Laurins fileteringsmaskinø

Transkript

1 FISKERIDIREKTORATETS KJEMISK;.TEKNISKE FORSKNINGSINSTITUTT Laurins fieteringsmaskinø Rapport fra prvekjringo Frag E. Soa. R.nr. 44/580 Aoh 33e BERGEN

2 Laurin's fieteringsmaskin. Rapport fra provekjoring Undertegnede ankom ti Måoy Laurin Junior var da tistede og maskinen be kjort under hans oppsyn. Han hadde da innstiet den sik som han mente den burde være. Da Laurin skue reise etter middag samme dag, be der kjort bare noen få fisker for å vise hvordan den skar. Laurin hadde tidigere vært på Isand og innstiet og kjort 3 maskiner av samme type som var aget på Isand på isens. Han fortate at de der hadde gjort ende SM1menikninger meom maskin- og håndfietering. I et forsok be der maskinfietert i at kg soyd fisk og håndfietert i at 500 kg soyd fisk. Resutatet var fogende: Maskinfietering av: a) Fiskestorr. 3/4-2 kg ga 7 % mer fiet enn håndskjæringo b) " " 2 -r " ga 4 % " 11 " " c) " " 4-6 " ga o % " " " " Ved jevn produksjon ga maskinfieteringen 40-42, 5 % renskåren fiet av soyd torsk m/hode og gjennomsnittsvekt ca. 3 kg pr. fisk. Betjening og kapasitet. rebenene fjornes i egen maskin som krever mann ti betjening. Ti betjening av fieteringsmaskinen kreves mann. Av manue arbeidskraft trenges atså 2 mann for å utfore srunme operasjon som gjores av skjærerne ved håndfietering. Fieteringsmaskinens kapasitet er maksimum 12 stko fisk/min. Dette er det absoutte maksimum som kan oppnås med den hastighet maskinen har. Norma kapasitet må nok settes ende avere, og vi avhenge ende av storresen på fisken, om den kan håndteres med en hånd eer en må bruke begge. Med rutinert betjening skue en anta at en må kunne kare 9-10 stk./min.

3 - 2 - Kraftforbruk,EJ..t er ikke måt, men påstempe c motor-storrese er fogende Fieteringsmaskin o o o o 4 HK Orebenkutter o o " " 1,5 u Kompressor oeoooodoooooooqeo 2 11 Ti s o o o o o o o " HK c a 5, 7 KW. Normabeastning under produksjon vi sikkert ikke overskride 70 % av påstempet, atså kan en regne med Kraftforbruk o o o.. ca() 4 KT1V ie?.-.:t Produksjonsforsok. Den 23.4 fikk en gjort noen produksjonsforsok med maskinen med noen mindre partis torsk og seie Betegnesene A B og C for de forskjeige fiettyper i det fogende er de samme som er brukt i ferskfiskforsk:'iftene. Resutatet av forsokene be fogende Ic Torsko Soyd u/hode" Iat 15 stk. = 447 kg. Vekt % av soyd uten hode k 1" A-fiet (m/buk u/skinn) 26,3 58,8 % 2. Ryggen (u/spor og ryggfinn) 7,9 17,7 % 3o Orebenavskjær 6,1 13,6 % 4. Skinn m/spor B-fiet Sur.n 7 1QO,- 23,1 51,7 % 6. C-fiet 19,7 44,4 % 17 Bukavskjæ' ti B-fiet 3,2 7,1 % Is: Bukavskjær ti C-fiet 6,6 14,7 % II t' Storsei 01oyd u/hode. Iat 17 stk kg. Vekt % av soyd uten hode {g o A-fiet (m/buk u/skinn) 31,5 63,- % 2o Ryggen (u/spor og ryggfinn) 11,7? 23, Y- % 3- Orebenavskjær 4,1 8,2 % 4. Skinn m/spor 22? 118 s U..111 o o o o o 53,2 06,tt % "-==

4 - 3 - Vekt % av soyd uten hode k' 5 B-i:iet 38,- 56,- % 6. C-fiet 25,5 51- % 7. Bukavskjær ti B-fiet 3,5 7,- % 8o Bukavskjær ti C-fiet 6,o 12,- % III. Storsei ro/hode og innvoer. Iat 25 kg. % av innveid % av soyd % av soyd Vekt kg ro/hode og med hode uten hode innvoer o A-fiet (m/buk u/skinn) 11,7 46,8 % 53,2 % 63,6 % 2. Ryggen (u/spor og ryggfinn 3,4 13,6 ;o G 15,5 % 18,5 % 3. Hode + ore ben 5,o8 20,3?b 23,1 % 4. Skinn ro/spor, 8 7,2 7 8,2 % 9,8 % Sum 21,98 87,9 % 100,- % ' % 5o Innvoer 3,o Hoder 3,57 14-,3 'Jo et' 16,3 c1 /0 7. Ore ben 1,51 6,o % 6,8 % 8,1 % 8o B-fiet 10,3 L1-1, 2 % 46,8 % 56,o 9. C-fiet 9,4 37,6 %' ) L1-2 8 ' % 51,2 O. Bukavskjær ti.b-fiet ' 4-5,6 7 6,4 % 7,6 11. Bukavskjær ti Cfiet 2,3 9,2 % - 10,4 % 12 L1- ' I forsok I er vektsummen av produktene storre enn vekter av det råstoff som er benytteto Dette henger antageig sammen med at skinn og buk som var mye i beroring med vann under skjæringen, er bitt veiet for vannet har fått renne tistrekkeig av. Fiet og oreben kom derimot ikke nevneverdig i beroring med vann. Ryggog skinnprosenten vi være riktigere i fo.rsok I hvor at hadde fått renne godt av for veiingen. For å få sammeniknet med h.åndfietering burde der samtidig vært håndskåret et passende parti fisko Men dette ot seg ikke gjore da der på stedet ikke var vante fietskjærere. En kan derfor bare sammenhode taene fra maskinforsokene med de som er vanige for håndskjæring ved frossenfietproduksjonen her i andet, eer en kan benytte de taene som be oppgitt av Laurin. % % % %

5 - L:-... ietutbyttet for de forskjeige fiskesag bbr andet svinger ende med årstiden (etter som fisken e.r fet e2.or mager)" De sikreste ta en har for håndfiete.ring er for Bfiet av torsk L4-48 % g j.. s:1i tt s;a Lc6 f. B-fiet av sei 422 % 11 q D.B '=Lf Da både torsk og sei i disse for,_;ot: VD.r sv0.-:;rt i\- og t t f. o d b...l 1-11 i' b o ' raus - s.r, ma e.oyesge va or.sti:'.rl-!..e t crnt;. b rn..:eso D e.:.. = med skue en få: Merutbytte ved maskinfieterin Torsk m 52 Sei m =56-52= &.ctv åttoff Som råstoff regnes da sbz:d f:i3.i= ut._erljq._ stemmer bra med taene fra I sc.nd. Rss ut a tet Maskinens forhod ti 11 ideakrav 11 (1 For en fiete.ringsmaskin kan oppsties visse eneree krav, som maskinen bor oppfye mest :muit:, JiE:iSe krav mener e:;j i korthet er fogende:., Den m3. være.robust og tåe sjovann uten å odocgges på kort tid. 2., Den må være enke, ett å betjene og innstil'le.) os; kunne a1 beide med fisk av varierende sto.rre.se: 3. Den må være driftsikke.r og st2bi og ha iten feiskjæringsprosento L. Den må kunne arbeide ett med stiv fisk" 5o Den må hest gi bedre fietutbytts enn hnsk:.ring; i ae fa ikke dårigi'go Laurins maskin ga inntrykk av. fy1g :'Jo.rntigd a't disse krav nokså godte Kniver og andre omtåeigo deer er aget av rus t fritt materiae. Knivene er forresten at;et av gassha.r:1t.::tå sccj ikke ar seg fie, men hoder set; ska'po Med hensyn ti stabiitet sitas e. og drifts i k1re c het i det hee tatt er det vanskeig å uttae seg cm dete for ::ask::.:e-n har vært kjort i enger tid. Det som vi sites mest er antage::lc ukkemekanismen for de to ruer.som gttpe c fisken"

6 - 5 - Det er en forhodsvis enke maskin som er ett å sette seg inn i? og ett å betjene og innstie for forskjeige storresesgrupper av fisk. Den storste fordeen med maskinen er at den arbeider ett med stiv fisk. Den gjr faktisk bedre arbeid med stiv enn med bot fisk" Feiskjæringsprosenten er det vanskeig å si noe om for den har vært kjort i enger tidø Enkete fi.eter må nok pusses itt etter de kommer fra maskinen" men da buken som rege ska skjæres bort etterpå? kan pussingen gjores med det samme uten særig ekstraarbeid. Dessuten hender det en gang i bant at taket gipper" eer sporen sites over for ae operasjoner er forbi. En stor forde med maskinen er at den også tar skinnet av fieten. En sipper ats ekstra maskin og arbeidskraft ti dette. Skinnet bir sammenhengende i ryggen, men dette gjor antageig ikke skinnene mer anvendeige ti for eksempe garving enn vani.g det skinn. Ti garving bor skinnene være sammenhengende i buken. Ved anvendese ti im har det mindre å si om skinnet er oppdet eer sanm1enhengende... Det eneste kan være at sammenhengende skinn etter arbeidet ved satingen. En annen stor forde er at maskinen kan anvendes ti fekking av fisk. Omstiingen er meget enke. Den tar da ut hee ryggbenet, og ved anvendese ti satfisk eer kippfisk vi en atså få en annen vare enn den vanige hvor ende av ryggbenet sitter igjeno Den maskinfekkede varen må derfor få en egen betegnese og tapet av det vanige ryggben i kiqpfisken må kompenseres i prisen. Lonnsomhetsvurdering. Ved vurdering av maskinfietering kontra håndfietering" vi en få to aternativer som kan konrrne i betraktning. Håndfieteringen kan nemig foregå på to måtero Mest aminneig er å skjære sik at bukappen foger ryggbeneto Derved kan arbeidet med å skjære vekk buka.ppen fra fieten senere unngåso Hvis da ikke bukavskjæret ska brukes ti et bestemt formå 9 men kan gå sammen med avfaet ti samme formå, vi en spare omkostningene med bukavskjæringen. Hvis derimot bucavskjæret ska bru'(es ti et annet

7 - 6 - formå enn avfaet 9 vi det bi temmeig samme arbeid om bukappen fjernes fra fieten eer fra ryggbenet. Ti forskjeige formå kan det være en forde at skinnet er tatt av bukappen. Det vi da være best å a bukappen fdge fieten innti skinnet er tatt ave En vi da også få et stdrre skinn 1 og i visse tifeer kan dette også være avgjdrende for å a bukappen fdge fieten. Ved maskinfietering vi bukappen foge fieten i ae tifeer. Ved vurdering får en atså fogende to aternativer: A tern0ti v t_. Buk0:vskjært _rr.kes tt... =.nne t _1s2f'JJ1å.. e}jj avfaet. Arbeidet med bukavskjæret vi da bi det samme for maskinog håndfietering. Aternativ I. Bukavskjæret brues ti samme formå $OØ avfaet& Ved håndfietering vi da arbeidet med bukavskjæringen fae borto Forutsatt håndfieteringsbord med transportbånd bir arbeidet ned transport og benkpåegg det samme i begge tifeer. Likeens gå.r en ut fra at fieten behandes på samme måte i begge tifeer etter at skinn og buk e.r fje.rneto Gevinsten ved maskinfiete.ring i forhod ti håndfietering må da bi den eventuee merinntekt en får av produktene puss den reduksjon en får i produksjonsomkostningene. Kapasiteten forutsettes sevfdgeig den samme i begge tifeer. R f b a h sf sb sa sh L M K D I det fogende brukes fogende benevneser rå.stoffkvanturn ( soyd u/hode) fietutbytte bu.kavskjær avfa (.rygger 9 oreben, etc.) skinn sagsp.ris fiet sagsp.ris bukavskjær sagspris avfa sagspris skinn arbeidsomkostninger maskinomkostninger (amo.rte forrente) strom dive.rse (sroroje, kniver, etco) kg/år kg/kg råstoff kg/kg "åstoff kg/kg råstoff kg/kg råstoff kr/kg kr/kg kr/kg kr/kg kr/kg råstoff kr/år kr/kg råstoff kr/år

8 - 7 - Dessuten brukes taene for iaskinfietering og 2 for håndfietering. Gevinsten ved maskinfietering sammeniknet med håndfietering b,f da fogende g G ::: _8 f ( f-f 2 ) + S b ( -b 2 ) + Sa ( a - a 2) + S h ( h - h2 ) + t 2 + K KJJ.R + M 2 - N 1 + D 2 - D Skinn- og bukprosenten vi være temmeig den sa1nme for begge tifeero En kan derfor uten gjore nevneverdig fei setteg b 1 = b 2 og h 1 = h 2 En vi da også f a 1 - a 2 = f 2 - f 1 Arbeidsbehov ved maskinfieteringo drebenskjæring og fietering må en regne med krever sine 2 mann uansett om kapasiteten er stor eer iteno Arbeidsbehovet ti bukskjæringen kan en derimot regne temmeig konstant pr. prod. kg da skjæreren eventuet kan gjore annet arbeid innemeom hvis kapasiteten er iten. Hee arbeidsbehovet vi da bi:. reben og fietskjæring 2. Bukskjæring 1,86 1,4o 1,24 1,12 o,?o o,?o 0,7o o,?o == "===-=-=--8-=w=n -;= ==- - = = ==-,.=-=-' ">=-= === 2='1_':_, 9Y-, Arbeidsbehov ved håndfietering. Ved håndfietering vi arbeidsomkostningene ti skjæring, skinning og bukskjæring være temmeig constante pr. kg uansett om kapasiteten er stor eer iten, da arbeidskraften kan regueres som nevnt for bukskjæringen i avsnittet foran. En vi da i dette tifee få fogende arbeidsbehov:

9 = 8..,.. Orebensfjerning og fietering 2.. Skinning 3o Bukskjæring 5,o arb.t/1000 kg råstoff 0?5 i 11 I 11 Dette gir iat for Aternativ I Aternativ II 9,2 arb,t/1000 kg råstoff. Håndfieteringen foregår vanigvis på akkord pr. kg fiet, men for he.r å få riktig sammenikningsgrunnag kan regnes med akkordtiro.eonn =3 9 5o kr.jh. Stromforbruket vi ved maskinfieteringen utgj ore ca.. 4 ID! mens det ved hndfietering vi igge på ca. 0,75 DJ for skinnemaskinen. For stro1m11en kan en antageig regne cao O,o k/kif!t, 119Sinomostningene vi antageig bi I. Maskinfieteringft Hee utstyret omfattende fieteringsmaskin, orebenkutter og kompressor vi antageig koste cao 5o.ooo,- kr.. Am ort. (O år) 5.000?- kr/år Forrenting og vedikehod 2.700?- 11 Tisanm1en J. ijåncfj_j-et ring o_ Anort!" u.v skjærebord, skinnenaskin etc.2.200,- kr/å.r Forrent.. vedikehod, kniver? etc..500,-:- 11 Tisa1m1en 3.700,- kr/år Dtye.rQtnt vi antageig bi te neig de samme i begge tifeer.. Avfa. J2.Pisen vi igge på cao O,o5 kr/kg. En vi da få for onnsomheten (når en setter f 1 -r 2 = m) G = (Sfom + Sa m + (L 2 -L 1 ) + (K 2 -K 1 )) R + (M 2 -M 1 ) Da årskvantwmnet av råstoff som rege omfatter forskjeig sags råstoff som kan gi forskjeig fietutbytte, vi det være riktig å ta hensyn ti dette i onnsomhetsberegningeneo Differansen meom fietutbyttene ( f 1 -f 2 ) kan en gå ut fra vi være te111meig den sannne ved forskjeige sorter fisk.. Avfaspris, arbeidsomkostninger og stromomkostninger kan en også gå ut fra vi være de samme. Det eneste en kan.regne med varierer nevneverdig e.r fietprisen. For eksempe for Tromso er denne

10 - [\ / - B... fiet u/skinn av torsk 1 7 9L1- kr/kg B-fiet u/skinn av hyse B-fiet u/skinn av sr::i B-fiet u/skinn av stenbit 2,28 kr/kg, L1-6 kr /kg 1,86 kr/kg En kan da regne med en gjennomsnittspris for a fiet8i bestemt av de forhodsta hvo.rmed de enkete fiettype.r inngår i årsproduksjonene Ifoge statistikken for frossenfietproduksjonen for 1950 og 1951 for hee andet vi en da få fogende forhodsta r---=- ==-==- ==-=-. =1 =--==-3 -< ===---====-= ==--c> ==-=--= Frhodsta i vekte De av gj.snittsp.ris. i Gjosnitt Gj.snitt begge?er kr/kg kr/kg begge år k:r k Torskefiet 42,7% 43,1% 43 7 o% , Seifiet 39,4% 17,5% 27,o% ,255 0,394 Hysefiet 3,1% % 8,o% 0 7 o7o ,182 Stenbitfist 14,8% 28,1% 22 7 o% :o::=-o:#= ;- --"-===-=-= --..::..:.: :311:-.c=.=:; =-.,_.-..-ot==_-=:$'.- - =-L"< -J-==::a...-=--=--=--=----= ; SW11.100% 100% 100% 1, k:r/kg 1 """'= -. =-= =========-=c==--==- =====---=- ==-. c=-,j En må kunne regne med at forhodstaene for de enkete produksjonsanegg (ihvert fa nordpå hvor den sto"ste produksjon foregår) vi igge temmeig nær forhodstaene for hee andet. Legges gjennoms:i:lts=taene ti grunn vi en da få. Ved maskinkap. 6 stk/min 2. Ved maskinkap. 8 stk/min ]o Ved maskinkap. 9 stk/min 4. Ved maskinkap.o stk/min Aternativ I. Q. L, 77 m o31) R , y m + o,o47) B - 4ooo. =- (1,77 m +..J49J53) R Y = 1J; i9,r --=L:-OOOe_ Aternativ.. i... Ved maskinkap. 6 S tk/e1i1 G _i21 J11 + QQ.ZJ =t_topq!, 2. Ved maskinkap. 8 stl/r::in G = U-.. t"=9 :rr=-=y-ooo 3 Ved I;Jaskinkap. 9 stk/min G = (, ZL m + J4QR - LtQ_o 4. Ved maskinkap.o stk/min G = CWLJn o2j R - L:-ooo. Rimeig kanasitet ved maskinfietering vi antageig igge på tc/min ved fiskestorrese 2-4 kg/stk. Merutbyttet av fiet

11 vi da vre som foran nevnt: 111 = o? Qj{gi,tg o En vi da få Ato I G = O o861 R ,=-==><==--==-= At.II G = 0 7 o837 R t 4000 F'or ae verdier av H som gjor G positiv vi maskinfiete.ring være mer onnsom enn håndfieteringo Grensen fåes ved G 0 9 og denne vi i forannevnte eksempe fes ved o L:- 000, o o 8 At. I Arskvantum R = - ::1 :- 0 6?500 kg rasto/a.r :?. u.rod.t. '000 o e 4ooo = 4-7o800 kg råsto/8r = 20 i i At. II: Arskvantæn: R " Un d 8.1 f o :i: J stå e :ode= f 9 rut 9 e 1n i:e r, Jr 1J-=EL -J.8%= }3.JL_ FSJj{iJ1 ajk,_a ff e= se ve onns..q:1 sås ant drift$_tiden _for ma }ki-jen e ove.ro timer o Lonnsomheten for maskinen vi være sterkt avhengig av hvor stort merutbytte av fiet den giro En svingning på % i merutbytte (O,o enhet i m) vi gi en onnsomhetsvariasjon på 1,77 ore/kg råstoff. LJ?J_ansje I er inntegnet injer son viser mertjenesten ved maskinfietering for aternativ I ved varierende årsproduksjon o. forskjeig merutbytte av fiet ved maskinkapasitet 9 stk/min. I samme pansje er også vist forhodene ved n:a skinkapasi tet 6 stk/ r1in o Ved en {rspj'oduks j on på for eksempe 1000 tonn råstoff ti denne forhodsvis store kapasitetsforskjeen ikke utgjre mer enn ca. er o For aternativ I vi en ved maskinkap. O stk/min få temmeig samme injene som de sor;1 gjeder for kapo 6 stk/min ved aternativ I. I...12.J-aJJ... sje _I er inntegnet kurver som viser hvor stor årsproduksjon (råstoff) en må ha for at maskinfieteringen ska væ.re ike onnsom som håndfietering ved varierende merutbytte av fieto Kurvene viser at.så sant 111askinen gir stor.re eer samme fietutbytte som h3.ndfietering ska ikke årsproduksjonen være så stor for maskinen onner seg. Gir derioot maskinen drigere fietutbytte enn hndfietering må årsproduksjonen være stadig strre ved faende utbytteo Hvis maskinen gi.r bare % dårigere fietutbytte enn håndfietering vi i det hbe tatt ikke maskinfietering ved kap. 9 stk/mino kunne bi onnsomme.re enn håndfietering, sev om årskvantrnnet bir uendeig stort.

12 Konkusjon. De.r kan ikke være tvi or:1 at foran odta1te fieteringsmaskin vi være godt brukbar. Dst eneste usikkerhetsmoment e.r driftssikkerheten? men eers fyer den de krav en må stie ti en sik maskin. Etter det en har kunnet k":nstatere gir den ende str.re fietutbytte enn håndfietering, og det er dette som er avgjrende for nnsomhbten. Etter foranstende vurdering skue en anskaffese av en sik maskin nne seg så sant en kan komme over et råstoffkvant1 ti fiet på ca. 100 tonn p.r. åro Bergen, den 29o apri 1952

13 " H oq1 "'-... t...t o r- ri bd 150 Q 00 r - y (!) CD r- r >=: ri U) ro s ro (!) :> Q) () (!) Q CD r:;) y o Y- (!) --. )0 --. I I II :-:".,. II,/./ m. ' 6rJ! / ' Jo. 1 I: Pansje: I. /i /y.. 5%- II ihe.rrortjenesten: ved; maskinfeterinig! : / : i / ; /./..-( T :::-:-:-:-=r--, :... / 1 / 1 m_ = _ o. > _ 1 i / i. 1 ' ""' "-gjH.. -;_--' A J:...: _ : : : I - - _ r,_.. -o ".. Kap. - a.s... te+. u-- ".., - 9. st1r/rm"i. "-'-.. u n. o 'cj 'i:\: 1J.. '.,.., Cf! '.-.-- ':r r :I I..:. I i. 6 - ii- ; - 08 o ; i ; / ; :. : : /.. ni = Y-/ _/Y '. '. ' / #...! ' - ' ; ' / ' :/.. ' /.-. // :m - d:. merutby-tte,--av fie -t. i- % av:.rås;toff o //. /> y.: <..,,,.,/ J3ukavskjæ.re tas vare Jå for s- : _. //..: //_.> ; c.. // '/ Æ:, i_- _./.../ :</ ; :/ /;.-1 : '/ :/.. /'. /_. : :/-r m - 3d' ---i-... i... _;;... / /.h / A ;<,_.. _// /- -fo /". /./. / // / i// // / i. %:-':. '. //... :. 4. //./. / /. // : -- -'/ _/-/ /<: - i_//;.. /_-/:. /' /... X. /. 1(1 2% // // /< />. _.,/; : ;/-/ / // /("' /.' ' ' '.. ; ' ---:... -r1./ /< / '. ' /,/. / '.. i // /.. /. /_, _, '.. -_.: r '- 11;1 = jo ' /. / ; / < ' _/ - - : / /.. 7,.-- _, / -r /..,.,. / :. /' //; //: /. :. : /. ///.._ //. /.. / <!. -I I I I --I II m = O 1;:::: Årsproduksjon i tonn råstoff!ii ta. Tue- -p' od --d6gn p Y å' o r

14 Pansje II o Y- CH 6 B.5 V1 o () s:...r :> cd '\ 4 ri C])..p 83 :> cd t CD..p..)...) 2 -,.0...!...) ;:j.-. --!..:u ('"---1 \ - \ \ \' \.'\ \,.. '\... \\ \._ \ Vise' hvo.rstor årspod.. (råstoff) må være for at. maskinfiete.ring _ska+ væ.re ik onnsom :s.om _hånd.fi.ete..ring ved varierende merutbytte av feto Råstoff soyd. fisk:u/hodeo Ku.rve. ;_n_ "\.. _ \ -. '\ \'.. \' _ -,_ Kpasi_tet stk/min.. og bu.kapp ti eget formå; ; -!i - = 6 - i -! 11: - ;y..,.!y, ' [' i o L! _:_+! \ ] Årspro.. ---i o-o- i tonn råstoff "'- -- ; ----! tru r -== 5 0:6-- r....., i --.:-_:.:.:!::::- -:. === - :---:-= :--.. :4= o@ ==- _ --' t :., ! L !

15