PULS-rapport Studieåret

Transkript

1 PULS-rapport Studieåret

2 INNHOLD PULS`mandat og kjerneområder... 1 Bemanning... 2 Kompetanseutvikling... 3 Studium i praktisk høgskolepedagogikk og digitale undervisningsmetoder... 3 Høgskolepedagogisk forskning og utvikling... 4 Innføring av ny læringsplattform... 4 Arbeidsgruppe for etablering av læringsstøttesenter... 5 Studiekvalitet... 6 Prosjektgruppa for utvikling av kvalitetssystemet... 6 Studieforberedende uke... 6 Basiskvalifisering av studentassistenter... 7 Samarbeid og nettverksbygging... 7 Deltakelse i møter og utvalg... 7 Oppsummering og utfordringer... 7 PULS`mandat og kjerneområder PULS er forkortelse for Pedagogisk Utviklings og LæringsSenter. PULS sitt mandat er å bidra til å opprettholde og utvikle høy studie- og undervisningskvalitet ved å: stimulere til samarbeid innenfor undervisning, formidling, utvikling og forskning bidra til økt bruk av digitale verktøy og medier i utviklingen av HiØs studieprogrammer og undervisningstilbud. Denne rapporten tar utgangspunkt i PULS sine fire kjerneområder; Kompetanseutvikling Studiekvalitet Høgskolepedagogisk forskning og utvikling Samarbeid og nettverksbygging. Våren 2016 la PULS fram et strateginotat for perioden der PULS sitt mandat og kjerneområdene er nærmere omtalt. Strateginotatet er presentert for høgskolens ledergruppe og er forankret der. 1

3 PULS-rapport Bakgrunnen for det nevnte strateginotatet er blant annet begrunnet med de satsingsområdene i strategisk plan som berører høgskolepedagogiske aktiviteter. Dette gjelder i særlig grad pedagogisk bruk av digitale verktøy som følger opp virksomhetsmål om «å utvikle pedagogiske metoder og studiemodeller med digitale løsninger som styrker studentenes læringsutbytte og mål om å ligge langt fremme i utviklingen av fleksible utdanningsmodeller med digitale løsninger som tilbys både i fleksible studietilbud og studiestedsbaserte programmer (Strategisk plan , s ). Strateginotatet ligger nederst på denne siden: Når ny strategisk plan er vedtatt og publisert for HiØ for perioden , vil PULS revidere sitt strateginotat i tråd med denne. Bemanning I studieåret har bemanning vært som følger; Hanne Røising, leder (100% stilling) Arild Flobak (100% stilling) Anne Skumsnes (60% stilling) Roar Pettersen (ca. 20% stilling) Rolf Baltzersen (20% stilling) Petter Mathisen (20% stilling) Jan Erik Dahl (40% engasjementsstilling fra 1.mai - 1. november 2018) Bemanningen i PULS pr. 1.juni 2018 Les mer om PULS her; 2

4 Våren 2017 lyste vi ut fast stilling i PULS. Vi fikk inn 10 søknader. Av disse gikk fire til kommisjonsvurdering og tre ble vurdert som kvalifisert for stillingen. Av disse trakk en av søkerne seg. To ble innkalt til intervju, en ble innstilt men takke nei. Innen fagfeltet universitets- og høgskolepedagogikk synes rekruttering til slike stillinger å være et stort problem i sektoren. Noen beskriver det som en krise. Vi lyser på nytt ut stillingen høsten For å kunne løse de oppgaver som PULS pr. i dag og står overfor er det avgjørende at vi får besatt denne stillingen. Når vi ser noe lenger fram (5 10 år) vil det være behov for en rekke nye stillinger da fire personer i PULS i løpet av denne perioden går av med aldersperson. Kompetanseutvikling Studium i praktisk høgskolepedagogikk og digitale undervisningsmetoder Studiet ble gjennomført etter ny studieplan, der en la vekt på økt fleksibilitet, vekt på digitale undervisningsformer og vekt på studentaktivitet. Rammen for gjennomføringen var 4 samlinger på til sammen 8 dager, samt 4 møter i Adobe Connect (kalt webinarer). Studiet har høy grad av studentaktivitet og fokus på samarbeidslæring. Dette kommer til syne både i aktiviteten på samlingene, og i organiseringen av oppgaver. Studiet i praktisk høgskolepedagogikk hadde 21 deltakere, 10 menn og 11 kvinner. Alle fulgte studiet etter planen. I motsetning til tidligere år var alle deltakerne interne og kom fra følgende avdelinger: Avdeling for lærerutdanning: 3 Avdeling for informatikk: 1 Avdeling for helse- og velferdsfag: 10 Avdeling for økonomi, samfunnsfag og språk: 6 Avdeling for ingeniørfag: 1 Studiet deltok som en pilot i Canvas-prosjektet forut for innføring av dette for alle fra høsten I hovedsak all informasjon til deltakerne gikk via Canvas. De ulike funksjonene i Canvas ble tatt i bruk i stor grad, som digitale tilbakemeldinger på oppgaver, samarbeid i grupperom og ved bruk av kunngjøringer. I tillegg ble alt fagstoff lagt ut i egne moduler. I evalueringen fra studiet ble bruken av Canvas vurdert i hovedsak positivt av deltakerne, både med hensyn til informasjon og oversikt over innhold. Av forbedringspunkter ved bruk av Canvas er hvordan en kan organisere aktivitet i grupperom der deltakerne kan legge oppgaver en jobber felles om. Flere syntes denne delen av Canvas var vanskelig å samarbeide i. Studiets hovedfokus er den enkeltes undervisningspraksis og hvordan en kan øke kvaliteten på denne gjennom refleksjon og økt kunnskap om læringsprosesser og vilkår for slike. Det innebærer både et indre og et ytre fokus. En av deltakerne illustrerer dette i følgende utsagn i den avsluttende evalueringen: - Jeg har fått økt interesse for å ta i bruk digitale verktøy, som for eksempel TechSmith Relay, for å gi studentene videotilbakemeldinger eller for å lage små videotutorials. Disse metodene kan gi studentene en større læringseffekt, øke fleksibilitet i studiet, og ikke minst bidra til min egen læring når det gjelder formidling. I tillegg har jeg blitt mer bevisst på å ikke bare se utfordringer i studentenes holdninger til å studere, men å kritisk reflektere over mine egne undervisningsmetoder og - som konsekvens - å gjøre enkelte grep i bestemte emner. 3

5 Da vi arbeidet med revisjon av studieplanen til dette studiet, var økt fleksibilitet ett av siktemålene. Det må vi trolig erkjenne at vi ikke har oppnådd i særlig grad. På den ene siden er bruk av digitale møterom et fleksibelt element som både hele klassen og grupper av studenter har benyttet. På den andre siden er studieopplegget basert på et tett samarbeid mellom deltakerne. Oppgaver må leveres til tiden fordi de går inn i en struktur der andre skal gi tilbakemelding osv. Vi har krav om 80% frammøte som håndheves strengt. Opplegget bidrar til at studentene utnytter hverandres erfaringer og forståelse. Og slik vi ser det, betinger en slik læringsarena at deltakerne er aktive relativt synkront. Å øke fleksibiliteten uten å miste effektene av samarbeidslæring, er en utfordring i kommende undervisningsopplegg. Høgskolepedagogisk forskning og utvikling Innføring av ny læringsplattform Våren 2017 besluttet høgskolen i Østfold å bytte læringsplattform; fra Fronter til Canvas. I studieåret skulle ny læringsplattform gjennomføres som pilotprosjekt. Det be etablert en prosjektgruppe, og Arild Flobak og Hanne Røising har hatt prosjektledelsen for Canvasinnføring. Prosjektet startet våren 2017 og vil avsluttes i desember I pilotperioden ble ca. 100 emner med. På bakgrunn av de erfaringene som ble gjort i pilotfasen, ble det våren 2018 organisert i overkant av 20 introduksjonskurs i Canvas. 2 uker før studiestart ble det tilbudt daglige workshop i Canvas begge studiesteder, der lærerne kan få hjelp til å klargjøring av sine Canvaskurs. Prosjektgruppa har også laget tre introduksjonskurs i Canvas, for henholdsvis lærere, studenter og studieadministrasjonen/it-vakt. For studieåret er det etablert en egen Canvas ressursgruppe der hver avdeling har lagt inn en 20% faglig stilling hver. I denne gruppa deltar også Per Bisseberg (IT-drift) og Nina Buskoven (studieadministrasjonen). Gruppa ledes av Arild Flobak og Hanne Røising. Les mer om pilotprosjektet her; Erfaringene fra pilotprosjektet foreligger også som en egen rapport. Les mer her; For studieåret er det laget en nettside her; 4

6 Arbeidsgruppe for etablering av læringsstøttesenter Høgskolen i Østfold (HiØ) nedsatte i november 2017 en arbeidsgruppe som skulle undersøke behovet for et læringsstøttesenter. Arbeidsgruppen skulle undersøke hvordan et slikt senter bør organiseres og bemannes. Anbefalingene fra arbeidsgruppen skal i første omgang fokusere på tjenester for fagansatte. PULS deltok i dette arbeidet ved Arild Flobak. Gruppens mandat: Kartlegge i hvilken grad det er behov for å etablere et læringsstøttesenter ved HiØ Innledningsvis undersøke hvordan dette er løst ved andre institusjoner som det kan værenaturlig å sammenligne seg med. Komme med anbefaling om hvorledes et slikt læringsstøttesenter bør organiseres med tanke på at vi har to campus. Anbefale hvilke tjenester som bør ligge til et slik senter og hvordan det bør bemannes. Anbefale navn. Gruppens sammensetning Arbeidsgruppen bestod av representanter for alle fagavdelinger samt PULS og IT-drift, representanten fra ITdrift leder arbeidsgruppen. Per Bisseberg - IT-drift Arild Flobak Pedagogisk utviklings- og læringssenter Kirsti Lauvli Andersen Avdeling for helse og velferd Monica Kristiansen Avdeling for informasjonsteknologi June Tolsby Avdeling for ingeniørfag Ilka Nagel Avdeling for lærerutdanning Berit Grønn Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag Sammendrag av gruppens rapport: Det ble gjennomført en kartlegging ved egen institusjon. De fagansatte medlemmene av prosjektgruppa undersøkte behovet ved sin egen avdeling. Konklusjonen ble at det er et behov for mer støtte til undervisningspersonellet ved HiØ. Gruppa studerte læringsstøttesentere ved andre UH-institusjoner. Blant annet OsloMet, NTNU, NMBU og UiT(RESULT). Medlemmer av gruppa besøkte NMBU og UIT og fikk verdifull innsikt i deres erfaringer. Anbefalingene i gruppas rapport kan oppsummeres som følger: Det anbefales at det etableres et læringsstøttesenter ved HiØ. Læringsstøttesenteret bør være stedet hvor en fagansatt kan få veiledning i anvendelse og implementasjon av IKT-verktøy og legge til rette for kompetanseheving av undervisningspersonalet samt være en arena hvor de fagansatte kan få tilgang, støtte og inspirasjon til å prøve og evaluere ny teknologi i sin undervisning. Det anbefales at Pedagogisk utviklings- og læringssenter (PULS) utvides til å fylle rollen som læringsstøttesenter. PULS bør da internt organiseres i to underenheter hvorav en for høgskolepedagogikk og en for læringsstøtte tilsvarende som Result ved UiT. Det anbefales at HiØ etablerer en enhet for medieproduksjon som skal bidra med produksjon av undervisningsstøtte og forskningsformidling. Gruppen leverte sin rapport i mars

7 Veien videre I august 2018 blir det etablert et prosjekt for å implementere gruppens anbefalinger. PULS vil delta i dette arbeidet. Studiekvalitet Prosjektgruppa for utvikling av kvalitetssystemet Puls deltar i et bredt sammensatt utvalg som skal utvikle et nytt kvalitetssystem for høgskolen. Planen er å fremme et forslag for høgskolestyret innen utgangen av Systemet skal omfatte kvalitet ved alle deler av studier, så som: Rekrutterings- og inntakskvalitet Studieprogramkvalitet Læringsstøttekvalitet Undervisningskvalitet Resultatkvalitet Relevanskvalitet Det systemet en tar sikte på å etablere, skal beskrive og fremme relevante kartleggings- og evalueringsmetoder for å identifisere god kvalitet og avvik fra dette. Sentrale mål for en god evalueringsprosess er å skape forståelse hos alle aktører og i alle enheter av hva god utdanningskvalitet innebærer og en kultur hvor kontinuerlig læring og utvikling i alle ledd i organisasjonen står sentralt. Det er foreløpig uavklart hvordan tidligere evalueringsstrukturer (Eva 1-4) skal innlemmes i kvalitetssystemet. NOKUTs to undersøkelser: Studiebarometeret og Underviserundersøkelsen, gir tall fra hele sektoren ift hvordan studenter og lærere oppfatter studiekvalitet i deres felt. Disse vil erstatte Eva1 og kanskje også Eva 2. De to siste evalueringsformene som har vært brukt ved høgskolen, Eva 3 emneevaluering og Eva 4 den enkelte lærers egen evaluering, skal gjennomføres som før ved avdelingene. Når det sentrale kvalitetssystemet er på plass, vil en trolig også ta sikte på en viss standardisering av disse (jfr Evalueringshåndboka). Studieforberedende uke Studieforberedende uke er et tilbud til alle som har søkt seg inn på studier ved HiØ. Den ble arrangert første gang i 2013 etter initiativ fra PULS. Pr i dag er det UKU sentralt som har ansvar for arrangementet. PULS deltar med undervisning i to av dagene. Studieforberedende uke varer fra mandag til fredag og inneholder informasjon og treningsområder som kommende studenter vil trenge, så som vitenskapsteori, skrive- og kommunikasjonsverksted, gruppearbeid med framlegg siste dag, studentrollen, studieteknikk osv. I tillegg presenteres en lang rekke av høgskolens studier. I år var det 75 deltakere på Studieforberedende uke. Som ved tidligere år ble arrangementet svært godt evaluert av deltakerne. 6

8 Basiskvalifisering av studentassistenter Studenter brukes i stor grad som assistenter ved flere avdelinger. I samarbeid med Tone Skråning i Studiestedsadministrasjon Halden, har PULS utarbeidet et grunnkurs over tre timer som skal tilbys studentassistenter. Opplegget prøves ut i høst og fokuserer på rolle-utfordringer, veiledning på oppgaver og kommunikasjon. Kurset vil tilbys studentveiledere i Halden i første omgang. Vi ser dette arbeidet som del av høgskolens samlede kvalitetsarbeid der alle praksiser rettet mot studenter skal underlegges kvalitetskrav. Neste fase er at avdelingene selv overtar ansvaret for opplæring til egne studentassistenter. Samarbeid og nettverksbygging Deltakelse i møter og utvalg INTERNE MØTER Ø Utvalg for utdanningskvalitet (UKU): Anne Skumsnes sitter som fast medlem Ø Styringsgruppa for digital undervisning: Hanne Røising sitter som fast medlem Ø Canvas-prosjektet/ Canvas ressursgruppe: Arild Flobak og Hanne Røising, delt ledelse Ø Prosjektgruppe for nytt kvalitetssystem: Anne Skumsnes Ø Møter i studieseksjon: PULS deltar når saker er relevante for PULS NASJONALE MØTER Ø Studietur til Universitetet i Agder: Arild Flobak og Hanne Røising Ø UNINETT sitt prioriteringsråd for undervisningsstøtte: Hanne Røising DELTAKELSE PÅ KONFERANSER Ø UNINETT-konferansen 2017 ( Oktober) Arild Flobak og Hanne Røising Ø Nasjonalt webinar i regi av UH-nettverket (24.oktober) Arild Flobak, Anne Skumsnes og Hanne Røising Ø Høstkonferansen 2017, Norgesuniversitetet ( september) Hanne Røising Oppsummering og utfordringer PULS sin hovedaktivitet er knyttet til undervisnings- og læringsaktiviteter. I forbindelse med innføring av ny læringsplattform har PULS hatt en sentral rolle ved at to av medarbeiderne har delt på prosjektlederjobben for prosjektet og vil videreføre arbeidet som ledere av den nyopprettede Canvas ressursgruppen. I tillegg deltok PULS i pilotperioden med oppstart av nytt studium i Canvas. Vi synes det er fornuftig at høgskolens ledelse har satt PULS «ved roret» i dette arbeidet, da Canvas er en læringsplattform som primært skal benyttes for å understøtte undervisnings- og læringsaktiviteter. Dette arbeidet har tatt mye ressurser i inneværende studieår og forventes også å gjøre det en stund til. 7

9 Når høgskolen nå har besluttet at vi skal ha opp et læringsstøttesenter er dette tenkt organisert under PULS. Det vil få konsekvenser for arbeidsoppgaver i og bemanning av PULS. Det er viktig å understreke at dette senteret ikke skal overta den supportfunksjonen som IT-drift har for undervisningsnære systemer, men være et senter der fagansatte kan få veiledning og diskutere problemstillinger og utfordringer relatert til undervisningsopplegg, der de i større grad ønsker å ta i bruk teknologi som kan understøtte disse oppgavene. Av hensyn til nye oppgaver og av hensyn til nåværende sammensetnining (særlig alderssammensetning) vil bemanning i PULS utvilsomt være utfordring både på både kort og litt lengre. Når det gjelder nytt kvalitetssystem som skal være på plass ved utgangen av 2018 er det naturlig å tenke at PULS vil få oppgaver i tilknytning til dette. Særlig innenfor områdene læringsstøttekvalitet og undervisningskvalitet. Som nevnt i fjorårets rapport er det eksempelvis fortsatt et spørsmål om hva slags evalueringssystem som skal legges inn i det nye kvalitetssystemet. Evalueringshåndboka som har vært utarbeidet av PULS foreligger ikke lenger på HiØ`s nettsider og vi ønsker å delta i diskusjonen om hvordan rutiner for ulike former for studentevaluering av undervisning og læringsmiljø bør utformes. I løpet 2019 skal høgskolen også ha på plass en meritteringsordning for god undervisning. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som jobber med dette, og PULS vil være en samarbeidspart i dette arbeidet. Det er også rimelig å forvente at PULS vil få oppgaver i tilknytning til denne ordningen, enten i form av veiledning eller godkjenning. Det er for øvrig viktig at vi ikke pålegges en dobbeltrolle i dette, som både kontrollør og konsulent. Halden 28.august 2018 For PULS Hanne Schou Røising, leder 8