Universell utforming i planlegging etter plan- og bygningsloven

Transkript

1 Universell utforming i planlegging etter planog bygningsloven NKF Trømsøkonferansen 2018 Tromsø 6. januar 2018 Seniorrådgiver Einar Lund KMD, Planavdelingen

2 "Hensyn" i planleggingen av kommunens områder Føringer i pbl: 1-1, formålsparagrafen: universell utforming i all planlegging og for det enkelte byggetiltak. 3-1, e), om å legge til rette for god utforming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår Kommunen, sektormyndigheter, fagetater 2

3 Universell utforming i planlegging Veileder med eksempler - Roller og ansvar - Forholdet mellom pbl og dtl - I overordnet kommunal planlegging - I detaljert planlegging reguleringsplan - Forhold til byggesaksdelen - Forhold til bestemmelser i teknisk forskrift hvordan planlegging etter pbl kan brukes til å oppnå uu vise det mulighetsrommet for uu som følger av pbl medvirkning i planlegging er viktig del avgrensing til bygningsbestemmelsene i loven og TEK 3

4 2 Plansystemet og virkemidler etter planog bygningsloven Roller og ansvar for å ivareta universell utforming og tilgjengelighet Nivå Nasjo nalt Regio nalt Nasjonale forventninger Statlige planretningslinjer Regional planstrategi Regional planer Retningslinjer Programmer Midlertidig båndlegging Statlige planbestemmelse Regional planbestemmelse Bindende arealplaner Statlig arealplan i planlegging Lokalt Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplaner (inngår i bindende planer) Kommune -planens arealdel Reguleringsplan 4

5 Begrepsforståelse FN-konvensjonen av 2006 universell utforming og tilgjengelighet Universell utforming: likeverd, etisk dimensjon, for alle, humant aspekt, hovedløsningen Tilgjenglighet: løsningsorientert, fysisk dimensjon, alternativer, så langt mulig 5

6 Forholdet mellom pbl og ldl Likestillings- og diskrimineringsloven Lov 16. juni 2017 om likestilling og forbud mot diskriminering Ldl kap. 3 Universell utforming og individuell tilrettelegging Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner Offentlige virksomheter skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innen virksomheten 6

7 Plan og planbestemmelser og byggteknisk forskrift (TEK 2017) Pål Lyngstad, Direktoratet for byggkvalitet: Om grensegangen mellom planverktøy og TEK17 "Lokal regulering og tilpassing er mer hensiktsmessig enn krav i byggteknisk forskrift" Karen-Anne Noer, Universell utforming AS: TEK for planleggere "Hvorfor planleggere bør kjenne til bestemmelser i TEK17" 7

8 Dibk: Kommunal regulering framfor sentral regulering Noen krav er moderert i forskriften der det anses mer hensiktsmessig med lokal regulering og tilpasning. Kommunene har best forutsetninger for å håndtere slike krav og hensyn lokalt, når de lager nye eller reviderer kommune- og reguleringsplaner. Bestemmelsen om plassering mv. beholdes i TEK17 i fire år for at kommunene skal ha tilstrekkelig tid til å regulere dette slik de ønsker i sine lokale arealplaner. 8

9 FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Karen-Anne Noer Likestillings- og diskrimineringsloven Plan- og bygningsloven Byggteknisk forskrift TEK 17 med veileder

10 Normaler Kristiansand kommune utomhusanlegg, vei og belysning Normaler kan vedtas som bestemmelser i plan 10

11 Norske standarder og forholdet til plan og TEK NS :2009 Universell utforming av byggverk Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger NS :2009 Universell utforming av byggverk Del 2: Boliger NS 11005:2011 Universell utforming av opparbeidete uteområder Krav og anbefalinger Konsensusvedtatte anbefalinger for løsninger utdypende beskrivelser av direktiver, lover og forskrifter - frivillig å bruke 11

12 Noen flere norske standarder P-750 Universell utforming av byggverk Veifinning NS-EN :2011 Lys og belysning. Belysning av arbeidsplasser. Del 1: Innendørs arbeidsplasser NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger Av disse er kun NS 8175 Lydforhold med som krav i forskriften Intensjonene i standardene kan angis som mål i kommuneplan

13 Overordnet planlegging Sammenheng mellom lokalisering og utforming Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014): Bærekraftige byer og tettsteder - bl.a. god helse, miljø og livskvalitet kompakte byer og tettsteder klima- og miljøvennlige transportformer korte avstander - boliger, arbeidsplasser, handel og tjenester 13

14 Utfordringer Gamle og nye områder Regelverk og anbefalinger best egnet for nye Fagkunnskap har størst utfordringer i eksisterende områder Terrassehus fra 1970-tallet på Støren, Trøndelag 14

15 Formalitetenes virkemidler Fylkesmannen og fylkeskommunen Rundskriv T-5/99 Tilgjengelighet for alle MD/KRD/SOS 1999 Tilgjengelighet introduserer universell utforming Rundskriv H-2/14 Innsigelser i plansaker KMD Universell utforming (BLD) 15

16 Veileder H-2385 Universell utforming i planlegging etter planog bygningsloven Hensikt/målgrupper: de som kan pbl, men vil vite hva uu er og hvordan uu kan inkluderes de som kan uu, men trenger verktøyet pbl 16

17 Bestemmelser eller retningslinjer Noen erfaringer Universell utforming som vurderingstema/ prosessuelle bestemmelser rekkefølgebestemmelser kommunalt råd skal forelegges planforslag Hittil: forsiktighet i bruk av bestemmelser pga usikkerhet Derfor: retningslinjer, som har svak juridisk holdbarhet Uu som intensjon: i beskrivelse til plan 17

18 Pbl 12-7 Bestemmelser i reguleringsplan I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om følgende forhold: antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til tilgjengelighet og boligens utforming der det er hensiktsmessig for spesielle behov Adgangen til å stille krav om universell utforming og tilgjengelig boenhet i reguleringsplan 18

19 Hensiktsmessig Spesielle behov Ot. prop. nr. 32 ( ): reguleringsplanen som boligpolitisk styringsverktøy lokalisering og utforming demografiske forhold for eller kunne tilpasses eldre, personer med funksjonsnedsettelser mv. Hvem har anledning til å definere spesielle behov: kommunestyret Må være presisjonen i reguleringskravet 19

20 Bestemmelser til kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner Kommunen kan stille andre krav på noen tematiske områder enn hva minimumsbestemmelsene i byggteknisk forskrift for gjør. i plan som planbestemmelser juridisk bindende. skille mellom bestemmelser som kan gis - uavhengig av arealformålet i planen og - for enkelte av arealformålene Jf. brev fra MD 26. okt

21 Muligheter med bestemmelser Skjerpe eller lempe på bestemmelser i Tek Flere benker i tur- og gangveiområder: fjerde viktigste tiltak for at eldre skal gå mer og dermed få bedre helse. 21

22 Muligheter med bestemmelser tydeliggjøring i arkitekturen 22

23 Muligheter med bestemmelser Alternativsvurderinger i mer detaljert planlegging 23

24 Muligheter med bestemmelser Tilgang til naturen Kartlegging av tilgjengelighet til uteområder møteplasser, turveier, fiskeplasser, badeplasser, toalett, atkomst, parkeringsplasser Folkehelse Fig.: Utsnitt av kartlagt friluftsområde i Tilgjengelighetsportalen 24

25 Fra plan til gjennomføring - kvalitetssikring av universell utforming Planleggingen: flere etapper og delbeslutninger, mange aktører Målet klart - dokumentasjon underveis Eks Moss, Dronningens gate åpne medvirkningsmøter Kvalitetssikring av uu i revisjon av planleggings-/prosjekterings- /anleggsdokumenter 25

26 Fylkesstrategi for arbeidet med universell utforming Vest Agder Fylkesstrategien = et policydokument mer enn formell plan Forankreing av samarbeid fm, fk og fylkesrådet for funksjonshemmede. Tolv punkter: - struktur med koordinator, arbeidsgruppe og en kompetansegruppe - Uu i samfunnsplanleggingen i Vest- Agder - Uu alltid utredes og premiss for innen alle fms og fks ansvarsområder, tjenestetilbud og politiske prosesser. 26

27 Bestemmelser til kommuneplan og reguleringsplan Kommuneplanens arealdel: Bestemmelser uavhengige av arealformål 11-9 Bestemmelser knyttet til arealformål 11-10, Detaljert planlegging: Bestemmelser uavhengig av arealformål 12-7 Bestemmelser knyttet til arealformål

28 Bestemmelser uavhengige av arealformål Byggegrenser, utbyggingsvolum og funksjonskrav Pbl 11-9 nr. 5: bestemmelser til kp arealdel om byggegrenser, utbyggingsvolum og funksjonskrav, normer for leke-, ute- og oppholdsplasser, utnytting av boligmassen, minste bolig-størrelse, utforming av boliger, andel av boliger med livsløpsstandard, sol- og lysforhold 28

29 Planlegggere bør vite om TEK17 TEKs bruk av begrepene universell utforming og tilgjengelig boenhet: Universell utforming brukes om publikumsbygg, arbeidsbygg og uteområder. Tilgjengelig boenhet brukes om boliger Når stiller TEK krav om tilgjengelige boenheter? Hvilke krav stilles til ulike type uteområder? Hvilke krav stilles til kjøreatkomst? Hvilke krav stilles til parkering? 29

30 Krav i TEK17 Byggverk, Kapittel 12 Krav om universell utforming: - Byggverk for publikum og arbeidsbygning Krav om tilgjengelig boenhet: - Boenhet i bygning med krav om heis - Boenhet med alle hovedfunksjoner på bygningens inngangsplan 30

31 Tilgjengelig/ikke tilgjengelig boenhet TEK 12-2 Tilgjengelig: alle hovedfunksjoner på bygningens inngangsplan Ikke tilgjengelig: minst én hovedfunksjon ikke på bygningens inngangsplan Med bestemmelser i plan: kommunal styring Uten bestemmelser i plan: privat styring 31

32 Krav om heis/ikke krav om heis TEK 12-3 Krav om heis Ikke krav om heis 32 Med bestemmelser i plan: kommunal styring Uten bestemmelser i plan: privat styring

33 Bratt terreng Boligpolitisk mål nasjonalt/lokalt Tilskudd til tilpassing av bolig Ombygging bolig funksjonshemmet barn Funksjonshemmdes rettigheter til bolig Tilpassing Tilrettelagt bolig 33

34 Følger av krav til tilgjengelig boenhet TEK 12-2 trinnfritt inngangsparti fri bredde i kommunikasjonsveier 1,5 m trinnfri tilgang til rom og balkong/terrasse, betjening av funksjoner og snuareal i rom fri passasje på 0,9 m til dør og vindu i stue, kjøkken, sove- og arbeidsrom trinnfri tilgang til bod høydemål på innkast felles avfallssystem sideplass ved dør og automatisk åpning for tunge dører utforming og høyde på betjening av styringspanel, håndtak Alle boenheter skal ha minst ett tilgjengelig bad og toalett 34

35 Karen-Anne Noer: Hva bør vurderes i plan? Bør det stilles krav til tilgjengelige boenheter utover TEK? Bør det stilles krav til uteområder utover TEK? Bør det stilles krav til parkering utover TEK?

36 Opparbeidet uteareal med krav om universell utforming, TEK Uteareal for allmennheten 2. Uteareal for boligbyg ning med krav om heis 3. Uteareal for byggverk for publikum 4. Uteareal for arbeidsbygning Andre utearealer: i reguleringsplaner 36 Foto: Anne Skare

37 Sentrale ganglinjer på større plasser og torg som skal være universelt utformet. TEK (2). Gangsone fri for hindringer, eller ledelinje som fører til hoveddøren i inngangspartiene. Gangsone med materialer som egner seg. Gangsoner og ledelinjer må markeres taktilt og visuelt. Mønstre i gategrunn skal ikke gi villedende retningsinformasjon. Foto: Statens vegvesen

38 Gangatkomst til boenhet TEK Gangatkomst til bygning med boenhet skal være trinnfri og ikke ha større stigning enn 1:15. Er terrenget for bratt til at det er mulig å oppfylle kravet til stigningsforhold, gjelder ikke første ledd for bygning med boenhet uten krav om heis. Men når er det for bratt? 38

39 Nyere plangrep - byvekstavtaler Byer som vokser skal se boliger og transport i sammenheng Byvekstavtaler = avtalefestet samarbeid mellom aktører Samferdsels departementet og Kommunalog moderniserings departementet 39 Asker sentrum

40 Veileder hvordan planlegging etter pbl kan brukes til å oppnå uu vise det mulighetsrommet for uu som følger av pbl medvirkning i planlegging er viktig del avgrensing til bygningsbestemmelsene i loven og TEK Roller og ansvar - Forholdet mellom pbl og dtl - I overordnet kommunal planlegging - I detaljert planlegging reguleringsplan - Forhold til byggesaksdelen - Forhold til bestemmelser i teknisk forskrift 40

41 Bestemmelser uavhengige av arealformål Tekniske løsninger Pbl 11-9 nr. 3 krav om eller forbud mot angitte tekniske løsninger for veg andre transportløsninger offentlig transport, sykkelveger, mv. transportløsninger og kjøremønster i en anleggsfase. 41

42 Bestemmelser uavhengige av arealformål Utbyggingsavtaler Pbl 11-9 nr. 2, utdyping i kap. 17 (bdelen) partsavtale kommune utbygger antall boliger i et område største og minste boligstørrelse nærmere krav til bygningers utforming. 42

43 Bestemmelser uavhengige av arealformål Estetiske og historiske/antikvariske verdier Pbl 11-9 nr. 7, 12-7 nr 6 - historisk verdifulle bygninger bedre adkomstforhold anvendelige for flere brukergrupper. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven - virksomhetens ansvar 43

44 Bestemmelser uavhengige av arealformål Utforming Pbl 12-7 nr. 1 utforming og bruk av arealer, bebyggelse og anlegg estetiske krav kan gi grunnlag for mer konkrete krav enn kravene til universell utforming i byggteknisk forskrift f.eks. - visuelle kvaliteter (pbl 29-2) 44

45 Bestemmelser uavhengige av arealformål Fremme hensikt, avveie hensyn og interesser Pbl 12-7 nr. 2: vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg forbud mot former for bruk, herunder byggegrenser. knyttet til mål om demografiske forhold. planområdets beskaffenhet (størrelse eller terrenget). informasjon (om framkommelighet) 45

46 Bestemmelser uavhengige av arealformål Funksjons- og kvalitetskrav Pbl 12-7 nr. 4: bygninger, anlegg og utearealer sikre helse, miljø og sikkerhet, universell utforming, barns leke- /uteoppholdsareal parkeringsutforming beliggenhet/avstander, sol og lys Jf. Tek 8-1: Uteareal skal ha tilstrekkelig egnethet og utforming etter sin funksjon 46

47 Bestemmelser uavhengige av arealformål Plassering og mengde bebyggelse Pbl 12-7 nr. 5 maksimumsstørrelse for kvadratmeter gulvareal/grad av utnytting minste boligstørrelse utforming av boliger andel av boliger med livsløpsstandard Parkeringsdekning ( 12-7 nr 7) 47

48 Bestemmelser knyttet til arealformål Særlige drifts- og skjøtselstiltak Pbl 12-7 nr. 9 hensynet til universell utforming innen grønnstruktur, LNFR-områder og ved sjø og vassdrag retningslinjer for private og offentlige områder og virksomheter (hindre allergifremmende vekster) 48

49 Bestemmelser uavhengige av arealformål Pbl 12-7 nr. 10 utbygging i bestemt rekkefølge områder ikke tas i bruk til utbygging før tekniske anlegg og samfunnstjenester på plass med tilstrekkelig kvalitet: vegnett, friområder og lekeplasser mm. 49

50 Bestemmelser knyttet til arealformål Pbl 11-7, 12-5 arealformål - nr 1 - bebyggelse og anlegg - nr 2 - samferdselstiltak - nr 3 - grønnstruktur - nr 4 - forsvaret - nr 5 LNFR (herunder spredt bebyggelse) - nr 6 sjø og vassdrag 50

51 Bestemmelser knyttet til arealformål Pbl 11-7, 12-5 arealformål nr 1 bebyggelse og anlegg - underformål: boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, sentrumsformål, kjøpesenter, forretninger, bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting, fritids- og turistformål, råstoffutvinning, næringsbebyggelse, idrettsanlegg, andre typer anlegg, uteoppholdsarealer, gravog urnelunder 51

52 Bestemmelser knyttet til arealformål Pbl 11-7, 12-5 nr 1 bebyggelse og anlegg: Nye områder, ved utvikling og omforming av eksisterende områder: universell utformet adkomst til alle bygninger veier og gangveier med god framkommelighet gode og funksjonelle boliger variasjon i boligtyper, standard og størrelse. 52

53 Bestemmelser knyttet til arealformål Pbl 11-7 nr 2, 12-5 nr 2 samferdselsanlegg (veg, bane, lufthavn, havn, hovednett for sykkel, kollektivnett, kollektivknutepunkt, parkeringsplasser) Nye områder, ved utvikling og omforming av eksisterende områder Alle areal til transport: kjøreveger, gang- og sykkelveg, tilførselsveier, holdeplasser, parkeringsplasser, gangarealer kjøreveg, bane, havn og anlegg for lufttrafikk, mm. adkomst til allment tilgjengelige bygninger og boliger: Tek

54 Bestemmelser knyttet til arealformål Pbl 11-7 og 12-5 nr 3 grønnstruktur (naturområder, turdrag, friområder og parker) nr 5 friluftsområder (LNFR) nr 6 sjø og vassdrag (strandsone og friluftsomr.) sonedeling ulik brukbarhet hensyn: stedlig egenart, naturgitte forutsetninger, næringer, sårbarhet, slitasje innfallsporter, informasjon, bygninger og anlegg 54

55 4. Universell utforming i mer detaljert planlegging 4.1 Bestemmelser til detaljert planlegging 4.2 Bestemmelser i byggesaksdelen som er relevant i en plansammenheng 4.3 Bestemmelser i byggteknisk forskrift som har relevans i planlegging og hvor det materielle innholdet kan endres i plan og i bestemmelser til plan 55

56 Nettside/informasjon

57 Universell utforming mot ny høyder flere og flere klatrer Tegnet av Trond Bredesen, Illustratørene første gang 2002 for Miljøverndepartementet. Supplert med nye figurer, seinest