Arild Hoel, Gro Aalbu, Eli Grete Nisja, Vigdis Thun. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 17/

Transkript

1 Vår saksbehandler OPPDAL KOMMUNE Arild Hoel, Gro Aalbu, Eli Grete Nisja, Vigdis Thun Særutskrift Dok 19 Referanse ARHO/2015/ /271/5 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 17/ Forslag til detaljreguleringsplan for Vangslia Fjellandsby - 1. gangs behandling Vedlegg 1 Revidert forslag til detaljreguleringsplan for Vangslia Fjellandsby til 1. gangs behandling i bygningsrådet. Del 1. 2 Vedlegg planbestemmelser 3 Vedlegg plankart 4 Vedlegg VA - plankart 5 Vedlegg RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Sakens øvrige dokumenter. Saksopplysninger Oppdal kommune har mottatt forslag til detaljreguleringsplan for Vangslia Fjellandsby fra Ola Fjøsne. Forslagsstiller er Oppdal Fjellandsby AS. Planområdet er ca. 110 da., og ligger ovafor Prestløkkja hytteområde, øst for Håkerekspressen. Vangslia Fjelltun er en del av planområdet. Planen vil erstatte del av gjeldende reguleringsplan for Vangslia (Plan ID ), og del av gjeldende reguleringsplan for Vangslia Gardåa (Plan ID ). Planforslaget inneholder 79 nye tomter. Videre er det vist tomtedeling for 9 eksisterende hytter i Vangslia Fjelltun, som inngår i planen. Gjennomsnittlig tomtestørrelse er på ca. 440 m². Utnyttelsesgrad (BYA) er minimum 40 %, maksimum 60 %. Maks mønehøyde for frittliggende fritidsboliger er satt til 9 meter over gjennomsnittlig, ferdig planert terreng. Dette er i tråd med pkt i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel. Adkomst til planområdet er via kommunal veg til heisanleggene og parkeringsplassene i Vangslia. Det har i perioden april og mai vært dialog mellom planlegger, forslagsstiller og kommunen, senest ved bygningsrådets befaring i området Forslagsstiller og planlegger har på bakgrunn av dette valgt å omarbeide planforslaget noe. Reviderte plandokumenter er mottatt Den delen av planområdet som er vist til bebyggelse, er i kommuneplanens arealdel vist med arealformål fritidsbebyggelse, område F28, der det er krav om høg utnytting. Den øverste delen av F 28 er i planforslaget vist med formål LNFR og som faresone Ras- og skredfare. Den øvre delen av planområdet, vist med formål LNFR i planforslaget, er i kommuneplanen delvis vist med formål LNFR, delvis med formål idrettsanlegg (nedfartsløype knyttet til heisanleggene). I bestemmelsene foreslås noe

2 redusert byggegrense mot bekk og dyrkamark enn det som framgår av bestemmelsene til kommuneplanen. Planforslaget avviker dermed noe fra kommuneplanen, og er såpass omfattende at rådmannen mener sluttbehandling bør foretas av kommunestyret. Norges Geotekniske Institutt (NGI) har vurdert faren for ulike typer skred i området. Det framgår av rapport datert at det er snøskred som er dimensjonerende i forhold til utstrekning av faresonene i utbyggingsområdet. Topografiske og klimatiske forhold tilsier at andre skredtyper som steinskred, jord- og flomskred samt sørpeskred ikke når inn i det planlagte utbyggingsområdet. Terreng- og klimaforhold indikerer at snøskred med årlig sannsynlighet 1/1000 kan nå ned til rundt kote 780. Den øverste delen av utbyggingsområdet (ca. 70 m), slik det er vist i kommuneplanen, ligger mer utsatt til enn sikkerhetskravet. NGI foreslår ulike sikringstiltak dersom hele området skal bebygges. Da det i planforslaget ikke er lagt opp til å etablere bebyggelse høyere enn kote 780, er det ikke behov for å gjennomføre sikringstiltak. Utbygging i tråd med planforslaget vil kunne påvirke naturmangfoldet i og rundt planområdet, og prinsippene i Naturmangfoldloven (nml), 8 12, kommer til anvendelse. Vurderingene framgår av Miljøfaglig vurdering nedenfor. Når forslag til reguleringsplan er mottatt av kommunen, skal kommunen i medhold av pbl senest innen 12 uker avgjøre om forslaget skal fremmes og legges ut til offentlig ettersyn og behandles etter reglene i pbl 12-9 og Myndighet til å gjøre dette er delegert til bygningsrådet, jfr. Delegeringsreglement vedtatt av kommunestyret , sak 16/50, Vedlegg 5, pkt Miljøfaglig vurdering I henhold til naturmangfoldlovens 8 om kunnskapsgrunnlaget er det innhentet opplysninger fra Naturbase, Artskart og kommunens viltkart. I forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel i 2014 ble det gjennomført en kartlegging av naturtyper og biologisk mangfold i området Gorset-Hovden-Vangslia, og det ble kartlagt 25 lokaliteter med viktig og svært viktig naturtyper innenfor dette området (Rapport MU , samt Naturbase). Det er særlig den store forekomsten av naturbeitemarker og hagemarker som gjør kulturlandskapet i dette området verdifullt, og som finnes få andre steder i Sør-Trøndelag og landet for øvrig. Det er imidlertid ikke gjort noen slik registrering i planområdet eller i umiddelbar nærhet. Nærmeste svært viktige naturbeitemark ligger vest for heitraseen, overfor Håker gård, og vil ikke bli berørt av denne utbyggingen. I planen fremgår det en kortere byggegrense til bekken gjennom planområdet enn kravet i kommuneplanen. Det er viktig for naturmiljøet at det tas tilstrekkelig hensyn til bekken, og at det blir avsatt friområder hvor bekken som renner gjennom blir tatt vare på. Selv om det her framgår at det ikke forekommer trua eller sårbare arter, særlig verdifulle naturtyper eller andre særlig verdifulle naturforekomster innenfor planområdet, må det vises hensyn til naturmiljøet ved planlegging og gjennomføring av tiltak. Bebyggelsen i planområdet skal knyttes til kommunalt nett for vann og avløp, og kravet til utbyggingsplikt og påkoblingsplikt til ledningsnett er ivaretatt i bestemmelsene, samt kravet om at ledningsnettet for vann og avløp skal bygges ut i tråd med kommunens VA-norm. Det følger eget kart som viser ledningsnettet i planområdet. Den foreslåtte utbygging av fritidsboliger med vei, vann og avløp har en utnytting av arealet som ligger innenfor det omfanget som må kunne forventes i sone for fritidsbebyggelse med krav om høg utnytting,

3 og den samlede belastningen på naturmiljøet vurderes ikke å være større enn hva som kan tåles her, jf. nml 10. Landbruksfaglig vurdering Formålene gitt i reguleringsplan er i henhold til kommuneplanens arealdel, men avviker fra gjeldende reguleringsplan der hele planområdet vises som landbruksformål. Ca. 50 dekar innmarksbeite vil gå tapt og bygges ned, i tillegg til noe lauvskog/fastmark. I reguleringsplanbestemmelsene er hensyn til beitedyr tatt inn med forutsetning om at hele bebyggelsen gjerdes inn samlet. Det skal benyttes sauetett gjerde og godkjent ferist ved veier/adkomster. På stiene ut fra feltet bør det settes i grinder som lukker seg sjøl, alternativt gjerdeklyv. For beitebrukere er det viktig med gjerde, men ikke minst like viktig at dette følges opp med at noen gis ansvar for vedlikehold. Byggegrense mot dyrka jord er foreslått dispensert ned til 6 m, mot 10 m som er et krav i kommuneplanens arealdel. En skal være forsiktig med å dispensere fra 10 m kravet, da vi kjenner til mange konflikter allerede mellom næringsutøvere/landbruk og fritidsboliger. I søndre del av planen går en adkomstvei mellom dyrka mark og fritidstomter slik at byggegrensen i realiteten blir ca. 20 m. Mot vest er det en strekning på ca. 170 meter som går langs dyrkamark, der 10 tomter berøres. Arealene er for tiden i bruk som beite for storfe. Folkehelsevurdering Planforslaget viser en grønn korridor gjennom hytteområdet som sikrer tilgang til friluftsområdet. Det er også sikret ski inn/ut passasje på flere punkt i området, noe som vil minske bruken av bil for å komme til skiheisanlegget. I forhold til trafikksikkerhet vil området være utfordrende da det er bratt og svingete. Det legges til rette med rekkverk og bredere traseer i svingene. Det legges opp til fartsgrense på 30 km/t i planområdet, noe som vil bidra til å redusere faren for trafikkuhell. Det er planlagt felles uteoppholdsområde i øvre del av planområdet. Den øvre delen av området er relativt flatt, og godt egnet til formålet. Det hadde vært en fordel om området AU1 hadde vært vist helt opp til vegen (V3), da terrenget her er noe flatere enn i nedre del av AU1 slik det nå er vist. Samlet vurdering Når det gjelder miljø, landbruk og folkehelse vises til vurderingene ovenfor. Adkomst til planområdet er via kommunal veg fra RV 70 til den sørøstlige delen av planområdet. Dette er en veg som i skisesongen tidvis er belastet med svært stor trafikk. På dager med stor utfart er det mangel på parkeringsplasser, noe som fører til parkering langs vegen og andre tilgjengelige plasser. Denne trafikken har størst omfang lørdag, søndag, vinterferie og påska, anslagsvis i tidsrommene og Når det nye planområdet er utbygd, vil hyttene i området tilføre vegen ytterligere trafikk. Denne trafikken vil i all hovedsak foregå på andre tidspunkt enn trafikken til heisanleggene. På en vanlig helg vil de fleste hytteeierne ankomme fredag ettermiddag, og returnere søndag ettermiddag. Rådmannen vil ut over dette tro at de fleste beboerne i det nye hytteområdet vil unngå kjøring i de periodene trafikken til heisanleggene er størst. Rådmannen ser likevel ikke bort fra at

4 trafikken til og fra planområdet kan skape en ytterligere forverring av trafikkbildet i området. Det vil i så fall kunne bli aktuelt å bygge nye parkeringsplasser på det arealet som er vist som P3 i reguleringsplanen for Vangslia. Det vil være naturlig at Oppdal kommune også vurderer alternative løsninger for adkomst til Vangslia i forbindelse med rullering av kommuneplanen. En av hovedutfordringene knyttet til dette planområdet har vært å finne en god løsning når det gjelder hovedvegadkomsten internt i planområdet. Flere alternative løsninger har vært vurdert. Ett alternativ med å legge vegen vest for Prestløkkja hytteområde er skrinlagt da det vil gi en lang trase som berører dyrka mark. Det andre alternativet som er vurdert er å benytte eksisterende veg forbi Kroa og serviceanleggene. Dette er vurdert som uheldig, da det vil gi for stor trafikkøkning i dette området. Etter flere befaringer med, og innspill fra Prestløkkja Hytteforening, er dette løst ved at adkomsten legges på oversida av den øverste tomterekka i Prestløkkja. Avstand mellom tomtegrensene og vegen er i gjennomsnitt ca. 10 meter. Det framgår av planbeskrivelsen at vegen skal bygges på en slik måte at den fanger opp overflatevann og sigevann. Dette for å hindre utgliding av masser i det relativt bratte terrenget. Det foreslås videre å etablere 7 parkeringsplasser. Den ene er forbeholdt eier av gnr/bnr 271/117, som på grunn av det bratte terrenget ikke har mulighet til adkomst og parkering på egen tomt. De øvrige plassene er felles for beboerne i Øvre Prestløkkja. Hovedadkomstvegen gir foruten adkomst til Vangslia Fjellandsby også adkomst til Øvre Prestløkkja, Vangslia Panorama, Vangslia Fjelltun inkl. gnr/bnr 271/90 og 271/95, samt grunneiendommene gnr/bnr 271/5, 271/17, 271/91 og 271/80. Rådmannen mener dette er en god løsning, som vil gi adkomst med god standard og gode stigningsforhold til området. Løsningen vil også bidra til å redusere trafikken forbi Kroa og serviceanleggene. Plankart datert er noe omarbeidet i tråd med dialog mellom planlegger, forslagsstiller og kommunen. Rådmannen er enig med fagansvarlig for folkehelse i at felles uteoppholdsareal (AU1) bør utvides opp til vegen (V3), da terrenget her er noe flatere enn i nedre del av AU1 slik området er vist på plankartet. Videre går det fram av planbeskrivelsen at det skal etableres ski inn/ut i øvre del av tomt H2. Dette er ikke vist i plankartet. Rådmannen vil tilrå at det vises ski inn/ut (T1) i øvre del av tomt H2. Rådmannen har ut over dette ingen merknader til plankartet. Bestemmelsene er også i all hovedsak endret i samsvar med ovennevnte dialog. Rådmannen har følgende merknader til bestemmelsene: Rådmannen har merket seg at byggegrense mot dyrkamark (heistraseen i vest) er foreslått satt til 6 meter, dvs. 4 meter mindre enn det som går fram av pkt i bestemmelsene til kommuneplanen. Videre er byggegrense mot bekken i friområdet foreslått satt til 10 meter. Det framgår av pkt i bestemmelsene til kommuneplanen at avstand til bekker vist med linje i kartbase N50 skal være 20 meter. Rådmannen mener det er flere forhold som tilsier at de foreslåtte byggegrensene bør aksepteres. Den planlagte utbyggingen skjer i et område der det i pkt. 2.2, siste avsnitt, i bestemmelsene til kommuneplanen er satt krav om høg utnytting. I tillegg til BYA og høyde på bygg, er det i slike områder også viktig å få plass til så mange enheter (tomter) som mulig. Dette vil gi bedre arealutnytting og bedre utnytting av nødvendig infrastruktur. Om man hadde fulgt bestemmelsene i kommuneplanen, ville dette resultert i betydelig færre tomter. Rådmannen kan heller ikke se at hensynene bak bestemmelsene blir tilsidesatt. Byggegrense mot dyrka mark er satt for å unngå unødige ulemper i forbindelse med jordbearbeiding og spredning av gjødsel. Slik aktivitet foregår ikke i heistraseen mot vest, som benyttes til beite. Den aktuelle bekken har liten vannføring. Det går fram av ROS-analysen at flom ikke er et tema det er aktuelt å vurdere. Det er heller ikke registrert at det er spesielle arter knyttet til bekken med omkringliggende områder som gjør at det er behov for å sette byggegrensen til 20 meter fra bekken. Rådmannen mener derfor at kravet om høg utnytting i dette område må tillegges større vekt enn avstandskravene til dyrka mark og bekken.

5 3.1: Ordet fritidsleiligheter strykes da området kun skal bebygges med frittliggende fritidsboliger omhandler terrengtilpasning. Det går fram at det skal tillegges stor vekt at bebyggelsen er tilpasset terrenget. Et hovedgrep for å oppnå dette er at hovedbygningen skal oppføres med sokkel. Det er gjort unntak fra dette for nærmere angitte tomter. Videre framgår at kravet om sokkel kan fravikes dersom utbygger velger en bygningstype med møne/gesimshøyde inntil 6,5 meter. Rådmannen mener dette er uheldig, da det vil åpne opp for at terrenget på bratte tomter blir tilpasset bygningene, ikke omvendt. Oppføring av bygninger uten sokkel vil kreve betydelige skjæringer og fyllinger, eventuelt med støttemurer. I tillegg til at det rent visuelt vil være uheldig, kan det også skape utfordringer for bygging på nabotomtene. Disse ulempene vil ikke bli mindre selv om bygningsmassen blir noe lavere enn på de øvrige tomtene. Rådmannen vil derfor tilrå at tredje setning i tas ut av bestemmelsene. I tillegg til de angitte tomtene som kan bebygges uten krav om sokkel, mener rådmannen at dette også bør gjelde tomt H14. Rådmannen vil tilrå at denne tas med i opplistingen Det framgår her at det innen friområde (F1) ikke er tillatt med tekniske inngrep. VA-plankartet viser imidlertid at det i nedre del av F1 er planlagt ledningsnett for vannforsyning og avløp. Andre setning i må derfor endre til: Med unntak av ledningstrase for vann og avløp i nedre del, er det ikke tillatt med tekniske inngrep i terrenget eller annen forringelse av naturmiljøet. Det er utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) som følger planforslaget. ROS-analysen er basert på en vurdering av sannsynlighet for at uønskede hendelser skal inntreffe, og konsekvensene dersom en hendelse skulle inntreffe. Kriteriene for vurderingene går fram av analysen. I ROS-analysen for Vangslia Fjellandsby er 3 hendelser vurdert å havne i grønne felt, der risikoen er akseptabel, men risikoreduserende tiltak kan vurderes. Dette gjelder punktene 6, 11 og 42. Pkt. 6 omhandler radongass, der avbøtende tiltak er radonsperre i henhold til kravene i byggteknisk forskrift (TEK 10). Pkt. 11 gjelder sårbar flora. Vest for Håkerekspressen ligger lokalitet med naturbeitemark med verdi A, svært viktig. Ved skitrekket vest for planområdet er det funnet treff på mørkskjellet vokssopp i Artsdatabanken. Vurderingen er at planen ikke kommer i konflikt med naturmangfoldet. Pkt. 42 gjelder støy og støv fra vegtrafikk. Vurderingen er at støysituasjonen ikke vil bli krevende. Det foreslås å innføre fartsbegrensning på 30 km/t. 11 hendelser er vurdert å havne i gule felt, der tiltak må vurderes. Dette gjelder punktene 1, 2, 3, 8, 9, 22, 29, 30, 31, 47, 48 og 55. Pkt. 1,2 og 3 omhandler ulike typer skred. NGI har foretatt en vurdering av skredfaren i området, og den delen av planområdet som foreslås bebygd er «friskmeldt» for alle typer skred. Det er ikke foreslått avbøtende tiltak, men det går fra av pkt i bestemmelsene at det kan oppføres sikringsvoll i LNFR-området øverst i planområdet. Pkt. 9 omhandler klimatilpassing/flomfare. Ved rask snøsmelting og store nedbørsmengder kan det komme større vannmengder fra områdene ovenfor planområdet. Avbøtende tiltak er et godt dimensjonert ledningsnett for drenering og bortføring av overflatevann. Så mye overflatevann som mulig skal infiltreres på den enkelte tomt. Torvtak på bygningene vil redusere avrenningsintensiteten ved større nedbørsmengder. Drenering og bortføring av overflatevann er beskrevet i egen VA-plan. Pkt. 22 omhandler vannforsyning til den øvre delen av feltet. I tilfelle brann, og bortfall av strømforsyning, vil et nødstrømsaggregat være tilgjengelig. Pkt. 29 omhandler trafikksikkerhet. Avkjørsel fra kommunal veg til hovedvegadkomsten til planområdet og Prestløkkja vil være et trafikknutepunkt. Området er oversiktlig og farten er lav. Pkt. 30 omhandler støy og støv i anleggsperioden. Det framgår av pkt i bestemmelsene at opparbeiding av infrastruktur kun kan skje på hverdager mellom , og at det gjennomsnittlige støynivået ikke skal overstige 60 db. Tiltak for å unngå støvplage er salting eller vanning. Pkt. 31 omhandler støy og støv i driftsfasen. Støy fra skiheisene er ikke vurdert å være problematisk. Støvplager kan eventuelt reduseres ved salting eller vanning. Pkt. 47 og 48 omhandler trafikksikkerhet. Det er vist til at det er gode siktforhold ved avkjøring fra kommunal veg. Internvegen bygges slik at svingene blir brede, og med

6 liten stigning. God strøing og rekkverk på utsatte steder vil også bedre trafikksikkerheten. Ved å etablere ski inn/ut reduseres behovet for å kjøre bil for å utøve fritidsaktiviteter. Pkt. 55 omhandler ulykker ved gjennomføring. Det er her vist til at kravene i byggherreforskriften skal følges, herunder krav om plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA). Rådmannen slutter seg til de vurderingene som er gjort, og kan ikke se at det er andre hendelser som burde vært vurdert. Ved søknad mottatt har Oppdal Skiheiser AS søkt om etablering av anlegg for produksjon av kunstsnø i Håkerekspressen som grenser inn til planområdet i vest. Med fremherskende vindretning fra vest og nordvest, vil avdrift fra produksjonen bli ført inn over planområdet, spesielt den vestlige delen. Rådmannen har i forbindelse med behandling av reguleringsplanen bedt Wenaasgruppen om å kommentere hvordvidt kunstsnøsproduksjon vil kunne påvirke planområdet. Basert på 25 års erfaring med kunstsnøproduksjon på Bjorli mener teknisk sjef i Wenaasgruppen AS at dette ikke vil føre til forringelse av bygninger som står tett inn til kunstsnøanleggene. Det vises til at produksjonen foregår på temperaturer på minus 3 5 grader og kaldere. Snøproduksjonen er da mest effektiv, og vannet blir omgjort til tørr kunstsnø. Snøproduksjon foregår normalt i løpet av noen dager i perioden november/ desember. Det vises videre til at det i Oppdal har vært produsert kunstsnø i Stølen og Hovden siden 1987/1988 uten at bygninger har tatt skade av dette. De har heller ikke hatt klager på støy fra produksjonen, eller fra folk med astma/allergi. De som kjøper hytter med ski inn/ut er innforstått med at det er en viss aktivitet i anlegget, herunder også bruk av snøscooter og tråkkemaskiner. Rådmannen legger til grunn at Wenaasgruppens erfaringer også vil være gyldige når det gjelder Vangslia Fjellandsby. Rådmannen vurderer at kunnskapsgrunnlaget for naturmangfoldet er tilstrekkelig kjent for å kunne vurdere planforslaget, og virkningen for naturmiljøet anses å være kjent og føre-var-prinsippet kommer dermed ikke til anvendelse. Den foreslåtte utbygging i Vangslia Fjellandsby må sies å ligge innenfor det omfanget som må forventes i sone for fritidsbebyggelse med krav om høg utnytting, og hensynet til naturmangfoldet vurderes å være ivaretatt, jf. NML Rådmannen vil tilrå at planforslaget sendes på lovbestemt høring og legges ut til offentlig ettersyn med ovennevnte endringer. Rådmannens tilråding Bygningsrådet gjør slikt vedtak: Bygningsrådet vedtar i medhold av plan- og bygningslovens å sende Forslag til detaljreguleringsplan for Vangslia Fjellandsby på lovbestemt høring, og å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn. Vedtaket gjelder plankart, VA-plankart og bestemmelser datert , med følgende endringer: I plankartet og VA-plankartet: - Felles uteoppholdsareal (AU1) utvides nordover slik at området grenser inn til vegen (V3). - Det vises ski inn/ut (T1) i øvre del av tomt H2. I bestemmelsene: får følgende ordlyd: H1 H79 Fritidsboliger m/tilhørende anlegg.

7 : Tredje setning tas ut. Tomt H14 tas med i opplistingen av tomter som kan bebygges uten krav om sokkel , andre setning, får følgende ordlyd: Med unntak av ledningstrase for vann og avløp i nedre del, er det ikke tillatt med tekniske inngrep i terrenget eller annen forringelse av naturmiljøet. Kunnskapsgrunnlaget og påvirkningene på naturmangfoldet i planområder og omkringliggende områder influensområder er tilstrekkelig kjent, og den foreslåtte utbyggingen kan skje uten at dette forventes å medføre større negative konsekvenser på naturmiljøet. Forholdene etter NML 4-6, 8-12 ansees dermed å være ivaretatt. Saksprotokoll i Bygningsråd Behandling Arnt Gulaker erklærte seg inhabil i saken. Forslag fra SP v/ Kari Toftaker: i bestemmelsene får følgende ordlyd: Byggegrense mot dyrkamark bes settes til 10 m og byggegrense mot bekken i friområde settes til 10 m. Vedtak Arnt Gulaker ble enstemmig erklært inhabil. Forslag fra K. Toftaker falt med 1 mot 5 st. (mindretall K. Toftaker). Rådmannens tilråding ble enstemmig vedtatt (6 st.). Vedtaket blir som følger: Bygningsrådet vedtar i medhold av plan- og bygningslovens å sende Forslag til detaljreguleringsplan for Vangslia Fjellandsby på lovbestemt høring, og å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn. Vedtaket gjelder plankart, VA-plankart og bestemmelser datert , med følgende endringer: I plankartet og VA-plankartet: - Felles uteoppholdsareal (AU1) utvides nordover slik at området grenser inn til vegen (V3). - Det vises ski inn/ut (T1) i øvre del av tomt H2. I bestemmelsene: får følgende ordlyd: H1 H79 Fritidsboliger m/tilhørende anlegg.

8 : Tredje setning tas ut. Tomt H14 tas med i opplistingen av tomter som kan bebygges uten krav om sokkel , andre setning, får følgende ordlyd: Med unntak av ledningstrase for vann og avløp i nedre del, er det ikke tillatt med tekniske inngrep i terrenget eller annen forringelse av naturmiljøet. Kunnskapsgrunnlaget og påvirkningene på naturmangfoldet i planområder og omkringliggende områder influensområder er tilstrekkelig kjent, og den foreslåtte utbyggingen kan skje uten at dette forventes å medføre større negative konsekvenser på naturmiljøet. Forholdene etter NML 4-6, 8-12 ansees dermed å være ivaretatt.