Stor-Elvdal kommune. Møteinnkalling

Transkript

1 Stor-Elvdal kommune Utvalg: Formannskapet Møteinnkalling Dato: Møtested: Storstua, Formannskapssalen Tidspunkt: 13:00 Forfall meldes snarest på tlf til sekretariatet, som sørger for innkalling av vararepresentanter. Ved inhabilitet i enkeltsaker, må det meldes fra om dette til sekretariatet. Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. SAKSLISTE:

2 Saksnr Innhold Arkivsaksnr PS 17/45 Godkjenning av protokoll fra møte den PS 17/46 Referatsaker RS 17/105 Høring - tiltak for bedre koordinering mv. ved 2017/541 planlegging og utførelse av ledningsarbeider i veggrunn, forslag til endringer i vegloven og ledningsforskriften - høringsfrist: 6. september 2017 RS 17/106 Høring - pasientens legemiddelliste - høringsfrist: 2017/ september 2017 RS 17/107 Høring - forslag om varig lagring av blodprøvene i 2017/511 nyfødtscreeningen - høringsfrist: 4. september 2017 RS 17/108 Høring - endringer i forskrift om startlån /549 obligatorisk saksbehandlingsløsning for kommunene - høringsfrist: 15. september 2017 PS 17/47 Søknad om deling av landbrukseiendom - fradeling 2017/238 fra gnr 1 bnr 7 m.fl. - ny behandling PS 17/48 Søknad om utvidelse av tillatelse til motorferdsel i 2017/15 utmark - Lars Løken Granlund PS 17/49 Forslag til planprogram til offentlig ettersyn og 2017/171 varsel om oppstart av arbeid med kommuneplanens samfunnsdel PS 17/50 Opprettelse av arbeidsgruppe - revisjon av konsesjonsvilkår for regulering av Savalen, Unndalen (Fundinmagasinet) mv. og for delvis overføring av Glomma til Rendalen 2012/1329 Stor-Elvdal kommune,. Utvalgets leder

3 PS 17/45 Godkjenning av protokoll fra møte den PS 17/46 Referatsaker RS 17/105 Høring - tiltak for bedre koordinering mv. ved planlegging og utførelse av ledningsarbeider i veggrunn, forslag til endringer i vegloven og ledningsforskriften - høringsfrist: 6. september 2017 RS 17/106 Høring - pasientens legemiddelliste - høringsfrist: 18. september 2017 RS 17/107 Høring - forslag om varig lagring av blodprøvene i nyfødtscreeningen - høringsfrist: 4. september 2017 RS 17/108 Høring - endringer i forskrift om startlån - obligatorisk saksbehandlingsløsning for kommunene - høringsfrist: 15. september 2017

4 Stor-Elvdal kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 2017/ /2017 Arkiv: 1/7 Vår saksbehandler: Lars Kveberg Direkte tlf Søknad om deling av landbrukseiendom - fradeling fra gnr 1 bnr 7 m.fl. - ny behandling Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 17/47 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: 1 Fradeling fra gnr 1 bnr 7, 41 og 46 Olåsteigen - Gjertrud Linde og Tron Vethe 2 Særutskrift Søknad om deling av landbrukseiendom - fradeling av skogparsell fra gnr 1 bnr 7 m.fl. - Gjertrud Linde og Tron Vethe 4 Søknad om deling av landbrukseiendom fradeling fra gnr 1 bnr 7 m.fl. Gjertrud Linde og Trond Vethe 4 Kartutsnitt M=1: omsøkt fradelt 5 Utdypende opplysninger til søknaden om deling 6 Oversendelse av opplysninger til søknad om deling av grunneiendom gnr 1 bnr 7, 41 og 46 Olåsteigen - Gjertrud Linde og Tron Vethe 7 Opplysninger til søknad om deling av grunneiendom gnr 1 bnr 7, 41 og 46 Olåsteigen - Gjertrud Linde og Tron Vethe Rådmannens forslag til vedtak Med hjemmel i jordloven 12 avslås søknad fra Gjertrud Linde og Tron Vethe om deling av landbrukseiendommen gnr 1 bnr 7 m.fl. Bakgrunn Gjertrud Linde og Tron Vethe søkte den 15. mars om deling av landbrukseiendommen gnr 1 bnr 7. m.fl. Søknaden gjaldt fradeling grunneiendommen Olåsteigen gnr 1 bnr 7, et areal på ca dekar. Av dette er ca dekar produktiv skog. I søknaden ble det opplyst om at omsøkt fradelte skogparsell er for liten til å utgjøre en betydelig ressurs alene, både hva gjelder utbytte av skogen og jakta. Videre ble det opplyst om at de hadde en interessert kjøper, bosatt i kommunen og med skogsarealer i nærheten av omsøkt fradelt skogparsell. Et salg av gnr 1 bnr 7 ville gi kapital til videreutvikling av resteiendommen Granlien, beliggende i Rugsvea. Grunneiendommene i Rugsvea, gnr 1 bnr 41 og 46, har et fulldyrket areal på 23 dekar samt om lag 166 dekar skog. Det ble opplyst om at det var et regulert hyttefelt med 12 tomter på den ene av de to grunneiendommene i Rugsvea, og et salg av gnr 1 bnr 7 ville bidra til muligheten for å utvikle dette hyttefeltet.

5 Formannskapet behandlet søknaden i møte den 3. april, der rådmannens forslag til vedtak var: «Med hjemmel i jordloven 12 avslås søknad fra Gjertrud Linde og Tron Vethe om deling av landbrukseiendommen gnr 1 bnr 7 m.fl.». Formannskapet fattet følgende vedtak: «Det gis tillatelse til deling av landbrukseiendommen gnr 1 bnr 7 m.fl.» Søknaden samt særutskrift av møtebok ble oversendt Fylkesmannen i Hedmark den 6. april. Den 19. april fattet Fylkesmannen følgende vedtak: «Fylkesmannen opphever kommunens vedtak av den 3. april 2017 i sak 17/29. Saken sendes i retur til kommunen for ny behandling.» Fylkesmannens anførsler I sin vurdering av saken og formannskapets vedtak har Fylkesmannen i hovedsak lagt vekt på følgende momenter: Formannskapets vedtak er ikke begrunnet. Det er ikke satt vilkår i saken som vil kunne sikre at salget gjennomføres som forutsatt. Fradelingen vil redusere avkastningen på eiendommen i betydelig grad, og Fylkesmannen kan ikke se at flertallet har målt virkningen av en fradeling av parsellen opp mot ressursene på eiendommen for øvrig. Fradeling av produktive arealer fra denne type eiendom er i utgangspunktet ikke i samsvar med jordlovens formål om å styrke driftsenhetene. Det er ikke grunnlag for å legge vekt på det forhold at omsøkte deling vil tilføre kapital til utvikling av gjenværende eiendom. Dette er et rent privat anliggende som tillegges lite eller ingen vekt ved avgjørelsen av denne type saker. Kommunen har fraveket egne retningslinjer og praksis ved sin avgjørelse i denne saken. Ny behandling presisering fra søkerne Søkerne har etter Fylkesmannens opphevelse av formannskapets vedtak sendt kommunen følgende utdypende argumentasjon for søknaden: Omsøkt fradelt skogparsell, Olåsteigen, ble overtatt av søkerne i 1984, om lag 10 år før de kjøpte eiendommen Granlien i Rugsvea. Skogteigen har således ikke vært knyttet til Granlien. Olåsteigen har begrensede ressurser. Den er for liten til å gi rettigheter til elgjakt, og det følger ingen beiterettigheter med den. Det ble ved overtakelsen i 1984 tatt ut betydelig med virke, så en avkastning i form av ny hogst ligger frem i tid. Olåsteigen er avtalt solgt til Olav Sverre, som har annen skogeiendom i nærheten. Olåsteigen vil ved dette bli skjøttet på en god skogfaglig måte. Skogarealene rundt Granlien ønskes beholdt for bl.a. å utvikle hyttefeltet som ligger der. Det er ikke naturlig at disse fradeles og selges til Olav Sverre, bl.a. på grunn av avstanden til Olåsteigen. Hyttefeltet på Granlien er anlagt i tråd med kommunens tidligere føringer for utvikling av grendene. En fradeling av Olåsteigen vil ikke frata Granlien noen jordbruksarealer. Arvingene ønsker ikke å utvikle Granlien til et bærekraftig bruk, og søkerne vil derfor selge Olåsteigen for å kunne utvikle Granlien til formål som er rettet mot helsefremmende aktiviteter. Om landbrukseiendommen gnr 1 bnr 7 m.fl. I henhold til opplysninger fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har landbrukseiendommen følgende arealer:

6 Gnr/bnr Fulldyrket areal, dekar Produktiv skog, dekar Annet markslag, dekar Sum dekar 1/ ,2 29,7 1125,9 1/ ,6 5,2 101,8 1/ ,6 5,7 98,3 Sum ,4 40, Lovgrunnlag, nasjonale og lokale føringer Jordloven 12 første ledd sier at «deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet». I tredje ledd heter det at «Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova». Bestemmelsens sjette ledd sier at «Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining.» I fjerde ledd stårdet at «Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området.» Landbruks- og matdepartementets rundskriv M-1/2013 gir føringer for de vurderinger kommunen må gjøre ved avgjørelse om det skal gis tillatelse til deling eller ikke. Der heter det bl.a. at kommunen skal legge vekt på om delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Det skal legges til rette for utvikling av bruk som er tjenlige for samfunnet både nasjonalt og lokalt, sett ut fra det området eiendommen ligger. Bestemmelsen om deling i jordloven har nær sammenheng med lovens formål, som er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Formålet med delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og fremtidige eiere. Det er lagt til grunn som et mål for jordloven at driftsenhetene bør styrkes. I vurderingen inngår blant annet hensynet til vern av arealressursene, om delingen fører til en driftsmessig god løsning, og om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper. Vurderingen må ta utgangspunkt i de langsiktige virkningene for eiendommen og inntekten fra den ved å dele fra areal eller bygninger. Det har ikke nevneverdig vekt hva som er privatøkonomisk mest lønnsomt for eieren. Når det skal legges vekt på vern av arealressursene, kan det ved fradeling av areal til tilleggsjord ha betydning om ressursene blir like godt eller bedre vernet ved at de blir lagt til nabobruket. Det skal vektlegges om deling fører til en driftsmessig god løsning. Dette innebærer at det vil være viktig at en får en utforming av eiendommen som kan føre til kostnadseffektiv drift. Stor-Elvdal kommunes egne retningslinjer sier at deling av landbrukseiendom i rasjonaliseringsøyemed anses å være kurant hvis dyrket jord, skog og andre landbruksressurser

7 overdras til aktiv næringsutøver innen landbruket. En fradeling må ikke medføre vesentlig reduksjon av ressursgrunnlaget på en landbrukseiendom, og det må heller ikke medføre driftsog/eller miljømessige ulemper for landbruket og naturmiljøet i området. Videre heter det at ukurante saker og saker av prinsipiell karakter skal behandles politisk. Vurdering Formålet med delingsbestemmelsen er bl.a. å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og fremtidige eiere, jf. hensynet til vern av arealressursene. Omsøkte fradeling vil redusere landbrukseiendommens arealer med 85 %, noe rådmannen oppfatter å være svært uheldig for landbrukseiendommens fremtidige ressursgrunnlag. Slik sett anses en fradeling ikke å være i tråd med jordlovens formål. Det vil også komme i konflikt med kommunens egne retningslinjer for delingssaker, som sier at en fradeling ikke må medføre vesentlig reduksjon av ressursgrunnlaget på en landbrukseiendom. Søkerne har i tilleggsopplysningene påpekt at Olåsteigen i utgangspunktet ikke har vært knyttet til Granlien, og at den ble ervervet om lag 10 år før de ervervet Granlien. Rådmannen mener at ulike ervervstidspunkt for grunneiendommer ikke påvirker vurderingen om at de til sammen utgjør en landbrukseiendom, jf. jordloven 12 sjette ledd. De er «på same eigarhand» og det er ingenting som tilsier at de ikke skal kunne drives sammen. Søkerne har rett i at en fradeling som omsøkt ikke vil frata landbrukseiendommen jordbruksareal, slik at en fremtidig bruk av disse arealene på landbrukseiendommen i utgangspunktet ikke vil endres. Rådmannen kan imidlertid ikke se at dette kan vektlegges i særlig grad i vurderingen om en skal gi tillatelse til fradeling eller ikke. Utgangspunktet for vurderingen er landbrukseiendommen slik den fremstår i dag, bl.a. med de samlede arealressursene i form av jordbruksarealer, skog og utmark. Det er da liten tvil om at en fradeling vil innebære en betydelig reduksjon av dette ressursgrunnlaget. Rådmannen har forståelse for søkernes ønske om å videreutvikle hyttefeltet, og at frigjøring av kapital gjennom salg av skog i så henseende kan bidra til dette. Dette oppfattes imidlertid å være et argument av mer privat karakter, noe en i henhold til overordnede føringer ikke skal legge nevneverdig vekt på. At arvingene ikke ønsker å utvikle Granlien til et bærekraftig bruk, er også et hensyn av privat karakter, og skal dermed ikke vektlegges i denne saken. For å sikre opprettholdelse av bosetting i distriktene kan det gis samtykke til deling selv om delingen ikke legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. I søknaden opplyses det om at det er en interessert kjøper av skogparsellen, bosatt i Stor-Elvdal og med skogarealer i nærheten av omsøkt fradelt parsell. Rådmannen mener at konsekvensen av å tillate en fradeling vil innebære en betydelig svekkelse av en eksisterende landbrukseiendom, noe som i seg selv vil påvirke bosettingshensynet negativt. Det er også slik at den landbrukseiendommen Olåsteigen er avtalt solgt til, er på tilsammen ca dekar, hvorav ca dekar er produktiv skog. Å legge Olåsteigen, ca dekar, til denne eiendommen, anses ikke å ha så stor eller avgjørende betydning for fremtidig bosetting på denne eiendommen. Slik sett mener rådmannen at bosettingshensynet taler mot å tillate fradeling. En fradeling av skogparsellen Olåsteig gnr 1 bnr 7 med formål om videresalg til en annen skogeier i med arealer i nærheten anses ikke å gi drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Konklusjon Rådmannen kan ikke se at det er hensyn i denne saken som taler for å kunne gi tillatelse til omsøkte fradeling. Det er også slik at en ved å tillate fradeling vil skape en uheldig presedens. Rådmannen innstiller derfor på at søknad om fradeling av gnr 1 bnr 7 Olåsteigen avslås.

8

9

10

11

12 Stor-Elvdal kommune Særutskrift Dato: Referanse: 2017/ /2017 Arkiv: 1/7 Vår saksbehandler: Lars Kveberg Direkte tlf Søknad om deling av landbrukseiendom - fradeling av skogparsell fra gnr 1 bnr 7 m.fl. - Gjertrud Linde og Tron Vethe Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 17/29 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: 1 Søknad om deling av landbrukseiendom fradeling fra gnr 1 bnr 7 m.fl. Gjertrud Linde og Trond Vethe 2 Utdypende opplysninger til søknaden om deling 3 Kartutsnitt M=1: landbrukseiendommen gnr 1 bnr 7 - omsøkt fradelt Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i jordloven 12 avslås søknad fra Gjertrud Linde og Tron Vethe om deling av landbrukseiendommen gnr 1 bnr 7 m.fl. Behandling i Formannskapet : Morten Gustu (Ap) fremmet følgende forslag til vedtak: Det gis tillatelse om deling av landbrukseiendommen gnr 1 bnr 7 m.fl. Votering: Gustu sitt forslag til vedtak ble satt opp mot rådmannens forslag til vedtak. Gustu sitt forslag til vedtak ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer. Vedtak i Formannskapet : Det gis tillatelse om deling av landbrukseiendommen gnr 1 bnr 7 m.fl. Bakgrunn Stor-Elvdal kommune har mottatt søknad fra om deling av landbrukseiendommen gnr 1 bnr 7 m.fl. i Stor-Elvdal. Søkere er Gjertrud Linde og Tron Vethe. Det søkes om å få fradelt grunneiendommen Olåsteigen gnr 1 bnr 7, og omsøkt fradelt areal er på ca dekar. Av dette er ca dekar produktiv skog. I søknaden opplyses det at omsøkt fradelte skogparsell er for liten til å utgjøre en betydelig ressurs alene, både hva gjelder utbytte av skogen og jakta. Videre opplyses det at de nå har en interessert kjøper, bosatt i kommunen og som eier skogsarealer i nærheten av omsøkt fradelt skogparsell. Et salg av gnr 1 bnr 7 vil gi kapital til videreutvikling av resteiendommen, beliggende i Rugsvea. Her ligger driftssenteret, et fulldyrket areal på 23 dekar samt om lag 166 dekar skog. Der er et regulert hyttefelt med 12 tomter på den ene av de to grunneiendommene i Rugsvea, og et salg av gnr 1 bnr 7 vil bidra til muligheten for å utvikle dette hyttefeltet. Om landbrukseiendommen gnr 1 bnr 7 m.fl.

13 I henhold til opplysninger fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har landbrukseiendommen følgende arealer: Gnr/bnr Fulldyrket areal, dekar Produktiv skog, dekar Annet markslag, dekar Sum dekar 1/ ,2 29,7 1125,9 1/ ,6 5,2 101,8 1/ ,6 5,7 98,3 Sum ,4 40, Lovgrunnlag, nasjonale og lokale føringer Jordloven 12 første ledd sier at «deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet». I tredje ledd heter det at «Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova». Landbruks- og matdepartementets rundskriv M-1/2013 gir føringer for de vurderinger kommunen må gjøre ved avgjørelse om det skal gis tillatelse til deling eller ikke. Der heter det bl.a. at kommunen skal vekt på om delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Det skal legges til rette for utvikling av bruk som er tjenlige for samfunnet både nasjonalt og lokalt, sett ut fra det området eiendommen ligger. Bestemmelsen om deling i jordloven har nær sammenheng med lovens formål, som er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Formålet med delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og fremtidige eiere. Det er lagt til grunn som et mål for jordloven at driftsenhetene bør styrkes. I vurderingen inngår blant annet hensynet til vern av arealressursene, om delingen fører til en driftsmessig god løsning, og om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper. Vurderingen må ta utgangspunkt i de langsiktige virkningene for eiendommen og inntekten fra den ved å dele fra areal eller bygninger. Det har ikke nevneverdig vekt hva som er privatøkonomisk mest lønnsomt for eieren. Når det skal legges vekt på vern av arealressursene, kan det ved fradeling av areal til tilleggsjord ha betydning om ressursene blir like godt eller bedre vernet ved at de blir lagt til nabobruket. Det skal vektlegges om deling fører til en driftsmessig god løsning. Dette innebærer at det vil være viktig at en får en utforming av eiendommen som kan føre til kostnadseffektiv drift. Selv om det ikke ligger til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke gis dersom deling vil ivareta hensynet til bosettingen i området. Stor-Elvdal kommunes egne retningslinjer sier at deling av landbrukseiendom i rasjonaliseringsøyemed anses å være kurant hvis dyrket jord, skog og andre landbruksressurser overdras til aktiv næringsutøver innen landbruket. En fradeling må ikke medføre vesentlig reduksjon av ressursgrunnlaget på en landbrukseiendom, og det må heller ikke medføre driftsog/eller miljømessige ulemper for landbruket og naturmiljøet i området. Videre heter det at ukurante saker og saker av prinsipiell karakter skal behandles politisk.

14 Vurdering Formålet med delingsbestemmelsen er bl.a. å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og fremtidige eiere, jf. hensynet til vern av arealressursene. Omsøkt fradeling vil redusere landbrukseiendommens arealer med 85 %, noe rådmannen oppfatter å være svært uheldig for landbrukseiendommens fremtidige ressursgrunnlag. Slik sett anses en fradeling ikke å være i tråd med jordlovens formål. Det vil også komme i konflikt med kommunens egne retningslinjer for delingssaker, som sier at en fradeling ikke må medføre vesentlig reduksjon av ressursgrunnlaget på en landbrukseiendom. Rådmannen har forståelse for ønsket om å videreutvikle hyttefeltet, og at frigjøring av kapital gjennom salg av skog i så henseende kan bidra til dette. Dette oppfattes imidlertid å være et argument av mer privatøkonomisk karakter, noe en i henhold til overordnede føringer ikke skal legge nevneverdig vekt på. For å sikre opprettholdelse av bosetting i distriktene kan det gis samtykke til deling selv om delingen ikke legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. I søknaden opplyses det om at det er en interessert kjøper av skogparsellen, bosatt i Stor-Elvdal og med skogarealer i nærheten av omsøkt fradelt parsell. Rådmannen mener at konsekvensen av å tillate en fradeling vil innebære en betydelig svekkelse av en eksisterende landbrukseiendom, noe som i seg selv kan påvirke bosettingshensynet negativt. Et annet moment er at resteiendommen ikke lenger vil være underlagt vurdering om boplikt, i det den ikke fyller de lovfestede kriterier for dette. En fradeling av skogparsellen gnr 1 bnr 7 med formål om videresalg til en annen skogeier i med arealer i nærheten anses ikke å gi drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Konklusjon Basert på ovenstående vurderinger mener rådmannen at søknad om fradeling må avslås.

15

16 Landbrukseiendom /7 Markslag (AR5) 13 klasser m Målestokk 1:25000 ved A4 stående utskrift Dato: :21:18 - Side 1 av 1

17

18

19

20

21 Stor-Elvdal kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 2017/ /2017 Arkiv: K01 Vår saksbehandler: Lars Kveberg Direkte tlf Søknad om utvidelse av tillatelse til motorferdsel i utmark - Lars Løken Granlund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 17/48 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: 1 Utvidet søknad om motorferdsel i utmark til Fampensætra 2 Særutskrift Søknad om motorferdsel i utmark - bruk av traktor m/henger til Fampsetra - Lars Løken Granlund Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 gis Lars Løken Granlund tillatelse til bruk av traktor m/henger, alternativt ATV m/ henger, fra Vestgardsgammelsetra til Fampsetra. Følgende vilkår er knyttet til tillatelsen: Tillatelsen gjelder for inntil 2 turer med traktor, alternativt inntil 10 turer med ATV, i perioden 10. juni 1. september Tillatelsen gjelder for frakt av varer og utstyr til bruk ved ombygging av hytte på gnr 14 bnr 282. Registreringsnummer på traktor skal meldes til kommunen før kjøring finner sted. Registreringsnummer på ATV er BH Det skal føres kjørebok for all kjøring, og denne leveres kommunen innen 1. oktober Tillatelsen skal medbringes under kjøring og vises til oppsyn eller politi ved forespørsel. Grunneiers tillatelse skal innhentes før kjøring finner sted. Kjøringen skal følge eksisterende traktorvei / slep. All kjøring skal skje på en hensynsfull måte slik at skader på vegetasjon og unødige forstyrrelser av dyrelivet unngås. Ved eventuell påføring av uheldige skader på vegetasjon og trasé i forbindelse med kjøringen, kan det pålegges å iverksette tiltak for tilbakeføring til opprinnelig tilstand. Eventuelle kostnader ved dette dekkes i sin helhet av tiltakshaver. Ved ulovlig kjøring kan tillatelsen inndras. Denne tillatelsen er gjeldende i tillegg til tillatelse gitt i PS 17/27. Bakgrunn Lars Løken Granlund, 2480 Koppang, søker i brev av 30. mai om utvidelse av gitt tillatelse til motorferdsel i utmark. I vedtak i sak PS 17/27 fikk Granlund tillatelse til inntil 3 turer i 2017 med traktor og henger fra Vestgardsgammelsetra til egen hytte på Fampsetra. Tillatelsen var gitt med bakgrunn i byggearbeider på hytta, og det ble kun søkt om inntil 3 turer på barmark fordi

22 mesteparten av nødvendig utstyr og materialer var ment å bli fraktet inn med snøscooter. Granlunds far, Ola Magne Granlund, har flerårig tillatelse til bruk av snøscooter til Fampsetra. Granlund skriver i søknaden at mangel på snø denne vinteren, med påfølgende dårlig kjøreforhold, medførte at planlagt transport med snøscooter ikke lot seg gjennomføre. Bl.a. var det ikke mulig å få fraktet inn takåser, og en frakt alene av disse i sommer vil kreve ekstra turer. Likeens opplyser søker at det på grunn av én stigning langs traséen sannsynligvis vil være nødvendig med ekstra trekkraft i tillegg til den traktoren eksisterende tillatelse gjelder for. Det søkes derfor om utvidelse av tillatelsen med 2 turer med traktor og henger. Samtidig opplyser søker at det vil være ønskelig også å benytte ATV m/henger til deler av frakten. Dette begrunnes med at det vil gi mindre kjøreskader, det vil gi en større fleksibilitet for transportbehovet, samt at søker har tilgang til ATV. Det søkes derfor om en tillatelse som innebærer at den omsøkte utvidelsen med 2 traktorturer eventuelt kan «veksles inn» i inntil 10 ATV-turer. Avslutningsvis peker Granlund på at han ikke tror det vil bli nødvendig å benytte seg av alle turene det søkes om, men fordi søknaden må behandles politisk - og for å få den behandlet i formannskapet siste møte før høsten - er det bevisst valgt å utforme søknaden slik den foreligger. Lovgrunnlag, nasjonale og lokale føringer I henhold til forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag må søknaden behandles etter 6, lydende: I unntakstilfelle kan kommunestyret - eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret - etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2-5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. I rundskriv T-1/96 «Om lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82» er det blant annet nevnt følgende hva gjelder 6 i forskriften: Bestemmelsen er streng. Følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis: Søkeren må påvise et særlig behov, behovet må ikke knytte seg til turkjøring, behovet må ikke kunne dekkes på annen måte, og behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Behovet for transport skal vurderes opp mot mulige skader og ulemper for natur og mennesker. Forhold som må tas med i vurderingen er bl.a. hvilke virkninger motorferdselen vil ha på dyrelivet, spor i terrenget, støy og forurensning Hva som er "unntakstilfeller", "særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring" og "som ikke kan dekkes på annen måte" beror på en konkret skjønnsmessig vurdering. Ved skjønnsvurderingen må lokale forhold kunne spille inn, men likevel slik at bestemmelsens strenghet ivaretas. Ved vurderingen av om det foreligger et "særlig behov" vil det være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Videre har kommunen har vedtatt følgende retningslinjer for forvaltningspraksis:

23 «Nedenforstående prinsipper skal legges til grunn ved behandling av søknader om dispensasjon fra forbudet mot motorferdsel i utmark for kjøring på barmark. Prinsipper: Generelt skal barmarkskjøring i utmark begrenses til et minimum, og mest mulig av nødvendig transport kanalisere over på snøscooter på vinterføre. Det skal derfor i utgangspunktet ikke gis tillatelse til kjøring på barmark når behovet kan dekkes ved transport på vinterføre. Vinter- eller barmarkskjøring skal i det enkelte tilfelle vurderes opp mot villreinens bruk av området. Bruk av tyngre kjøretøy som traktor på barmark skal begrenses, og den transporten som må gå på barmark skal kanalisere over på lette beltekjøretøy. Som en konsekvens av dette skal en være svært restriktive med å gi tillatelser til kjøring med traktor og andre tunge kjøretøy etter 1.januar 2000.( ) Det kan i særlige tilfeller gis tillatelse til transport av utstyr inn til hytter og koier som leies ut årlig i forbindelse med jakt, fangst og fiske, hvis dette kan foregå på en skånsom måte. Bruk av traktor må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og det kan ikke gis tillatelse til transport med traktor der dette ikke kan skje etter allerede opparbeidede traseer. Vurdering Løken Granlunds tillatelse til bruk av traktor m/henger til Fampsetra, jf. PS 17/27, var gitt med følgende bakgrunn: Stor-Elvdal kommune har gitt tillatelse til riving av deler av hytta samt oppføring av tilbygg på gnr 14 bnr 282 på Fampsetra. Fampsetra har ingen bilveiforbindelse, og adkomsten sommerstid er enten å gå 2-3 km langs sti med svært bratt stigning fra Imsdalen, eller 7-8 km langs traktorspor fra Vestgardsgammelsetra. På vinterstid er Fampsetra ca. 10 km fra vinterbrøytet vei. På grunn av avstand mellom vinterbrøytet vei og Fampsetra har eiere av seter- og fritidsboliger på Fampsetra flerårige snøscooterløyver. For å redusere barmarkskjøringen vil søker bruke snøscooter i vinter til å transportere det som er mulig av materialer og utstyr til hytta. Noe utstyr må likevel fraktes opp på barmark, og det søkes derfor om tre turer med traktor og henger Vurderingene av søknaden var i hovedsak som følger: Behovet for transport er tilstede, i det omfattende byggearbeider krever en betydelig mengde materiell og verktøy. Det er begrenset lagringskapasitet på hytta, og noe av utstyret er lite hensiktsmessig å frakte opp med snøscooter vinterstid. Det dreier seg her om et særlig tilfelle, ikke knyttet til turkjøring, og som vanskelig kan dekkes på annen måte. Søknaden fra Løken Granlund om utvidelse av tillatelse til bruk av traktor og ATV må sees på bakgrunn av de spesielle snøforholdene som har vært i vinter. Kommunen har i vår måttet gi flere barmarkstillatelser på grunn av at planlagt frakt med snøscooter ikke har latt seg gjennomføre. Slik sett er det tale om en unntakssituasjon, og rådmannen mener derfor at det også i denne saken bør gis tillatelse til en utvidelse av antall turer på barmark. At det søkes om muligheten for å erstatte en eller to traktorturer med bruk av ATV oppfattes i utgangspunktet som positivt, i det slike lette kjøretøyer vanligvis gir mindre kjøreskader. En ser også fordelen i den fleksibiliteten dette gir da søker disponerer ATV selv, men må leie traktor. Naturmangfoldloven I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8-12 i naturmangfoldloven legges til grunn for utøving av offentlig myndighet som berører natur. 8. (kunnskapsgrunnlaget)

24 Rådmannen mener å ha tilstrekkelig kunnskap om området og konsekvensene av den omsøkte kjøringen, slik at det ikke er nødvendig å innhente ny kunnskap om dette. Fampsetra ligger i henhold til Regional plan for Rondane Sølnkletten i sone 1, nasjonalt villreinområde. Omsøkt kjørerute går gjennom registrert barmarksbeite og kalvingsområde for villrein. Omfanget av kjøringen anses akseptabel med tanke på villreinhensynet. Videre anses hensynsfull bruk av traktor og ATV langs etablert traktorspor ikke å medføre nevneverdig skade på naturmangfoldet. Søk i relevante databaser har ikke gitt funn som tilsier annen særskilt vurdering. 9. (føre-var-prinsippet) På bakgrunn av vurderingene over er det etter rådmannens syn ikke aktuelt å legge vekt på føre-varprinsippet i denne saken. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) Det er ikke gitt tillatelser til barmarkskjøring til andre enn Granlund på omsøkte strekning for Rådmannen anser at ferdselen er av et akseptabelt omfang, og kan ikke se at den samlede belastningen vil bli for stor. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Dersom det skulle oppstå skjemmende kjørespor på grunn av transporten, kan tiltakshaver bli pålagt å gjennomføre tiltak for best mulig tilbakeføring av kjøresporet til nåværende tilstand. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Anses ikke relevant. Konklusjon Tillatelse til bruk av traktor m/henger, alternativt ATV m/henger gis som omsøkt.

25

26 Stor-Elvdal kommune Særutskrift Dato: Referanse: 2017/ /2017 Arkiv: K01 Vår saksbehandler: Lars Kveberg Direkte tlf Søknad om motorferdsel i utmark - bruk av traktor m/henger til Fampsetra - Lars Løken Granlund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 17/27 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: 1 Søknad om dispensasjon til kjøring med traktor - transport av bagasje / utstyr - perioden Fampen - Lars Løken Granlund 2 Kartutsnitt Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 gis Lars Løken Granlund tillatelse til bruk av traktor m/henger fra Vestgardsgammelsetra til Fampsetra. Følgende vilkår er knyttet til tillatelsen: Tillatelsen gjelder for frakt av varer og utstyr til bruk ved ombygging av hytte på gnr 14 bnr 282. Tillatelsen gjelder for inntil 3 turer i perioden 10. juni 1. september Registreringsnummer på kjøretøyet er JX Tillatelsen skal medbringes under kjøring og vises til oppsyn eller politi ved forespørsel. Grunneiers tillatelse skal innhentes før kjøring finner sted. Kjøringen skal følge eksisterende traktorvei /slep. All kjøring skal skje på en hensynsfull måte slik at skader på vegetasjon og unødige forstyrrelser av dyrelivet unngås. Ved eventuell påføring av uheldige skader på vegetasjon og trasé i forbindelse med kjøringen, kan det pålegges å iverksette tiltak for tilbakeføring til opprinnelig tilstand. Eventuelle kostnader ved dette dekkes i sin helhet av tiltakshaver. Ved ulovlig kjøring kan tillatelsen inndras. Behandling i Formannskapet : Votering: Rådmannen sitt forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Med hjemmel i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 gis Lars Løken Granlund tillatelse til bruk av traktor m/henger fra Vestgardsgammelsetra til Fampsetra. Følgende vilkår er knyttet til tillatelsen: Tillatelsen gjelder for frakt av varer og utstyr til bruk ved ombygging av hytte på gnr 14 bnr 282. Tillatelsen gjelder for inntil 3 turer i perioden 10. juni 1. september Registreringsnummer på kjøretøyet er JX 8620.

27 Tillatelsen skal medbringes under kjøring og vises til oppsyn eller politi ved forespørsel. Grunneiers tillatelse skal innhentes før kjøring finner sted. Kjøringen skal følge eksisterende traktorvei /slep. All kjøring skal skje på en hensynsfull måte slik at skader på vegetasjon og unødige forstyrrelser av dyrelivet unngås. Ved eventuell påføring av uheldige skader på vegetasjon og trasé i forbindelse med kjøringen, kan det pålegges å iverksette tiltak for tilbakeføring til opprinnelig tilstand. Eventuelle kostnader ved dette dekkes i sin helhet av tiltakshaver. Ved ulovlig kjøring kan tillatelsen inndras. Bakgrunn Stor-Elvdal kommune har mottatt søknad fra Lars Løken Granlund om tillatelse til motorferdsel i utmark. Det søkes om bruk av traktor m/henger fra Vestgårdsgammelsetra til Fampsetra. Formålet med transporten er innkjøring av varer, utstyr og verktøy i forbindelse med ombygging av hytte. Det søkes om 3 turer i perioden 1. juni 1. september. Søker opplyser at mye av det som er nødvendig for byggearbeidene ønskes og vil bli forsøkt transportert inn med snøscooter, men bl.a. på grunn av varierende vær- og føreforhold er det nødvendig med den fleksibilitet en barmarkstillatelse vil gi. Det er også svært lite hensiktsmessig å kjøre inn verktøy på vinterstid, da dette vil binde utstyret til byggeplassen i mer enn et halvt år. Lovgrunnlag, nasjonale og lokale føringer I henhold til forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag må søknaden behandles etter 6, lydende: I unntakstilfelle kan kommunestyret - eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret - etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2-5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. I rundskriv T-1/96 Om lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82 er det blant annet nevnt følgende hva gjelder 6 i forskriften: Bestemmelsen er streng. Følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis: Søkeren må påvise et særlig behov, behovet må ikke knytte seg til turkjøring, behovet må ikke kunne dekkes på annen måte, og behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Behovet for transport skal vurderes opp mot mulige skader og ulemper for natur og mennesker. Forhold som må tas med i vurderingen er bl.a. hvilke virkninger motorferdselen vil ha på dyrelivet, spor i terrenget, støy og forurensning Hva som er "unntakstilfeller", "særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring" og "som ikke kan dekkes på annen måte" beror på en konkret skjønnsmessig vurdering. Ved skjønnsvurderingen må lokale forhold kunne spille inn, men likevel slik at bestemmelsens strenghet ivaretas. Ved vurderingen av om det foreligger et "særlig behov" vil det være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet

28 med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Videre har kommunen har vedtatt følgende retningslinjer for forvaltningspraksis: «Nedenforstående prinsipper skal legges til grunn ved behandling av søknader om dispensasjon fra forbudet mot motorferdsel i utmark for kjøring på barmark. Prinsipper: Generelt skal barmarkskjøring i utmark begrenses til et minimum, og mest mulig av nødvendig transport kanalisere over på snøscooter på vinterføre. Det skal derfor i utgangspunktet ikke gis tillatelse til kjøring på barmark når behovet kan dekkes ved transport på vinterføre. Vinter- eller barmarkskjøring skal i det enkelte tilfelle vurderes opp mot villreinens bruk av området. Bruk av tyngre kjøretøy som traktor på barmark skal begrenses, og den transporten som må gå på barmark skal kanalisere over på lette beltekjøretøy. Som en konsekvens av dette skal en være svært restriktive med å gi tillatelser til kjøring med traktor og andre tunge kjøretøy etter 1.januar 2000.( ) Det kan i særlige tilfeller gis tillatelse til transport av utstyr inn til hytter og koier som leies ut årlig i forbindelse med jakt, fangst og fiske, hvis dette kan foregå på en skånsom måte. Bruk av traktor må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og det kan ikke gis tillatelse til transport med traktor der dette ikke kan skje etter allerede opparbeidede traseer. Vurdering I administrativt vedtak 16/273 har Stor-Elvdal kommune gitt tillatelse til riving av deler av hytta samt oppføring av tilbygg på gnr 14 bnr 282 på Fampsetra. Fampsetra har ingen veiforbindelse, og adkomsten sommerstid er enten å gå 2-3 km langs sti med svært bratt stigning fra Imsdalen, eller 7-8 km langs traktorspor fra Vestgardsgammelsetra. På vinterstid ligger Fampsetra ca. 10 km fra vinterbrøytet vei. Det er et mål at mest mulig av nødvendig motorferdsel i utmark skal foregå på vinterføre. For å redusere kjøringen skal nødvendig transport med snøscooter i størst mulig grad skje ved å benytte leiekjøringsordningen. På grunn av avstand mellom vinterbrøytet vei og Fampsetra har kommunen imidlertid funnet det mest hensiktsmessig å gi eiere av seter- og fritidsboliger på Fampsetra flerårige snøscooterløyver. I søknaden fra Granlund vises det da også til at han, for å redusere barmarkskjøringen, vil forsøke å bruke snøscooter i vinter til å transportere det som er mulig av materialer og utstyr til hytta. Noe utstyr må likevel fraktes opp på barmark, og det søkes derfor om tre turer med traktor og henger. Naturmangfoldloven I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8-12 i naturmangfoldloven legges til grunn for utøving av offentlig myndighet som berører natur. 8. (kunnskapsgrunnlaget) Rådmannen mener å ha tilstrekkelig kunnskap om området og konsekvensene av den omsøkte kjøringen, slik at det ikke er nødvendig å innhente ny kunnskap om dette. Fampsetra ligger i henhold til Regional plan for Rondane Sølnkletten i sone 3, nasjonalt villreinområde. Omsøkt kjørerute går gjennom registrert barmarksbeite og kalvingsområde for villrein. Siden det er snakk om 3 turer t/r vurderes effekten på artens bestandssituasjon å være beskjeden, men av hensyn til reinens sårbarhet rundt kalvingstidspunktet mener rådmannen at tidspunkt for første mulige kjøretur settes til 10. juni. Videre anses hensynsfull bruk av traktor langs etablert traktorspor ikke å medføre nevneverdig skade på naturmangfoldet. Søk i relevante databaser har ikke gitt funn som tilsier annen særskilt vurdering.

29 9. (føre-var-prinsippet) På bakgrunn av vurderingene over er det etter rådmannens syn ikke aktuelt å legge vekt på føre-varprinsippet i denne saken. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) Det er ikke gitt tillatelser til barmarkskjøring på omsøkte strekning for Rådmannen anser at ferdselen er av et beskjedent omfang, og kan ikke se at den samlede belastningen vil bli for stor. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Dersom det skulle oppstå skjemmende kjørespor på grunn av transporten, kan tiltakshaver bli pålagt å gjennomføre tiltak for best mulig tilbakeføring av kjøresporet til nåværende tilstand. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Anses ikke relevant. Det er her tale om relativt omfattende byggearbeider som krever en betydelig mengde materiell og verktøy, og som i tillegg vil medføre en del rivningsmaterialer. Det er også begrenset med lagringskapasitet på hytta, og noe av utstyret er lite hensiktsmessig å frakte opp med snøscooter vinterstid. Rådmannen mener derfor at det i dette tilfellet er nødvendig med noe barmarkstransport, og at det her dreier seg om et særlig tilfelle, ikke knyttet til turkjøring, som vanskelig kan dekkes på annen måte. Konklusjon: Rådmannen innstiller på at tillatelse til bruk av traktor m/henger kan gis, med de vilkår som er nevnt i saken.

30 Stor-Elvdal kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 2017/ /2017 Arkiv: 141 Vår saksbehandler: Camilla Anderson Direkte tlf Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel gangsbehandling Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 17/49 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Planprogram Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningsloven 4-1 og Det varsles oppstart av arbeid med kommuneplanens samfunnsdel jf. plan- og bygningsloven Bakgrunn Stor-Elvdal kommune skal sette i gang arbeidet med revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. I samsvar med krav i Plan- og bygningsloven 4-1 er det utarbeidet et forslag til planprogram som skal redegjøre for innhold og gjennomføring av planarbeidet. Formannskapet skal avgjøre om planprogrammet skal legges ut til offentlig ettersyn, samt varsle oppstart av planarbeid for kommuneplanens samfunnsdel. Det forventes at arbeid med arealdelen kan settes i gang vinteren 2017/18. Det vil bli utarbeidet eget oppstartsvarsel for arealdelen. Bakgrunn i saken Gjennom kommunal planstrategi (vedtatt i 2012) for Stor-Elvdal kommune har kommunestyret vedtatt å revidere kommuneplanen, både samfunnsdelen og arealdelen. Manglende resurser har medført at dette arbeidet ikke har kommet i gang før sent høsten Hva et planprogram er: Et planprogram kan sammenlignes med en bestilling, i denne sammenhengen blir planprogrammet formannskapets bestilling til rådmannen. Bestillingen sier: hva samfunnsdelen og arealdelen skal inneholde hvilke problemstillinger som skal besvares hvordan planen skal utarbeides opplegg for medvirkning framdriftsplan Arbeidet med planprogrammet For å komme fram til problemstillingene som skal legge grunnlaget for arbeidet med samfunnsdelen og den påfølgende rulleringen av arealdelen, har det blitt jobbet i temagrupper. Det er fire

31 temagrupper (se organisasjonskartet s 20 i planprogrammet). Til hver temagruppe er det valgt inn to politikere. Alle gruppene har utarbeidet sitt forslag til problemstillinger innenfor sin sektor/fagområder, samt hatt mulighet til innspill på de andre områdene. Utkastet til planprogram har også blitt diskutert i rådmannens ledergruppe sammen med politisk ledelse (opposisjonsleder meldte frafall). Vurdering Medvirkning, involvering og kommunikasjon Det er viktig med bred medvirkning fra starten av planprosessen. Det er ivaretatt ved at det er lagt opp til arbeid i temagrupper der det er valgt inn to politikere til hver temagruppe. Temagruppene består i tillegg av sektorledere og avdelingsledere, samt at eksterne vil bli kalt inn i henhold til behov og temaer som skal diskuteres. I tillegg til temagrupper jobbes det i en mer tverrfaglig prosjektgruppe som består av rådmannens ledergruppe, politisk ledelse og opposisjonsledelse. Det skal legges til rette for medvirkning fra innbyggerne ved bruk av ulike metoder og opplegg (informasjon og invitasjon til innspill på kommunens nettside, åpne møter/temakvelder, barnetråkkregistrering m.m). Dette må likevel tilpasses ressurser og kapasitet. Statlige og regionale myndigheter skal involveres i planprosessen, og inviteres til å bidra med faglige råd. Folkehelse, estetiske og/eller miljømessige konsekvenser Planprogrammet i seg selv får ikke direkte konsekvenser for folkehelse etc. Samfunnsdelen skal inneholde strategier og tiltak som skal gi positive effekter for folkehelse, estetikk og miljø og skal følges opp i arealdelen. Økonomiske konsekvenser: Prioritering og disponering av personalressurser til utarbeidelse av samfunnsdelen. Kjøp av konsulenttjenester til datainnsamling, kartlegging og utredning. Mindre utgifter til arrangementer, f.eks. til bevertning. Kjøp av de konsulenttjenester det dreier seg om her, koster (vurdert ut fra erfaring) rundt kroner pr. oppdrag. Økonomiske konsekvenser må innarbeides i budsjett- økonomi- og handlingsplan. Konklusjon Rådmannen mener at forslag til planprogram er utarbeidet i samsvar med plan- og bygningsloven, og ivaretar de tema som er viktige i revisjonen av samfunnsdelen og arealdelen. Rådmannen anbefaler at forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, samtidig som det varsles oppstart av revidering av kommuneplanens samfunnsdel.

32 BSTOR-ELVDAL KOMMUNE Planprogram Kommuneplan med samfunnsdel og arealdel Kommunestyret, september Storelgen på Bjøråa i sommerværet 2016.

33 Forord Prosessen med rullering av kommuneplanen for Stor-Elvdal kommune er i gang. Kommunen har laget et forslag til planprogram for revisjon av både samfunnsdelen og arealdelen. Varsel om oppstart av arbeid med samfunnsdelen samt utlegging av planprogrammet til høring vil gjøres fortløpende etter vedtak om dette i formannskapsmøtet 21. juni Planprogrammet setter rammene for arbeidet med kommuneplanen og er en plan for planen. Planprogrammet beskriver mål for planarbeidet, planprosessen herunder medvirkning og framdriftsplan, sentrale tema og problemstillinger, grunnlag for utredninger og nasjonale/regionale føringer for planarbeidet. Kommuneplanens samfunnsdel tar for seg kommunen sin helhetlig planlegging og er det viktigste styringsdokumentet for kommunens folkevalgte og kommunens administrasjon. Gjennom målsettinger og strategier gis det føringer og retningslinjer på hvordan vi skal møte dagens og fremtidas utfordringer. Føringer og retningslinjer skal være med å styre kommunen i ønsket retning. Kommuneplanens arealdel vil være et arealpolitisk svar på målsettinger og prioriteringer i samfunnsdelen. Arealdelen skal ivareta den fysiske utviklingen og lage overordnete regler for, arealdisponering og bruk av landskapet og utforming av hele kommunen. Varsel om oppstart av arbeidet med arealdelen vil gjøres separat, når samfunnsdelen nærmer seg sluttbehandling. Kommunen skal ha et langsiktig perspektiv, og må belyse hvordan vi har tenkt å møte utfordringene Stor-Elvdal samfunnet står overfor. Planen skal ha som mål å skape et samfunn det er godt å bo i, og som er bærekraftig og framtidsrettet. Innspill kan sendes på e-post til postmottak@stor-elvdal.kommune.no eller per post til Stor-Elvdal kommune, Postboks 85, 2481 Koppang. Innspillene merkes med «kommuneplan». Informasjon om kommuneplanarbeidet finner du på egen link på kommunens nettside Prosjektansvarlige: Politisk Administrativt Formannskapet v/leder Terje Hofstad Prosjektansvarlig: Rådmann Leif Harald Walle Prosjektleder/kontaktperson: Camilla Anderson 1

34 Innhold Forord Innledning Veien fram mot Planprogram Evaluering av gjeldende planer Formålet med planarbeidet Overordna mål og føringer til kommuneplanen Nasjonale føringer Regionale mål og føringer Lokale mål og føringer Tema for planarbeidet Befolkningsutvikling, sammensetning og integrering Barn og unge (utdanning og oppvekst) Folkehelse Helse, velferd og omsorg Boliger og eiendom Idrett og kultur Utmarksforvaltning Næringsliv og sysselsetting Stedsutvikling Samferdsel og teknisk infrastruktur Miljø og klima Samfunnssikkerhet og beredskap Stor-Elvdal kommune sin rolle i regionen Status og utfordringer Arealdelen og arealstrategier Organisering, medvirkning og framdrift Organisering av arbeidet Medvirkning og samarbeid - Kommunikasjonsstrategi Høringsparter Framdrift

35 1. Innledning 1.1. Veien fram mot 2040 Hva slags samfunn vil vi at Stor Elvdal skal være? I hvilken retning skal Stor Elvdal utvikle seg fram mot 2040? Disse spørsmålene er det kommuneplanen handler om. Det er en plan som forteller hvordan Stor Elvdal skal møte framtida. Kommuneplanen er kommunens beste virkemiddel for overordnet samfunnsplanlegging. Men hva er en kommuneplan? Kort sagt dreier det seg om hvordan samfunnet skal styres og hvordan arealene skal brukes og forvaltes. Planen er derfor delt i to deler: Samfunnsdelen inneholder langsiktige mål og strategier for kommunen som samfunn og som organisasjon. Det er handlingsdelen som konkretiserer målene og strategiene som blir lagt i samfunnsdelen, og sikrer at samfunnsdelen blir gjennomført. Handlingsdelen skal oppdateres årlig, og kan samordnes med kommunens økonomiplan. Arealdelen består av et kart som angir hovedtrekkene i bruk av arealene innenfor kommunen. Med kartet følger bestemmelser som gir rammer og betingelser for tiltak innenfor ulike områder Planprogram Arbeidet med ny kommuneplan er i en tidlig fase. Planprogrammet er ikke en nøyaktig oppskrift, men en agenda for det arbeidet som kommer. Det handler om hvilke utfordringer og muligheter kommunen står ovenfor og hvordan vi tenker å jobbe videre med dette i en ny kommuneplan. Dette står beskrevet nedover i dokumentet. Planprogrammet blir ikke gyldig før det er fastsatt av kommunestyret. Etter planen skal dette skje i kommunestyremøte høsten Det er plan og bygningsloven som fastsetter at det skal lages et planprogram før selve arbeidet med en kommunal plan. Plan og bygningsloven 4 1 første og andre ledd: «For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten.» Forslaget til planprogram skal legges ut til offentlig ettersyn og bli sendt på høring til offentlige høringsinstanser og være tilgjengelig for andre interesserte. Det er mulighet for å komme med innspill og merknader til planarbeidet i høringsperioden, før kommunestyret fastsetter det endelige planprogrammet. 3

36 1.3 Evaluering av gjeldende planer Dagens kommuneplan fra 1998 (samfunnsdel) og 2005 (arealdel) skal nå revideres, og det skal utarbeides nye dokumenter og kart. Gjeldende samfunnsdel er i liten grad et styringsverktøy. Den er lite spisset og blir ikke lagt til grunn verken for sektor planlegging eller økonomiplanen. Arealdelen har stedvis behov for oppdatering i kartet, samt at bestemmelsene er mer enn modne for en revisjon/oppdatering. 1.4 Formålet med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å få en samfunnsdel som er overordnet og tverrfaglig og som tar opp tema som er relevante og strategisk viktige for kommunen, og der de politiske valgene avgjør retningen som kommunen skal jobbe mot. Samfunnsdelen skal ha satsningsområder med mål og strategier for å nå målene. Arealdelen skal følge opp og sikre at målene i samfunnsdelen blir videreført i arealdelen, dette ved at tilstrekkelig og riktige arealer avsettes til det enkelte formål, samt gi føringer og ha bestemmelser for hvordan arealene kan benyttes. 2. Overordna mål og føringer til kommuneplanen 2.1. Nasjonale føringer Plan og bygningsloven Etter Plan og bygningslov fra 2008 skal Miljøverndepartementet hvert fjerde år utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette inngår som en formell del av plansystemet- Dokumentet skal bidra til at planleggingen i fylker og kommuner tar opp viktige utfordringer i samfunnsutviklingen, og dokumentet skal legges til grunn for utarbeidelsen av planer i kommunene. De nasjonale forventninger vil være retningsgivende, men ikke bestemmende, og skal bidra til at planleggingen blir mer målrettet og ikke mer omfattende enn nødvendig. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Regjeringen utarbeider hvert 4 år et dokument som handler om hva det forventes at kommunen skal ta særlig hensyn til i planleggingen. Forventingene ble sist revidert sommeren Dagens regjering forventer at det i kommunenes arbeid med planstrategi og planer skal legges opp til: Gode og effektive planprosesser Enklere regelverk og bedre samarbeid Målrettet planlegging Økt bruk av IKT i planlegging. Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Et klimavennlig og sikkert samfunn Aktiv forvaltning av natur- og kulturverdiene Framtidsrettet næringsutvikling, innovasjon og kompetanse. Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Samordnet bolig, areal- og transportplanlegging 4

37 Et fremtidsrettet og miljøvennlig transportsystem Levende by- og tettstedssentre Helse og trivsel Oppsummert kan man si at departementet i større grad vektlegger et helhetlig samfunnsperspektiv i kommuneplanleggingen enn tidligere nasjonale signaler. Folkehelseperspektivet, boligsosiale spørsmål og liknende forutsettes å få en større betydning i kommuneplanarbeidet og i annet overordnet planarbeid i kommunen Regionale mål og føringer Regionale planer skal legges til grunn for både regional, kommunal og statlig planlegging i regionen. Følgende regionale planer er relevante for Stor-Elvdal kommune sin samfunnsplan og arealplan: Regional planstrategi Regional plan for Rondane -Sølnkletten Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap Regional samferdselsplan Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark ( ) Bioøkonomistrategi for innlandet I den regionale planstrategien for Hedmark er hoved ambisjonen: å innta en ledende nasjonal posisjon i det grønne skiftet. Det grønne skiftet handler om bærekraftig bruk av fylkets naturressurser. Innlandet har gode naturgitte og kompetansemessige forutsetninger for å kunne ta en nasjonal lederrolle i en framtid med næringsutvikling basert på fornybare ressurser. Den sterke posisjonen innen basisnæringene jord- og skogbruk, verdikjeder for mat og trebaserte produkter og sterke kompetansemiljø, gir de beste forutsetninger for utvikling av bioøkonomien framover. Reiselivsnæringen tar utgangspunkt i landsdelens naturressurser med fjell, utmark og kulturlandskap. Samlet gir dette Hedmark muligheter for kunnskapsdrevet grønn og bærekraftig verdi-skaping, som også er lønnsom og konkurransedyktig nasjonalt og internasjonalt Lokale mål og føringer Gjennom kommunal planstrategi , vedtatt i 2012 for Stor-Elvdal kommune har kommunestyret vedtatt å revidere kommuneplanen, både samfunnsdelen og arealdelen. Manglende resurser har medført at dette arbeidet ikke har kommet i gang før høsten Kommuneplanens samfunnsdel med visjonen: «Stor-Elvdal kommune skal være en livskraftig kommune, bygd på vår historie, kultur og natur», ble vedtatt i Satsningsområdene var: Identitetsskaping Oppvekstmiljø Næringsutvikling Disse innsatsområdene har hovedmål og strategier. Flere av disse hovedmålene og strategiene skal vurderes og revideres i dette planarbeidet Kommuneplanens arealdel ble vedtatt i 2005 og gir føringer for den overordna arealforvaltningen i kommunen. Arealdelen består av plankart og bestemmelser og er juridisk bindende. 5

38 Kommunedelplaner for Steinvik, Koppang, Koppangsøyene, Atna og Atnbrua definerer den overordna arealbruken i disse områdene. Andre kommunale planer: Kulturminneplan (er under oppstart) Kultur og iderettsplan (revideres 2017) Næringsplan (må revideres) Energi og klimaplan(må revideres) Bolig- og eiendoms politisk plan (er under arbeid) 3. Tema for planarbeidet Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til de langsiktige utfordringene i kommunen. Samfunnsdelen skal vise hvilke politiske prioriteringer som skal legges til grunn for samfunnsutviklingen i kommunen. De politiske prioriteringene må derfor komme fram gjennom hovedsatsi ngsområde r. Sommerhvil ved Sundstua Hvert satsingsområde skal ha mål (slik vil vi ha det) og strategier for å nå målene. Konkrete tiltak vil bli formulert i handlingsdelen, budsjettet og i sektorplaner. 6

39 Viktige tema i kommuneplanens samfunnsdel er: Befolkningsutvikling, sammensetning og integrering Barn og unge (utdanning og oppvekst) Kultur, idrett og fritid Folkehelse Helse og omsorg Næringsliv og sysselsetting Samferdsel og teknisk infrastruktur Miljø og klima Samfunnssikkerhet og beredskap Arealdelen følger opp samfunnsdelen ved at tilstrekkelig og riktige arealer avsettes. Oppdatering av bestemmelser og retningslinjer samt justeringer i kartet er hovedprioriteringer til arealdelen Befolkningsutvikling, sammensetning og integrering Status og utfordringer Spørsmål og problemstillinger knyttet til demografi og befolkningsutvikling har alltid hatt en sentral rolle i kommuneplanarbeidet og annet overordnede planarbeid. Spesielt har fokuset vært på elevtallsutvikling og skoleplanlegging. Selv om disse problemstillingene alltid har vært sentrale, er det sider ved det nye plan og styringssystemet som etterspør mer befolkningsdata. Det er også trekk ved samfunnsutviklingen i kommunen som gjør disse spørsmålene og problemstillingene ennå mer aktuelle. Eksempler på utviklingstrekk ved samfunnet som er med på å aktualisere disse spørsmålene og problemstillingene, er spesielt nedgang i befolkningstallet, «eldrebølgen» og nye eller forsterkede flyttemønstre. Stor-Elvdal kommune ønsker å være attraktiv for alle i alle livsfaser. Folketallet og sammensetningen av innbyggere er ei hovedutfordring. Kommuneplanens samfunnsdel kan legge strategier for hvilke grep som kan gjøres for å bidra til sammensatt og balansert befolkningssammensetning. 7

40 3 200 Høyvekst-scenario Lavvekst-scenario MMMM Historisk Normal Faktisk Figur 1: Befolkningsutvikling i Stor-Elvdal ved forskjellige vekst-scenarioer, hentet fra attraktivitetsanalysen fra Telemarksforskning Problemstillinger til folketallsutvikling Hvordan kan vi sikre en god befolkningssammensetning? Hvordan kan vi få befolkningsnedgangen til å stagnere, eller aller helst snu slik at det kan bli befolkningsvekst? Hvordan skal kommunen håndtere den økende andelen eldre i befolkningen? Hvordan kan kommunen legge til rette for å benytte den resursen de eldre er i Stor-Elvdalssamfunnet? Hvordan bør forholdet være mellom sentrumsområdet og grendene? Hvilke arealretta tiltak kan gjøres for å gjøre Stor-Elvdal kommune til en attraktiv kommune å bo og drive næring i? Hva skal til for at innbyggere skal bli i kommunen? Og hvordan sikre god integrering? Hvordan kan kommunen investere i dagens unge for at disse skal flytte hjem igjen etter endt utdanningsløp? Skal kommunen åpne for å bosette flere flyktninger? Utredningsbehov: Nye og mer detaljerte befolkningsframskrivinger, prognoser. Økonomiske analyser som viser konsekvenser av de fremtidige demografiske endringene. Undersøke hvorfor folk flytter, og hva som skal til for at de skal komme tilbake. 8

41 3.2. Barn og unge (utdanning og oppvekst) Status og utfordringer Barnehagene i kommunen er lokalisert på Koppang (Koppang barnehage og Menighetsbarnehagen) og i Sollia. Barne- og ungdomsskolene er lokalisert på Koppang og i Sollia (ungdomstrinnet på Sollia skole er lagt i bero inntil elevgrunnlaget er stort nok til å gi læringsutbytte). Trenden for elevantallet i skolen har vært synkende fra omtrent 290 elever i 04/05 til 230 i 16/17. Det er ventet at elevantallet vil holde seg stabilt mellom de neste 5 årene. Antall barn med barnevernstiltak mellom 0-22 år har ligget på mellom 4,5 og 10 prosent de siste 10 årene. Skole og barnehage har flere viktige funksjoner. For det første som lærings arena som skal ha tilfredsstillende kompetanse og læringsmiljø, men også som møteplass for relasjonsbygging og Problemstillinger til utdanning og oppvekst Hvordan skal skolestrukturen i kommunen være? Hvordan sikre et godt læringsmiljø i barnehage, skole og kulturskole i Stor-Elvdal kommune? Hvordan kan barnehagene og skolene bygge opp om lokal identitet og stolthet? Hvordan forebygge utviklingen av det økende antallet unge som har utfordringer med psykiske helse? Hvordan komme tidlig inn og jobbe forebyggende i familier? Hvordan sikre høy gjennomføringsgrad i videregående skole Hvordan sikre bruken av ny teknologi i skolen og barnehagen? Hvordan styrke det interkommunale samarbeidet? Hvordan sikre foreldremedvirkning? Hvordan kan Kommunen tilrettelegge for nye «skoleslag» (folkehøgskole akademi for nye nordmenn) Er det behov for nye arealer til skole barnehage fritidsklubb? Hvordan tilrettelegge for at flere skal gå eller sykle til skolen? identitetsbygging. Et lavt elevantall kan utfordre behovet for lærere og læringsmiljøet og også på det sosiale der det å finne sin plass kan bli utfordrende i små miljøer. Kommuneplanens samfunnsdel kan avgjøre den langsiktige skolestrukturen for Stor-Elvdal kommune og sikre de overordna måla for den videre utviklingen. Utredningsbehov: Kartlegging av ungdoms møteplasser og hvilke nærmiljøkvaliteter som fremmer ungdommenes trivsel m.m. Barnetråkk undersøkelser bør vurderes gjennomført. Opptatt av skoleresultater. Her finnes undersøkelser. Trengs nye arealer for skole barnehage fritidstilbud Samarbeidsprosjekt om nærmiljø og folkehelse. Ungdata sier noe om hvordan ungdommene i kommunen har det. Kultur for læring. 13-årig skoleløp må utredes. 9

42 3.3. Folkehelse Status og utfordringer Folkehelseperspektivet har fått en ny aktualitet som følge av blant annet ny folkehelselov, som trådte i kraft Den nye loven markerer et paradigmeskifte, fra et «sykdomsperspektiv» til et «påvirkningsperspektiv». I dette paradigmeskiftet ligger det en erkjennelse av at de store helseutfordringene vi ser i dagens samfunn, livsstilssykdommer og psykisk helse, ikke kan bekjempes uten et mye større fokus på forebygging. Dette peker mot den brede samfunnsrettede helsepolitikken, der man må rette innsats mot de miljø og samfunnsforhold som gjør at sykdom oppstår. Dette handler om å igangsette tiltak i alle sektorer for å kunne skape gode oppvekst og levekår som legger til rette for sunne levevaner, fremmer felleskap, trygghet og deltakelse. Et slikt nytt perspektiv som ny folkehelselov legger opp til, fordrer en mer aktiv rolle fra kommunen, der man må inn å se på det lokale utfordringsbildet for å kartlegge helsetilstanden og avdekke forskjeller i sosiale helseforskjeller. Det forutsetter også et bredt anlagt samfunnsrettet folkehelsearbeid, som er tverrfaglig og Koppangshammeren sektorovergripende, og som dekker alle kommunens virksomheter og oppgaver. Dette vil kreve at folkehelse får en større oppmerksomhet i kommunens overordnede planlegging og politikkutforming. I denne sammenheng blir kommuneplanen et sentralt plandokument i folkehelsearbeidet. I den nye folkehelseloven er det definert helt tydelige oppgaver kommunen skal gjøre i tilknytning til kommuneplanen: 6 Oppgaver i tilknytning til kommuneplanarbeidet ihht folkehelseloven Kommunen skal identifisere sine folkehelseutfordringer ( 5) En drøfting av utfordringene skal inngå som grunnlag for planstrategi ( 6 første ledd) Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet i kommuneplaner ( 6 annet ledd) Skal iverksette nødvendige tiltak, med alle de virkemidler kommunen har ( 7 og 4) Utredningsbehov: Kommunen har en folkehelseprofil som kan benyttes som utgangspunkt. Praktisk retta tiltak, hvordan opprettholde det friske. 10

43 3.4. Helse, velferd og omsorg Status og utfordringer Helsetjenestene i Stor-Elvdal kommune må være tilpasset situasjonen i dag og i framtida. Befolkningen er noe eldre enn landsgjennomsnittet og det er ventet at andelen eldre vil øke i fremtiden. Kommunen har en stor andel hytter og tilreisende, noe som gjør at kommunen må dimensjonere helsetilbudet ut over det innbyggerne har behov for. En økende andel av befolkningen har et komplekst utfordringsbilde. Man må forvente endring i tjenester initiert av statlige myndigheter, eksempelvis skal alle kommuner ha en psykolog, tannhelsetjenesten skal overføres i 2020 og sykehustjenester flyttes ut til kommunene på grunn av få ligge døgn på sykehusene (sykestuer, hjemme rehabilitering, behov i alle aldere). Endring i og økende behov krever strategier for å sikre god leveranse av kommunens tjenester også i framtiden. Det er store avstander i kommunen og til sykehus. Dette setter krav til god og kvalifisert helseberedskap, samt til god samhandling mellom de ulike aktørene. Helse og omsorgstjenestene i kommunen er godt utbygd, men for å kunne løse framtidas Problemstillinger til helse og omsorg Hvordan møte framtidas krav og forventninger til helsetjenestene? Hvordan legge til rette for at innbyggerne kan gjøre gode og helsefremmende valg. Hvordan skal kommunen sikre rekruttering og rett kompetanse i helsetjenestene? Hvordan tilrettelegge for at folk kan bo lengst mulig hjemme? Behov for nye lokaler (arealer) som sikrer bedre sambruk av utstyr og effektivisering i hverdagen. omsorgsutfordringer må kommunen finne nye løsninger. Både måten helsetjenestene organiseres og typen velferdsteknologi som benyttes er avgjørende. Det er også ventet en mangel på kvalifisert helse og omsorgspersonell framover. Utredningsbehov: Tjenesteanalyse utført. Er det også behov for en vurdering utenifra der noen ser på Stor Elvdal i forhold til andre kommuner i landet? 3.5. Boliger og eiendom Status og utfordringer Stor-Elvdal kan ikke regne seg som en press kommune i forhold til boligbygging. Det har blitt bygget få nye boliger i Stor-Elvdal gjennom de seneste årene og en god del av den privateide bygningsmassen står tom. I en periode var det noen private oppkjøpere som kjøpte rimelige boliger av til dels dårlig kvalitet og som nå driver utleie av disse. Det er en god del regulerte private og kommunale boligtomter og hyttetomter for salg i kommunen (infrastruktur mangler noen steder). Per i dag er det omtrent 2000 bebygde hytteeiendommer i kommunen. Det er en målsetning for kommunen å doble dette antallet i løpet av de neste årene. 11

44 I de senere årene har kommunen opplevd en noe økt forespørsel fra hytteeiere som ønsker å benytte hytta som bolig. I den forbindelse bør det avklares hva slags strategi kommunen skal ha for dette. Stor-Elvdal som eiendomsbesitter: Stor-Elvdal kommune er en stor eiendomsbesitter. Kommunen har per i dag ikke så mange ledige byggeklare boligtomter i regulerte områder, fordi det mangler infrastruktur. Kommuneskogen har oversikt/ansvar for hyttetomter og har en del ledige regulerte hyttetomter for salg. Av ledige næringsarealer så er dette noe begrenset, men det finnes noe ledig og regulert på Sundfloen. Kommunen eier en del boliger for utleie til vanskeligstilte i boligmarkedet, samt en bolig for turnuskandidater ved legekontoret. Ved kapasitet leies boligene også ut til ansatt og andre som ønsker å leie. I tillegg har kommunen tildelingsrett på boliger i Vannstasjonsteigen (11 stk) og i Gimleveien (4 stk). Alle disse ligger sentrumsnært på Koppang (1 tomannsbolig på Trønnes). På Atna skole er det bygget om deler av bygget til bofellesskap tilrettelagt for asyl/flyktninger(ingen utleie her per i dag). Mange av boligene som eies av kommunen er gamle/nedslitte og har behov for oppgradering. Det er i de senere årene solgt boliger/formålsbygg/næringsbygg. Kommunen har tilrettelagte boliger omsorgsboliger. Disse tildeles etter vedtatte retningslinjer og er lovpålagt. Kommunen er også i gang med å bygge nye omsorgsboliger ved Moratunet. Kommunen leier ut lokaler til blant annet: videregående skole, tannklinikk, ambulanse, politi, frisør, kafédrift, tannlege. Kommunen leier lokaler til fritidsklubb og bibliotek. Problemstillinger til boliger og eiendom Hvilke strategier skal kommunen ha som eiendomsbesitter? Hva kan gjøres for å oppnå bedre prisnivå på eiendom i Stor-Elvdal? Hva kan kommunen gjøre for å tilrettelegge bedre for unge i etableringsfasen? Hvordan kan kommunen stimulere til at flere etablerer seg i det ordinære boligmarkedet (samarbeid med nav eiendom)? Hvordan kan kommunen jobbe for at flere skal kunne «flytte til hytta» og bli fastboende i kommunen? Hvordan skal kommunen jobbe for å bli en mer attraktiv «hyttekommune». Det skal utarbeides bolig- og eiendomspolitisk plan. Dette arbeidet vil foregå parallelt med kommuneplanarbeidet og samarbeid mellom eiendomsavdelingen og avdelinger i andre sektorer vil være viktig. Utredningsbehov/innhold: Kartlegging av formålsbygg og boliger (IK-bygg). Ledige byggeklare nærings- og boligtomter, hyttetomter potensiell tomtereserver. Strategi for eiendomsutvikling (bl. a. salg/kjøp av tomtearealer til både bolig og næring, andre arealer, strategiske oppkjøp osv.). Retningslinjer for kjøp av salg av kommunale bygg/eiendom (hva kan selges, hva kan ikke selger, prissetting mv.). Mulige nye hytteområder 3.6. Idrett og kultur Status og utfordringer 12

45 Kultur og fritidstilbudet i Stor-Elvdal er bredt og mangfoldig. Kulturskolen, lag og foreninger har tilbud til fritidsaktiviteter for barn og unge. Det finnes også en egen fritidsklubb for ungdom på Koppang samt Storstua med sine varierte tilbud og kino og teater forestillinger. Det er også mange frivillige lag og foreninger for de voksne. Det er lokalisert grendehus på Steinvik, (Strand kirkestue), Mykleby, Imse, Koppang (Noren og Storstua), Bjøroneset, Atna, Mogrenda, Atnbrua og Sollia. Store avstander og relativt lav kundegruppe gjør at åpningstider og arrangementer her er relativt begrenset. Problemstillinger til idrett og kultur Hva slags nivå skal kultur- og fritidstilbudene i kommunen ligge på i dag og i framtida? Hvordan kan kommunen stimulere til frivillig aktiviteter? Hvordan få engasjert flere unge i frivillige aktiviteter? Hvordan sikre et godt og variert kulturtilbud for alle? Hvordan få flere til å fortsette med aktiviteter etter årsalderen? Er det behov for nye arealer til kultur- og fritidsaktiviteter? Hvilke arealretta strategier kan bygge oppunder kultur- og fritidsaktiviteter i kommunen? Hvordan bør Stor-Elvdal kommune tilrettelegge for friluftsliv? Hvordan kan kulturminner og kulturmiljøer bidra til ny utvikling og utbygging? Det skal utarbeides Kulturminneplan parallelt med kommuneplanprosessen. Forventet oppstart er høsten Utredningsbehov: Kulturminneplan Kultur og idrettsplanen skal rulleres Ung data har mye datamateriell. Friluftslivkartlegging: 3.7. Utmarksforvaltning Status og utfordringer Stor-Elvdal kommune er en kommune med store utmarksresurser, fjell skog og vassdrag. Utmarka er et viktig sted for rekreasjon både for fastboende og turister. Utmarka har stor verdi i seg selv, og kommunen har et forvaltningsansvar for å ta vare på naturmangfoldet. Stor-Elvdal har en storslått natur med blant annet Rondane nasjonalpark og Koppangsøyene. I tillegg har vi en rekke naturreservater og kulturmiljøer, flotte vassdrag som Glomma og Atna og rikt fugle- og dyreliv. Utmarksforvaltningen skal ta hensyn til alle interesser og balansere bruken av utmarka slik at den fortsetter å være en resurs i framtida. Gjengroing er et problem flere steder i kommunen. 13 Rondane

46 %-vis andel sysselsatte %-vis andel sysselsatte Problemstilling til utmarksforvaltning Hvordan sikre en best mulig balanse mellom bruk og vern av utmarka? Hvilke prinsipper bør ligge til grunn for utbygging i utmarka? Hvordan kan utmarka utnyttes bedre som næringsveg? Hvordan kan kommunen jobbe med gjenngroingsproblematikken? Utredningsbehov: Friluftslivskartlegging. Sti- og løypeplan. Motorferdselplan. Forskrift for snøscooterled for fritidskjøring Næringsliv og sysselsetting Status og utfordringer Jord- og skogbruksnæringen har lange tradisjoner og har vært en viktig næringsvei i kommunen, men det er i hovedsak skogbruk som dominerer. Trenden for sysselsetting har vært svakt synkende for både menn og kvinner de siste 6 årene. Hovedvekten av sysselsatte finner vi i offentlig sektor. Ut over dette er det omtrent like mange sysselsatte innenfor tre hovednæringsgrupper, landbruk, industri og varehandel Sysselsetting menn Trysil Åmot Stor-Elvdal Engerdal 20 Hedmark 10 Hele landet 0 Sysselsetting kvinner Trysil Åmot Stor-Elvdal Engerdal Hedmark Hele landet En av hovedutfordringene til Stor-Elvdal er å ha varierte og attraktive arbeidsplasser, slik at arbeidstakere med ulik kompetanse bosette seg i kommunen. Nærhet til hovedfartsåreene RV3 og Rørosbanen er fordeler det bør dras mere nytte av i framtiden. Lokalproduserte varer og tjenester, og det grønne skiftet er satsningsområder det bør arbeides videre med i kommuneplanen. 14

47 Viktig å bruke elgen i profilering. Problemstillinger til næringsliv og sysselsetting Hvilken type næringsvirksomhet er det behov for i kommunen, og hvor skal denne lokaliseres? Hvordan kan Stor-Elvdal bli en mer attraktiv kommune å drive næringsutvikling i? Hva kan gjøres for å motivere og legge til rette for mer næringsutvikling/bedre eksisterende næringsliv og etablering av nye bedrifter? Hvilken type arbeidsplasser bør kommunen jobbe for å tiltrekke seg? Hvordan kan Stor-Elvdal bedre nyttegjøre seg av kjøpekraften og kompetansen til hyttefolk? Hvordan kan landbruk, kultur og turisme dra mer nytte av hverandre? Hvordan utnytte potensialet innen bioøkonomi? Hvordan kan kommunen jobbe mer aktivt for at flere skal velge å ha hytte i Stor-Elvdal, herunder mulighet for å benytte hytta som bolig og flytte hit? Utredningsbehov: Telemarksforskning har gjort en undersøkelse. Bygge på denne Sentrumsnære hytter Stedsutvikling Status og utfordringer Stor-Elvdal er en langstrakt kommune med mange grender fra Steinvik i sør til Sollia i nordvest. Koppang fungerer som hovedarena for handel og næringsliv og som møteplass for sosiale og kulturelle aktiviteter. For å opprettholde grendene er det viktig med et sentrum som er sterkt og velfungerende. Problemstillinger til stedsutvikling Hvilke muligheter ligger det i Koppang sentrum og hvordan utvikle disse? Torget? Hvordan kan kommunen, næringsliv og innbyggerne sammen bli et bedre vertskap? Hvordan få et sentrum der de som kommer innom ønsker å bli et døgn ekstra/komme tilbake ved en senere anledning? Hvordan kan kommunen bli et mer attraktivt reisemål? Hvordan kan Stor-Elvdal bli en enda bedre kommune å bo i? Kan kommunen gjøre strategiske oppkjøp for å kunne utvikle arealer til samfunnets interesse? Kommuneplanen skal ha som mål å utvikle strategier som både støtter opp om bedre liv i sentrum og økt sentrumshandel samt ivaretar alle grendene og de ulike kvalitetene som finnes der. Utredningsbehov: Mulighetsstudie tettstedsanalyse Sentrumsplan? 15

48 3.10. Samferdsel og teknisk infrastruktur Stor-Elvdal kommune ligger midt i Østerdalen, med kommunesentrum (Koppang) plassert relativt midt i kommunen. Rørosbanen har stoppesteder på Steinvik, Opphus, Evenstad, Stai, Koppang og Atna. Rv 3 er en av hovedfartsårene mellom Oslo og Trondheim og går gjennom kommunen. Det lokale veisambandet i og mellom kommunene har lavere standard og kan gi utfordringer for blant annet næringsutvikling. Utbygging rundt knutepunktene vil være i tråd med prinsippet om samordnet areal og transportplanlegging. Utbygging av teknisk infrastruktur kan gi utfordringer. Dette gjelder blant annet strøm og vann/avløp i hytteområdene. Det er et høyt antall boliger i kommunen som har privat vann og avløp. Fiber/bredbåndsdekning til alle husstandene og hyttene i kommunen er noe det jobbes med og er viktig dersom kommunen skal legge til rette for næringsutvikling, samt å få folk til å tilbringer mere tid på hytta, og eller flytte på hytta. Problemstillinger til samferdsel og teknisk infrastruktur Hvilke krav skal kommunen stille til infrastruktur og nye utbyggingsområder, samt ved eventuell endring fra lav til høystandard hyttefelt. Hvordan sikres folkehelse gjennom kommunens arbeid med samferdsel og infrastruktur? Hvordan utnytte potensialet i at RV3 og Rørosbanen går gjennom kommunen? Utredningsbehov: VA plan fjellet og kartlegging kapasitet Kartlegging av spredt avløpsanlegg (alle kommuner skal starte innen 2018) Barnetråkkregistrering Mulighet for ny godsterminal. Tilrettelegging for gang- og sykkelveier i sentrumsområdet og i nærheten til skolene er fortsatt noe det må satses på, både for økt trafikksikkerhet og som viktig del i et folkehelseperspektiv Miljø og klima Status og utfordringer Stor-Elvdalssamfunnet er i stor grad bilbasert. Store avstander mellom grender, sprett mellom husstandene og en utfordrende geografi med lavt kollektivtilbud gjør at bilen blir hovedframkomstmidlet i kommunen. Dersom det skal opprettholdes bosetting i alle deler av kommunen, kan dette bli en konflikt med prinsipp 16 Øverdalssetra

49 om samordnet areal- og transportplanlegging. Hensynet til redusert biltransport gjelder ikke bare persontransport. I henhold til nasjonal transportplan skal det tilrettelegges for mere gods på bane. Kommunen er der i en heldig posisjon som har jernbane som går gjennom kommunen. Handel av lokalproduserte varer (Kortreist mat), miljøvennlige utbyggingsmetoder, bruk og produksjon av fornybar energi er grep som støtter opp om et bedre klima. Naturen og særlig vassdragene er resipienter for avløp fra alle hytter og husstander som er tilknyttet et avløpsanlegg. De ulike resipientene har en tålegrense som vil påvirke hvor mye som kan bygges i kommunen, samt sette begrensninger for hvilke muligheter som finnes i eksisterende hyttefelt. Dette er temaer som må tas inn i vurderingene av nye utbyggingsområder og utbygging av avløpsanlegg i eksiterende områder. Utredningsbehov: Energi og klimaplan må revideres Problemstillinger til miljø og klima Hva kan kommunen gjøre for å legge til rette for en klimavennlig utbygging? Hvordan legge til rette for å redusere biltransporten? Hvordan følge opp bioøkonomi strategien til fylket? Samfunnssikkerhet og beredskap Status og utfordringer Problemstillinger knyttet til beredskap og sikkerhet har fått stor oppmerksomhet den siste tiden. Dette kommer ikke minst på grunn av nasjonale og internasjonale hendelser, som viser viktigheten av gode beredskapsplaner. Et sentralt element i samfunnssikkerheten er å redusere antall hendelser og konsekvensene av oppståtte hendelser. Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel et her viktig bidrag for å sette rammer og premisser. Problemstillinger til samfunnssikkerhet og beredskap Har kommunen god nok oversikt over risiko og sårbarhet? Hvordan kan kommunen jobbe for å styrke den lokale beredskapen? Hvordan kan arealbruken tilrettelegges for å forebygge naturskader? F.eks øke flomkrav? Hvordan skal kommunen tilrettelegge for et systematisk beredskapsarbeid, internt og i samarbeid med andre viktige aktører? Brannvesen, politi og ambulanse er lokalisert på Koppang. De største utfordringene i forbindelse med utrykningsetatene er politiberedskap og de store avstandene i kommunen. RV 3 er en hovedfartsåre mellom Oslo og Trondheim med en stor andel tungtrafikk. Klimabaserte hendelser som flom og skred langs småbekker har ført til stengte veger. Utredningsbehov: Vassdrag, og sikkerhetssoner mtp flom, inkluderes her. Overordnet ROS 17

50 3.13. Stor-Elvdal kommune sin rolle i regionen Status og utfordringer Stor-Elvdal er en langstrakt kommune med enorme utmarksområder midt i Østerdalen. Koppang er senter for handel og kommunikasjon, samt helsetjenester. Stor-Elvdal kommune har også et helhetlig skoletilbud, fra grunnskole til videregående skole, helt opp til høgskole med avdelingen på Evenstad. Høy kvalitet på oppvekst og utdanning vil bli viktige faktorer for Stor-Elvdal de neste årene. I tillegg er viktig å nevne de mindre med egen nærbutikk, som i Sollia, på Atna, Trønnes, og Mykleby. For å kunne gi et fullgodt tilbud av tjenester til innbyggerne i Stor-Elvdal er det utviklet samarbeid med kommuner både i nord og i sør. Dette skjer blant annet gjennom SÅTE-samarbeidet og gjennom andre interkommunale samarbeider. Stor-Elvdal er regnet som egen bosteds og arbeidsmarkeds region og bør ha som mål om å fortsatt være et regionsenter for Midt Østerdalen i planperioden.koppang bør derfor på sikt søke status som landsby og legge til rette for et helhetlig tilbud som understøtter funksjonene i en landsby. Kommunereformen og kommunesammenslåing har vært et tema de siste årene, men foreløpig ser Problemstillinger til Stor-Elvdals rolle i regionen Hvordan kan kommunen styrke sin rolle som regionsenter i midt Østerdalen? Hvordan kan kommunen stimulere til enda mer og tettere samarbeid med nabokommunene? Utredningsbehov: Søke om landsbystatus det ikke ut som Stor-Elvdal skal slå seg sammen med en nabokommune. Det vil derfor bli ekstra viktig med samarbeid med nabokommuner. 4. Arealdelen og arealstrategier Arealdelen er, til forskjell fra samfunnsdelen, et juridisk bindende dokument. Endringer som gjøres i arealdelen kan ha stor direkte betydning for enkeltmennesker og virksomheter. Endringer i arealdelen innebærer normalt ikke at det kan kreves erstatning eller innløsning av eiendom (noen unntak). Endringer i arealdelen kan på den annen side bety at enkelte grunneiere kan få store økonomiske fordeler ved at de kan utvikle eiendommen sin. Arealdisponeringer kan også gi store samfunnsmessige konsekvenser, ved at planen legger til rette for avgjørende store tiltak, eller gjennom sumeffekter av mange små tiltak. Det er krav om at alle endringer i arealdisponeringer i kommuneplanens arealdel skal konsekvensutredes og det skal gjøres en risiko- og sårbarhetsanalyse. Arealstrategier er føringer for å nå målsettinger i kommuneplanens samfunnsdel. Kommuneplanens samfunnsdel skal komme fram til overordna strategier for arealbruk, og disse strategiene skal ligge til grunn for alle arealplaner i Stor-Elvdal kommune. På den måten vil samfunnsdelen legge grunnlag for folkehelse, næringsutvikling, fornuftige kommunale løsninger, bærekraft og attraktivitet gjennom arealbruken. 18

51 Problemstillinger til arealpolitiske strategier Hva slags boligpolitikk skal Stor-Elvdal satse på (tettere bygging, store boligtomter, blokker, leiligheter) Hvilke områder skal utvikles som næringsarealer? Hvilken type næringsvirksomhet bør det legges til rette for, og hvor i kommunen? Bør forholdet mellom sentrum og grendene avklares bedre? Hvilke prinsipper skal legges til grunn for utvikling av områder for fritidsbebyggelse (størrelse, fortetting, blanding av bolig og fritidsbolig, benytte fritidsbolig som hus) Overordna føringer for boligbygging i LNF Definere handlingsrommet i forhold til blant annet villrein, naturreservater og flom. Det grønne skiftet, hvor står vi og hvor vil vi? Prinsipper for vern av dyrkingsjord og tilrettelegging for friluftsliv Virkningene av det enkelte utbyggingsområde skal beskrives hver for seg. Det skal lages en konsekvensutredni ng for kommuneplanens arealdel. Utredningen skal beskrive planens virkninger for miljø og samfunn, der planen legger opp til nye områder for utbygging eller vesentlig endret arealbruk. For enkeltområder som innebærer utbygging, skal det ved behov vurderes alternativer, slik som alternativ plassering, størrelse eller avgrensing. Som utgangspunkt skal vurderingene i konsekvensutredningen ta utgangspunkt i tilgjengelig kunnskap i kart, databaser og dokumenter, og nye data som skal produseres i forbindelse med kommuneplanen. Ved spesielt behov vil det bli hentet inn nye data. Det skal også gjøres en samlet, overordnet vurdering av alle arealbruksendringer i planen, med fokus på helhet og langsiktighet. Konsekvensene skal vurderes i forhold til: 10 Landskap Miljø og naturmangfold Friluftsliv Kulturminner og kulturmiljø Forurensing og støy Landbruk Ferdsel Folkehelse Barn og unge Beredskap og ulykkesrisiko (risiko og sårbarhetstema) 5. Organisering, medvirkning og framdrift 5.1. Organisering av arbeidet Kommunestyret fastsetter planprogrammet og vedtar den endelige kommuneplanen, både samfunnsdelen og arealdelen- Formannskapet er politisk styringsgruppe og legger planforslaget fram for kommunestyret. Styringsgruppa skal også gjøre de overordna vegvalgene. 19

52 Prosjektgruppa som består av rådmannens ledergruppe og politisk ledelse og opposisjonsledelse behandler planforslaget før formannskapet gir sin tilrådning til kommunestyret. Administrativ arbeidsgruppe består av rådmannens ledergruppe og utarbeider planforslaget og legger det fram for politikerne i hver temagruppe, som igjen tar dette med seg inn i planutvalget og sko. Temagruppene arbeider med problemstillinger både innenfor egen sektor/administrative enhet og tverrsektorielt. Det er valgt inn to politikere til hver temagruppe jf. K-styre sak 17/12 og 17/ Medvirkning og samarbeid - Kommunikasjonsstrategi Et helt sentralt element i all offentlig planlegging, uavhengig om det er arealplanlegging, sektorplanlegging eller mer generell samfunnsplanlegging, er at det er gode informasjons og medvirkningsarenaer og prosesser. Med medvirkning menes i denne sammenheng «enkeltpersoners og gruppers rett til å kunne delta i og påvirke beslutningsprosesser». Utformingen av framtidens Stor Elvdal er et felles ansvar. Alle enkeltpersoner, lag, foreninger og organisasjoner, samt næringslivet, kan være med på prosessen. Alle har en rett til å delta i, og å kunne påvirke offentlige beslutningsprosesser. Gode innspill til planleggingen kan bidra til å få frem ulike syn og interesser som ellers ikke ville kommet fram. Mye knyttet til medvirkning er lovregulert gjennom Plan og bygningsloven under kapitel 5; Medvirkning i planlegging her heter det: 5 «Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder 20

53 barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte.» Stor Elvdal kommune vil gjennomføre et medvirkningsopplegg i tilknytning til kommuneplanarbeidet, som gir mange grupper og berørte aktører en god mulighet til å delta. Det skal avholdes folkemøter samt benyttes andre medvirkningsformer som plansmie, barnetråkkregistrering m.m. Det er viktig å skape engasjement, og kunne formidle at det er mulig å komme med bidrag og være med å påvirke i kommuneplanarbeidet. Samt at kommuneplanarbeid er viktig for innbyggerne. Det vil bli lagt vekt på tilpassede medvirkningsopplegg til de forskjellige temaer og problemstillinger, og ikke et standardisert medvirkningsopplegg for alle temaer. I denne sammenheng vil det bli opprettet en aktiv nettside for kommuneplanarbeidet hvor man kan; 12 finne sentrale vedtak og dokumenter for kommuneplanarbeidet. få opplysninger om høringsperioder og ulike aktiviteter som er relevant. få nyheter og aktuelt stoff knyttet til kommuneplanarbeidet. komme med innspill og kommentarer til det pågående planarbeidet Høringsparter Plaprogram og planforslag skal legges ut til offentlig ettersyn etter reglene i plan- og bygningsloven. Disse organisasjonene og foreningene vil få planforslaget tilsendt og kan bli involvert i planprosessen ved behov Offentlige Fylkesmannen i Hedmark Hedmark fylkeskommune Statens vegvesen Bane Nor NVE Nabokommuner Statsskog Statsbygg Mattilsynet Kommuneskogen Innlandet politidistrikt Kirkelige fellesråd Lokale politiske partier Frivillige organisasjoner Grendelag Hyttevelforeninger Landbruksorganisasjoner Idrettslag 21

54 Pensjonistforening Snøscooterklubben Historielaget Musikkorps Håndtverkslag Jeger og fisk og turlag Næringsaktører Næringslag/forening Sentrumsforeningen Grunneierlag Skogeierlag 5.4. Framdrift Steg og milepæler Fase 1 oppstart 1. Forslag til planprogram 1. utkast 2. Fastsette organisering av arbeidet og beslutningsmyndighet 3. Invitere til innspill alle ledere i kommunen, arbeide i temagrupper 4. Bearbeiding av innspill 5. Politisk behandling, planprogram legges ut på høring 6. Annonsere høring av planprogrammet og melde oppstart av arbeidet med samfunnsdelen 7. Varsle berørte statlige og regionale myndigheter, nabokommuner, lag, foreninger, pol. Partier 8. Varsle i media samt åpne for innspill på hjemmesiden 9. Utarbeide en plan for medvirkning, åpne møter på grendehusene? 10. Høringsfrist planprogrammet 11. Fastsetting av planprogrammet Fase 2 samfunnsdelen 12. Arbeide med samfunnsdelen, temagrupper og åpne møter m.m 13. Utkast samfunnsdelen Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Høsten Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des 22

55 14. Politisk behandling, Samfunnsdelen legges ut til off.ettersyn 15. Behandling av innspill 16. Politisk behandling og vedtak av samfunnsdelen Fase 3 Arealdelen 17. Varsle oppstart av arbeid med arealdelen 18. Arbeide med arealdelen i grupper, åpne møter m.m 19. Politisk behandling av arealdelen, legges ut til offentlig ettersyn 20. Innarbeiding av innspill i arealdelen 21. politisk behandling og vedtak av arealdelen 23

56 Stor-Elvdal kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 2012/ /2017 Arkiv: S11 Vår saksbehandler: John Olav Sundli Direkte tlf. Opprettelse av arbeidsgruppe - revisjon av konsesjonsvilkår for regulering av Savalen, Unndalen (Fundinmagasinet) mv. og for delvis overføring av Glomma til Rendalen. Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 17/50 Formannskapet Vedlegg: 1 Vedtak om revisjon av konsesjonsvilkår for regulering av Savalen, Unndalen (Fundinmagasinet) mv. og for delvis overføring av Glomma til Rendalen Rådmannens forslag til vedtak: 1. Stor-Elvdal kommune setter ned ei arbeidsgruppe for å kunne påvirke revisjonsprosessen og gi en god høring til revisjonsdokumentet. 2. Rådmannen anbefaler at følgende arbeidsgruppe nedsettes: 1 fra administrasjonen i Stor-Elvdal kommune 2 fra Glomma fiskeforening 2 fra Høgskolen i Innlandet, Evenstad 1 fra Koppang Sportsfiskeres forening 1 ekstern 3. Stor-Elvdal kommune koordinerer arbeidet i gruppa. Arbeidet i gruppa danner grunnlag for kommunens innspill til revisjonsprosessen. Det fremmes egen politisk sak for høringsuttalelse til revisjonsdokumentet. Bakgrunn Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) har vedtatt at det skal gjennomføres en vilkårsrevisjon etter vassdragsreguleringslovens 10 nr. 3. Revisjonssaken gjelder vilkårene for følgende konsesjon: Kgl. Res. Av Regulering av Savalen, Unndalen (Fundinmagasinet) mv. og delvis overføring av Glomma til Rendalen, Hedmark. Hovedformålet med en revisjon er å bedre miljø- og naturforholdene ved å avbøte ulemper og negative virkninger ved utbyggingen. Bestemmelser i konsesjonen om høyeste og laveste regulerte vannstand (HRV og LRV), samt overføringer kommer ikke inn under hva som kan revideres. Revisjonen åpner imidlertid for å vurdere endring i blant annet manøvreringspraksis, minstevannslipp, biotopjusterende tiltak og utsetting av fisk.

57 I henhold til NVE-rapport 49/2013 «Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022» er minstevannføringsstrekningen nedstrøms Høyegga i Glomma såpass påvirket av Rendalsoverføringen at strekningen er plassert i kategori 1.1 Høy prioritet. Rapportens hovedbegrunnelse for denne kategoriseringen er den negative virkningen som overføringen har hatt på fisk/fiske og landskap/friluftsliv på strekningen Høyegga Rena. Revisjonsdokumentet skal utarbeides av Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) og sendes NVE for kvalitetskontroll før det kan endelig godkjennes og sendes på høring. NVE ber om at GLB lager et utkast til revisjonsdokument innen Stor-Elvdal kommune har tidligere uttalt seg om konsesjonsvilkår for regulering og delvis overføring av Glomma til Rendalen, sist gjennom kommunestyrevedtak , der minstevannføring, overføringsmengde og målestasjoner var tema. I brev av til NVE ber Stor-Elvdal kommune om en revisjon av konsesjonsvilkårene med vektlegging på følgende tema: Minstevannføring sommer og vinter, terskler, fiske og erosjon. Vurdering Rådmannen er positiv til at det åpnes for revisjon av konsesjonsvilkårene. I den forbindelse ble det i mai gjennomført et møte med Glomma Fiskeforening hvor det ble diskutert aktuelle arbeidsmetoder for å kunne påvirke revisjonsprosessen og gi en god høring til revisjonsdokumentet. Tre tema som ble framtredende på møtet er økt kunnskap, bedre overvåkning og nye biotopforbedrende tiltak. Det er hovedsakelig to utfordringer som knyttes til fiske: Lav vannføring på vinterhalvåret Nye avbøtende tiltak etter utsetting av fisk er betydelig trappet ned Opprettelse av arbeidsgruppe For å kunne gi et godt høringssvar, er det viktig at det settes ned ei arbeidsgruppe som ivaretar de ulike interessene av grunneiere og brukere av Glomma i Stor-Elvdal. Forslag til arbeidsgruppe er: 1 fra administrasjonen i Stor-Elvdal kommune 2 fra Glomma fiskeforening 2 fra Høgskolen i Innlandet, Evenstad 1 fra Koppang Sportsfiskeres forening 1 ekstern I tillegg må det vurderes om en folkevalgt skal være med i arbeidsgruppa. Stor-Elvdal kommune bør koordinere arbeidsgruppa. Glomma Fiskeforening bør ivareta grunneiersynspunktene og Koppang Sportsfiskeres forening må ivareta alle brukere i elva mhp. fiske. Campus Evenstad er faginstitusjon. Arbeidsgruppa bør involvere øvrige aktører til innspill, f.eks. aktører som i dag har fisketurisme som en del av sin næring, regional innlandsfiskeforvaltning og evt. øvrige brukergrupper. Prosessen bør samkjøres med nabokommuner i den grad det er naturlig og være i tråd med Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma Konklusjon Rådmannen anbefaler at følgende arbeidsgruppe nedsettes: 1 fra administrasjonen i Stor-Elvdal kommune 2 fra Glomma fiskeforening 2 fra Høgskolen i Innlandet, Evenstad 1 fra Koppang Sportsfiskeres forening 1 ekstern

58 Stor-Elvdal kommune koordinerer arbeidet i gruppa. Arbeidet i gruppa danner grunnlag for kommunens innspill til revisjonsprosessen. Det fremmes egen politisk sak for høringsuttalelse til revisjonsdokumentet.

59 Glommens og Laagens Brukseierforening Postboks 1209, 2605 LILLEHAMMER Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 315 / 002.Z Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: George Nicholas Nelson /genn@nve.no Vedtak om revisjon av konsesjonsvilkår for regulering av Savalen, Unndalen (Fundinmagasinet) mv. og for delvis overføring av Glomma til Rendalen, Hedmark Det skal gjennomføres en vilkårsrevisjon i medhold av vassdragsreguleringsloven. Revisjonssaken gjelder vilkårene for konsesjon gitt ved kgl. res. av : Regulering av Savalen, Unndalen (Fundinmagasinet) mv. og delvis overføring av Glomma til Rendalen, Hedmark Innkomne krav NVE viser til brev med krav fra Alvdal, Tynset, Rendalen, Stor-Elvdal, Åmot og Folldal kommuner. Kravene gjelder revisjon av vilkår for konsesjon gitt ved kgl. res. av : Regulering av Savalen, Unndalen (Fundinmagasinet) mv. og delvis overføring av Glomma til Rendalen, Hedmark. Konsesjonens manøvreringsreglement ble sist endret ved kgl. res. av Revisjonens formål Hovedformålet med en revisjon er å bedre miljø- og naturforholdene ved å avbøte ulemper og negative virkninger ved utbyggingen. Bestemmelser i konsesjonen om høyeste og laveste regulerte vannstand (HRV og LRV) samt overføringer kommer ikke inn under hva som kan revideres. Revisjonen åpner imidlertid for å vurdere endring i blant annet manøvreringspraksis, minstevannslipp, biotopjusterende tiltak og utsetting av fisk. NVE vil i sin behandling følge OEDs «Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragskonsesjoner» av Kravene Den angjeldende konsesjonen har et stort nedslagsfelt og dekker et stort geografisk område. Seks av syv kommuner som berøres av konsesjonen har sendt NVE brev med krav om endringer i konsesjonsvilkårene og gjennomføring av ulike tiltak. Totalt er det fremsatt 37 krav. Kravene har et stort spenn i geografi, omfang og type. Noen av kravene er fremsatt av flere kommuner, blant annet har E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

60 Side 2 Alvdal og Tynset koordinert sine innspill med tre identiske krav. Nedenfor er en oppsummert, ikke uttømmende liste over krav som er fremsatt av flere kommuner: - Øke slipp av minstevannføring over Høyegga - Tidlig oppfylling av Savalen om våren - Redusere reguleringsvinduet i Savalen sommer og høst for å hindre erosjon - Restaurere gytebekker til Savalen - Tiltak for å gi mer vannspeil i Einunna mellom Marsjøåas utløp og Folla. Kommentarer fra konsesjonær I sitt sitt brev av kommenterer GLB hvert enkelt krav, og oppsummerer sine kommentarer på følgende måte: Revisjonskravene som foreligger har stor spennvidde fra helt konkrete krav knyttet til for eksempel minstevannføringer, til helt uspesifiserte krav på stikkordsform. Felles for de fleste kravene er at de er lite begrunnet mht hvilke skader og ulemper som skal avbøtes. Etter GLBs oppfatning er flere av kravene som reises, allerede imøtekommet gjennom bestemmelser i manøvreringsreglementet eller gjennom påleggshjemler i gjeldende konsesjon. I tillegg går en del av kravene på privatrettslige forhold som ikke hører inn under revisjonsbestemmelsene, og noen av kravene er basert på antatte årsaks-sammenhenger som etter GLBs oppfatning ikke er reelle. ( ) Som en oppsummerende kommentar til kravene som er reist om økte minstevannføringer og magasinrestriksjoner, så vil kravene samlet sett medføre store tap av regulerbar kraftproduksjon. Etter GLBs oppfatning ligger tapene langt utenfor det som med rimelighet kan kreves ved revisjon av konsesjonsvilkår på vassdragsreguleringer. Det alt vesentlige av produksjonstapet vil komme i det viktigste kraftverket i Glommavassdraget i Hedmark fylke. Hedmark har underskudd på kraft, og Rendalen kraftverk er helt sentralt for forsyningssituasjonen i området. Minstevannføringsbestemmelse for Glomma nedstrøms Høyegga ble endret gjennom konsesjonen for økt overføring til Rena i Den nye bestemmelsen medfører økte minstevannføringsslipp i Glomma i tørre perioder på sommeren i forhold til tidligere bestemmelse. Minstevannføringsbestemmelsen for vinterperioden er per i dag 10 m 3 /s mens Q95 for vinterperioden er 11,4 m 3 /s. Tidligere fylling av reguleringsmagasinene Savalen og Fundin om våren vil gi betydelige produksjonstap i og med at disse magasinene allerede fylles så raskt som mulig. En ytterligere skjerping av fyllingsbestemmelsen for Savalen vil medføre at det må legges igjen magasinvann i vinternedtappingen i år med snømagasin under normalt for å nå fyllingskravet. Tilsvarende vil innføring av en fyllingsbestemmelse for Fundin som krever raskere fylling enn normalt fyllingstidspunkt per i dag, medføre at det også her må legges igjen magasinvann i år med lite snømagasin. Dette betyr tap av regulerbar kraft. GLBs erfaring med tilsvarende magasinrestriksjon i Tesse er at produksjonstapet har vært større de siste årene enn prognoserte tap basert på historiske data, og at datofestede fyllingskrav er problematiske pga. stor variasjon fra år til år mht. tidspunkt for hovedtilsig fra snøsmeltingen.

61 Side 3 GLB har i brevet også beskrevet mulige O/U prosjekter knyttet til reguleringene og overføringene som omfattes av konsesjonen. Heving av HRV på inntaksmagasinet ved Høyegga. Hevingen kan gi en produksjonsøkning i Rendalen kraftverk på inntil 2 GWh uten behov for nye fysiske vassdragsinngrep. Overføring av Tunna og Gløta til Savalen, og senkning av Savalen, i ulike alternative løsninger. Kombinasjonen av synkende lønnsomhet og negative miljøeffekter ved flere av alternativene har medført at man ikke har gått videre med dette prosjektet. NVEs vurdering og konklusjon Ved en vilkårsrevisjon skal det legges vekt på miljøforbedrende tiltak. NVE mener de miljømessige virkningene som er tatt opp i kravene, påvirker allmenne interesser som ligger innenfor det som kan ivaretas gjennom konsesjonsvilkårene. Behovet for slike vilkår vurderes best gjennom en revisjonsprosess. Klima- og miljødepartementet (KLD) har i brev av vedtatt den regionale planen for vannforvaltning i vannregion Glomma for planperioden I planens vedlegg 2 er alle vannforekomster med godkjente miljømål som kan medføre krafttap listet opp. I vedlegg 3 er det ført opp vannforekomster med miljømål som kan medføre andre typer tiltak som kan pålegges vannkraftsektoren. Seks vannforekomster i Glomma som er påvirket av angjeldende konsesjon er ført opp i den godkjente planens vedlegg 2. Vannforekomstene ligger fordelt på strekningen fra Alvdal ned til Rena. Alle seks vannforekomstene har i dag et moderat økologisk potensial (MØP), med godt økologisk potensial (GØP) som miljømål innen Savalen vannforekomst er ført opp i vedlegg 3 og har p.t. moderat økologisk tilstand (MØT), med god økologisk tilstand (GØT) som miljømål. I henhold til NVE-rapport 49/2013 «Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022» er minstevannføringsstrekningen nedstrøms Høyegga i Glomma såpass påvirket av Rendalsoverføringen at strekningen er plassert i kategori 1.1 Høy prioritet. Rapportens hovedbegrunnelsen for denne kategoriseringen er den negative virkningen som overføringen har hatt på fisk/fiske og landskap/friluftsliv på strekningen Høyegga - Rena. I likhet med GLB anslår rapporten et relativt høyt krafttap ved Q95 minstevannføring, men samtidig antas det at miljøforbedringer er mulig å oppnå med mindre krafttap. Fundin og Savalen er i ovennevnte rapport plassert i kategori lavere prioritet. En revisjonsprosess er etter NVEs oppfatning et egnet virkemiddel for å vurdere aktuelle tiltak, deriblant tiltak beskrevet i NVE-rapport 49/2013, som eventuelt kan bidra til å oppnå miljømålene i vannforvaltningsplanen. Når det gjelder krav knyttet til økonomiske vilkår (konsesjonsavgifter, konsesjonskraft, næringsfond) og krav om økonomiske bidrag som kompensasjon for miljøulemper omfattes disse normalt ikke av en vilkårsrevisjon. Det samme gjelder krav knyttet til privatrettslige forhold, som heller ikke omfattes. Rendalen kommune fremsetter krav om at det må innføres minstevannføring på vinteren nedstrøms Høyegga og at senkning og økning av vannstanden ikke må gå raskere enn cm i timen. I den forbindelse gjør NVE oppmerksom på at dagens manøvreringsreglement, post II nr. 2, stiller krav om at det til enhver tid, inkludert vinteren, skal slippes minst 10 m 3 /s forbi dammen på Høyegga. Samme post i manøvreringsreglementet stiller også krav om at vannstandsendringer som følge av overføring til Rendalen kraftverk, ikke skal skje raskere enn 15 cm pr. time.

62 Side 4 NVE vedtar at det skal gjennomføres en vilkårsrevisjon etter vassdragsreguleringslovens 10 nr. 3 med grunnlag i vurderingene over. Revisjonssaken gjelder vilkårene for følgende konsesjon: Kgl. res. av : Regulering av Savalen, Unndalen (Fundinmagasinet) mv. og delvis overføring av Glomma til Rendalen, Hedmark Videre saksgang NVE ber om at GLB utarbeider et revisjonsdokument i tråd med gjeldende mal for dette. Malen for revisjonsdokument kan lastes ned fra NVEs nettside om revisjon av konsesjonsvilkår. Ved utarbeidelse av revisjonsdokumentet skal man legge vekt på de forholdene som fremgår av kravdokumentene. Ved behov for ytterligere presisering og prioritering av kravene bør dette skje i dialog mellom kravstillerne, GLB og NVE med formål å få frem et best mulig underlag for revisjonsdokumentet. Dersom det er aktuelt å samordne opprustnings- og utvidelsesprosjekter med revisjonen må den videre prosessen rundt dette avklares med NVE før utarbeidelse av revisjonsdokumentet. NVE foretar ingen formell godkjenning av hvilke krav som skal inn i revisjonsdokumentet. Vi mener eventuelle krav i «gråsonen», eller krav som GLB ikke er enig i, bør inkluderes og kommenteres i revisjonsdokumentet. Det bør gis en kort begrunnelse for hvorfor krav eventuelt bør avvises. Det vil gi høringspartene mulighet til å komme med relevante opplysninger og innspill til både krav og GLB sine vurderinger og kommentarer til disse. I etterkant får GLB anledning til å kommentere høringsinnspillene. Dette vil gi NVE et bedre grunnlag for å vurdere kravene. Revisjonsdokumentet skal sendes til NVE for kvalitetskontroll før det kan endelig godkjennes og sendes på høring. Vi ber om at det lages et utkast til revisjonsdokument innen Ta gjerne kontakt med vår saksbehandler for å avklare innholdet i dokumentet. NVE vil sende revisjonsdokument til berørte parter for uttalelse. Dokumentet legges ut til offentlig ettersyn lokalt og på sakens hjemmeside, og kunngjøres i lokalpressen. Det vil etter høringen bli foretatt en befaring i området, ev. også avholdt møte med kommunene. NVE skal etter dette gi sin innstilling til Olje- og energidepartementet. For nærmere informasjon om saksbehandlingen viser vil til OEDs «Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragskonsesjoner» og annen nyttig informasjon som finnes på NVEs nettside om revisjon av konsesjonsvilkår.

63 Side 5 Klageadgang Denne avgjørelsen kan påklages til Olje- og energidepartementet innen tre uker fra underretningen er kommet frem til parten, jf. forvaltningsloven kapittel VI. En eventuell klage skal begrunnes skriftlig, stiles til OED og sendes gjennom NVE. Vi foretrekker elektronisk oversendelse til vår sentrale e- postadresse nve@nve.no. Med hilsen Rune Flatby avdelingsdirektør Carsten Stig Jensen seksjonssjef Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Kopi til: Alvdal kommune Folldal kommune Fylkesmannen i Hedmark Glommens og Laagens Brukseierforening v/torbjørn Østdahl Rendalen kommune Stor-Elvdal kommune Tynset kommune Østfold fylkeskommune Åmot kommune