen mener derfor det er viktig å sikre at noe av verdiskapingen blir igjen i lokalsamfunnet. Det understrekes derfor viktigheten av å inngå en utbyggingsavtale med Finnmark Kraft AS som sikrer kommunen 1 % av bruttoomsetningen. Finnmark kraft AS er forelagt forslag til utbyggingsavtaler for begge prosjekter der krav om 1 % av bruttoomsetning til næringsutviklingsfond er inntatt i begge avtaler. Som følge av ferieavviklingen forventes svar fra Finnmark kraft AS tett opp til møtedato for utviklingsutvalget og kommunestyret. Saken legges derfor frem for utviklingsutvalget uten tilrådning fra rådmannen. Rådmannen vil også opplyse at Kvalsund kommune har anledning til å fremme innsigelse dersom kommunen mener at omsøkte tiltak truer regionale eller nasjonale interesser. Rådmannens tilråding: Saken legges frem uten tilrådning fra rådmannen. Arne Hansen rådmann