FIGUR23 4G G3 4G I 4G 63 I Cl ~

Transkript

1 la over det man skulle vente etter andelen i fylkets skogareal. Avvirkningsandelen t,bkte ogsa i It,bpet av perioden, fra gjennomgaende knapt 2% i slutten av 40-arene til godt 3% i begynnelsen av 60-arene. Dels skyldes dette en noe ht,byere bonitet enn gjennomsnittlig for fylket. Kulturarbeidet ble dertil drevet mer intensivt enn ellers, i midten av 50-a rene utgjorde omkostningene ved skogkulturen i enkelte ar opptil 7% av kostnadene i hele fylket. En stt,brre markedsbevissthet enn i de fleste andre omrader spilte ogsa inn. Driftsforholdene mer enn virkeprisene har alltid vam avgjt,brende for avvirkningen i vare skoger. Vi har darlige oppgaver over bruttoproduksjonsverdien ved etterkrigstidens begynnelse. Senere har vi tall for verdien av den totale avvirkning pa arsbasis og i 1963 ogsa fordelt pa gardsskoger og andre skoger. P.g.a. fordelaktive skatteregler ved slutten av 1950-arene nadde avvirkningen da ht,bydepunktet med ca kr. totalt pa arsbasis. I 1963 la verdien pa kr. Av dette fait bortimot kr. pa gardsskogene, noe som viser at de stt,brre skogeiendommer ble mest rasjonelt og t,bkonomisk drevet. Arbeidsinnsatsen av leid arbeidshjelp dominerte da ogsa i den samlede skogbruksdrift ift,blge skogbrukstellingen Av en total pa 7037 dagsverk i Strindas skoger i driftsaret 1956/57 fait 4842, eller 67%, pa fremmed arbeidskraft. Noe av dette gjaldt riktignok gardsskogene, men storparten av innsatsen fait i andre skoger. Likevel betydde skogen mye for flere gardsbruk, spesielt i Bratsberg-/Jonsvannsomradet, bade ved a gi helarssysselsetting for arbeidskraften (utjevning over aret) og kja:!rkomment tilskudd til driftsresultatet. Uten skogen ville mange garder ikke ha kunnet eksistere som selvstendige jordbruk. Skogbruket had de dermed sin del i det ht,bye tall for eneyrkebruk i kommunen som vi tidligere har omtalt i kapitlet om jordbruket. SEKUNDJERNJERINGENE I ndustrien. Vi vender oss na til de deler av den t,bkonomiske virksomhet som er typiske byna:!ringer. For det ft,brste lokaliseres slike na:!ringer gjerne i eller i tilknytning til bysamfunn. For det andre virker virksomheter av denne art som etableres utenfor eksisterende bysentra sentrums- og bydannende pa lengere sikt. Som byna:!ring inntar industrien likevel en sa:!rstilling, da den gjennomgaende er den mest arealkrevende aktivitet. Dette skulle peke i retning av lokalisering i forstadsomradene. Pa tross av dette var det som ft,br krigen var lokalisert av industri i Strinda uhyre beskjedent, sammenlignet med hele byomradets industri. Den bymessige ekspansjon inn i kommunen foregikk - som vi tidligere har va:!rt inne pa - vesentlig i boligsektoren. En Strinda-skog hvor det har wert drevet intenst kulturarbeid. LI/Jypmyren, plantet Foto N. A. SI/Jrensen, Den industri som fantes i kommunen var ogsa i liten grad del av den spredning utover i forstedene som kom som ft,blge av knappe arealressurser i byomradet. Heller var den a betrakte som resultat av spesielle lokaliseringsbehov som dels var tilfeldig historisk betinget. Bare en bedrift av betydning danner et unntak - Nobt,b fabrikker - som i 1928 ble flyttet fra en innebygd situasjon i Kofoedgeilan i Trondheim til en tomt pa Ladehalvt,bya, med betydelig plass for ekspansjon, billig byggegrunn og samtidig meget sentral beliggenhet. Av de t,bvrige stt,brre industribedrifter 113 Trondhjems Pap og Papirfabrik ved Selsbakk, lokalisert der allerede i 1824 p.g.a. vannkraften, som den gang var den prima:!re energikilde. Ranheim Papirfabrik som ble grunnlagt i 1884, hadde ogsa vannkraft, dels rastoff og dertil store arealer som forutsetning for lokaliseringen. Pa grunn av forurensningsproblemer som sterk lukt, ble det ogsa ansett fordelaktig a legge denne virksomheten et stykke unna byen. 57

2 NA:RINGS- OG NYTELSES I MIDDEL INDUSTRIEN TEKSTIL OG BEKLEDNING n TREFOREDLINGS- OG 46 TREVARE INDUSTRIEN JORD- STEIN- TEGL 63 0 KJEMISK - ASFALT - PAPP- PLAST rh GRAFISK INDUSTRI METALLVARE INDUSTRI 0 46 ELEKTROTEKNISK INDUSTRI 63 MASKIN OG TRANSPORTMIDDEL ANNEN INDUSTRI FIGUR23 L 46 I 63 I 5 1 ~ Cl INDUSTRIEN I STRINDA 19 OG 1963 En fjerde bedrift, Strindens teglverk, ble pa grunn av store og h vel ige leirforekomster lagt til Moholt-omradet. Disse fire bedrifter dominerte industrimeringen i kommunen totalt i 1946, med hele 93% av produksjonsverdien. Selv om de aile hadde sine spesielle grunner til a ligge utenfor det egentlige byomrade, tjente de likevel i sin alminnelighet pa beliggenheten nrer en st rre by, bade gjennom den transport- og havneservice som sto til radighet, det industrimilj som fantes, og det marked eller apparat for videresalg som eksisterte. Bade Ranheim- og Selsbakk-bedriften var tettstedsdannende, og i det sistnevnte omrade kom det ogsa ri ngvirkninger i form av en ny industrietablering. Bortsett fra sysselsettingen som det er vist t il tidligere, er den statistikk som star til radighet om nreringen ved inngangen ti l den aktuelle periode, meget mangelfull. Vi kjenner hverken vesentlige strukturelle trekk som verdiskapningen (bearbeidelsesverdien), I nnsutbetalinger, investeringer eller markedsorienteringen. Derfor ma vi i f rste rekke konsentrere oss om bruttoproduksjonsverdien nar vi skal jamf re med situasjonen i nreringen 17 ar senere. Fig. 23 og tabell 16 viser utviklingen i Strindas industri over den aktuelle periode, med nreringen spl ittet opp i 10 bransjer. Bruttoprodu ksjonsverdien -t< steg sterkt i tidsrommet i de fleste bransjer, prosentvis mest markert i nreringsmiddelindustrien, elektroteknisk industri, maskin- og transportmiddelindustri og tekstilindustrien. To av bransjene hadde dominert i meget h y grad i treforedlingen og metallvare- -t< Vi har i kke her hatt muligheter. som ved jordbruksproduksjonen. ti l a operere med faste pr i ser p.g.a. det store vareutvalg som vi ik ke har gode no k data om sammensetningen avo industrien.en bedrift i hver bransje hadde hand om he Ie 85% av totalproduksjonen malt i salgsverdi. En sa sterk avhengighet av to n kkelbedrifter var det pa langt nrer i Ogsa na utgjorde riktignok produktene fra to bransjer 2/3 av den totale bruttoproduksjonsverdi, men i en av bransjene va r produksjonen delt pa flere bedrifter med ulike produkter. Bransjespektret var i det hele blitt langt bredere. Nye grener var kommet til, som grafisk industri og elektroteknisk industri. samtidig som maskin- og transportmiddelindustrien hadde utviklet en langt mer variert produksjon. Dette er et uttrykk for den raske urbaniseringsprosessen som hele Trondheims-omradet gjennomgikk og som resulterte i en spredning ogsa av flere typiske byindustrier ut i forstadsomradene. Del: var f rst og fremst de srerlig arealkrevende bedrifter som flyttet ut, men flere andre virksomheter som virket sterkt trafikkskapende, eksempelvis bilverksteder, tjente ogsa pa en beliggenhet utenfor den st rste trafikktettheten. Dette medf rte betydelige krav pa byggegrunn bade til produksjonsbygninger og lager. Areal nyttet direkte i produksjonen steg fra ca. 80 dekar ved inngangen til aret 1946 til ca. 200 dekar ved utgangen av (Krf. for vrig kartbi lag 1). Holder vi utenfor det omrade som ble innlemmet i Trondheim i 1952 var kningen enda st rre, fra ca. 70 til 200 dekar. Mer interessant er kanskje stigningen i bedriftenes disponible tomteareal. Dette forteller oss mye om forventningene om og planleggingen for den videre ekspansjon. I de sammenlignbare deler av kommunen kte det fra ca. 195 til ca. 540 dekar i I pet av perioden. Mens bedriftene saledes hadde ca. 125 dekar i reserve ved inngangen til perioden - et areal som ble mer enn oppspist fram til hadde nreringen dette ar 350 dekar i reserve, grunnarealer 58

3 Tabell 18: Bruttoproduksjonsverdien i industrien i Strinda i 1946 og 1963 i 1000 kr. Hele Strinda 1946 Sammenlignbare deler av kommunen 1963 Nrerings- og nyt.midd.industri Tekstil og bekledning Treforedling, trevareindustri Jord, stein og teglindustri Kjemisk, asfalt, papp og tjrere Grafisk Metallvareindustri Elektroteknisk industri Maskin- og transportindustri Annen industri Sum Kilde: Trondheim likningskontor. som for vrig ogsa stort sett var fullt utnyttet fa ar etter kommunesammenslutningen. Bade det bebygde areal og tomtereservene kte sterkest i I pet av den siste 8-ars perioden som kartet viser, en f lge av at nreringen na for alvor begynte a f le pressproblemene i de sentrale deler av Trondheim og intet annet alternativ hadde til stagnasjon enn a flytte ut. Bildet av et av de mest ekspanderende omradene mot slutten av perioden, Siuppen-omradet s.100, gir et godt innblikk i de mulighetene industrien fikk ved omlokaliseringen. Dette medf rte at Strindas andel av Trondheimsomradets industriproduksjon steg over perioden. Vi har ingen n yaktige tall for produksjonsverdien i hele omradet i De f rste sammenlignbare data skriver seg fra aret 1952, da det ble gjennomf rt total bedriftstelling. Da var Strindas andel i produksjonsverdien i Stor-Trondheim 15%, 11 ar senere hadde den steget ti I 18%. Et karakteristisk trekk ved industrien, hvis vi betrakter den samlet, var den h ye verdiskaping (bearbeidelsesverdil. Denne utgjorde i % av bruttoproduksjonsverdien og la dermed over landets gjennomsnitt. Dette pa tross av at to bransjer med stort rastoffinntak - nrerings- og nytelsesmiddelindustrien og tekstil- og bekledningsindustrien - var sterkt representert i totalmassen. Sammenlignet med de vrige deler av det senere Stor-Trondheim var imidlertid bearbeidelsesverdien relativt beskjeden. Byindustriens verdiskaping var hele 47% av bruttoproduksjonsverdien, og avspeiler i f rste rekke en h yere foredlingsgrad, typisk ferdigvareindustri. Maler vi de enkelte industrigreners innbyrdes betydning ved hjelp av bearbeidelsesverdien blir bildet langt mer balansert enn ved a legge verdien av bruttoproduksjonen til grunn. Riktignok dominerte Em bransje fremdeles na treforedlings- og trevareindustrien. Ellers var jevnheten fremtredende over he Ie spektret. Bearbeidelsesverdi pro sysselsatt kaster ytterl igere Iys over nreringens struktur. Dette tall la en del under landsgjennomsnittet, noe som srerlig skyldes bransjer med lav produktivitet som tekstil- og bekledningsindustrien og mangel pa kraftslukende industri. Dermed la I nningene i Strinda-industrien gjennomgaende lavere enn eksempelvis i Osloomradet. Dette skyldtes ogsa et mindre stramt arbeidsmarked med mindre I nnsglidning. Ogsa i forhold til resten av Trondheims-omradet la I nningene pa et lavere niva, noe som henger sammen med forskjell ig sammensetning av industrien. I byomradet la vekten mer pa h ytl nnsbedrifter i metallvareindustri, maskin- og verkstedindustri og grafisk industri. At utviklingen ogsa i Strinda etterhvert gikk i retning av mindre konjunktur mfintlige, mer h yforedlende og mer konkurransedyktige bedrifter, sakalte vekstindustrier, var imidlertid ikke til a ta feil avo Dette gar tydelig fram av tabellen nedenfor. Hva disse tallene ikke forteller er at ogsa enkelte av de etablerte halvfabri kataindustrier var i ferd med a utvikle seg til ferdigvareindustri. Dette gjelder bl.a. Ranheim Papirfabrik som i slutten av perioden stadig la mer vekt pa videreforedling til pappemballasje. Pa lignende mate la Trondhjems Pap- og Papirfabrik mot slutten av perioden om deler av produksjonen gjennom et datterselskap mot produksjon av isolasjonsplaster og overlys. Denne utviklingen ga seg uttrykk i en kt investering som tabellen- viser, i f rste rekke i treforedlingsindustrien og den elektrotekniske industri. De srerlig h ye tall i sist nevnte bransje skyldtes oppbyggingen av Siemens anlegg pa Siuppen. 59

4 Tabell 19: Industrien i Strinda 1963 (i 1000 kr.). Brutto Pst-vis Bearproduk- andel bei - sjons- pa hver dingsverdi gruppe verdi Pst-vis Utbet- I nvesteri nger andel talte pa hver IQln- Byggruppe ninger ninger Annet Sum NaJrings- og nyt.middel Tekstil og bekledning Treforedling, trevare Jord, stein, tegl Kjemisk, asfalt, papp, tjajre Grafisk Metallvare Elektroteknisk Maskin og transp.middel Annen industri Sum , t , Kilde: Trondheim ligningskontor. Ved siden av orientering mot vannkraft og lokalisering pa grunn av god plass. var Strindaindustrien fra gammelt ogsa ravareorientert. Dette var mest karakteristisk for treforedlingsindustrien, bedriftene i jord- og steinindustrien og i mindre grad ogsa for en bedrift som Trondhjems Pap- og Papirfabrik. Ogsa nar vi betrakter najringen fra dette synspunkt representerte den senere utvikling et brudd med den innarbeidede tradisjon. Utbyggingen i de siste ar av perioden hadde i fqlrste rekke sin basis i markedet og det tekniske miljql. De forskjellige former for maskin- og mekanisk industri og sjokoladeindustrien er eksempler pa markedsorientering og Siemens anlegg pa orientering mot et teknisk miljql, - en typisk byindustriell utvikling_ Som kart 7 viser betydde likevel ravareinntaket fra Trondheimsomradet og TrQlndelag forqlvrig fremdeles mye for najringen som helhet (43% av aile ravarer), mens omradet bare utgjorde 30% av markedet for de samme virksomheter. De viktigste avtakere fra Strinda-industrien ut over det lokale marked var de mest industrialiserte og folkerike omrader i Sor-Norge og utlandet, som tilsammen tok imot 45% av salget fra bedriftene i kommunen. Men ogsa markedet i MQlre og Romsdal og sajrlig Nord-Norge betydde mye for industrien i bygda. Det Qlst-norske og nord-norske marked var i fqlrste rekke avtakere av ferdigvarer (ikke minst forbruksvarer fra najrings- og nytelsesmiddelindustrien). Det samme var ti Ifelle for hjemmemarkedet (byomradet). Stordelen av salget til MQlre og Romsdal og utlandet besto derimot av halvfabrikata til videre bruk i industrien og byggevirksomheten, hovedsakelig produkter som kraftpapir, steinull og mqlbelstoffer. Netto var det import fra utlandet til Strindaindustrien, et uttrykk for omleggingen mot mer markedsorienterte produkter, hvor importerte ravarer utgjorde et betydelig innslag, ikke minst innen najringsmiddel-, tekstil- og verkstedindustrien. Av distriktene i Norge var det bare TrQlndelag (utenom Trondheimsomradet) som i verdi leverte mer ravarer til industrien enn omradet avtok av najringens produksjon. Dette, som for vrig ikke gar fram av kartet, er et uttrykk for den ravareorientering som deler av industrien fremdeles hadde. 60

5 NORO NORGE ~ MOREOG ~ ROMSDAL~ ~ TRONDELAG TROND -HElM SOR NORGE KART 7 o STRINDAINDUSTRIENS SALG OG RAVAREINNTAK TIL OG FRA NOEN HOVEDOMRADER MILL. KR 61

6 E NTREPREN0RER L.G OG BYGGMESTERE 63 ELEKTRISK INSTALLASJON L.G ANLEGGSMASKINER L.6 I OG MASKINSTASJONER R0RLEGGERE MURERE BLiKKENSLAGERE MALERE FIGUR 24 n 2 3 L L L.6 63 Cp I I L.6 0 I MIL ION R L.6 BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHETEN I STRINDA 1 %6 OG I L.G 63 0 RO E R Bygge- og anleggsvirksomheten. Denne nreringsaktivitet klassifiseres ofte sammen med industrien. Dette er da ogsa den mest nlerliggende gruppe, da bygge- og anleggsvirksomheten utvilsomt er en typisk sekundrernrering eller ti Ivi rki ngsnreri ng. Selve nreringsvirksomheten kan imidlertid bade vrere en bynrering og en mer spredt lokalisert aktivitet. Dens bydannende evne er i motsetning til industrien meget liten. Karakteristisk er det stadige skifte i arbeidsplass blant nreringens ut vere. Bare stabskontorene kan vrere faste. Selv om grensene over mot den rene industri kan VlEre flytende innen enkelte av bransjene, er all byggeog anleggsvirksomhet en eller annen form for investerings- eller reparasjons- og vedlikeholdsarbeid. Som regel - selv om dette ikke gjelder absolutt - er virksomheten ogsa mer lokal i sin markedsorientering enn industrien. Minst lokal er forstaelig nok den typiske anleggsvirksomheten, som i f rste rekke drives av entrepren rer, men ogsa av r rleggere, elektriske installat rer m.v. Alt dette er sterke grunner til at man ved sa og si all presentasjon av offisiell statistikk skiller virksomheten ut som egen nreringsgruppe. Utviklingen av nreringen innen kommunen har stort sett fulgt samme m nster som pa landsbasis. Den har utviklet seg i takt med den nesten ubrutte h ykonjunktur som vart land opplevde i etterkrigstiden, med den betydelige investeringsvirksomhet dette f rte med seg. I tillegg kommer sa de sreregne forhold ved byggevirksomheten i omradet som helhet, med vekt pa relativt sma prosjekter. Endelig h stet naturligvis nreringen fortjeneste av den tiltagende urbanisering ut i Strinda. Som figur 24 viser foregikk det en voldsom ekspansjon i den virksomhet firmaer innen Strinda drev fra krigens slutt og fram til kommunesammenslutningen. Tallene i figuren gjelder riktignok I pende priser.* Men ogsa malt i faste priser representerte det en betydelig kning. Den samlede aktivitet var ved begynnelsen av perioden for det f rste meget beskjeden. For det andre var den lite variert, besto nesten utelukkende av ren byggevirksomhet eller t mrerarbeid. Bedriftene var bade fa og sma. Innehaver og familiemedlemmer utgjorde ofte den eneste arbeidskraften. Riktignok var det eksempler pa det motsatte, som byggmester Hammernes pa H ili. Han drev relativt stort og bygde i 1930-arende bl.a. ut store deler av H ili-omradet. Men dette var unntak. 17 ar senere hadde virksomheten innen nreringsgruppen samlet blitt mer enn tidoblet i nominell verdi og ogsa steget flere hundre prosent i volum (faste priser). Dessuten hadde nreringen utviklet seg til en virksomhet med et bredt bransjespekter. Husbyggingen svarte i 1963 bare for ca. fjerdeparten av totalomsetningen. Elektrisk installasjon had de hand om mel 10m 50 og 60%, og anleggsdriften betydde ogsa en god del. Virksomheten var fordelt pa langt flere bedrifter enn 17 ar tidligere. Men det hadde i f rste rekke utkrystallisert seg en rekke store bedrifter innen aile grener av virksomheten. De fem st rste svarte saledes for 73.4% av den totale bruttoproduksjon. Ogsa innen denne nreringsgruppe spilte utflytting fra det sentrale byomrade til mer plass - spesielt for lager m.v. - en viss rolle, saledes for Siemens, den st rste av dem aile. I andre tilfeller var innehaverens bosted avgj rende, med de fordeler det ga for lagerplass, parkeringsmuligheter m.v., nar man samtidig kunne dra de samme fordeler av det felles byggemarked innen Trondheimsomradet som helhet som bybedriftene. Pa bakgrunn av dette er det kanskje forbausende at bare 13% av den totale bruttoomsetningen innen nreringen i Stor-Trondheim i 1963 skrev seg fra bedrifter i Strinda. Man ma imidlertid da huske pa at 'i:l Det er ogsa for denne nreringsvirksomhet vanskelig a finne n\llyaktige indekstall. En pekepinn pa forholdet kan vi Hi gjennom indekstall for byggekostnader. Disse ble mer enn fordoblet fra 1946til1963, fra 62 til

7 Trondheim i lengere tid hadde opparbeidet seg en sterk posisjon som anleggsby, med en rekke store bedrifter som delvis hadde hovedtyngden av sin virksomhet utenfor byomradet, ja endog utenfor landsdelen. Disse bedriftene som opprinnelig hadde slatt seg ned i de sentrale byomrader og enna ikke hadde flyttet ut veide tungt den samlede produksjon. Strindabedriftene tilhr,'lrte en noe annen kategori. Bortsett fra Siemens som nettopp hadde lokalisert seg i kommunen i 1963 var de vesentlig hjemmemarkedsbedrifter. Men innen omradet var de meget viktige, og had de hand om en stor del av smahusbyggingen, og de forskjellige spesialinstallasjoner som var nr,'ldvendig for denne. Denne byggeform dominerte i Strinda langt fram mot kommunesammenslutningen. Ser vi nceringen samlet var verdiskapingen av virksomheten meget stor, hele 53% av bruttoproduksjonsverdien i Noe skyldes dette at deler av virksomheten var avgiftsbelagt, og avgifter regnes i den offisielle statistikk med i bearbeidelsesverdien. Det henger ogsa sammen med et annet karakteristisk trekk ved nceringen - nemlig det store arbeidsforbruket, sammenlignet med f.eks. industrien. Tallene for utbetalte Ir,'lnninger sier noe om dette, men pa langt ncer alt, da flere sma firmaer ble drevet som personlige bedrifter med liten Ir,'lnnskonto. Dertil var den typen anleggsvirksomhet som her ble drevet forholdsvis lite ravarekrevende. Investeringstallene for 1963 forteller endelig at nceringen hadde utviklet seg til en langt mer kapitalintensiv virksomhet enn tidligere, selv om mye av innsatsen skrev seg fra en bed rift, Siemens nyetablering, som krevde store byggearbeider. Tabell 20: Bygge- og anleggsvirksomheten i Strinda (i 1000 kr.l Brutto prod. verdi Brutto prod. verdi Bearb. verdi Utbet. Ir,'lnn 1963 Bygninger I nvesteri nger Annet Sum Entrepren. og byggmestre Murere Anlegg, gravemask., maskinstasjoner Rr,'lrleggere Elektr. installasjon m.v Blikkenslagere Malere Sum Kilde: Trondheim likningskontor. De tjenesteytende nceringer. TERTIJERNJERINGENE Til na har vi beskrevet de typiske tilvirkingsnceringer. Disse har enten hand om grunnproduksjonen eller videreforedlingen til investerings- og forbruksvarer. Deler av de tjenesteytende nceringer som vi na skal konsentrere oppmerksomheten om deltar i en. viderefr,'lri ng av produ ksjonsprosessen, enten ved direkte a distribuere varene videre til de kommer fram til den endelige forbruker eller ved a organisere denne distribusjon. Ogsa i organisering av selve produksjonsprosessen kan de vcere et viktig ledd, noe som eksempelvis gjelder forskjellige former for konsulentvirksomhet. Den viktigste oppgave for nceringene er likevel a yte service for befolkningen i de ulike situasjoner, noe som er scerlig karakteristisk for detaljhandel, undervisning og helsestell. Terticernceringene blir pa denne mate i hr,'lyere grad enn sekundcernceringene lokale i sin markedsorientering. I et sterkt spesialisert samfunn vii likevel 63 deler av virksomheten kreve et betydeli~ befolkningsunderlag. Slike bedrifter og institusjoner vii etablere seg pa fa punkter og ha et stort markedsomrade for sin aktivitet. Handelen. Distribusjon av varer er en typisk publikumsorientert virksomhet. Det er likevel grader av en slik orientering. Deler av varehandelen forsyner de mindre kjr,'lpmenn og nceringsdrivende direkte med varer fra lager, engrosvirksomhet, eller formidler salg for andre grossister og industribedrifter til detaljistene, agenturvirksomhet. Detaljhandelen er sa den endelige publikumsorienterte handel. Engroshandelen i Strinda. Dette er den mest typiske byncering innenfor handelsvirksomheten i den forstand at den krever et )