Konfidensiell grad: Åpen

Transkript

1 Konfidensiell grad: Åpen Søknad om fornyet konsesjon for JEEP II JEEP I Stavbrønn Metallurgisk laboratorium I Metallurgisk laboratorium II med tilhørende lagre Brenselsinstrumentverksted Rad. avfall

2 - 1 - Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG... 1 Søknad om fornyet konsesjon for: JEEP II JEEP I Stavbrønn Metallurgisk laboratorium I Metallurgisk laboratorium II med tilhørende lagre Brenselsinstrumentverksted Rad. avfall Desember INNLEDNING ETABLERING AV FELLES NUKLEÆR SEKTOR VED IFE OM IFE OG DET ENKELTE ANLEGG, SAMT HALDENPROSJEKTET OM SØKNADEN OM REGLEVERK KONSESJONSSØKNAD OMFANG OG PLIKTER ATOMANLEGG OG ATOMSUBSTANS KOSESJONSPERIODENS LENGDE STRÅLEVERNFORSKRIFTENS BESTEMMELSER FORURENSNINGSLOVEN PLIKTER OG VILKÅR DEN SAMFUNNSMESSIGE NYTTEVERDIEN AV ANLEGGENE SIKKERHET OVERORDNET TILNÆRMING, ANLEGG OG DRIFTSERFARINGER KORT OM DESIGN OG PLASSERING JEEP II JEEP I og JEEP I Stavbrønn Metallurgisk laboratorium I Metallurgisk laboratorium II med tilhørende lagre Brenselsinstrumentverkstedet Radavfallsanlegget SIKKERHETSKRAV OG PRINSIPPER Teknisk sikkerhet Organisasjon og ansvar Styringssystem RAPPORTERING BEREDSKAP DRIFTSERFARINGER OG TILSYN SIKKERHET KOMPETANSE IFE-skolen Faggrupper Driftsforum Kontrollromspersonell Kurs og opplæring - generelt Kontroller utført med kompetanse fra eksterne firmaer Kontroller utført med intern kompetanse SIKKERHET VED DE ENKELTE ANLEGG JEEP II JEEP I Stavbrønn Metallurgisk laboratorium II DEKOMMISJONERING OG HÅNDTERING AV AVFALL OG BRUKT BRENSEL FYSISK SIKRING OG MATERIALKONTROLL STRESSTESTER AV ATOMANLEGG PÅ KJELLER JEEP II Andre atomanlegg på Kjeller Konsekvenser for IFEs beredskapsplaner Oppfølging av Statens strålevern SIKKERHETSKULTUR GRANSKNING AV LEDELSESSYSTEMET I FORBINDELSE MED LAGRING AV BESTRÅLT BRENSEL REFERANSER FIGURLISTE DEFINISJONER OG FORKORTELSER VEDLEGGSLISTE... 56

3 Sammendrag Nåværende konsesjon for atomanleggene på Kjeller, og brenselsinstrumentverkstedet i Halden løper ut IFE har avklart med Helse- og omsorgsdepartementet og Statens strålevern søknad om fornyet konsesjon må sendes innen utgangen av Søknaden gjelder konsesjon for å eie og drive: JEEP II. JEEP I Stavbrønn. Metallurgisk laboratorium I. Metallurgisk laboratorium II inklusive: o Brenselslagre for bestrålt brensel. o Brenselslager for ubestrålt brensel, lagerbygg II uranlageret. o Brenselslager for Yellow Cake, lagerbygg I. Radavfallsanlegget. Brenselinstrumentverkstedet (BIV) Halden. Videre dekker søknaden løyve for å eie, lagre, behandle, transportere omsette inkludert importere og eksportere inneha eller anbringe atomsubstans. Søknadens innhold: Samfunnsmessige nytteverdien av anleggene. Sikkerhetsrapporter for atomanleggene. IFEs styringssystem. Organisering og ansvar. Beredskapsplaner. Sikkerhetsprinsippene IFE arbeider etter er basert på IAEAs prinsipper og kan oppsummeres som forsvar i dybden som er et sett av tekniske og administrative tiltak for å forebygge eventuelle uhell og dempe konsekvensene hvis uhell skulle inntreffe. Forsvar i dybden omfatter også tiltak for å beskytte allmennheten og miljøet mot skader, hvis barrierene ikke er fullstendig effektive. Søknaden beskriver hvordan IFE vil ivareta sikkerheten i henhold til atomenergiloven og annet relevant lovverk, f.eks. sikkerhets-, strålevern- og forurensningsloven, ivaretas. Atomenergiloven krever at innehaver (IFE) av atomanlegg har forsikring som dekker tredjepartsansvaret ved et eventuelt atomuhell. Forsikringen har blitt garantert ved statens selvassuranse, og er vedtatt av Stortinget i forbindelse ved behandlingen av St.prp. 1. Konsesjonssøknaden er forelagt Sikkerhetskomiteen, som konkluderer med at søknaden gir en bred og korrekt beskrivelse av sikkerheten ved anleggene og sikkerhetsarbeidet ved IFE, samt at søknaden gir en grundig og god begrunnelse for at sikkerheten også vil være ivaretatt i den omsøkte perioden på 10 år. IFEs styre har besluttet at Instituttet kan søke om konsesjon for de omsøkte anleggene for perioden Fornyet konsesjon søkes for 10 år, fra og med 1. januar 2019 til og med 31. desember 2028.

4 - 2-1 Innledning Atomenergiloven fastsetter at ingen kan eie eller drive atomanlegg uten at det er gitt konsesjon av Kongen [1]. Denne søknaden gjelder konsesjon for å eie og drive følgende anlegg knyttet til atomsubstans i henhold til atomenergilovens krav om å eie, lagre, behandle, transportere omsette inkludert importere og eksportere inneha eller anbringe atomsubstans: JEEP II Kjeller. JEEP I Stavbrønn - Kjeller Metallurgisk laboratorium I Kjeller. Metallurgisk laboratorium II Kjeller, inklusive o Brenselslagre for bestrålt brensel. o Brenselslager for ubestrålt brensel, lagerbygg II - uranlageret. o Brenselslager for Yellow Cake, lagerbygg I. Brenselinstrumentverkstedet (BIV) Halden. Radavfall Kjeller. IFE har konsesjon for å eie og drive anleggene frem til og med 31. desember 2018 [2]. Dette er derfor en søknad om fornyet konsesjon for anleggene fra og med 1. januar 2019 til 31. desember Anleggene har i inneværende konsesjonsperiode vært drevet innenfor rammen av konsesjonsvilkårene og andre krav og pålegg fra relevante myndigheter. Konsesjonssøknaden ble forelagt Sikkerhetskomiteen 17. november Komiteen konkluderte med at søknaden reflekterer det som framkommer i sikkerhetsrapportene og relevante styringsdokumenter. Komiteen anser derfor at anleggene som det søkes konsesjon for, har en forsvarlig teknisk sikkerhet, som blir fulgt opp med et dekkende vedlikeholdsprogram og inspeksjoner, at IFEs styringssystem sikrer de nødvendige administrative forhold for sikker drift av anleggene og at IFEs beredskapsorganisasjon er tilstrekkelig dimensjonert og trent for å håndtere hendelser eller uhell ved anleggene. Komiteen mente videre at med de systemer IFE har for oppfølging av sikkerheten ved anleggene, som blant annet omfatter vedlikeholdsprogram, aldringsoppfølging, tredjeparts inspeksjoner, kompetanseforvaltning og jevnlig oppdatering og revisjon av styringssystem og administrative rutiner, vil IFE kunne drifte anleggene på en sikker måte gjennom en konsesjonsperiode på 10 år. Som oppsummering konkludert komiteen med at søknaden gir en bred og korrekt beskrivelse av sikkerheten ved anleggene og sikkerhetsarbeidet ved IFE, samt at søknaden gir en grundig og god begrunnelse for at sikkerheten også vil være ivaretatt i den omsøkte perioden på 10 år. IFEs styre behandlet søknaden i sitt møte 2. desember d.å. og gav sin tilslutning til søknaden slik den foreligger her.

5 Etablering av felles nukleær sektor ved IFE 10. april 2015 ble de tidligere nukleære sektorene NUSP (nukleær Sikkerhet og Pålitelighet) og NTF (Nukleærteknologi og Fysikk) slått sammen til en felles sektor Nukleærteknologi, Fysikk og Sikkerhet (NFS). Formålet med denne organisasjonsendringen var å: styrke sikkerhets- og kvalitetsprestasjonen i alle ledd og forbedre lenken mellom IFEs sentrale og lokale system, styrke strategisk ledelse og markedsføringsaktivitet, fortsatt gi Haldenprosjektet tydelig synlighet i organisasjonen, fokusere på faglig styrke og kompetanseutvikling på tvers av Kjeller-Halden, en mer effektiv prosjektorganisering, -gjennomføring og prosjektøkonomistyring, effektivisere drifts- og produksjonsoppgaver. I tillegg ble de tidligere avdelingene NMAT (Nukleær Materialteknologi) og EBIW (Electron Beam and Instrument Workshop) slått sammen til én avdeling Nuclear Material Technology, Electron Beam and Workshops (NEW) 1. november Omorganiseringen medførte blant annet følgende endringer: Avdelingene fikk felles forskningsdirektør. Det ble opprettet ny stilling som senior sikkerhetsrådgiver. Det ble opprettet ny stilling som seniorrådgiver. Det ble innført et nytt forum for samarbeid mellom de sikkerhetsansvarlige for de konsesjonsunderlagte anleggene; Driftsforum. Det ble opprettet stilling som Driftsansvarlig for met. lab. II, med ansvar for sikkerheten. Det ble opprettet faggrupper for å bygge opp og ivareta sektorens kompetanse vedrørende både sikkerhet og forskningsvirksomheten. 1.2 Om IFE og det enkelte anlegg, samt Haldenprosjektet IFE er en uavhengig stiftelse grunnlagt i 1948 [3]. IFEs hovedformål er på ideelt og samfunnsnyttig grunnlag å drive forskning og utvikling innenfor energi- og petroleumssektoren og å ivareta nukleærteknologiske oppgaver for Norge. Instituttet har virksomheter og anlegg på Kjeller og il Halden. IFE har ca. 590 ansatte, hvorav ca. 365 er ansatt på Kjeller. JEEP II: Forskningsreaktoren JEEP II ble satt i drift i Driften av JEEP II er en forutsetning for viktige deler av grunnforskningen i fysikk i Norge. Anvendelser av nukleærtekniske metoder finner vi først og fremst innenfor kondenserte fasers fysikk og materialvitenskap. I materialvitenskapen er nøytrondiffraksjon og spektroskopi blant de mest effektive metoder til kartlegging av materialers egenskaper og struktur. Denne forskningen, og mye av forskningen på nanomaterialer foregår i dag ved JEEP II reaktoren, nettopp på grunn av de unike eksperimentelle mulighetene som denne reaktoren gir. Det ser ut til at JEEP II får en betydelig rolle i internasjonalt forskningssamarbeid innen avansert material-forskning på grunn av en økende nøytrontørke i Europa. Reaktoren har også stor betydning for bestråling av materialer til teknisk og industriell bruk, og for utvikling av nye radioaktive legemidler.

6 - 4 - JEEP I Stavbrønn JEEP I-reaktoren på Kjeller var en av verdens første forskningsreaktorer og var i drift fra 1951 til begynnelsen av 60-tallet, og ble nedbygd på midten av 60-tallet. Det ble den gang ikke tatt stilling til hvordan det brukte brenselet skulle håndteres, og dette ble lagret midlertidig på Kjeller i JEEP I stavbrønn. Stavbrønnen skulle være i bruk til nasjonale myndigheter hadde identifisert en annen løsning for mellomlagring og endelig håndtering av brukt brensel i Norge. JEEP I stavbrønn er et vertikalt, statisk lager i bakken med overbygg. I JEEP I stavbrønn ble alle brenselselementer pakket i rustfrie stålbeholdere før hver lagringsbeholder ble lastet i en lagerbrønnposisjon. Intensjonen var at brenselselementene skulle lagres tørt, og under relativt konstante betingelser. Senere undersøkelser har identifisert både korrosjon i brensel og fuktighet i lageret. Lageret er som følge av dette planlagt dekommisjonert, og vedlagte sikkerhetsrapport beskriver hvordan oppfølgingen av lageret skjer for å ivareta sikkerheten i dekommisjoneringsperioden. Metallurgisk laboratorium I: Metallurgisk laboratorium I ligger i sørøstre del av IFEs område på Kjeller. Virksomheten omfatter blant annet produksjon av brenselsstaver og montering av brenselselementer, og dermed håndtering av ubestrålt fissilt materiale. Virksomheten omfatter innkapsling av UO2-pellets i kapslingsrør, kontroll av ferdige brenselsstaver og montering av brenselselementer. Den øvrige virksomheten er materialbearbeiding, sveising, materialtesting og karakterisering, samt komplekse sveiseoperasjoner for oppdragsgivere innen petroleumssektoren og fly- og næringsmiddelindustrien. Elektronstrålesveising benyttes til sammenføyning av avanserte og korrosjonsbestandige materialer som brukes i instrumenter og installasjoner på store havdyp. Denne typen sveising og de aktuelle materialer stiller store krav til utvikling av metoder både for sveiseutførsel og for kvalifisering som gjøres i forkant av sveisingen. Figur 1: Elektronstrålesveisemaskin Figur 2: Brenselselement Jeep II

7 - 5 - Metallurgisk laboratorium II: Metallurgisk laboratorium II (Met. lab. II) ligger på IFEs område på Kjeller, og brukes hovedsakelig til produksjon av alt nødvendig brensel for JEEP II og Haldenreaktoren, refabrikering av bestrålt brensel for eksperimentalprogrammet, etterbestrålingsundersøkelser av brensel, komponenter og konstruksjonsmateriell inklusive lagring av høyaktivt materiale. Vanlig driftsbrensel produseres fra ubestrålte materialer, mens testbrensel for eksperimentalprogrammet produseres både fra ubestrålte og bestrålte materialer. Det bestrålte materialet er i utgangspunktet brensel som kommer fra kraftproduserende reaktorer i utlandet. De bestrålte materialene som testes og undersøkes i Met. lab. II er: brensel, kapslingsmaterial for brensel og kontruksjonsmaterialer i metall og betong. Følgende brenselslagre er tilknyttet anlegget: Brenselslagrene for bestrålt brensel - brønnhus, vedlikeholdsområde og betongcellene. Brenselslager for Yellow Cake, lagerbygg I. Brenselslager for ubestrålt brensel, lagerbygg II, også kalt Uranlageret. Figur 3: Bildene viser betongcelleanlegget og metallografi-cellene hvor det undersøkes bestrålt materiale. Brenselsinstrumentverkstedet: Brenselsintrumentverkstedet ligger i Os Allé 5 i Halden. Her blir brensel montert i testrigger før lasting i Haldenreaktoren. Det vil derfor i kortere perioder befinne seg spaltbart materiale i Instrumentverkstedets lokaler, men dette vil kun være i form av ubestrålt brensel innkapslet i rør. I tilknytning til verkstedet finnes det en avansert maskinpark som benyttes til produksjon av deler og komponenter til instrumenter og testrigger som bestråles i Haldenreaktoren.

8 - 6 - Rad. avfall: Radavfall ble opprettet for å behandle egenprodusert radioaktiv avfall, men fikk også tillatelse til å motta, behandle og lagre radioaktivt avfall fra eksterne kunder i Norge. Avdelingen fungerer nå som et nasjonalt behandlingsanlegg for radioaktivt avfall hvor informasjon og veiledning er en betydelig del. Nå er den eksterne avfallsmengden fra industri, næringsliv, forsvar, helsevesen og forskning større enn IFE- produsert avfall. Ferdigbehandlet avfall lagres i beholdere under kontrollerte forhold på Kjeller i påvente av transport til det kombinerte lager og deponi for lav og middels- radioaktiv avfall i Himdalen i Aurskog Høland kommune i Akershus, som også driftes av personell ved avdelingen. Radioaktivt avfall som ikke kan deponeres i Himdalen, lagres på Kjeller i påvente av et nytt lager for langt levende radioaktivt avfall og brukt brensel. Haldenprosjektet: IFE er vertskap for og administrerer Haldenprosjektet, et internasjonalt samarbeidsprosjekt under OECDs Nuclear Energy Agency (NEA), med fellesfinansiering fra medlemslandene. Medlemmer i Haldenprosjektet er nasjonale myndigheters tilsynsorganer, kraftselskaper, leverandører og organisasjoner som utfører reaktorsikkerhetsforskning. Figur 4 viser medlemsland i Haldenprosjektet. Figur 4: Medlemsland i Haldenprosjektet I tilknytning til noen av anleggene både i Halden og på Kjeller gjennomføres det prosjekter på oppdrag for Haldenprosjektet (fellesprogrammet) samtidig som det gjennomføres forsknings- og utviklingsprosjekter på linje med andre prosjekter på IFE, i tett nasjonalt eller internasjonalt samarbeid (bilaterale prosjekter). Den norske kontingenten til Haldenprosjektet er en øremerket bevilgning over Nærings- og Fiskeridepartementets budsjett. Busjettet vedtas av Stortinget. IFE tildeles årlig en basisbevilgning, på lik linje med andre teknisk industrielle institutter, fra Norges forskningsråd. Den totale basisbevilgning kommer fra NFD og KD over statsbudsjettet innenfor de områder IFE prioriterer, herunder drift av JEEP II.

9 Om søknaden Søknaden skal gi grunnlag for at Regjeringen skal kunne vurdere sikkerheten og nytteverdien ved anleggene. IFEs tilnærming til sikkerhet går derfor som en rød tråd gjennom alle deler av denne søknaden, holdt opp mot de internasjonale sikkerhetsprinsippene som ligger til grunn for drift og vedlikehold av slike anlegg. Kapittel 2 er IFEs formelle søknad om fornyet konsesjon under atomenergiloven for atomanleggene, og om godkjenning for tilsvarende aktiviteter så langt det er relevant under strålevernloven. Plikter, vilkår og pålegg som tilligger IFE som konsesjonshaver er også kort oppsummert sammen med hvordan dette er oppfylt fra IFEs side. Dette er beskrevet i mer detalj i kapittel 5. Tydelige målsettinger for drift og sikkerhet følger i kapittel 3, og utgjør selve kjernen i begrunnelsen for å vurdere den samfunnsmessige nytteverdien av å drive anleggene videre i nye 10 år frem til og med Kapittel 4 har beskrivelse av de grunnleggende elementene for sikker videre drift; anlegg under god oppfølging, klare styringssystemer, en trygg organisasjon som er bevisst på at sikkerhet er overordnet alle andre forhold, og gode erfaringer fra tidligere drift av anleggene. Mens kapittel 4 er en systematisk gjennomgang av anlegg og sikkerhetsprinsipper, beskriver kapittel 5 hvordan IFE har løst en rekke konkrete utfordringer knyttet til sikkerhet som har særlig relevans siden konsesjon sist ble gitt for anleggene. I første rekke gjelder dette hvordan vilkår for konsesjon og pålegg fra tilsynsmyndighetene er oppfylt i inneværende konsesjonsperiode Sikkerhetsrapportene for anleggene [4, 5, 6, 7, 8, 9] og andre relevante styringsdokumenter følger denne søknaden som angitt i vedlegg. I størst mulig grad har spesifikke beskrivelser blitt lagt ved i stedet for at de er integrert som en del av søknaden. Dette er gjort for å gjøre søknaden mest mulig tilgjengelig for myndigheter, befolkning og andre interessenter av IFEs virksomhet. 1.4 Om regleverk Dette er søknad om konsesjon for anleggene beskrevet over under atomenergiloven. Siden inneværende konsesjon ble gitt, har det lovmessige grunnlaget endret seg. Nye lover har kommet til, og der IFE tidligere hadde én konsesjon, vil IFE i fremtiden ha flere konsesjoner og i tillegg også flere godkjenninger og tillatelser under andre lovverk. Nasjonalt regelverk Atomenergiloven, etablert i 1972, skal ivareta sikkerheten for befolkning og miljø ved atomanlegg og ved håndtering av spaltbart materiale. I henhold til atomenergilovens 7 har IFE utformet søknaden i tråd med regelverket og de anvisninger IFE har mottatt, i første rekke fra Statens strålevern som nasjonal tilsyns- og fagmyndighet. Forholdet til annet regelverk som strålevernloven og forurensingsloven diskuteres nærmere i kapittel 2. Det er et begrenset sett av forskrifter etablert i forbindelse med atomenergiloven. Disse omfatter Forskrift om fysisk sikring [10] og Forskrift om besittelse, omsetning og transport av nukleært materiale og flerbruksvarer [11]. I tillegg er også Internkontrollforskriften [12] gjort gjeldende for virksomheter som faller inn under atomenergiloven.

10 - 8 - Selv om IFE har konsesjon for transport av farlig gods i tilknytning til Haldenreaktoren frem til 2020, forutsetter IFE at denne søknaden også skal vurderes i forhold til transportregelverket for transporter relatert til konsesjonspliktige aktiviteter ved anleggene det nå søkes om, jf. Forskrift om langtransport av farlig gods [13]. Internasjonale anbefalinger Norge har gjennom internasjonale konvensjoner og avtaler forpliktet seg til en sikker drift av sine nukleære anlegg. De nasjonale myndighetene har videreført kravene til forvaltning av sikkerheten gjennom lovverket og andre bestemmelser, i første rekke atomenergiloven, forskrifter og IFEs tidligere konsesjoner. På bakgrunn av konvensjonenes sentrale rolle i forvaltning av alle typer sikkerhet, har IFE lagt spesiell vekt på å ta frem prinsipper og krav fra disse og beskrive hvordan IFE oppfyller dette grunnlaget for god sikkerhet. Det mest sentrale instrumentet er Kjernesikkerhetskonvensjonen, som med sine gjennomganger hvert tredje år har satt sikkerhet høyt på dagsorden internasjonalt [15]. Norge sluttet seg tidlig til denne konvensjonen. I stedet for å gi deskriptive bestemmelser om hvordan konvensjonen skal oppfylles, er et sett av prinsipper lagt til grunn fra IAEA som basis for god sikkerhet [16]. Dette er prinsipper som er lagt til grunn og referert til gjennom hele denne søknaden for å gjøre IFEs tilnærming lettere tilgjengelig og etterprøvbar for myndigheter og andre interessenter. På samme måte er IAEAs anbefalinger for sikker drift av forskningsreaktorer fremhevet gjennom denne søknaden [17, 18].

11 Konsesjonssøknad omfang og plikter Atomanlegg og atomsubstans Atomenergiloven slår fast at ingen kan oppføre, eie eller drive atomanlegg uten konsesjon av Kongen. Loven fastslår at uten løyve må ingen framstille, eie, lagre, behandle, transportere, omsette eller for øvrig inneha eller anbringe atomsubstans: 4. (konsesjon for atomanlegg). Uten konsesjon av Kongen kan ingen oppføre, eie eller drive atomanlegg. Konsesjonen skal gjelde for et bestemt driftssted. Varigheten bør som hovedregel være begrenset til et bestemt angitt tidsrom. IFE har i dag konsesjon for drift av anleggene det her søkes om fram til 31. desember 2018, på gitte vilkår. På dette grunnlag søker IFE herved om fornyet konsesjon for å eie og drive følgende anlegg med tilhørende aktiviteter knyttet til atomsubstans i henhold til atomenergilovens krav for å eie, lagre, fremstille, behandle, transportere omsette, inneha eller anbringe atomsubstans: JEEP II. JEEP I Stavbrønn. Metallurgisk laboratorium I. Metallurgisk laboratorium II med tilhørende lagre. Brenselinstrumentverkstedet. Radavfallsanlegget (Rad. Avfall). Det primære driftsstedet er således Kjeller. Det er kun brenselinstrumentverkstedet som er lokalisert i Halden. Et vedtak om konsesjon innbefatter også løyve, jf. 5, for de aktivitetene som der er angitt: 5. (løyve for å inneha atomsubstans m.m.). 1. Uten løyve av vedkommende departement må ingen fremstille, eie, lagre, behandle, transportere, omsette eller for øvrig inneha eller anbringe atomsubstans. Løyve trenges dog ikke i den utstrekning virksomhet som her nevnt omfattes av konsesjon som er gitt etter 4. ( ). Løyve omfatter ikke rett til eksport av atomsubstans, med mindre dette er særskilt angitt. IFE søker derfor herved, i tråd med tidligere gitte vilkår under konsesjoner, om rett til også å importere og eksportere atomsubstans. I den grad annet regelverk kommer til anvendelse vil IFE søke om de nødvendige tillatelser som forutsatt i det regelverket. Atomsubstans i denne sammenhengen omfatter som gitt i lovverket gjennom definisjonene også brensel og radioaktivt avfall. På denne bakgrunn er beskrivelsen av brukt brensel og radioaktivt avfall inkludert i anleggsbeskrivelsene i relevante vedlegg. IFEs oppfyllelse av vilkår og pålegg gitt som en del av eller som oppfølging av inneværende konsesjon er kort oppsummert i kapittel 2.3.

12 Kosesjonsperiodens lengde Fornyet konsesjon søkes for 10 år, fra og med 1. januar 2019 til og med 31. desember Grunnlaget for dette er behov for en forutsigbar planleggingshorisont for hele virksomheten ved IFE. Intensjonen bak konsesjonsregimet var også å gi forutsigbare rammer for godt planlagt og sikker drift. I løpet av perioden vil IFE fortsatt kunne drifte anleggene med høy teknisk standard, og fortsette med å ha god oversikt over utviklingen av sentrale parametere for å kunne ivareta sikker drift fremover. 2.3 Strålevernforskriftens bestemmelser Det var et vilkår for dagens konsesjon at IFE har alle godkjenninger i eller i medhold av annen lovgivning, og at status for disse rapporteres årlig til Strålevernet, jf. atomenergilovens 11 nummer 2: 11. (oppføring og igangsetting av atomanlegg). 2. Før et atomanlegg settes i drift, skal innehaveren ha godkjenning til dette av Statens strålevern. Før slik godkjenning gis, skal Strålevernet forvisse seg om at: ( ) d. alle godkjenninger foreligger fra vedkommende myndigheter i henhold til lovgivningen ellers. Status for bokstav d er gitt i kapittel 2.4. Når det gjelder godkjenning av IFEs strålevernsfunksjon opp mot strålevernslovgivningen [19, 20] som Statens strålevern også forvalter, er inneværende praksis at Strålevernet vurderer IFEs system i forhold til gjeldende regelverk som en del av vurderingene for konsesjon. Dette reflekteres også i vilkår gitt og tilsynsarbeidet under inneværende konsesjon. I tillegg har Statens strålevern fattet vedtak om hvordan strålevernloven skal håndteres i forhold til atomenergiloven [21]. Dette ligger til grunn for hvordan IFE har utarbeidet søknad om konsesjon for inneværende periode og for søknaden for konsesjon etter IFEs strålevernsfunksjon på Kjeller og i Halden er derfor beskrevet nedenfor, og i vedleggene er det inkludert internt regelverk, samt beskrivelse av kvalifikasjoner, oppgaver for ledende stillinger og organisering av arbeidet. IFE forutsetter derfor at IFEs strålevernsarbeid vurderes som en del av denne konsesjonssøknaden. Persondosene ved de konsesjonsunderlagte anleggene har i hele konsesjonsperioden befunnet seg innenfor de dosegrenser myndighetene har fastsatt. Formål og prinsipper Det overordnede strålevernsarbeidet ved IFE er beskrevet i [22, 23, 24] hvor det blant annet vises til myndighetenes regelverk og internasjonale bestemmelser. Med grunnlag i disse prinsippene og retningslinjer fra IAEA er formålet med strålevernet å sikre at: drift av anleggene og gjennomføringen av eksperimentene er berettiget når strålevernhensyn tas i betraktning stråleeksponering av personell og allmennhet er under de grenser satt av myndighetene og så lave som rimelig mulig radiologiske konsekvenser av driftsforstyrrelser og uhell blir begrenset til et minimum Prinsippet om berettigelse er oppfylt gjennom IFEs konsesjon for drift av reaktoren, Regjeringens bevilgninger og godkjennelse av strålebruk i henhold til Strålevernforskriftens 8.

13 Prinsippet om dosebegrensing og ALARA (As Low As Reasonable Achievable) er oppfylt med et fungerende strålevernsprogram etter retningslinjer fra IAEA [25, 26]. I tillegg til fysisk innelukking og adskillelse av strålekilder og stråleutsatte områder, består dette av følgende elementer: klart definerte ansvarsforhold i organisasjonen for den radiologiske sikkerheten regler for ansatte og overvåking av arbeidsoppgaver radiologisk overvåking av ansatte og arbeidsområdet utslippskontroll og overvåking av omgivelsene opplæring og trening av ansatte helseundersøkelse av ansatte beredskapsplaner i forbindelse med hendelser og uhell et system for dokumentasjon og rapportering av relevant informasjon knyttet til kontroll av stråleeksponering og utslipp krav til kvalitetssikring og forbedring av prosesser periodisk gjennomgang og revisjon av strålevernsprogrammet Den praktiske gjennomføringen av programmet er detaljert beskrevet i sikkerhetsrapportene [4, 5, 6, 7, 8]. Tiltak for begrensing av radiologiske konsekvenser ved uhell er et element i «forsvaret i dybden», som er nærmere beskrevet i kapittel 4.2. Videre er også strålevernssjefens rolle og ansvar beskrevet i kapittel 4.2. Dosegrenser Årlig dosegrense for IFEs ansatte og innleid personell på de anleggene det her søkes konsesjon for, er på 20 msv, som fastsatt i strålevernforskriftens 30. Dosestatistikken for personellet viser at dosene er langt under kravet på 20 msv. For gravide gjelder at dosen til fosteret ikke skal overstige 1 msv etter at graviditet er kjent. Dette praktiseres ved at gravide arbeidstakere ikke skal utføre arbeid som medfører yrkesmessig bestråling, og de skal settes til annet arbeid straks graviditet er påvist. Stråledosene som personalet påføres, holdes så lave som mulig, dvs. ALARA-prinsippet følges (As Low As Reasonably Achievable). Strålingseksponeringen rapporteres årlig til det nasjonale kontrollorganet Statens Strålevern, og har hele tiden ligget under de nasjonale krav og ICRP s anbefalte dosegrenser. 2.4 Forurensningsloven I henhold til Forurensningslover [27] og Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall [28] har IFE tillatelse til radioaktiv forurensning og til håndtering av radioaktivt avfall fra virksomheten på Kjeller, i Halden og i Himdalen. Radioaktiv forurensning krever tillatelse så lenge den ikke er lovlig etter forurensningsloven 8 tredje ledd, jf. forurensningsloven 7 første ledd. I forskrift om radioaktiv forurensning og avfall 4er det fastsatt grenser for utslipp av radioaktive stoffer. Som et ledd i arbeidet med å begrense utslipp og forurensning av radioaktiv stoffer benytter IFE teknologien BAT ( Best Available Technology/Techniques beste tilgjengelige teknologi/ teknikk). Begrepet innebærer at man skal benytte de mest effektive metodene for å oppnå best mulig beskyttelse av mennesker og miljø. Begrepet omfatter bruk av beste tilgjengelige anlegg, utstyr, prosesser eller driftsmetoder. De valgte teknikkene skal ikke påføre virksomheten urimelige kostnader. Prinsippet om BAT er nærmere beskrevet i forurensningslovens 2 nr. 3: For å unngå og begrense forurensning og

14 avfallsproblemer skal det tas utgangspunkt i den teknologi som ut fra en samlet vurdering av nåværende og fremtidige bruk av miljøet og av økonomiske forhold, gir de beste resultater. 2.5 Plikter og vilkår Utgangspunktet for IFEs plikter og vilkår er gitt i atomenergilovens 7, der det er spesifisert at anleggets formål, art og omfang er sentralt sammen med en fremstilling av og en vurdering av anleggets sikkerhetsforhold, og atomenergilovens 8: 8. (vilkår for konsesjon og løyve). 1. Konsesjon og løyve gis på de vilkår som finnes påkrevet av hensyn til sikkerheten og andre allmenne interesser. 2. Departementet kan endre oppstilte vilkår og sette nye vilkår for konsesjon eller løyvet når det finnes påkrevet av hensyn til sikkerheten eller erstatningsvernet. ( ) På denne bakgrunn er IFEs søknad bygget opp for i kapittel 3 å gi en beskrivelse av de allmenne hensyn gjennom en oppdatert beskrivelse av anleggets formål, mens kapittel 4 har en beskrivelse av sikkerheten, basert både på en generell beskrivelse i kapittel 4 samt en spesifikk gjennomgang av særlige punkter i kapittel 5. Før anleggene settes i drift i en ny konsesjonsperiode, presiserer atomenergilovens 11 at anleggenes tekniske standard, driftsforskrifter, sikringstiltak og beredskapsplan for uhell er forsvarlig, anleggenes ledelse og personell har de nødvendige kvalifikasjoner og klare ansvarsområder og alle godkjenninger foreligger i henhold til lov og regelverk. Dette er dokumentert i vedlagte søknad. Anleggenes art og omfang er i første rekke beskrevet i de vedlagte Sikkerhetsrapportene [4, 5, 6, 7, 8, 9]. Gjennom vedtaket til Statsbudsjett for 2017 er også statens garanti fornyet, som ligger til grunn for IFEs forsikringer og oppfyllelse av erstatningsansvar i tilfelle en ulykke [29]. For IFE er det viktig å understreke at det sammen med søknad om å drive anleggene for en viss tidsperiode som spesifisert ovenfor også følger spesifiserte plikter gjennom vilkår enten gitt i regelverk eller som del av en Kongelig Resolusjon.

15 Den samfunnsmessige nytteverdien av anleggene Nukleærtekniske metoder og teknikker er viktig for forskning innen en rekke fagområder; fra fornybar energi, miljøforsking, medisin, IKT til nano- og biovitenskap og -teknologi. For alle disse anvendelsene er nøytronspredning og -avbildning sentralt for kartlegging av egenskaper og struktur til materialer, både på makroskopisk og nanometer skala. Forskningsreaktoren JEEP II gir norsk forskning unike eksperimentelle muligheter innen dette området (Figur 5). Sammenlignet med de mer tilgjengelig komplementære teknikkene røntgenspredning og elektrondiffraksjon /-avbildning, har nøytroner flere viktige fortrinn: (i) bruk av nøytroner gir som eneste metode direkte informasjon om lette grunnstoffer, som for eksempel hydrogen, litium, karbon og oksygen i forbindelser med både tunge og lette grunnstoffer; (ii) på grunn av nøytronenes magnetiske moment, er nøytronspredning hovedmetode for å kartlegge magnetiske materialer; (iii) nøytroner har stor gjennomtrengningsevne i flere viktige metaller (som aluminium og til dels jern), og dermed den eneste ikke-destruktive metoden for å studere egenskaper av materialer i bulk. Forskningen ved JEEP II er knyttet til karakterisering og utvikling av materialer for energilagring, dette gjelder spesielt hydrogen og batterier, materialer for lagring av CO 2, biokompatible materialer, magnetiske materialer og materialer for energieffektivisering. Figur 5: Betydning av nøytron-basert forskning innen forskjellige forskningsområder relevant for FoU og industri (kilde: Fram mot 2020 vil bruksområdet utvides til tre nye områder: (i) karakterisering av tynne filmer/overflatelag som er for eksempel er viktig for utvikling av solceller og biologiske filmer; (ii) direkte avbildning med nøytroner for eksempel av væsker i brenselceller, forståelse av batterier og inspeksjon av sveiser og mulig sprekkdannelse; og (iii) restspenninger i metalliske komponenter, et eksempel er også her sveiser. Forskningsrådets finansieringen av ny instrumentering, «Norwegian Center for Neutron Research NcNeutron», med 31.1 mill. kr over 5 år er strategisk viktig for nasjonal kompetanse og forskning ved bruk av nøytronspredning, og dermed deltagelse i internasjonale forskningsprogrammer der nøytronspredning er en forutsetning. Totalt vil det investeres ca. 65 mill. kr, derav 45 mill. kr eksternt finansiert, i ny og oppgradert instrumentering i JEEP II reaktoren fram til 2020 (Figur 6).

16 Figur 6: JEEP II med nøytronsprednings- og avbildningsinstrumentering i European Strategy Forum on Research Infrastrukture (ESFRI) utga I 2016 en rapport om status for nøytronspredningsanlegg I Europa. Rapporten trekker opp enkelte hovedpunkter: Nøytronspredning utgjør en viktig og spesifikk rolle i avansert materialvitenskap. Rapporten fremhever at nøytroner er en sentral teknologi/kilde som ikke kan erstattes av andre metoder. Nøytronspreding har gitt, og fortsetter å gi, informasjon og kunnskap som andre teknikker ikke kan frembringe. ESS kommer i full drift fra Selv med denne i drift er det behov for nøytronspredningsanlegg, og utfasingen av slike anlegg (spesielt forskningsreaktorer) er bekymringsfull. European Spallation Source (ESS) med en total investering på 1.8 milliarder euro er under bygging i Lund, Sverige. Dette vil bli verdens mest avanserte anlegg for nøytronspredning og -avbildning. ESSs brukerprogram med 8 instrumenter har planlagt oppstart i 2023 og de 15 instrumentene som er finansiert pr. i dag vil være tilgjengelig i 2025 (antallet kan fordobles, men det er foreløpig ingen finansiering for dette). Nytten av nøytroninstrumenteringen i JEEP II vil øke framover: De kommende årene blir det installert ny og oppgradert moderne instrumentering for nøytronspredning og -avbildning i JEEP II for norske og internasjonale brukere. JEEP II vil både bidra til kompetansebygging for norske brukermiljøer for bruk av ESS fra 2023 og være viktig regionalt nøytronsenter når ESS er etablert. Dette er viktig for framtidig norsk utnyttelse av ESS. Forskningsrådet skriver: «IFE vil med oppgraderingen (les NcNeutron) ved JEEP II, stå enda bedre rustet til å være et nasjonalt kompetansesenter for nøytronforskning og bidra til at det bygges kompetanse både ved IFE og ved partnerinstitusjonene i søknaden. Dette er en viktig strategisk investering for å bygge fagmiljø som i fremtiden skal kunne være i stand til å utnytte de eksperimentelle mulighetene som vil være tilgjengelig ved ESS.» Kompetanse og pågående utviklingsprogram knyttet til ny instrumentering i JEEP II er viktig for aktiv deltakelse i utvikling av to av instrumentene ved ESS. Den kommende nøytrontørken ved at mange europeiske reaktorer stenger ned, og ESS vil ikke ha kapasitet til etterspørselen, vil øke betydningen av JEEP II de kommende årene. Manglende tilgang til nøytroner medfører at forskning som er avhengig av nøytronspreding kan bli skadelidende og redusert.

17 Gjennom nye prosjekter finansiert av Nordforsk for oppstart i 2017 vil bruk av JEEP II være viktig for nordisk kompetanseutvikling for norsk utnyttelse av ESS og for nordiske forskningssamarbeid. Siden det første EU-prosjektet innen effektiv og sikker lagring av hydrogen i faste materialer ble koordinert av IFE i 2002, har IFE ved Fysikkavdelingen deltatt i 23 EU-prosjekter. Hoveddelen av disse er knyttet til materialer for lagring av hydrogen, men de siste årene har det også blitt prosjekter innen magnetisme og komplekse materialer. Bruk av JEEP II reaktoren er sentralt for deltakelse i prosjektene. Innenfor hydrogenlagring har IFE spilt en sentral internasjonal rolle de siste 10 årene både via EU-prosjekter og ledelse av IEAs (International Energy Agency) største prosjekt innen hydrogenteknologi ( ). Dette har resultert i et utstrakt internasjonalt samarbeid, felles publikasjoner i internasjonale fagtidsskrifter mellom IFE og 45 forskningsgrupper fra 19 land, hvor eksperimentelle måledata fra JEEP II har vært sentralt. Det er videre et utstrakt internasjonalt samarbeid innen komplekse materialer og systemer og magnetisme, og begge disse områdene forventes å utvikles videre kommende år. Nasjonalt har IFE et tett forskningssamarbeid med Universitetet i Oslo og NTNU hvor JEEP II instrumenteringen er viktig i felles forskningsprosjekter. Videre forventes det økt samarbeid med SINTEF og Universitetet i Stavanger i årene framover. Dette er i stor grad basert på forskningsprosjekter fra Norges forskningsråd gjennom deres programmer, f.eks. ENERGIX, NANO2021, FRINATEK, SYNKNØYT, PETRO- MAKS. Evalueringer av JEEP II og den tilhørende nøytroninstrumenteringen de siste årene (normalt gjennomføres slike evalueringer med 10 års intervaller): Evaluering av norsk fysikk («Basic Physics Research in Norway an evaluation» i 2010), Rapport, Divisjon for vitenskap, Norges forskningsråd, 2010: Totalvurdering Fysikkavdelingen: «Very good», og med spesifikk kommentar: «The researchers at IFE plan to engage in the building up of the ESS in Lund. Until this is finished in about a decade, and even beyond the completion, the reactor in Kjeller will be important for preparing and testing methods, materials and apparatus for ESS.» Oppfølgingsutvalget Fysikkevalueringen 2010, Rapport, Divisjon for vitenskap, Norges forskningsråd, 2011: «Kjeller-reaktoren må spille en nøkkelrolle i oppbyggingen av ESS både når det gjelder instrument- og metodeutvikling og kunnskapsoverføring og utdanning. Reaktoren vil være viktig også etter at ESS er ferdigstilt som et sted for forberedelser og utprøving av metoder, materialer og apparatur for ESS.» Evaluation of Norwegian Technical Industrial Research Institutes, Rapport, Divisjon for vitenskap, Norges forskningsråd, 2016: «Major strengths: The nuclear activities, centred around the two research reactors, are unique in the Norwegian research landscape and (fairly) unique on the international arena as well.. Further, there is a strong portfolio of research projects, in particular related to basic research in physics, and isotope research within pharmaceuticals, at Kjeller.» Radionuklideterapi (RNT) er bruk av radionuklider (isotoper) medisinsk for behandling av sykdom, hovedsakelig kreft. Kompetanse og infrastruktur knyttet til både JEEP II og Haldenreaktoren er en del av IFEs strategiske satsing på nukleærmedisin. IFE har som mål å utvikle en nye nukleær medisin innen I denne satsingen er strategisamarbeid med industrielle partnere og clustere viktig, som f.eks. Bayer og Oslo CancerCluster.

18 OECD Halden Reactor Project - Haldenprosjektet Haldenprosjektet er svært sentral for IFE nukleære virksomhet, også for virksomheten som det nå søkes konsesjon for, selv om Haldenreaktoren ikke er en del av konsesjonssøknaden. For å få gjennomført programmet tilknyttet Haldenprosjektet er de konsesjonsunderlagte anleggene Met. lab. I, Met. lab. II, Brenselinstrumentverkstedet og Rad. avfall sentrale anlegg. Met. lab. I produserer ubestrålte brenselspinner til Haldenreaktoren, Met. lab. II gjennomfører inspeksjoner av brenselspinner og materialer etter bestråling i Haldenreaktoren, brenselsinstrumentverkstedet produserer eksperimentalriggene som lastes i reaktoren for å kunne utføre forsøkene, og Rad. avfallsanlegget tar i mot avfall fra både Haldenreaktoren og de øvrige konsesjonsunderlagte anleggene. Formålet med Haldenprosjektet i perioden er det samme som i inneværende periode, og Regjeringen vektla Haldenprosjektets betydning i sin begrunnelse for videreføring av konsesjonen for Haldenreaktoren i perioden , Prosjektet er et internasjonalt forskningsprosjekt mellom 20 land, der formålet er å gjøre drift av kjernekraftanlegg internasjonalt sikrere. Den norske deltagelsen i prosjektet bidrar til å sikre Norge grunnleggende kompetanse i reaktorteknologi, bevare en nasjonal beredskap vedrørende ulykker, overvåke og sikre atomanlegg i Norges nærområder og sikre norsk innflytelse i det internasjonale atomsikkerhetsarbeidet. Haldenprosjektets formål og innhold har ikke endret seg, så IFE legger denne begrunnelse til grunn for regjeringens syn på nytteverdien av Haldenprosjektet. IFE er et internasjonalt ledende institutt på nukleær sikkerhetsforskning. IFE er en katalysator for teknologiske nyvinninger. Kunnskapen som opparbeides gjennom Haldenprosjektet er fullt ut anvendbar for norske virksomheter, spesielt MTO-kunnskapen. Haldenprosjektet er OECD/NEAs største forskningsprosjekt for å styrke sikkerheten ved nukleære anlegg internasjonalt. Gjennom Haldenprosjektet gis Norge en unik mulighet til direkte å påvirke og forbedre kjernekraftsikkerhet internasjonalt. Slik sikkerhetsmessig påvirkning kan kun sikres troverdig gjennom å utføre sikkerhetsrelevant forskning som ved Haldenprosjektet. Ikke minst gjennom at 19 land deltar og at alle kjernekraftaktører som sikkerhetsmyndigheter, FoU organisasjoner, kraftprodusenter og leverandører av kjernekraftverk diskuterer felles sikkerhets-utfordringer, representerer Haldenprosjektet en unik arena internasjonalt. Det at sikkerhetsmyndigheter, industri og forskningsinstitusjoner i disse 19 landene deltar i et internasjonalt anerkjent forskningsprosjekt viser med all tydelighet relevansen og kvaliteten på forskningen som gjennomføres i Haldenprosjektet. Kina ble nytt medlem fra Betydningen av Haldenprosjektet for Norge dokumenteres gjennom tildeling av konsesjoner for spesielt Haldenreaktoren og Næringsdepartementets finansiering av den norske kontingenten (35 % av totalt ca. 140 mill. kr årlig) i Prosjektet. Norsk deltagelse i Haldenprosjektet er relevant for nasjonal beredskap relatert til mulige fremtidige atomulykker, og til sikring av nærområdene f.eks. i Nordvest Russland. Instituttet er faglig rådgiver til Kriseutvalget for atomberedskap. En kan si at Norge, på grunn av Haldenprosjektet, i dag er det eneste land i verden som helt upartisk er i stand til å levere slike sikkerhetsdata, siden Norge ikke har noen nasjonal nukleær industri/- forskningsorganisasjoner som IFE trenger å ta hensyn til. Hovedlinjene i forskningsprogrammet tar vare på felles prioriteringer og behov for nye data og nye systemer med hensyn til sikkerhet og pålitelighet. Programgjennomføringen følges opp av Haldenprosjektets internasjonale styreorganer. Det nåværende felles-programmet har følgende sikkerhetsmessige hovedområder: Kjernebrenselteknologi- og sikkerhet Materialteknologi Menneske-Teknologi-Organisasjon (MTO)

19 Rad. avfall Alle virksomheter er pålagt å ha en avfallsplan og avfallsløsning. Virksomheter som produserer radioaktivt avfall er avhengig av en godkjent mottaker i Norge for å kunne fortsette virksomheten. Radavfall sikrer en trygg og kontrollerbar behandling før det overføres til det nasjonale deponi for lavt og middels aktivt radioaktivt avfall, KLDRA Himdalen. Det er bare IFE som innehar den operative kompetansen i Norge for å drive sikker og effektiv avfallsbehandling, lagring og deponering. Denne kunnskapen opprettholdes gjennom drift av Rad.avfallsanlegget og ved at IFE har driftsansvaret for KLDRA. Operativ og sikkerhetsmessig kunnskap om håndtering av radioaktivt avfall er viktig også etter det tidspunkt IFEs atomalegg ikke lengre er i drift. Nasjonale prosesser dekommisjonering og radioaktivt avfall Anbefalingene i KS1-rapportene for dekommisjonering og håndtering av radioaktivt avfall vil ha betydning for IFEs nukleære virksomhet. Rapportene trekker opp 8 anbefalinger, der alle er tidskritiske, bortsett fra den siste. Sikre at mellomlagring av metallisk brensel er sikker. Undersøke mulighet for retur/eksport av brukt brensel. Igangsette prosess for å muliggjøre reprosessering. Avdekke mulige alternativer til reprosessering hos Areva. Sikre nok mellomlagringskapasitet for brukt brensel. Avklare organisering for håndtering av radioaktivt avfall. Sikre at forurenser betaler for håndtering og oppbevaring av radioaktivt avfall. Starte planlegging av nytt KLDRA. Undersøke muligheten for internasjonalt dypdeponi. KS1 og KVU rapportene [30, 31, 32] understreker betydningen av den operative kompetansen IFE har for å kunne sikre en fremtidig trygg og effektiv avfallshåndtering og dekommisjonering. Denne kompetansen er bare mulig å beholde så lenge relevante anlegg er i drift. IFEs kompetansen er også sentral i gjennomføring og planlegging av de anbefalinger som er nevnt ovenfor. IFEs kompetanse er derfor en sentral nytteverdi i seg selv.

20 Sikkerhet overordnet tilnærming, anlegg og driftserfaringer Før anleggene settes i drift i en ny konsesjonsperiode, presiserer atomenergilovens 11 nummer 2 følgende: 11. (oppføring og igangsetting av atomanlegg). ( )2. Før et atomanlegg settes i drift, skal innehaveren ha godkjenning til dette av Statens strålevern. Før slik godkjenning gis, skal Strålevernet forvisse seg om at: a. anleggets tekniske standard, driftsforskrifter, sikringstiltak og beredskapsplan for uhell er forsvarlig, b. anleggets ledelse og personell har de nødvendige kvalifikasjoner og klare ansvarsområder, c. garanti er stillet i medhold av denne lovs 35, jfr. 37, ( ) 3. I god tid før atomanlegget settes i drift, skal innehaveren legge frem for Statens strålevern en fullstendig sikkerhetsrapport for anlegget. Denne informasjonen finnes formelt organisert og tilgjengelig gjennom anleggenes sikkerhetsrapporter og IFEs styringssystem. Ansvar og krav er beskrevet i styringssystemet, spesielt gjennom IFEs administrative vedtak, i særdeleshet da vedtaket som omhandler IFEs sikkerhetsarbeid [33]. På grunn av omfang og kompleksitet kan disse dokumentene være vanskelig å få oversikt over, og det er derfor lagt vekt på en kort innføring i dette kapitlet der anlegg og organisasjon er kort beskrevet, sammen med de ulike delenes rolle i å vedlikeholde og utvikle en sterk og tydelig kultur der sikkerhet har prioritet i alle ledd. Beskrivelsen av anleggene og grunnlaget for IFEs sikkerhetsarbeid er gitt i konsesjonsdokumentene vedlagt, spesielt i sikkerhetsrapportene [4, 5, 6, 7, 8, 9], og nedenfor er bare de viktigste elementene trukket ut. 4.1 Kort om design og plassering Institutt for energiteknikk ligger på Kjeller i Skedsmo kommune, ca. 20 km nordøst for Oslo og ca. 2 km nord for Lillestrøm. Instituttets område dekker ca. 150 mål hvorav ca. 130 mål er inngjerdet. Bygningene på området, som vist i Figur 16, er i det vesentlige oppført i betong, lettbetong eller teglstein og har en samlet grunnflate på ca m² JEEP II JEEP II er plassert i den nord-østlige delen av området (bygg 20, se Figur 16). Reaktoranlegget JEEP II og NORA-bygningen danner til sammen en bygningsmessig enhet som har enkelte bruksrom felles. JEEP II består av to hoveddeler, et stålhus og en sidebygning. I stålhuset er reaktoren og dens kjølekretser plassert, mens sidebygningen, som er oppført i betong, inneholder bl.a. kontrollrom, verksted, eksperimenthall, elektronikklaboratorium og isotop-pakkerom. Stålhuset er utformet som en gasstett, sylindrisk tank med kuvet topp og plan bunn. Huset er isolert utvendig og er i nedre del delvis fylt opp av betongkonstruksjoner som deler det i to etasjer - reaktorhall og kjeller. JEEP II er en 2 MW tungtvannsmoderert og -kjølt forskningsreaktor av tanktypen. Som brensel er benyttet 3,5 % anriket UO 2, kapslet i He-fylte aluminiumsrør. JEEP II ble konstruert og bygget for å erstatte den gamle reaktor JEEP som ble startet opp i 1951 og stoppet i JEEP II-reaktoren ble satt i drift i 1967.

21 JEEP I og JEEP I Stavbrønn JEEP I-reaktoren på Kjeller var en av verdens første forskningsreaktorer og var i drift fra 1951 til begynnelsen av 60-tallet, og ble nedbygd på midten av 60-tallet. Det ble dengang ikke tatt stilling til hvordan det brukte brenselet skulle håndteres, og dette ble lagret midlertidig på Kjeller i JEEP I stavbrønn. JEEP I stavbrønn er et vertikalt, statisk lager i bakken med overbygg. I JEEP I stavbrønn ble alle brenselselementer pakket i rustfrie stålbeholdere før hver lagringsbeholder ble lastet i en lagerbrønnposisjon. Intensjonen var at brenselselementene skulle lagres tørt, og under relativt konstante betingelser. Senere undersøkelser har identifisert både korrosjon i brensel og fuktighet i lageret. Lageret er som følge av dette planlagt dekommisjonert. Jeep I stavbrønn inngår i avd. REAKs driftsområde Metallurgisk laboratorium I Metallurgisk laboratorium I (Met. lab. I) ligger i sørøstre del av Institutt for energiteknikk (IFEs) område på Kjeller (bygg 17, se Figur 16). Anlegget er en del av avdeling NEW (Nukleær materialteknologi, elektronstrålesveising og verksteder) i sektoren Nukleærteknologi, fysikk og sikkerhet (NFS), Virksomheten inneholder kontorer, verksted og laboratorier. I laboratoriedelen, som betegnes Met. lab. I, omfatter virksomheten blant annet produksjon av brenselsstaver og montering av brenselselementer, og dermed håndtering av ubestrålt fissilt materiale. Denne virksomheten omfatter innkapsling av UO 2 -pellets i kapslingsrør (se eksempel i Figur 7), kontroll av ferdige brenselsstaver og montering av brenselselementer. Ferdig sveisede brenselsstaver som inneholder MOX-brensel kan bli overført fra Metallurgisk laboratorium II (Met. lab. II) for røntgenkontroll. Disse brenselsstavene er tetthetskontrollert og strålevernskontrollert forut for overføringen. Det er kun i en mindre del av bygning 17 at brenselsvirksomheten pågår. Den øvrige virksomheten er materialbearbeiding, sveising, materialtesting og karakterisering. Figur 7: Standard brenselspinner til bruk i Halden-reaktoren

22 Metallurgisk laboratorium II med tilhørende lagre Metallurgisk laboratorium II (Met. lab. II) ligger i den nordelige del av Institutt for energiteknikk (IFEs) område på Kjeller (se Figur 16). Anlegget er en del av avdeling NEW (Nukleær materialteknologi, elektronstrålesveising og verksteder) i sektoren Nukleærteknologi, fysikk og sikkerhet (NFS). Virksomheten inneholder kontorer, verksted, flere laboratorier og tekniske installasjoner. I laboratoriene håndteres radioaktivt og/eller spaltbare materialer og er derfor underlagt konsesjonsplikt fra myndighetene. Met. lab. II er ansvarlig for all virksomhet som foregår i laboratoriene i bygning 18, og det tilhørende brenselslagre. Disse lagrene er: Brenselslagre for bestrålt brensel - brønnhus, vedlikeholdsområde og betongcellene (bygning 18). Brenselslager for Yellow Cake, lagerbygg I (bygning 8). Brenselslager for ubestrålt brensel, lagerbygg II Uranlageret (bygning 24). Laboratoriene ble bygget og innredet i perioden og har siden da vært i kontinuerlig drift. Laboratoriene er bygget og utstyrt for at det skal kunne arbeides med både ubestrålt brensel og med sterk radioaktive materialer. Driften siden 1965 har gitt erfaring med anlegget og utstyret, som igjen gir en sikker håndtering av brukt brensel, sterkt radioaktive strålingskilder og fissilt materiale. Det har i disse årene ikke forekommet uhell som har ført til spredning av radioaktivitet. Oppgavene som utføres av personell fra Met. lab. II er bla.: Mottak av ubestrålt uranbrensel [34.] Produksjon av UO 2 -pellets for Jeep II og HBWR (se Figur 8). Produksjon av eksperimental-pellets (thorium, plutonium, uran, etc.). Tilpassing og instrumentering av allerede bestrålte brenselsstaver eller stålkomponenter for videre forsøk i HBWR. Etterundersøkelse (tilstandsanalyse) av bestrålte brenselselementer, brenselstaver og konstruksjonsmaterialer som feks. stålkomponenter og betong. Håndtering og midlertidig lagring av brukt brensel og høyaktivt avfall. Drift av laboratoriene og tilhørende infrastruktur med fokus på aldringskontroll, oppgraderinger, modifiseringer av instrumenter, utstyr, anlegg og infrastruktur. Transport av radioaktivt materiale, bl.a. bestrålt brensel mellom Kjeller og Halden.

23 Figur 8: Anlegg for UO 2 -pelletproduksjon Håndtering, bearbeiding og lagring av fissilt materiale skjer i henhold til detaljerte prosedyrer. Laboratoriene er underlagt safeguards (kontroll og inspeksjon) av fissile materialer av IAEA og Statens strålevern Brenselsinstrumentverkstedet Brenselsinstrumentversktedet (BIV) ligger i 1, etasje i Os Allé 5 i Halden. Verkstedet er en del av avdeling NEW (Nukleær materialteknologi, elektronstrålesveising og verksteder) i sektoren Nukleærteknologi, fysikk og sikkerhet (NFS). Montering av brenselrigger gjøres i montasjerommet (Assembly room) og det vil derfor i kortere perioder befinne seg spaltbart materiale i Instrumentverkstedets lokaler. Det vil kun være i form av ubestrålt brensel innkapslet i rør. Mengdene spaltbart materiale vil ikke overstige det som er angitt som klasse III i Forskrift om fysisk beskyttelse av nukleære materialer [10]. Maksimal anrikning av brensel som kan oppbevares er inntil 20%. Det vil alltid være mindre spaltbart materiale til stede enn 80 % av kritisk masse, selv med full vannrefleksjon og moderator.

24 Radavfallsanlegget Figur 9: Montering av brenselsrigg i Assembly room Rad.avfallsanlegget består av tre bygg (se Figur 16). Byggene er oppført i ulike tidspunkt for ulike formål og Uranrenseanlegget (URA) er delvis rehabilitert og rommene anvendes til radavfalls-virksomhet og laboratoriearbeid. Bygningen ble oppført i og tatt i bruk i Den er utført i betong og består av kjelleretasje, 1. etasje og et ventilasjonsloft over nordre del av bygningen. Taket er støpt og overtaket er oppforet tretak med isolasjon. Ventilasjonsloftet har saltak med isolasjonen dekket. I kjelleretasjen er ytterveggene av cm betong med isolasjon og i 1. etasje cm betong og isolasjon. Innvendige veggtykkelser varierer avhengig av opprinnelig funksjon, og for de aktive avlukkene (cellene der prosesseringen fant sted) er veggtykkelsen opp til 100 cm. Radavfallsanlegget ble oppført i 1959 i to etasjer, kjelleretasje og 1. etasje, og brutto grunnflate er 480 m2 (12 x 20 m i to etasjer). Veggene består av 15 cm betong og isolasjon. Takdekket er støpt med oppforet tretak, og bygget er fundamentert med såler på fast leire og dimen sjonert etter datidens forskrifter. Et kontortilbygg på 25 m 2 i en etasje ble oppført i Lagerbygg I er direkte tilknyttet ABA og ble oppført i Bygget inneholder 1. etasje og delvis utgravd kjeller med en total grunnflate på 434 m 2. Kjelleretasjen er på 164 m 2 (12 x 13,65 m) og 1. etasje på 270 m 2 (12 x 22,5 m). Vegger i 1. etasje består av 20 cm betong og innvendig isolasjon. I kjeller etasjen varierer veggtykkelsen mellom cm, bortsett fra spesiallagerets vegger og tak som er 50 cm (østre vegg i spesiallageret er 30 cm, da den grenser til ikke utgravd område). Taket består av prefabrikkerte betongdragere med oppforet tretak og isolasjon. Tønnelager, rom 103 tåler en gulv-belastning på 4500 kg /m 2, beregnet for stabling av 220 liters avfallstønner i fire tønne høyder.

25 Sikkerhetskrav og prinsipper Atomenergiloven 11, nummer 2, bokstav a og b og nummer 3 setter generelle krav til igangsetting av atomanlegg som Statens strålevern skal vurdere før konsesjon gis. IFEs overordnete tilnærming til dette er at all virksomhet skal være sikker, og at sikkerheten skal være ivaretatt ved: at sikkerhet alltid er et overordnet hensyn, foran økonomiske og driftsmessige forhold. å forebygge og forhindre helse- og miljøskader fra IFEs virksomhet, og å beskytte Instituttets utstyr, eiendom og omgivelser mot tap og skader. at Instituttets tekniske installasjoner, anlegg og laboratorier skal være konstruert, bygget, drevet og vedlikeholdt på en slik måte at sikkerhetsmessige krav alltid er ivaretatt og etterleves. JEEP II er en forskningsreaktor med beskjeden effekt sammenliknet med kommersielle kjernekraftverk, og ulykkesrisikoen er derfor lav. Reaktoren inneholder ikke tilstrekkelig med radioaktivt materiale til at det er nødvendig med omfattende tiltak for å redusere helseeffekter under en alvorlig ulykke. De sikkerhetsmessige vernetiltak som er pålagt innebærer at sannsynligheten for en ulykke er svært liten. Konsekvensene av en ulykke ved de nukleære anleggene ved IFE er ulike som følge av ulik karakter av anleggene; mens JEEP II har kontinuerlig drift og større innhold av radionuklider har andre anlegg, som Met. Lab. II, en profil på inventory med større andel langlivete nuklider. Forsvar i dypden Sikkerhetsprinsippene IFE arbeider etter er basert på IAEAs prinsipper og kan oppsummeres som forsvar i dybden som er et sett av tekniske og administrative tiltak for å forebygge eventuelle uhell og dempe konsekvensene hvis uhell skulle inntreffe [16 nr. 31 og 17]. Forsvar i dybden omfatter også tiltak for å beskytte allmennheten og miljøet mot skader, hvis barrierene ikke er fullstendig effektive. Satt i system skal de tekniske og administrative tiltakene rundt forskningsreaktoren JEEP II alltid ivareta de tre grunnleggende kontrollfunksjonene for reaktoranlegg og håndtering av kjernebrensel: kjøling, reaktivitet og innkapsling av radioaktive stoffer. Ved å påse at disse tre basisfunksjonene er sikret, ivaretas samtidig sikkerheten til anlegget og dermed allmennheten. Dette er beskrevet skjematisk i Figur 10, og tilpasset JEEP II i Figur 12. Konseptet inkluderer beskyttelse av barrierene, ved å forhindre skade på selve barrierene. Figur 10 og Figur 11 illustrerer også hvordan de fysiske barrierene i prinsippet «forsvar-i-dybden» er implementert i praksis. Som de mindre figurene i Figur 10 viser, utgjør for det første brenslet en barriere i seg selv, fulgt av en kapsling som skal lukke inne radioaktivitet som siver ut fra brenselsmatrisen. Neste barriere mot utslipp er reaktortanken og primærsystemet, noe som understreker betydningen av IFEs program for tilstandskontroll av primærsystemet ved JEEP II. Programmet er nærmere beskrevet i kapittel og i sikkerhetsrapporten for JEEP II. Til sammen er dette et sett av tekniske barriere som skal sikre både at radioaktivitet ikke trenger ut, og i det tilfelle dette skjer, skal utslipp overvåkes, forsinkes og kontrolleres til korrigerende tiltak er gjennomført. Et slikt sett av tekniske barrierer skal dernest spille sammen med administrative og organisasjonsmessige barrierer slik det er skissert i Figur 11. For at man skal være sikker på at for eksempel brenselsfeil unngås, må det være etablert sikkerhetsmarginer i produksjon og bruk, personell i all håndtering og overvåking må ha tilstrekkelig kunnskap til å gjennomføre sine oppgaver og det må være prosedyrer og planer for de tilfellene der de andre barrierene feiler. I praksis kan en feil i en barriere oppstå ved mangel på kompetanse, utilstrekkelig ledelse eller mangel på uavhengighet i sikkerhetssystemer- og vurderinger.

26 Figur 10: Forsvar i dybden Figur 11: Forsvar i dybden for JEEP II reaktoren

27 Til syvende og sist skal det være mange typer barrierer mot det absolutt verste tilfellet et utslipp til omgivelsene - barrierer av ulik karakter og funksjonsprinsipper. Gjennom et systematisk sikkerhetsarbeid skal en organisasjon holde rede på status for alle barrierer, på hvilken måte de er avhengige og uavhengige av hverandre og dermed hva slags hendelser som fordrer hvilken type respons. Figur 12: Eksempel på standard brenselspinne for JEEP II reaktoren Hvis man tar i bruk begreper brukt i andre deler av denne rapporten, så kan man si at beskyttelsesnivåene består av: a) konstruksjonen (skal være konservativ med blant annet innebygd sikkerhet), kvalitetsstyring og sikkerhetskultur, b) kontroll av unormale driftssituasjoner og deteksjon og analyse av feil, for å sikre integritet av barrierene, og c) sikkerhets- og beskyttelsessystemene. Sistnevnte skal forhindre at utstyrsfeil eller menneskelige feil utvikler seg til en hendelse som sikkerhetssystemene er konstruert for å håndtere en såkalt Design Basis Accident (DBA) - og fra DBA til mer alvorlige ulykker (Beyond DBA), deriblant også beredskapstiltak for å redusere konsekvensene av radioaktive utslipp. På samme måte skal beskyttelsessystemene og de andre barrierene kunne håndtere og motvirke forsøk på å trenge seg inn på anleggene i henhold til en Design Basis Trussel (DBT) (se også kapittel 5.4).

28 Teknisk sikkerhet Anlegg, prosesser eller oppstillinger av sikkerhetsmessig betydning skal oppfylle særlige tekniske krav. Følgende prinsipper legges til grunn for oppfølging av de tekniske installasjonene og anlegget som sådan, i tråd med IAEAs anbefalinger for slike installasjoner [18]: Sikkerhetsrelevante komponenter følger «fail-safe» kriteriet; i tilfelle av svikt på instrumenteringen vil dette ikke føre til skade, eller kun et minimum av skade på andre enheter eller personell. Relevante systemer analyseres for mulige fellesfeil, som for eksempel strømbrudd og feil i IKTsystemer, og fellesfeil motvirkes gjennom bruk av uavhengige systemer, ulike funksjonsprinsipper og redundans; En enkelt feil eller handling skal ikke kunne sette sentrale sikkerhetssystemer ut av funksjon; Bruk av velprøvd teknologi og komponenter med særlig høy pålitelighet i sikkerhetsrelevante systemer Teknisk sikkerhet ved JEEP II Reaktoranleggets sikkerhetssystemer og instrumentering er konstruert for å opprettholde anleggsvariable innenfor normale operasjonsområder. Så lenge sikkerhetssystemene opererer, vil det ikke kunne oppstå noen effekt- eller trykktransienter som kan ødelegge kjernen eller primærsystemet. Dersom sikkerhetssystemene er ute av drift kan ikke reaktoren opereres. Det kan imidlertid forekomme feil på utstyr og/eller operatørfeil, og alle systemer har en innebygd, passiv sikkerhet, i tillegg til aktive beskyttelsessystemer, som for reaktorens del består som eksempel av følgende elementer: Kontrollstavene faller automatisk inn i kjernen ved bortfall av strøm. Tilbakeslagsventilen på innløpsrøret stenger automatisk når strømning stanser. Brenselet kjøles ved naturlig sirkulasjon, dvs. selvsirkulasjon, ved avstengt reaktor Utgangspunktet for JEEP II-reaktoren er at den drives ved atmosfærisk trykk og lav temperatur (55 grader), samt at primærsystemet er bygget inn i et stålhus (inneslutning). Flertallet av de aktive, instrumenterte sikkerhetssystemene er dessuten onstruert som 2 av 3 systemer. Det betyr at 2 av 3 instrumenter må vise unormale verdier for at sikkerhetsaksjon skal iverksettes. Instrumentering av betydning for reaktorsikkerheten testes før hver reaktoroppstart og periodisk når reaktoren er i drift. Arbeid med faste elektriske installasjoner er fastsatt i administrativt vedtak [35]. Instituttets krav til konstruksjon, produksjon og kontroll av trykkpåkjent utstyr er for øvrig fastsatt i administrativt vedtak [36] Teknisk sikkerhet ved Met. lab. II og lagrene Bygg 18, som inneholder flere laboratorier, er i hovedsak bygget av betong og teglstein. Laboratoriene er utstyrt slik at arbeidene kan utføres med sikkerhet i forhold til stråling og spredning av radioaktivt materiale utenfor de permanente aktive områdene. Et viktig middel til opprettholdelse av sikkerheten i laboratoriet er ventilasjonsanlegget. Dette deler bygningen i trykksoner, som medvirker til å hindre kontaminering eller spredning av radioaktive partikler. Arbeidet med radioaktive komponenter utføres normalt med tenger eller master-slave manipulatorer i betong- eller blyskjermede celler i hot-laboratoriene. Lavaktive materialer og ubestrålt brensel kan behandles i avtrekksskap, hanskebokser e.l. i brenselslaboratoriene.

29 Brenselslager for bestrålt brensel er lokalisert i bygning 18. Lageret er i utgangspunkt en massiv betongblokk under bakkenivå. Blokken er rund 5m x 12m x 4m og toppnivået er i plan med 1. etasje av bygg 18. I denne blokken er det plassert 84 hull i et kvadratisk mønster med 0,8m senter til senter avstand. Hullene har en dypde av 3m og 3,5m og en diameter på 0,25m. Hullene lukkes med tunge og massive skjermingsplugger som er laget av bly og stål. Betongen og plasseringen under bakkenivået beskytter både operatørene og omgivelsene fra stråling. Alt materiell som plasseres i brenselslager er pakket i rustfrie beholdere. JEEP II brenselselementer som er tatt ut av reaktoren oppbevares i vanntanken ved siden av Jeep II i noen måneder, før elementene overføres til brenselslageret. Alt brukt brensel som er bestrålt i JEEP II siden oppstarten er lagret i dette anlegget (110 stk per 2016 ). Selve lageret inneholder også noen komplette elementer som ble bestrålt i HBWR (10 stk per 2016). I tillegg inneholder lageret høyaktivt material, både brensel og konstruksjonskomponenter, som ble undersøkt i forbindelse med virksomhetene i Met. lab. II ved oppstarten i Organisasjon og ansvar Et av IAEAs fundamentale prinsipper for sikkerhet er at én ansvarlig instans skal ha ansvar for sikkerhet, samtidig som ledelse og ledelse av sikkerhet må være ivaretatt sammen med alle relevante tiltak for beskyttelse av ansatte, befolkning og anlegg [16, nr. 1]. All virksomhet ved atomanleggene er en integrert del av IFEs virksomhet. Ett av ti prinsipper for sikkerhet gitt av IAEA, tar for seg sikkerhetsstyring og ledelse, og derfor er IFEs organisasjon her detaljert beskrevet i denne søknaden [16, nr. 3]. Dette er også presisert i innledningen til IAEAs rådgivende dokumentasjon for operatørens ansvar for sikkerhet ved forskningsreaktorer [16, nr. 21]. IFEs linjeorganisasjonen består av seks forskningssektorer, hver ledet av en forskningsdirektør. I tillegg har IFE stabssektorer som ledes av en sektordirektør, samt andre sentrale stabsfunksjoner. Organisasjonen er vist i Figur 13 og i Tabell 1. Alle atomanleggene bortsett fra Radavfallsanlegget ligger under sektor Nukleærteknologi, Fysikk og Sikkerhet (NFS). Radavfallsanlegget ligger under sektor Atomavfall. Ansvaret for driften av JEEP II og JEEP I stavbrønn er underlagt avdeling reaktordrift (REAK). Ansvaret for driften av Metallurgisk laboratorium I (Met. lab. I), Metallurgisk laboratorium II (Met. lab. II) og Brenselsinstrumentverkstedet (BIV) er underlagt avdeling NEW (Nukleærteknologi, elektronstrålesveising og verksteder) som inngår. Ansvaret for driften av Radavfallsanlegget er underlagt avdeling Radavfall.

30 Figur 13: IFEs linjeorganisasjon pr 01. januar 2017 Tabell 1: IFEs to forskningssektorer og avdelinger med konsesjonsbelagte anlegg. Det som er merket med rødt er underlagt denne søknaden. Forskningssektor Avdeling Anlegg Nukleærteknologi, Fysikk og Sikkerhet (NFS) Atomavfall Nuclear material technology; Electron beam and Workshops (NEW) Reaktordrift (REAK) Reaktordrift og vedlikehold Radavfall Met.Lab I Met. lab. II, med tilhørende lagre for bestrålt- og ubestrålt brensel, samt Yellow Cake Brenselsinstrumentverkstedet JEEP II JEEP I Stavbrønn Haldenreaktoren Radavfallsanlegget KLDRA Himdalen

31 Forskningsdirektøren i NFS og Atomavfall har et direkte og løpende ansvar overfor adm. direktør for at IFEs nukleære virksomhet foregår i henhold til gjeldende regelverk. En mer detaljert beskrivelse av ansvaret finnes i administrative vedtak og stillingsinstrukser, spesielt driftssjefenes stillingsinstruks [37] samt avdelingsledernes stillingsinstruks [38]. Linjelederne har ansvar for at all virksomhet innenfor respektive ansvarsområder gjennomføres i henhold til gjeldende lover, forskrifter, instrukser og retningslinjer. Linjeleder har det hele og fulle ansvar for kvaliteten av resultater innenfor eget ansvarsområde og for at styrende dokumenter utarbeides og implementeres. Ved JEEP II er det utnevnt en driftssjef med det sikkerhetsmessige ansvaret. For Met. lab. II med tilhørende brenselslagre er det utnevnt en driftsansvarlig som har sikkerhetsansvaret. Øvrige stillinger med sikkerhetsansvar er beskrevet i de enkelte anleggenes sikkerhetsrapport. Generelt skal hver enkelt medarbeider utføre egne oppgaver i henhold til fastsatte sikkerhetskrav og rutiner innenfor sitt ansvarsområde. Dette innebærer at den enkelte medarbeider også skal engasjere seg og involvere seg i Instituttets sikkerhetsarbeid. Alle medarbeidere har rett og plikt til å fremføre begrunnede synspunkter til sin leder om sikkerhetsmessige forhold. Dette skal oppmuntres og ikke på noen måte medføre negative konsekvenser for den enkelte. Linjeorganisasjonen er ansvarlig for Instituttets forskningsvirksomhet og har et overordnet ansvar for helse, miljø og sikkerhet. IFE er sertifisert etter kvalitetsstandarden ISO 9001:2008 og miljøstandarden ISO 14001:2004. Sertifiseringsorgan er Det norske Veritas GL Certification [39]. Det arbeides for en resertifisering etter kvalitetsstandaren ISO 9001:2015 og miljøstandarden ISO 14001:2015, i løpet av Instituttets stabsfunksjoner bistår linjeorganisasjonen i administrative, tekniske og helse-, miljø og sikkerhetsspørsmål, samt informasjon. Stabsfunksjonene utfører også tilsyn med og revisjon av IFEs virksomhet. Det er i etablert en del særskilte funksjoner for å følge opp sikkerhetsarbeidet i linje og/ eller stabsorganisasjonen på en systematisk måte, som f.eks. sikkerhetssjef, strålevernsjef og sikkerhetskomité med kontrollutvalg som beskrives nedenfor, i tillegg til sikringsleder [40], kritikalitetsfysiker [41] og MBAansvarlig [42]. Dette skal sikre forsvar-i-dybden gjennom tydelig ansvar, oppgavebeskrivelser, og tilstrekkelige uavhengighet når dette kreves. For arbeid av sikkerhetsmessig betydning utføres det risiko- og sårbarhetsanalyser. Framgangsmåten er beskrevet i IFEs HMS-håndbok [43]. Metoden er et hjelpemiddel for å kartlegge risikoen ved et anlegg på en systematisk måte der det legges spesielt vekt på personellsikkerhet. Sikker jobb analyse benyttes for å sikre at en arbeidsoppgave utføres på en slik måte at risikoen for skader på personell og utstyr blir holdt på et minimum.

32 Særskilte sikkerhets- og strålevernsfunksjoner Sikkerhetssjefen rapporterer direkte til og gir råd til adm. direktør i sikkerhetsspørsmål. Sikkerhetssjefen er ansvarlig for den tekniske og organisatoriske sikkerhetsfunksjon ved Instituttet. Funksjonen er uavhengig av den faglige linjen. Sikkerhetssjefen har ansvar for den linjeuavhengige sikkerhetsmessige behandling av tekniske og organisatoriske forhold knyttet til konsesjonsunderlagte anlegg og andre anlegg/laboratorier ved Instituttet. Sikkerhetssjef har fullmakt til å inspisere Instituttets anlegg og laboratorier. Videre har sikkerhetssjef myndighet til å stoppe drift av anlegg, hvis det er forhold ved anleggene sikkerhetssjefen vurderer som ikke å være sikkerhetsmessig forsvarlig. Utover dette er ansvaret mer detaljert beskrevet i sikkerhetssjefens stillingsinstruks [44]. Det er utnevnt en egen Sikringsleder ved IFE. Sikringsleder er ansvarlig for å utvikle, implementere, drive og vedlikeholde IFEs systemer for fysisk sikring og informasjonssikkerhet. Målsetningen med systemene for fysisk sikring er å beskytte ansatte, verdier, almennheten og miljøet mot uønskede handlinger, som tyveri, ødeleggelse eller terrorhandlinger. Sikringsleder skal påse at IFEs virksomhet tilfredsstiller myndighetenes lover og forskrifter, og at virksomheten baserer seg på faglig oppdaterte anbefalinger og kunnskap på feltet. Sikringsleder rapporterer til sektordirektør HMS. Det er oppnevnt én strålevernssjef på Kjeller og én i Halden. Strålevernssjefene er organisatorisk og administrativt underlagt HMS sektoren. Strålevernsjefene rapporterer til sektordirektør for HMS, men har rett og plikt å rapportere til adm. direktør om det er uenighet mellom sektordirektør HMS og strålevernsjefene. Strålevernssjefene har en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål som vedrører stråling. De har rett og plikt til å gripe inn og komme med pålegg om forbedringer, eventuelt midlertidig stanse arbeid ved strålingsforhold de ikke finner akseptable. Ansvaret er mer detaljert beskrevet i strålevernssjefens stillingsinstruks [39]. Det er utnevnt en egen senior sikkerhetsrådgiver for å følge opp det daglige sikkerhets og kvalitetsarbeidet i den nukleære sektoren (NFS). Senior sikkerhetsrådgiver har i sikkerhetsspørsmål en rådgivende funksjon både overfor forskningsdirektør og driftssjefer/avdelingsledere. Ansvaret er beskrevet i egen stillingsbeskrivelse [46] IFEs sikkerhetskomité IFEs Sikkerhetskomité utgjør et vesentlig element i sikkerhetsledelsens kontroll med sikkerhet og beredskap på anleggene og installasjonene til IFE. Hovedoppgaven er å gjennomføre en uavhengig vurdering av sikkerhetsrelaterte oppgaver som legges fram for komiteen til behandling. IFEs Sikkerhetskomité er et rådgivende organ for adm. direktør i sikkerhet- og beredskapsspørsmål, og ledes av sikkerhetssjefen. Sikkerhetskomiteen er tverrfaglig sammensatt av ansatte ved IFE som sitter der i kapasitet av sin faglige kompetanse, og gransker bl.a. linjeledelsens forslag til drift, vedlikehold, anleggsmodifikasjoner og eksperimentalvirksomhet [47]. Sikkerhetskomitéen gjennomfører også befaringer av Instituttets anlegg og laboratorier. For å ivareta Sikkerhetskomitéens uavhengighet og funksjon, har adm. direktør utnevnt tre eksterne representanter til et kontrollutvalg som hvert år vurderer og konkluderer hvorvidt Sikkerhetskomitéen fungerer som forutsatt. Kontrollutvalgets rolle er gitt som en del av beskrivelsen til IFEs sikkerhetarbeid [33].

33 Generelle HMS-funksjoner Instituttet har bedriftshelsetjeneste knyttet til sin virksomhet for alle ansatte, og denne inngår som et ledd i det forebyggende HMS-arbeidet i bedriften. Bedriftshelsetjenesten (BHT) gir råd og veiledning i helsespørsmål, yter førstehjelp, gjennomfører regelmessig helsekontroll av Instituttets personell, driver forebyggende HMS-arbeid, deltar i vernerunder og er observatører i arbeidsmiljøutvalgene. I tillegg deltar Bedriftshelsetjenesten i bedriftens arbeid innen AKAN og Inkluderende Arbeidsliv (IA). Det er opprettet et eget HMS-forum ved IFE, som koordinerer håndtering av HMS-spørsmål, der både eksterne og ulike interne aktører spiller en viktig rolle. HMS Forum ledes av avdeling Sikkerhet og kvalitetssikring (SiKval) [48]. Den interne brannverntjenesten fører kontroll med varslingsutstyr, slokkeutstyr, rømningsveier og skilting, samt gjennomfører brannøvelser, kartlegger brannfarlige stoffer og sørger for nødvendig undervisning i brannvern [49]. Arbeidsmiljøutvalget (AMU) er et partssammensatt utvalg som består av to representanter fra arbeidstakerne og to representanter fra arbeidsgiver. Relevante HMS-enheter er også representert som observatører og rådgivere i utvalget Atomansvar og forsikring Atomenergiloven benytter begrepene atomskade og atomulykke i beskrivelsen av atomansvaret. I henhold til atomenergiloven 35 og 37 skal IFE ha en forsikringsordning som håndterer IFEs ansvar etter en atomulykke: 35. (forsikring eller annen garanti). 1. Til dekning av ansvar for atomskade etter dette kapittel eller tilsvarende bestemmelser i annen konvensjonstat skal innehaveren av ethvert atomanlegg her i riket tegne og holde i kraft slik forsikring eller stille slik annen sikkerhet som departementet finner å kunne godkjenne. 37. (garantierklæring). 1. Forsikrings- eller sikkerhetsgiveren (garantisten) skal hos vedkommende myndighet legge ned en garantierklæring til fordel for mulige skadelidte og i slik form og av slikt innhold som departementet fastsetter. ( ) IFEs erstatningsansvar for atomulykker og tilhørende garanti er ved kongelig resolusjon fastsatt til 80 mill. i henhold til endringsloven til atomenergiloven paragraf 30 nr. 1 i 2007, med praktisk virkning fra det tidspunkt endringsprotokollen av 12. februar 2004 til Pariskonvensjonen trår i kraft for Norge. Dette har ikke skjedd så langt, og er avhengig av at flere land ratifiserer denne konvensjonen. Dagens ansvar i henhold til atomenergiloven er 60 mill. SDR. Statens selvassuranse omfatter IFEs atomanlegg på Kjeller og i Halden, Statsbyggs anlegg KLDRA Himdalen, midlertidig lagring av atomavfall på IFEs eiendom på Kjeller i påvente av overføring til Himdalen og all transport av radioaktivt materiale mellom IFEs og Statsbyggs atomanlegg.

34 Styringssystem IFE er sertifisert etter kvalitetsstandarden ISO 9001:2008 og miljøstandarden ISO 14001:2004 med Det norske Veritas GL som sertifiseringsorgan. IFEs styringsmodell bidrar til at IFE oppnår sine mål gjennom aktiv ledelse. IFEs ledelse setter mål for virksomheten. Målene fastsettes med bakgrunn i behov, krav og forventninger fra kunder, og krav og anbefalinger fra myndigheter. I tillegg er IFE sertiifisert etter sveisestandarden ISO , også med DNV GL som sertifiseringsorgan. De ansatte er Instituttets viktigste ressurs og skal forvaltes og utvikles slik at resultatene samsvarer med IFEs mål. God styring forutsetter kontinuerlig forbedring. Prosessene skal overvåkes med tilhørende avvikshåndtering og erfaringstilbakeføring. IFEs styrende dokumenter er organisert i et administrativt hierarki med fire nivåer. Det er dokumentets adressering som avgjør det aktuelle nivået. HMS er en integrert del av IFEs styringssystem. Rødt nivå er styringsdokumenter som gjelder hele IFE. Disse dokumentene formulerer administrerende direktørs kvalitetskrav til all virksomhet på IFE, og kvalitetshåndboken er på dette nivået. Rødt nivå omfatter blant annet: Strategidokumenter for hele IFE, sektorer eller satsingsområder som gjelder flere sektorer eller avdelinger. Administrerende direktør fremlegger overordnede strategidokumenter for IFEs styre. Administrative vedtak avspeiler og konkretiserer gjeldende lovgivning og etablerer detaljerte styringsprinsipper innenfor utvalgte områder. Særskilte funksjoner på Instituttet kan også beskrives i administrative vedtak. HMS-instrukser gir en kort og operativ beskrivelse av arbeidsoperasjoner med særskilte krav som er felles for hele IFE. HMS-instruksene er knyttet til IFEs HMS-håndbok. Sentrale prosessbeskrivelser og prosedyrer er knyttet til Rød Bok, og oppfyller blant annet krav i ISO og ISO standardene. Sentrale instrukser er gitt av Administrerende direktør, for linjeorganisasjonen, særskilte stabsfunksjoner og helse- og vernefunksjoner. Håndbøker er utarbeidet for sentrale, omfattende områder. Den enkelte stabsleder, i samarbeid med Kvalitetssjef, vurderer behov og utgir og oppdaterer håndbøker innenfor eget ansvarsområde. Oransje nivå inneholder styringsdokumenter som gjelder for hele sektorer, gult nivå inneholder styringsdokumenter for avdelinger, og grønt inneholder styringsdokumenter på operativt nivå, oftest på seksjonsnivå. Grønne bøker gir detaljerte beskrivelse av prosesser og prosedyrer for enkelte aktiviteter og arbeidsoperasjoner. En sentral del av kvalitetssystemet er systemet for forbedringsarbeid og avvikshåndtering som forebygger avvik, eliminerer eller reduserer sannsynligheten for gjentagelse av avvik, bidrar til å redusere konsekvensen av avvik som har oppstått, samt sikre kontroll av fravik fra etablerte krav dersom det blir nødvendig [50]. Dette systemet danner grunnlag for IFEs interne, regelmessige helhetsanalyse og evaluering (bl. a. i ledelsens gjennomgang) av informasjonen som databasen representerer, samt kontinuerlig forbedring av IFEs prosess for avvik og avviksforebyggende arbeid. Sikkerhet er en integrert del av IFEs HMS-arbeid. Styringsdokumentene innenfor HMS bygger på Instituttets HMS-strategi [51].

35 IFEs HMS-visjon er helt å unngå skader og tap». Denne underbygges av de overordnede fem målsettinger for HMS-arbeidet, som også definerer IFEs satsningsområder innenfor HMS: IFE skal: I. Fremme og ivareta en god HMS-kultur. II. Beskytte ansatte, besøkende og verdier mot skader og tap fra uhell og ondsinnete handlinger III. Sikre og fremme arbeidstakernes helse og et godt arbeidsmiljø IV. Ta godt vare på det ytre miljø V. Ivareta krav og forventninger fra kunder, samarbeidspartnere, myndigheter, naboer og andre interessenter på en god måte. Det arbeides systematisk med å sette delmål og gjennomføre effektive tiltak for å nå målsettingene. For sikkerhetsarbeidet ved anleggene er det fastlagt rammer for hvilke vurderinger som skal skje i forhold til om et anlegg, prosess eller en oppstilling (eksperimentaloppstilling) er av sikkerhetsmessig betydning. I så tilfelle stilles det spesielle krav til anleggene, prosessen eller oppstillingen for å beskytte mennesker, miljø og eiendom mot skader, og den ansvarlige avdelings tiltak for å oppfylle disse kravene gjennomgår i tillegg til vurdering i IFEs linjeorganisasjon en uavhengig vurdering i IFEs Sikkerhetskomité. 4.3 Rapportering I henhold til atomenergiloven skal IFE melde fra om driftsforstyrrelser, uhell og unormale hendelser 16. (melding om driftsforstyrrelser og uhell). Innehaver av atomanlegg plikter uten opphold å melde fra til Statens strålevern om ethvert uhell og enhver driftsforstyrrelse som kan ha betydning for sikkerheten. ( ) Instituttet leverer en omfattende rapportering fra driften av de konsesjonsunderlagte anleggene under normal drift. IFEs rutiner for slik rapportering er dokumentert i det administrative vedtaket Beredskapsplanlegging og håndtering av beredskapshendelser ved IFE [52]. Denne rapporteringen omfatter: ukentlige rapporter fra driften av forskningsreaktorene, årlige statusrapport fra driften av de konsesjonsunderlagte anleggene, rapporter om forflytning av brensel mellom materialbalanse-områdene, årlige rapporter om persondosene for de yrkeseksponerte, rapporter utslipp av radioaktive stoffer og resultatet fra miljøkontrollundersøkelsene beskrives årlig under IFEs tillatelser, rapport fra sikkerhetskomiteens arbeid, kontrollutvalgets årsrapport.

36 Beredskap For beredskap er det lovmessige kravet gitt gjennom at Statens strålevern skal påse at en forsvarlig beredskapsplan er etablert, jf. atomenergilovens 11 nr. 2 bokstav a, 11. (oppføring og igangsetting av atomanlegg). 2. Før et atomanlegg settes i drift, skal innehaveren ha godkjenning til dette av Statens strålevern. Før slik godkjenning gis, skal Strålevernet forvisse seg om at: a. anleggets tekniske standard, driftsforskrifter, sikringstiltak og beredskapsplan for uhell er forsvarlig, IFEs beredskapsopplegg tilknyttet atomanleggene er forankret i IFEs konsesjon under atomenergiloven, men skal tilfredsstille alle krav gitt under andre lovverk, jf. strålevernloven 16 og 17 og forurensingslovens 40. Internasjonale anbefalinger sier at alle praktiske tiltak for å unngå ulykker skal være optimalisert og satt i verk, også når det gjelder å minske eventuelle konsekvenser hvis det først skjer en ulykke [16 nr. 8-9]. For JEEP II er utgangspunktet gitt en alvorlig ulykke med totalt tap av kjølevann og utett reaktorinneslutning at konsekvensene er innenfor de anbefalinger som IAEA setter for forskningsreaktorer, og for Met. lab. II er utgangspunktet brann i filter i hovedventilasjonen og brann i alfalaboratoriet. Beredskapsmålene er satt med utgangspunkt i prinsipper og mål slik dette kommer til uttrykk i krav i regelverk og IAEAs beredskapsstandard [53]. Instituttet har satt følgende overordnete mål for sin beredskapsorganisasjon - hentet fra det administrative vedtaket som tar for seg beredskap og rapportering til Statens strålevern ved hendelser på IFE som styrer beredskapsarbeidet ved IFE [52]: Begrense konsekvenser og ulemper for ansatte og øvrig befolkning, samt arbeidsmiljø og ytre miljø på og utenfor anlegget i samarbeid med relevante myndigheter. Presis og korrekt varsling internt og eksternt. Ivareta presis og rask informasjon til ansatte, lokal befolkning og relevante myndigheter. Disse målsettingene er lagt til grunn for følgende tiltak: Tidlige tiltak for å beskytte personer på IFEs område og tidlig rådgivning om tiltak for å beskytte personer utenfor IFEs område Tidlig gjennomføring av tiltak for å redusere utslipp, samt begrense skader på materiell og eiendom Etablere godt og proaktivt forhold til media Åpenhet om faktiske forhold Faglig korrekt informasjon, god intern informasjon og god intern koordinering; hvem skal fronte media, hvilke budskap skal kommuniseres Instituttets beredskapsorganisasjon består av tre nivåer. Nivå 3 skal lede beredskapen lokalt, dvs. i bygningen, på anlegget eller i laboratoriet der hendelsen/uhellet har inntruffet. Nivå 2 er IFEs interne redningsstab (IRS) som skal koordinere håndteringen av hendelsen internt, varsle og gi råd til myndighetene for derved å redusere konsekvenser av hendelsen. Det er separate IRS-er for Halden og Kjeller. Nivå 1 utgjør IFEs strategisk ledelse og skal gi informasjon internt og eksternt, planlegge gjenoppretting av normalsituasjonen på en måte som også ivaretar IFEs omdømme. IFEs beredskapsplan

37 for anleggene er gitt som vedlegg til administrativt vedtak 081 [52] som det vises til ovenfor, og vedlagt denne søknaden [54]. IFE gjennomfører beredskapsøvelser ved de konsesjonsunderlagte anleggene etter øvelsesprogram godkjent av Statens strålevern. Det har vært avholdt en rekke større øvelser de siste årene; i 2010, 2013 og 2016 på Kjeller, og i 2009, 2012 og 2015 i Halden. Hovedinntrykk fra øvelsene er at Instituttets beredskapsorganisasjon fungerer etter forutsetningene og at en beredskapsorganisasjon med tre nivåer som beskrevet ovenfor viser seg å være hensiktsmessig og effektiv. Resultatene fra øvelsene oppsummeres går inn i IFEs kontinuerlige forbedringsarbeid på beredskap. 4.5 Driftserfaringer og tilsyn Tilsyn fra Statens strålevern Statens strålevern er tilsynsmyndighet for anlegg underlagt konsesjon i henhold til atomenergilovens 13: 13. (tilsyn med driften). 1. Driften av et atomanlegg står under løpende tilsyn av Statens strålevern. Strålevernet skal påse at konsesjonsvilkårene blir fulgt og at kravene i 11 punkt 2 til enhver tid er oppfylt og at driften av anlegget (derunder anbringelse av radioaktivt avfall) ligger innenfor driftsforskriftene og for øvrig er forsvarlig. Som en del av tilsynsarbeidet gjennomfører Statens strålevern årlig flere tilsyn ved IFEs konsesjonsunderlagte anlegg. Strålevernet utarbeider rapport fra alle tilsynene der det identifiseres avvik og anmerkninger. Alle pålegg er fulgt opp og lukket som del av det løpende sikkerhetsarbeidet.

38 Sikkerhet Mens kapittel 4 er en systematisk gjennomgang av anlegg, organisasjon og prinsipper for IFEs tilnærming til sikkerhet og beredskap med referanse til atomenergilovens bestemmelser, viser dette kapittelet hvordan IFE har fulgt opp sikkerheten på noen utvalgte områder siden forrige gang IFE søkte om konsesjon for anleggene. Disse områdene er identifisert fra krav og vilkår satt i inneværende konsesjon, tilsyn og tilsynsmøter, og på bakgrunn av særlige hendelser siden sist IFE søkte om konsesjon. Det summeres opp noen sentrale sikkerhetsrelevante oppgraderinger som er gjennomført for å gi et innblikk i det kontinuerlige forbedringsarbeidet som skjer på anleggene og i organisasjonen. Det beskrives videre arbeid med fysisk beskyttelse, og de konkrete forbedringene på dette området er presentert sammen med en kort gjennomgang av arbeidet med safeguards, dvs. kontrollen av spaltbart materiale, som er under hyppig og direkte kontroll av IAEA. IFE står midt i gjennomføringen av store forbedringer på hele dette området som følge av grundige vurderinger av metodikk, nødvendige og effektive tiltak og ny teknologi. Et annet område som er en fremtredende del av inneværende konsesjon er arbeidet med å oppdatere planene for nedlegging av anleggene samt adekvat håndtering av det brukte brenslet. Den omsøkte konsesjonsperioden på 10 år frem til og med 2028 skal etter IFEs mening ikke endre premissene for de forslagene og beslutningene som er tatt på dette området, der Staten fører an. Ulykken i Fukushima medførte stresstestgjennomgang av IFEs atomanlegg, og resultatet er reflektert i kapittelet. Avslutningsvis er det redegjort for IFEs arbeid med sikkerhetskultur, som i realiteten tar opp i seg det prinsipielle fra kapittel 4 og det tverrgående, konkrete perspektivet i dette kapitlet. Felles for alle punktene er at hvordan IFE prinsipielt og systematisk forholder seg til disse områdene er indirekte eller direkte beskrevet som en del av organisasjonen og styringssystemet i forrige kapittel. I dette kapitlet beskrives konkret bakgrunnen for endringene og hvilke tiltak som er gjennomført. 5.1 Kompetanse Ansvaret og kompetanse til personell med sikkerhetsfunksjoner er beskrevet i de enkelte anleggenes sikkerhetsrapporter, og i egne stillingsbeskrivelser, se vedlegg. Kompetansen følges opp av avdelingsledere, bl.a. gjennom medarbeidersamtaler. IFE er under implementering av en kompetansedatabase og en CV-modul for å dokumentere og følge opp de enkelte ansattes kompetanse. Systemet skal være i drift i løpet av IFE har besluttet å systematisere kompetanseoppbyggende tiltak ytterligere. Etter sammenslåing til én nukleær sektor 2015 og sammenslåingen av Met. lab. I, Met. lab. II og BIV til en avdeling samme år har kompetansen i sektoren blitt styrket ved at man nå enklere kan utfylle og bruke kompetansen på tvers av de enkelte anleggene/avdelingene.

39 IFE-skolen Som en del av IFEs strategi skal det jobbes målrettet med medarbeiderutvikling for å sikre at IFEs kompetanse og leveranser er relevante og av høy kvalitet. IFE er i etableringsfasen av et forretningsorientert og kulturbyggende opplæringsopplegg (IFE-skolen) med fokus på ledelse (inkludert prosjektledelse), markedsføring og støtteapparatet. IFE-skolen skal: Bidra til fagspesifikk opplæring. Bidra til å skape kultur for læring. Skal skape møteplasser. Skal levere systemstøtte for læring f.eks. e-læringsverktøy Faggrupper De nyetablerte faggruppene, som ble opprettet i 2015, er sentrale i å bygge opp og ivareta sektorens kompetanse, bl.a. for å redusere sårbarhet. Det er avdelingslederne som er ansvarlig for å ivareta og utvikle kompetansen, men faggruppene er verktøyet for å gjøre dette innenfor utvalgte områder. Når det gjelder driftskompetansen ivaretas denne i avdelingene, der også Driftsforum er et viktig forum for dette. Den nåværende organisasjonsformen forenkler og styrker samarbeidet på tvers av avdelinger, som også bygger opp under bruk og utvikling av kompetanse Driftsforum I forbindelse med omorganisering av de nukleære avdelingene ved IFE i 2015 ble det opprettet et eget Driftsforum for å styrke kompetansen og samarbeidet mellom de enkelte konsesjonsunderlagte anleggene, med spesiell vekt på det som omhandler sikkerhet. Det avholdes regelmessige møter mellom anleggsansvarlige for driften av JEEP 2, HBWR, Met. Lab. 1, Met. Lab. II og BIV hvor felles sikkerhetsmessige saker tas opp til diskusjon Kontrollromspersonell Før nytt driftspersonell settes på skift som skiftingeniører skal de ha ca. 6 måneders dokumentert opplæring. Vedkommende skal inneha forståelse for de generelle prinsippene som ligger til grunn for driften av reaktoren. Videre skal man ha god kjennskap til utstyret og kontrollsystemet, samt kjenne innholdet i Sikkerhetsrapporten og Driftsreglementet. Videre må vedkommende ha gjennomgått obligatorisk kurs i reaktorfysikk og strålevern for reaktoroperatører. Før en skiftingeniør kan forfremmes til skiftleder, må vedkommende vise god kjennskap til reaktorteori, instrumentering og kontroll av reaktoren, sikkerhetsrapportene og gjeldende driftsinstrukser. Med jevne mellomrom går alt driftspersonell gjennom sentrale tema knyttet til sikkerhet, strålevern og drift. Utnevnelsen av skiftledere og skiftingeniører skal vurderes av Sikkerhetskomitéen før driftssjef autoriserer disse til å kjøre reaktoren. Det er lagt stor vekt på at skiftpersonellet JEEP II deltar aktivt i vedlikeholds- og modifikasjonsarbeidet. Dette fører til at skiftingeniørene utfører prosjektoppgaver og får konkrete arbeidsoppgaver i forbindelse med de store vedlikeholdsstoppene. Dette leder også til at skiftingeniørene får inngående kjennskap til hvordan de ulike systemene er bygget opp og hvilke krav som ligger til grunn for sikkerhet og drift.

40 Kurs og opplæring - generelt Alle ansatte som jobber med strålerelaterte oppgaver har kurs i strålevern, både teoretisk og praktis del som holdes av Strålevernavdelingene. Ansatte gjennomgår kurs i HMS, avviksbehandling, brannvern og evakueringsøvelser. I tillegg innehar ansatte nødvendige sertifikater innenfor sveising, kranfører, truckfører etc. Nyansatte følger egne opplæringsplaner som bestå av en teoretisk del, hvor man gå gjennom sikkerhetsrapporter, administrative vedtektene, driftsbetingelser, kvalitetssikringssystemer, rutiner og prosedyrer etc., og en praktisk opplæring som i hovedsak bestå ut av at man følges tett av erfarne arbeidstakere i lengre perioder (uker/månder) on-the-job-training, før man steg for steg blir satt inn i å jobbe selvstendig. Ved besøk til andre, tilsvarende laboratorier i utlandet, og deltagelse på konferanser, får personalet økt kunnskap på områdene Kontroller utført med kompetanse fra eksterne firmaer IFE benytter kompetente eksterne firmaer for å utføre kontroller av bl.a. brannvernsystemer (alarmanlegget, slukkeutstyr), kraner og løfteutstyr, avtrekksskap, elektrisk installasjoner, fysisk sikringsinstallasjoner, nødbelysning, gassbanker, trykkluftkompressorer, etc Kontroller utført med intern kompetanse Interne kontroller gjennomføres i henhold til fastlagte rutiner for bl.a. filtre, trykklyftsystemer, sprikleranlegg, RaMona-anlegget, strålevernsutstyr som EPD, håndmonitor og helkroppsmåler, og vannforsyning, ventilasjonssystemer og bygningskontruksjoner. 5.2 Sikkerhet ved de enkelte anlegg De sentrale nukleære anleggene det nå søkes konsesjon for er JEEP II reaktoren, brenselslageret JEEP I stavbrønn og Metallurgisk laboratorium II, og sikkerheten for disse anleggene er nærmere beskrevet i dette kapittelet. For de øvrige konsesjonsundelagte anleggene henvises det til de respektive sikkerhetsrapporter [6, 8, 9]. JEEP II og JEEP I stavbrønn er anlegg som er i svært ulik tilstand; mens JEEP II er i vanlig operativ drift er JEEP I stavbrønn i realiteten et anlegg under dekommisjonering. Felles for begge anleggene er driftsavdelingens oppfølging og bruk av spesialisert kunnskap og kompetanse, utvikling og vedlikehold av denne. For JEEP I stavbrønn har IFE en egen prosjektorganisasjon som leder og gjennomfører tiltakene knyttet til fjerning av brensel JEEP II Vedlikehold og oppgraderinger Vedlikeholdsarbeidet er basert på en kombinasjon av preventivt og korrektivt vedlikehold, avhengig av den historiske kunnskapen om og erfaringen med komponentene og systemene ved anlegget. Hovedprinsippene for vedlikeholdsarbeid er gitt av IAEA [62].

41 Det preventive vedlikeholdet består av regelmessige inspeksjoner, tester, service, overhaling og utskiftinger av komponenter og systemer. Formålet er å øke påliteligheten, oppdage og forhindre feil og forsikre seg om at reaktoranlegget møter de kravene som er satt til sikkerhet og driftspålitelighet. Korrektivt vedlikehold utføres på systemer og komponenter når de har feilet. Det er ønskelig med lite behov for korrektivt vedlikehold på de komponenter og systemer som har størst betydning for anleggets sikkerhet og driftstilgjengelighet. Periodisk testing utføres for å vedlikeholde og forbedre tilgjengeligheten på systemer og komponenter og for å sikre at de er innenfor de krav som er satt. Periodisk testing kan utføres ved at komponenter eller systemer funksjonsprøves eller instrumentering sammenlignes med andre tilsvarende signaler eller tidligere trender. Viktige instrumenter tas ut med jevne mellomrom for å kalibreres av IFE eller ved eksterne laboratorier. For å sikre rett nivå på det forebyggende vedlikehold og at vedlikeholdshistorikken knyttet til den enkelte komponent blir tatt vare på benyttes det databasert vedlikeholdssystem. I tilknytning til dette systemet er det etablert et arbeidsordresystem som sikrer at hver vedlikeholdsjobb blir definert, forberedt, tidsatt og godkjent for utførelse, utført som spesifisert og dokumentert. Systemet ivaretar alle krav til sikkerhet for personell og anlegg. Videre er et system for melding av feil i anlegget etablert. Dette systemet sikrer at alle feil blir registrert og at nødvendige korrigerende tiltak blir utført. Feilmeldinger rapporteres til Statens strålevern. Som et ledd i et systematisk forebyggende vedlikeholds- og oppgraderingsprogram er det gjennomført store utskiftinger de siste årene på reaktoranlegget slik det er beskrevet i sikkerhetsrapporten [4]. Alle modifikasjoner i anlegget og endringer i organisasjon og ansvarsforhold som påvirker sikkerheten blir forelagt Sikkerhetskomitéen for uavhengig granskning. Sentrale modifikasjoner med vekt på sikkerhet inkluderer: Skiftet sentralutstyr for temperaturavlesningssystemet (remote IO til PLS og storskjermer) (2010). Modifikasjon av A1-krets ny hovedkjølepumpe (2011). Installasjon av nytt alarmanlegg, PLS, OP og visning på storskjermer, samt montert storskjermene nr. 1 og 2 i K-rom (2011). Montert, koblet og testet nytt system for stavkjøring, fullført SAT-kontroll (2013). Montert storskjerm nr. 3 og 4 i K-rom (2013). Montert ny trykkluftkompressor og endret fordeling av trykkluft (2014). Kontroll av branntetting i alle el-utsparinger og gjennomføringer (2014). Ombygging av B1-krets (2015). Utbedring av flens i innløpsrør mm (2016). Driftserfaringene med ovennevnte modifikasjoner er meget gode. Av planlagte større oppgraderinger de nærmeste årene kan nevnes: Utskifting av kran. Oppgradering av vannbasseng. Oppgradering av kald moderator. Gjennomgang av brannsikkerhet knyttet til hovedtavlerom. Utvidet deteksjon og slukkeutstyr for brann i kabelgater.

42 Tilstandskontroll, inkl. aldring Reaktoren og varmeoverføringskretsene ved JEEP II er underlagt krav [59, 60] fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Program for tilstandskontrollen av JEEP II er utarbeidet i samarbeid med Teknisk kontrollorgan (TKO) og omfatter reaktortanken og primærkretsen. Reaktoranlegget har enkelte spesielle trekk som skiller det fra konvensjonelle industrianlegg og som gjenspeiles i programmet for tilstandskontrollen; Reaktoren inneholder tungtvann og radioaktive produkter, noe som ikke bare krever stor sikkerhet mot brudd, men også krav om liten lekkasje fra primærkretsen og andre relevante systemer (tungtvannskretsene). Aldring vil forekomme på to hovednivåer; fysisk degradering og teknologisk utdatering. Aldringsoppfølging for reaktoranlegget er beskrevet sikkerhetsrapporten [4]. Aldringskontroll med hensyn på fysisk degradering av reaktoranlegget er styrt av en kombinasjon av vedlikehold, periodisk testing og tilstandskontroll. Hovedprinsippene for aldringskontroll er beskrevet av IAEA [62]. Hovedinndelingen av tilstandskontrollen for reaktoranlegget er med hensyn på rør og komponenter gitt nedenfor: (1) Reaktortank med interndeler (2) Vertikale primære rør og komponenter (3) Gassrom med gass-kompensatorer (4) Materialovervåkning (5) Primære rør og komponenter i primærkrets i varmevekslerrom (6) Primære/sekundære varmevekslere (7) Visuell gjennomgang (8) Lekkasje og trykktesting I forbindelse med inspeksjonene gjennomføres også en visuell gjennomgang av reaktoranlegget med fokus på primærkretsen. Inspeksjonen er et samarbeid mellom IFE og TKO. I det generelle tilstandskontrollprogrammet er de ulike rør og komponenter kort beskrevet sammen med eventuelle spesielle forhold relatert til inspeksjon av rørene eller komponenten, samt også en beskrivelse av hvilke inspeksjonsmetoder som benyttes og hvilke deler av komponenter og rør som inspiseres. Program for aldringsoppfølging er utarbeidet i samarbeid med uavhengig tredjepartsorgan. TÜV NORD Sweden AB har siden 2015 fungert som Teknisk kontrollorgan for JEEP II. Rollen innebærer både dokumentgjennomgang og stedlige inspeksjoner. Dette er en funksjon som er påkrevet under DSBs oppfølging av trykkpåsatt utstyr og skal fungere som en uavhengig tredjepart og kontrollinstans for myndighetene for gjennomføring av tilstandskontroll inn mot anlegg av en slik type. Tilstandskontroll for 2016 ble utført i 1. kvartal og omfattet visuell inspeksjon, ultralyd tykkelsesmåling, PMI, hardhetsmåling og On Stream radiografier [61]. Aldringsoppfølging for reaktoranlegget er beskrevet sikkerhetsrapporten [4] og omfatter alle deler av reaktoranlegget, fra reaktortank, trykkpåkjent utstyr, instrumentering og kraftforsyning til bygninger, ventilasjon og aktivitetsregistrering. Tilstandskontroll for elektriske kabler, samt lagre og tanker er under etablering ved JEEP II, som for de andre av IFEs atomanlegg. Som en ledddel av i tilstandskontrollprogrammet for 2016 knyttet til innløpsrøret ble deler av det som nå er ble et program for materialovervåking etablert. Reaktortanken er fremstilt av ren aluminium i kvalitet 2S (EN-AW 1200). Reaktoren har vært i drift siden 1966, og årlig driftstid er ca 5000 timer. Dette gir en

43 beregnet fluens på tankveggen på 5, n cm-2 pr desember ?. Dette er et svært lavt nivå i forhold til testet materialet som er funnet i orden. Utførte beregninger (her må det være en referanse) viser at de opptredende materialspenninger ligger under de spenninger som er tillatt i følge de svenske Tryckkäarlsnormene og ASME Pressure Vessel Code. Bruddmekaniske undersøkelser av prøver med samme materiale og med tilnærmet samme fluence som tankmaterialet, er blitt utført i 2001 ved VTT Manufacturing Technology i Finland, og testresultatene viser at mekaniske fasthetsegenskaper og duktilitet er tilfredsstillende for videre drift (referanse). Det er 6 rundsømmer hvorav de fem øverste er «dekket» av lokket. Nedre rundsøm er plassert rett i overkant av tankens avrunding. Den nedre sylindriske delen av reaktortanken har 1 langsøm mellom beamkanal 3 og 4. Det er den nedre rundsømmen og langsømmen i den nedre sylindriske delen av reaktortanken som har den største strålingsbelastningen. Disse sveisene anses som representative for de andre mindre utsatte sveisene. Det skal nå utføres 5-årlig inspeksjon av innvendig tankvegg, sveiser og reaktorens interndeler, innløps- og utløpsrør JEEP I Stavbrønn Arbeidet med en ny systematisk kartlegging av forholdene i JEEP I stavbrønn startet i 2012 etter at det ble påvist korrosjon på et av brenselselementene. Det pågående inspeksjonsprogrammet vil gjennomføres i frem til minst Under inspeksjon og arbeid i JEEP I stavbrønn kan det komme frem forhold som medfører at det konkluderes med at denne ikke egner seg for videre lagring av brenselsbeholdere. Under nullalternativet i KS1 rapporten ble det også identifisert et behov for et nytt lager til metallisk brensel, fordi dagens lagre ikke kan betraktes som forsvarlige på lang sikt. To alternative midlertidige lagringsløsninger har blitt identifisert, i) midlertidig lagring i casks og ii) lagring i avstrålingsbrønn i Radavfallsanlegget. 1. Midlertidig lagring i casks: I KS1 Rapporten ble det lagt til grunn at det kjøpes inn nye transportable lagringsbeholdere (beholdere som kan brukes både for transport og lagring, såkalt «dual-purpose casks) og at brenselet lagres med inertgass for å redusere muligheten for korrosjon. IFE har på vegne av NFD tatt kontakt med to mulige leverandører av beholdere (Areva og GNS) for å gjennomføre et mulighetsstudium for kjøp av beholdere til lagring av det metalliske brenselet. Prosjektet vil ledes og følges opp av IFE. 2. Forprosjekt for lagring i avstrålingsbrønn: I Radavfallsanlegget på Kjeller finnes det en avstrålingsbrønn som muligens kan bygges om til lagring av brenselselementer fra JEEP I stavbrønn. Et forprosjekt for å utrede ombygging av dette lageret slik at det får de nødvendige godkjenninger i henhold til Atomenergiloven, Strålevernloven og Forurensingsloven vil bli gjennomført i En eventuell oppgradering av fysisk sikring av anlegg og bygg vil bli gjennomført i IFE vil holde Helse- og omsorgsdepartementet og Statens strålevern løpende oppdatert om arbeidet.

44 Metallurgisk laboratorium II Ved Metallurgisk laboratorium II er det gjennomført følgende relevante oppgraderinger de siste årene: I 2012 ble alle 4 vanntanker for aktivt vann rengjørt og malt eller belagt med sveiset våtromsbelegg. I 2013 ble deler av metallograficellen rengjort, eksperimentalutstyr fjernet og erstattet med nytt, oppgradert utstyr. Hele taket på bygg 18 ble komplett fornyet i Alle takslukene ble kontrollert og utbedret. I perioden ble alfa-laboratoriet utvidet og komplementert med en ny produksjonslinje for å fremstille thorium brensel som inneholder plutonium. I denne forbindelse ble også det automatiske brannslukkingsanlegget utvidet for å dekke det nye arealet. Det originale gulvbelegget rundt metallograficellene ble i 2016 fjernet i hele rommet og erstattet med epoxy gulv. Samtidig ble tremøblene erstattet for å mindre brannlast. Lagringsposisjoner i brønnhuset er under utredning etter at det ble funnet vann/fukt i noen av disse posisjoner. Tilstanden av betongkonstruksjonen og dreneringssystemet ble kontrollert fra utsiden ved å grave langs en av sidene helt ned til dreneringen, se Figur 14. Betongen er fortsatt av god kvalitet og dreneringen fungerer. I denne forbindelse ble det også installert et system hvor det er lett å ta grunnvannsprøver for analysene [58]. I forbindelse med disse undersøkelser holdes det på å defineres ett inspeksjonsprogram og nødvendige tiltak for å ivareta integriteten av lagrene. Figur 14: Utgravingen langs en side av lageret for bestrålt brensel (brønnhus)

45 Dekommisjonering og håndtering av avfall og brukt brensel IFE sendte reviderte dekommisjoneringsplaner for alle atomanleggene til Statens strålevern 31. juni 2012 [63]. Statens strålevern konkluderer i brev av 7. september 2012 at dekommisjoneringsplanene var tilstrekkelig detaljert og presise til at kravet gitt i konsesjonen var oppfylt [64]. Det pålegges i samme brev at IFE sender reviderte planer innen 31. desember Sikkerhetsmessig sett er derfor dekommisjonering avklart med tilsynsmyndighetene som har satt rammene for den planen som nå foreligger og også er godkjent. Statsråd Monica Mæland (NFD) annonserte i pressemelding 5. juli 2016 at Staten påtar seg medansvar for finansiering av den fremtidige dekommisjonering av de nukleære anleggene i Norge og for oppbevaring av norsk radioaktivt avfall. Dette er for IFE en svært viktig avklaring, og vil bidra til å sikre forutsigbare rammebetingelser for IFE. IFE har i tråd med vilkårene i inneværende konsesjon arbeidet for å avklare premissene for IFEs eget bidrag. IFE betaler nå årlig inn 3 MNOK (indeksregulert fra 2013) til stiftelsen IFE dekommisjonering. Midlene i stiftelsen skal benyttes ved dekommisjonering av IFEs anlegg. Norge har i dag 17 tonn langlivet radioaktivt avfall i form av brukt reaktorbrensel fra driften av IFEs to forskningsreaktorer på Kjeller og i Halden. I tillegg har IFE andre typer radioaktivt avfall med ulik strålingsaktivitet og halveringstid. Brukt brensel av metallisk uran ble brukt i IFEs tidlige nukleære forskning og har ligget lagret hos IFE siden 1950-tallet. Brenselet er kjemisk reaktivt (ustabilt) og potensielt selvantennelig ved kontakt med luft. Det er derfor ikke egnet for langtidslagring. På noen av dagens lagerposisjoner er det oppdaget tegn til korrosjon, og det er derfor mistanke om at grunnvann lekker inn i lagerbrønnnene ved JEEP I stavbrønn. Dette kan medføre fare for radioaktive utslipp til nærmiljøet og forsterker behovet for en snarlig stabilisering av denne avfallstypen. Håndtering av metallisk brukt brensel er derfor blitt prekært for å sikre en forsvarlig oppbevaring av radioaktivt avfall i Norge. Den eneste kommersielt tilgjengelige metoden for å stabilisere metallisk brukt brensel per i dag er kjemisk reprosessering i utlandet. Den eneste akseptable leverandøren av denne typer tjenester på markedet i dag er Areva i Frankrike, som allerede har satt i gang et prosjekt for å bygge en ny reprosesseringslinje spesialdesignet for å ta imot avfall fra forskningsreaktorer. For å sikre at dette prosjektet designes slik at det er mulig å håndtere avfallet fra IFE, er det nødvendig å gjennomføre en rekke studier og aktiviteter i 2017 og Alternativet til å sende avfallet til Frankrike for reprosessering er å bygge egne fasiliter i Norge, noe som vil bli svært mye dyrere. Det er derfor også av disse grunnene prekært å komme i gang med prosjektet for å sikre en langsiktig løsning for håndteringen av det norske radioaktive avfallet. Prosessen frem til brenselet kan sendes til Areva er tidkrevende og vil kreve bygging av nye fasiliteter ved IFE. Før brenselet kan transporteres må eventuelle korrosjonsskader behandles. Dersom dagens lagre ikke lenger vurderes som forsvarlige er det også behov for innkjøp av nye lagre (beholdere) i påvente av forsendelse til reprosesseringsanlegg i utlandet. IFE har undertegnet kontrakt med Areva om gjennomføring av Prosjektet «Mulighetsstudie for transport og reprosessering». Prosjektet er startet og IFE utarbeider fortløpende nødvendig dokumentasjon til Areva knyttet til de forskjellige brenselsvariantene. Prosjektet ledes og følges opp av IFE.

46 Etter at Prosjektet «Mulighetsstudie for transport og reprosessering» er avsluttes skal prosjektet følges opp av et nytt prosjet, Detaljerte studier for transport og reprosessering. Dette prosjektet starter etter at mulighetsstudiet er gjennomført. Arbeidet ligger hovedsakelig hos Areva, men prosjektet følges opp av IFE. Prosjektet forventes å starte medio 2017 og vil pågå videre inn i Fysisk sikring og materialkontroll IFEs systemer for fysisk sikring er beskrevet i [65], hvor hensikten med fysisk sikring er: Å beskytte materielle og immaterielle verdier tilhørende IFE, oppdragsgivere og samarbeidspartnere. Å beskytte anlegg mot terroraksjoner, sabotasje og andre tilsiktede ødeleggelser. Å beskytte spaltbare materialer, radioaktive materialer og farlige stoffer mot tyveri og misbruk. Å sikre etterlevelse av lovpålagte krav til fysisk sikring. Å sikre at omgivelsene har tillit til at IFE har adekvate systemer for fysisk sikring. IFE er underlagt krav til fysisk sikring gjennom følgende lovanvendelser: Atomenergilovens forskrift om nukleært materiale og anlegg. Strålevernlovens forskrift om strålevern og bruk av stråling. Forskrift om brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff. Forskrift om objektsikkerhet. Forskrift om forebygging av anslag mot luftfarten mv. Atomenergilovens forkskrift inneholder foruten en del spesifikke krav til utforming av den fysiske beskyttelsen, krav til at beskyttelse mot tyveri av spaltbart materiale og sabotasje mot anlegg skal kunne motstå en dimensjonerende trussel (DBT). Dette vil si at det er én bestemt trussel, med definerte evner og egenskaper, som skal ligge til grunn for dimensjoneringen av den fysiske sikringen. IFE er gjennom atomenergilovens forskrift om fysisk sikring 1 underlagt Lov om forebyggende sikkerhet (sikkerhetsloven) [66]. Flere av IFEs anlegg er utpekt som skjermingsverdig objekt under lovens forskrift om objektsikkerhet [67], hvor det blant annet stilles krav til en grunnsikring, tilrettelegging for sikringsstyrker og tiltak mot etterretningsvirksomhet. Sikkerhetslovens forskrift om informasjonssikkerhet [68] stiller krav til blant annet til behandling av sikkerhetsgradert informasjon, Etter terroraksjonene 22. juli 2011 initierte IFE en prosess for å revurdere og styrke eksisterende fysisk sikring. Et revidert DBT-dokument ble i den forbindelse utviklet [69], basert på oppdatert trusselvurdering [70]. Det ble videre, med bistand fra PST, gjennomført sårbarhetsvurderinger [71] opp imot trusselen beskrevet i DBT-dokumentet. Sårbarheter ble deretter addressert gjennom tiltaksplaner og som har medført vesentlige oppgraderinger av den fysiske sikringen. IAEA gjennomføre høsten 2015 en IPPAS (Internastional Physical Protection Advisory Service) på oppdrag fra norske myndigheter. En gruppe internasjonale eksperter gikk da gjennom systemer for fysisk sikring på nasjonalt nivå og ved IFEs anlegg. Anbefalingene IPPAS hadde for IFEs anlegg ble i etterkant gjennomgått og ga opphav til tiltaksplaner, som er under implementering. Som et ledd i dette har IFE leid inn Norsk Kompetansesenter for Sikring av Bygg til å forstå en gjennomgang og komme med forslag til ytterligere forbedring av sikringen. Fysisk sikring av IFEs nukleære anlegg er beskrevet i en egen sikkerhetsrapport [72], som er et underlag for Informasjons- og datasikkerhet.

47 Informasjonssikkerhet ved IFE har til formål å ha kontroll over og kunne styre risikoen for uakseptable tap som følge av at informasjon går tapt, alternativt at informasjonens autentisitet eller konfidensialitet kompromitteres. Informasjonssikkerhetshåndboka utgjør det operative rammeverket for informasjonssikkerhet ved IFE [73]. Håndboka baserer seg på ISO dokumentene, og er et kvalitetsdokument på Rødt nivå i IFEs kvalitetssystem. Målene for informasjonssikkerhet er: Å sikre at informasjon blir behandlet i henhold til myndighetenes krav. Å sikre at IFEs, kunders og samarbeidspartneres informasjon blir behandlet i henhold til god standard og slik som avtalt. Å sikre IFEs tjenesteproduksjon. Å opprettholde god sikkerhet ved IFEs forskningsfasiliteter inkludert god beredskap. Lovpålagte krav til informasjonssikkerhet er for IFEs vedkommende blant annet hjemlet i atomenergiloven, sikkerhetsloven og personopplysningsloven. Informasjons- og datasikkerhetsmessige forhold med betydning for driften av de nukleære anleggene er beskrevet i Sikkerhetsrapport for fysisk sikring og informasjonssikkerhet [73]. Denne baserer seg på IAEA anbefalinger, blant annet IAEA NSS 17. Sikkerhetsrapporten inneholder blant annet en beskrivelse av hvordan datanettverkene for drift av reaktorene er bygd opp og seksjonert, en sikkerhetsmessig klassifisering av instrumenterings- og kontrollsystemer samt en beskrivelse av hvordan systemene er beskyttet mot uønskede handlinger. Datasikkerhet var et viktig tema ved IAEA IPPAS i Gjennomangen ga flere anbefalinger knyttet til informasjonssikkerhet og som blir fulgt opp i samarbeid med Statens strålevern. Håndtering av spaltbart materiale Transport Det største volumet av atomsubstans som transporteres i relasjon til anleggene, er innenlands transporter mellom Kjeller og Halden. Dette gjøres ved bruk av IFEs egen transportbeholder, «Kjeller-flaska», se Figur 15. Dette fordi produksjon av brensel for drift av Haldenreaktoren og deler av testbrenselet blir produsert ved IFEs laboratorier på Kjeller.

48 Figur 15: Kjeller-flaska i Brønnhuset, Kjeller All transport av atomsubstans skjer i henhold til gjeldende regelverk for transport av farlig gods [13], som omfatter det internasjonale ADR/RID regelverket, samt i tråd med IFEs administrative vedtak for transport [74]. For flyfrakt gjelder flyselskapenes IATA regelverk som baserer seg på koder fra den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart, ICAO. Ved transport mellom Kjeller og Halden benyttes som regel IFEs egne transportbeholdere. Alle disse har gyldige sertifikater utstedt av Statens strålevern. Ved transport til og fra utlandet brukes oftest innleide beholdere. Disse er sertifiserte fra utenlandske myndigheter, men sertifikatene er validert av Statens strålevern. Ved transporter av atomsubstans er det etablert spesifikke tiltak for å ivareta fysisk sikring og beredskap i henhold til krav i atomenergilovens forskrift om fysisk sikring.